Fiskeutsetting ødelegger ørretstamiiierDet er ingen kontrollmed utsetting av laksog orret i regulertevassdrag. Resultateter at stedegne stammer forsvinner. Direktoratet for naturforvaltning og fylkes-mennene har arbeidetmed saken i tre år,uten at praksisen erendret til nå.

N&M BulletinJens Petter Toldnæs

Settefisk AlL pa Reinsvofi starfor utsettingen av fisk pa vegnea kraftselskapene som regulerer vassdragene. Arlig setterfirmaet ut oer 600.000 fisk.Mens frivillige organisasjonermalorholde seg til strenge kra\om a bruke stedegen I isk, kanregulantene gjøre som de vil.

— Det hadde vært mulig adyrke fram stedegne stammerhvis vi hadde fatt palegg omdet. Men sa langt har vi ikkegjort det, sier Mathias Bakkeni Settefisk A/L til N&M BulleI in.

Bakken stiller imidlertid

I-

spørsmal ved om det er noe vitsi et slikt palegg, ettersom dehar drevet sa lenge at de sted-egne lorskjellene trolig er vis—ket ut.

VarlerendekvalitetUtsetterne av fisk har tradisjonelt vært grunneiere og andreinteresserte, I dag skilles detmellom frivillige og palagteutsettelser. Palagte utsettel serskal kompensere for tapt rekruttering av fisk, og foretas iførste rekke av kraftselskap-ene.

Det er \ arierende kvalitet pafiskeanleggene som settei iskenblir hentet fra. Problemene ermnanglende veterinærkontrollerog transport av fisk fra sted tilsted. Dette gjør at stedegnestammer forurenses genetisk.

- For sentå gjøre noeFørsteamanuesis Kjetil 1-lindarjobber med populasjonsgenetikk ed Norsk institutt for na—turl’orskning. Han opplyser atørret generelt er mer lokalt tilpasset enn laks. og er dermedmer sarbar. Ilindar papeker atdet ikke er noen prinNipiell far-

skjell pa utsetting av fisk somikke hører hjemme i et vassdrag og lisk som rØmmer fra etoppdrettsanlegg. Darlig kontroll med rømt fisk har nettoppvært et a ankepunktene motdagens oppdrettsnæring.

— De lokale stammene kanallerede kan være ødelagt enkelte steder. Dermed er det forsent a gjøre noe. Da mna vispørre oss hvorfar vi egentligdriver med utsetting. Med denkunnskapen vi har omri genetikk i dag, virker det rart aloreta ulsetting av fisk som skader det biologiske mangloldet.bare tor at bIk skal Li fiske—kort, sier Hindar.

Nye planerDirektoratet for naturforvalt—ning (DN) nedsatte i l9’-jl etutvalg som skulle utrede detteproblemet. Forslag til helhet—lig strategi for I isk som gyter i

ferskvann ble lagt fram i enDN—rapport i 109 1

DN pala sa tylkesmnennenesmniljøvernavdelmnger a utarbeide planer for utsetti ng a li sk.En del av disse planene er i dagferdige. De ‘ iserat konsekvensene kan bli store for vassdragsregulantene. I-{ is det bare skal

brukes stedegne arter i alle regulerte vassdrag, kan det medføre meget omfattende kontroll-ordninger.

Planene samlesavDNFor eksempel foreskir Fylke-mannen i Telemark at detinnenlor hver enkelt sone istørst mulig grad skal benyttesfsk fra lokale vassdrag. Fylkesmannen regner med at dettevil medfØre en viss merkostn ad.

Fylkesmennenes planer skaltil slutt samles av DN, someventuelt vil endre reglene farvassdragsregulantene.

Spttrsmalet blir hvor langtid I)N kommer til a bruke paen eventuell omlegging. slik debylkesvmse planene foreslar.

---Vi er klar over at det haster. men ‘ i ma forst ga gjennom fylkesmennenes kultiveringsplaner. Deretter vil vi starte en prosess med gradvis overgang til bruk av stedegne stammer, sier farstekonsulent JarleSteinkjer ved DN. Han tør ikkesi hvor lang tid det vil ta agjennomføre en slik omlegging.

DN: Kystgranskogen er svært truet side 3

Norge kan bli nødt til å støtte nye atomkraftverk i EU_____ side_5

Mål i Nordsjo-avtalen blir ikke oppfylt

________

side 6

SFT vurderer auksjon av ozonreduserende gasser

___________

side 7

Mer til kalking, mindre til jakt i miljobudsjettet

___

side 12

-

- Nr. 21 • 11. november • 1994 • 6. årgang -

2 • N&M Bulletin Nr 21. 11. november • 1994 Nr 21. 11. november • 19g4 N&M Bulletin • 3

nordmennKareniohanne BaalsrudNaturvernforbundetsrepresentant igenteknologinemda

«Du ska ute skrapa mye i eniioni ifl aRil R ir du fi nn en hon —

de«. har Odvar Nordli sagt. Jegtror det ma vare lenge siden,og at det ikke er riktig lenger.

Motsetningen mellom by—strøk og landet rundt Oslofior—den pa den ene siden og restenav Norge pi den andre siden,blir stadig tydeligere. Le’<egrunn lag og samfunnssyn henger i hop. Hvor skjer verdiskapningen, i distriktene dernatunessursene finnes, eller innigsluvets og lorvaliningenskorridorer? 1—Ivenu lever avliveni, er det subsidiene somholder liv i distriktene, eller erdet sant at uten bonden villebyen do?

I )en finske EU-avstemnin—eii viste at ja— og neu—stenuine—

uie hle a gitt i klart avgrensededeler av Finland. Den norskeFL I—debatten gir inntrykk av aten slik geografisk polariseringer enda sterkere hos oss. Uansett avstemningsrcsulta trorjegavstanden mellom BY ogI .ANI) bare vil Øke i ara SOni

k uiiiiiier.

Norge cityI-I va er Norge. h a er nord—meilils identitet? Den ‘.ar «In—rei værbitt. Ijell og ljord<’. Naer ol ks hi Ide av det funksjonelle Norge i ferd med a avgrensestil det tettbygde «Norge City>.der de viktigste bydelene heterOslo, Stavanger, Bergen,Trondheim og Tromsø. Innen—landsl]yehe gar som en forliot—tel utgave av bytrikken mellomhydelene. Flyene Oslo—Trondheim har snart oltere avgangenn Sinsen—trikken, og her kan

næringslivets og forvaltningensfolk (reI le kolleger og knytteu lonnelle kontakter. Kort sagt— det er i City det skjer.

