Østfolddis - slekt og databesøke svenske slektsforsker-dagene. se annonse i siste slekt og data....

ØstfolddisDigitalt medlemsblad nr. 2 - april 2014DIS-Østfold

NNyyvvaallggtt ssttyyrreeDIS-Østfolds nyvalgte styre. Foran f.v. Jan Moen, Laila Synnøve Storli,Cathrine Apelseth-Aanensen. Bak f.v. Henning Pytterud, Kari MarkrudSchiøtz, Liv Berger og Odd Marthinsen. Innfelt Jorunn Thoresen.

ØstfoldDIS - 2 / 20142

Leder

Vårt nyvalgte styre er nå igangmed arbeidet. Det første styre-møte er holdt og mange arbeids-oppgaver er fordelt.Det største prosjektet nå er opp-start av slektsgruppe for IndreØstfold - DIS-Mysen. To møter erallerede holdt med 45 deltakerepå første møte og 21 deltagere pådet andre.Det må sies å være over all for-ventning. Henning Pytterud fraAskim, nyvalgt styremedlem i DIS-Østfold, påtok seg oppgaven åvære kontaktperson. Henning harjobbet med databehandling gjen-nom hele sitt arbeidsliv, med dettepluss sin slektsforskning har hangrunnlaget i orden.Mange idéer om driften videre harhan lagt fram - med foredrag ogslektskurs.

Etter vel ett år uten Østfolddis er vinå igang igjen, - dette er andrenummer i år. Vi satser på fire år-lige nummer. Vi har nå øket antallstyremedlemmer med en, - i håpom å styrke redaksjonen i Øst-folddis. Vi merker allerede at styre-medlemmer er villige til å skrive.Våre nesten 600 medlemmer har

også mulighet for å få sin godeslektshistorie på trykk, så bare takontakt med meg.

DIS-Norge har nylig vært gjennomen runde med purring på med-lemskontingenten. Det var en goddel som ikke hadde betalt etter 2.gangs purring. Vi i styret deltedisse mellom oss og ringte rundt,og vi fikk da en hyggelig prat medmedlemmene. Noen hadde godeforklaringer på hvorfor de ikke be-talte, noen hadde glemt og andreigjen hadde ikke hørt noe fra DIS-Norge. Noen ganger var årsakenså enkel som at de hadde skiftetepost-adresse. Derfor vil jeg opp-fordre dere om å besøke «Minmedlemsside» på DIS-Østfoldshjemmeside. Der kan dere retteopplysninger som er feil. DIS-Norge er helt avhengig av at opp-lysningene er riktig. Der finnerdere også «Kontingent» i en under-mappe, hvor du finner ut om duskylder kontingent, du kan ogsåbetale derfra med kort.

Nå går det mot vår og sommer, dagår forskertrangen over til å be-søke steder hvor familie har hatttilhold. Reis rundt å besøk dissestedene og husk fotoapparatet.Bilder av mennesker, bosteder oggravsteder er helt nødvendig i enslektshistorie.

I slutten av august arrangerer DIS-Norge felles tur til Karlstad for åbesøke Svenske slektsforsker-dagene. Se annonse i siste Slektog Data. DIS-Norge skal bemanneegen stand hvor vi hjelpersvensker med å finne slekt iNorge. For oss Østfoldinger er detgode muligheter for å søke sinesvenske aner. «Alle» østfoldingerhar jo aner i Sverige. Det er etstort arrangement som blir besøktav flere tusen slektsforskere.

OOdddd MMaarrtthhiinnsseenn,,lleeddeerr aavv DDIISS--ØØssttffoolldd ooggrreeddaakkttøørr aavv ØØssttffoollddDDIISS

Mange stands og mange gode fo-redrag.Tilbudet fra DIS-Norge inneholderbuss t/r, to overnattinger, t-skjorteog pin, middag på lørdag kveld, tolunsjbilletter på messen og mat ogdrikke på bussen.For oss fra Østfold er det mulig ågå på bussen langs E18 i Østfold.Les om hele utstillingen her:hhttttpp::////wwwwww..ssffdd22001144--ssee//

Til slutt ønsker vi alle velkommenpå medlemsmøter 9. april (se side11) og 14. mai på RAM.DIS-Mysen har møter 30. april og21. mai.På høsten forbereder vi slektskursbåde på RAM og i Mysen.

INNHOLD:TTrraannggtt oomm ppllaasssseenn ii MMyysseenn 33

MMoorrmmoonn--ppiioonneerreennee ffrraa SSaannddssvvæærr 44

ÅÅrrssbbeerreettnniinngg ffoorr 22001133 66

GGuurrii TToolllleeffssddaatttteerr ggiikkkk ppåå ssiinnee bbeenn ffrraa GGooll ttiill FFrreeddrriikkssttaadd 88

KKiirrkkeebbøøkkeennee 1100

MMeeddlleemmssmmøøttee 99.. aapprriill 1111

HHvveemm eerr vvii 1122

IInntteerrvvjjuu mmeedd AAnnnnee MMaarriiee SSaannddhhaauugg 1144

ØstfoldDIS - 2 / 2014 3

88.. ffeebbrruuaarr bbllee ddeett aarrrraannggeerrtt mmøøtteeii DDIISS--ØØssttffoolldd ii MMyysseenn.. DDeettttee mmøøtteevvaarr bbeerreeggnneett ppåå vvåårree ccaa.. 110000mmeeddlleemmmmeerr ii IInnddrree ØØssttffoolldd.. VVii vviilllleessttaarrttee eenn eeggeenn llookkaall ggrruuppppee..

Vi var spent på oppslutningen avinteresserte ble. Vi leide møteromi Kulturtorget, Gamle Mysen skole,et møterom som hadde plass til28 deltagere.Vi hadde på forhånd bestilt kaffeog kake til 15 deltagere, inklusivefire styremedlemmer fra DIS-Østfold. De første som kom tok vihøytidelig i handa og ønsket vel-kommen, men så ble trykketstørre og vi måtte hente mangeflere stoler. Da møtet kom i gangvar vi tilsammen 45 deltakere.Fantastisk! Vi satt som sild i tønnenår DIS-Østfolds leder Anne MarieSandhaug dro igang møtet. Hun holdt et meget engasjerendeforedrag om slektsforskning fornybegynnere. Det var nok ikke

bare nybegynnere i Indre Østfoldsom ble inspirert til å finne sinerøtter.Etter kaffepausen fortalte nest-leder Odd Marthinsen om styretstanker om driften videre. Vi må fåpå plassen kontaktperson somholder i tommene og styrer dennelokale gruppa videre. Flere meldteseg som interesserte, og vi fikkHenning Pytterud fra Askim som

kontaktperson. Han ble senereogså valgt inn i styret i DIS-Østfold.

Neste møte ble holdt 19. mars, damed 21 deltagere. HenningPytterud holdt foredrag om «Mys-teriet Martinius» og Kari MarkrudSchiøtz snakket om «Søking iDigitalarkivet». Videre ble detsnakket om driften videre.

Trangt om plassen i MysenDIS-Mysen startet som en lokal gruppe

SSoomm ddeerree sseerrvvaarr ffrraammmmøøtteessttoorrtt,, vvii ssaattttssoomm ssiilldd ii ttøønn--nnee.. IInntteerreesssseennåå ssttaarrttee llookkaallggrruuppppee vvaarr ssttoorroogg mmaannggeehhaaddddee mmeenn--iinnggeerr oommddrriifftteenn ffrraamm--oovveerr..


