Innhold:

OverlevdesommerenSkjebnesommeren er overfor Naturvemforbundet.Åtte ansatte sa opp, to fikksparken og snart får kreditorene en plan for tilbake-betaling av gammel gjeld.Leder Erik Solheim trorforbundet er over kneika.

• side 2

Populæreel-bilerSelskapet Miljøbil Gren-lands mål var å gloreel-biler attraktive i nedreTelemark. Men ideen var sågod at flere byer har hengtseg på tiltaket.

• side 4

Melkekyr utav båseneNorges Vel ønsker å gjeninnføre stølsdriften. Tankener at økologisk melk kanproduseres rimelig, ogdermed konkurrere i prismed anlig melkcproduksjon.

• side 9

Ingen pengertil giftdugnad

Den Store Giftjakta fantPCB i hver eneste havn isommer. Nå flyktergiftjaktleder Per-ErikSchulze at funnene ikke blirfulgt opp av myndighetene.

• side 12

Forskere ved Universitetet iUppsala har funnet ut at flammehemmeren PI3DE gir alvorlighjerneskade hos mus.

Samtidig øker bruken avstoffet, og tidligere undersøkelser har vist at mengden i brystmelk hos svenske kvinner stadig

stiger. liblge lbrskerne kan manikke utelukke at tianimehemmeren påvirker hjernens utvikling hos menneskelbstre ogspedbarn.

Forskere mener nå at tiereflanimehemmere hør lhrbys.

• side 3

Nytt gassutslippSkjødesloshet førte til gass-utslipp fra Norsk Avfallshandtering (NOAFI). mener miljøstiftelsen Bellona.

Farlige kjemikalier bleblandet sammen på NOAHsanlegg for spesialavfallpå Lang-øya, og en stor gassky steg oppfra anlegget.

Menneskelig fiil, forklarer NOA}1-sjefen. • side 7

Natur& B u11till...miiiø

nr. 13, 28.nng. 1998 IO.nrqoni utgitt v Norges Nuturvernforbund

« Vi møter gjeri

Statoil hi7or som helst

og når som helst. »Ksui\NjiLI j)I.R KAi 1.1 I1PSSi’I-I) i I

(iiuj \i’LAfl TIL 1) \(SViSI \.

Stor forskjell påviltskadeerstatning

7)ner topper har det gjelder viltskadeersraninger i svensk landbruk. (‘Fbto: Gunnar Lundquisr)

Norge og Sverige har vidt forskjellige Reineiere i vårt naboland färpenger for hvert rovdyr de har i

systemer og problemer når det gjelder sitt område, mens nordmenn fårbetalt per tapt rein. I Sverige ererstatning for viltskader. I Sverige grasel og traner «dyre dyr» for

betales det ut mer erstatning for staten, mens ingen slår gaupamed sine 9,7 millioner når det

traneskader enn for skader gjort av gjelder utbetalte erstatninger iNorge.

• side 5ulv, bjørn og gaupe til sammen.

Miljøgifter i hverdagenStoffer som hindrer at gardinene og miksmasteren

tar fyr kan være svært giftige.

2 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1998 nr. 13 • 1998 Natur & miljø Bulletin 3

Redaktør:Tom Erik økland

Redaksjon: Jens Petter Toldnæs,Kristjn Jahre

Adresse: Postboks 6891 StOlavs plass, 0130 Oslo.Tif: 2299 33 00.Faks: 22 99 33 10.Direkte: 22 99 33 + 71 (Toldnæs),74 (økland), 22 (Jahre)E-post: redn@online.no

Neste utgave: i 1.9.1998.

Abennement:199/år (privatpersoner),500/år (bedrifter)

Annonser: Tif: 22 71 92 20.Faks: 2271 9238.

Trykklng: Gan Grafisk. Trykketpå 100°!, rcorkulert papir.

Norges Naturvernforbund:Samme postadresse som N&MBulletin. Wch:http://wvw.ngo.grida.no/naturvemE-post: 1,11 IT eriv’anaturvern.no

norsk fagpresse®Dersom det stemmer at pasientener i ferd med å f’riskne til, er myeav forklaringen årelating. I løpetav sommeren har ti av de ansattei Naturvernforbundets sekretariatsluttet uten å bli erstattet. Åtte avdem har gått på eget initiativ. Nåbestår sekretariatet av 16personer. For de siste areneskrise var det omtrent tre gangerså mange.

Jakt på nye lokalerDen raske nedgangen i antallansatte betyr sparte penger pälønnsbudsjettene. Dette bidrar tilat driften nå går bedre ennbudsjettert. Fortsetter det slik erdet mulig å betale gjeld.

— I snitt får vi hver dag innmer penger enn det som går ut.Men driftskostnadene er fortsattfor store. Vi er nå i forhandlingermed OBOS, som er vår huseier,med TeleNor og med RankXerox, vår leverandor av kopitjenester, om å 61 endret eller bliløst fra de avtalene vi har. Nårdet gjelder lokaler er det slik atde vi sitter med nu har plass til 35personer. Sa store lokaler har vi.verken bruk for eller råd til.Derfor har vi begynt å se etternye og mindre kontorernoenlunde sentralt i Oslo, sierErik Solheim.

Brev til kreditorerDenne uka sendte forbundet brevtil sine kreditorer med enbeskrivelse av situasjonen, enplan for tilbakebetaling og enoppfordring om å væretalmodige.

Vi tar sikte pa at all gjeldskal betales etter hvert. Etter vår

mening er forslaget så godt forkreditorene som situasjonentillater. Hvis noen av kreditorenevil sla oss konkurs, vil de tjenemindre på det, sier Solheim. I-lassier også at det er aktiviteter pågang som skal bedre forbundetsøkonomiske sikkerhet.