Mellom disse bydelene ligger store landomrader med en

stadig glisnerehelbikning, somer i ferd med å utvikle seg tilkulisse— og rekreasjonsomrader. Her finnes nok andre livs-kvaliteter enn i City, men ettersom moderne transport skaperstorre mobilitet, taper distriktene terreng. Ja. de taper bokstavelig talt terreng, fordi (lenKjell Opsethske veibyggingborer seg gpennom distrikts—Norge til glede for dem somskal fyj. og til stadig merulempe for dciii som bor liingdem.

Nuturvernet du?Kanskje erdet ikke så farlig omvi aviolker deler av Norge?Mange områder vil trolig greieseg \el sa godt uten mennesker, forutsatt at vi trekker osstilbake pa respektfullt vis titena ødelegge landet først. Fiske—tomme vann. degenererte skoger, dammer. veier og andrestore naturinngrep er a liknemed den brente ords taktikk.

Iii tterheten pa by folk er sti —

gende på Iandsbygda. lløndeneutgjør nå bare en av mange smagrupper i næringslivet. Og by-befolkningen har skjønt at dekan greie seg bra uten bønder,utenlandsk agroindustri kanskalie maten, til og med rime—I igere.

LU naturengåiuruDet iI bli vanskeligere og tøflere a dri e natur— og miljøvernmed en mer polarisert befolkning. Naturverntbrhundet vilmØte klarere motsetninger inn—ad i medlemsrekkene.

Den store innsatsen omkringselve grunnijellet, «La naturenga i arv», kan kanskje bli enfellesnevner og vil vær en nyttig bal last for andre saker i arasoiTi komnier.

Direktoratet for naturforvaltning (DN)går nå inn for at densåkalte kystgranskogen i Midt-Norgevernes. Den er «sværttruet», og det er vårinternasjonale plikt åverne den, menerdirektoratet.

N&M BulletinJon K. Bery

Kystgranskogen ble i liten gradrepresentert i den eksisterendeverneplanen for Midt-Norge.Bare en til 1(1 kvadratkilometerav den produktive skogen bleda vernet. Grunnen varat kunnskapen om de spesielle artene ikystgranskogen først ble kjentfor DN gjennom den lokalehøri ngen av verneplanen. Dette skriver (lirektoratet i et brevtil fire skogeierforeninger i detaktuelle omradet.

Na holder DN pa med å kart-

Med utslipp av 1,3 tonnkvikksølv årlig, er tannlegene de suverentstørste forurenserne avdette stoffet i Norge.Nye forskrifter fraMiljøverndepartementet (MD) skal få en sluttpå utslippene.

N&M BulletinJens Petter Toldnæs

Årlig forårsaker tannlegeneutslipp av omlag 1,3 tonn avden farlige miljøgiften kvikksolv. Dette er i dag den størstekilden til slike utslipp i Norge.Utslippene skyldes at tannfyllmaterialet amalgam bestar av50 prosent kvikksølv.

legge dette omradet. Den foreløpige konklusjonen er at dether er snakk om en internasjonalt sjelden skog, og at den er«svært truet», som det heter ibrevet.

GranFiltiuvnesten utryddetNoen eksempler viser dette:• Av de 22 kjente lokalitetene

med granfiltlav som ble funnet for I “)40, er det i dag bareen eller to tilbake. Granfiltlav er direkte truet.

• Flere kjente lokaliteter er desiste arene ødelagt av flatehogst eller veubygging.

• Europas kanskje rikeste forekomst av granliltlav er mitruet av veihygging og hogst.

• De fleste godt utviklede forekomstene av kystgranskogenligger lett tilgjengelig, og erdermed svært utsatt for inngrep.

• Av de registrerte lokaliteneer de fleste mindre enn 100dekar, og de ligger spredtsom sma punkter i terren

Ainalgani slippes for en stordel direkte til ved boring ogilegging av nye I yllinger. MDhar na vedtatt forskrift omarnalgamholdig avløpsvann ogamalgamholdig avfall fra tannklinikker og tannlegekontor.Forskriften innebærer forbudmot å slippe tit slike stoffer fraklinikker som ikke er tilkobletgodkjent amalgamavskiller.MD betegner forskriften somviktig for a oppfylle Nordsjøavtalens krav om reduksjon avkvikksøl vutslippene.

Problem blirproduktDet er meningen at 100 prosentav tannlegenes utslipp skalsamles opp.

get.DN holder na pa med å lage enrapport om registreringen ikystgranskogen.• Forskerne anslår at det fin

nes bafo 20 til 30 lokalitetersom er større enn 100 dekarprodukriv skog. Av størreomrader med over ån kvadratkilometer skog. finnesbare omtrent fem tilbake.Den endelige kartleggingen

vil utgis i form av en rapport iløpet av vinteren.

Planlagt hogstDet haster med a få vernet kystgranskogenIbrevet til skogeierforeningene skriver DN atdet allerede na foreligger planer om veibygging og hogstsom vil ødelegge flere leveomrader for disse artene. I løpet avIjoraret ble flere kjente lokali—teter Ødelagt som følge av hogsteller veibygging.

Det er allerede gitt klarsignal om a verne de to forekomstene av trønderlav som blefunnet i ar Forskerne trodde at

Reduksjonen av kvikk sølv-utslipp fra tannklinikker vilifølge MD la betydelige, positive konsekvenser forkvikksølvinnholdet i kloakkslam. Ved aredusere tungmetallinnholdet

Termometre er nummer to påkvikksølvtoppen i Norge. Radgiver Bodhild Fisknes i MD erallikevel ikke så bekymret fordisse.

— Arbeidet med kvikksØlvtermometre har pagatt en stund,og det ser ut til at bruken avdisse er gått kraftig tilbake, sierhun til N&M Bulletin. Lys-

denne lavtypen allerede varutryddet fra norsk jord. Menhvis større deler av kystregnskogen skal vernes, er det avhengig av at regjeringen utvider rammen forbarskogplanen.Det har miljøvernministerenallerede lovet, men den hebudede barskogmeldingcn larvente pa seg.