PPåå ookkttoobbeerr--mmøøtteett ii DDIISS--ØØssttffoolldd ffoorr--ttaallttee jjeegg hhiissttoorriieenn oomm mmoorrmmoonn--ppiioonneerreennee ffrraa SSaannddssvvæærr.. VVii ffuullggtteeddeemm ffrraa ddååpp ii NNuummeeddaallssllååggeenn ttiillCChhrriissttiiaanniiaa,, KKøøbbeennhhaavvnn,, HHaammbbuurrggoogg LLiivveerrppooooll,, ppåå ddrraammaattiisskkee rreeiisseerroovveerr AAttllaanntteerreenn ttiill NNeeww YYoorrkk ooggmmeedd eellvveeddaammppeerree oogg ggooddssttoogg vviiaaCCaannaaddaa ttiill OOmmaahhaa.. FFrraa MMiissssoouurrii--eellvveenn ffuullggttee ddee TThhee MMoorrmmoonn TTrraaiill;;mmeerr eennnn 116600 mmiill ttiill ffoottss oogg mmeeddpprræærriieevvooggnneerr ttrruukkkkeett aavv ookksseerrggjjeennnnoomm iinnddiiaanneerrllaanndd ttiill SSaalltt LLaakkeeCCiittyy..

Det er utvandringshistorie somaldri har vært godt kjent her ilandet. I dag er den både gjemt ogglemt. Dette er lite spesifikt omtalti norske kilder.Men i USA er The Mormon Trailgodt dokumentert og mye omtalt.For medlemmer av Jesu KristiKirke av Siste Dagers Helligeframstår The Mormon Trail som etav de mest heroiske kapitler i helemormon-historien. Det var ingensjarmøretappe!

Etter foredraget på Roald Amund-sens Minne ble jeg spurt omhvordan jeg hadde nøstet opp his-torien om mormonene fra Sands-vær, som faktisk var av min egenfamilie. Det vil føre unødig langt åbeskrive dette i detalj, men jegskal forsøksvis gi et lite riss avdette som nok har vært mittsvennestykke som slektsforsker.

LLeettttee eetttteerr eenn ttiippppttiippppoollddeeffaarrDet begynte med letingen etter entipptippoldefar, som var blitt bortefor meg i Amerika. I utgangs-punktet tenkte jeg at han velkanskje som så mange andrehadde slått seg ned et eller annetsted i Midtvesten. Men der tok jeggrundig feil. Da jeg fikk napp gjen-nom flere søk på FamilySearch,framkom opplysninger om at han

var død og begravet «somewhereWyoming, Nebraska – wrapped ina sheet». Etter hvert forsto jeg at Wyomingikke bare er en stat i USA, men atdet i Nebraska stat også har værten by med dette navnet – en bymed over 800 innbyggere, som nåer borte vekk og bare grønt åker-land. Jeg henvendte meg i førsteomgang til Nebraska State His-torical Society og deretter til OtoeCounty Genealogical Society, somsatte meg i kontakt med TheMormon Trail Center at HistoricWinter Quarters.

Derfra fikk jeg et for meg ganskegåtefullt svar om at de hadde søktog funnet hvilket «Wagon com-pany» noen av mine folk haddevært med i. Fram til dette tids-punkt kunne jeg ikke noe somhelst om mormonenes spennendehistorie. Jeg var mildt sagt ganskeforvirret, men prøvde en søke-lenke jeg fikk fra en hyggelig ogsvært hjelpsom bibliotekar vedHistoric Winter Quarters; SisterTerry Latey.

Mormon Pioneer Overland TravelDet ga meg den første forståelse

av hva dette skulle komme til ådreie seg om, og ikke minst hvilketomfang dette hadde og hvor vel-organisert det var. På http://his-tory.lds.org/overlandtravels/?lang=eng fikk jeg ikke bare tilgang tilinformasjon om deltakere i ulikevognkompanier, men også flereskipslister, personlige erindringerog mye annen informasjon.Mormonene har verdens størsteslektsdatabase – FamilySearch,men de har også vært utroligflinke til å ta vare på sin egen his-torie.Deretter gikk det slag i slag, medutallige nettsøk, mye historieles-ning, kontakt med Utvand-rermuseet, henvendelser til JesuKristi Kirke både i USA og i Norge,Brigham Young University, dyp-dykk i ulike arkiver, eposter til nærog fjern m.v. Jeg, som selv ikke ernoen mormon, ble så oppriktiggrepet at jeg kom til å jobbe meddenne historien nær sagt hvereneste dag fra jul til påske i fjor.Det har nok gått med adskilligetimer i ettertid også.

For ikke å miste grepet om hoved-trekkene i historien, og primærtmed tanke for å fortelle den tilmine egne, begynte jeg å lage enPowerPoint-presentasjon. Så bledet et foredrag, som jeg har holdtfor mer enn 1000 tilhørere rundtom en rekke steder på Østlandet.Etter hvert har jeg skrevet his-torien også, og arbeider nå medbilder og rettigheter med henblikkpå å publisere den. Akkurat hvorog hvordan vet jeg ikke riktig.Kanskje kan det bli noe i Slekt ogData, hvis ikke det blir for langt.Muligens blir det noe mellom topermer i et lite hefte, som jeg selvfår trykt. Poenget er uansett atdette er historie som ikke pånyskal bli gjemt og glemt.

Mormon-pionerene fraSandsvær

AAvv TToorrGGeerrvviinn,, DDIISS--VVeessttffoolldd


MMoorrmmoonneerr--fføøllggee vveedd SSoouutthh PPaassss 11886666 –– 337788 kkmm iiggjjeenn ttiill SSaalltt LLaakkee.. ((FFoottoo uuttllåånntt aavv RRoonn AAnnddeerrssoonn))

KKiillddeerrMormon Trail Center at Historic Winter Quarters,Brigham Young University, Nebraska State Historical Society, Otoe CountyGenealogical Society, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Norsk Utvandrermuseum m.fl.Google- og Wikipedia-søk, familysearch.org,lds.org/overlandtravels, mormontrails.org, ar-chives.com, ancestry.com, findagrave.com m.fl..Kirkebøker og folketellinger (Digitalarkivet)

DDiivveerrssee bbøøkkeerr,, bbllaanntt ddiissssee::Vår Arv (Jesu Kristi Kirke), Under Nordlysets Himmel (Hilmar Freidel), Farvel Norge og Drømmen om Amerika (SverreMørkhagen), Sandsværs historie (Olav Såtvedt), History of Bear Lake Pioneers (Edith ParkerHaddock/Dorothy Handy Matthews) og Daughtersof Utah Pioneers, Bear Lake County.

DDiivveerrssee aarrttiikklleerr,, bbllaanntt ddiissssee:: The gathering to Zion – Mormon emigration fromNorway og Latter-day Saint Scandinavian Migrationthrough Hull (Nicholas J. Evans/Fred E. Wood), Discovering Mormon Trails (Stanley B. Kimball), A Brief History of the Scandinavian Misson (AndrewJenson), The Mormon Settlement at Wyoming, NE (Sherri L.Sklenar), Norwegian Forerunners Among the Early Mormons(William Mulder), Hans Olsen Magleby (Hans Olson MemorialFoundation) og Den tidlege utvandringa frå Aust-Telemark til USA (Leif Skoje).

