spor - korusnord · rop-nord skal kartlegge om pasienter med rus-problemer er fornøyd med...

SPOR Informasjon og fagformidling fra

KoRus-Nord

Kompetansesenter rus, Nord-Norge

Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

12. årgang

�4 Ansvarlig vertskap

8 Heroin på resept?

28 Motiverende samtale

32 Barnevern og rus

35 «Det gode elevmøtet!»

1|0

91

SPOR 1 | 09 3

I møte med de aller mest utslåtte rusmiddel-avhengige, er det legitimt å vurdere alle mu -lige ordninger og tilbud for å avhjelpe et liv ifornedrelse og elendighet. Heroin på blå re -sept er definitivt både et radikalt og kontro-versielt forslag, men bør som andre tilbudvur deres både faglig og etisk. I slike spørs-mål bør de det gjelder også høres. Rus mis -brukernes interesseorganisasjon, RIO, ertyde lige på at ordningen ikke bør innføres.SIRUS har gjennomgått dokumentasjonensom foreligger fra erfaringer med et slikt til-bud og anbefaler det ikke. Ledende farmako-loger i Norge anbefaler det ikke. Lege foren -in gen i Norge fraråder også ministeren å inn-føre ordningen.

Legeforeningen påpeker i sine vurderingerat LAR bør videreutvikles med stor grad av

individuell tilpasning. I et LAR-regime måikke ordningen hvile på legemidlene alene.Dette er da også en grunntanke med ordnin -gen. Det synes likevel i praksis å være mye ågå på her, også for de tyngste misbrukerne.Hvorfor ikke hente inspirasjon fra evidens-baserte forebyggings-/rehabiliteringsprogra-m mer for barn, ungdom og familier? Inten -si teten i tiltakene er avgjørende for resulta-tene og det er grunn til å tro at dette også vilgjelde de tyngste misbrukerne. Heroin påresept vil i et slikt perspektiv være en kom-plett falitterklæring.

Vegard A. Schanckevirksomhetsleder KoRus-Nord og ansvarlig redaktør

� Leder:

Heroin på resept – en falitterklæring?

Ansvarlig utgiver:

Postboks 385, N-8505 Narvik Telefon +47 76 96 65 00Telefaks +47 76 96 68 79www.korusnord.noE-mail: [email protected]

Redaksjonen:

Virksomhetsleder Vegard A. Schancke (ansvarlig redaktør)

Nestleder Marit Andreassen

SeniorrådgiverKari Fauchald

FrilansjournalistGunnar [email protected]: 991 08 024

Redaksjonen avsluttet 28.04.2009.Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri ASOpplag: 5.000ISSN: 0808-3207 (trykt utgave)ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave)

B E H A N D L I N G

8 Heroin på resept?RIO uttrykker i en rapport generell motstand motreseptbelagt heroin.

10 Behandling med dilemmaerHeroinstøttet behandling gir mange dilemmaer,men har stor politisk signalverdi.

13 Trenger større repertoarKan hende trenger vi et større repertoar av opioider i LAR, og at heroin kan være et av dem.

14 Legeforeningen går i motLegeforeningen mener at det av flere grunnerikke er tilrådelig å introdusere heroin som et nyttbe handlingstilbud til opioidavhengige.

17 Tilbyr rusmisbrukere hjelp til selvhjelpTromsøs nye «Prosjekt tillitsperson» skal hjelperusmisbrukere med å takle hverdagen bedre.

22 Pionerprosjekt om rus og psykiatriROP-Nord skal kartlegge om pasienter med rus-problemer er fornøyd med behandlingen de får.

24 Økte bevilgninger og tiltakspakkerRusbehandlingen i Helse Nord er styrket med 17,4millioner, i tillegg til tiltakspakker på 36 millioner.

27 Nye private avtalepartnere i Helse NordDøgnkapasiteten innen rusbehandling har økt fra62 til 75 plasser hos private tilbydere.

28 Motiverende samtale – MIBehandlingstiltaket «Motiverende samtale» kanvise til dokumentert effekt.

46 Nøkkeltall fra KoordineringsenhetenFlere personer søkes inn til rusbehandling, menantall henvisninger ser ut til å ha stabilisert seg.

F O R E B Y G G I N G

4 Intensiv kursing gir resultaterI Nord-Norge har fem kommuner innført tiltaketAnsvarlig vertskap, og flere følger på.

7 En stadig mer liberal skjenkepolitikkUndersøkelser fra SIRUS viser at kommunenefører en stadig mer liberal skjenkepolitikk.

30 Harstad og Oslo samarbeider omnasjonal skadeforebygging

35 «Det gode elevmøtet!»Ny bok om forebygging av be gynnende problem -utvikling blant barn og ungdom.

36 Karmøy vant forebyggingspris

38 Fra bekymring til handlingHelsedirektoratets ønsker med tidlig intervensjoner at rusrelaterte problemer skal oppdages før.

40 Unge & Rus i videregående skoleKoRus-Nord har publisert en studie med erfaringer ved Unge & Rus i videregående skole.

K O M P E T A N S E H E V I N G

15 Videreutdanning innen rus og psykiatriFra høsten tilbyr Høgskolen i Narvik videre-utdanning i rus og psykiatri. Interessen er stor.

37 Ny praksisrettet videreutdanning«Fore byggende og helsefremmende arbeid medbarn/unge»

42 Videreutdanning«Planlegging og prosessledelse av rusrelatertarbeid i kommuner – med fordypning i rusmiddelpolitisk handlingsplan» er tittelen.

L I T T A V H V E R T

20 Stor interesse blant pårørende Temakvelder i Tromsø samlet vel 200 pårørendeog andre interesserte.

32 Barnevern og rus, har vi ikke lært noe?Kronikk av Tore Andreassen

43 Økt bruk av forebygging.noNettjenesten forebygging.no hadde over 3,25 millioner sidehenvisninger i 2008.

44 Mange brukere av Kommunetorget.noEtter halvannet års drift er nettjenesten alleredeblitt godt kjent blant målgruppen.

Innhold SPOR 1|09

32

8

Navneendring for kompetansesentreneHelsedirektoratet har besluttet å justere navnene på de regionale kompetansesentreneinnen rusfeltet. Dette er et ledd i å fremme en mer enhetlig profil for sentrene. For kompetansesenteret i Nord-Norge innebærer dette at navnet fra 1. april 2009 erKompetanse senter rus, Nord-Norge, forkortet til KoRus-Nord. Funksjoner og arbeidsoppgaver er imidlertid de samme som før.

4Spørsmålet om heroin på resept i Norge er blitt reist i den senere tid. Erfaringer fra blant annet Sveits

og Danmark gjør at helseminister Bjarne Håkon Hanssen ønsker å vur dere en tilsvarende ordning i Norge.

Det er nå nedsatt et utvalg ledet av Thorvald Stol tenberg som skal gi helseministeren et råd i saken.

KoRus-Nord har kurset og understøttet inter-esserte kommuner, og skal i år ha en større of -fensiv mot utvalgte og interesserte kommuner inord. Roger Kristoffersen ved KoRus-Nord haret hovedansvar for å gjennomføre og følge oppkursene.

– Narvik kommune startet opp med An svar -lig vertskap allerede i 2004, og jeg har vært medpå å arrangere en rekke kurs for kommuner ogansatte i utelivsbransjen. Nå skal arbeidet ogkontakten med kommuner kanaliseres gjen -nom KoRus-Nord, sier Roger Kristoffersen.

– Hvorfor er det nesten bare bykommuner ilandsdelen som så langt har deltatt i Ansvarligvertskap?

– I hovedsak på grunn av stor interesse for åvære med. Men nå er det klart for deltakelse fraflere kommuner. Etter min mening har alle, frade største byer til de minste distriktskommu-ner, behov for og nytte av de kursene Ansvarligvertskap tilbyr. For eksempel i forbindelse medfestivaler, konserter og andre arrangementer.Nar vik kommune forutsetter slike kurs for å giskjenkeløyve. Et av byens største utesteder hari årenes løp kurset mer enn 70 ansatte. An svar -lig vertskap ansees her som en kvalitetserklær -ing, og mange ansatte bærer et merke som viserat de har deltatt, forteller Kristoffersen.

STRENGE HARSTAD-KRAV. Harstad kommune harinnført Ansvarlig vertskap som et tiltak i Rus -middelpolitisk handlingsplan (2008–2012). Et

vilkår for salgs- og skjenkebevilling er at styrer,stedfortreder og alle fast ansatte som selger ellerskjenker alkohol, må ha tatt kurset An svarligvertskap.

– Innen fristen 1. mars i år hadde vel 300 an -satte ved byens salgs- og skjenkesteder gjen -nomført kurs av henholdsvis tre og fire timersvarighet. Heretter kommer vi til å kjøre slikekurs to ganger årlig, sier kommunelege FrodeRisdal.

– Tilbakemeldinger på kursopplegget fra del-takerne?

– Hvert kurs avsluttes med å fylle ut et eva-lu eringsskjema. Resultatet viser at folk stortsett er meget godt fornøyd med opplegget ogopptatt av temaene som Ansvarlig vertskap taropp. Friske diskusjoner og relevante spørsmålbekrefter de skriftlige svarene, sier Geir Lysaa,seksjonsleder for miljørettet helsevern i Har -stad.

Salgs- og skjenkestedenes inngangsparti mer-kes med logoen Ansvarlig vertskap når kravenetil deltakelse er innfridd.

NYE TILTAK I TROMSØ. I Tromsø ble det i fjorgjennomført seks kurs for skjenkesteder medtil sammen 157 deltakere. Ca. 90 prosent varsvært godt eller godt fornøyd med opplegget.

Våren 2008 utviklet Ansvarlig vertskap etkurs tilpasset ledere og frivillige ved festivalerkonserter og andre arrangement. Slike kurs(An svarlig arrangør) går over en kveld og taropp alkoholloven, skjenkekontroll, medisinskevirkninger av alkohol og konflikthåndtering,og retter seg i første rekke mot frivillige som«står bak tappekrana» eller arbeider med ordenog sikkerhet.

Tilbudet er utviklet av Tromsø kommune ogKoRus-Nord i samarbeid med Bukta-festiva-len, og det gis både i Tromsø og i omkringlig-gende kommuner.

– Rekrutteringen til kursene i fjor høst har,tross et solid grunnarbeid, ikke vært tilfreds-stillende. Det kan skyldes at kursene fortsatt erfrivillige, og at bransjen dermed ikke gir demgod nok prioritet. Men nå er Ansvarlig vert-skap innarbeidet i Rusmiddelpolitisk Hand -lingsplan 2008–2012, og kommunestyret har

ved tatt å stille krav om kurs for å få skjenke -bevilgning, skriver prosjektleder ElisabethBalmer i en prosjektrapport for 2008.

FÆRRE UTRYKNINGER

– Ansvarlig vertskap skal bidra til å minskeoverskjenking, fyll og bråk på utesteder. Eropp legget evaluert? Virker det i praksis?

– Det er ikke utført noen vitenskapelig un -der søkelse, men tilbakemeldinger fra Hålo ga -land politidistrikt gir et positivt inntrykk. Iløpet av det første året med kurs for ledere ogansatte ved skjenkesteder i Narvik, registertepolitiet ca. 40 prosent færre utrykninger. I til-legg har jeg fått gode tilbakemeldinger framan ge utesteder i landsdelen som har deltatt iAnsvarlig vertskap, sier Kris tof fersen, og leg-ger til:

– KoRus-Nord gir drahjelp i starten, menerfaringsmessig skal det ikke mye til før kom-munene kan kjøre løpet selv. Her handler detmye om lokal tilpasning og godt samarbeidmellom utelivsbransjen, politi og kommune.

SPOR 1 | 09 54 SPOR 1 | 09

Tekst og foto: Gunnar Lund

Fakta �Ansvarlig vertskap – hva og hvordan?Ansvarlig vertskap skal minske overskjenking, fyll og bråk på utested er. Måleter at alkoholserver ing ikkeskal forekomme til ungdom-mer under aldersgrensen (18 og 20 år) eller til åpenbartpåvirkede gjester.

Tiltaket anbefales av Helse -direktoratet og er evaluert av SIRUS.

Gjennomføring av Ansvarligvertskap innebærer flerefaser og tiltak:

■ Kommunen v/skjenke-kontor, utelivsbransjen og politiet går sammen om etlokalt Ansvarlig vertskap-prosjekt.

■ Prosjektet forankres tilkommunens politisk ogadministrative ledelse.

■ Alle skjenkesteder i kom-munen får informasjon omprosjektet og inviteres med.

■ Det etableres en prosjekt-gruppe.

■ Prosjektet setter fokus påskjenking, alkohol, ordens-forstyrrelser og alkohol -relatert vold i kommunen.

■ Prosjektgruppen planleggerog gjennomfører Ansvarligvertskap-kurs for ledere ogansatte ved skjenkesteder.

■ Politiet setter inn økt innsats mot overskjenkingog vold.

■ Skjenkekontrollen iverk -settes mer effektivt bådetids- og stedsmessig.

■ Prosjektet opprettholderdiskusjonen om skjenkepro-blematikken og økt samar-beid mellom skjenkested -ene, politiet og kommunen.

Verktøy:

■ Konflikthåndtering –vans ke lige gjester.

■ Kjenn din gjest: Hvor beruset er en gjest?

■ Fokus på ansvarlig skjenking

■ Alkoholloven

Intensiv kursinggir resultater

Harstad: I Nord-Norge har Tromsø, Narvik, Hammerfest, Harstad og

Hemnes innført tiltaket Ansvarlig vertskap. Om lag 10 nye kommuner

skal introduseres for prosjektet i 2009. Narvik har gjennomført intensiv

kursing i to år, og her registrerer politiet en klar nedgang i antall

utrykninger til utesteder.

� ANSVARLIG: Her tar kommunelege Frode Risdal for segRusmiddelpolitisk handlingsplan i Harstad. Her står detblant annet at alle fast ansatte som er direkte involvert isalg eller skjenking av alkohol skal ha gjennomgått kursetAnsvarlig vertskap.

Fortsetter neste side �

SPOR 1 | 09 76 SPOR 1 | 09

GODT KURSOPPLEGG. I slutten av februar fikkSpor være med på et kurs i Ansvarlig vert-skap for salgssteder i Harstad. Politi over be -tjent Kåre Rasmussen, Harstad politistasjon,innledet med å skryte av bransjen.

– Politiet er godt fornøyd med arbeidetdere utfører. Dette kurstilbudet vil gi dereenda større innblikk i alkoholloven og dekon sekvenser som overtredelser medfører,for ek sempel salg til yngre personer.

Advokat Eskild Freibu og kommunelegeFrode Risdal orienterte henholdsvis om Al -ko holloven og Rusmiddelpolitisk handlings-plan i Harstad.

Paragrafer og regler er ikke alltid like inter-essant å bli belært om. Men direkte informa-sjon, direkte kommunikasjon og direktefokus på aktuelle situasjoner som kan oppståved salg av alkohol, aktiviserte deltakerne.Og Vin mono polets videosnutter om kunde-behandling krydret opplegget:

– Eksemplene dere får se er også relevantefor de salgssteder dere representerer. Jegstop per videoen før løsningen kommer, ogut ford rer noen av dere direkte til å kommemed gode forslag. Konfrontasjoner medkun der er aldri morsomt, men ikke skyggunna! Husk at det er viktig å gjøre seg selvgod på slike situasjoner, oppfordret FrodeRisdal.

Kommunal forvaltningav alkohollovens be stemmelser KoRus-Nord vil, sammen med femten utvalg-te kommuner, gjennomføre et prosjekt som iførste omgang skal kartlegge situasjonen i for-valtning og kontroll av salg og skjenking avalkohol i den enkelte kommune. ProsjektlederPål Domben ved KoRus-Nord forteller at bådesmå og store nordnorske kommuner vil blirepresen tert. I tillegg til å innhente kunnskapom kom munenes forvaltning av alkoholloven,vil det være av betydning å innhente erfaringerpolitikere, administrasjon, salgs- og skjenke-stedene, politiet og legevakt har med hånd -heving av kontrollvirksomheten og konse-kvensene av den.

– Med dette prosjektet ønsker vi å beskriveog analysere (gode) eksempler for forvaltningog kontroll av salg og skjenking av alkohol,forteller Domben. Vi håper at kunnskapen omgode måter å planlegge og tilrettelegge arbei-det, vil komme nordnorske kommuner tilgode. Prosjektet skal sluttføres ved års skiftet.

� PROSJEKTLEDER: Pål Domben ved KoRus-Nord leder kartleggingsprosjektet. (Foto: Kari Fauchald)

Den enkelte kommune har gjennom alkohol -loven stor innflytelse og myndighet til å formeegen alkoholpolitikk. Det er kommunene somtildeler salgs- og skjenkebevilgninger, de girtidsramme for salg og skjenking, de har ansvarfor kontrollvirksomheten og for hvordan over-tredelser av alkoholloven sanksjoneres. Detteer virkemidler som forskningsmessig er vist åha god effekt på både konsum og skader, ogdermed har et stort forebyggende potensiale.

Til tross for denne kunnskapen viser under-søkelser gjennomført av SIRUS at kommunenefører en stadig mer liberal skjenkepolitikk.

NOEN NØKKELTALL. SIRUS’ årlige undersøkelserav hvordan norske kommuner forvalter alko-holloven viser følgende;

� Antall vinmonopolutsalg er tredoblet siden1970, og så godt som alle utsalgene har selv-betjening.

� 60 prosent av kommunene hadde i 2007 ut videt skjenke- og salgstider i forhold tillov ens normaltider.

� Det er relativt få kommuner som gir avslagpå søknad om bevilgning – 12 prosent i for-hold til skjenkebevilgning og 2 prosent påsalgsbevilgning.

� Kommunene avdekker i liten grad lovbrudd,og de lovbruddene som blir avdekket fårsjelden konsekvenser.

Siden 1990 har antall skjenkebevilgninger blittdoblet i storbyene, mens det har vært en øk -ning på 60 prosent på landsbasis. Dessuten girfire av fem bevilgninger nå rett til å skjenkebrenne vin.

KONSUM OG SKADER. Studier viser at det klaresammenhenger mellom tilgjengelighet og kon-sum – jo større tilgjengelighet, desto mer drik-ker vi og desto større omfang av alkoholrela-terte skader får vi. Internasjonal forskningviser entydig at det er en klar sammenhengmellom alkoholkonsum og vold. En rekke stu-dier har vist at alkoholberuselse er en viktig år -sak til eller forklaring på en betydelig andel avvoldstilfellene. De som drikker mye, og i sær-deleshet de som drikker seg ofte beruset, er ensærlig risikogruppe for voldsutøvelse og volds-utsatthet.

NÅR ALKOHOLKONSUMET I SAMFUNNET GÅR OPP,

kan vi altså forvente en økning i voldsomfan get– og omvendt: når alkoholkonsumet i samfun-net går ned, kan vi også forvente en nedgang ivoldsomfanget.