— Det er som regel slik at envirksomhet ikke dør av mangelpå overskudd, men av dårliglikviditet. Foruten at vi nu har etbudsjett som skal bære, har vinoen tilsagn som kan innebærestørre økonomisk sikkerhet. Deer ennå ikke helt i boks, men viregner med at i hvert fall noen avdem vil gå inn, sier han.

Mer optimismeSolheim ser tegn på at ogsåaktiviteten i forbundet er på veioppover.

— Det er klart at en stornedgang i antall ansatte virkerinn. Men i sommer har vi hatt ei.god del saker som har ført tilbåde resultater og omtale.Suksessen med Den store giftjakta er ett eksempel. Vi merkernå at når det er mulig å leggefram en mer optimistisk prognose for økonomien, møter vimye velvilje blant folk. Vi er na iferd med både å styrke gamle ogbygge opp nye nettverk avressurspersoner i og rundt Naturvernforbundet. Det er mangesom er villige til å gjøre noe, sierSolheim.

Selv om han ser positive tegnvil han ikke garantere foreksempel at slank ingen avsekretariatet er unnagjort.

— Det er ennå ikke råd å si nårvi kan begynne å erstatte folksom slutter. Det vil være heltavhengig av hvordan det utvikler seg fremover, sier han. •

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

Flammehemmere brukes itekstiler og plastprodukter for astoppe brann. lftilge DagensNyheter har lbrskere vedUppsala universitet funnet ut atden bromerte ilammehemmerenPI3DE gir alvorlige hjerneskaderhos mus. Stoffet ble gitthunnmus i den tiden avdrektighetsfasen hvor hjernenutvikles mest. Resultatet varklart, avkommene fikkhjerneskader som varte livet ut.

Kan påvirke menneskerI)e svenske forskerne erbekymret over funnet. Bromerte

tiammehemmere brukes i stadigøkende grad. Tidligere undersøkelser har vist at brystmelk frasvenske kvinner inneholderstadig større mengder avmiljogiftene.

lfitlge vare forsøk kan manikke utelukke at bromertetiammehemmere allerede i dageller svært snart påvirkerhjernens utvikling hosmenneskefostre og spebarn, sierforsker Per Eriksson til densvenske avisen.

Bred brukPBDE (polybromerte difonyletere) brukes i en mengdeprodukter. Husholdningsmaskiner, datamaskiner, kretskort.

stromhrytere, releer, sikringer ogtekstiler kan blant annetinnehokle PBDF. To bromerteflammehemmere ble forbudtbrukt i tekstiler som skal brukeskroppsnært i 1993, men PBDE erikke blant disse.

Likner PCBEt av stoffene som ble forbudt i1993 er polybromerte bifenyler(P1313). P1313 er svært lik denvelkjente miljogiften PCB,eneste forskjell er at bromerstatter klor. PCI3 ble forbudt i1980, mens P1113 brukes i stadigstørre skala. Nå mener mangeforskere at også de bromertemiljogifiene bor forbys, pålinje med de klorerte.

Sykling er enkelt, raskt ogmiljøvennlig, skriver bladetVegen og Vi. Dessuten fårarbeiderne gratis trim pa kjøpet.Vegvesenets internavis finner

v faktaBromerte flamme

hemmere brukes som

tilsetning i tekstiler og

plastprodukter. Hensikten

er å minske brannfare..

Mennesker får i seg

miljøgiften gjennom mat og

luft.. Undersøkelser viser

at mengden av bromerte

flammehemmere øker i

sjødyr, med omtrent

samme mønster som formiljøglften PCB.

Forskerne finner også

stadig større mengder i

brystmelk hos mennesker.

Niir

mj Biilletin— utgitt uv Norg.s Nuturv.rnforbund

Naturvernforbundetgår neppe konkursNaturvernforbundet ser ut til å overlevesin skjebnesommer. Leder Erik Solheim

tror ikke på konkurs. — Jeg tror de store

og vanskelige omveltningene er over, sier

Solheim til N&M Bulletin.

N&M Bulletin

Skremt av nytt miljøgiftfunnBromerte flammehemmere kan være like

farlig som PCB. Det mener svenskeforskere etter å ha utsatt mus for smådoser av stoffet.

JON BJARTNES

Sykling ikke problemfritt....beit seg i tåa10. august skrev Norsk Avfallshandtering (NOAH) seg igjen inn

i lokalhistorien i Holmestrand. For andre gang på fem år kunnelokalbefolkninga se en gul sopp stige opp mot himmelen. Sopp

hører jo årstiden til, men NOAHs utgave var definitivt uspiselig.

For fem år siden fikk vi høre at NOAI-J skulle ta seg selv i

nakken. Rutiner ble gjennomgått, sikkerheten skjerpet.

Holmestrands befolkning skulle ha sett sin siste gass-sky. Det

lovte NOAH, med Bellona-leder Frederie Hauge som garantist.

Men slik ble det ikke.Selve Gubben NOAH, administrerende direktør lan Miller,

skylder på «menneskelig svikt». Det uttrykket begynner å bli en

klisjé fra den kanten. Hver gang det skjer noe på Langøya, er det

et sviktende menneske som får skylden. I dette tilfelle ble

skylden lagt på en arbeider som «ikke hadde styrt det aktuelle

anlegget p en stund». Problemet er at en slik unnskyldning ikke

holder vann. Selv om en person er borte fra prosessen en stund,skal selvfølgelig slike uhell ikke forekomme.

