NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

3 11 16Vårens ferske søkertall

Nye kveldskurs

Studenter med platedebut

Kvaliteti utdanningen

NR. 2 – JUNI 2014

Staffeldtsnytt

Side 5-9

2 S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 2.700

Forsiden: Foto: Yay Micro

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skat-tefradrag for gaver til virksomhet som driver vitenskaplig forskning. Du får skattefradrag for inntil 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organ-isasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Redaktør: Alice Teglealice.tegle@nla.no

Øystein Dypedaloystein.dypedal@nla.no

Sissel Mælandsissel.maeland@nla.no

Redaksjonen

Egil Sæbøegil.sabo@nla.no

Steinar M. Heggensteinarm.heggen@nla.no

Staffeldtsgate 40166 Oslo Tlf. 55 54 07 00E-post: post.staffeldtsgate@nla.no

www.nla.no www.facebook.com/nlahogskolenstaffeldtsgate

Bankgiro: 3000 17 00002

Hva skulle vi gjort uten giverne?

DETTE ER ET REELT SPØRSMÅl – for NLA Høgskolen generelt og for NLA Høgskolen Staffeldtsgate spesielt. Bibel-skolen i Staffeldtsgate hadde mange trofaste og rause givere, og da bibelskolen ble høgskole i 2004, ble mange – både gamle og nye – givere med på den offensive innsamlingsaksjonen, som var en forutsetning for oppstarten av Høgskolen i Staffeldtsgate. Aksjonen resulterte i 15 millioner kroner netto, penger som var avgjørende viktige. Vi var spente på hva som ville skje når innsam-lingsaksjonen var over. Ville vi da miste mange av fastgiverne våre? Det gjorde vi heldigvis ikke. Vi erfarer at giverne våre fortsetter å bry seg om det som skjer i Staffeldstgate og vil være med å bære høgskolen videre. DENNE VÅREN har det gått en aksjon på Facebook med navnet «Hopp i havet». Her utfordrer man vennene sine til å ta et dykk i havet innen 24 timer, hvis ikke, blir man «straffet» med å måtte gi en gave til et godt formål. Mange har hoppet i havet og lagt ut filmsnutter av seg selv mens de tester badevannet – og hakker tenner. Men viktigere enn det: Etter få dager kunne for eksempel Kreftforeningen melde om to millioner kroner på konto som følge av aksjonen. INITIATIVER SOM DETTE er supre og eksempler på at nord-menn både bryr seg og er villige til å åpne lommeboka for å gi til gode formål. Samtidig ble dette omtalt av flere på Facebook med kommentarer som: «Satser heller på fast givertjeneste og oppfordr-er andre til å gjøre det samme.»

JEG KUNNE IKKE VÆRT MER ENIG. Fast givertjeneste er ryddig for både giver og mottaker. På denne måten kan du som giver ta aktive og langsiktige valg omkring hva du ønsker å støtte. Mottakeren får på sin side forutsigbarheten som er nødvendig for å kunne gjennomføre tiltak og satse videre, og dette gir resultater, det har vi erfart på Bibelskolen i Staffeldtsgate, Høgskolen i Staf-feldtsgate og nå NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

Marit Ecklo BrevikViserektor NLA Høgskolen Staffelsgate

3S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

Flere vil studere teologi og ledelsen Ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate var det flest søkere til årsstudium i kristendom og det nye årsstudiet i menighet og ledelse. Til sammen øker antallet som har ett av teologistudiene i Staffeldtsgate på sin søknadsliste til 137, mot 80 i fjor. 19 av søkerne har disse studiene som sitt førstevalg. De gode søkertallene til teologi/kristendomsstudiene sammenfaller med trenden ellers i Norge. Bachelorgraden i økonomi og administrasjon har noe færre førsteprioritetssøkere i år enn i fjor, men har fortsatt et godt grunnlag for å fylle studiene, med 71 førsteprior-itetssøkere til 50 plasser. Totalt hadde 550 personer dette studiet på sin søknadsliste.

Interessen for den nye bacheloren i utøvende rytmisk musikk er stor, viser de ferske søkertallene fra lokalt opptak.

Samlet for utøvende rytmisk musikk (URM) og musikk, menighet og ledelse (MML) økte antall førsteprior-

itetssøkere fra 48 i fjor til 65 i år. Grunnen er først og fremst lanseringen av det lenge etterspurte bachelorprogrammet i utøvende rytmisk musikk, der man også jobber med identitet og dannelse.

– Den gode søkningen til studiet sier noe om hva folk ønsker å bruke studiet til. MML har huset mange typisk URM-søkere. De som har en musikerdrøm ønsker egentlig musikk-biten og musikkmiljøet, sier initiativtaker

og primus motor for det nye bachelorprogrammet, John Børge Askeland.

Den typiske URM-søkeren har sang som hovedinstru-ment, men de fleste andre instrumentgruppene er også

godt representerte. Det er likevel opptaks-prøvene som avgjør hvem som tilbud om studieplass.

– Vi vet aldri om kvaliteten er god nok før vi har søkerne inne på opptaksprøve, påpeker Askeland.

NåløyeFor å komme gjennom nåløyet må kvali-fiserte søkere gjennom en opptaksprøve med prøvespill på hoved- og biinstrument, musikkteori- og gehørprøve, samt intervju. Av rundt 40 førsteprioritetssøkere blir kun 10 til 15 tilbudt plass på URM.

– Så få plasser blir det fordi vi må ha et

høyt faglig nivå for at studietilbudet skal være troverdig, forklarer Askeland.

– Når vi annonserer dette som en musikerutdanning kreves det at studentene er dyktige nok til å kunne livnære seg som frilansmusikere eller artister. Derfor stiller vi høyere krav her enn på MML.

Møter likesinnedeSelv om man får avslag fra URM, kan det åpne seg en mulighet for studieplass på MML. Målet er å fylle mellom 20 og 30 studieplasser på studiet. Det totale antallet stu-denter holder seg derfor på samme nivå som før.

– De som skal studere MML til høsten vil oppleve å få en mer homogen studentgruppe med felles mål og motivasjon. Denne todelingen av musikkut-danningen er derfor til det beste både for oss og studentene, sier John Børge Askeland.

Alice Tegle

Mange vil bli

profesjonell musiker

BACHELORPROGRAMMET i utøvende rytmisk musikk har

gjort at samlet søkertall for musikk-utdanningene ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate har økt. Illustrasjonsfoto

4 S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

– De kristne høgskolene trenger høy kvalitet og kompetente forskere for å sikre at spørsmål som det fra et kristent utgangspunkt er viktig å få belyst, faktisk blir forsket på, sier professor Gunhild Hagesæther.