En stadig mer liberal skjenkepolitikk

� LOGO: Salgs- og skjenkested -enes inngangsparti merkes medlogoen Ansvarlig vertskap nårkravene til deltakelse er inn-fridd. Her har Stig-Jarle Jensenog noen av hans medarbeiderefra Coop i Harstad fått over -levert logoen.

Tekst: Kari Fauchald

Antall skjenkesteder og vinmonopolutsalg har steget og i norske kommuner er det

vanligst å utvide skjenketidene. Samtidig er det få overtredelser av alkoholloven som blir

avdekket. Undersøkelser fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at

kommunene sett under ett fører en stadig mer liberal skjenkepolitikk.

� Mer informasjon■ Dersom du ønsker å lese

mer om regulatoriske virke-midler finner du artikkelen;«Regu la toriske virkemidler– viktig i god rusmiddel-forebygging» av BergljotBaklien og Ingeborg Rossow(SIRUS) på:www.forebygging.no

SPOR 1 | 09 98 SPOR 1 | 09

Heroin på resept?RIO nærer en grunnleggende skepsis mot åbruke rusmidler for å behandle rusmiddelav-hengighet.

– Denne innstillingen er det viktig for oss å tavare på, selv om enkelte rusmiddelavhengigeoppfatter oss som forrædere og noen fagfolkmener vi er moraliserende. Det er umulig foross i RIO å støtte opp om den generelle mak-tesløsheten som samfunnet og fagfeltet pregesav. Det siste du trenger som rusmiddelavheng-ig er å få bekreftet den maktesløsheten og denfortvilelsen du føler deg fanget av. Samfunnetbekrefter at du ikke er i stand til å slutte medrusmidler, at du ikke er i stand til å nyttiggjøredeg av den behandlingen de tilbyr deg, skriverLine Eikenes i rapporten «Heroin på resept».

GRUNNLEGGENDE SKEPSIS. Lise Eikenes under-streker at RIO nærer en grunnleggende skepsismot å bruke rusmidler for å behandle rusmid-delavhengighet.

– Vi er, som mange andre, overbevist om atmedikamentfri behandling alltid må være detførste, andre og kanskje tredje behandlings -alternativet før man velger substitusjonsbe-handling, og gir rusmidler som medisin.

– Denne innstillingen er det viktig for oss å tavare på. Vi ser at den generelle trenden i rusfel-tet er preget av stadig mer medisinskfaglig tan-kegang, og at mange får tilbud om LAR (Lege -middelassistert rehabilitering) uten å være opiat avhengig, og uten å ha vært inne på hel-døgnsbehandling hvor medikamentfri rusfriheter målet. Vi ser også at retningslinjene rundtLAR har blitt løsere, og at den opprinnelige

tan ken om at medisineringen skulle være ethjelpemiddel – på veien mot en medikamentfritilværelse – begynner å bli en «saga blott».Flere og flere LAR-pasienter melder om at deikke får hjelp til nedtrapping/avtrapping, mentvert i mot får beskjed om at de må forvente atmetadon, subutex og subuccone er en livslangmedisinering.

SKADEVIRKNINGER. Man ser også at LAR-pasi-enter sliter med det som kan være skadevirk-ninger av metadon, både fysisk og psykisk.Mange gir tilbakemeldinger om smerter i skje-l ett og tenner, og generelt dårlig fysisk helse.

– Dette er symptomer som like gjerne kantilskrives konsekvenser av tidligere rusmiddel-bruk gjennom mange år, og det er lite interna-sjonal forskning som tyder på at det er meta-don, subutex eller subuccone som forårsakerdisse symptomene. Dette er et område hvor deter behov for mer forskning – og helst eksplisittpå norske LAR-brukere, da Norge er et av delandene som har valgt å bruke høye doseringeri behandlingen, skriver Line Eikenes.

HELHETLIG TILBUD VIKTIG. Medisineringen i LARer bare en ørliten del av den behandlingen manhar bruk for som rusmiddelavhengig.

– Rehabiliteringsperspektivet er først ogfremst psykososialt, og et målrettet, tilgjenge-lig og helhetlig sosialfaglig tilbud er avgjørendefor at LAR-behandlingen skal lykkes. Rus mid -delavhengige som søker seg inn i LAR vil hahjelp, de ønsker seg behandling og rehabilite-ring. Å ikke gi denne helt essensielle delen avTekst: Gunnar Lund Foto: IStock

RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon – uttrykker generell motstand mot reseptbelagt heroin.

Det slås utvetydig fast i rapporten «Heroin på resept?», forfattet av Line Eikenes, styremedlem i RIO.

behandlingen er i beste fall en skadereduksjon,i verste fall et overgrep.

Tilbudet om bolig, individuell oppfølging,meningsfylt arbeid og fritid – samt hjelp til åbygge opp et nytt sosialt nettverk er på langtnær på plass i Norge! Samtidig finnes det sværtmange opiatavhengige som kunne nytt godt avLAR – og som ikke får LAR-behandling grun-net lange ventelister og stor kapasitet- og res-sursmangel både innenfor helseforetakene ogdet kommunale tjenesteapparatet.

MANGE PROBLEMER. – Dessverre er det slik atlangt de fleste som er i LAR sliter med side-bruk av andre rusmidler, kriminalitet, bosteds-løshet og svært dårlig helse. Kort sagt, de fort-

setter sin rusmiddelbruk og sitt liv i den margi-nale ytterkanten av samfunnet, mens de mottar«medisin» fra staten. Denne gruppen gjør segaltså ikke nytte av behandlingen, skriver LiseEikenes, og legger til:

– Man kan altså si at hittil har LAR-behand-lingen langt på vei vært mislykket. Så hva gjørvi da? Svaret – i følge noen – er altså at vi hel-ler skal gi denne gruppen heroin som er denopprinnelige årsaken til problemet. I følge OlaElvestuen er dette et positivt behandlingstiltaksom kan brukes for å gi tunge misbrukerebedre kontroll over sitt eget liv.

– Interessant... Var det ikke akkurat de sam -me argumentene man brukte når man skulleinnføre LAR-programmet? spør Line Eike nes.

� MOTSTAND: RIO uttrykkergenerell motstand mot resept-belagt heroin. Det er umulig forRIO å støtte opp om den gene-relle maktesløsheten som sam-funnet og fagfeltet preges av.

� LINE EIKENES: Vi er overbevistom at medikamentfri be handlingalltid må være det første, andreog kanskje tredje behandlings al-ternativet før man gir rusmidlersom medisin, sier Line Eikenes.Foto: Knut Arne Gravingen

RIO-leder Jon Storaas:

’’Ved å dele ut heroin erman med på å tilrettelegge

en virkelighetsflukt somopprettholder en avstand

til det samfunnet manlever i uten at man isolert

sett redder liv. At man setter utdeling av heroin på resept i sammenheng

med medisinsk oppfølginger å manipulere naive poli-tikere, byråkrater og media

– og med dem resten avbefolkningen.’’

SPOR 1 | 09 1110 SPOR 1 | 09

Denne vinteren har utdeling av heroin vært etstort debattema. Diskusjonen om hvorvidt viogså i Norge skal åpne for forskrivning av her o in har gått høyt blant leg og lærd. Foran -led ningen er Helseministerens utspill i desem-ber i fjor om at han ønsker å vurdere heroin -assistert rehabilitering. I anledning debattenholdt SIRUS (Statens institutt for rusmiddel-forsk ning) i slutten av januar et fagmøte omheroinstøttet behandling (HSB).

PÅ MØTET PRESENTERTE CHRISTIAN HVIDT det ny -startede behandlingstilbudet med heroinstøttetbehandling i Danmark. Planen er at tilbudetskal evalueres og justeres etter to år. Formåletmed den danske heroinbehandlingen er å redu-sere kriminell aktivitet, begrense illegal heroin-bruk og sidemisbruk, redusere helseskader ogå hindre pasientene i å falle ut av be handling.Hvidt forteller at erfaringer fra ut landet tyderpå at disse effektene kan bli oppnådd.

Behandlingen må på ingen måte betraktessom legalisering av heroin, understreker over-legen. Det er bare få, kun ca. 300–400, stoffav-hengige som er i målgruppa. Det er strenge res -triksjoner, og stoffet importeres dessuten fralegemiddelfirmaer som produserer det kjem -isk. Det brukes altså ikke stoff fra det illegalemarkedet.

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING er en helt sentral delav behandlingen som vil bli gitt i kombinasjonmed metadon som kan tas oralt hjemme. Det erogså en forutsetning for å delta at pasienten erinjeksjonsbruker av heroin. Dette har bruker-foreningene i Danmark protestert kraftig mot.

De mener at også sniffere eller røykere avhero in bør tilbys denne behandlingsformen.Hvidt medgir at de har et godt poeng, og at deti forbindelse med evalueringen må overveies åintegrere disse i behandlingen.

Et annet viktig element i det danske behand-lingsopplegget er et godt samarbeid med pasi-enten, og at han eller hun er i stand til og harhelse til å samarbeide så mye som det er nød-vendig for å delta. Pasienten er nemlig nødt tilå møte opp på en klinikk to ganger om dagenfor å få heroinen.

– Det å delta i heroinbehandling innebærer atpasienten må gi avkall på en del frihet i forholdtil metadonpasientene, for ingenting av dettestoffet skal ut av døra, sier Hvidt.

Slik han ser det, gir det et bedre og friere livå delta i metadonbehandling.

– Er intensjonen å nå de aller tyngste og svakeste rusmiddelmisbrukerne med dennebe handlingen?

– Her berører du noe sentralt. Forutsetningenfor å delta er betydelig bruk av illegal heroin tiltross for at pasienten også får metadon. Be -handlingen er altså forbeholdt dem som verkennyttiggjør seg metadonbehandling eller annenbehandling, og som har svært dårlig helse pågrunn av rusmiddelavhengigheten, sier Hvidttil Spor, og erkjenner at rammene for behand-lingen samtidig stiller store krav.

– Ett stort problem er rett og slett å vurderenår folk er dårlige nok for heroin, sier over -legen. Videre medgir han at det er en vanskeligoppgave å prøve å behandle noen som har hattproblemer med å profittere på behandling med

et meget restriktivt behandlingstilbud. – Vi vil aldri få vite om vi med mindre res -

triktive krav til deltakelse i behandlingstilbu-det, ville fått fatt i den interessante gruppa«Hard to reach».

Han forteller om veldig store sikkerhets- ogkontrollkrav satt av myndighetene, og at det åfå slakket på disse kravene ikke lar seg gjøre.Derfor blir målgruppa for behandlingen umid-delbart altså gruppa «Hard to treat» og ikke«Hard to reach».

– Dette er en behandling med mange dilem-maer, men med stor politisk signalverdi, av -slutter Christian Hvidt.

I SVEITS FORTELLER MYNDIGHETER OG EKSPERTER

suksesshistorier om det 14 år gamle heroinpro-grammet de har der, men i Danmark er de altsåi tvil om de vil nå de aller tyngste. ProfessorEdle Ravndal har gått igjennom internasjonalforskning, og mener danskene har all grunn tilå tvile. Ravndal er forsker ved SIRUS og pro-

fessor ved Seraf (Senter for rus- og avhengig-hetsforskning), Universitetet i Oslo.

De land ene som per i dag gir heroinstøttetbehandling er Tyskland, Spania, Nederland,Stor britannia, Sveits og altså Danmark som ny -lig har satt i gang sitt prosjekt.

– På forsommeren i fjor ble jeg spurt avHelsedirektoratet om å gå igjennom interna-sjonale studier om heroinstøttet behandling.Denne gjennomgangen viser at de aller tyngstemisbrukerne ikke er med i behandlingen, for-teller hun på SIRUS sitt fagmøte. Grunnen tilat disse ikke er med er blant annet at de ikkeklarer å møte på klinikken de to–tre gangeneom dagen som er nødvendig for å delta.

Ravndal mener Hanssen burde satt seg inn idet faglige grunnlaget før han kom med utspil-let i desember.

ET MEDIKAMENT I SEG SJØL får ikke en rusmid-delavhengig på beina igjen, mener professoren.

Behandling med dilemmaer

Heroinstøttet behandling er en behandlingsform med mange dilemmaer, men med stor politisk

signalverdi, mener Christian Hvidt, overlege ved Socialforvaltningen i København kommune.

Tekst og foto: Sidsel Skotland

� STOR UENIGHET: Det er storuenighet om hvorvidt vi skal haheroinstøttet behandling iNorge. Edle Ravndal (t.v) er dyptskeptisk mens Arild Knutsen(t.h) ønsker det velkommen. I Danmark har de allerede satt i gang, forteller Christian Hvidt(i midten).


SPOR 1 | 09 1312 SPOR 1 | 09

– Det er de skadereduserende lavterskeltilbud -ene som kombineres med medikamentet somførst og fremst hjelper de svakest stilte. Ognettopp dette er de flinke til i Sveits, fortellerhun.

– Det handler altså ikke om medikamentetheter Subutex, Suboxone, metadon, eller hero -in – dette er kun hjelpemidler. Det er tiltakenefor øvrig som har betydning, og det er her vimå satse, mener Edle Ravndal.

Arild Knutsen, leder i Foreningen for humannarkotikapolitikk, er på ingen måte uenig medEdle Ravndal i at skadereduserende lavterskel-tiltak er svært viktig for å hjelpe de aller svak -este. Han mener også at god psykososial opp-følging er viktig. Videre mener han at det å gikun medikamenter bør være et tilbud til noenfå. På fagmøtet forteller Knutsen at han ønskerheroinstøttet behandling velkommen av fleregrunner.

UTDELING AV HEROIN er blant annet en viktigsym bolikk. – I rusmiljøene lever et sterkt håpom at dette skal komme til Norge. Ikke kunfor at noen hundre skal få denne hjelpen, menogså fordi det kan fungere som et vendepunktmot et mer forståelsesfullt, tilgjengelig og ra -sjonelt hjelpeapparat og som en ende på under-trykkinga – altså den repressive narkotikapoli-tikken, sier han. Han mener heroinutdeling vilfjerne fordommer og åpne for bredere tenk-ning rundt hjelpetiltakene.

– FOLK REAGERER SÅ ULIKT PÅ STOFFENE, og noenfår også veldige bivirkninger av heroin. Det måvi ikke glemme, sier Knutsen til Spor. Han for-teller om mange som blir flate i følelseslivet avmetadon, som legger på seg, svetter forferdeligog blir seksuelt på felgen.

Det at heroinen må deles ut to–tre ganger omdagen mener han, i motsetning til blant andreEdle Ravndal, er positivt fordi det gir en myetettere kontakt med apparatet og dermed vilskape en bedre posisjon for rehabilitering.

– Kritikerne sier at de hardest belastede ikkevil klare å møte så ofte?

– Det klarer de! Heroinavhengige som tilbysgratis heroin klarer å bestige fjell for å få det!sier Arild Knutsen.

Fakta � Studier av forsøkmed utdeling av heroinStorbritannia. I 2005 startet en studie med150 opiatavhengige som allerede var inn-skrevet i metadonprogrammet, men somikke gjorde seg nytte av behandlingen.Resul tatene av studien vil foreligge i løpetav dette året.

Sveits gjennomførte sine studier med ca.1.000 forsøksdeltakere i 1994–1996.

Det var kun en studie i Genova med 50deltakere som sammenlignet herionbe-handlingen med andre behandlingsformer.Målgruppen var injiserende heroinavhengi-ge som ikke ble effektivt nådd av andreterapeutiske virkemidler. Del tak er ne haddebetydelig bruk av illegal heroin og kokain,forverring i fysisk og mental helsestatus,kriminell aktivitet og dårlig sosial integra-sjon. Studien pågikk i to år, og mener åkunne påvise forbedring på alle nevnteområder. Den sveitsiske rapporten har imid-lertid vært kritisert for sin mangel på viten-skapelige fakta.

Holland startet sitt heroinforsøk i 1998 med549 deltakere. Målgruppen var heroinavhen -gige som ikke responderte tilfredsstillendepå metadonprogrammene. Studien om fat-tet en metadon- og en heroingruppe. Fra -fallet størst i sistnevnte gruppe. I 2004 god-kjente den hollandske regjeringen forsøketsom vellykket. I 2006 ble både inhalerendeog injiserende heroin godkjent som etmedi sinsk produkt. I 2007 var 400 pasienterinnskrevet i programmet.

Tyskland. Det tyske forsøket med 1.032 del-takere fant sted i 2003–2005. Målgruppenbesto av injiserende heroinavhengige imeta donprogrammet. Studien kunne måleforandringer i helsestatus og i bruken avillegal heroin, og fant forbedringer hosbegge gruppene. Framtidig bruk av heroinsom behandlingsform forutsetter endring iden tyske narkotikalovgivingen, men i 2007var det ikke flertall for dette i sittenderegjering.

Mørland ønsker å tilbakevise påstanden om at:«opioidavhengighet er opioidavhengighet – deter ikke noen overbevisende fysiske eller medi-sinske grunner til at en blir syk av metadoneller Subutex, men frisk av heroin».

– Denne påstanden kommer enkelte folk irusfeltet med og den er ikke riktig som et gene-relt faktum, sier han.

– Skal slike sammenlikninger gjøres må like-verdige doser sammenlignes. Dessuten vet vi atulike mennesker responderer forskjellig påulike opioider som de responderer forskjelligpå ulike medikamenter innenfor andre grupperlegemidler. Derfor kan det være gunstig å ha etutvidet repertoar.

SLIK MØRLAND SER DET må det overordnede per-spektivet være at behandlingen er mest muligbivirkningsfri – at hver enkelt pasient må få detmedikamentet som passer best for seg. Der -etter er det viktig at medikamentet i minstmulig grad opprettholder avhengigheten.

– Når det gjelder å opprettholde avhengighetmistenker vi heroin for å være verst. Dette vetvi foreløpig lite om, men vi tror altså at bådeSubutex og metadon i mindre grad enn heroinopprettholder avhengighet.

Han forteller at det er i gang forskningspro-sjekter som de håper kan svare på dette omikke alt for lenge.

– Mange mener det er store fordeler med hero -in, framfor metadon, Subutex og opium, somogså er foreslått. Er det riktig?

– Nei, i utgangspunktet er det ingen fordelermed heroin rent farmakologisk. I andre land erheroin prøvd ut på folk som ikke klarer å nyt-tiggjøre seg noe annet. Dette stoffet vil selvsagt

kunne virke bedre for dem fordi det er et stoffde er vant til. Det gir for eksempel en raskereog sterkere rus enn metadon og Subutex, der«kicket» stort sett uteblir. Heroinassistertrehabilitering er tenkt for dem som ikke kantilpasse seg metadon og Subutex i LAR (lege-middelassistert rehabilitering), og etter minmening er det bedre å gi heroin kontrollert ennat den tas ukontrollert.

Men det som bekymrer Mørland med heroi-nen er at dette stoffet sannsynlig er mer av hen -gighetskapende enn metadon og Subutex.

