st.prp. nr. 1 - asd - regjeringen.no...utgiftskapitler: 600–667, 2541–2543, 2600–2690...

St.prp. nr. 1(2005–2006)

FOR BUDSJETTÅRET 2006

Utgiftskapitler: 600–667, 2541–2543, 2600–2690

Inntektskapitler: 3600–3643, 5527, 5631, 5701–5702, 5704–5705

Innhold

Del IInnledende del ................................................... 9

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og sosial-politikken ...................................... 11

1.1 Kamp mot fattigdom ....................... 111.2 Inkluderende samfunn ................... 111.3 Inkluderende arbeidsliv .................. 121.4 Barna først ...................................... 121.5 Aktiv rusmiddelpolitikk .................. 121.6 Ny arbeids- og velferdsforvaltning.... 13

2 Profil og satsingsområder ......... 142.1 Samlet budsjettforslag fordelt

på programområder og programkategorier .................... 14

2.2 Satsinger .......................................... 152.2.1 Tiltak mot fattigdom ....................... 152.2.2 Rusmiddelpolitikken ....................... 162.2.3 Tiltak for personer med nedsatt

funksjonsevne .................................. 172.2.4 Arbeidsmarkedspolitikken ............. 182.2.5 Barn i familier som mottar

sosialhjelp ......................................... 182.2.6 Tidsbegrenset uførestønad

og barnetillegg ................................. 192.2.7 Graderte pleiepenger ...................... 192.2.8 Støtte til nye hjelpemidler .............. 192.2.9 Supplerende stønad til personer

over 67 år .......................................... 192.2.10 Tiltak for å få flere uføre tilbake

i arbeid .............................................. 192.2.11 Forhindre midlertidig bortfall

av trygdeytelser ............................... 202.2.12 Arbeidsinnvandring og tiltak mot

sosial dumping etter EU-utvidelsen... 202.2.13 En ny arbeids- og

velferdsforvaltning .......................... 202.2.14 Videre arbeid med

pensjonsreformen ........................... 202.2.15 Ny arbeidsmiljølov .......................... 212.2.16 Representativitet i drøftinger

om regulering av folketrygdens grunnbeløp ...................................... 21

2.3 Budsjettiltak ..................................... 212.3.1 Forenkling av lønnsgaranti-

ordningen ......................................... 21

2.3.2 Praktisering av regelverket for stønad til enslig forsørger som har hatt samboer 12 av de siste 18 månedene ......................................... 22

2.3.3 Grunnstønad .................................... 222.3.4 Kjøp av helsetjenester ..................... 222.3.5 Tilretteleggingstilskudd ................. 222.3.6 Refusjon bedriftshelsetjenester ..... 222.3.7 Utvidelse av arbeidsgivers lønns-

plikt i permitteringsperioden ......... 22

3 Sentrale utviklingstrekk ............. 233.1 Noen sentrale utviklingstrekk

innenfor arbeids- og sosialsektoren .................................. 23

3.2 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor folketrygden ..................... 24

3.3 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget .................................... 26

3.3.1 Anmodningsvedtak nr. 118, 8. desember 2004 ............................ 26

3.3.2 Anmodningsvedtak nr. 570, 17. juni 2005 ..................................... 27

3.3.3 Anmodningsvedtak nr. 417, 9. juni 2004 ....................................... 27

3.4 Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter ........................................... 28

4 Andre saker ................................... 324.1 Fornying, organisasjons-

og strukturendring i statsforvaltningen .......................... 32

4.2 Forskning og annen kunnskapsutvikling ......................... 32

4.3 Samfunnssikkerhet og beredskap ......................................... 33

4.4 Kjønns- og likestillings-perspektivet ..................................... 34

4.5 Målene for regjeringens økonomiske politikk ....................... 35

5 Oversiktstabeller .......................... 365.1 Utgifter og inntekter fordelt

på kapitler ........................................ 365.2 Årsverksoversikt ............................. 395.3 Bruk av stikkordet

«kan overføres» ............................... 40

Del IINærmere om budsjettforslaget ........................ 41

Programkategori 09.00 Administrasjon m.v. ........................................... 43Kap. 0600 Arbeids- og sosialdepartementet

(jf. kap. 3600) ................................... 43Kap. 3600 Arbeids- og sosialdepartementet

(jf. kap. 600) ..................................... 45Kap. 0603 Arbeidsretten, meklings-

institusjonen m.m. (jf. kap. 3603) .. 45Kap. 3603 Arbeidsretten, meklings-

institusjonen m.m. ........................... 45Kap. 0604 Ny arbeids- og

velferdsforvaltning .......................... 46

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår, forebygging av rusmiddelproblemer m.v. ................................... 52Kap. 0620 Utredningsvirksomhet,

forskning m.m. ................................ 73Kap. 0621 Tilskudd forvaltet av Sosial-

og helsedirektoratet ........................ 76Kap. 0622 Statens institutt for

rusmiddelforskning ......................... 84Kap. 3622 Statens institutt for

rusmiddelforskning ......................... 86Kap. 5527 Vinmonopolavgiften m.m. .............. 87Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet .............. 87

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked ............ 90Kap. 0630 Aetat (jf. kap. 3630) ......................... 116Kap. 3630 Aetat (jf. kap. 630) ........................... 118Kap. 0634 Arbeidsmarkedstiltak

(jf. kap. 3634) ................................... 118Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

(jf. kap. 634) ..................................... 120Kap. 0635 Ventelønn (jf. kap. 3635) ................ 121Kap. 3635 Ventelønn m.v. (jf. kap. 635) .......... 121

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet .............................................................. 122Kap. 0640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640) ........ 128Kap. 3640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 640) .......... 131Kap. 0642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642) .. 132Kap. 3642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 642) .... 135Kap. 0643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

(jf. kap. 3643) ................................... 135Kap. 3643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

(jf. kap. 643) ..................................... 138Kap. 0646 Pionerdykkere i Nordsjøen ............ 138

Kap. 0648 Arbeidsretten, meklings-institusjonen m.m. ........................... 140

Programkategori 09.60 Kontantytelser ............. 142Kap. 0660 Krigspensjon .................................... 142Kap. 0664 Pensjonstrygden for sjømenn ........ 144Kap. 0666 Avtalefestet pensjon (AFP) ............ 146Kap. 0667 Supplerende stønad til personer

over 67 år .......................................... 149

Programområde 29 Folketrygden ............. 150

Programkategori 29.10 Administrasjon ........... 150Kap. 2600 Trygdeetaten .................................... 150Kap. 2603 Trygderetten .................................... 163Kap. 5702 Trygderetten .................................... 165

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering ...................... 166Kap. 2650 Sykepenger ....................................... 169Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering m.v. ........ 176Kap. 2655 Uførhet .............................................. 181

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv. ....... 193Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad,

hjelpemidler m.v. ............................. 193

Programkategori 29.70 Alderdom ..................... 206Kap. 2670 Alderdom .......................................... 206

Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v. ......... 214Kap. 2680 Etterlatte .......................................... 214Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far

(jfr. kap. 5701) .................................. 219Kap. 2686 Gravferdsstønad .............................. 224

Programkategori 29.90 Diverse utgifter ........... 226Kap. 2690 Diverse utgifter ................................ 226Kap. 5701 Diverse inntekter ............................. 227