Hun er med i NLA Høgskolens lokale kvalitetsutvalg, LOKUT, og har gjen-nom et langt liv i høgskolesektoren

jobbet for god kvalitet i høyere utdanning.

Kvalitet for studentene– Kvalitet er et være eller ikke være for oss. Uten minst like høy kvalitet som de statlige høgskolene og universitetene, er ikke kristne høgskoler et tilfredsstillende alternativ for studentene, sier Hagesæther.

– Men vi kan i tillegg vektlegge andre sider ved kvalitet enn de statlige institusjonene. For eksempel er det avgjørende for oss at men-

neskesyn og profesjonsetikk står høyt i våre fag, legger hun til.

Kvalitetsarbeidet ved høgskolen blir kontrollert av det nasjonale kvalitetsorganet NOKUT, og akkrediteringen som høgskole er avhengig av deres godkjenning. NOKUT evaluerte NLAs kvalitetssystem i mai og gir sin tilbakemelding til høsten.

Det betyr noe hvem forskeren erUniversitets- og høgskolesektoren har et ansvar for at det drives forskning med høy kvalitet i Norge. Problemstillingene som velges og måten det forskes på, har betydning for hvilke resultater en kommer frem til.

– Da jeg ledet evalueringen av KRL-faget i grunnskolen, stilte vi fra NLA spørsmål til foreldrene, lærerne og elevene. Et av temaene var om de burde lære, og om de lærte, at det de hadde lært hjemme var sant og rett, eller at ingen kunne vite hva som var sant og rett.

– For oss var det viktig å stille slike spørsmål, mens andre forskere ikke ville tenke slik, forteller den erfarne professoren.

Forskningsbasert utdanningEt krav for å opprettholde akkrediteringen

som høgskole er at utdanningen skal være forskningsbasert. Det stilles krav til andelen personer med førstekompetanse knyttet til de ulike studiene. Kompetanseoppbygging er ressurskrevende både økonomisk og personal-messig. Arbeidsinnsatsen for å bli førsteaman-uensis eller førstelektor er normalt tre år. For å få dosent- eller professorkompetanse må man regne det dobbelte.

– Det er helt avgjørende for oss å ha en stabil økonomi for å klare å opprettholde og øke kompetansenivået blant de ansatte. For NLA Høgskolen inkluderer dette støtte fra de som står bak oss, både i bønn og gaver, smiler professoren. Hun legger til at også i arbeidet med å etablere nye fagtilbud er inntektene fra gavene viktige.

– Staten gir oss støtte etter avlagte studie-poeng, og derfor må vi forskuttere utgiftene til utvikling av nye tilbud. Ikke minst derfor er vi svært takknemlig for alle som støtter oss, avslutter hun.

Sissel Mæland

Avhengig av høy kvalitet for å gjøre en forskjell

– VI KAN I VEKTLEGGE andre sider ved kvalitet enn de statlige institusjonene. For eksempel er det avgjørende for oss at menneskesyn og profesjonsetikk står høyt i våre fag, sier professor Gunhild Hagesæther. Foto: NLA-arkiv

5S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

Mye står på spill for NLA Høgskolen når et regjeringsutnevnt ekspertutvalg nå gjennomgår finansier-ingsordningen for uni-versitet- og høgskole-sektoren.

På ene siden står de store universitetene som ber om at forskningsprosjekt som støttes av EU og Forskningsrådet,

samt utdanning av doktorgradskandidater skal honoreres mer. På andre siden står NLA Høgskolen og andre høyskoler, som tilnærmer seg kvalitet ved nærhet til studenter, under-visningskvalitet, individuell veiledning og tett forhold til praksisfeltet.

– Den nye regjeringen har sagt at den skal styrke kvaliteten på høyere utdanning. Faren er at en ny finansieringsordning først og fremst blir en styrking til de store universite-tene. Det er de, som ved sin forskning, har den høyeste kvaliteten i så måte, sier rektor Bjarne Kvam ved NLA Høgskolen.

– For NLA Høgskolen kan en slik ordning være alvorlig.

– Dette kan knekke de små institusjonene, sier Kvam, som mener at tilskudd til spiss-kompetanse på internasjonalt nivå derfor må inngå i en egen støtteordning.

På studentenes sideKvam satt selv i Mjøs-utvalget som står bak dagens finansieringsordning. Han forstår likevel Norsk Studentunion, som mener den fører til at universitetene prioriterer kvantitet fremfor kvalitet.

– Studentene har i den landsomfattende undersøkelsen Studiebarometeret 2013 ut-trykt ønske om mer individuell veiledning og tettere forhold til praksisfeltet.

– Kvalitet er også forholdet til studentene, undervisningskvalitet og nærhet til ar-

beidslivet, sier Kvam.Hvis utvalget vektlegger dette har NLA

Høgskolen en klar fordel.

Ønsker likebehandlingSkulle ekspertgruppen lytte til Bjarne Kvams råd har han ønskelisten klar. I tillegg til å opprettholde dagens finansieringsordning som honorerer publisering og studiepoengproduk-sjon, ønsker han at private og offentlige læresteder likestilles.

– Vi håper å bli likebehandlet med de of-fentlige lærestedene når det gjelder hva som ligger i grunnfinansieringen. Det vil si at vi får inn husleie til private, og at vi får tilgang på tilskudd som ikke går direkte gjennom statstilskuddet.

Regjeringen skal etter planen legge frem en stortingsmelding om den nye finansierings-ordningen ved årsskiftet 2014-2015. Ekspert- utvalgets anbefaling danner grunnlag for denne.

Alice Tegle

Vil regjeringen satse på «NLA-kvaliteten»?

Bevilgningen til universiteter og høgskoler

Utgjør i år 29 milliarder kroner.Dagens ordning: Prioriterer grunntil-skudd (som fast tilskudd til drift) og resultatbasert tilskudd (for studie-poeng og forskningspublisering).

Ny ordning: Et regjeringsutnevnt ekspertutvalg skal «gjennomgå mo-dellen for finansiering av universite-ter og høgskoler, og fremme forslag til hvordan denne kan forbedres».

REKTOR BJARNE KVAM ved NLA Høgskolen er på linje med studentene med tanke på hvordan han vurderer kvalitet i høyere utdanning. Foto: Øystein Dypedal

6 S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

I slutten av april åpnet NLA Høgskolen den digitale por-talen «Si fra!» der studentene kan legge inn meldinger om læringsmiljøet. Portalen vil være en viktig del av kvalitetsarbeidet sammen med læringsmiljøutvalget, studentparlamentet og an-dre tiltak.