HAN FORTELLER AT VED BRUK AV RUSMIDLER skjerdet en ombygging i hjernen. Det dannes nye«spor», og hjernen blir litt annerledes enn før.Konsekvensen av de nye sporene er blant annetat en ønsker å bruke mer rusmidler.

– Disse sporene kan være ganske langvarigeog omfatter områder av betydning for motiva-sjon, belønning og feilkontroll. Det er uklarthvor store doser rusmidler som skal til hoshver enkelt av oss for å skape disse endringene.Men det kan se ut som om heroin både skaperdisse endringene raskere og i større grad opp-rettholder dem, enn både metadon og Subutex.Heroin gir altså både lettere og raskere rus ogantakelig også lettere endringer i hjernen.

REHABILITERING OG LIKEVERD. – Til tross for atjeg er farmakolog mener jeg at de farmakolo-giske aspektet er de minst interessante her. Deter hva en klarer å oppnå av rehabilitering oglivskvalitet for de rusmiddelavhengige – hva enfår til – som er viktig, sier farmakologprofesso-ren med ettertrykk.

Trenger større repertoar

� HEROIN VERST? Når det gjel-der å opprettholde avhengighetmistenker vi heroin for å væreverst. Dette vet vi foreløpig liteom, men vi tror både Subutexog metadon i mindre grad ennheroin opprettholder avhengig-het, sier farmakolog og profes-sor Jørg Mørland.

Tekst: Sidsel SkotlandFoto: Folkehelseinstituttet

– Det kan godt hende vi trenger et større repertoar av opioider i den legemiddelassi sterte behandlingen,

heroin kan være et av dem, sier professor dr.med. Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet til Spor.

SPOR 1 | 09 1514 SPOR 1 | 09

Legeforeningen gir i et brev til helseministereninnspill til debatten om heroinbehandling.

– Vi har i nært samarbeid med sentrale fag-personer innen rusfeltet gått gjennom aktuellebehandlingstilbud. Legeforeningen mener detfinnes mye og tydelig dokumentasjon på effek-ten av heroinbehandling, men at tilleggseffek-ten i forhold til metadon i beste fall er liten ogtil en høy kostnad. Bedre tilgjengelighet til LARmed stor grad av individuell tilpasning samtbedre kommunale tjenester, vil etter Lege for -en ingens vurdering være en bedre strategi fornå målgruppen.

RIKTIG MÅL, FEIL MIDDEL. Journalen, medlems-magasinet til Oslo legeforening, vier temaet«Heroin på resept» bred plass i årets førsteutgave. Blant andre er Reidar Høyfødt, avde-lingsleder ved Avdeling for rusbehandling,UNN, og leder for Norsk forening for rus- ogavhengighetsmedisin, intervjuet.

– Helseministerens engasjement rundt detyngste brukerne er legitimt. Dette er en for-holdsvis liten gruppe som helt klart ikke får dethelsetilbud de har krav på. I så måte er jeg enig imålet, men ikke i middelet, sier Reidar Høifødt.

Han vedgår at kontrollapparatet rundt LARkanskje har vært for omfattende, men under-streker at det snart kommer nye retningslinjersom åpner for en mer fleksibel og individuali-sert behandling.

– I tillegg kreves det noen særordninger forde tyngste brukerne. Denne gruppen greier iliten grad å følge et opplegg hvor de selv erpliktet til å møte opp, og må møtes med opp-søkende strategier slik at det etableres kontaktnærmest på gateplan. Slike tiltak er allerede igang i Oslo.

– Hva sier rusmisbrukerne selv?– Veldig få brukere synes at heroin er en god

idé. De fleste mener at man ved dette vedlike-holder en rusbruk som ikke hjelper til ytter -ligere rehabilitering.

ET BOMSKUDD. Redaktør i Journalen, Per HelgeMåseide, skriver blant annet i en kommentar:

– Hanssen har et ektefølt og sterkt engasje-ment for de narkomane. Det er bra. Men helse-ministeren handler i strid med ekspertene der-som han starter utdeling av heroin til de tyng-ste rusmisbrukerne. Det vil være et bomskuddå tro at vi hjelper de tyngste narkomane ved åbli deres langere, i stedet for deres behandlere.

MER FOR ENN MOT. Til tross for stor skepsis:Bjarne Håkon Hanssen er mer for enn motheroinbasert behandling av tunge misbrukere.Statsråden kom med innrømmelsen tidlig imars da han pre senterte et utvalg som skal ut -rede tiltak for de mest hjelpetrengende rusmis-brukerne. Blant tiltakene som skal vurderes, erbruk av heroin i behandlingen. Utvalget ledesav Thorvald Stoltenberg.

Hanssen mener at tiden ikke er moden for åkomme med et slikt forslag i dag.

– Men jo mer jeg har arbeidet med spørsmå-let, jo mer positiv er jeg blitt. Hanssen under-streker at utvalget ikke har fått noen føringerfor sine konklusjoner. – Sier utvalget nei tilheroinbasert behandling, vil det bli vanskelig åforeslå det. Sier det ja, vil det ha stor tyngde,sier helse- og om sorgsministeren.

Med seg i utvalget har Stoltenberg blantandre stortingsrepresentantene Carl I. Hagen(Frp) og Åslaug Haga (Sp) og byrådsleder iOslo, Erling Lae (H).

Legeforeningen går imotDet er ut ifra både faglige og helseøkonomiske grunner Legeforeningen mener det ikke er tilrådelig

å introdusere heroin som et nytt be handlingstilbud til opioidavhengige. Helse- og omsorgsminister

Bjarne Håkon Hanssen (Ap) er mer for enn mot heroinbasert behandling av tunge misbrukere.

� UENIG I MIDDELET: Helse -minis terens engasjement rundtde tyngste brukerne er legitimt.Dette er en forholdsvis litengruppe som helt klart ikke fårdet helsetilbud de har krav på. I så måte er jeg enig i målet, men ikke i middelet, sier lederfor Norsk forening for rus- og av hengighetsmedisin, ReidarHøifødt.


Fra høstsemesteret 2009 tilbyr Høgskolen i

Narvik videreutdanning i rus og psykiatri.

– Det er mange som har tatt kontakt for å

få mer informasjon om studiet, så interessen

har så langt vært stor, forteller koordinator

Trond Eriksen.

Videreutdanning innen rus og psykiatri er enettårig utdanning som gjennomføres på deltid,og som gir 30 studiepoeng. Studiested er lagt tilNarvik, men vil også være tilgjengelig som etdesentralisert tilbud i Alta.

MÅLSETTING. Ifølge koordinator Trond Eriksener målsetningen med studiet å etablere tverr-faglig kunnskap og forståelse slik at ansatte iulike deler av hjelpeapparatet er best muligrustet til å ivareta behovene som oppstår ikom binasjonen rus og psykiatri. Eriksen pekerpå både faglige og samarbeidsmessige utford -ringer når pasienter sliter med to lidelser sam-tidig.

Dette illustrerer Eriksen ved å vise til rusbe-handlingen og den psykiatriske behandlingensom to fagfelt med ulik tradisjon, kompetanseog ansvarsområde. Resultatet er at pasientenmed to lidelser ofte pendler mellom ulike til-tak, eller faller mellom to stoler. Der med er detviktig at rusbehandlingen beveger seg inn ipsykiatrien, mens psykiatrien beveger seg inn irusbehandlingen.

– DETTE FORSØKER VI FÅ TIL GJENNOM et videre-utdanningstilbud der studentene gjøres kjentmed sentrale begreper og tradisjoner innenfor

begge fagområder, og slik lære seg ulike forkla-ringsmodeller og behandlingsstrategier i møtetmed dobbeltdiagnoser. Samtidig ønsker vi atstu dentene skal få med seg gode kartleggings-verktøy i forhold til rus og psykiatri. Her vilopplæring i Dudit-E og Audit være aktuelt,sier Eriksen.

– I videreutdanningen ønsker vi også et ster-kere blikk på små barn og foreldrenes rusmis-bruk. Her har vi vært så heldig å få knyttetKerstin Søderstrøm ved høgskolen i Lille ham -mer til videreutdanningen. Hun arbeider meden doktoravhandling der fokus er på små-barns familier der foreldrene har et alvorlig rus -middelproblem. Søderstrøm understreker atsmå barns trivsel og utvikling er uløselig knyt-tet til foreldrenes omsorgskompetanse. Det åivareta små barn i familier preget av rus er kan-skje det viktigste av alt innenfor hele rusfaget,og er derfor et perspektiv som er svært viktig åta med seg, sier Eriksen.

VIDEREUTDANNINGEN I RUS OG PSYKIATRI BERØRER

med andre ord viktige og aktuelle tema. Un -der visningen er organisert ved at de ulike temabehandles i obligatoriske samlinger som gårover tre dager. I løpet av studieåret blir det femsamlinger, og med et arbeidskrav i form avhjem meoppgaver mellom samlingene.

Gjen nom en slik organisering, og det fagligeinnholdet, håper vi at aktuelle søkere innenforbåde rusfaget og psykiatrien ser sin mulighet tilfaglig oppdatering og kompetanseheving.Dette er viktig for å ivareta behovene til men-nesker med psykiske lidelser og rusmiddelav-hengighet.

Ny videreutdanninginnen rus og psykiatri

� VIKTIG: Det er viktig at rus-behandlingen beveger seg inn ipsykiatrien, mens psykiatrienbeveger seg inn i rusbehand-lingen, sier koordinator TrondEriksen ved Høgskolen i Narvik.

Tekst og foto: Kari Fauchald

SPOR 1 | 09 1716 SPOR 1 | 09

Rus og psykiatritjenesten i Tromsø kommunehar i flere år jobbet aktivt for å sikre brukernesrettigheter. Tjenesten har lenge hatt et aktivtsamarbeid med brukerorganisasjonene innenrus og psykiatri.

– Målgruppen er personer med behov for ko -ordinerte tjenester og som er i ferd med å ut -vikle, har utviklet eller er på vei ut av rus mid-delavhengighet, herunder LAR-klienter og kli-enter som har vært inne i institusjon eller feng-sel. Oppgavene vil være oppfølging før, underog etter opphold i institusjon eller fengsel,arbeid og aktivisering, nettverks- og pårøren-de arbeid, boligsosialt arbeid og økonomiskråd givning, sier Vidar Hårvik, daglig leder iMarborg.

MEDMENNESKELIG RESSURS. I søknaden om mid-ler til «Prosjekt tillitsperson» heter det at til-litspersonen skal representere en medmennes-kelig ressurs. Det er derfor viktig at brukerenopplever vedkommende som en personlig støt-te og profesjonell hjelper. Å utøve denne rolleninnebærer et stort ansvar og vil til tider kunne

være utfordrende. Det understrekes også atbrukerne skal, så langt det er mulig, har innfly-telse på valg av tillitsperson.

– Jeg startet jobben med å markedsføre tilbu-det, blant annet hos frivillige organisasjoner,gatejuristen og i fengselsvesenet. I tillegg harjeg jevnlig oppsøkt brukernes møteplasser, foreksempel Kafe X (en møteplass for rusfri nett-verksbygging i trygge sosiale omgivelser),Huset og Kafe 103 (lavterskeltilbud for rusav-hengige). Her handler det om å prate med folk,presentere tillitspersonens oppgaver og håpepå at jungeltelegrafen settes i sving. Tilbake -meldingene fra brukerne av prosjektet så langthar vært gode, sier tillitsperson MeretheNilsen.

MØTEPLASSER

– Hvor ofte er dere til stede på møteplassene?– Her er det ikke snakk om timebestilling og

møte med brukerne til avtalte tider. Vi er utetre dager i uken, fordelt på de tre nevnte møte-plassene. Her tilbringer vi et par timer sammen

Tilbyr rusmisbrukerehjelp til selvhjelpTromsø kommune etablerte i vinter «Prosjekt tillitsperson», og ansatte to tillitspersoner.

– Vi skal representere en medmenneskelig ressurs og hjelpe rusmisbrukere med å takle hverdagen bedre.

Møteplasser er Huset, Kafe X og Kafe 103, hvor vi er til stede tre dager i uka, sier Merethe Nilsen.


� KAFÉ X: Merethe Nilsen treffer brukerne på tre møteplasser, tre ganger i uka: Kafe X (en møteplass for rusfri nettverksbygging i trygge sosiale omgivelser), Huset og Kafe 103 (lavterskeltilbud for rusavhengige).


Fakta � «Prosjekt tillitsperson»

Hovedoppgaver og ansvarsområder i en stillings-/funksjonsbeskrivelse kan for eksempel være:

� Å ivareta brukernes rettigheter overfor tjenestene ogforvaltningen, styrke brukernes medbestemmelse,innflytelse og rettssikkerhet og bidra til å styrke ogsikre kvalitet i tjenestene.

� Arbeide for at offentlige instanser ikke gjør urettmot brukere som mottar tjenester fra NAV, kommune og fylkeskommune.

� Utvikle samarbeid og samordning med relevante tjenestetilbud og frivillige organisasjoner.

� Påse at rehabiliteringstiltak igangsettes og fører tilsosial inkludering for den enkelte.

� Følge opp den enkelte i institusjon og fengsel ogetter utskrivelse/løslatelse.

� Gi bistand til brukere og deres pårørende slik at deraskest mulig kan få den støtte og hjelp de har kravpå fra kommunale, fylkeskommunale og statligeinstanser. Herunder boligtiltak.

� Sørge for at den enkelte bruker får Individuell Plan(IP) og påse at den blir fulgt opp.

� Ta opp saker etter henvendelse fra den enkelte bruker eller pårørende.

� Medvirke til at brukere og pårørende er orientert om offentlig saksbehandling og eksisterende klage-ordninger.

� Innhente opplysninger den enkelte trenger for å fåinnsyn i sin sak.

� Fremme forslag til ny vurdering eller forbedringer iden enkeltes sak.

� I enkelt saker være en brobygger mellom bruker ogforvaltningen.

� Fremme økt bruk av IP og sikre vedtak om tjenester.

� Formulere og videreformidle klager til rett adressat.

� Videreformidle kontakt med advokat etc. der dette ernødvendig.

� Kan ta opp saker på eget initiativ.

� Tillitspersonens vurderinger er rådgivende, ikkebesluttende.

� Tillitspersonen har taushetsplikt etter gjeldendebestemmelser.

Kilde: Helsedirektoratet

Fakta � Deltakerkommuner 2008–11

Hele landet: 26 kommunerNord-Norge: 5 kommuner

PORSANGER KOMMUNE, FINNMARK

Tildeling 2008: 700 000 kr

Målgruppe: De glemte alkoholikerne, unge og eldre

Målsetting: Gjennom tillitsperson utarbeide en erfar ingsbasert mal for rusmiddelomsorg i kommunen,som skal kunne spres til andre distriktskommuner.

RANA KOMMUNE, NORDLAND


Målgruppe: Yngre rusavhengige fra institusjon/fengselmed etablert misbruk og unge i risiko. Antall brukere: 15

Målsetting: Å få brukere mellom 18–30 år uavhengig av sosialhjelp og ut i ordinære tiltak med bistand fra tillitsperson/koordinator

VADSØ KOMMUNE, FINNMARK


Målgruppe: Personer med rusrelaterte problemer. 20 personer.

Målsetting: Sikre tillitsperson til deltakerne i prosjektet. De som ønsker det skal få utarbeidet IP ogkoordinator.

TROMSØ KOMMUNE, TROMS


Målgruppe: Personer med behov for koordinerte tjenester som er i ferd med å utvikle, har utviklet ellerer på vei ut av rusmiddelmisbruk.

Målsetting: Selvstendig liv, god bolig, sosiale nettverkog utdanning/arbeid for deltakerne

ØKSNES KOMMUNE, NORDLAND

Tildeling: 910 000 kr

Målgruppe: Personer som står i fare for å utvikle, harutviklet eller er på vei ut av rusmiddelmisbruk.Deltakere/kandidater til Kvalifiseringsprogrammet.

Målsetting: Selvstendig liv, god bolig, sosiale nettverkog arbeid for deltakerne.Kilde: Helsedirektoratet

SPOR 1 | 09 1918 SPOR 1 | 09

Fakta �■ Rambøll Managment

Consulting har fått i opp-drag av Helsedirektoratet å evaluere forsøk med brukav koordinerende tillits-personer og koordineringav psykososialt arbeid forpersoner med rusrelaterteproblemer (2008–2011).

■ Målet med forsøket er åvidereutvikle kommunaltrusarbeid, og bidra til merhelhetlige og samordnedetjenester overfor personermed rusrelaterte proble-mer. Kommunene skal ogsåutvikle metoder og model-ler for oppfølging overformålgruppen, samt for brukav tillitsperson.

■ I siste instans skal forsøketbidra til at deltakerne opp-når økt livskvalitet og liv-mestring.

■ Evalueringen pågår fra2008–2011, og er en resul-tat- og prosessevaluering.Det skal avleveres to del-rapporter og en sluttrap-port i evalueringen.

med brukere som kommer innom, sier Nilsen.– Hvilke spørsmål og behov har brukerne?– Behovene er sammensatte. Noen har behov

for hjelp til en vanskelig telefonsamtale, ogspør kanskje om jeg kan ta den samtalen.Andre trenger bistand fra kommunale, fylkes-kommunale eller statlige instanser, og ber meghjelpe til med å finne fram i byråkratiet.Utfordringen er størst hos dem som trengerhjelp fra flere instanser, sier Merethe Nilsen.

ORGANISATORISKE FORHOLD. Prosjektet er til-passet lokale forhold og kan på sikt eventueltbidra med erfaringer og samarbeid med flerekommuner i Troms. Aktuelle aktører for sam-arbeid vil være brukerorganisasjoner, frivillige

organisasjoner eller andre aktører. Prosjekteter et samarbeid mellom Rusmis bruk ernes Inte -r esseorganisasjon ved RIO Nord, Medika mentAssistert Rehabilitering Bruker orga ni sa sjonved MARBORG og Rus- og psykiatritjenes-ten, Tromsø kommune.

Tromsø kommune eier og driver prosjektet isamarbeid med RIO og MARBORG. Stillin -gen/funksjonen forankres i Sosialtjenestelovenfor å ivareta hensynet til rettssikkerhet og saks-behandlingsregler.

� MØTEPLASS: Prosjekt tillitsperson henvender seg til personer med behov for koordinerte tjenester og som er iferd med å utvikle, har utviklet eller er på vei ut av rusmid-delavhengighet, sier Vidar Hårvik, daglig leder i Marborg ogtillitsperson Merethe Nilsen.

SPOR 1 | 09 2120 SPOR 1 | 09

misbruk flere henvendelser fra pårørende somønsker samtale. Det er kjempehyggelig, og engod indikasjon på at opplegget var nyttig, sierKofoed.

– Hvorfor valgte noen naboer, venner og kol-leger til rusmiddelavhengige å delta?

– Arbeidsgruppa snakket med flere, og svar -ene kan kort sammenfattes slik:

� Det handler om å forstå og lære.