Programområde 33 Arbeidsliv .................. 231

Programkategori 33.30 Arbeidsliv .................... 231Kap. 2541 Dagpenger ....................................... 231Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved

konkurs m.v. (jf. kap. 5704) ........... 234Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved

konkurs (jf. kap. 2542) .................... 236Kap. 5705 Refusjon av dagpenger ................... 236Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring ...... 237

Forslagtil vedtak om bevilgning for budsjettåret 2006, kapitlene 600-667, 2541-2543, 2600-2690, 3600-3643, 5527, 5631, 5701-5702, 5704-5705 ........................... 240

Figuroversikt

Figur 2.1 Satsing på tiltak mot fattigdom og rus 2002-2006 (i mill. kroner) ........ 15

Figur 6.1 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2004-kroner) og antall stønads-mottakere 1987-2004. Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere. ............. 55

Figur 6.2 Årlig omsetning av alkohol i Norge pr. innbygger 15 år og over 1980-2004, målt i liter ren alkohol pr. person totalt og på ulike alkoholsorter ........................ 67

Figur 6.3 Prosentandel av ungdom i alderen 15–20 år i Norge som oppgir at de har brukt cannabis henholdsvis noen gang og i løpet av siste seks måneder 1986–2005. ...................... 68

Figur 6.4 Utviklingen i yrkesdeltakelsen og sysselsettingsraten 1980 – 1. halvår 2005. ................................ 92

Figur 6.5 Utviklingen i antall helt ledige og summen av helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere registrert i Aetat (januar 1998–juli 2005), samt ledighetsutviklingen ifølge AKU-tall (januar 1998–juli 2005). Sesongkorrigerte tall. .................... 95

Figur 6.6 Registrert ledighet i Aetat fordelt på alder. 2004 og 1. halvår 2005. ... 96

Figur 6.7 Andel langtidsledige i ulike alders-grupper 1.halvår 2005 (Ledighet over 6 mnd i pst. av alle ledige i aldersgruppen) .............................. 97

Figur 6.8 Utviklingen i registrert antall helt ledige og yrkeshemmede arbeids-søkere registrert i Aetat fra januar 1998 til juli 2005. ............................ 99

Figur 6.9 Tilgang og avgang av yrkes-hemmede i Aetat i perioden 2000-2004. ....................................... 100

Figur 6.10 Utviklingen i mottakere av folke-trygdens stønader og økonomisk sosialhjelp 1994-2004. .................... 101

Figur 6.11 Yrkeshemmede registrert i Aetat som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i de ulike fylkene i 2004 .................................. 103

Figur 6.12 Antall IA-virksomheter ogansatte ............................................. 152

Figur 6.13 Antall mottakere av sykepenger, rehabiliteringspenger, attførings-penger, tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon pr. 31.12.2000-2004 ......................... 167

Figur 6.14 Utviklingen i sykefraværs-prosenten fra 2. kvartal 2000 til 2. kvartal 2005. ................................ 172

Figur 6.15 Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsattlønnstaker ....................................... 174

Figur 6.16 Andel avsluttede sykepenge-tilfellerpå aktive tiltak ................................. 174

Figur 6.17 Kostnadsfordeling under dag-pengeordningen (i mill. kroner) ... 232

Oversikt over bokser

Boks 6.1 Norge gjør det godt sammenliknet med mange andre land .................. 91

Boks 6.2 Begreper knyttet til arbeidsstyrken ................................. 92

Boks 6.3 AKU og registrert ledighet ............. 95Boks 6.4 Statistisk begrepsavklaring –

yrkeshemmede versus funksjonshemmede ........................ 99

Boks 6.5 Iverksatte regelverksendringer på trygde- og attføringsområdet i løpet av de siste par årene: ........... 102

Boks 6.6 Tiltaksgjennomføringen for yrkeshemmede – antall personer og antall plasser ............................... 108

Boks 6.7 Tiltak mot mobbing.......................... 124Boks 6.8 Forskjell på tidsbegrenset uføre-

stønad og varig uførepensjon ......... 183

Boks 6.9 Enkelte definisjoner ........................ 235

St.prp. nr. 1(2005–2006)

FOR BUDSJETTÅRET 2006

Utgiftskapitler: 600–667, 2541–2543, 2600–2690

Inntektskapitler: 3600–3643, 5527, 5631, 5701–5702, 5704–5705

Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet av 23. september 2005,

godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Bondevik II)

Del IInnledende del

2005–2006 St.prp. nr. 1 11Arbeids- og sosialdepartementet

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og sosialpolitikken

Regjeringens politikk bygger på respekten formenneskeverdet med vekt på:– omsorg for svakstilte– likeverdighet– sosial inkludering – barnas behov settes først

Målet for arbeids- og sosialpolitikken er å sikreøkonomisk og sosial trygghet for enkeltmennes-ket, skape nye muligheter for mennesker som harfalt utenfor og legge til rette for aktivitet og delta-gelse for alle.

Regjeringen har som overordnet målsetning åsikre økonomisk og sosial trygghet gjennom kvali-tativt gode generelle velferdsordninger som istørst mulig grad møter den enkeltes behov oglivssituasjon. Dette skal muliggjøre et verdig liv ogsikre livskvalitet for den enkelte uavhengig av per-sonlige ressurser og bistandsbehov. Tjenesteappa-ratet skal vise respekt for menneskeverdet ogfremme verdier som personlig ansvar og råderettover eget liv.

Høy yrkesdeltakelse og god bruk av arbeids-kraften er viktig for å kunne opprettholde og vide-reutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidsli-vet er den viktigste sikringen for sosial inkluderingog mot fattigdom. Et inkluderende arbeidsliv somhindrer at personer støtes ut er viktig. Regjerin-gens mål er et arbeidsliv med plass til alle.

Folketrygden er bærebjelken i velferdssamfun-net og er det viktigste og mest sentrale virkemid-del for å skape sosial trygghet og sikre folk inntektog levekår i bestemte behovssituasjoner. Folke-trygden omfatter så godt som hele befolkningenog har stor fordelingspolitisk betydning.

1.1 Kamp mot fattigdom

Regjeringen har som visjon at ingen skal leve i fat-tigdom. Fattigdom må forebygges og bekjempesgjennom målrettede tiltak som bidrar til å forhin-dre og til å hjelpe personer ut av en vanskelig livs-situasjon. Å leve i fattigdom over tid innebærer åmåtte avstå fra materielle goder, men kan ogsåmedføre manglende deltakelse i viktige sosiale ogkulturelle fellesskap.

Årsakene til fattigdom kan være ingen ellersvak tilknytning til arbeidslivet, dårlig helse, rus-middelproblemer, ustabile boforhold, sosial ute-stengning m.v. Slike forhold kan også være konse-kvenser av ikke å ha tilstrekkelige økonomiskeressurser over en lengre periode. Tiltak for å fore-bygge og redusere fattigdom må rettes inn motdisse problemområdene.

Regjeringens mål er at alle som kan arbeide,skal få tilbud om arbeid eller arbeidsforberedendetiltak slik at flest mulig i yrkesaktiv alder kan for-sørge seg selv gjennom eget arbeid. Enkelte vilover kortere eller lengre tid av helsemessige grun-ner og andre forhold ikke kunne delta på arbeids-markedet. Det er derfor viktig at de generelle vel-ferdsordningene gir økonomisk og sosial trygghetslik at alle kan leve et verdig liv.