En måneds tid etter åpningen var det kommet inn omkring 30 meldinger via «Si fra!»-portalen, hvorav 50% handler

om ting som kan forbedres. 20 % handler om «alvorlige feil eller mangler», og resten er meldinger fra studenter som gir positiv respons om hva NLA Høgskolen er god på.

– Det er tydelig å lese at studentene setter pris på at vi har åpnet for slike meldinger og at de er glade for å ha fått en plass å gå med det de har på hjertet. Noen har også nevnt at de gjennom dette har blitt minnet på at det er best å gå direkte til dem det gjelder når det er noe som skal tas opp, og det er jo også bra, sier rådgiver for utdanningskvalitet Tove Sneås Skauge.

Hun understreker at alle henvendelsene

selvsagt blir fulgt opp og at studentene får skikkelig tilbakemelding på saksgang og even-tuelle løsninger.

Sentralt LMURent formelt skal læringsmiljøet ivaretas av høgskolens styre og læringsmiljøutvalget (LMU) ved at styret har det overordnede ansvaret for at de lovpålagte bestemmelsene om læringsmiljø blir gjennomført, og LMU bidrar til at dette skjer. Etter fusjonen 1. januar 2013 mellom NLA Høgskolen, Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate har det vært arbeidet med å få på plass et sentralt LMU med representanter fra fire lokale læringsmiljøutvalg, da med lokalt LMU ved både Sandviken og Breistein i Bergen.

– Det har vært en viktig prosess å komme dit i dag, at det er LMU på hvert lærested, og et sentralt LMU, sier leder for sentralt LMU Bjarte Søvde, som videre uttrykker glede over at «Si fra!»-portalen har kommet til.

Kvalitetssikring– Kjernen i LMU sitt arbeid er å ivareta oppgaver som gjelder studentvelferd, det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet, studiemiljøet ved høgskolen generelt, og institusjonens arbeid med kvalitetssikring og evaluering, forteller Søvde.

Med seg i dette arbeidet har han leder og nestleder, henholdsvis student og ansatt, fra hvert av de fire lokale utvalgene, samt en rep-

resentant fra ledergruppa oppnevnt av rektor. Selv er Søvde valgt av studentparlamentet.

Det psykososiale viktigLeder for LMU på Gimlekollen, Christina Stenbek, er den som har vært med lengst i LMU-arbeid av de nåværende student-medlemmene sentralt. Hun opplyser at LMU sin virksomhet kan komme til uttrykk på mange måter.

– Vi vurderer det fysiske læringsmiljøet ge-nerelt, og hvordan tilretteleggingen er for stu-denter med nedsatt funksjonsevne spesielt. I forhold til studentvelferd står vi for eksempel i nær kontakt med de som har ansvar for fad-derordningen og det som gjøres for at alle skal kunne finne seg til rette og trives i miljøet.

Hun forteller videre at også det pedagogiske og digitale læringsmiljøet ligger under LMU sitt mandat å følge opp. Men ikke minst viktig er arbeidet omkring det psykososiale læringsmiljøet, og at den enkelte opplever å mestre hverdagen som student.

– For å bidra til dette inviterte vi sist høst lege og professor Ingvard Wilhelmsen til Gimlekollen for å snakke om å være sjef i eget liv. Mange fikk hjelp til å endre holdninger i studiehverdagen og til å snakke om ting med sine medstudenter, smiler Stenbek som er godt fornøyd med at høgskolen nå har fått på plass en ordning for LMU-virksomheten både lokalt og sentralt.

Egil Sæbø

For bedre læringsmiljø

– DET ER GLEDELIG at vi har fått «Si fra!»-portalen. Den er et viktig redskap for høgskolen og læringsmiljøet på de ulike studiestedene, sier leder for sentralt LMU Bjarte Søvde (nr to frå høyre). Bak f.v. Svenning Bjørke, Trude Kyrkjebø (Breistein), Olga Kvitstein (Gimlekollen), Tove Sneås Skauge (Bergen). Framme f.v. Lul Abdi Arab Elmi (stud. Sandviken), Synnøve Aarskog (stud. Breistein) Bjarte Søvde (stud. Sandviken) og Chris Wales (Gimlekollen). Marie Vangen Larsen (stud. Staffeldtsgate), Chris-tine Stenbek (stud. Gimlekollen) og Cathrine Borgen (Staffeldtsgate) var ikke med da bildet ble tatt. Foto: Steinar M. Heggen

7S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

Dei siste åra har forskinga ved NLA Høgskolen resultert i stadig fleire publikas-jonar, men kva har dette arbeidet eigentleg å seie for høgskulen?

Utdanninga på NLA Høgskolen skal vere forskingsbasert. Det er eit av krava departementet har sett for

høgskuleutdanning, og slik er det for alle høgskular. Og for prorektor for forsking Erik Waaler er det ikkje tvil om at forskinga aukar kvaliteten på utdanningane som NLA tilbyr.

– Lærarar som ligg tett på forskingsfronten og har stor interesse for faga sine, har noko å gje. Dei vil vere oppdatert på kunnskapen stu-dentane får og vil kunne yte betre undervisn-ing, forklarar Waaler.

Han peikar på at det ved ein høgskule ikkje berre er lærarane som forskar, men for ein del av utdanningane ligg det og forskingsarbeid studentane må gjennomføre i studieløpet.

– Til dømes har ei masteroppgåve gjerne frå eit halvt til eitt år med forskingsarbeid i seg, og då er det viktig at dei som skal rettleie studentane har erfaring og driv forsking sjølv.

God forskingSkal det som vert forska på føre fram til noko resultat, er det viktig at kvaliteten på det som vert gjort er bra, men å vurdere kvalitet på forsking er ikkje ei enkel sak.

– Å seie noko generelt om kva som er god forsking, er ikkje lett. Eit av dei tydlegaste kvalitetsstempla er å få forskingsresultata publisert i eit av dei prestisjetunge tidsskrifta. Og innanfor det norske systemet er det fokus på at om lag ti prosent av det ein publiserer skal vere på øvste nivå, fortel Waaler. Han understrekar at god forsking og vert publisert i dei meir vanlege tidsskrifta.

Det kan som alle stadar variere kva betyding ulik forsking har og kva nytteverdi samfunnet får av den, men Waaler trur ny kunnskap er nyttig på alle områder.

– Basisforsking kan til dømes nyttast i samfunnet på ei måte som ikkje har vore gjort før, og nokre monografiar påverkar forskarar som skriv lærebøker. Slik vil ny kunnskap med tida ha potensiale til å skape eit betre samfunn, seier prorektoren.