Kontakt med 25 - 30 enkeltpersoner, blant dissemange etterkommere i flere amerikanske statermed tilgang til familiearkiv

Jeg skal ikke her ramse opp allekilder og lenker, med presise an-givelser. Jeg gir bare neden-

stående oppsummering, og så fårheller de som er mer detaljert in-teressert ta kontakt med meg på

epost [email protected] så skal jegforsøke å hjelpe litt der og da.


Årsberetning for året 2013Årsberetningen er noe redigert, komplett årsberetning kan du lese på DIS-Østfolds hjemmeside under «Årsmøter».

DIS- Østfold er et regionslag avDIS-Norge, og ble stiftet 21.november 1998.

SSTTYYRREETT:: Styret har etter årsmøtet 16. mars2013 bestått av: Leder Anne Marie Sandhaug,Gamle Fredrikstad Nestleder Odd Marthinsen, Vesteni Borge Sekretær Peter Sæter, GamleFredrikstad Kasserer Jan Moen. Halden Styremedlem Kari MarkrudSchiøtz, Sarpsborg Varamedlem Liv Berger, Moss Varamedlem Kjell Lisland, Moss Revisor Ellen Larsen, SarpsborgValgkomité: Helge N. Solie, Sarpsborg Torild Lund Karlsvik, Gml.Fredrik-stad Marit Gladsø, Halden.

MMeeddlleemmssttaalllleett har i perioden variert en del, menvar ved årets slutt 632.

SSttyyrreemmøøtteerr Styret har vært samlet til møterregelmessig, til sammen 10ganger, og arbeidet har dreiet segom tilrettelegging av medlems-møter, generell drift og administ-rasjon av foreningen. Styremøtene avholdes vanligvispå Solli kro. Dette stilles gratis tildisposisjon. I tillegg til styremøtene er det dag-lig mail- og telefonkontakt mellomstyrets medlemmer.

MMeeddlleemmssmmøøtteerr Det har vært avholdt 9 medlems-møter og 1 SlektsCafé Dessuten har det i oktober værtarrangert Slektsforskerdag påRoald Amundsens Minne i Borge. Her er en oversikt:

SSlleekkttssCCaafféé DIS-Østfold har et tilbud til allesom trenger hjelp til slektsforsk-ning, som vi kaller SlektsCafé. Herkan medlemmene møte opp uan-meldt og få hjelp til sin slekts-forsking. Interessen har vært stor,og vi har måttet innkalle forsterk-ninger i form av tidligere styre-medlemmer, som stiller sinkunskap til disposisjon for nyeslektsforskere.

SSlleekkttssffoorrsskkeerrddaaggeenn DIS-Østfold arrangerte Slektsfors-kerdag 2013 for 11. gang. Temavar: Urbefolkning - Minoriteter. Tema og arrangementdato varfelles for alle regionslagene iNorge. Arrangementet i gikk av stabelenpå Roald Amundsens Minne iBorge, lørdag 26. oktober, hvor vibl.a. hadde tre foredrag: 1. Rickhard Hartmann: «Folketsom ikke vil glemmes». Foredragom Romanifolket 2. Anette Holt Bratsberg: «En dager det for sent – de som sitter innemed historiene kan ikke lengerspørres» Om det å skrive slekts-bok 3. Anne Marie Sandhaug: «Slekts-forskning for nybegynnere»

Foredragene var godt besøkt. På«Slektstorget» var det presenta-sjon av forskjellige slektspro-grammer på PC, slektsgranskningpå internett osv. Informasjon omregistrering av gravminner i Norge,og registrering av kirkebøker.

Deltakere på slektstorget var: Mormonkirken (I-etasje) Svein Skahjem (I-etasje) Østf.historielag (I-etasje) Vita Veritas (I-etasje) DIS-Østfold (I- og II-etasje) DIS ble presentert på en fin måte,samtidig som en fikk vist at slekts-

forskning er en interessant ogmorsom hobby.

Slektsforskerdagen hadde godpublikumsoppslutning og må be-tegnes som vellykket.

SSlleekkttssffoorrsskkeerrddaaggeennee ii SSvveerriiggeeTo styremedlemmer, Odd og Jan,deltok på Slektsforkerdagene iKöping.

DDIISS--NNoorrggeess lleeddeerrssaammlliinngg 22.. -- 33..nnoovveemmbbeerr 22001122 Her møtes ledere for alle distrikts-lagene i Norge. Fra vår forening møtte nestlederOdd Marthinsen. Blant temaene i år var tilbud fraTelenor, medlemsstatistikk og ut-vikling, motivering og ivaretakingav frivillige, hvordan skaffe øko-nomiske midler lokalt, strategi.Dette er samtidig en unik mulighettil å utveksle erfaringer medhverandre, få ideer og bli inspirerttil nye aktiviteter i distriktslagene.

MMeeddlleemmssiinnffoorrmmaassjjoonn Informasjon til medlemmene skjervia e-mail og på våre hjemme-sider: hhttttpp::////ooff..ddiissnnoorrggee..nnoo//Dessuten legger vi ut informasjoni vårt digitale blad Østfolddis. Herfinnes også nyttig og interessantstoff for slektsgranskere.

SSlleekkttsskkuurrssDet er holdt to kurs i «grunn-leggende slektsforskning». Beggekurs gikk over tre kvelder a 2,5time. Medlemmer av styret ledetdet hele og hadde innlegg om for-skjellige temaer. Ca. 25-30 deltagere på hvert kurs.

BBrruukkeerrggrruuppppeerr Det er holdt et tre kvelders kurs islektsprogrammet Legacy med 35deltagere. Peter Sæter organiserteog ledet kurset. Det er også holdt


en Legacy brukergruppesamlingmed god oppslutning.

HHjjeellpp åå ffåå De enkelte styremedlemmer stilleropp på henvendelser vi får framedlemmer om bistand, det væreseg installering av et program,eller innføring i bruken av f. eks. etslektsprogram.

KKiillddeerreeggiissttrreerriinngg Kirkebokregistrering i regi av DIS-Østfold har vært stabilt lavt i åretsom har gått. Det er få regi-stratorer og korrekturlesere, mendisse arbeider til gjengjeld jevnt ogtrutt. Digitalarkivet har – etter lang tidmed omlegging, igjen startet medutlegging av kirkebokdata, og flerefiler fra Østfold har kommet ut.

GGrraavvmmiinnnneerr ii NNoorrggeeDet er aktivitet når det gjelderbåde registrering og fotograferingav gravplasser. Det er bare etfåtall av kirkegårdene i Østfoldsom nå ikke ligger på DIS-Norgesnettsted Gravminner i Norge.

BBiibblliiootteekk-- ssuuppppoorrtt Vår leder, Anne Marie Sandhaug,stiller opp på Fredrikstad biblioteksammen med Fredrikstad His-torielag hver tirsdag. Her fårslektsgranskere på alle nivåerhjelp til å komme videre i sinhobby. SSoossiiaallee mmeeddiieerr Websidene våre fungerer som in-formasjonskanal til medlemmenevåre. Adressen er: http://of.disnorge.no/

FFaacceebbooookk DIS-Østfold har en egen side påFacebook. Her legger vi ut ar-rangementer, tips omnyheter/hendelser innen slekts-forskning osv. Her mottar vi også

etterlysinger og henvendelser frapersoner som trenger hjelp tilslektsforskning. Disse blir løpendebesvart.