Regjeringen legger stor vekt på å forebyggesosial utstøting som har sammenheng med fattig-dom. Det er særlig viktig å sikre sosial inkluderingav barn og unge som på grunn av foreldrenes øko-nomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli ute-stengt fra aktiviteter i skole- og fritidssammen-heng.

I dette budsjettforslaget trappes kampen motfattigdom ytterligere opp.

1.2 Inkluderende samfunn

Regjeringen vil arbeide for et inkluderende sam-funn hvor deltakelse og tilhørighet gjennom fami-lie, nærmiljø og frivillig engasjement, arbeid,utdanning eller annen aktivitet vektlegges.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal hamuligheter til personlig utvikling, deltakelse oglivsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere.Alle skal i utgangspunktet ha like rettigheter ogmuligheter til å bestemme over eget liv og blirespektert for sine ønsker. Personer med nedsattfunksjonsevne er, og skal ha mulighet til å oppleveseg som, fullverdige borgere i det norske samfunn.Regjeringen vil legge til rette for at alle, ut fra sineforutsetninger, får like muligheter til å skaffe seggode levekår og til å ivareta sine rettigheter ogplikter som samfunnsborgere.

12 St.prp. nr. 1 2005–2006Arbeids- og sosialdepartementet

Familier med barn med nedsatt funksjonsevneopplever at det offentlige tjenesteapparatet ikke all-tid er koordinert og at de offentlige tjenestene ikkealltid har det omfang og den kvalitet brukerneetterspør. Regjeringen la i mai 2005 fram Strategi-plan for familier med barn med nedsatt funksjons-evne. I planen skisseres ulike strategier og tiltaksom har som mål å bedre familienes situasjon.

Mange personer med nedsatt funksjonsevnemøter samfunnsskapte hindringer, mange blirfunksjonshemmet på grunn av de løsninger somvelges. For å endre denne situasjonen kreves etmålbevisst og systematisk arbeid over tid, hvor øktbevisstgjøring og bred mobilisering på alle sam-funnsområder og forvaltningsnivåer står sentralt.Regjeringen la i desember 2004 fram en Handlings-plan for økt tilgjengelighet for personer med ned-satt funksjonsevne.

De viktigste strategiene i politikken for perso-ner med nedsatt funksjonsevne er:– at prinsippene for universell utforming tas i

bruk for å sikre at bygninger, utemiljø, produk-ter og tjenester kan brukes av alle

– øke brukermedvirkningen på alle forvaltnings-nivåer

– styrke den enkelte sektor sitt ansvar for å iva-reta hensynet til personer med nedsatt funk-sjonsevne

– bedre kunnskapen om dagens situasjon, utvik-ling og effekt av tiltak som berører personermed nedsatt funksjonsevne

– åpne nye veier fra trygd til arbeidsliv gjennomforsterket innsats for reaktivisering av uføre-trygdede

1.3 Inkluderende arbeidsliv

Et hovedmål for Regjeringen er å styrke innsatsenfor å fremme et inkluderende arbeidsliv og fore-bygge utstøting fra arbeidslivet. Arbeidslivet skalha plass til alle som kan arbeide. Samarbeidet medpartene i arbeidslivet om et mer inkluderendearbeidsliv vil videreføres. Samarbeidet skal bidratil å redusere sykefraværet og tilgangen til uføre-pensjon, få flere yrkeshemmede i arbeid samt hin-dre ustøting av eldre arbeidstakere.

Et velfungerende arbeidsmarked skal bidra tilat den enkelte kan få utnyttet sine evner og anleggtil produktivt arbeid til beste for den enkelte selvog for samfunnet som helhet. Det er viktig at men-nesker med ingen eller svak tilknytning til arbeids-markedet får tilbud om arbeid eller bistand slik atde kan bedre sine muligheter på arbeidsmarkedet.I arbeidsmarkedspolitikken legges det vekt påaktiv jobbsøking. Det legges videre vekt på å gibistand, kvalifisering og arbeidstrening for arbeids-

søkere som ikke kommer i arbeid på egen hånd.Med et høyt og økende antall registrerte yrkes-hemmede vil de yrkeshemmedes behov for assis-tanse prioriteres i arbeidsmarkedspolitikken.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene stårfremdeles overfor store utfordringer mht. å få virk-somhetene til å arbeide systematisk og målrettetmed forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsar-beid for å hindre utstøting. Arbeidsmiljø- og sikker-hetspolitikken skal bidra til et sikkert og inklude-rende arbeidsliv for alle og til å trygge tilsettings-forhold og meningsfylt arbeid for den enkelte.

1.4 Barna først

Regjeringen ønsker å sette fokus på barna ogbarns behov i samfunnet, også i prioriteringer avvelferdstiltak. Barns behov må gå foran voksnesønsker og krav. I 2006-budsjettet er det derfor sattfokus på barna innenfor alle departementets områ-der. Tiltakene for å forbedre levekårene for funk-sjonshemmede barn og deres familier er prioritertblant annet gjennom utvidet mulighet til pleiepen-ger og brukerstyrt personlig assistanse. Fokusetpå barnas situasjon når familien mottar økonomisksosialhjelp styrkes. Det samme gjelder for barnmed rusmisbrukende foreldre. Det er videre gittføringer for praktisering av dagpengeregelverketog utmåling av kommunenes sosialhjelp som vekt-legger omsorgsansvaret for barn. For å forebyggefattigdom i familier der forsørger mottar tidsbe-grenset uføretrygd, foreslår Regjeringen å endrebarnetillegget slik at det blir det samme som forordinær uføretrygd.

1.5 Aktiv rusmiddelpolitikk

Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan motrusmiddelproblemer for perioden 2006-2008. Denbygger på og er en videreføring av Regjeringenshandlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005).

Regjeringens visjon og hovedmål for rusmid-delpolitikken ligger fast. Regjeringens visjon er fri-het fra rusmiddelproblemer. Hovedmålet er enbetydelig reduksjon i de sosiale og helsemessigeskadene som følger av rusmiddelmisbruk. Det leg-ges opp til et langsiktig målrettet arbeid for å redu-sere rusmiddelproblemene. Det kreves økt enga-sjement, samt bedre koordinering og styring avressursene. Målene skal nås ved hjelp av et strate-gisk arbeid med tiltak som regulerer tilbudet av ogpåvirker etterspørselen etter rusmidler, og gjen-nom helhetlig behandling, rehabilitering og skade-reduserende tiltak.

I 2006 satser Regjeringen særlig på forebyg-


ging, tiltak for barn med rusmiddelmisbrukendeforeldre og forskning på rusmiddelfeltet.

Som en oppfølging av Handlingsplan mot rus-middelproblemer 2003-2005 utgir Regjeringenårlige statusrapporter om rusmiddelsituasjonen.Arbeids- og sosialministeren la i juli 2005 framårets statusrapport om rusmiddelsituasjonen. Dengjennomgår blant annet status for tiltak og prosjek-ter på rusmiddelområdet og er et grunnlag for pri-oriteringer og satsinger i Handlingsplan mot rus-middelproblemer 2006-2008 som ble fremlagt iaugust 2005.

