smÅbarndagar – fØrde onsdag 24. oktober 2012

60
SMÅBARNDAGAR – FØRDE SMÅBARNDAGAR – FØRDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012 ONSDAG 24. OKTOBER 2012 «HJERNENS HEVN» «HJERNENS HEVN» FRA RASERT BARNDOM FRA RASERT BARNDOM TIL RUSET UNGDOM TIL RUSET UNGDOM Magne Raundalen, Senter for Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen Krisepsykologi, Bergen

Upload: dot

Post on 30-Jan-2016

56 views

Category:

Documents


0 download

DESCRIPTION

SMÅBARNDAGAR – FØRDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012. «HJERNENS HEVN» FRA RASERT BARNDOM TIL RUSET UNGDOM Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen. DET DREIER SEG OM:. Å OPPDAGE Å BESKYTTE Å HJELPE. BAK LUKKEDE DØRER. BESKYTTELSEN AV PRIVATSFÆREN FORELDRENES SUVERENITET - PowerPoint PPT Presentation

TRANSCRIPT

SMÅBARNDAGAR – FØRDESMÅBARNDAGAR – FØRDEONSDAG 24. OKTOBER 2012ONSDAG 24. OKTOBER 2012

«HJERNENS HEVN»«HJERNENS HEVN»

FRA RASERT BARNDOMFRA RASERT BARNDOM

TIL RUSET UNGDOM TIL RUSET UNGDOM

Magne Raundalen, Senter for Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, BergenKrisepsykologi, Bergen

DET DREIER SEG OM:DET DREIER SEG OM:

• Å OPPDAGEÅ OPPDAGE

• Å BESKYTTEÅ BESKYTTE

• Å HJELPEÅ HJELPE

BAK LUKKEDE DØRERBAK LUKKEDE DØRER

• BESKYTTELSEN AV BESKYTTELSEN AV PRIVATSFÆRENPRIVATSFÆREN

• FORELDRENES SUVERENITETFORELDRENES SUVERENITET

• STATUS FOR DET BIOLOGISKE STATUS FOR DET BIOLOGISKE PRINSIPPPRINSIPP

• HJEM OG NEDENOMHJEM OG NEDENOM

• VI MÅ GÅ HJEM VI MÅ GÅ HJEM

BERLIN – KRISEMØTET BERLIN – KRISEMØTET 19.12.0719.12.07

• INNKALT:INNKALT:

• ALLE PRESIDENTENE I DELSTATENEALLE PRESIDENTENE I DELSTATENE

• JUSTISMINISTERENJUSTISMINISTEREN

• BARNEMINISTERENBARNEMINISTEREN

• MØTET LEDET AV: ANGELA MERKELMØTET LEDET AV: ANGELA MERKEL

• TEMA: VOLD I FAMILIEN - OPPDAGETEMA: VOLD I FAMILIEN - OPPDAGE

Angela Merkel 19.12.07Angela Merkel 19.12.07

FORELDREBESKYTTELSEN FORELDREBESKYTTELSEN BRIST I BRIST I BARNEKONVENJONENBARNEKONVENJONEN

• ART. 5: OMSORG FRA BEGGEART. 5: OMSORG FRA BEGGE• ART. 9: KONTAKT MED BEGGEART. 9: KONTAKT MED BEGGE• ART. 16: BESKYTTER PRIVATLIVETART. 16: BESKYTTER PRIVATLIVET• ART. 18: DELE ANSVARET FOR BARNAART. 18: DELE ANSVARET FOR BARNA

Artiklene tar ikke inn at foreldrene kan ha Artiklene tar ikke inn at foreldrene kan ha svært ulike oppfatninger av hva som kan skade svært ulike oppfatninger av hva som kan skade barnets vekst og utvikling. Bristen i BKV barnets vekst og utvikling. Bristen i BKV forsterkes av paragraf 8 i EMKforsterkes av paragraf 8 i EMK

STRESS OG HPA-SYSTEMETSTRESS OG HPA-SYSTEMET

• KORTISOL – NØDVENDIGKORTISOL – NØDVENDIG

• FOR MYE ER SKADELIGFOR MYE ER SKADELIG

• NYTT BEGREP: NEVROTOKSISKNYTT BEGREP: NEVROTOKSISK

• STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅETSTRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET

• NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURERNEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER

• HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUMHIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM

• TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENETRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE

HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.depresjon hos mor.