ØØkkoonnoommii Veksten i medlemstall har i 2013vært meget god. Iflg. vår databaseer vi per 01.01.2014 632 med-lemmer. Den økonomiske situasjonen iDIS-Østfold er fortsatt god. Regnskapet for 2013 gir et pentoverskudd. Det er også rom for å anskaffe nyehjelpemidler innen slektsforsk-ning, og å delta i seminarer innentemaet.

DDIISS--ttrreeffff Alle medlemmer kan nå laste nednødvendig programvare og selvferdigstille og sende inn sine bi-drag til DIS-treff databasen. Der-med har vi ikke lenger kontroll påantallet bidrag eller kvaliteten påbidragene fra Østfold.

BBrroossjjyyrree Vår brosjyre er oppdatert ogrevidert. Kan lastes ned fra vårhjemmeside http://of.disnorge.no/

FFrreemmttiiddeenn Interessen for slektsforskningblant folk flest i Østfold er stadigvoksende. Den rammer alle sam-funnslag like hardt, og resulterer iat slektsforskere er en gruppemennesker med fantastisk myeverdifull erfaring og kompetansepå alle områder. Disse mennes-kene har meldt seg inn i, og utgjørDIS-Østfold. TV-programmene om slektsforsk-ning i Norge og Sverige, som DIS-Norge har hjulpet til med, har ogsåvært med på å øke interessen forslektsforskning.Samtidig ser vi at utviklingen

innen data og kommunikasjonstadig gjør nye sprang fremover.Det gjør at stadig flere slektsfors-kere kan kommunisere og sam-arbeide, og dele kunnskap og ikkeminst vennskap. Når så mangepositive mennesker deler en så in-teressant hobby i samme for-ening, borger det for en fortsattpositiv utvikling i DIS-Østfold. Vi ser også at sosiale medier vil blimer og mer aktuelt for fremtidensslektsforskere.

ØØssttffoollddddiiss – vårt digitale medlemsblad. Medlemmene gir oss mangepositive tilbakemeldinger, mentilgangen av stoff er i perioder be-grenset og Østfolddis her derforikke kommet ut i 2013 Målet er åkomme med 4-5 nummer i året. Vioppfordrer medlemmene til åbruke Østfolddis aktivt til etterlys-ninger, kommentarer, meldingerog artikler. Det kommer et nyttnummer i begynnelsen av 2014.

AAvvsslluuttnniinngg Styret vil takke eksterne og interneforedragsholdere, medlemmer ogandre frivillige som har stilt opp. Som denne årsberetningen viserhar det vært nok et aktivt år forDIS-Østfold, vi har en stadig øk-ende medlemsmasse, mange ak-tiviteter på gang og flere ligger ivannskorpa. Foreningens økonomi er be-tryggende, hvilket også regn-skapene viser og gir dermedmuligheter til å engasjere at-traktive foredragsholdere og påalle måter drive foreningen tilbeste for medlemmene.

Fredrikstad, 20. januar 2014

ffoorr ssttyyrreett ii DDIISS--ØØssttffoolldd PPeetteerr SSæætteerr

sseekkrreettæærr


Guri Tollefsdatter gikk på sineben fra Gol til Fredrikstad

DDeettttee vvaarr nnooee aavv ddeett fføørrssttee jjeegg ffiikkkkvviittee ddaa ddeett sspprreeddttee sseegg ii ffaammiilliieennaatt jjeegg vvaarr iinntteerreesssseerrtt ii sslleekkttss--ggrraannsskkiinngg .. DDeenn ggaanngg vvaarr jjeegg uunnggoogg dduumm.. SSåå dduumm vvaarr jjeegg aatt jjeegg iikkkkeettiillllaa ddiissssee ooppppllyyssnniinnggeennee ssæærrlliiggvveekktt.. ””DDeettttee eerr bbaarree nnooee ddee ggaammlleeii sslleekkttaa ttrroorr ppåå”” tteennkkttee jjeegg ..

Hvor dum går det an å bli?!?! Hvor-for spurte jeg ikke mer om dette?Ganske sikkert var det noen islekta som satt inne med tilleggs-opplysinger som kunne kastet lysover denne driftige og modigedamen fra Gol, som er minebarns tipp-tipp-oldemor.

Jeg lot damen hvile i fred i mange,mange år – og jeg fikk mangegode og viktige slektsgransker-efaringer å bygge videre på. Er-

faring nr 1 er udiskutabel: Snakkmed de gamle i slekta, spør oggrav og skriv ned hva de har å for-telle. Plutselig en dag er de borte,og et helt arkiv er lukket for evig ogalltid.Det jeg fikk overlevert av opplys-ninger om Guri Tollefsdatter varikke stort; hun var gift medMathis Gundersen fra Borge og dehadde døtrene Lene, Maren ogGrethe sammen. Det var alt. Og athun gikk på sine ben fra Gol tilFredrikstad, da, men trodde jegegentlig ikke på.

Med dette som utgangspunkt gikkjeg i gang med å nøste opp livethennes, det vil si det livet hunlevde etter at hun kom fra Gol tilFredrikstad.Hun ble viet til Mathias Gundersen

fra Borge, i Fredrikstad 29. okto-ber 1819. Begge var 30 år gamle,og begge var i tjeneste hoskjøbmand Gullichsen «i byen». Detsto ingenting i vielsesinnførselensom kunne sette meg på sporetom hvor Guri var fra, men sidenhistorien gikk ut på at hun var fraGol, sjekket jeg innfllyttingslistenetil Fredrikstad; var det noe å henteder?

Javisst ! I tilgangslisten for Fredrik-stad for 1817 (!?) står hun oppførtpå side 626;Guri Tollefsdatter, 30 aar. Haandtering: Tjenestepige hoskjøbmand Gullichsen. Hvorfra ankommet: Fra gaardenRust i Næs prestegjeld med attestaf 6. Februarj 1818.

. . . så sier familiesoga

GGooll sskkyyssssttaassjjoonn oogg EEiiddssggaaaarrdd hhootteell.. KKaannsskkjjee ddeett vvaarr hheerrffrraa GGuurrii TToolllleeffssddaatttteerr ffiikkkk sskkyyssss ssøørroovveerr ttiill FFrreeddrriikkssttaadd?? ((FFoottoo:: GGooll bbyyggddeeaarrkkiivv,, GGooll kkoommmmuunnee))..


Så var det altså sant, hun komvirkelig fra Gol-traktene (Gol bleskilt ut fra Næs prestegjeld i1836).I utflyttingslistene fra Næs pres-tegjeld for 1817 leser jeg at tjenes-tepige Guri Tollefsdatter Rust, 29år gammel melder flytting tilFredrikstad den 22. september1817.Nå var det HELT sant!