� Det handler om å bry seg.

� Mer kunnskap om rusmiddelavhengighet.

� Kanskje vi kan hjelpe på en eller annenmåte?

FLERE TEMAKVELDER. De seks medlemmene i ar -beidsgruppa er enige om at temakveldene påfølges opp, gjerne et par ganger årlig.

– Det er nok av tema å ta av til nye tema-kvelder. Deltakerne har selv kommet med

man ge forslag, slår Brita Odland Kvamme fast.– Skal temakveldene fortsatt bare være et

tilbud til pårørende i Tromsø kommune?– Temakveldene er ment å være åpne for alle,

men fordi de ble holdt på kveldstid var detmest aktuelt for folk i Tromsø-området åkomme. Dersom folk må ta fri fra jobb og reiselangt, blir det et annet konsept. Med utgangs-punkt i erfaringene vi har gjort i denne om -gang, vil vi tenke framover og se hvordan viskal planlegge videre. Vi vil anbefale andrebyer og tettsteder i nord å kjøre egne tema-kvelder. Interesserte må gjerne ta kontakt medoss i arbeidsgruppa. Vi vil gjerne dele våre erfa-ringer fra planlegging og gjennomføring avtemakveldene i februar og mars, sier Kvamme.

� ARBEIDSGRUPPA: De seks medlemmene i arbeidsgruppa erenige om at temakveldene måfølges opp, gjerne et par gangerårlig. Fra venstre: Brita OdlandKvamme, fag- og forsknings-sykepleier, Rus og spesialpsykia-trisk klinikk, UNN, Rose-MarieLejon, seksjonsleder, Ruspoli kli -nikken, Rus og spesialpsykiatriskklinikk, UNN, Tone Vangen Fager - heim, fagkonsulent, Lærings- ogmestringssenteret, UNN, IngerHilde Trandem, lege, Sosial -medisinsk senter, Wibecke Årst,nestleder i Marborg og HeleneKofoed, leder i Lands forbundetmot stoffmisbruk, avd. Tromsø.

De tre temakveldene ble arrangert 25. februar,4. mars og 11. mars ved Lærings- og mest rings -senteret, Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Vi i arbeidsgruppa var usikre på hvor mangesom ville komme. Fire? Fem? Ti? For slagenevar mange, men aldri i nærheten av det som bleresultatet. Første temakveld kom det nemlig 65personer, andre kveld 85 og tredje kveld vel 60!Vi måtte flytte til et større audito rium og like-vel var det stappfullt, sier Inger Hilde Tran -dem, lege ved Sosialmedisinsk senter.

HJELP TIL SELVHJELP. Temakveldene rettet segspesielt mot pårørende og andre interessertesom ønsker å lære mer om rusmiddelavhengig-het. I gruppen «andre interesserte» deltok bådenaboer, venner, kolleger og representanter forhjelpeapparatet.

– Til første samling inviterte vi Randi Gre g -er sen, pårørende fra Leknes, som foreleste om:«Hvordan påvirker rusavhengighet de pårør -ende?» – med fokus på håp og muligheter oghvordan takle livet i familien. På andre tema-kveld fulgte sjefpsykolog Vår Benum og sek-sjonsleder Rose Marie Lejon opp med foredrag - ene: «Hva skjer i hjernen ved rusavhengighet?»og «Rusavhengighet – innvirkning på sosi alt livog psykisk helse». Overlege Terje Simonsenav sluttet møteserien med å informere om:«Legemidlers muligheter og begrensninger i

rus behandling». Det er mange myter og mis-forståelser om rusmiddelavhengighet, og det ernaturligvis vanskelig å gi svar på alle spørsmål iløpet av et par timer. Men tilbakemeldingenefra deltakerne var gode, og mange ga klart ut -trykk for at det er hjelp til selvhjelp at pårør -ende til rusmiddelavhengige møtes, sier BritaOd land Kvamme.

– Hvorfor valgte arbeidsgruppa nevntetema?

– Under planleggingen kom vi etter hvertfram til tema som vi antok var aktuelle. Mendet er selvsagt mange andre interessante tema åta av.

UFORPLIKTENDE

– Hvorfor den store interessen for temakvel-dene?

– Vi ønsket å finne og prøve ut en modell åstarte med. Under planleggingen hadde vi fleretanker om organisering, men landet på åpnetemakvelder, uten påmelding og deltakeravgift.Det tror vi var en viktig årsak til at så mangekom. Noen pårørende er redd for å bli stigma-tisert, og da kan det være greit å starte meduforpliktende møter fremfor organiserte dags-eller helgekurs, sier Kvamme.

– Jeg møtte flere pårørende som tok kontaktfor første gang, og det var en sterk opplevelse.Etter møtene fikk Landsforbundet mot stoff-

Stor interesse blant pårørende for temakvelder

Temakveldene «Har du lyst å vite mer om rusmiddelavhengighet?» i Tromsø samlet vel 200

pårørende og andre interesserte. – Opplegget var så vellykket at vi ikke kan la være å følge det opp på en

eller annen måte, sier Helene Kofoed, leder Landsforbundet mot stoffmisbruk, avdeling Tromsø.


Fakta � TemakvelderProgrammet for temakveld -ene i Tromsø er utviklet gjen -nom et samarbeid mellom:

■ LMS – Landsforbundet motstoffmisbruk

■ Marborg – MedikamentAssistert RehabiliteringBruker Organisasjon

■ SMS – Sosialmedisinsk senter/Tromsø kommune

■ KoRus-Nord –Kompetansesenter rus,Nord-Norge

■ Rus og spesialpsykiatriskklinikk/UNN

■ Lærings- og mestrings-senteret, UNN Tromsø

SPOR 1 | 09 2322 SPOR 1 | 09

Alle pasientene som har blitt tatt inn vedenhetene i perioden 2007–2009 har fått spørs-mål om å være med i undersøkelsen. Så langthar 21 pasienter ved Rus- og psykiatriposten,25 pasienter ved Færingen, 127 pasienter vedKrise- og utredningsenheten, 33 pasienter vedBasisenheten og 61 pasienter ved Nordlands -klinikken deltatt i undersøkelsen.

– Sier pasienten ja til å delta, svarer de på etspørreskjema ved innleggelse, utskrivelse ogigjen et halvt år etter utskrivelsen. Spørsmålenegår i korthet ut på hvordan pasienten har det iforhold til bl.a. rusbruk og psykisk helse, omdette endrer seg i løpet av oppholdet – og hvorfornøyd de er med tilbudet de har fått, opp -lyser Hoxmark.

– Behandlingssystemer har i stor grad værtbasert på hva de ansvarlige har tenkt. Det harsjelden blitt spurt systematisk om hvordanpasienter med rusproblemer opplever behand-lin gen, legger Hoxmark til.

MANGELFULL FORSKNING. Sjefspsykolog VårBen um ved Krise- og utredningsenheten menerdet er på høy tid med nyere og grundigere stu-dier på området.

– Det har vært lite forskning på rusbehand-ling i det hele tatt og før rusbehandling ble endel av spesialisthelsetjenesten, ble det ikke stiltde samme kravene til dokumentasjon som av -handlingen det nå jobbes med. Det kreves atden behandlingen vi gir er hensiktsmessig, ogda er det nødvendig at feltet selv er interesserti å endre seg – og det er det, mener hun.

En av pasientene ved Basisenheten, KjellStrand, har takket ja til å være med på under-søkelsen. – Det kan være bra å få meningen sinoppover i systemet, mener han. Og det er nett -opp systemet som forhåpentligvis skal kunneendres til det bedre for pasientene.

TAR NOK TID. Kartleggingen skal forsøksvisdefinere forskjellene mellom de ulike enhetene,for lettere å henvise pasienter til den enhetenman tror vil passe best.

– Et resultat av en slik undersøkelse kan væreat de ulike enhetene blir mer spesialiserte påsine hold. De enkelte enheters tilbud må blitydeligere for henviser og pasient, slik at pasi-entene lettere kan få et tilbud som er tilpassetden enkeltes behov. Slik kan prosjektet føre tilat ressursstyringen og ressursfordelingen blirbedre, blant annet ved å bli tydeligere på hvormye personale som trengs ved hver enhet. Påden annen side kan det være at man finner ut atdet er helt andre ting enn enhetenes spesialiser -ing eller behandlingstilnærming som avgjør omfolk synes de får den hjelpen de trenger ellerikke, sier Benum.

Omstrukturering er gjerne en tidkrevendeprosess, og Kjell Strand er spent på resultatetav prosjektet.

– Det er interessant å være med i dette pro-sjektet, hvor man får anledning til å hjelpekommende pasienter. Jeg tror prosjektet kanføre til endringer, men det tar nok tid.

Rusproblemer og psykiske problemer harbredt nedslagsfelt og rammer svært mange – ogangår enda flere når man inkluderer familier ogvenner til de som rammes. Til tross for om -fanget av problemene, fins det svært få studierav hvordan pasientene opplever behandlingende mottar.

– ROP-Nord (Rus- og psykisk helse –Nord) skal undersøke hvilket behandlingstil-bud pasientene får i rusenhetene i UNN, og ihvilken grad de er fornøyde med behandling-

en. Undersøkelsen vil forhåpentligvis væremed å danne grunnlag for en videreutvikling avbehandlingen rus- og psykiatriske klienter får,sier stipendiat Ellen Hoxmark.

FEM ENHETER MED. Prosjektet startet i 2007 ogomfatter pr i dag 267 pasienter ved alle senge-postene i Avdeling for rusbehandling og avde-ling for psykiatri og rusbehandling i Rus- ogspesialpsykiatrisk klinikk i UNN. Inntaketavsluttes 29.mai i år.

Tekst: Gunnar LundFoto: Rune Stoltz Berinussen

Pionerprosjektom rus og psykiatriROP-Nord, som startet i 2007, er prosjektet som skal kartlegge om pasienter med rusprob -

lemer er fornøyd med behandlingen de får ved UNN. – Vi avslutter inntak av nye deltagere

29. mai, men fortsetter med datainnsamling til april 2010, sier stipendiat Ellen Hoxmark.

Fakta � Prosjektet■ ROP-Nord prøver å finne

svar på i hvilken grad pasi-entene som er innlagt i for-skjellige behandlingsenheterfor rus- og avhengighets-problematikk i Uni ver sitets -sykehuset Nord-Norge(UNN) sliter med psykiskeproblemer, hvilket behand-lingstilbud de får og i hvil-ken grad de er fornøyd medtilbudet de får.

■ Mange studier har vist atdet er høy samvariasjonmellom rusavhengighet ogpsykiske lidelser, både generelt i befolkningen og blantpasienter som får behand-ling i rusfeltet eller psykiskhelsevern. Det stilles spørs-mål ved om rusavhengigefår den hjelpen for sine psy-kiske problemer som de harbehov for når de er innlagttil rusbehandling.

■ Prosjektet startet opp høs-ten 2007, og inkluderer nyepasienter fram til 29. mai2009. Alle som blir innlagtved Færingen, Troms kli nik -ken (KUEN og Basis), Nord -landsklinikken og Rus- ogpsykiatriposten (Åsgård) blirspurt om å delta.

■ Dersom man samtykker blirman bedt om å svare på etspørreskjema ved innleg-gelse, utskrivelse og seksmåneder etter utskrivelsefra institusjonen. I spørre-skjemaet blir man spurt omrusbruk, motivasjon for end -ring i rusbruk, psykisk helse,livskvalitet og tilfredshetmed oppholdet i institusjo-nen. I tillegg skal pasientensbehandler gjøre en diagnos-tisk utredning.

PASIENTENS OPPLEVELSE: – Det har sjelden blitt undersøkt hvordan pasientene oppleverbehandlingen de får, sier stipendiat EllenHoxmark. F.v Brita Odland Kvamme, Hanne Mona Myrvang, Kjell Strand, Ellen Hoxmark og Vår Benum.

SPOR 1 | 09 2524 SPOR 1 | 09

Forslaget til fordeling av 17,4 millioner i øktebevilgninger tar utgangspunkt i den nasjonaleog regionale handlingsplanen innen rusfeltet.Styret i Helse Nord RHF skisserer følgendetiltak:

� Styrking av LAR (Legemiddelassistert reha-bilitering)

� Styrke behandlingskapasiteten i Helse Nord

� Utvidelse av krise-/akuttenhet, UNN, Nord -landsklinikken

� Styrke behandlingstilbudet ved Nordlands -sykehuset

� Styrke behandlingstilbudet i Helgelands -syke huset, Rana

� Regionfunksjon for samisk befolkning,Helse Finnmark, Finnmarksklinikken

� Utviklingsprosjekt: samhandling med kom-munene, Helgelandssykehuset Mosjøen

� Kompetanseheving i Helse Nord

� Styrke Koordineringsenheten

EKSTRA TILTAKSPAKKE. Helse Nord RHF erfore slått bevilget 129 millioner kr, hvorav rus-feltet som nevnt tildeles 36 millioner kr. Sist -nevnte skal i hovedsak øremerkes omstillings-og utviklingsarbeid innen rusfeltet. Mål set tin -gen er å gi et bedre tilbud til rusmiddelavheng-ige. Tiltakspakken fordeles slik:

1. Universitetssykehuset Nord-Norge HF,Nord landsklinikken Narvik: 10 millioner kr

2. Rus Salten NLSH, Bodø: 8 millioner kr

3. Helse Finnmark HF, FinnmarksklinikkenKarasjok: 8 millioner kr

4. Universitetssykehuset Nord-Norge HF,ombygging rus etc.: 10 millioner kr

Økte driftsmidler til Nordlandsklinikken skalstyrke avrusnings- og skjermingsenheten medfem plasser, fra tre til åtte.

– Dette vil kreve ombygging av 3. etasje i ny -fløya. Videre er det søkt om 10 millioner tilombygging ved Ås gård i forbindelse med flyt-ting av Troms klinikken dit, sier klinikkråd -giver Bård Schive.

Ved NLSH HF, Rønvik/Bodø, tas det siktepå en utvidelse med minimum fem døgnplas-ser. Dette vil kreve ombygging og utvidelse.

FORDELING. Styrking av LAR omfatter blantannet nye stillinger og dekking av merkostna-der for medi kamenter. Ifølge styrets forslag tilfordeling skal UNN gis en økning på 1 millionkr, mens NLSH får en styrking på 1,4 millionerkr. Sistnevnte bes om å ansette lege og psyko-log tilknyttet LAR i Bodø.

FORVENTER RESULTATER. Helse- og omsorgsde-partementet har to sentrale mål i forhold tiltverrfaglig spesialisert behandling for rusmid-delavhengige (TSB):

� Å styrke kvaliteten og kapasitet innen TSB,inkludert LAR.

� Å styrke samhandlingen mellom psykiskhelse vern og TSB.

– Målsettingene er å endre lange døgnoppholdtil flere korttidsopphold, tidlig intervensjon,etablere flere akuttplasser (i hovedsak avrus-ningsplasser), etablere avrusning og utrednings -plasser, samt mer poliklinisk og ambulant be -handling. Det stilles også krav om å samordneog utvikle fleksible løsninger innen TSB. Styretforventer at tildelingen skal redusere ventetid -er, antall fristbrudd og økt kjøp av plasser utenfor egen region.

FORDELING PER HF. Økte bevilgninger på til sam-men 17,4 millioner kr skal fordeles slik mellomhelseforetakene i nord (millioner kr):

2009 2010

Helse Finnmark HF 1,125 1,5UNN HF 5,125 6,5Nordlandssykehuset HF 5,15 6,4Helgelandssykehuset HF 2,25 2,2 Helse Nord RHF 3,75 0,8

129 MILLIONER TOTALT. Regjeringen foreslår itiltakspakken å bevilge 1 milliard kroner til deregionale helseforetak, som et engangstilskuddi 2009 og 2010. Tiltakene skal prioriteres avstyrene i de regionale helseforetakene og leggesfram for Helse- og omsorgsdepartementet føriverksettelse.

Økte bevilgninger og tiltakspakker styrker rusfeltet

Rusbehandlingen i Helse Nord er styrket med 17,4 millioner. Styret forventer at tildelingen skal redusere

ventetider og antall fristbrudd samt gi økte muligheter for kjøp av plasser utenfor egen region. I ettertid har

Regjeringen lansert tiltakspakker på til sammen 36 millioner som også vil komme rusfeltet til gode.

Tekst: Gunnar LundFoto: Carina Kaljord

Gledelig bevilgning– Det er svært gledelig at Helse Nord nå har fått

17,4 mill kroner i økte bevilgninger til styrking av

rusbehandlingen, sier klinikksjef Grete Furu.

– Døgnplasser ved Nordlandssykehuset og Helgelandssykehusetøns ker vi velkommen, det vil gi pasienter nærmere sine hjemsted etmer helhetlig behandlingstilbud. Ved at de ulike helseforetakene iHelse Nord får økt og differensiert sine behandlingstilbud, samtidigmed at volumet for avtalt kjøp med de private økes, vil man forhå-pentligvis kunne redusere kjøp av private behandlingsplasser somikke har driftsavtale med det offentlige.

– Regjeringens krisepakke bidrar også til fortgang i investeringer iløpet av 2009. Ombygginger ved f.eks. Nordlandsklinikken vil alle -rede fra neste år medføre en differensiering og bedre tilbud til avrus -ing. I Tromsø planlegger vi flytting av samtlige rusenheter, som i dager lokalisert på fire steder i Tromsø, til UNN, Åsgård. Her er somkjent andre psykiatriske avdelinger lokalisert.

8 millioner tilFinnmarksklinikken

Behandlingskapasiteten skal økes i Helse Finnmark

HF og Finn marksklinikken renoveres. – Vi er godt i

gang med planleggingen, sier Inger Lise Balandin,

klinikksjef for psykisk helsevern og rus.

På bakgrunn av økte bevilgninger er Helse Finnmark HF i gang medå registrere status og se på behov for tiltak.

– Styret vil gjennom Plan for helsevern og rus systematisere ogtydeliggjøre rusbehandlingen ytterligere. Her bruker vi våre Dis -trikts psyki a triske sentra (DPS) i samhandling med Finnmarks kli -nikken, sier Balandin. Gjennom tiltakspakken er Finnmarks kli nik -ken tildelt 8 mil lioner kroner til renovering.

– Planarbeidet er godt i gang, og vi er nå inne i en vurderingsfase.Det skal blant annet gjøres tilpasninger i forhold til HMS-tiltak, fellesareal og pasientrom. Anbud skal hentes inn i løpet av året, sierBalandin. Finnmarksklinikken har et særlig ansvar for den samiskebefolkningen.

� INVESTERINGER: Regjeringenskrisepakke bi drar også til fort-gang i investeringer i løpet av2009. Ombyg ginger ved foreksempel Nord lands klinikken vilallerede fra neste år medføre endifferensiering og bedre tilbudtil avrusing.

