stora enso clt - teknisk brosjyre - no

Stora Enso CLTTeknisk brosjyre

Stora EnsoFordeler for mennesker og miljø

Stora Enso er en ledende leverandør av bærekraf-tige løsninger. Vi leverer emballasje, biomateria-ler, emballasje, tre og papir til verdensmarkedet. Målet vårt er at tre og andre fornybare materialer skal erstatte fossile materialer. Derfor satser vi på innovasjon og utvikling av nye produkter og tje-nester. I 2015 hadde foretaket ca. 26 000 ansatte i over 35 land og en omsetning på 10 milliarder euro. Stora Enso-aksjene omsettes på børsen i Helsinki og Stockholm.

Avdelingen Wood Products tilbyr mange ulike trebaserte løsninger for bygg og bolig. Produkt-sortimentet dekker alle områder innen urban byg-gevirksomhet og omfatter blant annet massiv-treelementer og husmoduler, trekomponenter og pellets. Dessuten tilbyr vi en rekke produkter innen sagtømmer. Kundene våre er først og fremst bygningsentreprenører og snekkerverksteder samt grossister og detaljister. Wood Products har virk-somhet over hele verden og over 20 produksjons-enheter i Europa.

Rethink er det vi kaller filosofien vår. Det betyr at vi alltid vurderer gamle løsninger på nytt, og at vi hele tiden er på utkikk etter nye måter å gjøre ting på.

Grunnverdiene våre er at vi skal ligge i forkant av utviklingen, og at vi skal opptre etisk. Denne tan-ken gjennomsyrer alt vi gjør. Verdiene må natur-ligvis alltid tilpasses lokale lover og regler, men de skal også hjelpe oss med å gå ett skritt lenger. Vi vil nemlig bidra til utviklingen av samfunnet og men-neskene som omgir oss.

Formålet vårt er å være til nytte for både mennes-ker og miljø. Alt vi gjør og hele strategien vår, med økonomiske mål, markeder og andre faktorer, tar sikte på nettopp det. Vi vil være et positivt element i samfunnet og hjelpe menneskene vi kommer i kon-takt med, enten det skjer via produktene, aktivite-tene eller leverandørkjedene våre.

Innholdsfortegnelse

Denne brosjyren er et utdrag av den tekniske mappen om CLT. Alle kildehenvisninger står oppført der.

Se også: www.clt.info/media-downloadsStora Enso Wood Products GmbH kan ikke holdes ansvarlig for at informasjonen her er fullstendig og riktig.

1. CLT – Cross Laminated Timber ............................................. 4Nøkkelopplysninger ................................................................................. 4Standardoppbygninger ........................................................................... 5Plateoppbygning ...................................................................................... 6Overflatekvaliteter .................................................................................... 7Kvalitetsbetegnelser ................................................................................ 8

2. Konstruksjon ..................................................................................... 10

3. Bygningsfysikk ................................................................................. 12Varmeisolasjon .......................................................................................... 12Lufttetthet .................................................................................................. 14Fuktighet .................................................................................................... 16Lydisolasjon med CLT .............................................................................. 18CLT og brannvern ..................................................................................... 21

4. Bygningsstatikk ............................................................................... 24Generelt ...................................................................................................... 24Beregning og dimensjonering av CLT ................................................... 25Dimensjonering med Stora Ensos dimensjonerings programvare for CLT ................................................................................ 26Tabeller for fordimensjonering ............................................................... 26

5. Prosjektgjennomføring .............................................................. 28

2 3

1. CLTCross Laminated Timber (krysslagte massivtreelementer)

NøkkelopplysningerBruksområde Hovedsakelig som vegg-, etasjeskiller- og takplater i boliger og andre bygninger.

Maksimal platebredde 2,95 m

Maksimal platelengde 16,00 m

Maksimal platetykkelse 320 mm

PlateoppbygningMinst tre sjikt med krysslimte ettslagsplater. Fra og med fem sjikt kan CLT (krysslagte massivtre-elementer) også inneholde indre sjikt (tverrsjikt) uten limt smalside.

Treslag Gran (furu, lerk og sølvgran på forespørsel, indre sjikt kan inneholde furu).

Sorteringsklasse rålamellC24 (i henhold til godkjenningen kan opptil 10 % av lamellene tilsvare sortering C16; andre sorteringsklasser på forespørsel).

Fuktinnhold 12 % ± 2 %

Lim Lim uten formaldehyd for liming av smalsider, fingerskjøting og flateliming.

Optisk kvalitetKvalitetsklassene: ikke-synlig kvalitet, synlig industrikvalitet og synlig kvalitet; overflatene er alltid slipt på begge sider.

Egenvekt For beregning av transportvekt: ca. 470 kg/m³.

Brannklasse I henhold til kommisjonsvedtak 2003/43/EF:• treelementer (unntatt gulv) � euroklasse D-s2, d0• gulv � euroklasse Dfl-s1

Varmeledeevne λ 0,13 W/(mK)

LufttetthetCLT-plater produseres av minst tre sjikt med ettlagsplater. Derfor er de svært lufttette. Lufttettheten for en tresjikts CLT-plate har blitt testet i henhold til EN 12 114, og det ble slått fast at volumstrømmen lå utenfor det målbare området.

Bruksklasser | bruksområder Kan brukes i bruksklasse 1 og 2 i henhold til EN 1995-1-1.

C-platerFiberretningen i yttersjiktene er alltid parallell med produksjonsbredden.

Tykkelse[mm]

Platetype[—]

Sjikt[—]

Plateoppbygning [mm]

C *** L C *** L C *** L C ***

60 C3s 3 20 20 20

80 C3s 3 20 40 20

90 C3s 3 30 30 30

100 C3s 3 30 40 30

120 C3s 3 40 40 40

100 C5s 5 20 20 20 20 20

120 C5s 5 30 20 20 20 30

140 C5s 5 40 20 20 20 40

160 C5s 5 40 20 40 20 40

L-platerFiberretningen i yttersjiktene står alltid i rett vinkel mot produksjonsbredden.

Tykkelse[mm]

Platetype[—]

Sjikt[—]

Plateoppbygning [mm]

L C L C L C L

60 L3s 3 20 20 20

80 L3s 3 20 40 20

90 L3s 3 30 30 30

100 L3s 3 30 40 30

120 L3s 3 40 40 40

100 L5s 5 20 20 20 20 20

120 L5s 5 30 20 20 20 30

140 L5s 5 40 20 20 20 40

160 L5s 5 40 20 40 20 40

180 L5s 5 40 30 40 30 40

200 L5s 5 40 40 40 40 40

160 L5s-2* 5 60 40 60

180 L7s 7 30 20 30 20 30 20 30

200 L7s 7 20 40 20 40 20 40 20

240 L7s 7 30 40 30 40 30 40 30

220 L7s-2* 7 60 30 40 30 60

240 L7s-2* 7 80 20 40 20 80

260 L7s-2* 7 80 30 40 30 80

280 L7s-2* 7 80 40 40 40 80

300 L8s-2** 8 80 30 80 30 80

320 L8s-2** 8 80 40 80 40 80

Standardoppbygninger

* Yttersjiktene består av to langsgående sjikt.** Yttersjiktene og det indre sjiktet består av to

langsgående sjikt.*** På C-plater går sliperetningen på tvers av

fibrene.

Produksjonsbredder: 245 cm, 275 cm, 295 cmProduksjonslengder: inndeling i trinn på 10 cm (fra en minste produksjonslengde på 8,00 m til maksimalt 16,00 m)

produksjons-lengde

produksjons-lengde

produksjons-bredde

produksjons-bredde

C3s C5s

L3s L5s L5s-2*

L7s L7s-2* L8s-2**

4 5

PlateoppbygningCLT-platene består av minst tre sjikt med krysslimte ettlagsplater. Fra og med fem sjikt kan CLT også inneholde indre sjikt (tverrsjikt) uten limt smalside. Det kan per i dag produseres størrelser på opptil 2,95 × 16,00 m.

maks. 16,00 m maks. 2,95 m

* Fra og med fem sjikt kan det også produseres indre sjikt (tverrsjikt) uten limt smalside.