Naturvernforbundct i Vestfold har protestert sterkt etter

hendelsen. Organisasjonen krever settedepartement og full

opprydning. Millers hode ønskes også tjernet. Naturvern-

forbundet har ikke tillit til at direktøren faktisk kan styre NOAH

mot feilfri spesialavfallsbehandling.Naturvernforbundet i Telemark reagerer på samme måte. I

løpet av høsten skal NOAHs forbehandlingsanlegg for organisk

spesialavfall stå ferdig i Brevik. Fylkeslaget mener oppstart av

anlegget må utsettes til NOAH har fått skikk på driften sin.

Det er vanskelig å motsi de to fylkeslagene. NOAH har tross

alt et hovedansvar for norsk spesialavfallsbehandling.Anleggene på Langøya og i Brevik skal handtere noen av defarligste kjemiske forbindelsene vi kjenner til. Hvis selskapet

ikke klarerjobben, må man vurdere toppledelsens kompetanse. Ibunn og grunn er det sikkerheten for naboene til de to anleggene

som teller. NOAH-gubben kan ikke fortsette med å bite seg i taa,

så lenge det er andre som blir påført smerten.

likevel ikke sykkelbruken heltproblemfri.

— Det er vel svært litenkilometergodtgjorelse på bruk avsykkel i tjenesten?. spør de. •

4 Natur & miljø Bulletin nr. 1.3 • 1998 nr. 13 • 1998 Natur & miljø Bulletin 5

C02 blir biofôr

1:550 planlegger a sette inn algermot (‘02-utslippene edralïineriet pa Slagentangen.Algene kan brukes som for etterendt (lyst.

I tiilge Nationen regner 1ssomed at den nye «renseteknologien» vil gjøre C02—lerning til en mill iardforretning.

Renseprosessen skal benyttesollys og spillvarme fraraffineriet. Alger har eflktivt(02-opptak. og kan«gjenhrukes» som fiske- ellerdyrefor.

Lover mer vind0ije- og energimimster MaritArnstad lover mer støtte tilvindkralt. Da hun apnet landetsførste kommersielle vindmollepark pa Lindsnes i lbrrige uke,fortalte hun til Aftenposten atmyndighetene vil halvereel—avgillen pu strøm produsert avvind. Det er allerede etablertfritak fra investeringsavgift vedutbygging av vindkraft.

Miljøbil Grenland leaser i dag ut40 biler til det ofientlige ogselskaper i gren landsomrtidet.I noen utgangen av iret vil talletære lot). Men det blir ikke meddet. Miljøbilene fra Grenland vilsnart være i finne p3 store delerav Østlandet.

— Kristiansand og 1—lamar harmeldt sin interesse, og vi erallerede i flrd med à etablereagenter i Oslo og Larvik. OgsaBergen er med. dit har vi sendt

tre biler til et prøveprosjekt,forteller ltjørn Nenseth,markedssjef i selskapet.

OppmerksomhetI utgangspunktet hadde ikkeMiljøbil (irenland planer om ispre virksomheten sin til andrebyer. Men prosjektet har vaktstor oppmerksomhet.

— I lys av den økendeinteressen miitte vi foreta et valg.v i endte pii at selskapet kanknytte til seg agenter andresteder, men vi etablerer oss pa

Grenland. Det vil si at vi startermed a prøve ut et lite antall biler,for a se pa behov og iniirked deulike stedene, sier Nensetli.

Selskapets planer innebærerat man skal lease ut 500 bilerinnen utgangen av ar 2000.Nenseth mener minst 350 avdisse skal hefinne seg igrenlandsomradet.

Dyre bilerMi ljoh il (i renland har satset pasma personbiler og irebiler tral’eugeot. De fire grenlandskommunene, Telemark flke> ‘‘

kommune, Norsk Ilydro ogSkienstjordens kommunalekraftselskap (SKK) leaser bilene.Bilene leies ut tor tre og et halvtar, og skal deretter selges.

I’or leietagerne er leasing etbedre tilbud enn kjøp. El-bilerkoster dyrt, en liten Peugeot 106koster faktisk over 200.000kroner. batteripakka inkludert. •

I Sverige er det ikke rovdyrenesom koster staten mest i form avskadeerstatninger til landbruket —vel og merke nur erstatninger tilreindritïsnæringen holdes uten—for.

Regner man med fiskeri—næringen er selen (len verste

synderen» økonomisk sett. Denalene star for over atti prosent avde drøyt lire og halv millionkroner som ble utbetalt i Sverigei 191)7, skriver avisen DagensNyheter.

I Norge er det ingen slikeskadeerstatningsordninger forvanlige fiskere eller havbruks—næring som lar redskapen sinødelagt.— Det er en ren tbisikrings—sak, opplyser konsulentMorten Kokkim “edFiskeridepurtementets hax bruksas deling.

Slik er det alta ikke i Sverige

hvor graselen skadet liske—

N&MBulletinJENS P. TOLDNÆS

— Vi regner ut hva en civ spiser,hva et nytt gaupekull koster også videre. Videre fr deforskjellige samebyeneerstatning ut fra hva som finnesi omradet. sier Eva ..\hlqvist.

Sverige har omlag 450 000rein og reineierne fikktilsammen 30 millioner kroner i1997, ifølge Ahlqvist.

— Reineierne er ikke fornøyde, men det går på størrelsen

Dyr tranedansSer vi bort fra fiskerinæringen erdet kanskje mest overraskende attranen økonomisk sett star forstørre sk:idebelop enn samtligerovdyr til sammen, det vil sirundt 39 prosent, eller omlag 315000 kroner arlig.