Foto: Elisabeth Joks

SPOR 1 | 09 2726 SPOR 1 | 09

Klinikkens nye organisatoriske struktur blegodkjent høsten 2008, og de fleste ledere ogstøttefunksjoner var på plass i nye stillingerfra januar 2009. Klinikken består av 4 kliniskeavdelinger og en FoU stabsenhet.

– Det har vært en spennende prosess med åfå to ulike fagområder; rus og psykiatri, inte-grert og samordnet i en ny felles struktur. De tillits valgte, verneombud, ledere og øvrigeansatte har gjort en svært god jobb i en storog utfordrende omstillingsprosess. Utford rin -

gene framover handler om å få den nyestrukturen til å fungere etter våre intensjo-ner, og ikke minst gjennom forventninger fraoppdragsdokument, slik at brukere opplever å få den behandlingen de har behov for, sierklinikksjef Grete Furu.

Rus og spesialpsykiatrisk klinikk – ny struktur

De nye avtalene gjelder for en toårsperiodemed mulighet for forlengelse i ytterligere ett +ett år. For å få en størst mulig differensiering ide nye avtalene var anbudet delt inn i 5 kate-gorier. Kategoriene følger under, og her er ogsåde nye avtalepartnerne lagt inn med antalldøgnplasser som Helse Nord RHF disponererin nen den enkelte kategori.

1) Døgnbehandling, primært alkohol- ogmedikamentavhengighet

• Utredninger må være en del av tilbudet –for pasienter som har behov for dette ogsom ikke kan utredes poliklinisk.

- Sigma Nord, 20 plasser

2) Døgnbehandling, narkotikaavhengighet/sammensatt avhengighetsproblematikk

• Endringsfokuserte og behandlings-intensive tilbud



3) Døgnbehandling, narkotikaavhengighet/sammensatt avhengighetsproblematikk

• Behandlingstilbud som primært er av merstabiliserende karakter



4) Døgnbehandling – alle typer avhengighetmed tilleggsproblematikk og særlige behovfor et individualisert behandlingsopplegg

• For yngre, inntil om lag 23 år

• Det skal være tilbud om habilitering /rehabilitering som i tillegg til avhengig-hetsbehandlingen, kan ivareta somatiskproblematikk, psykiske lidelser, kognitivsvikt og/eller adferdsmessige problemer.

- Fossumkollektivet, Østfold, 4 plasser- Finnmarkskollektivet, 5 plasser

(sekundærleverandør)

5) Døgnbehandling – alle typer avhengighetmed tilleggsproblematikk og særlige behovfor et individualisert behandlingsopplegg

• Fra omlag 23 år og oppover

• Det skal være tilbud om habilitering/rehabilitering som i tillegg til avhengig-hetsbehandlingen, kan ivareta somatiskproblematikk, psykiske lidelser, kognitivsvikt og/eller adferdsmessige problemer.

- Fossen Rusbehandling A/S, 20 plasser- BUE-stiftelsen, 10 plasser

(sekundærleverandør)

Tverrfaglig spesialisert behandling – døgnbehandling:

Nye private avtalepartnere i Helse Nord RHFHelse Nord RHF har etter en anbudsrunde økt døgnkapasiteten innen rusbehandling fra 62 til 75 plasser

hos private tilbydere. I tillegg er det 79 døgnplasser i offentlige rusinstitusjoner i regionen.

� Mer informasjonLes mer om de ulike avtale-partnerne på deres hjemme-sider:

■ sigmanord.no

■ fossumkollektivet.no

■ finnmarkskollektivet.no

■ rusomsorg.no

■ buestiftelsen.no

� SIGMA FJELLDAL er en av deprivate tilbyderne av rusbehand-ling i Helse Nord RHF.Foto: www.sigmanord.no

Tekst: Per Børre Seloter

SPOR 1 | 09 2928 SPOR 1 | 09

de i forhold til klienten. Man er interessert utenå virke dømmende eller kritiserende.

Utvikling av diskrepans: Diskrepans betyruover ensstemmelse, og i MI handler dette omuoverensstemmelse mellom på den ene sidehandling og atferd, og på den annen side ensideale selvbilde og ønsker om å leve et liv ioverensstemmelse med de verdier dette selvbil-det representerer. I MI ser man endring somavhengig av at denne uoverensstemmelsen mel -lom faktisk atferd og ideale forestillinger blir såtydelig for klienten, at klienten selv formulererog argumenterer for behovet for endring.

Rull med motstand: I MI betraktes motstandimot endring, som et signal fra klienten om atdette er vedkommende ennå ikke klar for. Ogsom sådan er motstand en naturlig ingrediens isamtaler om endring av uhensiktsmessig at -ferd. Å rulle med motstanden betyr, at manunngår diskusjoner av typen hvor klient ogbehandler argumenterer mot hverandre. Slikediskusjoner fører som oftest til at klientenargu menterer for å fastholde sin problematiskeatferd.

Styrking av mestringstillit: For å få til endring,må man ha en tro på at målet er realistisk oginnen rekkevidde. Som behandler må man støt-te opp om klienten, og vise at man tror pådette. Som oftest krever det at man må deleopp prosessen i mindre og mer oversiktligedelmål.

FORSKNING PÅ MI. Siden 1991 har flere studiervist at MI kvalifiserer til betegnelsen evidens-basert (Finney, Wilbourne & Moos, 2007). I enmeta-analyse fra 2005 redegjøres for noen avde resultater som forskning i MI så langt harvist (Hettema, Steele & Miller, 2005). Av særliginteresse bør nevnes:

� Studier viser at MI som innledning til be -handling bidrar til at pasienter blir i behand-ling lengre, enn de som ikke får tilbud omMI i forkant av behandling.

� MI-rådgiving kan tilbys som innledning tilet behandlingsforløp eller som enkeltståendeintervensjon. Som innledning til behandling

ses MI å øke virkningen av behandlingen.Denne vikningen er fortsatt til stede ved fol-low-ups. Som enkeltstående intervensjonhar metoden primært effekt overfor pasien-ter hvor misbruket ennå ikke har fått foralvorlige konsekvenser og med vanlige sosi-ale strukturer intakte.

� Metoden synes, på grunn av sin ikke-kon-fronterende stil, å ha størst effekt overforpasienter som vanligvis anses som umotiver-te og avvisende for endring, eller som ennåoverveier om de skal gjøre endringer i for-hold til misbruket. Har man derimot førstbesluttet seg for endring, kan metoden medambivalensutforskning derimot føre til for-nyet usikkerhet om beslutningen.

� Et forskningsprosjekt (Miller & Mount2001) viser at effekten av et 2 dages kurs i MIer begrenset i forhold til å heve den enkeltedeltakers kompetansenivå i en slik grad atman også i etterkant kan se endringer i pasi-entatferden. Langt høyere effekt oppnås nåren i tillegg til kursing følger opp med direk-te veiledning på patientcases, gjerne vedhjelp av videoopptak.

� Selvmotiverende ytringer i form av utsagnsom «jeg skulle ønske, jeg kan, jeg bør og jeger nødt til å endre etc.» predikerer i seg selvikke endring. Utelukkende forpliktende valgi form av «jeg vil» ses å ha sammenheng medendret atferd. Dette vektlegger nok engangbe hovet for en presis tilegnelse av metodik-ken.

Med den kliniske erfaring og forskning som erbygget opp i løpet av snart 30 års anvendelsenav MI, er det mye som tilsier at MI også i årenesom kommer både bør og vil spille en fremtre-dende rolle i behandling av rus og avhengighet.

I behandling av rus og avhengighet har Mo ti -vational Interviewing (MI) de siste 30 årenefått en stadig større plass. MI som metode bleutviklet av psykologene W. R. Miller og S.Roll nick tidlig på 80-tallet. Metoden har etterhvert også blitt brukt innenfor andre problem-områder, men fortsatt er det i behandling avrus og avhengighet at metoden er mest kjent. INorge er metoden kjent under forskjellig navn,som endringsfokusert rådgiving og motiver -ende samtale.

MI SOM PRAKSIS. Selv om MI ofte blir betraktetsom en rekke spesifikke teknikker, så er detlangt fra noen enkel metode. Miller og Roll -nick selv foretrekker å omtale MI som engrunn holdning man har når man er sammenmed klienter, fremfor en teknikk anvendt påklienter. De definerer MI som en klientsen-trert, strukturert metode til å løfte frem indremotivasjon for endring ved å utforske og løseambivalens.

Sentralt i denne definisjon står utsagnet omindre motivasjon. Utgangspunktet i MI ernem lig «at det alltid finnes elementer av moti-vasjon i et menneske, og at slike elementer kanstyrkes gjennom empatisk samtalemetode»(Barth & Näsholm, 2007). Dette er et noksådynamisk og annerledes syn på motivasjon.Vanligvis har man en mer statisk oppfatning av

at motivasjon er en egenskap – enten er manmotivert eller ikke.

Av tilsvarende viktighet er den betydning be -grepet ambivalens tillegges, hvor man aner-kjen ner det paradoks at den skadevoldendeatferd åpenbart besitter en lang rekke positiveelementer for klienten. Oppgaven blir da åutforske og løfte fram det ambivalente forhol-det mellom de positive og negative elementer.

Selv om Miller og Rollnick som nevnt vekt-legger at MI først og fremst er en grunnhold-ning, så er der også snakk om en rekke spesi-fikke kommunikasjonsteknikker som anven-delsen av aktiv lytting, refleksjoner og sokra-tiske spørsmål. En konsekvens av kombinasjo-nen av de spesifikke kommunikasjonsteknik-ker og MI-grunnholdningen er at behandlerenavstår fra den konvensjonelle ekspertrollen.Miller og Rollnick poengterer betydningen avå anvende betegnelsen intervju, hvor intervjuinnebær at man sammen ser på en problemstil-ling aktuell for klienten.

SOM PROSESS ER MI STYRT AV FØLGENDE PRINSIPPER:

Empatisk grunnholdning: Selve fundamentet iempati er aksept. Aksept i den forstand at manevner å forstå klientens følelser og ta klientensperspektiv, uten nødvendigvis å være enig ieller å godkjenne dette perspektivet. Dette blirkun mulig hvis man i utgangspunkt er und ren -

En kunnskapsoppsummering fra Kunnskapssenteret viser at effekten av psykososiale behandlingstiltak

for personer med både rusproblemer og psykiske lidelser er dårlig dokumentert. Motiverende samtale, gjerne

i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi er de behandlingstiltakene i følge denne kunnskapsoppsummeringen

som kan vise til dokumentert effekt.

Motiverende samtale – MI

Av Mikael AagaardPsykolog ved KoRus-Nord

Litteratur

Barth,T & Näsholm C. (2007).Motiverende samtale – MI.Fagbokforlaget Finney, J. W.,Wilbourne, P. L., Moos, R. H.(2007). Psychosocial treat-ments for substance use disorders. In P. E. Nathan & J. M. Gorman (Eds.), A guide totreatments that that work.(3. ed.). Oxford Univ. Press

Hettema, J., Steele, J., Miller,W. R. (2005). MotivationalInterviewing. Annual Reviewof Clinical Psychology, 1,91-111

Miller, W. R. & Mount, K. A.(2001). A small study of train -ing in MI. Does one work -shop change clinician and client behaviour? Behaviouraland cognitive psychotherapy,29, 457-471

Miller, W. R. & Rollnick, S.(2002). Motivational inter -viewing: Preparing people forchange (2. ed.). N.Y. GuilfordPress

SPOR 1 | 09 3130 SPOR 1 | 09

som Harstad-samfunnet har høstet over en 20-årsperiode i forhold til systematisk skaderegis-trering og sikkerhetsfremmende arbeid.

SIKKERHETSPORTAL. Norsafety jobbet i fjor høstmed et forprosjekt om behovet for et nasjonaltkompetansesenter for sikkerhetsfremmendearbeid i kommuner og regioner. Rapportenforeligger nå. Den viser blant annet til Kom -petansesenter rus, Nord-Norge i Narvik. Sen -teret har over en tiårsperiode bygd opp en im -po nerende kompetanse på internettbasertkunnskapsspredning. Senteret har utvikletflere kunnskapsbaser og nettportaler innenforforebyggende arbeid generelt og rusforebyg-gende arbeid spesielt.

– Også et kompetansesenter for sikkerhets-fremmende arbeid bør basere seg på Internettsom det viktigste verktøy når det gjelder kunn-skapsspredning. Det bør bygges opp en egenkommunal sikkerhetsportal; www.sikkerkom-mune.no. Portalen bør bygges i et direkte sam-arbeid med Helsedirektoratet, Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ogSkadeforebyggende forum. Det søkes inngåtten avtale med KoRus-Nord for kjøp av tjenes-ter til design og drift av portalen, heter det irapporten fra Norsafety.

Fakta � NorSafety■ NorSafety AS eies av Helse

Nord RHF, Forsknings stif -telsen i Harstad, Harstadkommune og Høgskolen iHarstad.

■ Selskapet har som over-ordnet mål å få etablert et kompetansesenter for skadeforebygging og sikkerhet.

■ Selskapets viktigste kunn-skapsbasis er ulike fagmiljøi Harstad som gjennom desiste 20 år har utviklet enbetydelig kompetanse.

■ Kompetansesenteret måogså knyttes opp motandre fag- og forsknings-miljø – i landsdelen, nasjo-nalt og nordisk.

Fakta � Statistikk■ Ulykker er viktigste årsak

til personskader som kreverlegebehandling.

■ Ulykker koster samfunnetca. 167 milliarder per år.480.000 legebehandleshvert år som følge av ulyk-ker – 10 % av sykehusseng-ene opptas til enhver tid avulykkesskadde.

■ Rundt 1.700 personer dørhvert år som følge av ulykker og 35.000 får varigemén.

■ Eldre og ungdom er mestulykkesutsatt og de flesteulykker skjer i/nær hjem-met.

Kilde: NorSafety

Norsafety er nettopp ferdig med et forprosjektsom prøver å avklare behov, innhold, kostna-der og organisering for et slikt kompetansesen-ter. Her legges det stor vekt på at skadefore-bygging og sikkerhet er en del av folkehelse-politikken. Samarbeid på tvers av sektorer ogforvaltningsnivå er viktig. Rapporten utfordrerflere direktorater og departementer i forholdtil ansvar og videre finansiering.

– Det jobbes for tiden med en ny nasjonalstrategiplan for forebygging av skader og ulyk-ker. Ulykker er viktigste årsak til personskadersom krever legebehandling og koster samfun-net cirka 167 milliarder kroner hvert år. Ved åkartlegge hvor og når skadene skjer, kan viforebygge, og dermed få ned utgiftene, sier StigFredriksson, daglig leder i Norsafety.

FELLES STRATEGI. I slutten av februar reiste endelegasjon fra Harstad til Oslo for å markeds-føre planene for sentrale politikere fra Nord-Norge og Skadeforebyggende Forum.

– Under møtet med SkadeforebyggendeForum ble organisasjonene enige om å finnefram til en felles strategi og modell. Norsafetyskjerneområde er knyttet til lokalsamfunn ogpraksis på skadeforebyggende og sikkerhets-fremmende arbeid. Skadebyggende Forum hargod kompetanse på ulykkesforskning, skade-

registrering, analyse av skadedata og forebyg-gende tiltak på nasjonalt nivå. Organisasjonenehar følgelig en bred kompetanse, og bør tilleg-ges et hovedansvar for å detaljplanlegge orga-nisering, lokalisering og innhold til et nasjonaltsenter, sier Stig Fredriksson.

Etter møtet i Oslo kom daglig leder i Skade -forebyggende Forum, Eva Jakobson Vaagland,til Harstad for å markere starten på prosessenmed å finne fram en felles plattform med Nor -safety.

EGET SKADEREGISTER

– Hvorfor bør et nasjonalt kompetansesenterfor skadeforebygging og sikkerhet lokaliserestil Harstad?

– Harstad har fått mye positiv omtale for sittforebyggende arbeid over de siste 15–20 år.Mye av dette arbeidet har sitt utspring fra ini-tiativ som lege Børge Ytterstad tok tidlig i1980-årene. Et arbeid som blant annet førte tilopprettelsen av et eget skaderegister ved Har -stad sykehus i 1985 og en doktorgradsavhand-ling i 1995. Og i 1994 ble Harstad, som denførste kommunen i landet, akkreditert som etTrygt lokalsamfunn, sier Fredriksson, og leg-ger til:

– Norsafety AS er en kompetansebedrift iHar stad, stiftet i 2003, basert på de erfaringer

Harstad og Oslo samarbeider om nasjonal skadeforebygging

Norsafety AS utredet høsten 2008 et forprosjekt om behovet for et nasjonalt kompetansesenter

for skadeforebygging og sikkerhet i Harstad. Nå justeres kursen noe. Etter et møte med Skadeforebyggende

Forum i Oslo i februar i år, er organisasjonene enige om å finne fram til en felles strategi og modell.


Professor Peter F. Hjort om et nasjonalt kompetansesenter:

’’Jeg har lest prosjekt-beskrivelsen og gir den

min fulle støtte.’’’’De årlige utgiftene er

beregnet til ca. 2,5 millio-ner kroner. Én eneste

alvorlig ulykke kan fortkoste en slik sum.’’

� NASJONAL STRATEGIPLAN:– Det jobbes for tiden med enny nasjonal strategiplan forforebygging av skader og ulyk-ker. Ved å kartlegge hvor og nårskadene skjer, kan vi forebygge,og dermed få ned utgiftene, sierStig Fredriksson, daglig leder iNorsafety. Foto: Norsafety

SPOR 1 | 09 3332 SPOR 1 | 09

SENTRALE PROBLEMSTILLINGER:

To viktige områder blir stående igjen idebatten; Ungdommer ruser seg i bar-neverninstitusjoner, og noen ung dom-mer har startet sin ruskarriere underopphold i barnevernsinstitusjoner. Pro -b lem stil lingene som følger av dette be -rører flere om råder. Det ene er spørs-målet om kontroll. I hvilken grad er detmulig å ha kontroll over ungdommer iinstitusjon eller å forhindre bruk av rus -midler? Har personalet tilstrekkeligemuligheter ut fra gjeldende forskriftertil å kon trollere ungdommene? Vil øktkontroll bi dra til reduksjon av proble-met? Det andre spørsmålet gjelder hvil-ke ungdommer som bør plasseres i in -stitusjon, og hvilke som bør få hjelp påandre måter, og ikke minst, hvilke ung-dommer bør ikke plasseres sammen.

Som vanlig ved slike «avsløringer»kommer ønsket om mer kontroll, entengjennom bruk av lukkede institusjonereller gjennom økt mu lig het for bruk avtvang i forskrifter. I Sverige har man imange år benyttet såkalte «slutna» ellerlukkede barneverninstitusjoner. En un -der søkelse i 2005 fant imidlertid atmange ungdom mer brukte mer narkoti-ka etter opphold ved de statlige ung-domshjemmene enn de gjorde før plas-seringen. En tredjedel begynte opphol-det rusfrie men var tunge narkotikamis-bruk ere ett år etter utskrivning (SiS,2005). Gene raldirektør for Statens In -sti tutions styr else forklarte dette med atungdommene snakket mye med hver-andre om narkotika og lærte av hveran-dre. Også rapport fra Brotts fore byg -gende Rådet i Sverige i 2008 viste at 8 av10 ungdommer i «slutna» institusjonertilbakefaller til rus eller kriminalitetetter utskrivning fra institusjon.