Eksempel:Oppbygning av en CLT-plate med fem sjikt

liming av smalsidene * (tverrgående sjikt)

flateliming

fingerskjøt

liming av smalsidene (langsgående sjikt)

VI (synlig kvalitet) IVI (synlig industrikvalitet) NVI (ikke-synlig kvalitet)

Overflatekvalitet for CLTUtseendeklasser for overflatekvalitet med hensyn til produktegenskaper

Kjennetegn VI IVI NVI

Limingtillatt med enkelte åpne fuger med bredde på opptil 1 mm

tillatt med enkelte åpne fuger med bredde på opptil 2 mm

tillatt med enkelte åpne fuger med bredde på opptil 3 mm

Blåfarge ikke tillatt lett misfarging tillatt tillatt

Misfarging (brunfarge …) ikke tillatt ikke tillatt tillatt

Kvaelommeringen større ansamlinger, maks. 5 × 50 mm

maks. 10 × 90 mm tillatt

Barkinnslag enkelte forekomster tillatt enkelte forekomster tillatt tillatt

Tørkesprekkerenkelte sprekker i overflaten tillatt

tillatt tillatt

Margsprekkerenkelte forekomster med lengde på opptil 40 cm tillatt

tillatt tillatt

Insektangrep ikke tillatt ikke tillattenkelte små hull på opptil 2 mm tillatt

Kvist, frisk tillatt tillatt tillatt

Kvist, svart ∅ maks. 1,5 cm ∅ maks. 3 cm tillatt

Kvist, hull ∅ maks. 1 cm ∅ maks. 2 cm tillatt

Vankant ikke tillatt ikke tillatt maks. 2 × 50 cm

Overflate 100 % slipt 100 % slipt maks. 10 % ru overflate

Kvalitet på overflatebehandlingen

enkelte små feil tillatt enkelte feil tillatt enkelte feil tillatt

Kvalitet på limingen av smalsidene og endene

enkelte små feil tillatt enkelte feil tillatt enkelte feil tillatt

Fas på L-plater ja ja nei

Etterbehandling av skjære-kanter med håndslipepapir

ja nei nei

Flate skåret med motorsag ikke tillatt tillatt tillatt

Lamellbredde ≤ 130 mm maks. 230 mm maks. 230 mm

Fuktinnhold maks. 11 % maks. 15 % maks. 15 %

Blanding av treslag ikke tillatt ikke tillattved gran er innslag av noen andre gran- og furuarter tillatt

Kosmetisk forbedring av overflaten med plugger, lister …

tillatt tillatt tillatt

På C-plater går sliperetningen på tvers av fibrene

tillatt tillatt tillatt

Overflatekvaliteter

6 7

Stora Enso tilbyr CLT i tre ulike overflatekvaliteter

NVI ikke-synlig kvalitet

IVI synlig industrikvalitet

VI synlig kvalitet

Kvalitetsbetegnelser

CLTFuru

CLTLerk

CLTSølvgran

CLTSembrafuru

Fire nye spesialoverflaterUtvalget av tresorter har blitt større, og Stora Enso CLT kan nå også leveres med spesialoverflater i furu, lerk, sølv-gran og sembrafuru. Overflaten påføres som et 20 mm tykt tilleggssjikt i kvalitetsklassen synlig element.

Stora Ensos CLT settes sammen av de tre ulike overflatekvalitetene

Kvalitetsbetegnelse NVI VI BVI INV IBI IVI

Yttersjikt NVI VI VI IVI IVI VI

Indre sjikt NVI NVI NVI NVI NVI NVI

Yttersjikt NVI NVI VI NVI IVI IVI

CLT (krysslagte massivtreelementer) har mange bruks-områder. Den krysslimte oppbygningen gir dem både last-bærende og avstivende egenskaper. Derfor kan de blant annet brukes i yttervegger, innvendige vegger og skille-vegger.

2. Konstruksjon

etasjeskillerplate av CLT

stender(som mellom-konstruksjon i

isolasjonslaget)

isolert ytterkledning(frittstående eller på fjærbøyler)


fugebånd

veggplate av CLT

fjærbøyle (lyddemping)

Konstruksjon:• gipskartong- eller gipsfiberplate• utlekting (på fjærbøyler), isolasjon

(mellom lekter)• veggplate av CLT• trinnlyddemping• veggplate av CLT• utlekting (på fjærbøyler), isolasjon

(mellom lekter)• gipskartong- eller gipsfiberplate

Konstruksjon:• veggplate av CLT• isolasjon (mineralull)• vertikal tetting (vindtetthet)• utlekting• horisontal kledning



klaring

klaring

fugebånd

skrueforbindelse(av statiske hensyn)

skrueforbindelse ved høy skjærflyt (av statiske hensyn)


fugebånd

etasjeskiller-plate av CLT

klaring

dekkbord


fugebånd

EtasjeskillerSkjøt i etasjeskiller (dekkbord)

YtterveggIsolasjon med mineralull

EtasjeskillerSkjøt i etasjeskiller (trinnfals)

BoligskilleveggSystem med to lag CLT

Eksempler på konstruksjonsdetaljer og elementoppbygninger

Innvendig veggYtterkledning (fjærbøyle)

GulvoppbygningVåtgulv

VindusovergangMontering ved hjelp av forkomprimert bånd

Bolig i flere etasjerVegg kjeller – etasjeskiller – vegg øvre etasje

Den høye prefabrikkeringsgraden gir kort monteringstid. Dette er en stor fordel ved takkonstruksjoner fordi det går raskt å få tett tak. Tak og etasjeskillere med vanlige spenn-vidder kan produseres på en økonomisk måte som tilfreds-stiller bygningsfysikalske krav. Dette er ikke noe problem så

lenge man velger riktig elementoppbygning. Og med CLT har man tilnærmet ubegrensede kombinasjonsmuligheter med andre materialer.

veggforankring (av statiske hensyn,

lydisolert)

fugebånd

isolasjon

utfôring (tilstrekkelig klaring til vannbrett)

Konstruksjon:• påstøp• skillelag• trinnlyddemping• fyllmasse (grus)• fiberduk (valgfritt)• etasjeskillerplate av CLT


isolasjonsbånd (mellom CLT og lekter)

veggforankring (av statiske hensyn)

vindusfløy inkl. glass

vinduskarm (rammeutvidelse)

forkompri-mert bånd

vannbrett (skrånende)

horisontal kledning

slagregntett forbindelse

vertikal tetting (vindtetthet)

utlekting (på fjærbøyler)


gulvoppbygning (av statiske hensyn)

gipskartong- eller gipsfiberplate

veggplate av CLT

veggplate av CLT

kantisolasjonsbånd for påstøp

fugebånd

Konstruksjon:• veggplate av CLT• utlekting (på fjærbøyler),

isolasjon (mellom lekter)• gipskartong- eller gips-

fiberplate

elastisk mellomlag (f.eks. sylomer)

veggplate av CLT

forseg-lingstape

gipskartong- eller gipsfiberplate

10 11

3. BygningsfysikkVarmeisolasjon

Varmeisolasjonen i bygninger omfatter alle tiltak som redu-serer oppvarmingsbehovet ¹ om vinteren og kjølebehovet ² om sommeren. Når man varmeisolerer en bygning, bruker

man bygningselementenes varmeisolerende egenskaper til å sørge for behagelig temperatur og romklima slik at energi-forbruket blir lavest mulig.

¹) Varmemengden som må tilføres bygningen i løpet av et år for at romtemperaturen skal holdes over en fastsatt minimumsgrense.²) Varmemengden som må ledes bort fra bygningen i løpet av et år for at romtemperaturen skal holdes under en fastsatt maksimumsgrense.