(ijess st,ir pa sin side foromlag 25 prosent av skade—belopene, mens rovdyrene plas—serer seg midt i mellom med entredjedel av de totale skadebelopene som ble utbetalt tillandbruket i 1997.

Det er tranenes lramtërd isvenske :mkre som koster.

— 1 n tranefot er omtrent pastørrelse med et menneskes ogdet er utrolig hva de kan trampened i tillegg til at de beiter. sierInva Ahlqvist ved Viltskadeeenter, til N&M Bulletmn.

Viltskadecenter er en forskningsinstitusjon som, pa oppdragfra Naturvardsv3rket, har regnet

på beløpet, sier hun.I Norge fr rineieme erstat

ning etter påvist skade.Erik Lund vil ikke si det ene

systemet er bedre enn det andre.— Vi har valgt å erstatte ut fra

påviste skader. Jeg tror det kanvære pluss og minus med beggesystemene sier han.

I 1997 ble det utbetalt 19,5millioner kroner for skader pårein i Norge. Med tanke på atdet bare er omlag 250 000 reinher i landet er det betydelig merenn i Sverige.

ut hva den svenske fliunaenkostet staten i 1997.

Forebyggende tiltakhjelper

tire Og om tranene er ille er ikke deville gjessene stort bedre. lIer erdet ikke nedtramping, menbeiting pa korn og gulrøtter somujor størst innhogg. Underfugletrekkene pa høsten kanopptil 10 000 gjess raste pa etsmed. D:i ser det ofte litt stusseligut etterpa.

Færre sau ogannen driftsformI forhold til de vingede skarerblir de svenske rovdyrenenærmest hannlose. I3etydehigfærre sau pa beite enn i Norgekombinert med satsing papreventive tiltak gjør atrovdyrene «bare kostet» 270 000kroner i 1997. I tillegg skal allero viltskader besiktiges. Gaupastod for flest skader med 124 sauerstattet med 98 000 kroner il9)7.

— Selv om vi har langt fiurre

sau enn i Norge er det tydelig atforskjell i driftsform ogforebyggende tiltak gjør sitt.Spesielt elektriske gjerder harVist seg svært elkktivt, ierAhlq’ ist.

Svenske sauehønder har noenfrittgaende dyr i Jämtland ogDalarna. men disse dyreneerstattes ikke hull) ut dersom degar tapt.

27 millioner i NorgeOm ikke selen koster den norskestaten noe, viser tall fraDirektoratet for naturforvaltning(DN) at norske dyr er dyrere ikosten enn de svenske. I 1997ble det utbetalt nærmere 27millioner kroner i skadeerstatning bare for sau tatt avrovdyr.

Det er ogsa en del pengersom betales ut til fruktdyrkeresom flir beiteskader fra hjortevilt,men dette administreres avf’lkesmennene lokalt og vi harikke en samlet oversikt overdette enna, sier førstekonsulentErik Lund i DN.

Elbilboômen sprer segMiljøbil Grenland AS er ikke lenger

kun knyttet til nedre Telemark. Flere

kommuner er i ferd med å knytte seg

til selskapet.

N&M Bulletin

Sverige: Trane og gås er dyre dyr

TOM ERIK ØKL.AND

Traner, rovdyr og gjess gjør størstøkonomisk skade i svensk landbruk. I

nevnt rekkefølge.N&M Bulletin redskap for nærmere

JENS P. TOLDNÆS millioner kroner i 1007.

samme mate som vi har gjort i

IIa1rniIrrin

ForskjeIIige prinsippfor reinerstatningI Sverige får ikke reineierne erstatning etter

skadenivå, men etter forekomst av rovdyr.

9. september:Kurs om prosjektering og brukav bioenergi til oppvarming.Brandbu, l’Iadeland. Arr.:Energigården. TIf. 61 33 60 90.

22. september:Kurs om bioenergi fra skogen.Brandbu, t ladeland. Arr.:Energigården, tif. 61 33 60 90.

10.12. september:Konleiaimsc om RegionalAgenda 21 i Porsgrunn, Telemark. Arr.: Nordsjø-kommisjonen. Tif. +46 31 63 07 77.

21.-23. september:Konferanse om effektivenergibruk i næringsbygg.Amsterdam, Nederland. Arr.:Europakommisjonen ogNetherlands Agency forEnergy and the Environment,tlf.÷3l 703648703.

1.-2. oktober:Konferanse om genmodifiserteorganismer i nordisk natur.Helsinki. Arr.: 131.a. Skov- ognaturstyrelsen i Danmark,tlf. ‘45 3947 20 00.

3.4. november:

Fagseminar om kloakkrensingog slambehandling i Grimstad.Arr.: I Iøgskolen i Agderog Grimstad kommune,tlf. 37 25 0426.

1.3. juni,1999:Copenhagen Waste and WaterConference. Den andreinternasjonale konferansen omintegrert bærekraftig avfallsog vannforvaltning. Arr.: TheInternational Council for LocalEnvironmental Initiatises. tif:+4545169200

Den søte pandaen. selvesymbolet pa arter truet avutryddelse, har omlag 1.000gjenlevende slektninger verdenover. Nesten alle disse holder til iKina. Uten spesiell oppfølgingkan pandaen bli utryddet i løpetav 50 år.

Kinesiske vitenskapsmennlanserte for lenge siden enkampanje for å hindre utryddelse, men så langt kan de ikkeskryte av de helt store resultatene.

Kunstig befruktning i fangen

skap har ikke fått det utfalletkineserne hapet på. Forsøkenehar ikke fort til at hestanden harøkt i betydelig grad. Dyrene erkjent for å være særlig liteseksuelt aktiv og de har vanskelig for å formere seg. Forskernehar i beste fall utvidet pandenslevetid med rundt 50 år.