Vurdert av andre forskararForskingsarbeidet på NLA Høgskolen vert vurdert gjennom årleg rapportering av arbei-det, men den viktigaste vurderinga ein får er gjennom fagfellevurdering.

– Det vil seie at artiklar eller bøker frå forskarane vert vurdert av andre forskarar i høve til å det er godt nok å trykke. Så får ein tilbakemelding med forslag om endringar, avslag eller at det kan gå rett på trykk.

– Ei slik vurdering vil alltid vere skjønns-messig.

– Men så har vi mange forlag og tidsskrift

å velje mellom slik at det ligg ikkje hindrin-gar for å få publisert noko om ein har eit grunnsyn på livet og verda, skyt Waaler inn. Og for NLA Høgskolen er grunnsynet viktig, og gjennom at dei tilsette viser tilslutning til verdigrunnlaget, sikrar høgskulen sitt verdisyn.

– Det vil ikkje seie at vi kan sensurere forskingsresultat. Vi må sjå på forsking som forsking, men vår kristne ståstad har innverknad på forskinga. Akkurat som eit ateistisk grunnsyn vil prege forskinga for dei som har ei slik forståing av røynda.

Med enorm auke i forskingsproduksjonen dei siste åra og jamt stigande tal på bøker som vert publisert, får forskinga på NLA Høgsko-len fleire sjansar til å vise igjen i samfunnet.

– Vi har hatt den høgaste auken av høgsku-lane dei siste åra, fortel ein fornøgd prorektor for forsking.

Steinar M. Heggen

Forsking med kvalitetsstempel

PROREKTOR for forsking, Erik Waaler meiner det ikkje er tvil om at forskinga NLA Høskolen driv, er med på å auke kvaliteten på utdanningane høgskulen tilbyr. Foto: Øystein Dypedal

8 S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

Målet er at studentene skal få livsnær og fremtidsrettet kunnskap de kan leve av.

– Med NLA Høgskolen har vi ressurser til å sette høyere krav, både til oss selv og studentene, sier førstelektor og fagansvarlig Peter Sandwall og høgskolelærer John Børge Askeland.

De øker nå kravene både til undervisnings-kvaliteten og det faglige innholdet i emnene.

– For å skille ut de best kvalifiserte søkerne velges nå alle kandidatene ut gjennom teore-tiske og praktiske opptaksprøver og intervjuer.

Askeland understreker imidlertid at selv om det blir høyere krav for å komme inn på hovedinstrument på utøvende, rytmisk musikk (URM) er kvalitet like viktig på

musikk, menighet og ledelse (MML). – Vi tar inn et mindre antall på URM for

å holde nivået på hovedinstrument høyt. MML-studentene, som blir en mer homogen gruppe, vil merke økt kvalitet i undervisnings-situasjonen, sier Askeland.

– Nå får studenter og lærere to klasser med samme motivasjon og spesialitet.

Kvalitet på undervisningKonkurransen om studentene blir stadig større, og myndighetene stiller nye krav til kvalitet. Lærerne krever derfor også mer av seg selv nå enn før.

– Forskning og utvikling for lærerne har fått større betydning, sier Sandwall.

– Det som var kvalitet for ti år siden er ikke

nødvendigvis kvalitet i dag. For oss er det viktig å følge med i denne utviklingen.

I takt med utviklingen i samfunnet for øvrig blir internasjonalisering stadig viktigere. Musikkseksjonen satser derfor på å tilby bachelorprogrammer som kan kvalifisere for masterutdanninger over hele verden.

– Det er viktig for oss å tilpasse oss andre musikkutdanninger, sier Sandwall.

– Studentene skal kunne ta mastergraden ved andre musikkhøgskoler i Norge, så vel som i USA, England og Tyskland for eksem-pel.

Fremover ser de to musikklærerne også for seg tettere samarbeid med musikkmiljø ved andre høgskoler rundt om i verden.

– For å kunne tilby studenter fra utlandet å studere musikk hos oss ser vi for oss at noe av undervisningen på sikt vil kunne foregå på engelsk, sier Sandwall. Askeland samtykker.

– Vi har store muligheter nå som vi er del av en større høgskole, sier han.

Alice Tegle

Øker kravene til seg selv og studentene

På grunn av høgskolefusjonen kan lærerne på musikkseksjonen ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate satse mer på kvalitet enn noen gang før.

HØGSKOLELÆRER John Børge Askeland og førstelektor Peter Sandwall satser på høyere kvalitet, både på studenter, ansatte og emnene det undervises i. Foto: Alice Tegle

Veritas-konferansenn 11. oktober 2014 arrangeres dagskonferansen Veritas på Bibelskolen i Grimstad for andre gang. Fra og med i år er NLA Høgskolen med som arrangør sammen med Bibelskolen og Laget (NKSS).

Konferansens formål er å utruste og styrke den troende i livet som Jesus-etterfølger, særlig ved å ta opp apologetiske temaer. Å forene den enkle Jesus-begeistringen med de tanke-messig store og dels krevende spørsmålene er et viktig mål for konferansen.

Konferansedagen vil bestå av to innholdsmettede seminarer, plenumsamlinger med god bibe-lundervisning, og ikke minst gode samtaler rundt måltidene eller over en kaffe mellom slagene. Av bidragsytere kan blant andre nevnes Stefan Gustavsson og Ellis Potter.

9S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

– Det er viktig med en praksisnær barnehagelærer-utdanning (BL) slik at de studentene som fullfører utdanningen hos oss er best mulig rustet når de kommer ut i arbeid, sier programans-varlig for BL, Grete Skjeg-gestad Meyer.

Nærhet til praksisfeltet er et av de vik-tigste satsningene for å opprettholde kvaliteten på utdanningen. Faglærerne

som underviser på BL er derfor jevnlig på praksisbesøk i barnehagene, hvor de får obser-vere og veilede studentene, samtidig som de blir bedre kjent med hverdagen og utfordrin-gene i barnehagene.

– Selv om flere av faglærerne er utdannet som barnehagelærere og selv har jobbet lenge i barnehager, er det viktig å stadig møte barn og ansatte i barnehagene for å forstå de utfordringer som våre studenter møter, både

i praksis og når de er ferdig utdannede, sier Meyer.

Mentor for lærerneDet siste året har barnehagelærerutdanningen hatt et pilotprosjekt med barnehagefaglig mentor for de tverrfaglige lærer/veileder-teamene (KO-mentor). Mentoren er en barnehagelærer som arbeider i sin barnehage, men som har 10 prosent stilling på NLA, for å gi nyttige innspill og være en korrigerende stemme fra praksisfeltet.