Skogeiere imotSkogeierforbundet har tidligere signalisert at det er megetskeptisk til et vern av kystregnskogen i Midt-Norge. Til Aftenposten sa direktør SverreThoresen i august at <vern avto til tre dekar i en nØkkelbiotop er greit, men ikke opptil100 dekar og mer.» Skogeierforbundet gikk sågar mot at detsktulle foretas en omfattenderegistrering:«Vi er rett og slett livredde forat raske og overfladiske registreringer av det biologiskemangfoldet i disse skogene vilbrukes for a redusere skogeiernes inntekter,» sa Thoresen.

i slammet kan det i større gradbli hrtikt til jordforbedringsmiddel og i gjødselprodukter, istedet for a bli et afallsproblem.

stoffrØr sørger i dag for at omlag

4 • N&M Bulletin Nr 21. 11. november • 1994 Mr 21. il. november • 1994 N&M Bulletin • 5

Helgejaktpå ulv?Personer som fellereller forsøker å felle vilti nødverge, skal nåmelde fra til politiet.Dette forslaget tilendring av nødvergeparagrafen i viltloven,er nå ute på høring.

N&M BulletinJens Petter Toldnæs

I forslaget tilrar Miljøverndeparternentet (MD) at «personer som har felt eller forsøkt åfelle ilt i nødverge, umiddelbart ma gi melding om dette tilpolitiet». Tidligere var det barekommunen som skulle varsles.Bakgrunnen for forslaget er atdersom fellinger skjer pa enhelge- eller helligdag, er detuheldig at en offtntlig instansikke blir varslet umiddelbart.

— Det a fji inn politiet erselvsagt ikke spesielt revolusjonerende. sier fungerendekontorsjef Ole Ketil Bogsethved I)i rektoratet for naturfor—valtning (DN). I3akgrunnen erat slike saker ofte blir gjenstand for etterlorskning. og dakan bevis ga tapt dersom detgar flere dager etter en konI rontasjon.

Trugikomisk— Jeg vet ikke om jeg skal leeller grate, sier en mildt oppgitt fagkonsulent Thor Midt-eng i Naturvern forbundets sekretariat. Han spør seg om MDmi tilrar helgejakt pa ulv

— Selvsagt forstar jeg logikken i dette forslaget, og er enigi tilføyelsen. l)et overordnedeproblemet er at MD ikke harmot til å foreslå det eneste logiske, nemlig en endring avnødvergeparagragfen slik atden innebærer et totallorbudmot felling av ulv ved angreppa htisdyr.

Forbud i Sverige— Departementet har hjemmelav Stortinget til a innltre ettotalforhud. Dette er det enestelogiske. Sverige har forlengstinnført denne hjemmelen i sittlovverk, sier Midteng

For Norge vil et EUmedlemskap omtrentbety det samme somEØS-avtalen på miljø-området. Grunnen erblant annet at norskmiljøpolitikk så å sihar stått stille de sistepar ârene, heter det ien ny rapport fraFridtjof NansensInstitutt (FNI).

N&M BulletinJon K. Berg

støy. klima, informasjon ogmil jøavgifter.

I oppsummeringsdelen avrapporten. skriver Dahl blantannet at forskjellen mellom EUog EØS vil være svært liten torNorge pa iniljøomradet. Det erstort sett bare vern av dyr. planter og biotoper som ikke inngari LOS-avtalen, men her harNorge latt gjennomslag for aopprettholde dagens praksis.

Pa omstridte omrader, soiimerking av lirlige produkter,gir medlemskapsavtalen over-

gangsordninger pa linje medLØS-avtalen.

E)rsker Agnethe DahI ved ENIhar laget en oppdatert versjonav sin rapport « ER og Norgesmiljoluvgivning: Likheler ogfars kj dl er> fra i fjor. l)e n nyerapporten bærer det saiu mcnavnet. Her foretar DahI ensammenligning av miljølovgiv—ningen mellom Norge og EUinnen avfall, luft, farlige stoffer. radioaktivitet. naturvern.

Det engelske veiprogrammet bør halveres.Pengene må i stedetbrukes til kollektivtiltak. Flyselskapene måikke lenger fritas foravgift på flybensin. Deter noen av konklusjonene i en engelskmiljørapport.

N&M Bulletin

_____

Ole P. Pedersen

Engelsk presse fokuserte i slutten a oktober voldsomt pa forslaget fra den kongelige kommisjonen for miljøforurensningom å doble hensinprisen, tilover ti kroner per liter. Menrapporten inneholder ogsa 109andre forslag til tiltak far aredusere forurensningen fratransportsektoren.

MiIjopuuseEn viktig grunn til at farskjellen mellom LØS og EU-medlemskap er så liten far Norge,er ifølge rapporten at de norskemyndighetene har tatt seg enmiljøpausede siste arene, mensdet har vært større aktivitet iEU:

«LU har utviklet og rev iderten rekke nye direktiver siden

Utvalget, ledet av Sir JohnHoughton, foreslar at andelenav transport som skjer med bili London skal reduseres fra 50prosent til 35 prosent innen2020. Krav til utslipp og tekniske krav til bilmotorene mabli strengere. Kommisjonenforeslår også et forbud mot blyfri superbensin.

Ii’eiprisingBetaling far bruk av bil er ogsaet element i rapporten. Parkeringsavgifter, bompenger pamotorveiene og veiprisingrundt byene, er tiltak somHoughton-kommisjonen menerkan begrense biltrafikken. Hensikten er at prisene skal rellektere samfunnskostnadene.

Rapporten peker ogsa pa atden raskest kende trafikksektoren er flytrafikken. Utvalget

desember 1993. Det har imidlertid vært liten utvikling avnorsk miljøpolitikk ut i fra nasjonale miljøpolitiske malsettinger de siste arene.» DahIskriver videre at norske myndigheter i stedet har arbeidetmed a tilpasse det norske regel-verket til EU.

ønsker en felles handling fraeuropeiske regjeringer, slik attlyselskapene ikke lenger skalslippe unna avgift på Ilybensin. Utvalget vil også ha strengere krav til utslipp fra fly ogstøy.

Kommisjonen mener en avde viktigste årsakene til trafikkøkningen er at det er billigå reise med bil, fordi kostnadene ikke rellekterer de faktiskesamfunnsutgiftene.