Reddende sauDen skotske klonede sauen Dollyhar fått spesielt stor oppmerksomhet i Kina. Forskerne her harvurdert om det nye genetiskevidunderet kan bli pandaensredning.

- Kloning er en vitenskapelig

sett stor oppdagelse. Jeg ser påmetoden som fremtidens desidertsikreste metode for å beholdepandaen. Vi må tenke nytt. l{visikke, er det bare et tidssporsmalnar dyret dør ut, sierChen Dayuan. Han er forskerved Det kinesiske vitenskapeligeakademi.

Chen leder en spesialgruppepa syv forskere fra vitenskapsakademiet i Kina. Gruppen skalse nærmere pa muligheten for aklone pandaen. Prosjektet ersponset med nesten 100.000kroner av den kinesiskeregjeringen.

— Kun kopierAndre forskere mener imidlertidat det ikke er noe poeng å bruketid å penger på et kloneprosjekt.I Ivis de eneste etterkommerne avpandaene er identiske kopier avhverandre, vil den naturlige utviklingen gå i stå, hevdes det. •

N&M Bulletin

______

KRISTIAN JAHRE

10. august skjedde det somskulle være umulig. Ved NOAlIs

spesialavfallsanlegg på Langoyable farlige kjernikalier blandetfeil, og påny steg en skummelgassky opp fra øya. Na kreverBellona, som tidligere hargarantert for sikkerheten paanlegget, at rutiner og driftskjerpes kraftig inn.

— Selve prosessanlegget kanha blitt skadet etter utslippet.Jeg vil at hele virksomheten vedNOA1I skal gjennomgasmed lupe og sjekkes treganger Iår driften fortsetter,

Hvordan i allverden kunne en nygassulykke på Langøya skje?

— Utslippet skjedde da fireforskjellige avfallspartier somskulle vært behandlet hver forseg ble blandet, sierNOAHs administrende direktørlan Miller til N&M Bulletin.

Han forteller videre at det varen menneskelig blunder somførte til dette. Personen somstyrte anlegget under hendelsenhadde ikke gjort dette på enstund, og dermed ble det begåtten feil.

— Skulle ikke det væreumulig?

— Jo, men menneskelig sviktkan man aldri gardere seg helt

sier Bellonas kjemiekspertChristian Rostoek.

Har ikke tillitRostock har ikke tillit til atNOAI I kan tbrtsette som for. Ilys av at bedriften har lagt nedbetydelige ressurser i å forbedreegne rutiner og at de harinvesteret millioner i et bedrehehandlingsanlegg. finner handet uforstaelig at de har klart arote det til for seg selv igjen.

— NOAI I har sikkert forbedretsine rutiner, men de er apenhartikke gode nok. I beste tåll kanuhellet karakteriseres som etresultat av middelmadigoppfolging av rutiner som ikke

mot. Vi vil nå analysere hvordanulykken kunne skje. Ut fra dettevil vi utarbeide tiltak for åforbedre oss enda mer. Vi vilsøke å utnytte det forbedringspotensialet vi har så fort det larseg gjøre, sier Miller.

— Ikke så dramatiskHan understreker videre atomfanget av ulykken var veldiglite. N1ns NOAHs utslipp forfem år siden var på omlag tre -fire tonn, var dette utslippet kunen brøkdel, omlag 150 kilo.

— Til sammenligning slipperen middels stor sementfabrikk ut300 kilo tilsvarende gass i timen,sier Miller.

— Så dette utslippet var ikkealvorlig?

— Faren rundt utslippet erbetydelig overdrevet. Vi ønskerikke å bagatelisere det som harskjedd, men det var ingen helse-eller miljømessige farer

holder maI. Det er merkelig at deikke har lært siden forrige gang,sier han.

Strykkarakterl3ellonas kritikk iv forholdene paLanoya er massiv. For det lårstefinner de det uforsvarlig at detkun var to mannskaper pa vakt daulykken skjedde. at de varutrente og manglet teknisk ogfaglig bistand.

— Hadde det vært kjemiskkyndige folk tilstede, kunneulykken sannsynligvis værtavverget eller redusert betraktelig,mener Rostock.

I tillegg til a sette sporsmals—tegn ved NOA1 Is sikkerhetsopplegg, mener llellona ogsa atinformasjonsarbeidet sviktettotalt etter ulykken. Brannvesenetringte to ganger til Languya utenå fa skikkelig informasjon om hvasom hadde skjedd. Det tok entime og 10 minutter for NOAllselv ga informasjon om ulykken.

- Det er minst en time lenge.I ladde ulykken hatt størreomfang eller vinden vært

forbundet med gassutslippet.Likevel er det klart at slike tingikke skal kunne skje, sier han.

Miller blirHan låiteIlei dessuten at NOAI Ier klare til å starte oppproduksjonslinjen hvor uhelletskjedde.

— Vi venter på entilstandsrapport fra Veritas. Viserdet seg at det ikke er oppståttvesentlig skade på anlegget.starter vi opp igjen umiddelbart.Dette har vi konferert medStatens forurensningstilsyn om,sier Miller.

All annen virksomhet vedNOAll Langøya har . foreløptsom normalt etter ulykken.

— Har du vurdert å trekke degfra din %!i//i/i.’

— Nei. Det er andre sombestemmer hvem som skal væreadministrende direktør for NorskAvfallshandtering.

• anerledes, ville det vært for sentå sette igang beredskapsarbeid,sier Rostock.