Mange spørsmål reiste seg; hvor-for flyttet Guri til Fredrikstad? Gikkhun virkelig på sine ben hit?Hadde ektemannen Mathis værtpå Gol og blitt kjent med henneder, og hadde de avtalt at hunskulle komme sydover? Ellerreiste hun bare på lykke ogfromme? Det siste tror jeg egent-lig ikke. Når jeg ser på hvor deandre i samme flyttingsliste reiste,så var det ingen som reiste tilFredrikstad, de fleste reiste ikkeveldig langt, noen reiste så langtsom til Kristiania og Drammen,men ingen andre dro til Fredrik-stad. Derfor tror jeg at hun haddeen hensikt med å dra akkurat tilFredrikstad. Kanskje haddevirkelig Mathis vært der, og «søtmusikk oppsto», eller kanskjeandre i hennes familie tidligere varreist til Fredrikstad og ba hennenå om å komme etter?

Siden jeg nå visste alderen til Guriog at hun kom fra gården Rust iNæs prestegjeld, skulle det væreen smal sak å spore opp for-eldrene hennes. Selv om hun står nevnt som GuriTollefsdatter Rust i utflyttingslistafra Næs prestegjeld, er jegfremdeles ikke helt sikker på omhun er fra Rust, eller om hun vartjenestejente på Rust da hunflyttet fra Næs. Min erfaring fra foreksempel kirkebøkene i Skjeberg,er at presten ofte skrev gårds-

navnet jenta bodde på ved kon-firmasjonen etter hennespatronymikon. (Eks. I konfirma-sjonslista for 1796 i Skjeberg ståren av mine tipper som ChristianaJensdatter Stordal, mens dåps-innførselen hennes forteller athun er fra Talberg, hvor hennesmor bodde). Men presten i Skje-berg og presten i Næs haddekanskje forskjellig praksis på detteområdet, hvem vet.)I alle fall, jeg er fremdeles ikkesikker på hvem Guri Tollevsdatterer. Jeg finner en Guri døbt i 1789 iNæs, med foreldre Tollef og BirgitRust. Men Guri er et veldig vanlignavn i Gol og der omkring, påenkelte gårder har jeg sett at detkan være opptil tre Gurier isamme familie samtidig, så hermå man trå varsomt. Folketel-lingen for 1801 Næs gir megheller ikke svar, da bor det ingenGuri på Rust.

Jeg har lagt inn en etterlysing iDIS-Norges sitt slektsforum(1.12.11), men i skrivende stunder jeg fremdeles uten svar. Byg-deboka er bestilt, og nå venter jegi spenning på om den kan forsikremeg om at jeg er på rett spor.

Men gikk hun virkelig på sine bentil Fredrikstad? Tja, det får jeg aldrivite. Hun tok i hvert fall ikke toget,Norges første jernbane kom først i1854. Skyss kostet sikkertpenger, men det er kanskje muligat en tjenestejente kunne klare åspare opp litt midler til å betalereiseutgifter med. Mat trengtesogså på reisen. Utflyttingslistenfra Næs prestegjeld og inn-flyttingslisten i Fredrikstad girmeg heller ikke svaret på NÅR pååret hun kom til Fredrikstad. Hvishun GIKK, så antar jeg at det måha vært på våren/sommeren. I ut-flyttingslista fra Næs står det atflytteattesten hennes var datert22. september 1817. I Fredrikstadhar derimot presten notert i inn-flyttingslista at attesten er datert6. Februar 1818. Jeg tror derforat flyttingen var godt planlagt og athun dro når det begynte å våres iGol 1818.Hvorom allting er, Mathis og Gurisitt første barn, Lena, ble født iFredrikstad 29. januar 1820.Familien flyttet til Borge i 1822, ogneste barn Maren, ble født i 1823på Østre Moum, hvor faren vargaardmand. Siste barn Grethe, blefødt 1826, da var far Mathis hus-mann på Gnolden.

Knappe 10 år etter at hun foretoksin (antatt) strabasiøse reise fraGol, dør Guri Tollefsdatter avtæring, i 1827, og tok med seghele fortellingen om reisen fra Goli graven, og nok et arkiv var lukketfor alltid.PS: Guri har mange etterkommere- kanskje noen av dem leser detteog har opplysninger som jeg ikkekjenner til. Ta mer enn gjerne kon-takt med undertegnede.

AAnnnnee MMaarriiee SSaannddhhaauuggTTllff.. 9900007700336644eeppoosstt:: jjssaannddhhaauu@@oonnlliinnee..nnoo

AAvv AAnnnnee MMaarriieeSSaannddhhaauugg,,DDIISS--ØØssttffoolldd

Foto: Odd Marthinsen


Kirkebøkene . . .Hvilke handlinger og hendelser finner vi der

TTiiddlliigg ppåå 11880000--ttaalllleett bbllee ddeett iinnnn--fføørrtt ssttaannddaarrddiisseerrttee kkiirrkkeebbøøkkeerr ––hhvvoorr iinnnnfføørrsslleennee bbllee ggjjoorrtt ii bbee--sstteemmttee rruubbrriikkkkeerr..

Standardversjonen som ble inn-ført i 1812, besto av fortrykteskjemaer med forklarende tekstover rubrikkene. De forskjelligekirkehandlinger hadde sitt egetskjema – som «fødte og døpte» -

«døde og begravede» - «viede» -«konfirmerte» - «utflyttede» - «inn-flyttede» og til sist et alfabetisk re-gister over innførslene, hvor mankunne finne en referanse til hvorden aktuelle innførsel var gjort.Ved innførselen av fødte, kon-firmerte og døde, benyttet manseparate seksjoner for kvinner ogmenn – enten ved at man benyttetden ene side til kvinner – og mot-stående side til menn. Alternativtdeltes kirkeboksiden horisontalt,slik at mannlige innførsler ble gjortpå den øvre halvdel og kvinneligepå den nedre.

Allerede i 1820 ble plikten til å be-nytte skjemaet fra 1812 opphevet,og innførslene skulle nå gjøresetter et spesielt mønster – dogikke på fortrykt skjema. Ettersomdet ikke var noe forbud mot åbruke det, fortsatte mange presterog klokkere imidlertid å bruke1812-skjemaet i mange år.

Endringene som ble gjort i 1820-forordningen var at det alfabetiskeregisteret ble sløyfet, og i stedetfikk man nye avdelinger for inn-føring av vaksinerte, dødfødte – itillegg til et dagsregister, hvorpresten noterte de kirkelige hand-linger i kronologisk rekkefølge.

Det skulle gå ytterligere drøyt 50år før man, i 1877, igjen innførtefortrykte skjemaer. Behovet for ut-videde opplysninger medførte atman benyttet egne skjemaer forlevende fødte/døpte, dødfødte,konfirmerte, begravelser, viede,inn- og utflyttede, inn- og utmeldteav statskirken og prestens krono-logiske dagsregister.Igjen ble innførslene gjort separatfor hvert kjønn, og fra 1887 bledisse skjemaene gjort obli-gatoriske. Gjennom 1800-talletble som oftest de kirkelige hand-

linger ført i en felles bok for heleprestegjeldet – av og til med an-givelse av i hvilket sogn, ellerkirke, den aktuelle handling var ut-ført. Fra omkring 1880 begynteman etter hvert å føre egne bøkerfor hvert sogn.

Dissentere og andre utmeldte avstatskirken hadde også plikt til åmeddele fødsler og død til pres-tekontoret, slik at disse hendelserogså kunne innføres i kirkeboka.Slike innførsler ble som regel gjorti egen seksjon bakerst i kirkeboka.

