slipp kunnskapen løs fra museene - det relevante museum · 2016-11-01 · 1) stå på trygg faglig...
TRANSCRIPT
Slipp kunnskapen løs fra museene
Det relevante museum 2016Trondheim20. oktober 2016
Audun FarbrotFagsjef forskningskommunikasjonHandelshøyskolen BITwitter: @afarbrotBlog: forskningskommunikasjon.comLinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot Instagram: @audunfarbrot E-mail: [email protected] phone: +47 46410230
OppvarmingKort presentasjonsrunde. Deler du kunnskap i sosiale medier? Hvilke forventninger har du til dagens seminar?
Hva gjørCamilla (17) når hun lurer på noe?1) Spør pappaen sin?2) Leser papiraviser?3) Leser trykte bøker og oppslagsverk?4) Går på biblioteket?
Veien til forskning og kunnskap
Har du noen gang «googlet» deg selv?
Er det noen som ikke har «googlet» seg selv? Aldri? Helt sikker på det? Virkelig? (rekk opp hånda)
Konservatoren blogger
Professor Linda Lai,Handelshøyskolen BIProfessor Øystein Vangsnes,
UIT Norges arktiske universitet
Professor Beate Sjåfjell,Universitetet i Oslo
Professor Anne Spurkland,Universitetet i Oslo Research professor
Jørgen Carling, PRIO
Sosiale medierkan være merenn… medier, kanaler, underholdning, tidstyv…
Utvikle din ogmuseetsfaglige identitetpå nettet
Å bli funnet, eller ikke bli funnet;Det er spørsmålet.
Audun Farbrot, litt inspirert av William Shakespeare.
Kort om forskningskommunikasjon
ScienceScientists, universities,research institutions,complex issues, etc
PeopleInterests, attitudes,knowledge, behaviour, context, etc
Treffsikker kommunikasjon av kunnskap
Blink!
Ӂ forme ord er storslagen virksomhet. Ord kan skape
broer. Men de kan også skape sperrer”.
Nils Christie
X-faktoren i forskningskommunikasjon
Gjøre forskning og fagkunnskap tilgjengelig, relevant og
interessant(!) for utvalgte målgrupper i kanaler som åpner for dialog og deltakelse
Publikum bestemmer!... om hun vil høre på deg og/eller lese budskapet ditt…
Forskningskommunikasjon i praksis- Et case
Råstoff
Fra råstoff til gullkantet innhold
1) Hva har du funnet ut? Hva er de viktigste resultatene/konklusjonene?2) Hvordan har du kommet frem til det?3) Hvilke praktiske implikasjoner kan dette ha? Hvilke råd vil du kunne gi med bakgrunn i forskningen?(+ Hvorfor er dette interessant? Show! Don’t (only) tell!)
Noen mennesker er mer kreative enn andre og formelig bobler over av nye innfall, mens andre sjelden eller aldri viser tegn på kreativitet. Hva er det vi skal se etter når vi skal finne frem til kreative folk?
Fantasirikdom Behov for å væreoriginal
MotivasjonAmbisjon
Fleksibilitet
Lav følelsesmessigstabilitet Lav omgjengelighet
Forskningstorget i Oslo
Kreativ flerbruk av innholdFormidlingsartikkelen kan presenteres på ulike måter og i ulike kanaler (NB! Må tilpasses den enkelte kanal).
På nett
Film og lyd
Norske og internasjonale medier
Pedagogiske spill
Møteplasser – seminar, debatt,forelesning mm.
Deling i sosiale og digitale medier
Foto/bilder
# Oppgave Tenk deg at museet skal utvikle en ny utstilling med tilhørende katalog/bok. Hvordan kan dere nå et større publikum (enn de
som besøker museet) med kunnskapen som utvikles?
Kunnskapsutvikling og forskningskommunikasjon- hånd i hånd
# Oppgave Hvem skal vise seg i sosiale
medier? Museet (institusjonen) eller forskerne (den enkelte
forsker/kurator/fagansvarlige)? Eller begge deler?
Sosiale medier: - Hva er egentlig nytt?
#1Folk bruker masse tid i
sosiale medier (på bekostning av noen av de tradisjonelle mediene). Du
treffer ikke alltid folk der du traff dem før.
#2Fra formidling til kommunikasjon.
Sosiale medier har gitt oss en teknologi som gjør det
mulig å få til forskningskommunikasjon
basert på dialog og deltakelse.
#3Kan forsterke effekten av det du
gjør i tradisjonelle medier. Har du først utviklet innhold for tradisjonelle medier, kan du dele
dette også i sosiale medier gjennom kreativ flerbruk.
#4Du kan være din egen
redaktør (er ikke avhengig av portvoktere).
#5Sosiale medier gir deg mulighet til å bygge din faglige identitet på nett.
#6Sosiale medier gir deg
mulighet til å kommunisere gjennom nettverk. Det gjør at du raskt kan nå et stort
potensielt publikum på tvers av landegrenser.