– Vi har gode erfaringer med denne piloten i første studieår, og vil nå videreføre den som fast ordning. Dette er for å sikre kvaliteten og yrkesrelevansen på det vi underviser.

UtviklingDen nye barnehagelærerutdanningen som startet i 2013 er organisert med tverrfaglige enheter. NLA har siden etableringen av før-skolelærerutdanningen i 1999, arbeidet med tverrfaglige semester, kalt temablokker. Meyer tror denne erfaringen kan være en fordel for undervisning og samarbeid ved NLA.

– Jeg tror det er en fordel for oss at vi har erfaring med tverrfaglig undervisning og våre ansatte har allerede gjort mange erfaringer.

Men det er også viktig at vi stadig er villige til å prøve nye ting og ikke slår oss til ro med det vi har, fortsetter hun.

– Vi må stadig streve etter å bli bedre, og da må man stadig være i utvikling og prøve nye element i undervisningen og også våge å feile. Kvaliteten er avhengig av at vi utvikler oss.

Veiledning og credoHvert semester har studentene egne profes-jonssamtaler med veiledere, dette for å skape en bevissthet omkring yrket de skal ut i og utfordringer med studiet.

– I tillegg jobber vi med pedagogisk credo. I starten av studiet skriver studenten ned sine tanker omkring verdisyn, pedagogisk grunnsyn og tanker om sitt fremtidige yrke. Dette jobber vi videre med på andre året, før vi på tredje året fullfører dette, sier Meyer.

Hun er ikke i tvil om at denne prosessen er med på å skape mer aktiv refleksjon og bevisstgjøring omkring yrkespraksisen og de tanker og holdninger studenten tar med inn i barnehagelærerprofesjonen.

Øystein Dypedal

i barnehagelærerutdanningenKvalitet

– VI MÅ STADIG STREVE etter å bli bedre, og da må man hele tiden være i utvikling og prøve nye element i undervisningen og også våge å feile. Kvaliteten er avhengig av at vi utvikler oss, sier programansvarlig Grete Skjeg-gestad Meyer. Foto: Øystein Dypedal

10 S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

Regionleder Ingebjørg Berstad Torp i Agder Normisjon anbefaler flere voksne å gjøre det samme denne høsten.

Hvis det er lenge siden du har studert vil du oppdage det tar tid å komme inn i metodikken – dét gjorde det for meg,

men hiv deg på, sier Berstad Torp.Selv studerte hun personalledelse og

organisasjon og ledelse ved siden av jobb, men NLA Staffeldtsgate tilbyr også videre-utdanninger innen musikk, kristendom, teologi og ledelse i høst.

Sist gang Berstad Torp satt på skolebenken var for ti år siden. På den tiden hadde studie-hverdagen endret seg, og det tok tid å få gode studievaner igjen. Likevel anbefaler hun andre godt voksne å gjøre som henne.

– Du vil oppleve at det er spennende og gir nye utfordringer, sier Berstad Torp.

Motivasjon viktigFlere arbeidsgivere er fleksible med å innvilge permisjon på undervisnings- og eksamens-dager. Det gjorde også Agder Normisjon, hvor Berstad Torp er daglig leder.

– Men man må likevel prioritere, for deltidsstudier tar både tid og ressurser. Du må være motivert, understreker hun.

– Rundt oppgaveskrivingen tar det skrek-kelig mye tid, og det er slitsomt, men jeg liker studiesituasjonen.

Pensum på jobbBerstad Torp vil særlig anbefale organisasjon og ledelse og personalledelse til erfarne ledere og arbeidstakere.

– Jeg synes begge videreutdanningene var veldig bra. Studielitteraturen er kjempeinteres-sant og du får god undervisning. Jeg har fått bruk for det meste, forteller regionlederen, som fortsatt bruker pensumlitteraturen i arbeidshverdagen.

– Hvordan preger kunnskapen fra videre-utdanningen deg som leder og medarbeider?

– Jeg tenker at jeg er blitt enda mer relasjonell. Og jeg håper og tror jeg at jeg ser sammenhenger i samspillet mellom mennesker

litt bedre og kan analysere det på en mer riktig måte, sier en fornøyd Ingebjørg Berstad Torp.

Alice Tegle

Kombinerte leder-jobb og studier

DET VAR SÆRLIG organisasjon og ledelse-foreleser Ole Bjørn Landsverk som trakk daglig leder Ingebjørg Berstad Torp (midten) i Agder Normisjon tilbake til skolebenken på NLA Staffeldtsgate. Her sammen med admin-istrasjonsleder Marie Grandalen (t.v.) og administrasjonssekretær Senait Tesfazion på Normisjonskontoret. Foto: Alice Tegle

Tid for å søke vidreutdanning

11S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

Arrangør Tove Rustan Skaar lover ny kunnskap og ny inspirasjon med ekspertise både fra Radiumhospitalet, Bibelselskapet og NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

– Alle innteresserte bør allerede nå holde av datoene 8. og 22. september, 6. og 20. oktober samt 3. og 17. november. Tema er for kveldskursene er «Opplyst».

 – Målet er at deltakerne skal få del i noe av den inspirerende og trostyrkende kunnskapen som våre kunnskapsrike kursholdere vil gi vi-dere disse kveldene, forklarer førstelektor Tove Rustan Skaar. Hun har overtatt ansvaret for de tradisjonsrike kveldskursene etter at tidligere høgskolelektor Anne-Margrete Saugstad gikk av med pensjon på nyåret.

Teologi og strålingTre teologer og én stråleprofessor er hentet inn som foredragsholdere denne høsten.

– Hva kan en professor i stråling tilføre kveldskursene på NLA Staffeldtsgate?

– Mange ser ut til å tro at jo mer natur-vitenskapelige vi blir, jo mindre aktuell blir Gud, sier Rustan Skaar.

– Johan Moan som er seniorforsker og professor ved Radiumhospitalet og Universite-tet i Oslo, er en av våre fremste naturvitenska-pelige forskere og hevder det stikk motsatte. Hvorfor? Verd å høre!

For alle aldreHva vet vi om Jesu samtid som kaster nytt lys over tekstene? Hva kan bevises og hva er «bare» sannsynlig når det gjelder om skriftene i Det nye testamente er troverdige og ikke bare tilfeldig utvalgt? Er kristendom og natur-vitenskap i konflikt?

Dette er de ulike temaene foredragshold-erne kommer til å snakke om. Rustan Skaar tror dette vil kunne fenge 19-åringer så vel som 90-åringer. Hun oppfordrer derfor flere generasjoner til å melde seg på.