Her er vi kanskje ved den virkeligeutfordringen. Kontroll og lukkede in -sti tusjoner kan kanskje redusere rus-mis bruk i den tiden ungdommene be -finner seg på institusjon, men kan ikkeforhindre at ungdommene kommunise-rer med hverandre og påvirker hver -

andre. Kon troll alene forandrer hellerikke atferd over tid. Når kontrollenopp heves returnerer problemene igjen.Varig forandring av atferd skjer ikke førvi har lykkes med å integrere ungdom-mene i et normalt dagligliv ute i sam-funnet hvor de fung erer i arbeid ellerskole og beveger seg i miljøer som ikkepreges av rusmisbruk eller kriminalitet.Hvordan er dette mulig å oppnå fra enlukket institusjon?

FINNES DET INGEN TING VI KAN GJØRE?

Lukkede institusjoner synes ikke å væreløsningen. Men det er mulig å oppnågod kontroll over rusmisbruk også iåpne institusjoner. Dette har en del avde norske kollektivene vist i mange år.Enkelte av disse kan også vise til evalu-eringer med positive resultater. Det ernødvendig at personalet etterstreberkon troll av ungdommenes rusmisbrukgjennom de midler en har til rådighet,herunder tett samvær med ungdom-mene, bruk av ransakinger ved mistan-ke, bruk av urinprøver, beslaglegging avmobiltelefoner når disse brukes til plan-legging av rømming eller rusing, ogkon troll av hvor ungdommene befinnerseg når de er utenfor institusjonen.Dette gir dagens forskrifter anledningtil. Forskriftene stiller riktignok kravom individuell vurdering ved slike be -grensninger og at begrensningene skalopphøre når det ikke er behov for dem.Noe annet skulle da også bare mangle.Hvorfor begrense noe som ikke er nød-vendig? Unødvendig kontroll skapermotstand og er lite motiverende for for-andring. Muligens er det slik at en delinstitusjoner ikke tar i bruk eller ikkeforstår de muligheter som forskriftenefaktisk gir? Da kan forskriftene lett blien hindring for utøv else av nødvendigkontroll.

Selv om kontroll av rusmisbruk erviktig, er ikke kontroll alene tilstrekke-lig for varig forandring av rusmisbruk.Det må derfor også fokuseres på foran-dring av ungdommenes forhold til rus

gjennom motivasjonsarbeid, be visstgjø-ring, holdningspåvirkning og trening istrategier for å unngå rus. Det er imid-lertid lite støtte i forskning for at indi-vidfokus og institusjonsopphold i segselv er tilstrekkelig for varig forandringdersom det ikke også rettes fokus motsystemiske forhold utenfor institusjo-nen og på hva som skjer etter utskriv -ing. Dersom man lykkes med å bryteeller forhindre kontakt med rusmiljøerog i stedet etab lere kontakt med rusfriemiljøer og aktiviteter utenfor institusjo-nen, bedres muligheter for posi tiv på -virkning fra andre rusfrie ungdommer.Institusjonene må derfor ha et tydeligog målrettet fokus mot slike aktiviteter.

Når ungdommen utskrives fra insti-tusjonen må det fokuseres på forhin-dring av reetablering av kontakt medrusmiljøer og gis støtte til positiv funge-ring i dagliglivet, både på fritiden oggjennom fungering i skole eller arbeids-situasjon. Oppfølging etter avsluttetinstitusjonsopphold regnes som kritiskfaktor for å lykkes med varig forand -ring.

BRUK AV INSTITUSJON SOM TILTAK?

Rusmisbruk er et generelt problem formange ungdommer med atferdsvansker.Internasjonalt er risiko for negativ ut -vikling ved plassering i institusjon sam-men med andre ungdommer med prob -lematferd en kjent problemstilling.Ung dommer lærer av hverandre, både iog utenfor institusjoner. Ved samling avungdommer i institusjon er det alltid enrisiko for at ungdommer lærer rusatferdav hverandre. Fenomenet er kjent som«avvikstrening». Omfattende litteraturpeker på dette problemet og retter engenerell advarsel mot bruk av tiltak somsamler ungdommer med problematferd(Dodge, Dishion og Lansford, 2006).Dersom dette likevel er nødvendig utfra kontrollhensyn, så bør oppholdetvære kortest mulig og inkludere opp-følging etter utskrivning.

Debatten har tatt mange retninger.Enkelte av områdene er klart berettigetog bidrar til debatt og fokus på områdersom kan og bør bli bedre. Andre områ-der er relevante, men gis kan skje enstørrelse som de ikke fortjener. Ek s em -pelvis er manglende tilsyn med den ak -tu elle leiligheten fra Fylkesmannen enrelevant pro blemstilling, men dersomFylkes man nen hadde hatt tilsyn villedette innebåret fire besøk i løpet av året.Det er lite trolig at dette ville hatt noensom helst betydning for utfallet. Andreproblemstillinger som reises er derimotsvært sentrale. Dette gjelder blant annetintervjuer med ungdommer som fortel-ler at de har begynt sitt misbruk underopphold i institusjoner, og opplysning-er om at ansatte ikke oppdager eller gri-per inn i forhold til rusmisbruk i insti-tusjoner.

Media fremstiller avsløringene somnye og oppsiktsvekkende. Dette erlangt fra virkeligheten. Det har jevnlig

opp gjennom årene blitt publisert lig-nende historier og undersøkelser somviser at når ungdommer uten ruspro-blemer plasseres sammen med ungdom-mer som har rusproblemer, så medførerdette en risiko for smitte-effekt. En un -dersøkelse av plasser inger på 90-talletutført av Barnevernets Utviklings senteri Midt-Norge ble presentert med over-skriften «Barnevern – rekruttering tilhelvete» (Tjelflaat, 2004). For flere avung dommene ble tiden på barneverns-institusjon en inngangsport til alvorligkriminalitet og rusmisbruk. «Før opp-holdet var jeg imot rus, men jeg lærtemeg å ruse meg der», fortalte ei jente.En annen ungdom la til: «Det var forfritt. Jeg hadde en hel kasse øl på rom-met mitt uten at noen sa noe.» Dissebeskrivelsene kunne like gjerne værthentet fra dagens mediadebatt og «av sl-øringer». Det er derfor betimelig å stil-le spørsmålet: «Har vi ikke lært noe?»

Kronikk:

Barnevern og rus– har vi ikke lært noe?

Media har den siste tiden fokusert på barnevern og rus. Det hele startet med en tragisk hendelse hvor en

17 år gammel jente døde av lightergass. Da det viste seg at hun bodde alene i en leilighet i regi av barnevernet,

kom fokus på manglende tilsyn fra Fylkesmannen. De bat ten har deretter fortsatt med fokus på rus i barneverns-

institusjoner, og på ungdommer som star ter sitt rusmisbruk under opphold i institusjon. Underveis i debatten

er det også fremmet krav om at statsråden bør gå av som resultat av det som avdekkes.

Av Tore Andreassen Psykolog

Foto: Carina Kaljord Fortsetter neste side �

SPOR 1 | 09 3534 SPOR 1 | 09

Når ungdommer med ulik problema-tikk plasseres sammen i institusjon, sålærer man av hverandre og det er ofteikke positiv atferd som læres. Dersomman plasserer ungdommer uten ruspro-blematikk sammen med ungdommersom bruker rusmidler, risikerer vi at depåvirkes negativt både holdningsmessigog atferdsmessig i forhold til rus. Enviktig konklusjon fra den forskningsom finnes, er at vi ikke bør blandeungdommer med ulik alvorlighetsgrad isin problematikk. Bruk av institusjoneranbefales kun for de ungdommene somikke profiterer på andre typer tiltak, ogdet anbefales ikke å blande ulike pro-blemgrupper i en og samme institusjon(Lowenkamp og Latessa, 2004;2008).Ungdommer som synes å profitere bestpå institusjonstiltak er de som alleredehar utviklet alvorlige problemer, ogsom har falt ut av skole og positivejevn aldermiljøer. Ved plassering avandre ungdommer bryter vi de positivepåvirkningsfaktorene de har i hjemme-miljøet, og tilbyr dem i stedet økt kon-takt med ungdommer med alvorligereproblematikk i institusjonsmiljøet.

HAR VI LÆRT NOE?

Har vi så ikke lært noe siden 90-tallet?Jo, vi har lært mye. Vi vet mye i dag omhvordan det ikke bør være og om hvor-dan det bør være. Vi vet at samling avungdommer i institusjoner kan økeprob lemene, og har nå større fokus påhjemmebaserte tiltak. Vi har mer fokuspå at tiltak skal ha støtte for effekter ogpå såkalt «evidensbaserte» tiltak. Vi harfått en del nye tiltak som har støtte iforskning for at de bi drar til forandringav problematferd, enten det gjelder ruseller andre atferdsproblemer. Vi har fåttet statlig barnevern som er godt i gangmed å utvikle barnevernstiltak i retningav «det som virker». At vi likevel fårmediaoppslag om rusproblematikk ibarneverninstitusjoner er kanskje meret utslag av hvor utfordrene dette arbei-det er og hvor vanskelig det er både å

forandre praksis og å omgjøre kunn-skap til praksis.

Det er også en stor utfordring å kom-binere ny kunnskap og det «evidensba-serte» fokus uten å miste god erfarings-basert praksis. Som tidligere nevnt harblant annet enkelte ruskollektiver bådemestret ungdommenes rusmisbruk, ogvist til positive resultater. Det bør væremulig både å beholde det gode erfar -ings baserte og å integrere ny forsk-nings basert kunnskap i kombinasjon.Den siste tidens mediaoppslag viserimid lertid at det enda er mye utvik-lingsarbeid å gjøre.

Referanser:

Dodge, K. A., Dishion, T. J., & Lansford, J. E. (Eds.). (2006).Deviant peer influences in programs for youth, problemsand solutions, New York: Guilford

Lowenkamp, CT & Latessa, EJ. (2004). Residential commu-nity corrections and the risk principle: Lessons learned inOhio, I Ohio Corrections Research Compendium, Vol. II,Columbus, OH: Ohio Department of Rehabilitation andCorrrection.

Lowenkamp, CT & Latessa, EJ. (2008). The Risk Principle inAction: What Have We Learned From 13,676 Offendersand 97 Correctional Programs?

SiS-rapport (2005). Publisert på Drugnews nyhetsside,Flera unga börjar missbruka efter vård, Sverige

Tjelflaat, Hyrve og Henrik Solhaug (2004).Barnevernsinstitusjonen: nødvendig men ikke god nok,Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, BUS

Boka «Det gode elevmøtet!» handler om

hva skolen kan gjøre for å forebygge be -

gynnende problemutvikling blant barn og

ungdom. Den reiser blant annet spørsmål

om hva skolen kan gjøre for å forebygge

rusmiddelmisbruk på et tidlig stadium.

Forskning viser at de mest effektive tidlig in -tervensjonstiltakene settes inn før problemut-viklingen hos barn og ungdom har kommet sålangt at de framtrer som rusmiddelproblemer.

Forskning viser videre at de mest effektivetidlig intervensjonstiltakene i skolen skjer nårman klarer å skape sosial inkludering og tilhø-righet, og ved å skape et læringsmiljø preget avgode rollemodeller og viktige verdier. I denneboka vil du kunne finne ut hvordan man kansette inn tiltak overfor enkeltelever, på en skoleeller en klasse på en slik måte at elevenes posi-tive egenskaper og styrker aktiveres når prob -lemer begynner å oppstå.

I boka vil vi vise at en slik måte å jobbe påikke bare skaper buffere mot videre problem -utvikling, men kan bidra til at elevene utvikleren kompetanse for livsmestring. En slik måte åintervenere på har vi valgt å kalle positivt fore-byggende arbeid.

«DET GODE ELEVMØTET!» BESKRIVER ERFARINGER

med bruk av denne tilnærmingsmåten i skolen.Du vil både finne eksempler fra barneskolen ogvideregående opplæring. Arbeidet med å skrivedenne boka har sitt utspring i Prosjekt Elev -møte (2004–2008). Prosjekt Elevmøte er et forebyggende program der man prøver ut ar beids-måter og metoder som kan fange opp ung dom-mer som er i risikosonen for å utvikle rusprob -lemer eller få psykososiale vansker, og som ståri fare for å velge seg ut av skolen på et tidligtidspunkt.

Siktemålet er å prøve ut og vinne erfaringermed metoder for tidlig intervensjon. Pro sjek tethar særlig prøvd ut løsningsfokusert tilnær-ming i dette arbeidet. Metodens styrke antas åvære at selv sammensatte problemer effektivtkan bli bearbeidet og løst, uten at lærerne be høver terapeutisk kompetanse. Dette utvik-lings arbeidet har blitt gjennomført i regi avBor gestadklinikken, Sareptas AS og tre videre-gående skoler i Vestfold.

DENNE BOKA BESKRIVER SENTRALE METODER ogoppsummerer viktige erfaringer fra dette pro-sjektet. I tillegg har det skjedd utprøving avnye metoder for positivt forebyggende arbeidved andre skoler som vi også ønsker å presen-tere i denne boka. Den ene erfaringen er fra etutviklingstiltak ved Ringshaug barneskole. Iboka kan du lese om hvordan skolen har tatt ibruk metoder for positivt forebyggende arbeidi en 3. klasse.

Vi har også valgt å gi en fyldig presentasjonav et utviklingsarbeid i regi av Arbeids in sti tut -tet i Buskerud. Virksomheten har tatt i brukan erkjennende elevsamtaler som metode for åforebygge at risikoelever faller permanent ut avskole og arbeidsliv.

Ny bok om forebyggende arbeid blant unge:

Det gode elevmøtet!

Tekst: Bjørn HaugerFoto: Carina Kaljord

� FORFATTER: Bjørn Hauger erforfatter og redaktør av boken«Det gode elevmøtet!», som erutgitt i et samarbeid mellomBorgestadklinikken, Helse ogrehabilitering, nettjenestenforebygging.no/KoRus-Nord ogSareptas.

� Mer informasjon■ Boken finner du i sin helhet

på www.forebygging.no

■ Boken er gratis og kanbestilles på www.korusnord.no

SPOR 1 | 09 3736 SPOR 1 | 09

Prisen er opprettet av Helse- og omsorgsde-par tementet i forbindelse med opptrappings-plan for rusfeltet og skal stimulere kommune-ne til god rusforebygging. Spesielt ønsker de -partementet å fokusere på at kommune må in -vol vere barn og unge i utformingen og gjen -nomføringen av rusforebyggende arbeid.

JOBBET SYSTEMATISK. Både statssekretær EllenPedersen, som delte ut prisen, og juryen la vektpå at Karmøy kommune har jobbet systema-tisk over lang tid med det rusforebyggende ar -beidet i kommunen, og at de kan vise til kon-krete resultater av denne satsningen. Resultat -ene fra ungdomsundersøkelsene til Karmøykom mune 2001 til 2007 viser nemlig at andelenungdom som har drukket hjemmebrent erkraf tig redusert i Karmøy i denne perioden.

Undersøkelsene viser også at halvparten av

ungdomsskoleelevene i Karmøy aldri har værtfulle. Det er en betydelig forbedring fra 2001,da ungdomsundersøkelsene startet. Bruken avalle typer alkohol, bortsett fra rusbrus, har gåttsterkt tilbake de siste sju årene, og andelen ungesom mener at «fest» og alkohol hører sammener mer enn halvert fra 2001.

I tillegg er andelen unge dagligrøykere nes-ten halvert i Karmøy.

REELL INNFLYTELSE. Juryen skryter også av atKar møy kommune gir ungdommen reell inn-flytelse, som for eksempel da Ungdomsrådetvalgte å uttale seg om et forslag som innebar atdet ville bli åpnet for ølsalg på julaften.

«Det er ingen tvil om at en del politikerevektla at Ungdomsrådet tilrådde å opprett -holde forbudet mot ølsalg på julaften, et synsom også fikk flertall», heter det i juryens be -grunnelse. Karmøy kommune har også en storbredde og et stort mangfold i kultur- og aktivi-tetstilbud til barn og unge. Kommunen leggerstor vekt på barn og unges interesser, mulig he-ter og behov.

DELES UT HVERT ÅR. Fungerende ordfører Hel gaRullestad, ungdomsrådsmedlem Tollak MikalKaldheim og SLT-koordinator Eivind Jahrentok imot prisen på vegne av Karmøy kommu-ne (SLT står for Samordning av lokale krimina-litetsforebyggende tiltak). Ung dom mens fore-byggingspris skal deles ut av Helse- og om -sorgs departementet hvert år framover.

Juryen har bestått av representanter for barnog unge og var satt sammen av en oppvekst -koordinator, en leder i et ungdomsråd og to re -pre sentanter fra rusmiddelpolitiske ungdoms-organisasjoner.

Ungdommens forebyggingspris 2008:

Karmøy fikk velfortjent prisKarmøy kommune mottok 8. desember i fjor den nyopprettede Ungdommens forebyggingspris 2008. Karmøy vant

prisen på 300.000 kroner fordi de har vært svært dyktige til å inkludere barn og unge i rusforebyggende arbeid.

� PRIS: Statssekretær Ellen B.Pedersen fra Helse- og omsorgs-departementet overrakte prisentil Karmøy kommune ved ung-domsrådsmedlem Tollak MikalKaldheim og fungerende ord-fører Helga Rullestad.

Tekst: Gunnar LundFoto: Torunn Varmdal, MNK

Forebyggende og helsefremmende arbeid ret-ter seg på den ene siden mot å styrke barn ogunges sosiale kompetanse og evne til mestring.På den annen side handler dette om å iverk settetiltak for å redusere eller unngå konkrete pro-b lemer som for eksempel rusproblem. Videre -ut dan ningen vil derfor rette seg både motkunn skapsbaserte helsefremmende og fore-byg gende strategier.

Studiet skal gi nødvendig kunnskap om ogferdigheter i praktisk forebyggende og helse-fremmende arbeid med barn og unge. Dettebetyr fordypning i følgende spørsmål:

� Hva er forebyggende og helsefremmendearbeid?

� Hvorfor arbeide forebyggende og helse-fremmende med barn og unge?

� Hvordan utforme og gjennomføre slikeinnsatser?

Grunnlagsforståelse, lovende strategier og vir-kemidler, og kunnskap om iverksetting av forebyggende og helsefremmende arbeid er sentra-le temaer i utdanningen.

MARKUSSEN FORTELLER AT STUDENTENE gjennomdenne videreutdanningen vil kunne velge fagligfordypning i konkrete utfordringer de ståroverfor i eget arbeid. Det er også et mål for ossat utdanningen skal føre til at tiltak som settes

i verk blant barn og unge skal ha en klarerekunnskapsmessig forankring, slik at man kansikre seg at tiltak som settes i verk gir resul -tater, sier Markussen.