Grunnleggende informasjon

• unngå eksponert plassering• valg av kompakt utforming• egnet plassering av bygningen mht. hvilken vei vindus-

flatene vender• tilstrekkelig isolert bygningsskall• eliminering av varmebroer• tilstrekkelig lufttett bygningsskall• varmeisolasjonsgrad for vinduer og skygge på vinduer• vinduenes arealandel, plassering og helningsvinkel

• varmeisolerende egenskaper i ugjennomsiktige utvendige bygningselementer

• intern varmebelastning (mennesker, elektriske apparater osv.)

• grunnriss og romgeometri• romventilasjon• varmemagasinering i innervegger

De varmeisolerende egenskapene til et bygnings element bestemmes av U-verdien, altså den såkalte varmegjennom-gangskoeffisienten. For at denne verdien skal kunne bereg-nes, må de enkelte materialenes plassering, oppbygning, varmeledeevne og dimensjoner være kjent. Treets evne til å lede varme bestemmes først og fremst av romvekten

og fuktinnholdet i treet. For CLT kan verdien antas å være λ = 0,13 W/mK.

Illustrasjonen nedenfor er et diagram der U-verdiene for iso-lerte, 100 mm tykke CLT-plater vises avhengig av tykkelsen på isolasjonen (gruppe for varmeledeevne 040).

U-v

erd

i (W

/m²K

)

Isolasjonstykkelse (mm)

0,50

0,45

0,40

0,35

0,30

0,25

0,20

0,15

0,10

0,05

0,0040 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 200 210 220 230 240 250 260 270 280

U-verdi for CLT 100 mmMed variabel isolasjonstykkelse

Faktorer og prinsipper ved varmeisolasjon om vinteren

Varmeisolasjon med CLT

12 13

LufttetthetBygningsskallets luft- og vindtetthet er viktige faktorer for at bygningen skal fungere. Et luft-tett lag på innsiden av bygningen forhindrer at det trenger inn fuktig luft, og dermed at det oppstår kondens i bygningselementer. Dette påvirker varme- og fuktighetsbalansen, som i sin tur påvirker bygningens energibalanse. Det lufttette laget er dermed avgjørende for byg-ningskonstruksjonens kvalitet og bestandighet.

Hvis bygningen ikke er lufttett, kan det oppstå en luftgjennomstrømning innenfra og ut i kon-struksjonen.

Bygningsskallets vindtetthet er like viktig som lufttettheten. Det vindtette laget på utsiden av bygningen forhindrer at uteluft trenger inn i bygningselementene. Det beskytter isolasjons-laget slik at bygningselementenes isolerende egenskaper opprettholdes. Vindtettheten opp-nås som regel ikke med CLT. På murfasader brukes puss, mens man på trefasader bruker en diffusjonsåpen membran i bakkant av lufte-sjiktet bak kledningen.

CLT er lufttett fra og med tre sjiktStora Ensos CLT er testet av Holzforschung Austria med tanke på lufttetthet. Lufttett-hetstesten for CLT er utført i henhold til ÖNORM EN 12114:2000 og omfattet selve ele-mentet, en trinnfals og en elementskjøt med dekkbord.

Resultat:«De undersøkte elementskjøtene og selve CLT-elementet viste en høy grad av lufttett-het. Den høye lufttettheten førte til at volum-

strømmene gjennom de to skjøtvariantene og gjennom elementflaten lå utenfor det målbare området.»

vindtetthet lufttetthet

CLT holder seg lufttett gjennom hele levetidenFuktinnholdet i CLT endrer seg i løpet av leve-tiden. Når CLT produseres, har treet en relativ fuktighet på 12 % ± 2 % avhengig av overflate-kvaliteten.

I byggefasen opptar elementene byggfukt, f.eks. fra bundet fyllmasse, påstøp og puss, slik at fuktinnholdet i treet øker. I den ferdige bygningen varierer også fuktinnholdet i treet i takt med årstidene. Romventilasjon kan føre til at CLT mister mye fukt i vintermånedene. Disse variasjonene i fuktinnholdet i CLT fører til for-mendringer (svelling eller krymping) i trevirket. I ekstreme tilfeller kan det føre til at overflaten sprekker opp (for tørt) eller får bølgeformede deformasjoner (for fuktig).

Tester utført ved laboratoriet for bygningsfysikk ved det tekniske universitetet i Graz har vist at CLT holder seg lufttett over tid. Normale varia-sjoner i fuktinnholdet ble testet i et klimakam-mer, og luftgjennomtrengeligheten for CLT ble testet i fire ulike fukttilstander.

Undersøkelsen ble utført på et tresjikts 100 mm tykt CLT-element av «ikke-synlig kvalitet» (CLT 100 3s NVI) i dimensjonen 2 × 2 m. Elementet hadde én vertikal skjøt i form av en trinnfals og én med dekkbord.

CLT er lufttett

14 15

FuktighetGrunnleggende informasjonFuktisolasjon skal begrense ulike fuktpåvirkninger på byg-ningskonstruksjoner slik at man unngår skadelige effekter som for eksempel redusert varmeisolasjon, redusert fasthet i materialene, mugg og råte. De viktigste fuktpåvirkningene er smeltevann, nedbør og stigende fuktighet. I tillegg kan fuktinnholdet i byggematerialene øke i byggefasen. Dette skjer ved at materialene for eksempel opptar byggfukt fra påstøp eller puss.

Tekniske prinsipper for fuktisolasjonDet skilles mellom tre fukttransporterende mekanismer innen treverk og CLT:

• vanndampdiffusjon• sorpsjon• kapillareffekt

I tillegg til disse fukttransporterende mekanismene i treverk er det også viktig at man er oppmerksom på mulige kon-vektive prosesser. Selve CLT-elementene er konstruert av krysslagte og hellimte enkeltsjikt og er dermed ikke utsatt for noen former for konveksjon. Men ved sammenføyninger, innbygging og installasjoner er det likevel viktig å være opp-merksom på eventuelle lekkasjer.

Diffusjonsegenskapene i CLTLimandelen i CLT varierer med lamelloppbygningen, men ligger alltid under 1 %. Likevel er verdien for vanndamp-diffusjonsmotstanden til limfugene i flatelimingen forskjellig fra verdiene til de tilstøtende trelamellene. Dette er det viktig å ta hensyn til ved beregning av sd-verdien.

Man må også være oppmerksom på at CLT er utsatt for ulike fukttilstander i løpet av levetiden. Det kan skilles mel-lom fuktighet under produksjon, byggfukt, fuktighet i opp-varmingssesongen og fuktighet om sommeren. Disse ulike fukttilstandene kan føre til at fuktinnholdet i trevirket varierer mellom 8 og 14 %, og dette påvirker diffusjonsegenskapene.

Tester som ble brukt til beregning av motstanden mot vann-dampdiffusjon μ i limfugene i CLT, ga følgende resultater:

• Motstanden mot vanndampdiffusjon (µ) er fuktighetsavhen-gig. Hvis testklimaet er fuktigere, er motstanden i limfugen betraktelig redusert.

• I tørt klima (23 °C og 26,5 % gjennomsnittlig relativ luft-fuktighet) har limfugene i CLT den samme diffusjonsekviva-lente luftlagtykkelsen som massivt grantre med en tykkelse på 6 mm ± 4 mm. I fuktig klima (23 °C og 71,5 % gjennom-snittlig relativ luftfuktighet) har limfugene den samme diffu-sjonsekvivalente luftlagtykkelsen som massivt grantre med en tykkelse på 13 mm ± 6 mm.

• Det betyr at et tresjikts CLT-element (med to hellimte fuger) har en gjennomsnittlig diffusjonsekvivalent luftlagtykkelse som tilsvarer massivt grantre i samme tykkelse pluss 12 mm ved tørt og 26 mm ved fuktig klima.

I tillegg ble CLT-prøver undersøkt i forbindelse med en master oppgave ved Thünen-Institut für Holzforschung (Hamburg). Her beregnet man den fuktighetsavhengige ver-dien for motstand mot vanndampdiffusjon.