Houghton-kommisjonen harregnet ut at de kvantifiserbarekostnadene ved luftforurensningen, er mellom 110 og 200milliarder kroner i aret i England. I tillegg kommer kostnader som det ikke er prøvd åverdsette, hovedsakelig tap avnaturverdier.

Et medlemskap i EUkan betyat Norgeikke kan nekte å gipenger til bygging avnye atomkraftverk.Årsaken er at Norgemå ta økonomiskansvar for Euratomsatomfond. Men vi stårfritt til å avgjøre omvi selv skal benytteatomkraft.

N&M BulletinOle P. Pedersen

EU hestar opprinnelig av tredeler: det økonomiske fellesskapet, kull- og stalunionen ogatomfellesskapet. Euratom blegrunnlagt i 1957, og har somen av sine oppgaver «skapede nødvendige vilkår for enhurtig etablering og vekst avatomenergiindustrien.»

Hogst- og naturverninteressene kan igjenstange mot hverandre,hvis Lunner Almenningfår tillatelse til hogst idet verneverdigeSkotjernfjell. NorskInstitutt for Naturforskning (Nina) går sterktmot flogst.

N&M Bulletin

________

Jon K. Berg

Skotjernljell er blitt en symbol-

Det har ikke vært enighet iEU om satsingen pa atomkraft.Danmark og Nederland er toland som ikke bruker denneenergikilden, og flere andre harvedtatt stans i bygging av nyekraftverk.

Pa grunn av denne uenigheten, harEuratoms politiske rollevært begrenset de siste arene.Den viktigste rollen spiller fellesskapet i forhold til finansiering av EUs forskningsprosjekter. Atomkraft har en meget sentral plass i disse.

Norge må ukeForskningenI EUs rammeprogram for inneværende periode, 1994— 1998,går over atte milliarder kronertil forskning pa atomenergi —

fordelt på et fusjonsprogram,et for atomsikkerhet, og et felles forskningssenier for heleEU. Dette senteret skal først ogfremst forske pa atomsikkerhet.

I forslaget til statsbudsjettfor 1995 Ibreslar regjeringen abruke tilsammen 67 millionerkroner til atomforskning, fordelt på reaktorene pa Kjeller ogi Halden. Med et medlemskap iEU må Norge i tillegg betalerundt 40 millioner kroner hvertår til EUs atomforskningsprogram, i første omgang fram til1998. Utgiftene til LUs fors

sak for urskogvernere i Norge.Aksjonene mot hogst i fjor vinter skapte sterke reaksjoner ogfikk bred mediadekning.

Nå rasler Lunner Allmenning. som eier Skotjernfjell,med motorsagene igjen.

En kompliserende faktor erat rniljøvernministerThorbjørnBerntsen har varslet utvidelseav barskogplanen. Da vil ur-skogen i Skotjernfjcll være aktuelt Li verne. I den forbindelseønsker Lunner kommune etprinsipielt syn fra Direktoratet

kningsprogrammer fordelesmellom medlemslandene etteren fast nøkkel.

Finnes ikkeimportforbudDet er ikke mulig a ha et generelt forbud mot import av atom

avfall i EU. Finland tok dettespesielt opp i forhandlingene,men fikk ikke noen egen ordning pa dette punktet.

I Sverige er det uengihet omforhandl ingsresultatet. Landetønsker å opprettholde sitt forbud mot Li slutthehandle andrelands atomavf all, men Miljøvemdepartementet og Miljøförbundet har forskjellig tolkningav utfallet. Denne problemstillingen har ikke vært særligaktuell for Norge, ettersom detplanlagte lageret i Himdalengrtiver ikke vil ha særlig kapasitet til lagring av importertavfall.

Et medlemskap i Euratomstiller ikke

6 • N&M Bulletin Nr21. 11. november • 1994 Nr 21. 11. november • 1994 N&M Bulletin • 7

Nordsjølandene vilikke klare å oppfyllemålet i Nordsjø-avtalen om 50 prosentsreduksjon av nitrogenutslippene innen1995, viser ny rapport.Landbruket og kommunene er hovedsynderne.

N&M BulletinJon 1<. Berg

I en ny rapport fra Oslo- ogPariskommisjonen går det framat Nordsjø-landene ikke vil klare å redusere nitrogenutslippene med mer enn 20 til 30 losent innen 1995, mens maletaltså var 50 prosent.

I rapporten gar det fram atdet er vanskeligst a redusereutslippene innen landbruket. I

Norge henger i tillegg kommunene etter. Statens torurensningstilsyn (SF1) regner medat kommunene vil redusere nitrogenutslippene med bare 19prosent fram til neste år. Tilsvarende tall for landbruket er29 prosent. Industrien har allerede redusert utslippene medhele 70 prosent siden 1985.

For losfor—målet er bildetlysere. Nordsjø-landenc vil klare målet om 50 pr0se1ts reduksjon innen 1995.

Nye mål i 1995Neste sommer vil det bli arrangert en ministerkonferanse omNordsjØ-deklarasjonen i København, der innsatsen hittil‘vil bli evaluert, og nye maIbestemt. Ikke-statlige organisasjoner har allerede kommet

med sine meninger om videreoppfølging a Nordsjø-deklarasjonen.

Det skjedde pa konferansen«Seas at risk» i Københavnnylig. Der kom 117 representanter fra myndigheter, miljø—organisasjoner, næringsliv ogforskning fra ti Isaminen 16land sammen for å utarbeide enhandl ingsplan i forbindelsemed den kommende minister-konferansen. Sa forskjelligeorganisasjoner som Naturvern—forbundet og tankredernes in—teresseorgan isasjon, Intertan—ko, var representert.

Pa tross av forskjellige sta—steder, kom organisasjonenefram til tildels radikale krav tilvidere rniljØarbeid for Nordsjøen.

I konferansens sluttdeklarasjon krever deltakerne at detøyeblikkelig utformes planertor a av ikle de kjemiske forbindelsene som har hormonlignende egenskaper, skriveravisen Information. J)isse for-

hindelsene inistenkes tor a være den viktigste arsaken til denstadig forringede sædkvalite—len hos menn.

Deklarasjonen anmoder denforestaende ministerkonferansen om å sette spesielt fokus paklorindustrien, og nevner konkret blant annet produsenter avPVC, klor-alkali og ozonnedbrytende stoffer.