KRONISK AKTIVERING AV KRONISK AKTIVERING AV HPAHPA• KAN FØRE TIL:KAN FØRE TIL:

• DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEMDÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM

• CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISKCELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK

• FORSINKET VEKST OG UTVIKLINGFORSINKET VEKST OG UTVIKLING

• PERMANENTE SKADERPERMANENTE SKADER

BEDRE HJELP TIL BARN SOM BEDRE HJELP TIL BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR LEVER UNDER HARDE VILKÅR

• GODE VEIVISERE – DE TRE STOREGODE VEIVISERE – DE TRE STORE

• AARON ANTONOVSKYAARON ANTONOVSKY

• JAMES PENNEBAKERJAMES PENNEBAKER

• LEONARD BERKOWITZLEONARD BERKOWITZ

BEDRE HJELP TIL BARN SOM BEDRE HJELP TIL BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR LEVER UNDER HARDE VILKÅR

• GODE VEIVISERE – DE TRE STOREGODE VEIVISERE – DE TRE STORE

• AARON ANTONOVSKYAARON ANTONOVSKY

• JAMES PENNEBAKERJAMES PENNEBAKER

• LEONARD BERKOWITZLEONARD BERKOWITZ

Sammenheng i livet - Sammenheng i livet - AntonovskyAntonovsky• Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorerNår der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer

• Det som hendte ble begripeligDet som hendte ble begripelig

• Verden ble forutsigbar igjenVerden ble forutsigbar igjen

• Hendelsene ble håndterbareHendelsene ble håndterbare

• Det var meningsfyltDet var meningsfylt

Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990Svensk utg. 1992: Hälsans MysteriumSvensk utg. 1992: Hälsans MysteriumDansk utg. 2004: Helbredets mysteriumDansk utg. 2004: Helbredets mysterium

James Pennebaker – James Pennebaker – Opening-upOpening-upHelsefremmende kommunikasjon:Helsefremmende kommunikasjon:

• Betro seg til noen – samtale – terapiBetro seg til noen – samtale – terapi

• Bekjennelser – skriftemålBekjennelser – skriftemål

• Ulike former for bønnUlike former for bønn

• Forskjellige skrivemetoderForskjellige skrivemetoder

Konklusjon:Konklusjon:

De som legger lokk på traumer og mentale De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjonpåkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon

enn de som får satt ord på det verste.enn de som får satt ord på det verste.

LEONARD BERKOWITZ:LEONARD BERKOWITZ:NEO-ASSOSIASJONISTENENEO-ASSOSIASJONISTENE

• VONDE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSENVONDE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN• DE ER ASSOSIERT MED HVERANDREDE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE• DE LEVER I ET NETTVERKDE LEVER I ET NETTVERK• DE HAR ET FELLESELEMENTDE HAR ET FELLESELEMENT• AV UBEHAGELIGE FØLELSERAV UBEHAGELIGE FØLELSER• NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERESNYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES• NEGATIVE FØLELSER AKTIVERESNEGATIVE FØLELSER AKTIVERES• FARE FOR AGGRESJON OG VOLDFARE FOR AGGRESJON OG VOLD• BEARBEIDING REDUSERER SPENNINGENBEARBEIDING REDUSERER SPENNINGEN

NEVROSEKVENSIELL METODE NEVROSEKVENSIELL METODE FOR TERAPI (NMT) FOR TERAPI (NMT)

• HJERNEN ER BRUKSAVHENGIGHJERNEN ER BRUKSAVHENGIG• UTVIKLES I SEKVENSUTVIKLES I SEKVENS• UTVIKLES I HIERARKIUTVIKLES I HIERARKI• PARALLELLTPARALLELLT• HJERNESTAMMEHJERNESTAMME• MIDTHJERNEMIDTHJERNE• EMOSJONSHJERNEEMOSJONSHJERNE• STORHJERNENSTORHJERNEN

NMTNMT

• De tidligste og lavere, det vil si de De tidligste og lavere, det vil si de enklere strukturerte områdene har enklere strukturerte områdene har som oppgave å strukturere og styre de som oppgave å strukturere og styre de grunnleggende regulerende grunnleggende regulerende funksjonene, og de høyeste og nyeste, funksjonene, og de høyeste og nyeste, de mest komplekse det vil si kortikale, de mest komplekse det vil si kortikale, som skal fremme og etablere de mest som skal fremme og etablere de mest komplekse funksjoner. komplekse funksjoner.