• Verdien for motstand mot vanndampdiffusjon i CLT øker til-nærmet lineært med antallet limfuger, som igjen er avhengig av elementtykkelsen. Derfor er det beregnet et gjennom-snittlig antall limfuger per cm CLT-tykkelse.

• Med utgangspunkt i dette gjennomsnittlige antallet lim-fuger ble det beregnet følgende verdier for motstand mot vanndampdiffusjon:

Ϝ 11,3 % fuktinnhold � µ = 52 ± 10 Ϝ 14,7 % fuktinnhold � µ = 33 ± 7 Ϝ 8,0 % fuktinnhold � µ = ~105

(beregning ved hjelp av interpolasjon)

nedbør

slagregn

vannsprut

overflatevann

oppstuvet vann

grunnvann

kapillarvann

vanndamp

smeltevann på elementoverflater

byggfukt sigevann

vanndamp trykkende vann

ikke-trykkende bruksvann

smeltevann inni bygnings elementer

CLT som fuktvariabel dampbremsCLT-elementer er lufttette fra og med tre sjikt, men ikke damptette. CLT er diffusjonsåpent, og limfugene danner «dampbremsene» for isolasjonslaget utenfor. Det betyr at CLT fungerer som en fuktvariabel dampbrems. I oppvar-mingssesongen blir fuktinnholdet i inneluften lavere. Dette reduserer CLT-elementenes evne til å transportere fuktig-het, og de blir mer diffusjonstette. I sommermånedene blir elementene mer diffusjonsåpne igjen fordi luftfuktigheten innendørs øker. Dette er en egenskap som forekommer naturlig i treverk, og den sørger for at CLT overholder kon-struksjonsprinsippet om at materialene må være diffusjons-åpne utover. Derfor kan de brukes i planlegging og produk-sjon av elementoppbygninger som må fungere godt over lang tid.

En annen konsekvens er at CLT også regulerer romluften. Ved økt innendørs luftfuktighet opptar CLT overskudds-fuktigheten og avgir den igjen når luftfuktigheten reduseres.

Evaluering av fuktisolasjonTidligere ble av bygningselementenes fuktisolasjon først og fremst evaluert ved hjelp av den såkalte Glaser-metoden, men den tillater bare omtrentlige vurderinger av fukttek-niske egenskaper i elementoppbygninger. Med utviklingen av hygrotermiske simuleringsprogrammer oppstod det nye muligheter for realistisk og detaljert beregning av hygro-termiske transport- og magasineringsprosesser i bygnings-elementer under realistiske klimatiske forhold.

Denne realistiske beregningen er imidlertid mer kompleks og krever flere nøkkelverdier for materialet. For CLT er disse nødvendige materialspesifikke nøkkelverdiene bereg-net ved universitetet i Hamburg for simuleringsprogram-met WUFI Pro som er utviklet ved Fraunhofer-Institut für Bauphysik (IBP). I tillegg er det gjennomført en eksperimen-tell validering av en hygrotermisk simulering for et krysslagt massivtreelement. Her stemte det praktiske eksperimentet og den numeriske simuleringen godt overens.

Stora Ensos CLT bestod plausibilitetskontrollen ved Fraunhofer-Institut og er registrert i WUFIs materialdata-base («Wärme und Feuchte instationär»). Det vil si at vi kan tilby kunder og planleggere enda et fremtidsrettet og effek-tivt planleggingsverktøy for konstruksjoner av CLT. Dette verktøyet er ekstra nyttig ved høy innvendig fuktighets-belastning i bygningen eller ved bruk av treelementer i strøk med ekstreme klimatiske forhold.

16 17

Lydisolasjon med CLTGrunnleggende informasjonGod lydisolasjon (mot støy) er viktig for at det skal være behagelig å oppholde seg i en byg-ning. Derfor bør det legges stor vekt på lydiso-lasjon under planleggingen av nye bygg. Nor-mative krav til lydisolasjon sikrer at normalt følsomme mennesker er tilstrekkelig beskyt-tet mot støy utenfra, fra andre bruksenheter i samme bygning og fra tilgrensende bygninger.

Lyd defineres som mekanisk bevegelsesenergi som forplanter seg i elastiske medier på grunn av trykkvariasjoner og molekylærbevegelser. Lyd innebærer ikke forflytning av partikler, men en forplantning av impulser. Innen byggakus-tikk skilles det mellom luftlyd og strukturlyd avhengig av lydkilden.

Luftlyd: Bygningselementer påvirkes av luft-lydbølger slik at bølgene forplantes til tilgren-sende rom. Trafikk, tale og musikk er eksem-pler på kilder til luftlyd.

Strukturlyd er lyd som avgis til bygnings-elementer ved at man går, banker, flytter stoler og lignende, og den forplantes til tilgrensende rom som luftlyd. Innen byggakustikk er det særlig trinnlyd som er relevant.

Vurdering av lydisolasjonVed vurdering av lydisolasjon påvirkes et bygningselement i et kilderom (i en testanordning eller en bygning) med en lydkilde. Den mottatte lyden i mottakerrommet måles.

De registrerte målekurvene omregnes til tallverdier ved hjelp av standar-diserte vurderingskurver i henhold til EN ISO 717 (del 1 for luftlyd og del 2 for trinnlyd). Dette gjør det enklere å sammenligne lydverdiene som stort sett måles i tersbånd. Vurderingskurvene er avledet av kurver for samme lydstyrke (lyder som har samme lydnivå, men ulik frekvens vil av det menneskelige øret bli oppfattet som om de har forskjellig styrke) slik at de tar hensyn til den frekvensavhengige følsomheten i menneskelig hørsel. Det måles over et bredt frekvensområde (fra 50 Hz til 5000 Hz), men det tas bare hensyn til området fra 100 Hz til 3150 Hz ved beregning av tall-verdien.

Omregningstall for spektrumTallverdien er ofte ikke nok til å beskrive de lydtekniske styr-kene og svakhetene ved bygningselementer (ulike kurver kan gi samme tallverdi). Derfor er det i tillegg oppført såkalte omregningstall for spektrum i EN ISO 717. Disse tallene er allerede i bruk i noen europeiske land. Ved bruk av denne til-leggsopplysningen kan det tas hensyn til typiske lydspektre for boliger.

Det er også mulig å finne omregningstall for spektrum for spesielle frekvensområder som er lavere enn 100 Hz og høyere enn 3150 Hz (f.eks. C50–5000 eller Ctr, 50–3150 ).

FlankelydLydgjennomgangen mellom rom som ligger ved siden av hverandre, skjer ikke bare via skillekonstruksjoner, men også via flankerende konstruksjoner. Derfor må ikke bare selve skillekonstruksjonene, men også de flankerende kon-struksjonene vurderes. En tommelfingerregel er at jo høyere kvalitet skillekonstruksjonen har, desto større er andelen av den samlede lydgjennomgangen som skyldes flankelyd. Flankelyden reduseres ved at elementene lydisoleres eller at det brukes bøyelig kledning.

Df

Ff

Fd Dd Df Dd

F ... flanketransmisjonD ... direkte transmisjon

f .... flanke-lydutstråling (indirekte)

d ... direkte lydutstråling

Lydoverføring mellom to rom

EtasjeskilleroppbygningerLydverdier fra laboratorie- og byggeplassmålinger.Detaljopplysninger om knutepunkter fås på forespørsel.

¹) s′ = dynamisk stivhet (MN/m³)

EtasjeskilleroppbygningerLydisolasjonen i etasjeskillere kan bedres enten ved hjelp av økt masse eller bedre isolasjon. Massen kan økes ved at råta-ket eller undertaket tynges ned. Dette fører til mindre vibrasjoner og lavere lydutstrå-ling. Forplantingen av elementvibrasjoner innenfor konstruksjonen reduseres når kon-struksjonens resonansfrekvens overskrides. Derfor bør resonansfrekvensen være lavest mulig (< 80 Hz).