Dette klorangrepet fikk representantene fra klorindustrien til a se rødt. De forlot møteti protest.

StridI et spesielt avsnitt om landbruket anbefaler deklarasjonenat blant annet klorholdig sprøytegift forhys Øyeblikkelig.

Nar det gjelder de samledeCO:-utslippene, gikk iniljøorganisasjonene inn for i redusere med 20 prosent innen ar2005, og 75 prosent innen 2040.

Statens forurensningstilsyn (SFT) vurdererom det skalavholdes auksjon forå avgjøre hvem somskal få lov til å importere den ozonreduserende gassen HKFK.Grunnen er at ogsåeventuelt nye brukereskal få mulighet til åta i bruk HKFK.

I’J&M Bulletin

________

Jon K. Berg

HKFK brukes i økende grad iblant annet kuldebransjeil somerstatningsstotf far den snartlbrbudte gassen KFK. HKFKer ikke fullt så farlig for ozonlaget som KFK, men ogsaHKFK skal til sjuende og sisttorhys, ifalge den internasjo

nale Montreal-protokollen.Norge følger EUs tempo for

HKFK-utfasing. Det innebærer at forbruket skal stahiliseres innen 1995, og derettergradvis utfases fram til 2030.

HKFK produseres ikke iNorge, og dermed må importen reguleres for a oppfyllemålene. SFT vurderer mi etgenerelt importforbud, medmuligheter for dispensasjon.

Auksjon?Spørsmalet som nå utredes, erhvordan importkvotene skalfordeles. Konkurranseti Isynethar i en tilsvarende sak tidligere ment at det hør være likebehandling mellom etablerte ognye importører. En mate å sikre dette pa, er ililge Konkurransetilsynet å foreta auksjon.Dette kan for eksempel skjeved at de bedriftene som erinteressert, møteropp hos SFT.

hvor den eller (le som kan betale mest, far HKFK-kvotene.

I et hre til Konkurransetil-’synet. lurer SF1 pa hvem somskal forvalte pengene som kommer inn, og hvordan auksjonenarrangeres i praksis. Konkurransetilsynet har ikke svart padette brevet ennå.

Fagkonsulent Fredrik Theisen i Norges Naturvernforbund, sier at det er uheldig atmyndighetene pa denne måtenskal sørge for at også nye brukere skal fli tak i den ozonreduserende gassen.

— Det er betenkelig at myndighetene er mer opptatt avkonkurransesituasjonen ennozonlaget. Auksjonen burdevært torbehokit de som allerede bruker gassen. I sa fall kunne auksjon vært bra, for da villeprisene blitt presset oppover;og dermed bruken nedover,mener han.

Våtmarkene reddesEngelske våtmarker skal reddes. En ny lov som begrensermuligheten til drenering avvatmarker er trådt i kraft. Lokale myndigheter ma ta miljø-hensyn far drenering blir tillatt, og MiljØverndepartementet har nå muligheten til a gripeinn hvis det skjer overtramp.skriver I)aily Telegraph.

En tredjedel av de artenesom er utryddet på de britiskeøyer de siste 200 årene er vatmarksarter. — Endelig får myndighetene kontroll over dreneringen, sier Graham Wynne,leder for The Royal Society forthe Protection of Birds.

Flertallet i finanskomiteen støtter Naturvernforbundets forslagom å opprette enkommisjon som skalutrede et grønt skattesystem.

N&M BulletinJon K. Berg

I innstillingen fra finanskomiteen til statsbudsjettet for nestear, stiller alle partiene. bortsettfra RV og Fridernokratene, segbak forslaget om et grønt skatteutvalg. En representant framiljøbevegelsen skal delta iutvalget, heter det.

Komiteen forventer at utvalget skal legge fram en vurdering i løpet av neste ar, og detskal blant annet utrede:• hvordan skattesystemet kan

vris slik at hade miljøet ogsysselsettingenhlirivaretatt.Dette kan skje ved at heskat—

ningen v’ris fra arbeidskrafttil ressurshruk og forurensning.

• hvilke bransjer som \ il blistimulert a en slik skatteendring.

• hvordan skatteendringen kanivareta Norges rolle sommiljøpolitisk padrivernasjonog storeksportor av energi.I tillegg mener Høyre at kom

misjonen ma se pa hvilke skatteendringer vare handelspartnere gjør, og pa mulighetenefor fi.1 les europeiske skatteendringer. Venstre kommer allerede na med konkrete forslagtil omlegging: inaksimalt ti

prosents reduksjon avarbeidsgiveravgiften, mot økning avCO:-avgil ten og fjerning av allefritak for elektri sitetsavgift.l-3ade i Danmark og i Nederland utredes det en grønn skatteomlegging, men begge steder er det problemer med detpolitiske gjennomslaget.

Verdensbankens gigantprosjekter harskapt 2,5 millionerflyktninger fra 1986 til1993. Ifølge TimeMagazine har Verdens-bankens bidratt til åskape en ny type «utviklingsflyktninger» medsin finansiering avenorme vann- ogdemningsverk verdenover.

Særlig i India og Kina har konsekvensene av Verdenshankensutviklingsprosjekter hatt katastrofiile konsekvenserforbefolkningen. Selv om uavhengigemiljøorganisasjoneri lengre tidhar påpekt de fatale konsekvensene av Verdenshankens strukturtilpasningspolitikk, har kritikken prellet av.

Fram til 1997 kan 600 000flere mennesker bli tvunget tilå flytte som falge av nye pro

sjekter i Verdensbankens regi.— Selv om banken til dels har

endret sin prosjektutforming ogkonsultering, planlegges detfortsatt gigantprosjekter somom ingen har lært av fortidensfeil, sier lederen av VerdensNaturfimd (WWF) utviklingsavdeling i Geneve, Barry Coates.