Alice Tegle

Nye kveldskurs på Staffeldtsgate i høst

ARRANGØR Tove Rustan Skaar gleder seg til høstens kveldskurs. Foto: Alice Tegle

Et samlet styre ved NLA Høgskolen ansatte i mai Erik Waaler som ny rektor ved høgskolen.

Waaler tiltrer 1. februar 2015 i en femårig åremålsstilling. Rektor Bjarne Kvam avslutter etter eget ønske sin åremålsstilling fra samme tidspunkt.

Førsteamanuensis Erik Waaler (55) er i dag prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen. Han er teolog og har vært ansatt på kristendomsseksjonen ved høgskolen siden 1995. Han har doktorgrad i Det nye testamentet fra 2005, og har tidligere vært misjonær i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband.

– NLA Høgskolen er en viktig utdan-ningsinstitusjon som har mange gode, kompetente medarbeidere. Jeg føler stor ydmykhet for jobben og ser fram til utfordrin-gen i å være med å gjøre NLA enda bedre, sier Waaler.

– Samtidig som vi jobber med utvikling av vår egen høgskole, blant annet med flere nye mastergradsprogram, møter vi utfordrin-gen med at det går mot større enheter i den statlige delen av universitets- og høgskolesek-toren. Det vil føre til at det blir stilt høyere krav til oss alle, og det er viktig for oss å stadig bli bedre på det vi gjør.

Waaler ser fram til å starte som rektor ved høgskolen, som har studiesteder i Bergen, Kristiansand og Oslo.

– Den største ressursen vi har er mange dyktige medarbeidere. Jeg håper at vi sammen kan utvikle høgskolen slik at det blir en fordel for oss å ha fire ulike studiesteder. Studentene kan velge fag fra alle studiestedene, og vi kan få fram spennende og fruktbar forskning på tvers av fagmiljøene, sier han.

Han brenner for at NLA Høgskolen skal gjøre en forskjell i samfunnet.

– Alle våre studiesteder gir viktige bidrag til samfunnet vårt og er med på å prege det med det kristne verdi- og menneskesynet. Det er utrolig flott at vi kan tilby så viktige utdan-ninger som for eksempel lærerutdanningene og journalistutdanningen på en institusjon som har et kristent menneskesyn. Gjennom utdanningen bidrar vi til å fremme dette verdisynet i samfunnet.

Sissel Mæland

Erik Waaler ny NLA-rektor

ERIK WAALER tar over som rektor på NLA Høgskolen fra 1. februar 2015. Foto: Øystein Dypedal

12 S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

NLA Høgskolen Staffeldtsgate rydder plass for 70 nye studenter til høsten. Det betyr nytt bibliotek, ny lesesal og

utvidede arealer til Hauge School of Manage-ment.

Den nåværende lesesalen, sentralt plassert ved siden av kantina, blir bibliotek når NLA Høgskolen Staffeldtsgate åpner dørene igjen etter sommerferien.

– De første årene delte vi bibliotek med Høgskolen Diakonova. Etter at de flyttet, har vi hatt en midlertidig biblioteksløsning. Nå ser både studenter og lærere fram til å få et godt bibliotek og en dyktig bibliotekar på plass, forteller viserektor Marit Ecklo Brevik.

FlerbruksromDet nye biblioteket blir et lite og effektivt bibliotek og kommer til å romme litteratur fra alle fagområdene ved NLA Staffeldtsgate, i tillegg til tidsskrifter og CD-er til utlån. Det vil også fungere som arbeidsrom for studen-tene.

– Vi får et moderne og hyggelig bibliote-kområde. Fordelen med at biblioteket og kantina ligger side ved side, er at studenter bare kan gå over gangen for å hente litteratur mens de jobber i kantina, sier viserektoren.

Bibliotekleder Therese Jelmert flytter fra

NLA i Bergen til Staffeldtsgate for å betjene biblioteket.

– Dette er en kjempegod løsning for oss. Vi får en bibliotekar med lang erfaring med både bibliotek og NLA Høgskolen. Siden Therese er bibliotekleder for hele NLA, jobber hun fulltid, og det betyr at studentene i Staffeldts-gate får gode åpningstider, sier en fornøyd Ecklo Brevik.

Den nåværende lesesalen flyttes til et stort klasserom, siden det nye biblioteket overtar dagens lokaler.

Plass til to kullØkonomi og administrasjon-studentene kan i tillegg glede seg over flere nye rom bak kantina, arealer som NLA leier av Høgskolen Diakonova. Her kommer de til å disponere blant annet auditorium og grupperom.

– Med ett kull klarte vi oss med festsalen, men til høsten får vi to kull. Da trenger vi mer plass, poengterer Marit Ecklo Brevik.

I neste rekke er målet å pusse opp kapellet, lage personalkjøkken og bytte ut inventar, men i tiden frem mot studiestart i august, står studentenes læringsmiljø i fokus for NLA Staffeldtsgates viserektor.

Alice Tegle

Oppgraderer lokalene i sommer

Jan Erik Hovland flytter sammen med familien til Sula utenfor Ålesund. Han har derfor sagt opp stillingen som studiekonsulent ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate. – Fem gode år er det blitt og det er veldig vemodig å forlate en så god

arbeidsplass, sier han. Vi takker for alt Jan Erik har betydd for studenter, kolleger og høgskolen, og ønsker lykke til på Sunnmøre.

Johanna Frank tar over som studiekonsu-lent etter Jan Erik. Hun kommer fra stillingen som studiekonsulent ved NLA Høgskolen Bergen. Vi er takknemlige for å kunne ta imot enda en dyktig kollega fra Bergen.

Også biblioteksjef Therese Jelmert flytter fra NLA Høgskolen Bergen til Staffeldtsgate. I tillegg til å fortsette som biblioteksjef kom-mer hun til å jobbe i det nye biblioteket vårt. Vi ønsker en erfaren NLA-bibliotekar varmt velkommen til oss her i Oslo.

Engasjementet til studiekonsulent Irina So-loshenko forlenges med ett år, etter at det ble klart at Agata Beitohaugen forlenger sin permisjon med ett år. Vi ønsker Agata mye god tid med familien, og er glade for fortsatt å ha Irina med i kollegafellesskapet.