I praksis betyr det at det brukes en relativt tung påstøp – 5–7 cm sementgulv (det er viktig at kantisolasjonsbånd først kuttes etter at gulvbelegget er lagt) – på en myk trinn-lydisolerende plate (s′ ≤ 10) ¹. Under denne platen legges det tyngende fyllmasse. Ved etasjeskillere uten nedhengt himling bør tykkelsen på fyllmassen økes til ca. 10 cm, og det bør heller brukes løs enn bundet fyllmasse for at dem-pingen skal bli best mulig. Bruk av løs fyllmasse må avtales med gulvleggeren i forkant. Kledning på etasjeskilleren har best lydisolasjon hvis den monteres på lydisolasjonsbøyler eller fjærskinner. Det bør også brukes hulromsisolasjon med mineralull slik at det ikke oppstår hulromsresonans.

Lydisolasjon av CLT

Rw (C;Ctr) = 61 (−1;−5) dB Ln,w(Cl) = 41 (1) dB

70 mm påstøp 0,2 mm PE-membran 30 mm trinnlydisolerende plate 50 mm fyllmasse 50 mm helle 0,2 mm fiberduk 18 mm myk fiberplate 140 mm Stora Enso CLT

Rw (C;Ctr) = 63 (−2;−5) dB Ln,w(Cl) = 36 (3) dB

70 mm påstøp 0,2 mm PE-membran 30 mm trinnlydisolerende plate 50 mm fyllmasse 50 mm helle 0,2 mm fiberduk 18 mm myk fiberplate 140 mm Stora Enso CLT 3 mm forkomprimert bånd 70 mm nedheng, 60 mm

mineralull som mellomlag 15 mm gipskartongplate

DnT,w (C;Ctr): 62 (−3;−9) dBL’nT,w (CI): 39 (7) dB

10 mm gulvteppe 60 mm påstøp 0,2 mm PE-membran 30 mm trinnlydisolerende plate 50 mm fyllmasse 0,2 mm fiberduk > 165 mm Stora Enso CLT 70 mm nedheng, 50 mm

mineralull som mellomlag 12,5 mm gipskartongplate

18 19

VeggoppbygningerLyddempingen for bygningselementer med ett lag CLT bestemmes av massen per flateenhet og bøyestivheten. I henhold til Bergers masse-lov øker lydisolasjonen med 6 dB når massen fordobles. Det svake punktet i lydisolasjonen er koinsidensfrekvensen. Bygningselementer med flere lag CLT og kledning kan få sterkere lydisolasjon ved lavere masse.

Ved denne typen masse-fjær-systemer øker lydisolasjonen under resonansfrekvensen f0 med 6 dB per oktav (fordobling av frekvensen), men over f0 øker den med 18 dB per oktav. For at lydisolasjonen skal bli god, bør derfor reso-nansfrekvensen være dypest mulig (≤ 100 Hz). Resonansfrekvensen kan reduseres ved at avstanden mellom kledningene økes, ved at massen økes og ved at kledningen festes til bæreveggen med en mest mulig bøyelig for-bindelse. For at det ikke skal oppstå hulroms-resonans, må kledningene isoleres med fiber-isolasjon.

SkilleveggoppbygningerLydverdier fra laboratorie- og byggeplassmålinger.Detaljopplysninger om knutepunkter fås på forespørsel.

DnT,w (C;Ctr): 67 (−1;−4) dB To lag CLT, kledning

12,5 mm gipskartongplate 12,5 mm gipskartongplate 50 mm frittstående kledning

(CW-profil inkl. 50 mm mineralull)

5 mm underlagsbånd 100 mm Stora Enso CLT 40 mm mineralull 100 mm Stora Enso CLT 5 mm underlagsbånd 50 mm frittstående kledning

inkl. 50 mm mineralull) 12,5 mm gipskartongplate 12,5 mm gipskartongplate

DnT,w (C;Ctr): 60 (−2;−8) dB Ett lag CLT, kledning

12,5 mm gipskartongplate 100 mm Stora Enso CLT 5 mm underlagsbånd 50 mm frittstående kledning

(CW-profil inkl. 50 mm mineralull)

12,5 mm gipskartongplate 12,5 mm gipskartongplate

DnT,w (C;Ctr): 61 (−3;−10) dB To lag synlig CLT

100 mm Stora Enso CLT 12,5 mm gipskartongplate 30 mm mineralull 30 mm mineralull 5 mm luftlag 100 mm Stora Enso CLT

Brannegenskapene til CLT fra Stora Enso er klassifisert som D-s2, d0Dokumentasjon av brannmotstanden i tre-elementer kan enten baseres på klassifise-ringsrapporter i henhold til EN 13501-2 på grunnlag av brannforsøk i stor skala, eller beregninger i henhold til EN 1995-1-2 i kombi-nasjon med gjeldende nasjonale bruksdoku-menter.

CLT og brannvernCLT ved brannpåvirkningCLT fra Stora Enso har et fuktinnhold på ca. 12 %. Hvis CLT-elementer utsettes for brann slik at de tilføres energi, øker temperaturen i elementene, og vannet begynner å fordampe ved ca. 100 °C. Nedbrytningen av de kjemiske forbindelsene starter ved 200–300 °C. De brennbare ele-mentene i treet forgasses og tar fyr. Denne prosessen kalles pyrolyse og fortsetter gradvis slik at det dannes et forkul-lingslag. Dette kullaget består av karbonholdige rester etter pyrolysen. Restene forbrennes ved gløding. Egenskapene til dette laget, særlig den lave tettheten og den høye perme-abiliteten, har en varmeisolerende effekt og beskytter det uskadde treverket som ligger under.

Det at kullaget beskytter innvendige CLT-sjikt som ikke er påvirket av brann ennå, betyr at massive trekonstruksjoner riktignok forkulles ved brann, men at pyrolysen og treverkets reaksjon på brann kan beregnes og forutses. Dette er ikke tilfellet for stål- og betongkonstruksjoner.

Stålkonstruksjoner krever for eksempel ekstra brannverntil-tak som ikke er nødvendige ved trekonstruksjoner fordi treet allerede er beskyttet av pyrolyseegenskapene og dannelsen av et forkullingslag. Tre er et økologisk byggemateriale med enestående brannegenskaper som gir CLT- elementer høy brannmotstand.

Denne påstanden har blitt bekreftet ved at akkrediterte insti-tutter har testet CLT fra Stora Enso. Resultatene taler for seg og dokumenterer den høye brannmotstanden hos CLT.

Tverrsnitt av et 80 mm tykt CLT-element som opprinnelig var kledd med brannbeskyttende gipskartongplater, etter et brannforsøk i stor skala. Her vises de ulike lagene som dannes i løpet av brannen og pyrolysen: forkullingslag (svart), pyrolyselag (brunt) og uskadd treverk.