Alle norske kirkebøker er mikro-filmet – og senere scannet og lagtut på Internett i Digitalarkivet.Mange lokale historielag og inter-esserte privatpersoner driver kon-tinuerlig med digitalisering av detscannede materiale, slik at enstadig voksende del av kirke-bøkene blir gjort søkbare.

Andebu er en kommune medtradisjoner. Og Andebu er denkommunen i Norge hvor du lengsttilbake i tid kan følge dine røtter.Årsaken til det er at sogneprestPeder Jensøn Skabo i 1638 be-gynte å føre kirkebok. Den er i dagNorges eldste kirkebok. Og fra1638 og fram til i dag kan du søkeetter dine aner i kirkebøker ogfolketellinger.

AAvv JJaann MMooeenn,,kkaasssssseerreerr iiDDIISS--ØØssttffoolldd



Medlemsmøte 9. aprilhandler om blogging

SELECT LANGUAGE – NOT PERFECT BUT READABLE

Velg språk �

PÅ DENNE SLEKTSFORSKERBLOGGE

N…

...vil jeg

skrive litt

om det

jeg holder

på med,

det som

opptar

meg og

alt jeg

finner (på) som

slektsforsker. Bl.a.:

Slektsforskning

Slektshistorie(r)

Ukens slektsskatt

Intervjuer

Slektsforskertips

Slektsbilder

Men mest av alt om gleden ved

slektsforskning. Jeg heter

Cathrine, bor i Moss og har drevet

med slektsforskning siden jeg var

12 år. Jeg er for tiden også

nestleder i DIS-Østfold. Hvis du vil

vite litt mer om meg så les under

fliken "Om meg" øverst på siden.

LEGG GJERNE IGJEN EN

KOMMENTAR

KOPIRETTIGHETER

Det er ikke alt du

fritt kan kopiere

som blir lagt ut å

nett. Sjekk denne

linken når det gjelder kopirett og

min blogg

FØLG BLOGGEN MIN

RSS - Innlegg

SLEKTSFORSKERBLOGG

Hjem Om meg Skatter Nyttige tips Fam

iliehistorier Intervjuer

Bildebaser Hvem? Bøker

Slik deler du din slektsforskning

gjennom blogging

Slektsblogger og nestleder i DIS-Østfold Cathrine Ap

elseth-Aanensen holder

foredrag onsdag 9. april kl. 18.30 på DIS – Østfolds

medlemsmøte.

Hun vil fortelle om sitt arbeid med bloggen sin:

Litt om min blogg og hva du kan finne der

Hva må du bestemme deg for før du begynner å

blogge?

Hvorfor ønsker du å blogge?

Hva ønsker du å formidle?

Hvem ønsker du å nå?

Hvordan skal bloggen se ut?

Hvilke bloggplattformer kan du velge mellom?

Blogspot/Blogger (gratis)

Wordpress (gratis)

Tips om blogging

Fortell hvem du er – vær deg selv

Bruk alltid illustrasjoner

Bygg nettverk – Inviter

Virkemiddel

Søkeord (tags)

Glede og takknemlighet – sett pris på leseren dine

Fortsett og lære

Spør om hjelp

Bruk av sosiale medier ved slektsforskning (Face

Book, Twitter,

Pinterest, Google+)

Linker til informasjon og hjelp for opprettelse a

v blogg

Vi vet det er mange slektsforskere som ønsker å sta

rte sin egen blogg, så

her er det mulig å lære mer om dette.

Velkommen til Roald Amundsens Minne, Vesten i Bo

rge onsdag 9. april kl.

18.30 på DIS – Østfolds medlemsmøte.

BARNAS HJERTER TIL FEDRENE

Velkommen tilmedlemsmøte iDIS-Østfoldonsdag 9. april2014 kl.18:30på Roald Amund-sens Minne,Vesten i Borge.

Foredrag ved vårnye nestlederCathrine Apelseth-Aanensen:Slik deler du dinslektsforskninggjennom blogging.

Dette er spenn-ende!

Det blir tips omsøking i Digital-arkivet også, ogselvfølgelig vaffelog kaffe ogloddsalg som vanlig!

Inngang kr 50,-.

Vel møtt!


SSTTYYRREETTLeder Odd Marthinsen,Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf. 911 35 151E-post: [email protected]

Nestleder Cathrine Apelseth-Aanensen,Marcus Thranes vei 6,1523 MossTlf. 928 23 288E-post: [email protected]

Sekretær Kari Markrud Schiøtz,Lindesnes gate 28 C, 1707 SarpsborgTlf. 951 78 573 E-post: [email protected]

Kasserer Jan Moen,Billebakken terrasse 71, 1783 Halden Tlf. 901 02 904E-post: [email protected]

Styremedlem Henning Pytterud,Kalfaret 19, 1832 AskimTlf. 906 43 391Epost: [email protected]

Styremedlem Laila Synnøve Storli,Trollvegen 27 d, 1535 MossTlf. 932 11 563Epost: [email protected]

Varamedlem Jorunn Thoresen,Næridsrødv. 2, 1785 HaldenTlf. 464 15 528 E-post: [email protected]

Varamedlem Liv Berger,Svinndalveien 27, 1593 SvinndalTlf. 918 52 914E-post: [email protected]

OOdddd MMaarrtthhiinnsseenn66 år og bor i Borge (Fredrik-stad kommune). Pensjonerttypograf, jobbet 35 år iDemokraten og SarpsborgArbeiderblad. Var fire år for-mann i Østfold Historielag på90-tallet, også leder i BorgeHistorielag og mange år re-daktør av Åbygge.Begynte med slektsforskningi 1985 og startet da medDISGEN som da ble mye ut-bredt i Østfold. Siste to årenebruker jeg også TNG, da somet hjemmesideprogram somnå ligger ute på nettet. Synesdet er viktig å vise sin slekts-forskning til andre, da får vinye opplysninger tilbake.Kom med i DIS-Norge helt frastarten. Innvalgt i DIS-Øst-folds styre for noen år sidenog er nå nyvalgt leder. Ser fram til å samarbeidemed det nyvalgte styret medfire nye styremedlemmer.

CCaatthhrriinnee AAppeellsseetthh--AAaanneennsseenn,,47 år og bor i Moss. Jobber iRåde kommune somsekretær og saksbehandler iVirksomhet Teknisk. Alltidvært interessert i slekt ogsatt som 12-åring på Riks-arkivet i sommerferiene for ådriver med slektsforskning.Brenner like mye for slekts-forskning nå ved å bloggeom det, egen forskning og åhjelpe andre. Har bruktLegacy i flere år. Gleder segtil å være med i styre i DIS-Østfold for å fremme merglede og kunnskap omslektsforskning.

KKaarrii MMaarrkkrruuddSScchhiiøøttzz54, Bor i Sarpsborg, jobber iFredrikstad som rådgiver iSkatteetaten (på skattejakthver dag). Interesse forslekta kom inn med mors-arven, så den har jeg hatt be-standig, men aktivslektsgransker de siste 10-15 årene. Ny som bruker avLegacy (tidligere TMG). På 2. året i styret i DIS-Østfold. Gleder meg til to nyeår i styret!

JJaann MMooeenn Halden, 69, pensjonist. Auto-risert regnskapsfører, øko-nomisjef i mellomstoreindustribedrifter i 10 år, egetregnskapsbyrå i mer enn 30år, bystyremedlem og aktiv iflere historielag. Harbedrevet slektsgransking imer enn 20 år. Bruker Legacy. – 3. år somkasserer i DIS-Østfold.