Personalnytt

DENNE LESESALEN er blitt til bibliotek når studentene kommer tilbake fra sommerferie. Her er viserektor Marit Ecklo Brevik i samtale med musikk, menighet og ledelse-studentene Fred Håkon Klausen (t.v.) og Arild Strøm. Foto: Alice Tegle

Takk• for alle som har søkt studier ved

NLA Staffeldtsgate til høsten.• for overskudd i Staffeldtsgates

regnskap for 2014.• for den viktige forskjellen Staf-

feldtsgates givere og forbedere har betydd for studenter og ansatte i studieåret som nå ligger bak oss.

Be • for forberedelsene til det nye

studieåret.• kvalitetsarbeidet ved NLA Staf-

feldtsgate.• for alle de dyktige og engas-

jerte studentene våre som nå uteksamineres og skal ut i arbeidslivet.

Takk & be

13S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

8. november gjenforenes tidligere studenter og ansatte for å markere høgskolejubileet med foredrag, konsert, middag og mye sosialt.

Målet er å feire sentrale milepæler, vise hvordan høgskolen har utviklet seg og ikke minst treffe igjen kjente og

kjære for å bygge faglige og sosiale nettverk.

Alliert med studenterJubileumskomiteen består av viserektor Marit Ecklo Brevik, høgskolelektor Per Reinert Erik-sen og kommunikasjonskonsulent Alice Tegle. Med seg i planleggingen har de fått tidligere teologi og ledelse-student, Ruth Skree, som nå er fellesskapsutvikler i Normisjon, og tidligere musikk, menighet og ledelse-student Ole An-dreas Olafsrud, som nå jobber i Navigatørenes lederteam. Spredningen i komitémedlemmer er ingen tilfeldighet, sier komitéleder Ecklo Brevik:

Tidligere studenter er en viktig målgruppe for feiringen, og da er det naturlig å ha med seg noen av disse i planleggingen. Ruth og Ole Andreas vet mer enn oss ansatte om hva som skal til for at tidligere studenter skal prioritere å bruke en lørdag i Staffeldtsgate.

Full pakkePå programmet denne november-dagen står temaer og foredragsholdere som er skredder-sydd for tidligere Staffeldts-studenter. Det blir også konsert, middag og mimring med gamle bilder.

Vi vil ta jubileumsdeltakerne med på en reise gjennom høgskolens tiårige historie, men minst like viktig blir det å se fremover, sier Ecklo Brevik.

Hva er NLA Staffeldtsgate i dag, hvor er vi på vei, og ikke minst: Hva kan vi tilby tidligere studenter når det gjelder etter- og videreutdanning. Målet er også at denne lørdagen skal bli oppstarten på et aktivt alum-niprogram, forklarer komitélederen.

Spre ordetEnten du er tidligere høgskolestudent, bibel-skoleelev eller bare venn av høgskolen, kan du se gamle og nye høgskolebilder og få smake-biter av hva jubileumsdagen vil inneholde på

gruppens Facebook-arrangement, http://bit.do/jubileum. Marit Ecklo Brevik oppfordrer alle som kjenner tidligere studenter til å spre ordet om begivenheten 8. november.

En av de tilbakemeldingene vi ansatte i Staffeldtsgate oftest hører fra studentene, er at de opplever at de blir møtt og sett i Staffeldts-gate. Dette vil vi skal prege arrangementet i november også, sier Marit Ecklo Brevik.

Jeg lover et opplegg der det skal være fint å være med for alle.

NB: I 2016 feirer bibelskolen 100 år. Da inviteres også tidligere bibelskoleelever til fest.

Alice Tegle

Økonomistudenter starter linjeforeningn For å koble næringslivet, studenter og Hauge School of Management (HSM) tettere sammen har økonomi- og administrasjonsstudent Eirik Flacké tatt initiativ til å starte en linjeforening for HSM-studentene.

Linjeforeningen skal være en arena hvor studenter og næringsliv kan bygge nettverk gjennom for eksempel seminarer, foredrag, stillingsportal og karrieredag.

Med dette ønsker vi å styrke både det sosiale og faglige tilbudet ved studiet, sier forenings-gründeren, som ser frem til en spennende høst som andreårsstudent ved Hauge School of Management.

Ti år siden bibel- skolen ble høgskole

DET MEST SPENNENDE ligger i hva høgskolen har betydd for studenter som har gått her, og på jubileet vil vi få smakebiter på det, sier leder for jubileumskomitéen, Marit Ecklo Brevik (midten). Her sammen med resten av komitémedlemmene. Fra venstre tidligere musikk, menighet og ledelse-student Ole Andreas Olafsrud, høgskole-lektor Per Reinert Eriksen, viserektor Marit Ecklo Brevik og tidligere teologi og ledelsestudent, Ruth Skree. Foto: Alice Tegle

14 S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

«FRIHET» ER EN FANE som løftes høyt i vår tid. Vi har nettopp feiret 200-årsjubileet for grunnloven, et av de viktige skrittene på vei til friheten og selvstendigheten vi nyter i dag. Frihet er et av de viktigste godene i et moderne demokrati, og vi bekymres med rette når våre friheter trues.

Men i vår tid har begrepet «frihet» fått et nytt innhold og likestilles ofte med «frihet til å gjøre hva jeg vil».

DENNE DRØMMEN om den totale frihet ender i mange paradokser: Mine friheter vil alltid innskrenke andres: Min frihet til å røyke, innskrenker andres frihet til å slippe røyk. Og friheter kan føre oss inn i slaveri: «Frihet» til å utprøve rusmidler illustrerer dette smertelig.

Drømmen om den totale frihet er ganske farlig. Vi kan synes en jagerpilot er «fri som fuglen», men han er helt avhengig av flyet han sitter i. Vil han bli enda mer «fri» om han

frigjør seg fra cockpiten, den stramme drakten, og fallskjermen han har i ryggen? Frigjøring kan være dødelig.

Frihet utfordrer oss til å reflektere over hvem vi er. En fisk er fri i vannet fordi den er skapt for vannet. Den befris ikke ved å løftes ut i luft.

HVA ER SANNHETEN om oss mennesker, og nøkkelen til vår frihet? Her gir ulike livssyn ulike svar: Naturalis-men sier at vi er naturprodukter, og at frihet er å fylle egne behov og følge instinkter. For

østlige livssyn (som buddhisme og hinduisme) består frigjøring i løsriving fra dette livets lidelse og illusjon, slukking av livstørsten.

BIBELEN SIER VI er skapt til fellesskap, til relasjon med Gud og medmennesker. Frihet innebærer her frigjøring fra egoisme til kjær-lighet og et liv for andre.

Dette gir dyp mening til Jesus ord om fri-het: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Joh.8,31) Frihet forutsetter sannhet. Sannhet forutsetter noen som vet.

NÅR VI HAR SETT så mange blindspor i søken etter frihet, kanskje Jesu vei er verdt å prøve ut?