— Miller har ansvaretSelve anlegvet pa Langoya er

veldig bra, det. Det skarterimidlertid pi maten det blirdrevet pa, oppsummerer hanvidere.— Mo IVO.111sdirt’kir,r Jun lt!llå, i, som tu

JmmlgL oi nislippil?— Jeg vil ikke se det som

unaturlig. Noen ma ta ansvar, ogMiller har ikke bare et moralsk,men ogsa praktisk ansvar fordriften ved NOAII, sier ChristianRostock. R

Garantertefor NOAH

Bellona-sjef Frederic Haugehar tidligere stilt opp i enannonse for NOAH oggarantert for sikkerheten pa

øya.

«NOAH har snudd opp ned påanlegget og organisasjonen.Hele kulturen i bedriften erforandret, og de storeinvesteringene har bidratt tiltryggere forhold.»

Disse fagrene ordenetilhører Bellona-sjef Frederic[lamige og sto på trykk i engedigen annonsekampanjeNOAH kjørte i norske medierhøsten 1996. Sammen medHolmestrands ordfører stoBellona-sjefen fram somsannhetsvitne på at NOAI-Idriver forsvarlig.

Ordføreren i Holmestrandhar uttalt at han nå er tbrbannetpå NOAH og at de har brutttilliten. N&M Bulletin har ikkelykkes i å få kommentar fraFrederic Hauge, men Bellonaskjemiekspert ChristianRostock er enig at disseuttalelsene nå ser litt.rare ut.

— Jeg har ikke lyst til åkommentere en kollegastidligere iiIpill. men det eråpenbart de ikke passer veldiggodt med det som nå harskjedd, sier han.

6 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1998

SYDO. 00 TOMRfflMESTER

Haoo eclerseri

Kan kloning redde pandaen?

irket NORD

Kineserne vurderer å klone pandaen. Denutryddeistruede bamsen ser ikke ut til å

kunne reprodusere seg selv naturlig i

Kinas skoger.

IPS-

o ‘ Tromsø StøOerNorges

o.. NaturvernforbundI41v1v-

nr. 13 • 1998 Natur & miljø Bulletin 7

ANTOANETA BEZLOVA

Må trippeisjekkes med lupe

Viking Renhold

Bellona mener gassutslippet fra Norsk

Avfallshandtering (NOAH) 10. august

skyldes skjødesløshet fra bedriftens side.

Derfor må all virksomhet på Langoya

stoppes inntil alle rutiner er grundig

gjennomgått.i

± euromiljo asRnniog . kjoling - krtIeggIng å innelåft

IJEI I KASLÄGAVEIEN 10POSTBOKS 226, 3251 LARVIKTelefon 33185115Telefax 33 18 27 35

StenaLine i_.-

Miler avdramatiserer utslippetNOAH-sjef lan Miller

mener gassutslippet

fra Langøya kun var for

småtteri å regne.

Trondheimn kommune51 Mil joavdelirigen

Avlallsseksjonen

Det er enkelt å skapemindre avfallHer er noen tips:

• Stopp reklamen ipostkassen

• Legg igjen unødvendig emballasjei butikken

• Unngi engangsprodukter

Har du spørsmål?Ring oss pa telefon: 72 546941 —725469 35

iVALDRES KOMMUNALE VKR

RENOVASJON29(10 FAG€RNES

VAKRE VARIERTE VALDRES!ing t. li V.hke. 34 ,g.å

V

8 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1998

Ifi’ii,’rJaii ?— ‘lånken var er at stolsdrifl

er en billig driftslbrm. Utmarkaligger der som en nutnyttaressurs. Utgillene ved produksjonen blir med andre ord

vesentlig lavere enn “ed intensimelkeprnduksjon, sier Tu\.

Gjengrodde dalførerMidt pa I 500—tallet var (telomkring )0 000 stoler i Norge. Idag er det snaut 2000 igjen avdem. Norges Vel mener (lette eruheldig.

— Dagens melkeproduksjoner stort sett lik over hele landetog tar lite eller ingen hensyn tillokale forhold. Vi mener ‘det niavare fornuftig å utnytteressursene der de er, sier Tuv.

I tan forteller videre at helediilsider har grodd igjen (lergamle stoler har blitt liggendebrakk. Dette har redusert (leihiolog iske niangfoldet dra na—tisk. Nar bjorkeskogen tar oer etomrade. blir det lite lys og darligvekstvilkar for de merbakken;ire pl;intene.

Ønsker ikkemuseumslandbruk«Levende Stoler» erkombinert forsknings—utviklingsprosjekt og skal

over fire ar. 15 gardshruk iØsterdalen er med i prosjektet.Tuv haper erthringene de samlerskal lå flere til a satse pa merutinarkshasert landbruk.

Vi onsker ikke å skape etihjelsubsidiert museumsland—bruk. Vi tror tiiklisk (lette erkonkurransedyktig. Klarer vi åbevise det. vil stolsbasertgardsdrift bli attraktivt oginteressant tor flere, sier Tus

Øker transportbehovet?— til ikke C/COIii’ (å ‘si’ii(i’aliseïtpivcluks/o,isoiao ii la/i’ ,ni’r

(IV!? 5J)OIi — .5001 ii.gcfl stri,’

,uga/ivt ut i et nziljori’5’iiskap:Tine ktnrer allerede

meikeruter der vi har satt igangprosjektet. Dermed vil ikketransportbehovet oke vesentlig.Uansett tror jeg ikke det ville faltnegativt ut. De positivemi lj oeft’ek tene av å til nytte lokaleressurser. samt det man sparer avtransport og energilorbruk iforhold til intensivrnelkeproduksjon, vil værestiirre. mener Tti.