20 21

Ytterveggoppbygninger i CLT

Veggoppbygninger av CLTKledning Installasjonslag CLT Testlast

Klassifiseringi↔o

Betegnelse Lamelloppbygning [mm] [kN/m]

— — CLT 100 C3s 30–40–30 35 REI 60

— — CLT 100 C5s 20–20–20–20–20 35 REI 60

12,5 mm brann-beskyttende gipskartong

— CLT 100 C3s 30–40–30 35 REI 90


— CLT 100 C5s 20–20–20–20–20 35 REI 90


40 mm mineralull CLT 100 C3s 30–40–30 35 REI 90

35 mm ProCrea leireplate, 5 mm ProCrea underpuss av leire med

armeringsduk, 5 mm ProCrea sluttpuss av leire

— CLT 140 C5s 40–20–20–20–40 280 REI 90


40 mm mineralull CLT 100 C3s 30–40–30 35 REI 120

Klassifisering av testede bygningselementer

Innvendig kledning

Installasjonslag CLTUtvendig kledning

TestlastKlassifisering

i↔o

Betegnelse Lamelloppbygning [mm] [kN/m]


— CLT 100 C3s 30–40–3050 mm treullplate,

15 mm puss35 REI 90


— CLT 100 C3s 30–40–3080 mm steinull,

4 mm puss35 REI 90


— CLT 100 C5s 20–20–20–20–2050 mm treullplate,

15 mm puss35 REI 90


— CLT 100 C5s 20–20–20–20–2080 mm steinull,

4 mm puss35 REI 90


40 mm mineralull CLT 100 C3s 30–40–3050 mm treullplate,

15 mm puss35 REI 90


40 mm mineralull CLT 100 C3s 30–40–3080 mm steinull,

4 mm puss35 REI 90


Dokumentasjon av brannmotstand i CLT basert på beregninger i henhold til EN 1995-1-2:2011 (eurokode 5)

Beregning av bæreevnen (R) til CLT-elementer i henhold til EN 1995-1-2:2011Ved beregning av bæreevnen (R) til treelemen-ter ved brann eller ved måling av tverrsnittsver-dier, må man både bestemme forkullingslaget og ta hensyn til det temperatur påvirkede laget bakenfor. Dette skyldes at fastheten og stivhe-ten i treverk reduseres når temperaturen øker.

I tillegg til at tverrsnittsverdiene kan beregnes i henhold til den detaljerte fremgangsmåten som er beskrevet i EN 1995-1-2, vedlegg B, kan det også brukes to forenklede metoder. Vi anbefaler den førstnevnte.

• Metode med redusert tverrsnitt• Metode med reduserte egenskaper

Beregning av integritet (E) og varmeisolasjon (I) for CLTIntegritet (E) og varmeisolasjon (I) kan dokumenteres på følgende måter:

• Beregning i henhold til EN 1995-1-2:2011, vedlegg E.• Modell i henhold til ÖNORM B 1995-1-2:2011, 14.3, den europeiske tek-

niske håndboken «Fire safety in timber buildings» eller Vanessa Schleifers avhandling «Zum Verhalten von raumabschliessenden mehrschichtigen Holzbauteilen im Brandfall» («Egenskapene i branncellebegrensende flerlags trekomponenter ved brann»; 2009).

• Konstruksjoner som oppfyller kravene i ÖNORM B 1995-1-2:2011, tren-ger ingen ytterligere dokumentasjon.

Integriteten og varmeisolasjonen for CLT kan dokumenteres ved hjelp av modellen som er beskrevet i ÖNORM B 1995-1-2:2011 eller i den euro-peiske tekniske håndboken «Fire safety in timber buildings». Disse doku-mentasjonsmetodene følger det samme konseptet / den samme teorien.

Hvis man sammenligner denne modellen med beregningsmetoden som er beskrevet i EN 1995-1-2:2011, vedlegg E, ser man at den første gjør det mulig å variere bruken av materialer og antall lag ubegrenset. Dette er en stor fordel.

Etasjeskilleroppbygninger av CLTKledning Nedheng CLT Testlast

Klassifiseringi↔o

Betegnelse Lamelloppbygning [mm] [kN/m²]


(på siden som ikke er eksponert for brann) eller gulvoppbygning

— CLT 100 L3s 30–40–30 0,6 REI 60

— — CLT 140 L5s 40–20–20–20–40 5 REI 60

— — CLT 160 L5s 40–20–40–20–40 6 REI 90


— CLT 140 L5s 40–20–20–20–40 5 REI 90

35 mm Heraklith EPV — CLT 140 L5s 40–20–20–20–40 5 REI 90

12,5 mm brannbeskyttende

gipskartong40 mm mineralull CLT 140 L5s 40–20–20–20–40 5 REI 90


22 23

4. BygningsstatikkGenerelt

De krysslimte tresjiktene gjør at belastningen overføres langs to akser. Dette kalles gjerne biaksial belastning. Tid-ligere var dette forbeholdt armert betong. Fordelen er at rommene kan planlegges på en mer fleksibel måte. Dessu-ten kan konstruksjonen forenkles, og det kan brukes lavere råtak. Diagonalt utkragende konstruksjoner eller konstruk-

sjoner med støttepunkter krever større plass, men det er fullt mulig å oppføre dem. Plater av CLT har ekstra stor bæreevne fordi tverrsjik-tene er bærende over hele platens bredde. CLT har en høy egenstivhet og har dermed en posi-tiv effekt på avstivingen av en bygning.

Beregning etter skjæranalogimetodenSkjæranalogimetoden er beskrevet i DIN 1052-1:2008, vedlegg D, og regnes som en nøyaktig metode for beregning av CLT uansett lagopp-bygning.

Toakset beregning av CLTVed hjelp av bjelkeristerDet kan brukes stav-statikkprogrammer til modellering av 2D-strukturer.

Ved hjelp av FEM-programmerDet kan brukes FEM-programmer til modelle-ring av 2D-strukturer.

Beregning av forbindelsesmidler i CLTBeregningen av forbindelsesmidler er beskre-vet i godkjenning EN 1995-1-1 for CLT.

Beregning og dimensjonering av CLTBeregning av CLTCLT har kryssjikt som danner lag med lav skjærkraft. Det betyr at man må ta hensyn til nedbøying på grunn av tverrkrefter og den såkalte rulleskjærkraften. I den forbindelse er det utviklet flere beregningsmetoder. Disse metodene presenteres kort nedenfor med henvisning til publikasjoner med mer utfyllende informa-sjon. Ved statisk beregning kan CLT ikke behandles på samme måte som heltre eller laminerte trekonstruksjoner.

Beregning etter kompositteorienVed hjelp av «plateoppbygningsfaktorer»Denne beregningsmetoden tar ikke hensyn til nedbøying som skyldes tverrkrefter. Derfor gjelder den bare for forhold der det brukes større støttebredder eller høyere tykkelse (ca. > 30). I den tekniske mappen om CLT er det angitt formler for beregning av den effektive bøyestivheten EIef for plater og skiver. Disse form-lene gjelder for symmetriske plateoppbygninger.

Ved hjelp av skjærkorreksjonsfaktorMed denne metoden kan etasjeskillerens nedbøying utledes ved at skjærkorreksjonsfaktoren beregnes for den aktuelle tverrsnitt-oppbygningen i henhold til Timoshenkos bjelketeori. Ved hjelp av stav-statikkprogrammer som tar hensyn til nedbøyingen som skyldes tverrkrefter, kan metoden brukes til tilstrekkelig nøyaktig beregning av CLT.

Beregning etter γ-metodenDenne metoden er utviklet for beregning av bjelker med fleksibel forbindelse og kan også brukes til CLT. Den er nøyaktig nok for praktisk bruk og er beskrevet for bruk i forbindelse med CLT.

Denne metoden er også integrert i ulike standarder for trekon-struksjon, f.eks. i DIN 1052-1:1988, DIN 1052:2008, ÖNORM B 4100-2:2003 og i EN 1995-1-1 (eurokode 5).