ET VIKTIG SATSINGSOMRÅDE. Forebyggende oghelsefremmende arbeid blant barn og unge eret viktig satsingsområde, både på statlig nivå ogi kommunene. I opptrappingsplan for rusfelteter barn og unge en av flere viktige målgrupperfor planen. Videreutdanningen har som mål ågi studentene kompetanse innenfor flere av sat-singsområdene i opptrappingsplanen for rus-feltet, sier Markussen.

FOR ANSATTE SOM JOBBER MED BARN OG UNGE.

Fagpersoner som arbeider eller ønsker å arbei-de med oppgaver rettet mot barn og unge ermålgruppen for videreutdanningen. Det kanfor eksempel være ansatte innenfor offentligvirksomhet eller i private organisasjoner, somhelse- og sosialarbeidere, lærere, førskole -lærere, polititjenestemenn og kulturarbeidere.

– Videreutdanningen er samlingsbasert, dervi skal møtes to ganger i høstsemesteret og treganger i vårsemesteret i Tromsø, forteller Mar -kussen. Hver av samlingene varer i tre dager,og første samling vil foregå i september.Videre utdanningen gir 30 studiepoeng, og kangi avkorting innenfor andre studieprogram påmasternivå.

Videreutdanning:

Forebyggende og helsefrem-mende arbeid med barn/unge

Tekst: Kari Fauchald

� Mer informasjon■ Det er fortsatt ledige

studieplasser. Dersom du er interessert finner du merinformasjon på Høgskolen iNarvik sine nettsider, ellerta direkte kontakt med studiekoordinator TrondEriksen.

Høgskolen i Narvik tilbyr i samarbeid med KoRus-Nord videreutdanning i forebyggende og helsefremmende

arbeid rettet mot barn og unge. Videreutdanningen vil være praksisrettet, slik at ansatte som arbeider med barn

og unge tilegner seg kunnskap og ferdigheter de kan ta med seg i det daglige arbeidet, forteller stipendiat

Rolf Markussen ved HiN, som har deltatt i utviklingen av studietilbudet.

Ny videreutdanning:

Forebyggende og helsefremmende

arbeid med barn/unge

SPOR 1 | 09 3938 SPOR 1 | 09

og voksne). Den belyser risikofaktorer og be -skyttelsesfaktorer med særlig vekt på tidligopp dagelse (identifisering) av risikofaktorer oghvilke beskyttelsesfaktorer man bør bidra til åstyrke gjennom tidlig intervensjon for å hind -re/dempe problemutvikling. Videre beskrivesfremgangsmåten, fra bekymring til handling –med råd om hva man kan gjøre hvis man/nårman er bekymret for barn og unges begynnen -de rusproblemer.

VEILEDEREN HAR VÆRT PÅ INTERN HØRING i firedirektorater; Politidirektoratet, Utdannings -direk toratet, Barne-, ungdoms- og familiedi-rek toratet og Helsedirektoratet, samt hos desju regionale kompetansesentrene i 2008. Eks -tern høring har vært gjennomført første halv-del av 2009.

Tekst: Linda Johnsen Tekst: Kari Fauchald

Det betyr at når man har en bekymring – skalman gjør noe med den. Slik kan de som treng-er det få hjelp før problemene blir for store ogskadelige.

I REGJERINGENS OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET

er tidlig intervensjon et prioritert satsingsom-råde. Helse- og omsorgsdepartementets inten-sjon har vært å ha en strategi for tidlig inter-vensjon. Strategien rettes mot ansatte i tjeneste -apparatet og har som formål å avdekke og hjel-pe personer med symptomer på mulig ut vik-ling av rusmiddelproblemer på et tidligere tids-punkt enn i dag.

Veilederen, som har tittelen «Fra bekymringtil handling», er ett element i Helse- og om -sorgs departementets strategi for tidlig inter-ven sjon. Den må sees i sammenheng medSosial- og helsedirektoratets rapport «Tidligintervensjon på rusområdet» (IS-1455, 2007)og kunnskapsoppsummeringen «Tidlig inter-vensjon på rusfeltet – en kunnskapsoppsum-mering» (2007) som ble utført av IRIS på opp-drag fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet.

FORDI TIDLIG INTERVENSJON berører og involve-rer flere sektorer, har utarbeidelsen av veilede-ren blitt utført i samarbeid med flere direkto-rater. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppesom har bestått av representanter fra Politi -direktoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet og Helse -

direk toratet. I utarbeidelsen har det vært sattfokus på hva som kan være grunnlag for be -kymring for et mulig rusrelatert problem, oghvor dan man lettere kan gå fra bekymring tilhandling. Det er et ønske at veilederen skalbidra til å gjøre alle ansatte og ledere i tjeneste-apparatet i bred forstand, flinkere til å opp dage(identifisere) barn, unge og voksne som har be -gynnende rusrelaterte problemer.

ET KONKRET VERKTØY. I Opptrappingsplanenfor rusfeltet – Statusrapport 2008, omtales vei-lederen som «En handlingsveileder til tjeneste-ansatte…» (Helsedirektoratet 2008). Vei led er -en skal være et konkret verktøy knyttet til ar -beid med tidlig intervensjon. Den henvenderseg til alle ansatte i alle offentlige tjenester, ogbeskriver blant annet hva tidlig intervensjon erog målgruppene (barn, ungdom, unge voksne

Ny veileder i 2009:

Fra bekymring til handlingHelsedirektoratets visjoner og ønsker for arbeidet med tidlig inter-

vensjon er at hele tjenesteapparatet, skoler, foreldre og barnehager,

skal bli bedre til å oppdage rusrelaterte problemer. Ny veileder er

under utarbeidelse, og den vil foreligge i løpet av 2009.

VEILEDEREN ER UTARBEIDET I ET SAMARBEID MELLOM:

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Ber -gens klinikkene, i samarbeid med Ute kon -takten i Bergen kommune og Universitetet iBergen, kartlagt hva som kjennetegner elev -ene med stort skulkfravær fra ungdomssko-len. Over 100 elever som hadde minst femdagers ulegitimert fravær siste halvår deltok iundersøkelsen.

UNDERSØKELSEN FOKUSERER SPESIELT PÅ årsak -ene og hyppigheten til fraværet, sosiale for-hold og familieforhold, forståelse, holdning-er og atferd i forhold til alkohol- og rusbruksamt kontakt med hjelpeapparatet. Hoved -funn i undersøkelsen tilsier at de som skulkerofte har problemer ift følgende forhold;

� Høye nivåer av psykiske vansker, spesieltblant jenter.

� Ruser seg på alkohol, piller og annet oftereog mer enn ikke-skulkere. De røyker ogsnuser også vesentlig mer.

� Har tre ganger så stor sjanse for å havne iproblemer relatert til alkoholbruk.

� Hyppig forekomst av søvnproblemer.

� Hyppig forekomst av kjedsomhet på sko-len – den viktigste årsaken som ble oppgittfor skulking.

� Konsentrasjonsproblemer, ungdommersom ikke gjør leksene, og mange som harproblemer med lesing og skriving.

� Lav deltakelse i fritidsaktiviteter.

� 1/3 bor sammen med to foreldre.

Likevel trives flertallet av disse ungdommenepå skolen, de mener at gode karakterer erviktig, og har planer om å fortsette på videre-gående skole.

Skoleskulk – årsaker og kjennetegnUngdommer med høyt nivå av skulking kan ses på som en gruppe

som opplever problemer på mange områder, relatert til familie, skole,

rusmiddelbruk og psykisk helse.

� Mer informasjon■ Undersøkelsen finner du på

www.bergensklinikkene.no

� LANSERING: Veilederen «Fra bekymring til handling» har vært på høring. De regionalekompetansesentrene skal delta ilansering, spredning og imple-mentering av veilederen, sierLinda Johnsen ved KoRus-Nord. Foto: Gunnar Lund

SPOR 1 | 09 4140 SPOR 1 | 09

Tiltaket Unge & Rus ivideregående skole

Tekst og foto: Kari Fauchald

Studien som er gjennomført av Marit Andre -assen, Beate Steinkjer og Øystein Gravrok, erbasert på erfaringer fra Narvik videregåendeskole i perioden 2000–2004, samt fra Brun -dalen videregående skole i Trondheim skole -året 2007–2008.

– Erfaringene fra gjennomføring av Unge &Rus på ungdomstrinnet er jevnt over positive,sier Øystein Gravrok.

– I videregående skole er elevene imidlertidblitt eldre, og vil i løpet av skoletiden bli gamlenok til å ha lov til å både kjøpe og drikke alko-hol. Forskning viser at de fleste blir brukere avalkohol i løpet av ungdomsårene. Både kon-sum og beruselsehyppighet har økt i befolk-ningen. I et folkehelseperspektiv har alkohol-forebyggende tiltak dermed sin berettigelse ifor hold til alle grupper i befolkningen, ikkeminst blant ungdom, sier Gravrok. Unge &Rus kan være ett bidrag i så måte.

KUNNSKAPSLØFTET OG RUSFOREBYGGENDE ARBEID

– Betrakter man rusforebyggende arbeid somet særegent og spesielt tema, er det begrensetstøtte i Kunnskapsløftet for å bruke tid pådette i videregående skole, sier Beate Steinkjer.Som faglig tema varierer det fra det ene til detandre utdanningsprogrammet hvilken plass rushar i fagplanene.

– Kunnskapsløftet og de enkelte fagplanenegir imidlertid god støtte for å drive helsefrem-mende og forebyggende arbeid. Unge & Ruslegger til rette for diskusjoner blant elevene om

mange ulike problemstillinger knyttet nettopptil slike tema, og svarer dermed på noen avKunnskapsløftets intensjoner, sier Steinkjer.

RELEVANTE MÅLSETTINGER. Målsettingene for 8.klasseversjonen av Unge & Rus er å:

1. Utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol.

2. Styrke holdningene mot bruk av alkohol.

3. Styrke ferdigheter til å si nei til rus.Utsette debutalder.

– Studien viser at mange av elevene er av denoppfatning at målsettingene for Unge & Russlik de er formulert for ungdomstrinnet i stør-re eller mindre grad er relevante også for eleveri videregående skole. Unntaket er målsettingenom å utsette debutalder. Mange mener dette eren urealistisk målsetting for den aktuellealdersgruppen ettersom mange allerede hardebutert med alkohol, sier Marit Andreassen.En målsetting som fokuserer på å styrke hold-ningene mot bruk av alkohol før lovlig alder vilantakelig ha større legitimitet i den aktuellealdersgruppen, sier Andreassen. I tillegg er enviktig målsetting å styrke elevenes kunnskaperom rusmidler.

Til tross for at målsettingene oppleves somrelevante, mener mange – både elever og ansat-te – at fokus heller burde vært på illegale rus -midler enn på alkohol. Noen begrunner dettemed at elevene har nok kunnskap om alkohol,andre med at illegale rusmidler er en mer rele-

vant utfordring enn alkohol for den aktuellealdersgruppen.

– Ettersom alkohol er det vanligste og mestbrukte rusmidlet, vil hovedfokuset i tiltaket fortsatt være på alkohol, sier Andreassen. Ut ford -rin gen for oss som tiltakseier vil være å tyde lig-gjøre begrunnelsen for dette. Men, tema er knyttet til bruk av illegale rusmidler, særlig hasj,kan gjøres til gjenstand for diskusjon i tilleggtil alkoholrelaterte spørsmål, sier Andreassen.

– Studien viser for øvrig at elevene oftere dis-kuterer spørsmål knyttet til alkohol enn til ille-gale rusmidler, både med hverandre og med sineforesatte. Dette kan tolkes som at prob lem -stillinger knyttet til alkohol oppleves som merrelevante for ungdom flest, sier Andre as sen.

STOR BREDDE I TEMA OG OPPGAVER. – Erfaringerfra tidligere gjennomføringer av Unge & Rus ivideregående skole tilsier at oppgavene er åpnenok til å gi rom for at elevene får diskutert pro-b lemstillinger de er opptatte av, sier Gravrok.

– Refleksjon og diskusjon om ulike problem-stillinger knyttet til bruk av alkohol er sentraleelementer i Unge & Rus. Intensjonen er atdisse refleksjonene skal sette i gang prosesser

blant elevene, og at disse prosessene skal bidratil at målsettingene i tiltaket oppnås. En forut-setning for gode refleksjonsprosesser er at temaog oppgaver som skal drøftes oppleves somrele vante for elevene. Hvilke konkrete prob -lemstillinger som oppleves relevante, vil blantannet avhenge av elevenes kjønn, alder og loka-le, kulturelle kontekst, sier Andreassen.

– Bredden i tematikk som har vært diskuterter stor. Alkohol og trafikk, russefeiring, kjøpav smuglersprit, samt alkohol og vold er blantde tema elevene selv har fokusert på i arbeidetmed oppgavene i Unge & Rus. Vi mener derforat Unge & Rus har et potensiale i seg til ådanne utgangspunkt for gode refleksjonspro-sesser og diskusjoner, sier Gravrok.

VEIEN VIDERE. Med utgangspunkt i resultatenefra studien er det gjort en del justeringer i Unge& Rus videregåendeversjon. Våren 2009 går 8nye grunnkursklasser ved Brundalen videregå-ende skole i gang med en utprøving av den jus-terte versjonen. Også denne utprøvingen vil blifulgt av KoRus-Nord, med tanke på ytterligeretilpasninger av Unge & Rus til elever i videre-gående skole.

KoRus-Nord har nylig publisert en studie med erfaringer ved gjennomføring av tiltaket Unge & Rus

i videregående skole. Studien viser at Unge & Rus stimulerer til diskusjoner og refleksjoner knyttet til

bruk av alkohol som ifølge elevene oppleves som relevante.

� Mer informasjon■ Rapporten finner du på

www.korusnord.no

� FORFATTERNE: Med utgangs-punkt i resultatene fra studiensom Marit Andre assen, BeateSteinkjer og Øystein Gravrokved KoRus-Nord har gjennom-ført er det gjort en del juster in -ger i Unge & Rus videregående-versjon. Utprøving av den jus-terte versjonen blir satt i gang ivår, også denne vil bli fulgt avKoRus-Nord.

SPOR 1 | 09 4342 SPOR 1 | 09

– Også i 2008 har vi hatt en økning i

bruk av nettjenesten forebygging.no. At vi

overskrider 3,25 millioner sidehenvisninger

for fjoråret er vi svært fornøyd med, sier

redaktør Kari Fauchald.

Forebygging.no er en nasjonal kunnskapsbasefor rusforebyggende og helsefremmende ar -beid. Nettjenesten er finansiert gjennom mid-ler fra Statens institutt for rusmiddelforskning(SIRUS), og Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) har drifts- og redak-sjonsansvar for tjenesten. I tillegg har vi medoss et stort fagpanel som er bredt sammensattmed både universitets- og høyskoleansatte ogpraktikere fra hele landet til å bidra med blantannet fagtekster og svare på spørsmål.

– Forebygging.no ble åpnet i 2000, og i løpetav de åtte årene den har vært i drift har det værten formidabel økning i bruk av tjenesten. Mål -gruppen er først og fremst fagfolk som skaliverksette helsefremmende og forebyggendearbeid. Med den høye bruksfrekvensen synesdet som at nettjenesten har blitt godt kjentblant målgruppen vår, sier Fauc h ald.

Når man ser på fordeling i bruk av tjenesten,ser vi at temaområdene; Teori og Metode, er deto mest benyttede emneområdene. Redaksjonenvur derer det som positivt at disse to områdeneutgjør så stor del av bruken, nettopp fordi disseemneområdene setter fokus på hvorfor, hvor-dan og hvilke forebyggende og helsefremmen -de strategier og tiltak man bør sette i verk.

GUIDET TUR FOR LÆRERE OG FORELDRE. Fore byg -ging.no/skole er et underdomene av forebyg-ging.no som ble åpnet i 2007. Denne tjenestenskal tilby en «guidet tur» for lærere og foreld -re. Nettjenesten skal gi målgruppen relevantinformasjon om forebyggingsarbeid blant ung-dom og fakta om rusmidler, atferdsproblemer,sosial kompetanse, mobbing, psykisk helse etc.

Ved å gå inn på forebygging.no/skole skal bådelærere og foreldre finne nyttig kunnskap somkan benyttes i undervisning og i samarbeidetmellom skole og hjem.

– Det har i 2008 vært en viss økning i bruk avdenne tjenesten, og det er vi godt fornøyd med.Vi bør nok allikevel bli flinkere til å gjøre tje-nesten kjent i skolene, for dette kan være etnyttig verktøy for mange, sier Fauchald.

PRESENTASJON AV NORSKE FOREBYGGINGSTILTAK

Helsedirektoratet, SIRUS og de regionalekom petansesentrene har sammen arbeidet for ålage en oversikt over forebyggingstiltak innenrusmiddelfeltet. Tiltaksbasen er et underdom -ene av forebygging.no, og over 160 tiltak erpresentert i denne basen. Her blir både nasjo-nale tiltak, tiltak iversatt av frivillige organisa-sjoner og lokale tiltak presentert.

VEIEN VIDERE. – Vi er selvfølgelig svært fornøydmed at forebygging.no blir benyttet av så man -ge. Dette gjør arbeidet med å videreutvikle tje-nesten enda viktigere, mener Fauchald.

– Fore bygging.no har over 10.000 emner, ogmed et slikt omfang av informasjon er detutro lig viktig at informasjonen tilretteleggesslik at folk finner frem til det de er interessert i.Dette er et av de viktigste arbeidsområdene foross i 2009. I tillegg skal vi selvfølgelig oppdate-rer informasjonen på nettjenesten, slik at du tilenhver tid skal finne oppdatert fagstoff innenforebyggende og helsefremmende ar beid, av -slutter Fauchald.

Økt bruk av forebygging.no

� FORE BYGGING.NO har over10.000 emner, og med et sliktomfang av informasjon er detutrolig viktig at informasjonentilrettelegges slik at folk finnerfrem til det de er interessert i,sier redaktør Kari Fauchald.

� TEORI OG METODE: Når manser på fordeling i bruk av tjenes-ten, er det temaområdene Teoriog Metode som er de to mestbenyttede områdene.

Tekst: Marit AndreassenFoto: Rune Horrigmoe

Planlegging av rusrelatert arbeid er viktig

for å samordne mål og ressursinnsats i

kommunen. Nå tilbyr Høgskolen i Narvik,

i samarbeid med KoRus-Nord en ny videre-

utdanning for an satte som er involvert i

arbeid med rusrelatere planer.

Planlegging av rusrelatert arbeid i norske kom-muner har fått økt fokus gjennom blant annetregjeringens opptrappingsplan for rusfeltet.Plan messig tilnærming til rusarbeid er fornuf-tig for å påvirke framtiden i ønsket retning,gjen nom langsiktig tenkning og samarbeidmel lom ulike faggrupper og etater. Legitimitet,felles virkelighetsforståelse og størst muligenig het om ulike saker er også et mål ved plan-legging av rusrelatert arbeid.