Terapi for tidlige skaderTerapi for tidlige skader

• For å si det enkelt er det nødvendig for de For å si det enkelt er det nødvendig for de høyere hjernefunksjonene at det er orden på i høyere hjernefunksjonene at det er orden på i rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere segmentene er dysregulerte og høyst segmentene er dysregulerte og høyst asynkrone, så vil organiseringen på høyere asynkrone, så vil organiseringen på høyere nivå reflektere at dannelsen av disse mønstre nivå reflektere at dannelsen av disse mønstre på lavere nivå var abnormale. De kliniske på lavere nivå var abnormale. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene handler implikasjonene av disse prinsippene handler om hvor viktig det er med tidspunktet for de om hvor viktig det er med tidspunktet for de negative erfaringene. Den samme negative erfaringene. Den samme traumatiske eksponeringen har forskjellig traumatiske eksponeringen har forskjellig virkning på et barn på 18 måneder og et barn virkning på et barn på 18 måneder og et barn på fem år. på fem år.

Tidlige skader - terapiTidlige skader - terapi

• Terapi er å forandre hjernen. Alle Terapi er å forandre hjernen. Alle anstrengelser for å endre hjernesystemene må anstrengelser for å endre hjernesystemene må tilrettelegge for erfaringer som kan skape tilrettelegge for erfaringer som kan skape mønstre ved gjentatte aktivering av nevrale mønstre ved gjentatte aktivering av nevrale systemer som ligger til de funksjoner og systemer som ligger til de funksjoner og dysfunksjoner som er målet for terapi. Ved dysfunksjoner som er målet for terapi. Ved tidlige skader dreier det seg om å finne tidlige skader dreier det seg om å finne terapimetoder, det vil si innganger, som terapimetoder, det vil si innganger, som gjenvinner, gjenoppretter, eller nyoppretter de gjenvinner, gjenoppretter, eller nyoppretter de nevrale systemene som skal lede til bedring. nevrale systemene som skal lede til bedring.

Tidlige skaderTidlige skader

• Bruce Perry understreker at episodisk terapi, Bruce Perry understreker at episodisk terapi, samtale en gang i uken, er fullstendig bortkastet samtale en gang i uken, er fullstendig bortkastet for det formål å etablere og akkumulere for det formål å etablere og akkumulere virkningsfulle reparasjoner etter år av kaos, virkningsfulle reparasjoner etter år av kaos, trusler, tap, traumer og ydmykelser. Han hevder trusler, tap, traumer og ydmykelser. Han hevder at vi er underveis med kunnskap som grunnlag at vi er underveis med kunnskap som grunnlag for målrettet og virksom traumeterapi når man for målrettet og virksom traumeterapi når man skal hjelpe barn til å komme seg etter tidlige skal hjelpe barn til å komme seg etter tidlige skader. Han mener også at vi skal bli i stand til å skader. Han mener også at vi skal bli i stand til å fotografere om terapien virker!fotografere om terapien virker!

SENTRALE REFERANSERSENTRALE REFERANSER

• NMT:NMT:Bruce D. Perry:

Examining Child maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens:

Clinical Applications of the Neurosequential Model of Therapeutics.

Journal of Loss and Trauma, 14:240-255, 2009

Sprang R. et al.:Translating Neurodevelopment into Practice:

How to go from fMRI to Home visit. Journal of Loss and Trauma, 14:325-346, 2009

PÅKJENNINGER OG PÅKJENNINGER OG TRAUMER I TRAUMER I BARNDOMMEN BARNDOMMEN

• NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV ARNE BLINDHEIM NOU 5 - 2012ARNE BLINDHEIM NOU 5 - 2012

HJERNENS HEVNEn rekke studier bekrefter en svært høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser, spesielt når det skjer i ens omsorgssystem, og senere psykisk helse hos mennesker. Det er også dokumentert at tidlig stress kan påvirke atferd i voksen alder hos dyr (Lopez, Akil & Watson, 1999).

Den mest omfattende av studiene som viser klare sammenhenger mellom traumatiserende hendelser og psykiske helse er ACE-studien (Fellitti, Anda 1998). Risikoen for å utvikle fysisk sykdom er også høyere, og generelt sett fører “adverse childhood experiences” til tidligere død.