HHeennnniinngg PPyytttteerruudd67 år og bor vest i Askim.Er nå pensjonist etter 45 år idatabransjen. Jobbet meddata-drift, integrering ogbrukerstøtte. Siste ti år i Telenor der jegjobbet med bredbånds-telefoni, fakturagrunnlag ogstatistikk.Slektsforskning har jeg arvetfra min far som etterlot segnesten hundre kilo notater. Fra en onkel har jeg også fåttnoen kilo som jeg også hargått løs på.Har prøvd Embla og TMG,men bruker nå Legacy.Forventningene er kanskje å

Hvem er vi


DIS-Østfold er registrert i Brønnøy-sundregisteret og i Frivillighets-registeret for organisasjoner og erderfor med i ordning med Grasrot-midler fra Norsk Tipping.Nå kan alle være med på å støttevårt arbeid ved å registrere sittspillekort på DIS-Østfold. Det erviktig at vi som forening benytterdenne muligheten. Neste gang du spiller er det bareå koble kortet ditt til DIS-Østfoldeller til organisasjonsnummer993536431.Dette ordner kommisjonæreneraskt for deg.

Benytt GRASROTANDELEN i Norsk Tipping55 pprroosseenntt aavv ttiippppeeiinnnnssaattsseenn ddiinn ggåårr ddaa ttiill DDIISS--ØØssttffoolldd --

trekke tyngdepunktet i DIS-Østfoldnoen meter nordover.

LLaaiillaa SSyynnnnøøvvee SSttoorrllii36 år og bor i Moss.Jobber i praktisk bistand i Moss ogRåde kommune.I niende klasse fikk vi elever enlekse, å lage en liten bok somskulle hete «Om meg selv».Den skulle inneholde om meg ogmin nærmeste slekt, det tok noenår før jeg begynte og forske på minslekt, Jeg startet med slektsprogrammetPaf og bruker nå Legacy.Jeg forventer å lære styre å kjenneog få bedre kontakt medmedlemmene.

JJoorruunnnn TThhoorreesseenn72, bor i Halden, pensjonist,pendlet 20 år til Sarpsborg hvorjeg jobbet på KDØ/NIT.Vært nysgjerrig på slekta i flere år.Tok et kurs i 1984, men fikk nystart med innføring i Legacy. Harbrukt HERITAGE.Gleder meg til å bli bedre kjentmed DIS-Østfold.

LLiivv BBeerrggeerr bor i Svinndal, snart pensjonist.Har barnebarn og oldebarn. Hobbyer i tillegg til slektsforskning:På turer med dame håndballlandslaget - glad i å lese, er med iflere organisasjoner. Har ikke holdt med slekter mer ennoen få år - sånn ca 6 år - men varheldig at jeg arvet en del ferdigforsket materiell som bare trengtekontroll. Fikk derfor en flying start.Jobber med offentlig regnskap ifylkeskommunen. Har vært hossamme arbeidsgiver siden 1977.

Bli med på DIS-turtil Karlstad

Se annonse i siste «Slekt og Data». Påmelding til MetteGunnari, tlf. 22 42 24 00 eller [email protected]


Anne Marie Sandhaug -Slektsforsker og inspirator, gikk av som DIS-leder

FFøørrssttee ggaanngg jjeegg vvaarr ppåå DDIISS ssiinneemmøøtteerr,, mmøøttttee jjeegg AAnnnnee MMaarriieeSSaannddhhaauugg.. HHeennnneess eenneerrggii oogg bbee--ggeeiissttrriinngg ssoomm DDIISS--ØØssttffoollddss lleeddeerrvviittnneett oomm eenn eennggaassjjeerrtt oogg kkuunnnn--sskkaappssrriikk lleeddeerr.. AAnnnnee ggiikkkk aavv ssoommlleeddeerr ii DDIISS--ØØssttffoolldd ppåå åårrssmmøøttee 88..mmaarrss.. II ddeettttee iinntteerrvvjjuu ffåårr vvii ttaa ddeell iiAAnnnneess hhiissttoorriieerr,, iinnnnssiikktt,, kkuunnnnsskkaappoogg rråådd oomm sslleekkttssffoorrsskknniinngg..

Anne Marie Sandhaug begyntemed slektsforskning for alvor for20 år siden, og siden da har detgått slag i slag. Først var det barehennes egen slekt hun forsket på,men etter hvert som ble hun blemedlem i flere historielag, og varmed å starte DIS-Østfold i 1998,så har det blitt slektsforskning forveldig mange andre enn seg selv.Anne har holdt utallige kurs og fo-redrag, både i historielag og i DIS,samt i rotaryklubber, idrettslag,husmorlag, m.m. Det siste fore-draget holdt hun i går 6. mars iSarpsborg Soroptimistforening,noe hun gledet seg veldig over.

HHvvaa vvaarr ddeett ssoomm oopppprriinnnneelliigg iinn--ssppiirreerrttee ddeegg ttiill åå bbllii iinntteerreesssseerrtt iisslleekkttssffoorrsskknniinngg??Tja, si det!? Det var vel ønsket omå finne ut hvem jeg egentlig var,tror jeg. Jeg startet allerede da jeghadde små barn, men fant ut atdet var for tidkrevende, og utsatteslektsgranskingen til ungene var«store». Da støtte jeg på en nybøyg, nemlig at min far ville ikke atjeg skulle forske. Jeg forsto ikkehvorfor, og da jeg ikke ga meg,måtte han fortelle meg at han varet såkalt uekte barn. ”Løsunge”kalte han det selv, og han haddelidd mye av det i sin egen opp-vekst. Han var født i 1912.

SSlleekkttssffoorrsskknniinngg eerr ssåå mmyyee mmeerr eennnnbbaarree ddaattooeerr oogg nnaavvnn.. HHvvaa mmeenneerr

dduu eerr ddeenn bbeessttee mmååtteenn åå ggrraavveeddyyppeerree ii eenn ffaammiilliieess ffoorrttiidd??For det første må vi snakke medde eldste i slekta, og få fram hver-dagshistoriene. Se på gamlebilder sammen, bla i album ogsette navn på personene som eravbildet. Skal vi enda lengertilbake enn våre besteforeldre, såkan lokalhistoriske bøker og heftervære til nytte for å sette per-sonene inn i de rette tids-rammene. Biblioteker har ofteavisutklippsarkiver, og her kan det

være mye spennende stoff åhente. Som et eksempel kan jegfortelle at jeg helt tilfeldig bladdei en utklippsbok og fant mine olde-foreldre avbildet i forbindelse medderes gullbryllup i 1929. Der for-talte de om det harde hverdags-livet de hadde levd, både iRakkestad hvor de kom fra, og iFredrikstad hvor de bosatte seg.Dessuten fortalte de om hvor deforskjellige barna hadde flyttet,hva de jobbet med osv.