1.6 Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Stortinget gav 31. mai 2005 sin tilslutning til Regje-ringens forslag om å etablere en ny arbeids- og vel-ferdsforvaltning (NAV). Den nye etaten skal haansvar for de oppgaver som i dag ivaretas av Aetatog trygdeetaten. Reformen er nå under iverkset-telse.

Formålet med reformen er å:– få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad– gjøre det enklere for brukerne og tilpasse for-

valtningen til brukernes behov– å etablere en helhetlig og effektiv arbeids- og

velferdsforvaltning

Ny arbeids- og velferdsforvaltning er et ledd iRegjeringens helhetlige strategi for et mer inklude-rende samfunn og arbeidsliv. En ny organiseringav arbeids- og velferdsforvaltningen vil være enviktig del av en helhetlig tilnærming i politikkutfor-mingen innenfor dette området, der individuell til-rettelegging for den enkelte bruker, et inklude-rende arbeidsliv og insentiver til å søke arbeid ståri sentrum. Målene for velferdsreformen om flere iarbeid og færre på trygd, sterkere brukerrettingog bedre effektivitet søkes oppnådd gjennom sam-ordning både av de ansvarlige etatene på tvers avsektorene og av virkemidler, tjenester og økono-miske ytelser.


2 Profil og satsingsområder

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

Arbeids- og sosialdepartementets samlede bud-sjettforslag for 2006 er på 222 milliarder kroner.

Folketrygdens utgifter på 210,3 milliarder kro-ner utgjør en dominerende andel med om lag 95pst. av de samlede utgiftene på departementetsbudsjett. Budsjettforslaget innebærer en samletvekst i utgiftene på vel 2 milliarder kroner målt i

løpende priser, eller 0,9 pst. sammenlignet med sal-dert budsjett for 2005.

Det er innarbeidet virkning av pensjonsregule-ringen pr. 1. mai 2005 på ca. 5,1 milliarder kroner,antatt lønns og prisvekst på ca. 1,5 milliarder kro-ner og en nedgang på vel 0,4 milliarder kroner somfølge av ny nettoordning for budsjettering og regn-

Mill. kroner Mill. kroner Prosent

BetegnelseSaldert

budsjett 2005Forslag

2006Pst. endr.

05/06

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon 129,6 444,6 243,1

09.20 Tiltak for bedrede levekår, forebygging av rusmid-delproblemer mv 607,6 676,0 11,3

09.30 Arbeidsmarked 7 517,0 7 570,3 11,3

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet 696,9 593,2

09.60 Kontantytelser 2 279,0 2 442,0 7,2

Sum Arbeid og sosial formål 11 230,1 11 726,1 4,4

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.10 Administrasjon 5 170,2 4 910,0 -5,0

29.50 Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilite-ring 83 111,1 80 272,8 -3,4

29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funk-sjonsevne mv 8 116,9 8 284,5 2,1

29.70 Alderdom 83 635,0 88 052,0 5,3

29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv. 6 542,5 6 611,0 1,0

29.90 Diverse utgifter 190,0 221,0 16,3

Sum Sosiale formål, folketrygden 186 765,7 188 351,3 0,8

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv 22 038,5 21 978,0 -0,3

Sum Arbeidsliv, folketrygden 22 038,5 21 978,0 -0,3

Sum, folketrygden 208 804,2 210 329,3 0,7

Sum Arbeids- og sosialdepartementet 220 034,3 222 055,4 0,9


skapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen,til sammen ca. 6,2 milliarder kroner. Reell nedgangi bevilgningene blir derved på ca. 4,2 milliarderkroner eller i underkant av 2 pst. Nedgangen skyl-des reduserte anslag under Folketrygden særligknyttet til nedgang i sykefraværet og ventet ned-

gang i arbeidsledigheten. Bevilgningen til syke-penger er redusert i forbindelse med behandlin-gen av Revidert nasjonalbudsjett 2005. Bevilgnin-gen for dagpenger foreslås redusert fra 2005 til2006.

2.2 Satsinger

Regjeringens viktigste satsinger på Arbeids- og sosialdepartementets område i 2006

1 Inkluderer tiltak under flere departementer2 I tillegg kommer midler til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede under tiltak mot fattigdom3 Av dette beløpet er 120 mill. kroner omdisponert fra trygdeetatens og Aetats driftsbudsjetter4 Finansieres via uføreposten, kap. 2655

2.2.1 Tiltak mot fattigdomTiltak mot fattigdom omfatter tiltak på en rekkedepartementers områder.

For 2002 ble det iverksatt tiltak mot fattigdommed en ramme på 310 mill. kroner. For 2003 bledet vedtatt nye tiltak mot fattigdom med en samletramme på 400 mill. kroner. I statsbudsjettet for2004 ble det bevilget ytterligere 239 mill. kroner. Istatsbudsjettet for 2005 ble innsatsen styrket med330 mill. kroner, inkludert tiltak som ble fremmet iforbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf.St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Fattigdomssatsingen inkluderer også tiltakrettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Til-taksplanens tiltaksområder videreføres i 2006. Detforeslås i statsbudsjettet for 2006 ytterligere tiltakmot fattigdom på til sammen 262,6 mill. kroner,inkludert 144,5 mill. kroner i helårseffekt av tiltaksom ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjo-nalbudsjett 2005. Inklusivt tiltak mot rusmiddelpro-blemer i 2006-budsjettet (jf. punkt 2.2.2) har Regje-ringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstil-tak med om lag 1,6 milliarder kroner fra starten avtiltaksplanperioden. Etter at Samarbeidsregjerin-gen tiltrådte kommer den samlede innsatsen i2002-2006 opp i 4,9 milliarder kroner til nye målret-tede tiltak mot fattigdom inklusive tiltak for detyngste rusmiddelmisbrukerne.

Figur 2.1 Satsing på tiltak mot fattigdom og rus 2002-2006 (i mill. kroner)

Vedvarende lavinntekt og påfølgende levekårs-problemer er i stor grad knyttet til manglende ellerliten tilknytning til arbeidslivet. Regjeringenshovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpepersoner ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til åforsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjerin-gen styrker i 2006 satsingen på tiltak for å bedrearbeidslivstilknytningen for personer som står helteller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Videre vekt-legges en bedre målretting av velferdsordningeneslik at tjenester og kontantytelser samlet bidrar tilat den enkelte får den hjelp og oppfølging som ernødvendig for å komme i arbeid. Tiltaksplanen

Tiltak Mill. kroner

Tiltak mot fattigdom og rusmiddelproblemer1 326,6

Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne1 107,2

Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede2 129,0

Ny arbeids- og velferdsforvaltning3 320,0

Pensjonsreformen – IKT-utvikling 53,0

Reaktivisering uføretrygdede – lønnstilskudd4 55,5

Forhindre midlertidig bortfall av trygdeytelser 8,4

310

710949

1 3001 600

0200400600800

1 0001 2001 4001 6001 800

2002 2003 2004 2005 Forslag 2006


omfatter også tiltak for å forebygge sosial utstøtingsom har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Tiltakene i 2006 er til dels en opptrapping av til-tak igangsatt tidligere år, til dels foreslås enkeltenye tiltak. Tiltakene i planperioden 2002-2005

utgjør, sammen med tiltakene som foreslås for2006, en bredspektret innsats, både med hensyn tilinnsatsområder og målgrupper som tiltakene ret-ter seg mot. Satsingen på 262,6 mill. kroner for2006 fordeler seg som følger:

De statlige veiledende retningslinjene for øko-nomisk sosialhjelp er prisjustert i 2002 og 2004. I til-legg ble satsene for barns livsopphold hevet utoverprisjusteringen i 2002. De statlige veiledende ret-ningslinjene prisjusteres i 2006 med konsumprisin-deksen siden forrige prisjustering. De statlige veile-dende retningslinjene prisjusteres årlig etter dette.