Fru usken...Verdensbanken støttet i sin tidutbygging av 3000 store ogmindre demninger langs Narmadaelven i det vestlige India.Mellom 200 000 og 300 000innbyggere skulle flyttes for agi plass til megaprosjektei patilsammen II milliarder dollar. Hensikten med utbyggingen var a sørge for vanningsanlegg, drikkevann, elektrisitet og økt matvareproduksjon iomradet.Etter massivt press fra miljøor—ganisasjoner. trakk Verdens-

banken seg fra finansieringenav Narmada—utbyggingen i1993.

til ildenTo maneder senere besluttetstyret a støtte et minst likeornstridt kullkraft-prosjekt iSingrauli i India. I følge det

— Mange av de som ina flyktefra Singrauli har tidligere mattet flykte fra andre prosjekter iVerdensbankens regi. Dette eret skrekkeksempel pa hvordanVerdensbanken ikke tar hensyn til menneskene som blirberørt av prosjektene deres, sier Marit Nyborg i Foreningenfor Internasjonale Vann— ogSkogstudier (FIVAS). Hunmener Verdensbankens gigantprosjekter ikke er farenlig medønsket om a ta hensyn til miljø

amerikanske EnvironmcntalDefense Fund er prosjektet istrid bade med

8 • N&M Hulletin Nr 21. 11. november • 1994 Nr 21. 11. november • 1994 N&M Bulletin • 9

Hvor mye kan hver ogen av oss forbruke avjordens ressurser utenat naturens tålegrenser overskrides, ogslik at det skjer enutjevning mellom rikeog fattige land?

N&M Bulletin

________

Jon K. Berg

Sammen med Alternativ Framtid, er Norges Naturvernforhund med pa et storstilt, internasjonalt prosjekt som skal gisvar pa hvor stort vart økologiske rom er, det vil si hvormye vi kan forbruke uten atnaturens talegrense overskrides.

Blant annet blir forbruket avjordareal, fossile brensler, materialer og kjøtt anulyserL Organisasjoner fra 26 land i Europa er med pa prosjektet. Miljø-kommisjonen i EU betalerhalvparten av kostnadene. Detanerkjente forskningsinstituttet Wuppertal Institute for Climate, Energy and Environment, som ledes av den likekjente tyske professoren ErnstUlrich von Weizsiicker, er hjernen i prosjektet.

land. Milieu Defensies. Denneorgananisasjonen laget for entid tilbake en handlingsplankalt «B ærekraftig Nederland»,der det ble forsøkt a finne en veiut av følgende dilemma: verdens rike land ma kanskje redusere sitt ressursforbruk med70 prosent for å unngå Økologisk sammenbrudd og stor økonomisk ulikhet mellom nordog sØr.

Men 70 prosents forbruksreduksjon i de rike landene kansamtidig føre til fullstendigkollaps i verdensøkonomien.Milieu Defensies kom fram tilnoen svar som ble utgangspunktet for det europeiske miljorom-prosjektet.

I styringsgruppeNatur erniorbundets generalsekretær Dag Hareide sitter iden internasjonale styringsgruppen for prosjektet.

— Sannsynligvis vil vi komme fram til at de rike landenemå redusere sitt forbruk med70 prosent i forhold til i dag.For å fylle gapet i levestandard,er vi avhengige av en gigantiskteknologisk revolusjon, samtidig som veksten i forbruket måstanses. Det eneste vi ikke kommer unna, ser ut til å væreredusert transport og kjøttforbruk, sier han til N&M Bulletin.

Hareide legger til at en sastorteknologisk omveltning dether er snakk om. er urealistisk

a fa til innen ar 20 I 0 — selv ommye av teknologien allerede erkjent. De teknologiske omveltningene ma komme innen blantannet enøk. alternativ energi,resirkulering og gjenbruk.

— Er det hele ikke for teknooptimistisk?

— Jo, det er mulig. Men detviktigste er å sette et maI forhvordan firhruket skal være i

2010. A nå målet vil innebæreendringer i vaner, forbruk ogteknologi. Det er vart hap akunne styre teknologiutviklingen i en miljøvennlig retning.

NYtt begrepFørste fase av det internasjonale prosjektet bestar i at det lages beregninger for miljørommet i det enkelte land. Deretterskal det utarheides en gjennomsnittsstørrlse for hele Europa.Forsker John Hi I le i AlternativFramtid vil beregne det norskemil jørommnet.

For øvrig sier Dag Hareideat organisasjonene vil forsøkeå plassere begrepet pa det politiske kartet i forbindelse medden store konferansen om bærekraftig forbruk, som miljøvernminister Thorbjørn Berntsen star for neste år.

— Begrepet «miljøandeler»,eller <miljørommet», er detmest konkrete forsøket til nå påa komme fram til hvilket forbruk som samstemmer mednaturens talegrense og en global omfordeling av produksjonog forbruk. Jeg tror begrepetetterhvert vil bli like vanligsom «fØre-kar» prinsippet og«forurenser betaler», avslutterHareide.

— Folk er villige til åbetale 500 millionerkroner iåretforåkalke vassdragene påSørlandet, men myndighetene brukerbare en brøkdel avdette på kalking, sierStåle Navrud, forskerved Norges Land-bru kshøgskole. Slikeundersøkelser blirstadig mer brukt for åsette verdi på miljø-goder.

N&M BulletinOle P. Pedersen

Norges Forskningsrad arrangerte i oktober et seminar ominiljoeliekter og miljøkostna—der. Her ble diskusjonen omhetalingsvillighet meget sentral.

— Vi er ute etter a dokumentere den nytten som gar taptved forurensning eller inngrep.Det er gjort 35 studier av dette.og betalings\ illighet er allerede brukt blant annet i arbeidetmed Nordsjøavtalen.

— Der viste undersøkelseneat folk var villige til a betalemellom 1000 og 2000 kronerper år i økte renovasjonsavgif

Den arktiske vandrefalken erstroket fra lista over truede dyrearter, melder Reuter. Vandrefalken i Alaska—omradet vartruet av urtryddelse i begynne!sen av 70-ara pa grunn av høyekonsentrasjonerav DDT. Et avresultatene av giftinntaket varfor tynne eggeskall, og førte tilnedsatt reproduskjonsevne. Etter at plantevernmiddelet DDTble forbudt i 1972, har bestanden tatt seg kraftig opp.

Vandrefalken hadde rugeplasser i nærheten av Nord-

ter, mot en reduksjon i utslippene av nitrogen og loslor pa50 prosent, forteller Navrud tilN&M Bulletin. Siden prislappen pa tiltakene er rundt 1000kroner for hver husstand perar, er det altså lønnsomt a gjøredette.

Utbredt i US— Det har vært en eksplosivøkning i bruken av slike undersøkelser i USA, sier Navrud.Amerikanerne implementererna dette prinsippet i sitt lovverk, i forbindelse med erstatningssaker etter brudd pa forurensningsloven. Erstatningssummer skal settes i forhold tilhva befolkningen er villig til abetale for a bevare det et omrade.