18 grunner til å vise ansikt i sosiale medier:
1. Verktøy til å bygge fagligidentitet på nettet
2. Økt anerkjennelse som forskerog fagperson
3. Økt sannsynlighet for å bli funnet4. Gjøre forskningen viktigere = økt
samfunnsmessig verdiskaping5. Gjøre forskningen bedre6. Få flere til å lese
forskningsartikler7. Løfte frem fagfeltet ditt8. Stort potensielt publikum9. Åpner for dialog og deltakelse
10. Du kan spare tid11. Nettverk for samarbeid12. Øvelse gjør mester – du blirbedre til å skrive og kommunisere13. Holde seg oppdatert (på hvaandre gjør)14. Delta i samfunnsdebatten15. Dialog med studenter16. Koster lite å komme i gang17. Faglig brytning i detoffentlige rom18. Det kan til og med væremoro!
«Hjelp! Jeg er på Twitter!»
@afarbrot
Hvordan dele kunnskap i sosiale medier?
Content is King– også i sosiale og digitalemedierDu trenger en nettside der du samler innhold = digitaltkunnskapsnav og arkiv
Nettside med innholdFaglig hjemmeside
Nettsider
FotoInstagram, flickr
Blogger
Film
Dele dokumenter og presentasjoner
Godt innhold er(dessverre) ikke nok!
#forskkomm
Du må møte folk der de er…oginvitere dem hjemtil deg…
#forskkomm
Tjenester for deling og dialog
Twitter LinkedIn
Google +
To byggeklosser
Du kan kommunisere forskning i digitale og sosiale medier gjennom to bærebjelker:1) Etablere og utvikle en nettside der du
publiserer innhold (f. eks. en blogg)2) Ta i bruk en eller flere tjenester for deling og dialog (f. eks Twitter, Facebook, LinkedIN)
10 tips for å lykkes i sosialemedier
1. Finn din nisje. Velg deg område(r) der du kan markere deg som en av de fremste i klassen. 2. Sosiale medier er sosiale. Tenk dialog og deling, ikke enveis kommunikasjon. 3. Vær nysgjerrig på andre. Lytt, lær og la deg inspirere av hva andre gjør. Det betyr at du må følge og like andre. 4. By på deg selv. Det er fullt mulig å være profesjonell med en personlig touch og stemme. 5. Tør å skille deg ut. Få vil bry seg om du mener det samme som alle andre. 6. Ha teft for timing. Hva er andre opptatt av i dag? Kan du tilføre noe? 7. Vær interessant og/eller nyttig (for andre)!8. Det enkle er ofte det beste. Bruk et muntlig språk, ikke fagspråket ditt. 9. Delta i samtalen. Svar på spørsmål. Kommenter andres innlegg. 10. Det er ikke så farlig som du (kanskje) tror. Tenk på at alt du skriver skal tåle dagslys og forsiden av en hvilken som helst avis.
Referanse: Audun Farbrot.
# DiskusjonHvilke etiske dilemmaer kan
oppstå i sosiale medier?Er det behov for egne
kjøreregler?
Seks dilemmaer du kan møte i sosiale medier
1. Rolledilemmaer2. Lett-på-fingeren-dilemmaer3. Ambisjonsdilemmaer4. Ytringsdilemmaer5. Kunnskapsdilemmaer6. Muntlighetsdilemmaer
Kilde: Øyvind Kvalnes (1-5), Audun Farbrot (6 )
7 råd for å svare kranglefanter1. Takk for interessen og engasjementet til meningsmotstanderen. Uansett. Du
signaliserer at du er åpen for innspill og dialog. 2. Stå på trygg faglig grunn. Henvis gjerne til innlegg på bloggen din eller annen
relevant informasjon. Det er ikke til hinder for at du kan teste ut nye ideer og tanker.
3. Vær ydmyk for at det finnes ulike meninger om en sak. Ulike faglige perspektiver kan gi opphav til forskjellige oppfatninger.
4. Vis respekt for andres meninger også når du er uenig. 5. Ikke la deg provosere unødvendig. Ingen ting gleder et nettroll mer enn at du
hisser deg opp. 6. Ikke bruk et mer fargerikt språk enn at det tåler å komme på trykk eller bli
publisert som sitat i mediene. 7. Avslutt samtaler som ikke fører frem på en høflig måte. Selv bruker jeg
variasjoner over denne: “Vi kan være enige om at vi er uenige. Ønsker deg en fortsatt god skapende dag”.
7 råd for å unngå Harald Eia-fellen
1) Stå på trygg faglig grunn. 2) Anbefal gjerne en kollega (om han eller hun kan mer om det
aktuelle temaet).3) Forbered deg godt! 4) Behandle journalisten med folkeskikk (selv om det kan være
fristende å gjøre noe annet).5) Snakk så journalisten forstår hva du sier. 6) Ha respekt for at journalisten (som oftest) kan sitt fag og
kjenner sine lesere bedre enn deg.7) Vær ydmyk for at andre forskere kan mene noe annet enn
deg, med et annet faglig ståsted.
"If you care about being thought credible and intelligent, do not use complex language where simpler language will do".
Daniel Kahneman.
Slipp kunnskapen løs!
Audun FarbrotPå Twitter: @afarbrotBlogg: forskningskommunikasjon.comSlideshare: slideshare.net/afarbrot LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot Instagram: @audunfarbrot E-post: [email protected]/sms: +47 46410230