2.2.2 Rusmiddelpolitikken

Tiltak mot rusmiddelproblemer omfatter tiltak påen rekke departementers områder. Tiltak for rus-middelmisbrukere må sees i sammenheng med til-tak mot fattigdom.

Regjeringen har lagt fram ny handlingsplan motrusmiddelproblemer for perioden 2006-2008. Denbygger på og er en videreføring av Regjeringenshandlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005). Visjon, mål og strategier ligger fast. Nyhandlingsplan har fire prioriterte områder: forebyg-ging og tidligere intervenering, helhetlig rehabilite-ring og behandling, forskning og nordisk og inter-nasjonalt samarbeid. Når det gjelder forebyggingog tidligere intervenering legges det vekt på en

styrking av samspillet mellom myndighetene og defrivillige organisasjonene. Frivillige aktørers plassog rolle må defineres inn i strategier for en mer hel-hetlig og effektiv forebygging. Barn og unge ersærlig prioritert. Det skal legges særlig vekt på tid-lig intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge,herunder barn og unge med adferdsproblemer,barn av rusmiddelmisbrukere og barn og ungdommed innvandrerbakgrunn. Det rettes også fokusmot forebygging og tidlig intervensjon mot rusmid-delproblemer i arbeidslivet. Det skal fortsatt satsespå helhetlig rehabilitering, behandling og oppføl-ging av rusmiddelmisbrukere i kommunene. Fors-kningen på rusmiddelfeltet skal styrkes, og detforeslås opprettet et eget rusmiddelforskningspro-gram under Norges forskningsråd (NFR). I tilleggomfatter også fattigdomssatsingen tiltak rettet motrusmiddelmisbrukerne.

Det ble i forbindelse med Revidert nasjonalbud-sjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S.nr. 240 (2004-2005), bevilget 70 mill. kroner til åstyrke behandlingen av rusmiddelmisbrukere vedde regionale helseforetakene og til frivillig rusmid-delforebyggende arbeid. Midlene foreslås videre-

Tiltak Mill. kroner

Arbeid:

Målrettet og landsomfattende satsing på arbeidsmarkedstiltak (ASD) 134,5

Tettere individuell oppfølging av personer som trenger bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak (ASD) 10,0

Styrking av kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse – kvalifiseringsprogram for sosialhjelps-avhengige innvandrere (KRD) 10,0

Styrking av utdanningstiltak for rom/sigøynere (KRD) 2,0

Målretting av velferdsordningene:

Innføring av behovsprøvd barnetillegg til mottakere av tidsbegrenset uførestønad (ASD) 59,1

Fjerne arealkravet i bostøtten for personer med grunnstønad, hjelpestønad, sosialhjelp o.l. (KRD) 35,0

Informasjonstiltak og kompetanseoppbygging i boligsektoren (KRD) 4,0

Forsøk med samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis – utdanning/undervisning i sosialtjenesten (ASD og HOD) 3,0

Tiltak for kvinner i prostitusjon (ASD) 1,0

Sosial inkludering:

Tilpasset opplæring basert på realkompetanse for innsatte i fengsler (UFD) 4,0


ført i 2006. Samlet øker innsatsen fra saldert bud-sjett 2005 til 2006 med 162 mill. kroner når vi tarmed tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbru-kerne innenfor fattigdomssatsingen i forbindelsemed Revidert nasjonalbudsjettet 2005.

For 2006 foreslås en økt satsing på tiltak motrusmiddelproblemer på til sammen 64 mill. kroner,

hvorav 17,5 mill. kroner er økning av bevilgningergitt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr.240 (2004-2005). Tiltakene for 2006 er til dels enopptrapping av tiltak igangsatt tidligere år, til delsforeslås enkelte nye tiltak. Satsingen på 64 mill.kroner for 2006 fordeler seg som følger:

2.2.3 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevneomfatter tiltak på en rekke departementers områ-der.

Regjeringen la i juni 2003 fram St.meld. nr. 40(2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmendebarrierer. Viktige strategier i meldingen var åstyrke sektoransvaret, bedre kunnskapen omdagens situasjon for personer med nedsatt funk-sjonsevne, øke brukermedvirkningen og ta i brukprinsippene om universell utforming. Personermed nedsatt funksjonsevne har en lavere sysselset-tingsandel enn befolkningen for øvrig. Regjeringenvil øke innsatsen for å få flere i arbeid. Denne sat-singen må sees i sammenheng med tiltaksplan motfattigdom og arbeidsmarkedstiltak for yrkeshem-mede. I St.meld. nr. 40 (2002-2003) er situasjonenfor barn med nedsatt funksjonsevne og deres fami-lier nærmere omtalt. I 2005 la Regjeringen fram enStrategiplan for familier med barn med nedsattfunksjonsevne. I planen skisseres ulike strategierog tiltak for at familiene skal kunne ivareta barnapå en best mulig måte og i så stor grad som muligkunne leve et liv som andre familier. Hovedstrate-giene i planen er ulike tiltak for å bedre koordine-ringen av ulike tjenester rettet mot barna og famili-ene, og bedre informasjon om rettigheter og tje-nester.

Manglende tilgjengelighet er en viktig barrierefor at personer med nedsatt funksjonsevne kandelta på linje med andre i samfunnet. Regjeringen

la i desember 2004 fram en Handlingsplan for økttilgjengelighet for personer med nedsatt funksjons-evne. Planen skal gjelde til og med 2009 og inne-holder mer enn 100 tiltak på 15 departementersansvarsområde. Tiltak innen transport, bygg, ute-områder og IKT er høyt prioritert.

Stortinget vedtok i 2005 lov om råd eller annenrepresentasjonsordning i kommuner og fylkes-kommuner for mennesker med nedsatt funksjons-evne m.m. (Ot.prp. nr. 87 (2004-2005). Loven skalsikre personer med nedsatt funksjonsevne med-virkning i saker som er særlig viktige for dem.

Siden fremleggelsen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) har Regjeringen økt satsingen knyttet til per-soner med nedsatt funksjonsevne hvert år. I 2004ble det til sammen bevilget i underkant av 83 mill.kroner til styrking av innsatsen overfor personermed nedsatt funksjonsevne. I statsbudsjettet for2005 ble innsatsen styrket med ytterligere 85 mill.kroner. I tillegg kom satsingen på flere tiltaksplas-ser for yrkeshemmede. I forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2005 ble det bevilget ytterligere6,2 mill. kroner til tiltak for personer med nedsattfunksjonsevne. Midlene videreføres i 2006.

Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 tiltak forpersoner med nedsatt funksjonsevne på tilsammen 107,2 mill. kroner, inkludert en økningmed 0,5 mill. kroner av bevilgninger til tiltak somble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonal-budsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst.S. nr. 240 (2004-2005). Satsingen på 107,2 mill. kro-ner for 2006 fordeler seg som følger:

Tiltak Mill. kroner

Forebygging av rusmiddelproblemer (ASD) 10,0

Tiltak for barn med rusmiddelmisbrukende foreldre (BFD og HOD) 14,0

Narkotikaprogram med domstolskontroll (HOD, JD og UFD) 12,0

Helhetlig rehabilitering og behandling av rusmiddelmisbrukere i helseforetakene (HOD) 17,5

Forskning og undervisning på rusmiddelfeltet (ASD) 10,5


Satsingen på tiltaksplasser for yrkeshemmedemå også sees i sammenheng med tiltak for perso-ner med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen fore-slår å øke antall plasser innenfor de spesielle tiltakmed 1 200 fra 2005 til 2006, jf. omtale nedenfor.

2.2.4 Arbeidsmarkedspolitikken

Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle ogsikre et velfungerende arbeidsmarked og et inklu-derende samfunn med høy yrkesdeltakelse. Forarbeidsledige legges det gjennom hele ledighetsfa-sen vekt på aktiv jobbsøking, slik at disse raskestmulig kan komme over i ordinært arbeid. Aetatspiller en sentral rolle i gjennomføringen avarbeidsmarkedspolitikken bl.a. gjennom aktiv opp-følging av arbeidssøkere som trenger bistand iarbeidssøkingsprosessen. Det legges vekt på atAetat videreutvikles som en etat med god servicetil brukerne. Dette innebærer bl.a. at tjenestenesom ytes, skal være godt tilpasset den enkeltessituasjon på arbeidsmarkedet. God og bred kon-takt med arbeidsgiverne er en viktig forutsetningfor dette.

Ordinære arbeidsmarkedstiltak

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene settes nor-malt inn etter at arbeidssøking og eventuelle opp-følging fra Aetat ikke har resultert i overgang tilarbeid. Gjennom deltakelse i arbeidsmarkedstiltak,som arbeidstrening og kvalifisering, vil den enkel-tes muligheter på arbeidsmarkedet styrkes.Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel sær-lig overfor langtidsledige, langtidsmottakere avsosialhjelp, innvandrere og ungdom. Disse grup-pene vil, i tillegg til ventestønadsmottakere og per-soner med lange dagpengeperioder bak seg, bli

prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. Sam-let foreslås det et gjennomsnittlig nivå på om lag 10400 plasser i 2006, fordelt med 12 700 plasser i 1.halvår og 8000 plasser i 2. halvår. Det foreslåttenivået 1. halvår er en videreføring av nivået i 2.halvår 2005. Det legges til grunn at tiltaksomfangetfor 2. halvår 2006 vurderes på nytt i Revidert nasjo-nalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmar-kedet.

Omfang og innretting av arbeidsmarkedstilta-kene vil være med å understøtte Regjeringensarbeid for å bekjempe fattigdom. Den arbeidsret-tede delen av Regjeringens satsing mot fattigdomvil gjøres landsomfattende i 2006.

Spesielle arbeidsmarkedstiltak

Regjeringen legger vekt på at yrkeshemmede medusikre yrkesmessige forutsetninger på arbeids-markedet raskt skal komme i gang med et attfø-ringsopplegg. Avklaring og utprøving av yrkes-hemmedes arbeidsevne er en prioritert oppgave.Målet er å få flere yrkeshemmede over til ordinærtarbeidsliv uten unødige forsinkelser. Forslaget for2006 gir alt i alt rom for gjennomsnittlig om lag26 300 tiltaksplasser under de spesielle arbeids-markedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er enøkning på om lag 1 200 flere tiltaksplasser enn detsom bevilgningen for 2005 gir rom for og en størreinnsats i forhold til yrkeshemmede enn noen gang.Forslaget for 2006 inkluderer økt innsats i forbin-delse med Regjeringens tiltaksplan for å bekjempefattigdom.

2.2.5 Barn i familier som mottar sosialhjelp

Som en del av satsingen mot fattigdom ble det i2005 iverksatt kompetanse- og utviklingstiltak i

Tiltak Mill. kroner

Støtte til teknisk utstyr for Det norske Tegnspråkteater (KKD) 1,2

Utvikling av teknologi for talegjenkjenning (KKD) 4,0

Bedre tilgjengelighet på krisesentrene for voldsutsatte kvinner med nedsatt funksjons-evne (BFD) 0,7

Kompetanseheving for personale i barnehagene (BFD) 3,0

Økning av stimuleringstilskuddet for brukerstyrt personlig assistanse – BPA (HOD) 20,0

Pleiepenger – utvidet mulighet til bruk av pleiepenger (ASD) 12,0

Styrking innenfor hjelpemiddelområdet (ASD) 14,8

Bedre tilgjengelighet i kollektivtilbudet (SD) 50,0

Utvikling av interaktive løsninger mot publikum på ODIN (MOD) 1,0

Utvidelse av rett til omsorgspenger (ASD) 0,5


sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattig-dom blant barnefamilier. Det ble også iverksatt til-tak for å øke kunnskapen om fattige barn og deresfamilier i kontakt med barneverntjenesten. Tilta-kene videreføres i 2006. Et utvalg kommuner erinvitert til å søke om midler for å styrke kompe-tanse om barnefattigdom, og utvikle tilak og sam-arbeid lokalt. Det vil også bli gjennomført landsom-fattende kompetansehevende tiltak.

I økende grad regner kommunene inn barne-trygd og kontantstøtte på linje med andre inntekternår behovet for stønad til barnefamilier vurderes.På bakgrunn av dette vil departementet presisereoverfor kommunene at utgifter til barns livsopp-hold og utgifter som følge av forsørgeransvar forbarn skal tas inn i vurderingen av stønadsbehovet.

En kartlegging i regi av Sosial- og helsedirekto-ratet viser at midler som barn har tjent gjennomeget arbeid som regel holdes utenfor ved vurde-ring av stønadsbehovet, men at slike midler ienkelte tilfeller vurderes som inntekt. Departe-mentet mener at det er urimelig å legge til grunn atmidler som barn har tjent ved eget lønnet arbeidskal gå til familiens underhold, og vil presiseredette overfor kommunene.

2.2.6 Tidsbegrenset uførestønad og barnetillegg

Med bakgrunn i den foreliggende evalueringen avuførereformen (fase 1) foreslås det at mottakere avtidsbegrenset uførestønad skal få behovsprøvdbarnetillegg etter samme regler som for uførepen-sjonister. Omleggingen vil innebære en inntektsøk-ning for stønadsmottakere med lavinntekt som harforsørgingsansvar for barn under 18 år. For perso-ner som har rett til fullt behovsprøvd barnetillegginnebærer det en økning i barnetillegget fra kr.4 420,- til kr. 24 280,- per barn per år, gitt folketryg-dens grunnbeløp per 1.5.2005. Alle mottakere avtidsbegrenset uførestønad med barn under 18 årskal få omregnet sin ytelse. Dagens stønadsmotta-kere som ikke vil ha krav på behovsprøvd barnetil-legg, får beholde det standardiserte tillegget på 17kroner per dag. For nye tilfeller vil det standardi-serte barnetillegget bli avviklet. Omleggingenforeslås å tre i kraft 1. juni 2006. Merutgiftene eranslått til 59,1 mill. kroner for 2006 og inngår iRegjeringens tiltakspakke mot fattigdom.