Et problem med å bruke onderskelserom hetalingsvillighet, er at slike metoder ikkenødvendigvis erpalitelige.

— Dette kan mishrukes.Hvem som helst kan ga rundtog stille «gale» spØrsmal, innrømmer Navrud. Han understreker at heskrivelsen i spørsmalene må være riktige.

— Men kan man forvente atbefolkningen kan verdsette foreksempel den nasjonale verdien av a bevare laverestaendearter’?

— Metoden kan ha sin begrensning. Vi skal ære klar

Amerikas største oljefelt. Prudhoe Bay i Alaska. Det var likevel ikke byggingen av oljefelteti 70-ara som var den størstetrusselen. Siden oljen begyntea strØmme i oljerøret langsCol ille River i 1977, har antallet rugeplasser i nærhetensteget fra 15 til 60. Det varunder overvintringen i mer sørlige strøk at vandrefalken fikki seg giften, ifølge forskerne.

o er at vi ikke maler totalver—dien av et mil jøgode, bare denrelative endringen i miljøkva—litet, sier Navrud.

Det er imidlertid gjort undersøkelser pa harskogern.

— De har vist at det er mestlønnsomt å vedta det størsteforslaget til verneplanen (rundt1000 km2).

SFT: FleremetoderStatens forurensningstilsyn(SI5T) bruker undersøkelser ombetalingsvillighet for å verd-sette miljøkonsekvenser.

— SET har i flere sammen-henger benyttet ulike metoderfor a verdsette miljøskader avforurensning. sier seksjonsleder i SFT, Audun Rosland, tilN&M Bulletin.

— Det er viktig at vi ikkebaserer en slik verdsetting barepa undersokelserom betalingsvillighet. Vi ma ogsa brukemetoder som bedre brukerkunnskapen om sammenhengen mellom utslipp og virkninger. Uansett vil det være vanskelig å verdsette alle miljø-virkningene.

— Dette gjelder spesielt virkninger for fremtidige generasjoner. UndersØkelser om betalingsvillighet og liknende metoder kan derimot være nyttigefbråØke forståelsen forde miljøproblemene vi ser i dag, mener Rosland.

SFT skal na starte opp etprosjekt hvor ulike metoder forverdsetting skal sammenstillesfor a kartlegge eflkter ved luftforurensning.

DATA: Kostnadene ved aresirkulere datamaskinerbør betales av produsentene, ifølge et nytt forslag fraden engelske regjeringen.600.000 maskiner bI jr kastet hvertår i England.

Hvor stort erditt niiljørom?

Takk for støtten!

- olk vil betale oriniljøgoder

HANDELSLAI

Wittusen & Jensen a.s015 KONTO(IPAI(TNER

KETSFELLESVASKERI DA

Forbruket ned70 prosent?Ideen kom først fra Friends ofthe Earths avdeling i Neder

Fiskerinæringen støtterNaturvernforbundet!

RosentialVerft

GLOPPEN KOMMUNE

4..

StøttNaturvern-forbundet

‘kêin hkre eiden!Restseigeri

10 • N&M Bulletin Nr 21. 11. november • 1994 Nr 21. 11. november • 1994 N&M Bulletin • 11

AIS MOWI, stiftet 11969, er et av Norges ledende selskaperinnen oppdrett av laks. Selskapet er vertikalt integrert medegen stamfisk, rogn, smolt maffisk slakte-/pakkeanlegg ogsalgsavdeling. Produksjonsanleggene ligger i Hardanger-fjorden og på SotraJAskøy i Hordaland og i Meløy i Nordland.A.JS MOWI eret heleiet datterselskap av Hydro Seafood as.

25 AR MED MILJØMESSIG BÆREKRAFTIGFISKEOPPDRETT

• MOWI arbeider for å ivareta forpliktelser i ICCs charter forbærekraftig utvikling og produksjonspnnsipper som ermiljømessig akseptert lokalt.

• MOWI arbeider systematisk for å avskaffe bruk avmiljøskadelige stoffer. MOWI viser åpenhet i miljøspørsmål.

• 11994 har MOWI ikke brukt antibiotika eller kjemiskeantiparasittmidler i produksjon av 8000 tonn laks.

Naturvernforbundet!

Fiskeridepartementet og miljøbeve

gelsen har felles interesse i en bærekraftig

forvaltning av havets ressurser for all framtid og trygger arbeidsplasser og bosetting.

Vi kan gjennomføre en bærekraftig forvaltning som EU-medlem og om vi står utenfor

EU.

Det er viktig å støtte de prosessene i

Europa og i verden forøvrig som virker foren bærekraftig forvaltning og ansvarlig fiske.

\(fl DET KONGELIGEFISKERIDEPARTEMENT

Postboks 8118 Dep., 0032 Oslo

Telefon 22349090

Telefax 22349585

Fiskerinæringen støtter

Den beste

“Det er viktig å få korrektiver på miljø-arbeidetgjennom Natur&Miljø Bulletin“

Peter Johan Schei, direktør vedDirektoratet for Naturforvaltning.

julegaven!

MOWI,HYdro

______

Seafood

Gi et abonnement i julegave — få en naturkortkalender!Det nærmer seg et nytt ar, og Natur&Miljø Bulletin skal ‘ ære pii offensiven. Med nyheter om miljø, dyptgaende artikler om

Norge og luropa, og pro oserende kommentarer fra vare gjesteskribenter.

Julegaven som varer et helt år!Hvis du gir et hulletin-abonnement i julegave til en venn eller kollega, fir han eller hun en gave som varer i hele 1995. Samtidig

er det en Ilott anledning til a holde seg oppdatert om miljØstoff — pa regionalt, nasjonalt og lokalt plan.

Send inn kupongen nå — vi ordner resten!Jeg ii! gi et abon,u’ment pa Natur og Miljø Bul/din for 1995 (lr. 180,—)

Mitt navn: Jeg vil gi til:

Adresse:

EGERSUND4SILDOLJEFABRIKK

Postnrtsted:

AUREHAVBRUK

K/S E3erslrnd Sikloljefabdkk A/S & CO

TIl. 51 49 11 22, Teletax 51 49 20 85, Telex 30368

Adresse:

Postnrtsted:

çv.s

MILJØ1TRANSPORTEn vinner på avfallssektoren

FISKEREDSKAP

HELUK TEIGENJern og metallforretning

NORGES FISKARLAGstøtter

Norges Naturvernforbund

fra9*

FGT

Her kunnedin annonse

stått?