Bjørn Hinderaker høgskolelektorr

TIL

ETTE

RTA

NKE

Hva er «frihet»?

«En fisk er fri i vannet fordi den er skapt for vannet. Den befris ikke ved å løftes ut i luft. »

15S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

Både studentgrup-per, kirke-samfunn og mennesker forenes når førsteårsstuden-tene samles til liturgi-dag om våren.

Hodet mitt svirrer på en helt annen måte enn det gjør hos musikkstuden-tene. Vi har forskjellige synspunkt og

innfallsvinkler og da er det gøy, sier teologi og ledelse (TL)-student Heidrun Nes.

Sammen med førsteårsstudentene på musikk, menighet og ledelse (MML) har hun nettopp lagt bak seg en liturgidag med el-ementær innføring i gudstjenesteliv og liturgi. I en paneldebatt drøftet studentene hensikten bak liturgi og hvordan den bør være. Etterpå feiret de gudstjeneste sammen. Både teolo-giske og musikalske innslag spilte en sentral rolle.

– Det har vært veldig interessant å gjøre dette med musikkstudentene. Det er et sammensurium av reflekterte og oppegående mennesker, smiler Nes, og får støtte fra MML-student Ester Lorentzen:

– Jeg synes det er en berikelse å være sam-men med TL i kristendomsemnene – de er virkelig interessert i disse fagene.

Stort meningsmangfoldEt bredt spekter av kirkesamfunn er represen-tert i de to studentgruppene – fra russiskor-todokse til karismatikere med høy lovsangs-faktor. Guro Vaaje Haugen har bakgrunn i

Ten Sing og Den norske kirke:– Man kan ha fordommer mot pinsevenner

og andre karismatikere hvis man kommer fra Den norske kirke, men opplegget rundt litur-gidagen lar oss snakke åpent om forskjellene og lære om hverandre, sier hun.  

– Noen ganger hadde det vært lettere for eget ego om alle mente det samme som meg – spesielt hvis det er mange argumenter mot noe man brenner mye for selv, men det er jo bare sunt at man får mene forskjellige ting, sier Lorentzen. Hun har karismatisk bakgrunn, men går nå i Storsalen.

Brødre og søstre– Hva sitter dere igjen med etter liturgidagen?

– Jeg lærte noe om hvordan jeg vil jobbe i menighet og har fått lyst til å oppleve andre

typer menigheter, og ikke bare høre om dem, sier Lorentzen.

Liturgidagen vekket også nysgjerrigheten til Heidrun Nes, som kommer fra et kristent hjem uten tilknytning til ett bestemt kirkesa-mfunn.

– Jeg vil se etter hva som kjennetegner menighetene jeg går i og hvordan liturgien er med på å skape trygghet for menneskene der, sier TL-studenten.

Etter at liturgidagen nå er omme, er alle tre enige om minst én ting:

– Denne dagen har også vist oss at vi er brødre og søstre, og dét har vi erfart at vi er, sier de.

Alice Tegle

Ble søstre på liturgidag

Å LÆRE OM LITURGIKK med medstudenter fra mangle ulike kirkesamfunn er berikende, synes studentene Guro Vaaje Haugen, Ester Lorentzen og Heidrun Nes. Foto: Alice Tegle

FOR Å ILLUSTRERE at alle kirkesamfunn bruker liturgi var gudstjenesten som markerte slutten på liturgidagen både høytidelig og karismatisk på en gang. Studen-tene hadde både teologiske og musikalske innslag. Foto: Alice Tegle

16 S T A F F E L D T S N Y T T 2 – 2 0 1 4

På sin platedebut «En ton från himlen» pusser MML-studentene Frida Adolfsson og Simon Johansson støvet av gamle sangskatter. Med seg på laget har de lærere og utstyr fra NLA Staffeldts-gate.

Vi har prøvd å lage sanger vi har en tilknytning til, forteller de to studentene på musikk, menighet og

ledelse (MML). Begge har vokst opp med de tradisjonelle kristne sangene.

– Jeg har oppdaget at tekstene på de gamle sangene er veldig bra. De er jordnære og taler om Gud på en veldig fin måte, sier Simon Johansson.

Sangskatter som «Jag älskar Dig Jesus» og «En liten stund med Jesus» er blant sangene på det nye albumet de har kalt «En ton från

himlen». Noen akkorder er byttet ut og sangene har fått et mer personlig preg, men har likevel et velkjent uttrykk. Det er også to egenkomponerte sanger med på albumet, som spilles inn i disse dager.

– Målgruppen er eldre, og vi håper sangene kjennes ekte og formidler håp, tro og sannhet. Vi tror på det vi synger og spiller om. Dét vil vi skal merkes, sier Frida Adolfsson.

Stor hjelp av StaffeldtsgateAdolfsson og Johansson begynte å leke med tanken på et slikt album allerede for tre til fire år siden, men det var først da de møttes på NLA Høgskolen Staffeldtsgate at drømmen ble satt ut i livet.

Ved å knytte til seg dyktige musikere og lærere ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate er duoens første felles plateprosjekt profesjonelt utført i alle ledd.

– At vi får gå her på skolen og har tilgang på studio hele tiden gjør kjempemye. Vi både øver og spiller inn her. Når man omgis av musikk blir det kreativt, sier Adolfsson.

Høgskolelektorene Peter Sandwall og Tore

W. Aas har hjulpet med henholdsvis piano og strykearrangement. Musikkproduksjonslær-erne har bistått i innspillingen i Staffeldtsgate-studioet og sanglærerne har tipset Frida på vokalen. Hamondorgel-organisten, Matt Jones, har sagt ja til å spille på en sang etter at Simon Johansson ble kjent med ham på studiereisen til Chicago.

– Mange stiller opp og kommer med tips, sier en takknemlig Johansson.

Spiller konserter«En ton från himmelen» gis ut både digitalt og fysisk. Det vil si at albumet kan kjøpes via for eksempel Itunes eller direkte av duoen. Du kan også invitere dem til å synge og spille favoritter fra plata i din lokale menighet eller forening.

– Om noen vil spille og synge sammen med oss drar vi gjerne rundt på besøk, smiler platedebutantene.

Du kan følge prosessen og kjøpe albumet via www.newgroove.se

Alice Tegle

Spiller inn CD med foreldrenes sangskatter

MED SITT NYE ALBUM «En ton från himlen» ønsker musikk, menighet og ledelse-studentene Frida Adolfsson og Simon Johansson å inspirere mennesker til å løfte blikket mot Jesus. Foto: Alice Tegle