2.2.7 Graderte pleiepenger

For å styrke foreldrenes muligheter til å holde kon-takten med arbeidslivet og gjøre ordningen merfamilievennlig foreslås det som en del av tiltakenefor personer med nedsatt funksjonsevne at det kan

ytes graderte pleiepenger til foreldre som må hatilsyn og pleie med sykt barn. Pleiepenger ytes nårbarnet har vært innlagt på sykehus eller barnet ersvært alvorlig sykt og i en ustabil fase.

2.2.8 Støtte til nye hjelpemidler

Under området tekniske hjelpemidler utvikles detstadig nye produkter som bidrar til en enklere hver-dag for personer med nedsatt funksjonsevne. I for-bindelse med Regjeringens profilsatsing foreslåsdet gjennomført fire nye tiltak på dette området. – Det har vært gjennomført et vellykket prøve-

prosjekt med billedtelefon som hjelpemiddel fortegnspråkbrukere i arbeidslivet og det anbefa-les at dette gjøres til en permanent ordning.Dette innebærer etablering av en fast tjenestemed fjerntolking ved bruk av billedtelefon forhørselshemmede i arbeidslivet. Ordningenforeslås gjennomført fra 1. april 2006.

– Det foreslås å gi stønad til skjermlesingspro-gram for mobiltelefon til blinde og sterkt svak-synte punktskriftbrukere med oppstart 1. april2006.

– Det foreslås at det gis stønad til programvaresom muliggjør bruk av mobiltelefon for perso-ner med kognitive funksjonsnedsettelser.

– Det foreslås å opprette et ettårig prosjekt ledetav Rikstrygdeverket for å prøve ut modellersom vil gi en framtidig best mulig, og økono-misk forsvarlig, modell for akutt beredskap fortolketjeneste. Målet er en best mulig samord-ning av tjenester fra trygdeetat, brannvesen,politi og ambulanse i forhold til akutt behov forhjelp.

2.2.9 Supplerende stønad til personer over 67 år

Stortinget vedtok 12. april 2005 en ny lov om sup-plerende stønad til personer over 67 år og medkort botid i Norge. Ordningen skal tre i kraft 1.januar 2006 og skal sikre eldre innvandrere medlav eller ingen alderspensjon fra folketrygden enminsteinntekt på nivå med minstepensjon. Støna-den skal inntektsprøves mot all inntekt hos ved-kommende og dennes ektefelle/samboer ellerpartner. Stønaden bortfaller ved opphold utenlandsutover 90 dager i sammenheng eller til sammen i etkalenderår.

2.2.10 Tiltak for å få flere uføre tilbake i arbeid

Regjeringen foreslår at alle som får innvilget tids-begrenset uførestønad skal ha et lovfestet krav påen individuell oppfølgingsplan innen tre måneder


etter at vedtak om stønad er fattet. Målet er å finnefram til tiltak som skal bidra til å bedre stønads-mottakerens funksjonsevne og mulighet for åkomme tilbake i arbeid.

Regjeringen foreslår å utvide forsøket med ufø-repensjon som lønnstilskudd. Ordningen ble eta-blert i 2005 og går ut på at uførepensjon i en lengreprøveperiode kan nyttes som tilskudd til arbeidsgi-vere som ansetter uførepensjonister. Hensikten erat flere uførepensjonister kan få kontakt medarbeidslivet.

Regjeringen foreslår også å utvide den hvilendepensjonsretten for uførepensjonister fra 3 til 5 år.Dette betyr at uførepensjonister kan prøve seg iarbeid i inntil 5 år uten å miste retten til å beholdesin tidligere uførepensjon dersom arbeidsforsøketskulle mislykkes. Dette vil gi flere uførepensjonis-ter en trygghet og motivasjon til å forsøke seg iarbeidslivet igjen.

2.2.11 Forhindre midlertidig bortfall av trygdeytelser

Det foreslås at overgangsordningen med overfø-ringsvedtak i inntil seksten uker ved overføring fratrygdeetat til Aetat i forbindelse med oppstart avattføring gjøres permanent. Samtidig foreslås detat vedtaksperioden for attføringspenger når attfø-ringssak av helsemessige årsaker tilbakeføres forvurdering av trygdeytelser, utvides fra åtte til seks-ten uker. Hensikten er å unngå at det oppstårbrudd i utbetaling av livsoppholdsytelse mens per-soner vurderes for andre ytelser. Dette vil totaltføre til en merkostnad for 2006 på om lag 8,4 mill,som fordeles med 4,7 mill. kroner under attførings-området og 3,7 mill. kroner under rehabiliterings-området.

2.2.12 Arbeidsinnvandring og tiltak mot sosial dumping etter EU-utvidelsen

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har intensi-vert innsatsen overfor utenlandske arbeidstakereetter EU-utvidelsen. Det er tidligere bevilget bety-delige ressurser til dette arbeidet, senest i forbin-delse St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgnin-ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medreg-net folketrygden 2005. Denne økte innsatsenvidereføres i 2006.

Med utgangspunkt i at lov om allmenngjøringav tariffavtaler nå er tatt i bruk og Tariffnemnda harbehandlet de to første sakene om allmenngjøring,pågår det en evaluering av den norske allmenngjø-ringsordningen. Regjeringen har i den forbindelsesendt fire forslag til endringer i allmenngjørings-ordningen til høring med svarfrist 22. desember.

2.2.13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning

Stortinget gav 31. mai 2005 sin tilslutning til Regje-ringens forslag om å etablere en ny arbeids- og vel-ferdsforvaltning (NAV). Reformen er nå underiverksettelse. Det skal etableres en førstelinjetje-neste med et arbeids- og velferdskontor i hverkommune. Dette kontoret skal være brukerneskontaktsted for hele det statlige tjenestespekteret idagens tredelte forvaltning og som et minimumøkonomisk sosialhjelp. Førstelinjetjenesten skalbaseres på et forpliktende samarbeid mellom statog kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler.Samarbeidsavtaler og samlokalisering skal ha enlovmessig forankring. Det statlige ansvaret, som idag er delt på Aetat og Trygdeetaten, samles i énny arbeids- og velferdsetat. Sosialhjelpen vil frem-deles være kommunenes ansvar. Regjeringen tarsikte på at de aller fleste arbeids- og velferdskonto-rene skal være på plass innen 2010.