24 25

Egen-vekt(gk*)

Nytte-last qk

Spennvidde enfeltbjelke3,00 m 3,50 m 4,00 m 4,50 m 5,00 m 5,50 m 6,00 m 6,50 m 7,00 m

1,00

1,00

80 L3s

80 L3s 100 L3s120 L3s

120 L3s140 L5s 160

L5s-2

160 L5s-2 180 L5s

2,00 90 L3s

120 L3s

140 L5s

180 L5s 200 L5s

2,80

100 L3s

140 L5s

160 L5s-2

180 L5s

200 L5s

220 L7s-23,50 90 L3s

160 L5s-2

160 L5s-2

220 L7s-24,00 90 L3s

120 L3s

180 L5s-2 200 L5s

5,00 100 L3s 140 L3s 160 L5s-2

160 L5s-2

200 L5s-2

220 L7s-2

240 L7s-2

1,50

1,0080 L3s

90 L3s

120 L3s

120 L3s 140 L5s 160 L5s-2

160 L5s-2 180 L5s 180 L5s

2,00

100 L3s 180 L5s 200 L5s

200 L5s

2,80 90 L3s

140 L5s

160 L5s-2

160 L5s-2

220 L7s-23,50

90 L3s

120 L3s 140 L5s

180 L5s-2 200 L5s

220 L7s-2

4,00160

L5s-25,00 100 L3s 160

L5s-2200

L5s-2220

L7s-2240

L7s-2

2,00

1,00 80 L3s100 L3s

120 L3s 140 L5s

140 L5s 160 L5s-2

180 L5s 200 L5s

220 L7s-2

2,00 80 L3s

160 L5s-2

160 L5s-2

2,8090 L3s

120 L3s

200 L5s

220 L7s-2

3,50

140 L5s

160 L5s-2

180 L5s

4,00

100 L3s 200 L5s 220 L7s-2

240 L7s-2

5,00 160 L5s-2 180 L5s

2,50

1,00

90 L3s

100 L3s

120 L3s 140 L5s

160 L5s-2

160 L5s-2

200 L5s

220 L7s-2

240 L7s-22,00

120 L3s 160 L5s-2

180 L5s2,80

3,50100 L3s

140 L5s

160 L5s-2 200 L5s

220 L7s-2

240 L7s-24,00

160 L5s-2

200 L5s

5,00 120 L3s 120 L3s 180 L5s 200 L5s 240 L7s-2

3,00

1,00 90 L3s

120 L3s

120 L3s140 L5s

160 L5s-2

180 L5s200 L5s

220 L7s-2

220 L7s-2

2,00

100 L3s

140 L5s 220 L7s-2

240 L7s-2

2,80 160 L5s-2

200 L5s3,50120 L3s

160 L5s-2

4,00

180 L5s5,00 120 L3s 140 L5s 220

L7s-2240

L7s-2

I henhold til ETA-140349 (2.10.2014)EN 1995-1-1 (2014)

Brann:HFA 2011β1 = 0,65 mm/min

Enfeltbjelker: deformeringBæreevne:a. dokumentasjon av bøyespenningb. dokumentasjon av skjærspenning

kmod = 0,8

Bruksegenskaper:a. nedbøyning etter kort tid

winst < L/300b. nedbøyning etter lang tid

wfin < L/250

kdef = 0,6

* Verdiene i tabellen er beregnet med utgangspunkt i en CLT-egenvekt på ρ = 500 kg/m³.

Bruksklasse 1, nyttelastkategori A (ψ0 = 0,7; ψ1 = 0,5; ψ2 = 0,3)

Dimensjonering med Stora Ensos dimensjonerings-programvare for CLTStora Enso har lagt ut gratis dimensjoneringsprogram-vare for dokumentasjon av vanlige CLT-elementer på www.clt.info.

Tabeller for fordimensjoneringDimensjoneringstabellene nedenfor kan være til hjelp ved fordimensjonering, men kan ikke brukes til fullstendig statisk dimensjonering.

Denne programvaren kan brukes til dimensjonering av følgende elementer:

• etasjeskillere og flate tak• skråtak• ribbegulv• veggskiver• vegglignende bjelker• overkarmer over vinduer og dører• utkragede skiver• opplegg• lastfordeling på avstivende vegger

R0

R30

R60

R90

I henhold til ETA-140349 (2.10.2014)EN 1995-1-1 (2014)

R0

R30

R60

R90

Enfeltbjelker: vibrasjonBæreevne:a. dokumentasjon av bøyespenningb. dokumentasjon av skjærspenning

kmod = 0,8

Bruksegenskaper:a. nedbøyning etter kort tid

winst < L/300b. nedbøyning etter lang tid

wfin < L/250c. vibrasjon

i henhold til ÖNORM B 1995-1-1 (2014) etasjeskillerklasse I ζ = 4 %, 5 cm påstøp (E = 26 000 N/mm²), b = 1,2 · ℓ

kdef = 0,6

* Verdiene i tabellen er beregnet med utgangspunkt i en CLT-egenvekt på ρ = 500 kg/m³.

Bruksklasse 1, nyttelastkategori A (ψ0 = 0,7; ψ1 = 0,5; ψ2 = 0,3)

Egen vekt(gk*)

Nytte-lastqk

Spennvidde enfeltbjelke

3,00 m 3,50 m 4,00 m 4,50 m 5,00 m 5,50 m 6,00 m 6,50 m 7,00 m

1,00

1,00

120 L3s 120 L3s

140 L5s160

L5s-2

160 L5s-2

180 L5s200 L5s 220

L7s-2240

L7s-2

2,00

220 L7s-2

240 L7s-2

260 L7s-22,80

200 L5s3,50

180 L5s4,00280

L7s-25,00 140 L5s 220

L7s-2260

L7s-2

1,50

1,00

120 L3s 120 L3s

140 L5s

160 L5s-2

160 L5s-2 200 L5s

220 L7s-2

240 L7s-2

260 L7s-2

2,00

280 L7s-2

2,80

3,50180 L5s

220 L7s-2

260 L7s-2

4,00

140 L5s 240 L7s-2

5,00 200 L5s 300 L8s-2

2,00

1,00

120 L3s 120 L3s

140 L5s

160 L5s-2

160 L5s-2 200 L5s 220

L7s-2240

L7s-2 280 L7s-2

2,00180 L5s

220 L7s-2

240 L7s-2

260 L7s-2

2,80

140 L5s 300 L8s-2

3,50

200 L5s4,00

5,00 280 L7s-2

2,50

1,00

120 L3s

120 L3s

140 L5s

160 L5s-2

180 L5s

220 L7s-2

240 L7s-2

260 L7s-2

300 L8s-2

2,00

140 L5s

200 L5s2,80

280 L7s-2

3,50

4,00320

L8s-25,00 120 L3s 220

L7s-2260

L7s-2

3,00

1,00

120 L3s

120 L3s140 L5s

160 L5s-2 200 L5s

220 L7s-2

240 L7s-2 280

L7s-2

300 L8s-2

2,00

320 L8s-2

2,80

3,50120 L3s

180 L5s 220 L7s-2

260 L7s-24,00

160 L5s-2

240 L7s-2

300 L8s-2

5,00 140 L5s

Brann:HFA 2011β1 = 0,65 mm/min

26 27

TilbudsfaseVi bruker gjerne dokumentene dine til å utarbeide et tilbud. Hovedelementene i et tilbud er vanligvis:

• omfang (nettoareal, bruttoareal, areal som kreves for sagmønster/avkapp)

• plateoppbygning• kvalitet• kappekostnader• transportkostnader• tilleggsprodukter/-tjenester

Jo mer nøyaktige dokumenter vi får, desto mer nøyaktig blir tilbudet vi kan utarbeide. Kvaliteten på plandokumentene er også vesentlig med tanke på hvor raskt vi kan utarbeide et tilbud. Nedenfor finner du en kort oversikt med vurdering av de vanlige filformatene:

• Spesifikasjoner eller anbudsinnbydelser: Det er alltid en stor fordel hvis også bruttoarealene er tatt med. Da vil det nødvendige avkappstillegget først og fremst være avhengig av bygningsgeometrien og av de enkelte CLT-delene som avledes av den.

• Tegninger fra byggesøknad: Vi kan som regel bruke denne typen dokumenter til å opprette en 3D-modell uten lysåp-ninger og andre detaljer. Hvis det er mulig, bør tegningene sendes som DWG- eller DXF-filer. PDF-filer har som regel for dårlig kvalitet og krever mer tid til viderebehandling.

• 3D-modeller: Ofte finnes det allerede mer eller mindre detaljerte 3D-data. Da går det svært raskt å opprette materiallister (XLS- eller CSV-filer). Hvis det likevel er nødvendig med etter-/viderebehandling i 3D, er det i de fleste CAD-programmer mulig å opprette tilsvarende 3D-DWG-, 3D-DXF-, SAT (ACIS) og/eller IFC-filer som kan sendes til oss.