Andre undersøkelser viser at depresjon er 3-5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep, har 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk, fysisk mishandlede tenåringer har 6-12 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk, og seksuelt misbrukte tenåringer 18-21 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk (ref. i Putnam 2006)

Den viste blant annet at mennesker som har opplevd fire former for det de kaller “adverse childhood experiences” (emosjonell vold, fysisk vold, seksuelt misbruk, neglisjering, rusmisbruk, psykiske vansker i familien, vold mot mor, fengsling, bare ha en eller ingen foreldre) har 4600% økt risiko for å utvikle rusmisbruk hvis det er gutter.

HJERNENS HEVN

De har 460% økt risiko for å utvikle depresjon, og 3000-5100% økt risiko for selvmordsforsøk, enn de som har ingen “adverse childhood experiences.”

En amerikansk studie viser at traumatisering koster samfunnet vårt like mye som HIV og kreft til sammen, men at ressursene som blir satt inn for å gjøre noe med dette er 1:100. Det vil si at det blir brukt 100 ganger mer til HIV og kreft enn til traumatisering.

Til tross for de enorme menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene traumatisering har, og til tross for at sammenhengen mellom psykisk helse og traumatisering er svært sterk, ser vi at en i store deler av psykisk helsevern er det svært lite fokus på oppvekstvilkår som vold, seksuelt misbruk og emosjonell omsorgssvikt.

PÅKJENNINGER OG PÅKJENNINGER OG TRAUMER I TRAUMER I BARNDOMMEN BARNDOMMEN

• NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV ARNE BLINDHEIM NOU 5 - 2012ARNE BLINDHEIM NOU 5 - 2012

HJERNENS HEVNEn rekke studier bekrefter en svært høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser, spesielt når det skjer i ens omsorgssystem, og senere psykisk helse hos mennesker. Det er også dokumentert at tidlig stress kan påvirke atferd i voksen alder hos dyr (Lopez, Akil & Watson, 1999).

Den mest omfattende av studiene som viser klare sammenhenger mellom traumatiserende hendelser og psykiske helse er ACE-studien (Fellitti, Anda 1998). Risikoen for å utvikle fysisk sykdom er også høyere, og generelt sett fører “adverse childhood experiences” til tidligere død.

Andre undersøkelser viser at depresjon er 3-5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep, har 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk, fysisk mishandlede tenåringer har 6-12 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk, og seksuelt misbrukte tenåringer 18-21 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk (ref. i Putnam 2006)

Den viste blant annet at mennesker som har opplevd fire former for det de kaller “adverse childhood experiences” (emosjonell vold, fysisk vold, seksuelt misbruk, neglisjering, rusmisbruk, psykiske vansker i familien, vold mot mor, fengsling, bare ha en eller ingen foreldre) har 4600% økt risiko for å utvikle rusmisbruk hvis det er gutter.

HJERNENS HEVN

De har 460% økt risiko for å utvikle depresjon, og 3000-5100% økt risiko for selvmordsforsøk, enn de som har ingen “adverse childhood experiences.”

En amerikansk studie viser at traumatisering koster samfunnet vårt like mye som HIV og kreft til sammen, men at ressursene som blir satt inn for å gjøre noe med dette er 1:100. Det vil si at det blir brukt 100 ganger mer til HIV og kreft enn til traumatisering.

Til tross for de enorme menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene traumatisering har, og til tross for at sammenhengen mellom psykisk helse og traumatisering er svært sterk, ser vi at en i store deler av psykisk helsevern er det svært lite fokus på oppvekstvilkår som vold, seksuelt misbruk og emosjonell omsorgssvikt.

HJERNENS EGET APOTEKHJERNENS EGET APOTEK

• SEROTONINSEROTONIN

• MELATONINMELATONIN

• OXYTOCINOXYTOCIN

• PROLACTINPROLACTIN

• OPIODEROPIODER

• ENDORFINERENDORFINER

• DOPAMINDOPAMIN

• GABA-SYSTEMETGABA-SYSTEMET

KRISEHJELP FRA APOTEKETKRISEHJELP FRA APOTEKET

• ADRENALINADRENALIN

• NORADRENALINNORADRENALIN

• KORTIKOTROPINKORTIKOTROPIN

• GLUKOKORTIKOIDERGLUKOKORTIKOIDER

• KORTISOLKORTISOL

• GABA – gamma aminosyreGABA – gamma aminosyre

SEROTONIN 1SEROTONIN 1

•Serotonin er et viktig hormon som går fra “pumpen” til alle hjerneavsnitt og er først og fremst beskrevet som det stoff i apoteket som gjør hjernen opplagt. Både bananer og fiskeolje kan øke serotoninnivået i hjernen og på en naturlig måte hemme negativ impulsivitet. Moderate mengder av honning har samme effekt. På grunn av denne effekten er inntak av disse fremmende for søvn.