Offshore Northern Seas 1998:

BRATTVAAGUEfz

nr. 13 • 1998 Natur & miljø Bulletin 9

Mer kyr i utmarka

Besøk vår stand på ONS.Stand nr. 950 Hall J.

Kan melk produsert av kyr på

utmarksbeite konkurrere økonomisk

med tradisjonell melkeproduksjon?

A/S Norske Shell

4CA-NOR

______________

(.0. ‘i U.-.ii AS

Dow

obiI®

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Med dagens jtingel av l)omino—.hontis— og rabattordninger sergjennomsnitlsktuiden mer pa prisenn innhold nar (le handler. Deter kun idealislen som fyllerhandlekurven med dcii litt dyrerematen, enten den er

() tokalprodusert, okologisk- ellersåkalt rettfordig produsert mat.

Dette onsker Norges Vei ågjore noe med.

Tradisjonell intensivmelkeproduksjon gir mest melkper dyr. Likevel har vi , en teoriom at mer miljovennlig ogukologisk produsert nielk fra dyrpa titmarksheite er okonomiskkonkurransedyklig. sier Kjellilavard 1’u. som er leder fårNorges VeIs prosjektet ((levendeStoler».

(1/’SIPACmri hi;r no

.i’itl pbi irll li.)T.. fl7t773

‘Ej’.IJ is’n cci oni» ss

I)

etogga

—

Gilde AgroFellessiakteri BA

FØRDE KOMMUNE

Kun 7,50 for.et nummer!Kjenner du noen som fortjenerNorges største miljoavis?

Et gaveabonnement på Natur &miljø Bulletin koster kun 1.99kroner per år.

Ring 22 99 33 00 for bestilling.

Mitsubishi Motols CoMMC Norge AS ... ei e5kep i Molor GruppenPo,ibok, 43 RSi.kiro, 0516 OøoKontor: ørfre Aker vei 62Telefon: 2265 i4 20Frie’ 22649699

Raufoss

Avgiftning og kontroll av utslipp ogforurensninger er en vesentlig (lei av

produksjonsprosessen i en moderne

industribedrift.

Tillitsskapendc miljøvern..anstrengelser fremmer:

—De ansattes trivsel.—Medarbeidernes respekt for verdier.

—Bedriftens positive forholdtil omverdenen.

På Raufoss er !l/Iiljøvern elMoment i Markedsføringen.r Balderg Jotun

9.

Vi som jobber på jemirao:’o er scobe(enS vi også dør en inIs’ais

for ci ixi:c miljø.

Norsk Jernbancforbuncl

ONS 1998:

Boo Instrument als

10 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1998 nr. 13 • 1998 Natur & miljø Bulletin 13.

Et moderne skipsverftsentralt nær Skagerrak

DRAMMENSKIPSREPARASJON AIS!‘.0.Bo 74( — t t;tvnei 83 N—3003 Drammen - NorwayTil.: +47328! 7055 Iax +4732 St 22 :10

PRØV OSS VED:• Oppgradering til nye stabilitetskrav

for RO-RO fartøyer• Forsterkning/Oppgradering av baugporter

• Forleneelser/Ombygginger• Bunnhavarier• Motorhavari• Årlig vediikehold/Klassing• Innredning• Elektro

Ips

TARNA KHAN

Listen over folk som har dødd ogblitt syke av arsenforgifting il3angladesh og India blir lengerlhr hver dag som går. Likevel haringen kommet noe lenger i åfinne løsninger på tragedien.

Og hvert år utvides områdenemed høyt arseninnhold i grunn-vannet med rundt 20 prosent. Detopplyser professor DipankarChakraborti ved miljoavdelingenved Jadhavpur universitet iCalcutta.

Arsen er et grunnstoff somfinnes fritt i naturen i forskjellige

forbindelser, og som først blirgillig når forekomsten er høyover lengre tid.

Verdens helseorganisasjon(WHO) anslår at det ikke borvære mer enn 0,01 nsg arsen perliter drikkevann. I t3angladesh ogIndia varierer mengden mellom0,1 og 1,0 mg per liter, ifølge enstudie av professor Chakraborti.

I tillegg til å undersøkevannet, har forskere også studertprøver av hår, negler og urin.Disse har vist et svært høytarseninnhold.

Diaré og lammelserDe som drikker vann med høyt

arseninnhold over lengre tid, bliretter hvert forgiftet. Symptomerkan være kreft, tykkere ogmorkere hud, vorter på hund-(later og føtter, diaré. oppkast ognervebetennelser med lammelserog muskeisvinn.

Det har vært vanskelig åfinne arsaken til den utbredtearsenforgiftningen av drikke-vannet. Vanligvis er dette finomenet knyttet til gruvedrift ogindustri, men mange av derammede omradene har ingenslike aktiviteter.

Det er klart at arsenet finnesnaturlig i jordsmoniiet i de rammede områdene, som alle ligger iet belte fra Malda til Sor-Parganas ved deltaområdet i l3engal.

Skyldes vanning?Den mest utbredte teorien er atden kjemiske endringen ijordsmonnet har skjedd fordigrunnvannsspeilet har sunketetter høyt forbruk til vanning ogdrikkevann. Når grunnvannet har

sunket og lagt den arsenholdigejorda tørr, reagerer arsenet medoksygenet i lufta og blir giftig.Disse arsentorbindelsene lekkersa ned i grunnvannet. som folkbruker til drikkeinn.