Det aller beste er selvfølgelig hvis det allerede fore-ligger detaljerte utførelsesplaner som 2D- og/eller 3D-fil. Dette gjør at de forventede omfangs- og kostnadsav-vikene mellom tilbudet og den endelige bestillingen blir minst mulig.

Vi har laget et program for fordimensjonering som kan lastes ned gratis fra www.clt.info. Det kan brukes til beregning av de nødvendige platetykkelsene. Hvis du trenger hjelp til fordimensjoneringen, trenger vi føl-gende data:

• nyttelast• konstant last• snølast

Fakturerbare lengder 8,00 m til 16,00 m (i trinn på 10 cm)

Fakturerbare bredder 2,45 m, 2,75 m, 2,95 m

5. ProsjektgjennomføringProsjektfaser

Eksempel: 15 900 × 2 950 mm

Faktureringsmål: 2,95 × 15,90 46,91 m²Plateareal (netto): 38,59 m²Avkapp: 8,32 m²Faktureringsmål: 46,91 m²

15 900 mm

15 882 mm

2 90

5 m

m

2 95

0 m

m

BestillingsfaseHvis du vil akseptere et tilbud fra Stora Enso, ber vi om at du sender tilbudsdokumentene tilbake til oss i underskre-vet stand. Vi bruker materialomfanget i tilbudet og ønsket leveringsdato til å reservere tilstrekkelig produksjonskapa-sitet. De endelige planleggingsdokumentene eller prosjekt-dataene må være tilgjengelige for oss senest 20 arbeids-dager før utleveringsdatoen (lastebilen forlater fabrikken). Hvis dette ikke er tilfellet, settes leveringsdatoen automatisk minst én uke senere.

For at den videre behandlingen skal gå raskt og riktig for seg, må planleggingsdokumentene i 2D og/eller 3D inne-holde en klar og oversiktlig presentasjon av følgende opp-lysninger:

• konstruksjonselementenes geometri• betegnelse på konstruksjonselementer• fiberretning i yttersjikt• platetykkelse• plateoppbygning• overflatekvalitet• liste over konstruksjonselementer med kolonner for beteg-

nelse, antall, platetype (f.eks. L3S), kvalitet (f.eks. INV), tykkelse, lengde, bredde, nettoareal, nettovolum

Du kan laste ned et bestillingsskjema for CLT fra nettsidene våre, www.clt.info. Du kan også bruke et eget skjema hvis det inneholder de nødvendige opplysningene og har et over-siktlig og tydelig oppsett. Du kan også bruke en e-postmal. Hvis det er snakk om en mulig førstegangsordre, anbefaler vi at du går gjennom og eventuelt tester CAD-datautvekslin-gen med oss allerede 4–5 uker før utleveringsdatoen slik at det ikke oppstår noen unødvendige forsinkelser ved bestil-ling og videre behandling. Vi arbeider med AutoCAD Archi-tecture og hsbCAD. De foretrukne dataformatene er DWG, DXF, SAT-V7.0 og IFC.

Etter at de nødvendige prosjektdokumentene er mottatt, begynner Stora Ensos CLT-teknikkteam med fabrikkplan-leggingen av prosjektet. Etter en stund, avhengig av den nødvendige tidsbruken, sender vi deg tilsvarende kontroll-dokumenter til gjennomsyn og godkjenning.

Etter godkjenning setter Stora Enso i gang produksjonen av prosjektet. Vær oppmerksom på at vi bare kan ta hensyn til endringsønsker maksimalt 12 arbeidsdager før utleverings-datoen.

Faktureringsmål

28 29

Liggende lastingEn standard semitrailer kan belastes med mak-simalt 25 t ved liggende lasting. Den maksimale lastelengden er 13,60 m og den maksimale lastebredden er 2,95 m. Hvis platetykkelsen tillater det, er det også mulig å frakte maksi-malt 15,00 m lange CLT-plater med en standard semitrailer. Ved beregning av lastevektene kan det tas utgangspunkt i en tetthet på 490 kg/m³.

Standardutstyr Maks. belastning Maks. lastelengde Maks. lastebredde

Standard semitrailer 25 t 15,00 m 2,95 m

Spesialutstyr Maks. belastning Maks. lastelengde Maks. lastebredde

Uttrekkbar semitrailer 24 t 16,00 m 2,95 m

Styrt bakaksel 20 t 15,00 m 2,95 m

Allhjulsdrift og styrt bakaksel

på forespørsel på forespørsel

Vi pakker elementene i en folie (elementer av synlig kvalitet får en UV-beskyttende folie) og dekker dem til med en lastebilpresenning. Dette er nødvendig for at platene skal beskyt-tes mot ytre påvirkning. Elementene beskyttes også med kantbeskyttelse av papp mellom fes-testroppene og platene.

Vi legger som standard åtte treunderlag (105 × 105 mm eller 95 × 95 mm) under det før-

ste platelaget. Treunderlagene er utstyrt med antisklimatter. Men de påfølgende lagene leg-ges rett oppå hverandre.

Hvis det trengs mellomlag for lossing med kran eller truck, må dette angis ved bestilling (inkl. skisse). Transportøren tar underlag og mellom-lag i retur. Hvis du vil fortsette å bruke under-lagene, fakturerer vi dem.

Transport

Vanligvis kan det gås ut fra en et lastevolum på ca. 50 m³. For en standard semitrailer kan det gås ut fra en maksimal lastehøyde på 2,60 m.

Hvis det trengs spesialutstyr, utarbeider vi gjerne et tilbud på det. Vær oppmerksom på følgende endringer med tanke på maksimal lastelengde-, bredde og -vekt.

Standard opptil 13,60 m eller utkragende opptil 15,00 m (avhengig av platetykkelse)

1,40

mm

aks.

2,6

0 m

mak

s. 4

,00

m

standard treunderlag under første platelag

mellomlag for lossing med truck på forespørsel

hullbånd

mak

s. 3

,00

m

Stående lastingEn megatrailer kan belastes med maksimalt 24 t ved stående lasting. Den maksimale laste-lengden er 13,60 m og den maksimale laste-høyden er 3,00 m. Vær oppmerksom på at A-bukkene gjør at den samlede lastekapasi-teten er lavere enn ved liggende lasting (mak-simalt ca. 45 m³ avhengig av platedimensjoner og -tykkelser).

Ved beregning av lastevektene kan det tas utgangspunkt i en tetthet på 490 kg/m³. Hver trailer har minst 6 A-bukker som CLT-platene lenes mot før de skrus fast i hverandre (skrue-punktene markeres med farge). Deretter fes-

tes platene sammen med festestropper som bindes fast til sidene på bukkene. Dessuten bindes også hele lasten godt sammen med fes-testropper. Videre settes platene på underlag-skiler som forhindrer at platene kan skli eller velte. Akkurat som ved liggende lasting legges det kantbeskyttere av papp mellom festestrop-pene og platene.

Hvis synlige elementer må lastes stående, skrus de fast med hullbånd på smalsidene slik at platene ikke skades. Hvis A-bukkene og underlagskilene ikke skal returneres til oss, fak-turerer vi dem.

A-bukk underlagskile antisklimatte

maks. 13,60 m

maks. 2,50 m

30 31

Stora Enso Division Wood ProductsBuilding SolutionsE-post: buildingsolutions@storaenso.comwww.storaenso.comwww.clt.infofacebook.com/storaensolivingroom

Utg

iver

og

ansv

arlig

for i

nnho

ldet

: S

tora

Ens

o W

oo

d P

rod

ucts

Gm

bH

.Tr

ykke

t på

Mul

tiArt

Silk

fra

Sto

ra E

nso.

Med

forb

eho

ld o

m s

ette

- o

g tr

ykkf

eil.

Utg

itt o

g tr

ykke

t: 0

2/20

17.

stora enso clt - teknisk brosjyre - no

Documents