SEROTONIN 2SEROTONIN 2

•Optimalt nivå på serotonin kan stabilisere stemninger, forebygge aggresjon og spille en stor rolle i byggingen av positive relasjoner. Et lavt serotonin nivå i hjernen forbindes med negativ impulsadferd. Personen blir ofte sint og engstelig fordi han eller hun ikke klarer å inhibere impulsivitet og dette går ut over interaksjonen med andre.

SEROTONINSEROTONIN

•Vedvarende stress og påkjenninger i barnealder kan påvirke negativt hele serotoninsystemet når det er under utvikling i babyens og småbarnets hjerne. Godt samspill i kontekst og trygg tilknytning kan medvirke til å optimalisere serotoninnivået og etter hvert bli et positivt personlighetstrekk. Et optimalt serotonin nivå hjelper individet til å regulere søvn på en god måte.

MELATONINMELATONIN

•Melatonin er kalt et søvnhormon. Det har en beroligende effekt på hjernen, og dersom man oppnår å etablere en fast, søvndyssende rutine er mulighetene for aktiverer dette beroligende middelet i hjernen der og da. Demping av belysning aktiverer melatonin. Generelt er aktivering av melatonin avhenging av en trygg og rolig atmosfære.

OXYTOCINOXYTOCIN

•Dette er et hormon som spiller en stor rolle både hos voksne og barn for å fremme kontakt og tilknytning. Tidlig stimulering, fysisk og mentalt, som utløser oxytocin, kan bli en del av et varig, godt program som fører til en positiv holdning til omsorgspersoner og andre i miljøet for øvrig.

OXYTOCIN 2OXYTOCIN 2

•Det som stadig blir påpekt i denne sammenheng er at andre kjemikalier utløst i hjernen som blir frigjort som reaksjon på stress, påkjenninger og traumer kan blokkere deler av oxytocin leveransen.

PROLACTINPROLACTIN

•Tilhører den gruppen som er blitt kalt “ love-hormones.” Den er med på å dempe aggressive emosjoner og impulser, og bidrar til utviklingen og intensiviteten i vårt omsorgssystem. Situasjoner som er preget av sorg, tristhet, påkjenninger, traumer, kan blokkere frigjøring av prolactin. Det blir viktig å finne situasjoner og relasjoner som kan reaktivere disse viktige “sosiale” kjemikaliene.

DOPAMINDOPAMIN

• STIMULERER NETTVERK I LAVERE LAG I STIMULERER NETTVERK I LAVERE LAG I HJERNENHJERNEN

• STIMULERES AV POSITIVE OPPLEVELSERSTIMULERES AV POSITIVE OPPLEVELSER

• GLEDE OG KONTAKT - KJÆRLIGHETGLEDE OG KONTAKT - KJÆRLIGHET

• VIRKER SPESIELT PÅ PREFRONTAL VIRKER SPESIELT PÅ PREFRONTAL CORTEXCORTEX

• HJEMMEKLIMA MED PÅ Å STABILISERE HJEMMEKLIMA MED PÅ Å STABILISERE EVT DESTABILISERE DOPAMIN-NIVÅEVT DESTABILISERE DOPAMIN-NIVÅ

KORTISOLKORTISOL

• STRESSHORMONSTRESSHORMON

• AKTIVERES AV ADRENALINKJERTLENEAKTIVERES AV ADRENALINKJERTLENE

• BARN GIR SOM REGEL SIGNALER PÅ BARN GIR SOM REGEL SIGNALER PÅ STRESSSTRESS

• HVIS TRØSTET, TATT OPP, HJULPET HVIS TRØSTET, TATT OPP, HJULPET SYNKER KORTISOL NIVÅETSYNKER KORTISOL NIVÅET

• ER ET LANGSOMTVIRKENDE KJEMIKALIUM ER ET LANGSOMTVIRKENDE KJEMIKALIUM OG KAN BLI I HJERNEN I TIMEVISOG KAN BLI I HJERNEN I TIMEVIS

STRESS OG HPA-SYSTEMETSTRESS OG HPA-SYSTEMET

• KORTISOL – NØDVENDIGKORTISOL – NØDVENDIG

• FOR MYE ER SKADELIGFOR MYE ER SKADELIG

• NYTT BEGREP: NEVROTOKSISKNYTT BEGREP: NEVROTOKSISK

• STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅETSTRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET

• NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURERNEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER

• HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUMHIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM

• TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENETRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE

HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.depresjon hos mor.