AAnnnnee MMaarriiee SSaannddhhaauugg eellsskkeerr aarrkkiivveerr oogg ggaammllee kkiirrkkeebbøøkkeerr,, hheerr ii SSttaattssaarrkkiivveett iiTTrroonnddhheeiimm.. ((FFoottoo:: OOdddd MMaarrtthhiinnsseenn))


HHvveemm eerr ddeenn eellddssttee sslleekkttnniinnggeenndduu hhuusskkeerr,, oogg ffoorr hhvvaa//hhvvoorrffoorrhhuusskkeerr dduu ddeennnnee ppeerrssoonneenn??Den eldste slektningen min er minegen mor, som går i sitt 93. år ogbor på eldresenter. Ingen av minebesteforeldre eller tanter ogonkler har blitt så gammel sommor er. Hun og jeg snakker ofteom gamledager, og når jeg trorhun ikke husker noe mer, såkommer det plutselig helt nye his-torier. Hun sier selv hun har levdet helt vanlig liv og mener hun ikkehar noe å fortelle – men hun hartross alt levd i snart 93 år, opplevdstore tekniske endringer, mistetsin første ektemann i sykdomunder 2.verdenskrig, da de nett-opp hadde fått sitt første barn ogalt var veldig dramatisk. Ikke tropå de som sier at de har levd et«kjedelig» liv. Et levd liv kan aldribli kjedelig.

DDeett ggeenneeaallooggiisskkee llaannddsskkaapp ffoorr--aannddrreerr sseegg rraasskktt.. HHvvaa eerr ddiinnffaavvoorriitttt nnyyee tteekknniisskk--bbaasseerrtt ggeenneeaa--llooggiisskkee rreessuurrss??Uten tvil Digitalarkivet. Det er engullgruve for slektsgranskere.Dessuten begynner jeg å likeFacebook mer og mer, her er detlett å komme i kontakt med«fjerne» slektninger som kanskjehar noe å bidra med til å gjørefamiliehistorien enda mer kom-plett, både med bilder og infor-masjon. Dessuten er bygdebøkerpå nett en fantastisk ting. Ogancestry.com hvor man kan søkeetter bl.a. emigranter, og så densvenske tjenesten AD online –svenske husforhørslengder pånett – en fantastisk kilde for allesom har svenske aner.

TTrroorr dduu sslleekkttssffoorrsskknniinngg kkaann ggii nnooeettiill uunnggddoomm?? HHvvoorrffoorr??Jeg håper og tror det. Nå som manhar dataene så lett tilgjengelig har

jeg merketstørre inter-

esse fra de unge. Det er bare detat de unge tror at de kan finne allemen-nesker på nett, men kirke-bøker og folketellinger har 80 og100 år sperregrense, det har delitt vanskelig for å skjønnepoenget med.

HHvvaa eerr ddiitttt ffaavvoorriitttt sslleekkttssffoorrsskk--nniinnggssøøyyeebblliikkkk ii ddiinn eeggeenn ffoorrsskk--nniinngg??Jeg har store øyeblikk hele tiden –hver gang jeg finner en ane somjeg har brukt litt tid på å finne, erdet 17.mai og julaften og alt på engang, enten det er min egen aneeller andres. Det er så utroligmoro, og det er det som inspirerermeg hele tiden, jeg føler selv enstor glede ved å finne andres aner.Men jeg tror ingenting kan måleseg med den gangen jeg fant minegen fars dåpsinnførsel. Der stodet svart på hvitt hvem som varfaren hans. Det rare var at jeghadde hatt dåpsattesten hans imitt eie i mange år uten å vite det.Far var sjømann, og da han dødeovertok jeg alle hans sjømanns-papirer, og ikke visste jeg at detvar vanlig å bruke baksiden avdåpsattesten til å skrive ned hvilkebåter man hadde vært på osv. Såplutselig en dag snudde jeg detteslitte, gode sammenbrettede pa-piret, og der var dåpsattesten.

HHvviiss dduu kkuunnnnee rreeiissee ttiill bbaarree eettttsstteedd ii ffoorrttiiddeenn,, nnåårr oogg hhvvoorr vviillllee ddeettvvæærrtt –– oogg hhvvoorrffoorr aakkkkuurraatt ddaa??Fordi jeg aldri fikk spurt min farom hans oppvekst, så ville jeggjerne sett hvordan han hadde detda han var barn. Han haddemange søsken, hans mor fødte 13barn, men bare 8 vokste opp. Jegvet at det var arbeidsomt både forbarn og voksne å vokse opp iFredrikstad i begynnelsen av1900-tallet, og jeg skulle veldiggjerne ha visst mer om min farsbarndom og ungdom. Det er ingenigjen til å fortelle – far og allehans søsken er døde, og jeg varikke flink nok til å spørre da jegvirkelig hadde anledning til det.

HHvvaa eerr ddiitttt bbeessttee ttiippss ffoorr::•VVæærree oorrggaanniisseerrtt oogg ttaa vvaarree ppååooppppllyyssnniinnggeerr??Gå på slektsforskningkurs. Værhelt sikker på at du har funnet rettane! Sjekk alltid primærkilden!Stol aldri på noen andre enn degselv. Ta vare på dine egne data.Kjøp deg et slektsregistrerings-program – det holder orden fordeg.•FFåå ffaammiilliieemmeeddlleemmmmeerr ttiill åå ddeelleehhiissttoorriieerr??Arranger et «kaffeslabberas» medgamle tanter, besteforeldre ogkusiner/fettere. Be dem ta medgamle bilder og album. F eks så samin mor alltid at hun ikke husketnoe særlig fra barndom og ung-domstiden. Jeg inviterte mor oghennes søster på kaffe samtidige,og skravla gikk og historier som debegge trodde de hadde glemt,dukket opp. Det var gull verdt!•FFoorr åå ssttaarrttee mmeedd sslleekkttssffoorrsskk--nniinngg??Snakke med de gamle i slektaaller først. Plutselig er de borte. Etgammelt kinesisk ordtak sier: «Nårdet menneske dør forsvinner ethelt bibliotek».

AAvv CCaatthhrriinneeAAppeellsseetthh--AAaanneennsseenn,,nneessttlleeddeerr iiDDIISS--ØØssttffoolldd



Gamle familiebibler er gull verdtDDeettttee eerr eenn ssiiddee ffrraa eenn ffaammiilliieebbiibbeell jjeegg aarrvveett eetttteerr mmiinn ffaarrmmoorr.. DDeett eerr ttiippppoollddeeffaarr JJoohhaannnneessKKaarrllsseenn ii SSaannnneessuunndd,, BBoorrggee,, ssoomm kkjjøøppttee ddeennnnee bbiibbeelleenn ii 11888833.. DDaa vvaarr JJoohhaannnneess 4400 åårrggaammmmeell.. HHaann vvaarr fføøddtt 88.. jjaannuuaarr 11884433 ppåå ggåårrddeenn TTiinnggvvaall ii EEdd ssooggnn ii SSvveerriiggee oogg ddøøddee ii 11990011hheerr ii BBoorrggee.. HHaann vvaarr ggiifftt mmeedd MMaarrii AAnnddeerrssddaatttteerr ffrraa GGrrøøvveett ii EEnnnniinnggddaalleenn.. HHuunn vvaarr fføøddtt11884477 oogg ddøøddee ii 11993311.. JJoohhaannnneess vvaarr aallttssåå mmiinn ffaarrmmoorrss ffaarrffaarr.. ((OOdddd MMaarrtthhiinnsseenn))

Østfolddis - slekt og databesøke svenske slektsforsker-dagene. se annonse i siste slekt og data....

Documents