Gjennvinning avbilvrak, hvitevarer,

datautstyr og alle andre

Felleskjopet fiskefor as

typer stål og metaller.

Et bedre miljø —

en del av vår forretningsidé

HELLIK TEIGEN ASPosTBoKs 2, L0EsM0vEIEN i

3301 H0KKsuND

Tif: 32 75 36 22 • Fax: 32 75 44 84

12 • N&M Bulletin Nr 21. 11. no.,ember • 1994

Mer kaHdiig - miiidrejakt i budsjettetDet blir flere pengertil kalking, mensThorbjørn Berntsenside om å betale jakt-og fiskekort til folkblir forkastet. Detviser budsjettinnstillingen fra energi- ogmiljøkomiteen.

N&M BulletinOle P. Pedersen

Innstillingen fra energi- ogmil jøkomiteen om Mil jøverndepartementets budsjett lor1995, viser bare sma endringeri forhold til regjeringens for-si ag.

Alle partier i komiteen garinn for a styrke budsjettet forkalking. Regjeringens forslagvar pa 48 millioner. Flertallet ikomiteen vil Øke kalkingen medminst 20 millioner kroner,mens Arbeiderpartiet og Fridemokratene vil plusse pa med10 millioner. Samtidig blir regjeringen bedt om a legge framen samlet plan for kalking. Detsamlede kalkingshehovet i Norge er pa 400 hundre millionerkroner i iret, ifølge beregninger fra Norsk institutt for vann-forskning.

Hurd medFartMiljøvernministerens forslagom Li bruke 17 millioner kronerfor at staten skal finansiere fiske— og jaktkort for «vanligefolk», blir fjernet helt av komiteen. Senterpartiet. Høyre. Kristelig Folkeparti og 1 ri demo—kratene meneradgangen til jaktog fiske i Norge er god nok.

Partiene vil heller at Miljøverndepartementet (MD) skal

støtte et prosjekt jegerne. bøndene og skogeierne har tore-slutt, om a fi utredet tilgjengeligheten og interessen for jaktog fiske i Norge.

MD far et spark I ru flertallet, som mener at departementet har en annen strategi forn:uringsutvikling i distrikeneenn Landbruksdepartementet.Landbrukets alternative i nntekter kan økes, uten at det skal giut over allernannsrctten, mener Ilertallet.

Det blir ingen økte bevilgninger til det statlige miljø—overvakingsprograrnmet, somgir over budsjettet til Statensforurensningstilsyn. Dermedblir overakingen av Ilyktige.organiske forbindelser (VOC)etter alt a dømme lagt ned franyttar. Norsk institutt for luft—forskning har til na drevet dette overvakingsprograrnmet ft)regen regning.

SFTs budsjett far heller ingen andre forandringer. Det er

onske fra et I]ertall i komiteenom a øke tilskuddene til miljø-teknologi, men Ønskene harikke endt opp i et flertallsforslag.

Forøvrig far kystkultur ogfartøyvern, over Riksantikvarens budsjett, pluss fire millioner, mens en miljøaksjon forJær-kommunene kommer innpa budsjettet, takket være Høyre, mellompartiene og SV. Dette tiltaket er knyttet til vassdragelle pa Jæren.

Miljokulender

trogenoksider (ventet ijanuar).

10. — 12. november: Tiendesesjon i IPPCC. Nairobi.22. noeniber: Markedsrettet miljøledelse. IT loret bærekraftig samfunn. Seminararrangert av Grønt \i heidliv. Tlf: 2257 3600.22.—25. november: Managing critical environmentaland health issues». Arheidsseminar arrangert av Høgskolen i Telemark. Informasjon: 3595 2700.28. in ein Inr Radgi endefolkeavstemning om norskmedlemskap i EF.28. november — I. desemln.r: Møte i styringsgruppeni L(E-konvensjonen, Gen

Stortingsmelding om norskhandlingspian for reduksjonav klimautslipp (ventet i januar).Stortingsmelding om miljøvem på Svalbard (ventet ijanuar/februar).Stortingsmelding om barskogvernet.Nasjonal haiidling.plaii for

fektiv og alternativ teknologi.Seminar arrangert av Naturvernforbundet og Miljøheimevernet, Oslo. Flere opplysninger/påmelding: Elin Tyse, Miljøheimevernet, 2269 0526 eller 2271 5562.2. desember: Samferdselsseminar i Oslo, arrangert av Naturvernforbundet. Kontakt Anne Johanne Enger. tIl. 22383520.2. desember: Konferanse ombetingelser for utforming avnorsk klimapolitikk. Arrangeres av Norges Forskningsråd.5. — 7. desember: l)et 12. internasjonale symposium omelektriske kjøretøyer, Anaheim,USA.6. — 9. desember: Internasjonal konferanse om klimaforskning. Evaluering og politiskekonsekvenser. Maastricht,Nederland.15. — 16. desember: Møte iBrussel mellom miljøvernministrene i EU.

eve.29. — 30. iio emlwr: NorskPetroleumsforening arrangerer presseseminar: II. — jaeller nei — hva nå? Informasjon: 2243 0050.29. november — 1. desember: Internasjonalt symposium i Tromso om biologien tilmarine pattedyr i Nordøstatlanteren. Arrangør: Akvaplan - ni v a.1. — 4. desember: Miljøef

«bevaring og hærekrattigbruk a biologisk manglold1. januar: 1—rankri ke overtarformannsvervet i EF.10. — 13. januar: Verdenskonferansé om biomasse forenergi, utvikling og miljø. Havana, Cuba. Arrangert bl.a.av I. neseo og FAO. Tif: +537—62—6606.23. — 24. januar: Biologiskhang uld og uivaltning i

kystsonen. Seminar i Trondheim, arrangert av Direktoratet for naturforvaltning ogFiskeridirektoratet. Flere

1995Planlagte framleggelser: Stortingsmelding om utslipp av ni-

opplysninger: Eva Degré.DN, 7358 0548.Fax informasjon om miljØarrangement til redaksjonen!