KRONISK AKTIVERING AV KRONISK AKTIVERING AV HPAHPA• KAN FØRE TIL:KAN FØRE TIL:

• DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEMDÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM

• CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISKCELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK

• FORSINKET VEKST OG UTVIKLINGFORSINKET VEKST OG UTVIKLING

• PERMANENTE SKADERPERMANENTE SKADER

GABA – SYSTEMETGABA – SYSTEMETgamma-aminobutyrisk-syregamma-aminobutyrisk-syre

•Inhiberer høyt cortisolnivå og demper Inhiberer høyt cortisolnivå og demper amygdala. Blir varig destabilisert av amygdala. Blir varig destabilisert av stress- og traumefylt barndom. Henger stress- og traumefylt barndom. Henger sammen med alkoholmisbruk. sammen med alkoholmisbruk.

NERVUS VAGUS–VAGAL NERVUS VAGUS–VAGAL TONUSTONUS

• DEN OMSTREIFENDE NERVEDEN OMSTREIFENDE NERVE

«ONE OF THE GREATEST GIFT YOU CAN «ONE OF THE GREATEST GIFT YOU CAN GIVE TO YOUR CHILD IS TO HELP HER GIVE TO YOUR CHILD IS TO HELP HER ESTABLISH A GOOD VAGAL TONE»ESTABLISH A GOOD VAGAL TONE»

Margot Sunderland: «The Science of Margot Sunderland: «The Science of Parenting.» DK – London, 2006Parenting.» DK – London, 2006

INNSPILL 1INNSPILL 1

•ALL internasjonal forskning slår fast at det farligste av alle leveår for barn er det første. Dette som en påminning om de minste barna og mulighetene for å løfte disse ytterligere opp og fram i den politiske bevisstheten. Det har kommet til imponerende mengder viktig kunnskap om første leveår bare de siste fem årene.

INNSPILL 2INNSPILL 2

•Vi kan i dag vise til omfattende forskning og klinisk evidens som dokumenterer hvordan eksponering, positive og negative, i tidligste barndom og deretter lager dype spor. Når det gjelder de mest negative hendelsene som forsømmelse og mishandling (neglect & abuse) vet vi at det representerer høyrisiko for redusert mental helse og for psykopatologi.

•  

INNSPILL 3INNSPILL 3

•Dessuten handler det om en dobbelteffekt: de små barna, 0-3, befinner seg i den mest formbare gruppen, og de er samtidig de som hyppigst blir utsatt for negative eksponeringer. Kortsagt: verst ute og mest utsatt.

INNSPILL 4INNSPILL 4

•Det handler om å beskytte babyens kapasiteter å forme nære, trygge og stabile relasjoner, for å utforske den nye verden, utfolde læringsinstinktet, bli formet av kulturens forventninger. Videre for å uttrykke og regulere emosjoner. Dette er det lille barnets plattform for å utvikle god mental helse her og nå og i framtiden.

INNSPILL 5INNSPILL 5

•Vi må ikke glemme at barns utvikling, emosjonelt, kognitivt og sosialt er totalt avhengig av kvaliteten på den voksne tilgjengeligheten. Hvis omsorgspersonene ikke har det bra, på et vidt spekter av parametere, kan barnas utvikling bli hemmet. Barna trenger konsistente, tilgjengelige, beskyttende, stimulerende og omsorgsfulle voksne.

HVORDAN HAR VI FÅTT HVORDAN HAR VI FÅTT VITE?VITE?

• fMRI – NOBELPRISEN I FYSIKK 2003fMRI – NOBELPRISEN I FYSIKK 2003

• PETER MANSFIELD & PAUL LAUTERBURPETER MANSFIELD & PAUL LAUTERBUR

• KOGNITIV NEVROVITENSKAPKOGNITIV NEVROVITENSKAP

• HOVEDSETER: NIMH & UCLA & HARVARDHOVEDSETER: NIMH & UCLA & HARVARD

• fMRI – fMRI –

• functional Magnetic Resonance Imagingfunctional Magnetic Resonance Imaging

HUSK!HUSK!

• JEG ER IKKE HJERNEFORSKERJEG ER IKKE HJERNEFORSKER

• JEG ER SYKKELLOGJEG ER SYKKELLOG