Forankring av rus relaterte tema i politisk ogadministrativ ledelse er i tillegg en viktig del avslike planprosesser. Det samme gjelder ulikegruppers innsikt gjennom deltakelse og med-virkning, som gir muligheter til å skape debatt,engasjere og motivere.

Disse nevnte forhold angår både Rus mid -delpolitisk handlingsplan og individuell planfor rusmiddelavhengige.

STUDIET GIR GRUNNLEGGENDE KUNNSKAPER OM

hvordan legge opp og gjennomføre en plan-prosess, med fordypning i Rusmiddelpolitiskhandlingsplan. Dette innebærer fokus på føl-gende:

� Kunnskap og ferdigheter i hvordan manutarbeider lokale ruspolitiske mål og strate-gier. Hvordan ta i bruk ulike perspektiv ogtilnærmingsmåter i arbeidet med utviklingav en helhetlig ruspolitikk, blant annet sett ilys av folkehelseperspektivet.

� Kunnskap om prosessledelse og ferdigheteri å kunne anvende denne kunnskapen iarbeidet med ruspolitiske handlingsplaner.

� Kunnskap om virkemidler basert på ulike”problemnivåer” og tilnærmingsmåter;forebyggende og rehabiliterende tiltak; brukermedvirkning og brukerperspektiv iarbeidet med utvikling av lokale planer.Utvikle kompetanse for reflektert praksisbasert på erfaringer og forskning.

VIDEREUTDANNING i planlegging og iverksettingav rusarbeid i kommuner – med fordypning iRusmiddelpolitisk handlingsplan gir 15 studie-poeng og går over ett år. Dette innebærer atstudiet kan kombineres med arbeid i full stil-ling. Utdanningen er samlingsbasert, og allestudiesamlingene berammes til Harstad. Detavholdes fire studiesamlinger – en vår 2009, enhøst 2009 og to vår 2010. Hver samling gårover en dag. Arbeidskrav er innlevering av ar -beid som leder frem til en helhetlig rusmiddel-politisk handlingsplan i egen kommune.

Ny videreutdanning:

Planlegging og prosessledelse avrusrelatert arbeid i kommuner – med fordypning i rusmiddelpolitisk handlingsplan

� Mer informasjon■ Studiestart er vår 2009. For

mer informasjon om studie,ta kontakt med studiekoor-dinator Øystein Gravrokved Høgskolen i Narvik.

Videreutdanning i:

Planlegging og prosessledelse av rusrelatert arbeid i kommuner

– med fordypning irusmiddelpolitiskhandlingsplan15 studiepoeng

Tekst: Øystein Gravrok

SPOR 1 | 09 4544 SPOR 1 | 09

Kommunetorget er en praksisrettet veiled-ningstjeneste og læringsbase for planarbeidknyt tet til rusforebyggende og behandlingsre-la tert arbeid i kommunene spesielt og kommu-nalt planarbeid generelt. Nettjenesten er finan-siert gjennom midler fra Helse direk to ratet, ogKoRus-Nord har det redaksjonelle ansvaret.

REDAKTØREN FOR KOMMUNETORGET.NO KAN for-nøyd konstatere at nettjenesten har fått en rela-tivt stor brukergruppe.

– Vi trodde ved oppstart at noen muligens viloppfatte tematikken på nettjenesten som smal,men det vi ser er at mange ulike grupper sombåde fagfolk, rus mid delavhengige, pårørendeog politikere fin ner det som tilbys på Kom -mune tor get.no som relevant og nyttig, sierGrav rok.

– Både tekster med erfaringer fra ulik plan-praksis i kommuner og fagartik ler blir godt be -søkt. Det er likevel litt overrask ende at de«tyngre» fagartiklene, som for eksempel enstørre artikkel om «etikk og planlegging», er såså godt besøkt, mener redak tøren.

MÅLSETTINGENE FOR KOMMUNETORGET ER;

� Styrke styringsredskapene for kommuneneslik at rusrelaterte problemstillinger blir iva-retatt på en faglig og hensiktsmessig måte;

� Bidra til at ansatte i kommunene og lokalpo-litikere får mer kunnskap om rusforebyggen -de og behandlingsrelaterte problemstillinger;

� Bidra til at ansatte i kommunene får prosess-hjelp til å gjennomføre ulike rusrelaterte planer;

� Bidra til at helheten mellom de ulike rusrela-terte planer blir ivaretatt (tverrsektorielt,politisk, administrativt og faglig).

PÅ KOMMUNETORGET.NO SKAL BÅDE fagfolk ikommunen med ansvar for rusrelaterte planar-beid, politikere og ulike brukergrupper finnerelevant informasjon. Det betyr blant annet atrusmiddelpolitisk handlingsplan, individuellplan og opptrappingsplanen for rusfeltet ervik tige tema som blir presentert i tillegg til merspesifikke planutfordringer som kommunenestår overfor.

NYE PRESENTASJONSFORMER. Kommune tor get.noarbeider for tiden med å utvikle nye typer vei-ledningsmateriell på nett, der vi skal satse på enkombinasjon av film, tegninger og tekst for åskape en noe annerledes presentasjonsform. Vier godt i gang med dette arbeidet, og er spentpå hvordan dette kommer til å bli mottatt avvåre brukere, sier Gravrok.

I tillegg til dette arbeidet vil selvfølgelig ar -beidet i år bli preget av videreutvikling av bru-kervennlighet, publisering av nye artikler samtå gjøre tjenesten bedre kjent i målgruppen.

– Kommunetorget.no er utviklet i tett samar-beid med Helsedirektoratet, som er oppdrags-givere for tjenesten. Vi ønsker å styrke samar-beidet med rusrådgiverne ved fylkes manns -embetene i arbeidet med nettjenesten, avslutterGravrok.

Kommunetorget.nohar allerede mange brukere

Tekst: Kari Fauchald Foto: Carina Kaljord

� RELEVANT OG NYTTIG:– Vi trodde ved oppstart atnoen muligens vil oppfattetematikken som smal, men detvi ser er at mange ulike gruppersom både fagfolk, rus mid del-avhengige, pårørende og politi-kere fin ner det som tilbys påKom mune tor get.no som rele-vant og nyttig, sier redaktørØystein Grav rok.

Nettjenesten Kommunetorget.no har vært i drift i halvannet år, og allerede nå ser vi at

tjenesten har blitt godt kjent blant målgruppen, sier redaktør Øystein Gravrok.

Nytt fra rusfeltet:� Mindre eller stabil bruk avrusmidler blant skoleeleverNorske 15–16-åringer røyker mindreog bruker mindre rusmidler enn man -ge andre europeiske ungdommer,viser den europeiske undersøkelsen omskoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD).

100.000 elever på 15–16 år fra 35eu ropeiske land har deltatt i spørre -undersøkelsen. Av disse har 4.000norske elever deltatt.

Røyking viser en generell nedadgå-ende trend for hele Europa, også iNorge. Norske 15–16-åringer drikkersjeldnere alkohol enn mange andreeuropeiske land, i likhet med de fins -ke, svenske og islandske ungdom-mene. De norske ungdommene kon-sumerer imidlertid mer alkohol vedsiste «drikkeanledning». Det sammegjelder de andre nordiske landene.Undersøkelsen viser at 20 prosent aveuropeisk ungdom i gjennomsnitt harprøvd illegale rusmidler, i de flestelan dene noe flere gutter enn jenter. Tilsammenligning har bare 6 prosent avde norske ungdommene prøvd. Fleste -parten av skoleelevene som har prøvdillegale rusmidler har prøvd cannabis.

�Ettervernstilbud for barnevernsbarnPå oppdrag fra Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet har NOVA gjen -nomført en studie for å frembringeforsk ningsbasert kunnskap om barne-verntjenestens ettervernsarbeid. Studi -en viser at de som har mottatt etter-vern har større sannsynlighet for åklare seg i voksen alder enn de somikke har fått ettervern. De vanligstetil takene innenfor ettervern er øko-no misk støtte, fosterhjem, hjelp til

bolig og støttekontakt. Rapportens hovedkonklusjon er at

det statlige og kommunale barnever-net bør yte en felles innsats for å gibarnevernsungdom i overgangen tilen selvstendig tilværelse et styrket,helhetlig ettervernstilbud med ut -gangs punkt i ungdommenes behov.Dette kan bidra til å gi unge mennes-ker bedre muligheter til livsvilkår somoppleves gode og meningsfylte av denenkelte.

� Nytt manifest mot mobbingStatsminister Jens Stoltenberg ogkunn skapsminister Bård Vegar Sol -hjell signerte sammen med sentralenasjonale parter i februar et nyttMani fest mot mobbing.

Det første manifestet ble signert i2002. Arbeidet ble videreført med nyemanifest både i 2005 og 2006. Partenei arbeidet med Manifest mot mobbinger i tillegg til Regjeringen: Foreldre -utvalget i Grunnskolen, Utdannings -forbundet, KS, Fagforbundet ogSkolenes Landsforbund. Sammen øns -ker de å bidra til et forpliktende sam-arbeid for et godt og inkluderen deopp vekst- og læringsmiljø.

Målene for manifestet er:� Barn og unge skal ha et fysisk og

psykososialt miljø som fremmerhelse, trivsel og læring.

� Barn og unge skal få oppfylt sinerettigheter til medvirkning og med-bestemmelse i barnehage, skole ogfritid.

� Alle skal bidra til godt samarbeidtil barnas og de unges beste, og for-eldre og foresatte må sikres med-virkning og medbestemmelse.

� Voksne skal vite at de har et ansvar

for at barn og unge blir inkludert igode oppvekst- og læringsmiljøer.

� Voksne skal opptre som tydeligevoksne og være gode rollemodelleroverfor barn og unge.

� Alle som har ansvar for barn ogunge skal ha gode ferdigheter ifore bygging og håndtering av mob-bing.

� Alle som arbeider med barn ogunge skal ha gode ferdigheter iverdi- og holdningsskapende arbeidblant barn, unge og voksne.

� Fosterhjemsplassering iegen slekt gir best resultaterBarn i slektsfosterhjem får mindre at -ferdsproblemer og mindre psykiskeproblemer enn barn i ordinære foster-hjem, viser ny forskning.

Helt frem til 1990-tallet har det iNorge vært vanlig politikk og praksisat barnevernet rekrutterte fosterfami-lier utenfor barnets slekt og nettverk.I 2004 kom nye forskrifter for valg avfosterhjem, som innebærer at barne-verntjenesten alltid skal vurdere omnoen i barnets familie eller nære nett-verk kan velges som fosterhjem.

Amy Holtan ved Regionsenter forbarn og unges psykiske helse, regionnord har sammen med forskere fraColorado State University gjennom-gått studier om fosterhjemsplasse-ringer. Disse tyder på at barn i slekts-fosterhjem både får mindre atferds-problemer, mindre psykiske proble-m er, og har større stabilitet i plasse-rin ger enn barn i ordinære fosterhjem.Barn i ordinære fosterhjem hadde istørre grad brukt tjenester fra psykiskhelsevern enn barn i slektsfosterhjem.

SPOR 1 | 09 4746 SPOR 1 | 09

ner ser vi i den yngste alderskategorien der 34 % av henvisningene på personer opp til 23år var kvinner.

HENVISERE OG VURDERINGSINSTANSER. Primær -helsetjenesten ved primærlege er de som stårfor flest henvisninger – hele 42 % av alle hen-visninger kom fra primærhelsetjenesten. So s -ial tjenesten stod for 35 % av henvisningene.

Henvisninger til TSB i regionen ble primærtvurdert ved vurderingsinstansene ved Rus ogspesialpsykiatrisk klinikk, UNN. Vurderings -instansene ved Nordlandsklinikken og i Trom -sø stod for 72 % av alle vurderingene gjort i2008. Nordlandssykehuset gjennomførte 14 %av vurderingene, Helse Finnmark 8 % og Hel -ge landssykehuset 7 %. Om lag halvparten avvur derte pasienter er hjemmehørende Tromsog nordre Nordland (UNN), 21 % er hjemme-hørende Salten, Vesterålen og Lofoten, 10 %bor eller oppholder seg på Helgeland, mens 17% er hjemmehørende i Finmark.

Det har vært en økende andel pasienter iregionen som har blitt vurdert til å ha fullepasientrettigheter; fra 60 % i 2005 til 88 % i2008.

INDIVIDUELL PLAN. Samhandling og samordningav tilbud til den enkelte pasient har stått høytpå dagsorden både for kommunene og spesia-listhelsetjenesten i mange år. Vi kan imidlertidikke se at dette gjenspeiler seg i antallet indivi-duelle planer for pasienter som søkes til rusbe-handling. I mottatte henvisninger og vurde-ringer registreres om pasienten har fått utarbei-det en Individuell Plan (IP). I 82 % av henvis-ningene/vurderingene var IP ikke nevnt.

I bare 11 % av henvisningene/vurderingeneinnholdt informasjon om at IP var utarbeidet,at arbeidet var startet eller at pasienten var iLAR – og dermed hadde en plan som likestil-les med IP.

Koordineringsenheten for tverrfaglig spesiali-sert behandling (TSB) i Helse Nord RHF mot-tok i 2008 1230 ferdig vurderte henvisninger tilrusbehandling, relativt stabilt sammenlignetmed 2007. Henvisningene omfattet 822 perso-ner. An tall henvisninger er høyere enn antallpersoner, ettersom en person kan ha flere hen-visninger i løpet av et år.

Antall henvisninger ser ut til å ha stabilisertseg etter en sterk vekst i årene 2005–2007, menantallet personer som henvises øker. Dette kanindikere at færre personer er «gjengangere»med flere henvisninger pr år, og at flere enkelt-personer vurderes å ha behov for tilbud i spe-sia listhelsetjenesten.

De fleste av de henviste personene får et til-bud i egen region – bare 10 % er blitt henvistut av regionen. I de tilfeller der pasienter harblitt henvist ut av regionen, har dette har pri-mært vært til private institusjoner. Begrun nel -sen for dette er at Helse Nord RHF ikke harkunnet gi tilbud enten på grunn av manglendekapasi tet eller mangel på konkret behandlings-tilbud.

FRISTBRUDD. Antallet behandlinger som blirigangsatt etter at fastsatt behandlingsfrist eroverskredet øker, men bare et fåtall av disseblir meldt som fristbrudd til HELFO pasient-formidling (tidligere NAV pasientformidling).Koordineringsenhetens tall viser at 387 be hand - linger ble igangsatt etter behandlingsfristen varoverskredet, mens HELFO pasientformidlingfikk meldt 50 av disse sakene.

Koordineringsenhetens registreringer viser atdet er Rus og spesialpsykiatrisk klinikk UNN,representert ved enhetene Nord lands klinikkeni Narvik og Basis i Tromsø, som har størst an -del be handlinger som blir igangsatt etter utløpav be handlingsfristen. Dette kan sees i sam -men heng med at ventetidene, spesielt innenforinstitusjoner med kortere tidsperspektiv påbehandling og for avrusning/abstinensbehand-ling, har økt noe gjennom i 2008.

Ved utgangen av 2008 var gjennomsnittligfor ventet ventetid i regionen for avrusning/abstinensbehandling 22 uker for rettighetspasi-enter, og 27 uker for pasienter uten rettighets-status. I 2007 var det til sammenligning 17ukers ventetid for rettighetspasienter, og 26uker for pasienter uten rettighetsstatus, noesom innebærer en viss økning i ventetid spesi-elt for rettighetspasienter.

FLERE MENN ENN KVINNER SØKES INN TIL RUSBE-

HANDLING. Av de 1230 henvisningene koordine-ringsenheten mottok i 2008 var 74 % for mennog 26 % for kvinner. Den største andelen kvin -

Nøkkeltall fra Koordineringsenheten

Flere personer søkes inn til rusbehandling, men antall henvisninger

ser ut til å ha stabilisert seg, viser tall fra Koordineringsenheten for

tverrfaglig spesialisert behandling ved KoRus-Nord. Til tross for at

antall fristbrudd øker, er det bare et fåtall som blir meldt til HELFO

pasientformidling.

Tekst: Per Børre Seloter

Nytt fra rusfeltet:

� Opptrappingsplanen for rusfeltet er i ruteEn rapport fra Helsedirektoratet viser at tre av fire tiltak i opp-

trappingsplanen for rusfeltet er igangsatt. Opp trap pings planen

gjelder for perioden 2008–2010.

PLANEN HAR FEM HOVEDMÅL:

� Tydelig folkehelseperspektiv

� Bedre kvalitet og økt kompetanse

� Mer tilgjengelige tjenester

� Mer forpliktende samhandling

� Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende

OPPTRAPPINGSPLANEN FOR RUSFELTET OMHANDLER både alkohol og nar-kotika, og den har både et nasjonalt og internasjonalt fokus. Planendekker hele spekteret fra forebygging og behandling til rehabilitering.

Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer arbeidet med planeni en gruppe med syv andre departement bestående av Barne- og like-stillingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justis-og politi departementet, Finans departe men tet, Samferdsels departe -men tet, Uten riksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartemen -tet i tillegg til Helsedirektoratet.

Totalt skal 147 konkrete og til dels omfattende tiltak igangsettesgjennom opptrappingsplanen før utgangen av 2010.

� Alkoholomsetningen har øktAlkoholstatistikk for 2008 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser

at vi drakk mer øl og vin i 2008 enn tidligere år.

DEN REGISTRERTE OMSETNINGEN AV VIN ØKTE MED nesten 3 millionerliter, eller 4,3 prosent, fra 2007 til 2008. I samme periode gikk omset-ningen av øl opp med 7 millioner liter. Det tilsvarer en økning på 2,7prosent.

Gjennomsnittlig drakk hver innbygger på 15 år og over 6,75 literren alkohol i 2008. Det er en økning på 0,15 liter eller 2,3 prosent fra2007. Tallene omfatter ikke hjemmeprodusert alkohol, smuglervarereller turistimport.

RETURADRESSE:

Kompetansesenter rus, Nord-NorgeRus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNNPostboks 385, N-8505 Narvik

Fakta � KoRus-Nord

Kompetanse senter rus,Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av sju regionalekompe tanse sentra innen rusfeltet i Norge.

Oppdragsgivere:

■ Helsedirektoratet

■ Helse Nord RHF

■ Statens institutt forrus middelforskning,SIRUS

Arbeidsområder:

1. Råd, veiledning og bi -stand til iverksetting avkunnskapsbaserte tiltak,herunder koordineringav pasientstrømmen tiltverrfaglig spesialisertrusbehandling i HelseNord RHF

2. Kompetanseutvikling og under visning

3. Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

4. Plan, utredning ogdokumentasjon

5. Drift og utvikling avnasjonale og regionale nett-t jenester.

6. Profilering og informasjon

spor - korusnord · rop-nord skal kartlegge om pasienter med rus-problemer er fornøyd med...

Documents