Det er Ilere ting som stotterdeime teorien. De første tilfellene av arsenfhrgiftning blerapportert i 1978. Det var et tiåretter at det ble inntbrt en nyrisvaiiant med høy avkastn ing.Den krevde svært mye vanning iforhold til tradisjonelle sorter avhvete og belgfrukter.

De fleste eksemplene avarsenlorgiftning er rapportert iområder som avhenger sterkt avvanning fra grunnvannet. Deområdene som bruker overflatevann i stedet, har ikke såmange tilfeller.

Regjeringen har boret enmengde dype rørbrønner somhenter vann fra grunnvannet.fordi mange tidligere bleforgiftet av a drikke forurensetoverfiatevann.

flFlere busser gir bedre miljø-og større trygghet i trafikken!

Mfflioner forgiftes av arsenRundt halvparten av de 120 millioner

innbyggerne i Bangladesh og 4,5millioner i India drikker vann som

inneholder mye arsen. Mange dør, men

lite gjøres for å bedre forholdene.

Transportbed riftene!

Landsforening

Colupammy n the t )S&V Croup

) SE4TRANS

FLYTEDOKK 1: Lt40 meter !tI8.) meterLØltekapas tel: 800!) tonn

FLYTEDOKK 2: I.=175 meter 1t=24.() meterLpI tekap.msitei: 0000 tonn

i’

,j -I

BRØVIG OFESHORE AS

Shipowners I Offshore Contractors

VEST SÅNOBLASING AIS

7240 RLLAN1’LF: 72 44 15 00 FAX: 72 44 14 05

Rådhusgaten SbN—0151 OSLONORWAY

Telephone:Telex:Telefax:

(472) 33 00 3011613 BOAS N(472) 33 56 32

1.2 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1998

Myndighetene mangler enstrategi for PCB-opprydding

N&M BulletinJON BJARTNES

Den farlige klororganiske giftenPCB er påvist næniest overalt,for eksempel i morsmelk hosmennesker. Det skyldes at PCBer tungt nedhrytbar og konsentreres oppover i næringskjedene.I Norge ble giften solgt og brukt iom lag 50 år, blant annet somingrediens i maling og smøreolje. Den Store (hftjakta har vistat det ligger store mengder PCBholdig mudder nettopp der manskulle tro — det vil si utenfor debedriftene hvor giften var i bruk.

- Let, og du skal finneDen Store Gifijakta handletnettopp om dette: Å lete etterPCB der det var størst sjanse forå finne den, det vil si ihavnebassenger og utenforskipsverft og andre industri-anlegg.

Det vi gjorde var å slippened en grabh pa tilfeldig valgtesteder i havner langs kysten.Prøvene vi fikk opp ble analysertav lag tolk som også offentligemyndigheter pleier å kjøpetjenester av. Testresultatene kunne ikke bare vise om det fantesPCI3 i slammet, men også hva

slags type PCI3 det var snakkom. Resultatene burde ikkeoverraske noen: Utenfor maling-fabrikker font vi PCI3 som harvært brukt til maling, og såvidere: Poenget er at alle utslipphar en kilde, og hvis man forsøker å linne den, kan mankanskje Fa gjort noe med den stadige utlekk ingen av giflstoffir tilIjordene, sier Per-Erik Schulze.

Mulig å rydde oppItblge Schulze viser erfaringerfra land som Nederland ogCanada at det er praktisk mulig årydde opp i gamle miljøsynderav denne typen.

-— Grovt sett er det toalternativer: Den ene er å dekketil mudderet der det ligger, slikOslo Ilavnevesen ønsker å gjøremed det PCB-holdige slammet iOslos indre havn. Den andre er åfå mudderet opp for destruksjon,for eksempel torking fulgt avtårbrenning ved høy temperatur.Begge disse ahemativene kreverat noen tar initiativ - og at noenbetaler. Per i dag er det ingensom gjør noen av delene, sierSchulze.

Hvem har ansvaret?Problemet er at ingen mener å ha

gjort noe galt — og dermed er deheller ikke interessert i å betaletor opprydding. Utgiftene ernemlig store. Oslo Ilavnevesenmå —. hvis planen om en “giftsarkofåg” i indre havn blirrealisert -- regne med en utgift på50-500 millioner kroner, avhengig av hvilken løsning somblir valgt.

Slike utgifter er det ikkemange som tar frivillig. Og ikkeer det så lett å pålegge noen åbetale, heller. Tidligere var detnemlig fullt lovlig å bruke PCB.Produsentene av PCB, som demultinasjonale kjemigiganteneMonsanto og Bayer, vil ikke taøkonomisk ansvar for oppryddingen. Brukerne, som vertis

industri-selskapene Aker ogKværner, er like lite interessert.SFT nøyer seg med å registrereog overvåke det generelle nivåetav miljøgift i Ijordene, ogoverlater til andre myndigheter ådele ut advarsler mot å spisefisken i Ijordene.

hvis det skal bli noenopprydding må staten, vedMiljøverndepartementet, tainitiativ, og sørge for etsamarbeid med bransjefolk oglokale myndigheter. På denmåten går det an å dele på bådeoppgaver og utgifter. Mendessverre har departementethittil vist seg veldig passivt nårdet gjelder slik opprydding, sierPer-Erik Sehulze.

I sommer har Naturvernforbundet,Natur og Ungdom og Blekkulf jaktetgift i norske havner. Nå er de flesteresultatene klare. Aktivistene fant

PCB i den ene havna etter den andre.

Nå frykter giftjaktleder Per-Erik

Schulze at ingen vil løse problemene,

fordi ingen føler seg ansvarlige.

Den Store Gfljakra fant store mengder FB langs norskekysten isommer «åto: Tom Erik Økland)

I