Reformen er et sentralt ledd i Regjeringensarbeid med modernisering av offentlig sektor medsikte på å trygge velferden. Den skal bidra til atflere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet,samt at tilbudene skal bli enklere og bedre tilpas-set den enkeltes behov. Å få flere i arbeid og aktivi-tet vil både gavne den enkelte og samfunnet. Dennye arbeids- og velferdsforvaltningen skal gi bru-kerne et individuelt tilpasset og helhetlig tilbudsom vil bidra til å nå målene for reformen. I dennesammenheng står kompetanse- og kulturbyggingpå tvers av de gamle etatsgrensene sentralt. Det vilbli utarbeidet en samlet kompetanseplan for dennye arbeids- og velferdsforvaltningen. Departe-mentet vil legge fram forslag til nødvendige lov-endringer innen utgangen av 2005. Det foreslåsbevilget 320 mill. kroner for 2006 bl.a. til utviklingav basis IKT-plattform og utarbeiding av samletgjennomføringsplan for hele arbeids- og velferds-forvaltningen m.m. Av dette beløpet er 120 mill.kroner omdisponert fra trygdeetatens og Aetatsdriftsbudsjetter. Den nye etaten vil være etablertfra 2. halvår 2006.

Regjeringen har de senere årene iverksatt enrekke satsinger, regelendringer og reformer for åstimulere til arbeid og dermed redusere arbeidsle-dighet og sykefravær. Dette arbeidet vil fortsatt hahøy prioritet. Departementet vil legge fram enbredt anlagt stortingsmelding om arbeid og vel-ferd våren 2006.

2.2.14 Videre arbeid med pensjonsreformen

Stortinget vedtok hovedprinsipper for en pensjons-reform 26. mai 2005, jf. St. meld. nr. 12 (2004 –2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene


og Innst. S. nr. 195 (2004-2005). I vedtaket heterdet at dagens pensjonssystem står overfor store ogøkende økonomiske utfordringer gjennom svakerevekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjen-nomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder.Det heter videre at dagens pensjonssystem i forliten grad stimulerer til arbeid, og at systemet harnoen urettferdige sider, blant annet at like livsinn-tekter kan gi til dels meget ulik pensjon.

Det tas sikte på å legge fram en stortingsmel-ding i løpet av våren 2006 med forslag til ny opptje-ningsmodell for alderspensjon i folketrygden. For-slaget skal bygge på prinsippet om at det skallønne seg å arbeide. Det skal være en sammen-heng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livetog pensjonsytelsen. Videre skal forslaget ha engod sosial profil og bidra til utjevning av inntekts-forskjeller. Vedtaket om å innføre en ordning medlevealdersjustering (delingstall) og endret juste-ring av løpende pensjoner, følges opp i meldingen.

I tråd med vedtaket arbeides det videre med entidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62år. Stortingsvedtaket om obligatorisk tjenestepen-sjon i arbeidsforhold følges opp med et lovforslag iforbindelse med statsbudsjettet 2006.

Regjeringen oppnevnte den 5. august 2005 etoffentlig utvalg som skal vurdere og foreslå endrin-ger i folketrygdens uførepensjon. Utvalget skal vur-dere og foreslå tiltak for å hindre at uføreordningenmotvirker insentivene til arbeid, og komme medforslag til hvordan opptjening og utmåling av uføre-pensjon skal utformes når det kommer en nyalderspensjon i folketrygden. Det er en forutset-ning at uførepensjonsordningen skal sikre inntektog et verdig livsopphold til personer som har ned-satt funksjonsevne på grunn av sykdom, skade ellerlyte, og som av den grunn må slutte i arbeid før dekan gå av med alderspensjon. Utvalget skal leggefram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- ogsosialdepartementet innen 1. november 2006.

Regjeringen foreslår at det for 2006 bevilges 53mill. kroner til IKT-utvikling i trygdeetaten i forbin-delse med pensjonsreformen.

2.2.15 Ny arbeidsmiljølov

Regjeringen fremmet i februar 2005 Ot.prp. nr. 49(2004-2005) Et arbeidsliv med plass for alle med etforslag til lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stil-lingsvern (arbeidsmiljøloven). Den nye loven trer ikraft 1. januar 2006.

Et inkluderende arbeidsliv og vern av arbeids-takernes helse og trygghet er lovens overordnedehensyn. Arbeids- og sosialdepartementet har ogsåtatt initiativ til og har i samarbeid med partenei arbeidslivet nedsatt en arbeidsgruppe som skal

forsøke å komme fram til en omforent definisjon avhvordan belastningsgraden ved ulike arbeidstids-ordninger organisert som henholdsvis turnus- ogskiftordninger, kan sammenlignes.

Som en oppfølging av Ot.prp. nr. 49 (2004-2005)og Stortingets forutsetninger ved vedtakelsen avny bestemmelse om varsling av kritikkverdige for-hold på arbeidsplassen, har departementet iverk-satt en utredning vedrørende ansattes ytringsfri-het. Formålet med utredningen er å komme framtil mulige tiltak som kan styrke ansattes ytringsfri-het og vern av varslere. Det tas sikte på å frem-legge forslag til lovendringer eller andre tiltak forStortinget våren 2006.

2.2.16 Representativitet i drøftinger om regulering av folketrygdens grunnbeløp

Hvert år gjennomføres drøftinger med Norsk Pen-sjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorgani-sasjon og Landsorganisasjonen om regulering avfolketrygdens grunnbeløp. Reguleringene gjen-nomføres i henhold til retningslinjer vedtatt avStortinget, jf. Innst. S nr. 223 (2002-03).

Regjeringen legger vekt på at store landsomfat-tende organisasjoner som representerer berørtebrukerinteresser har anledning til å legge framsine synspunkter i de etablerte fora. Regjeringenmener derfor at det vil være en fordel å ytterligereforbedre representativiteten i forhold til viktigebrukerinteresser i trygdedrøftingene. Dette kansikres for eksempel gjennom å invitere de øvrigehovedorganisasjonene på arbeidstakersiden ogden andre paraplyorganisasjonen for funksjons-hemmedes organisasjoner, SAFO, til å delta i drøf-tingene.

2.3 Budsjettiltak

2.3.1 Forenkling av lønnsgarantiordningen

Departementet har gjennomgått regelverk forlønnsgarantiordningen med sikte på å gjennom-føre forenklinger som kan bidra til raskere saksbe-handling og utbetaling til brukerne.

På bakgrunn av dette arbeidet foreslår Regje-ringen forenklinger i lønnsgarantiregelverket. For-enklingene gjennomføres fra 1. januar 2006. Nær-mere omtale er beskrevet under kap. 2542 Statsga-ranti for lønnskrav ved konkurs m.v. Forenklin-gene vil gi en samlet innsparing på 46,7 mill.kroner i 2006.

Dette må veies opp mot at lønningsgarantiord-ningen er foreslått utvidet i 2005, ved at ogsåarbeidstakere som har vært daglig leder eller


aksjonærvalgt styremedlem i bedriften blir dekketav lønnsgarantiordningen. Denne endringen viløke utgiftene med 85 mill. kroner i 2006, som ermer enn hva innsparingen på regelverkendringenei 2006-budsjettet medfører, og har en helårseffektpå 115 mill. kroner.

I tillegg vil lønnsgarantiordningen overføres tilAetat (arbeids- og velferdsetaten) fra 1. januar2007, jf. omtale under kap. 640 Arbeidstilsynet.

2.3.2 Praktisering av regelverket for stønad til enslig forsørger som har hatt samboer 12 av de siste 18 månedene

Lovens vilkår for rett til stønad til enslig mor ellerfar er ikke lenger oppfylt når forsørgeren har hattsamboer 12 av de siste 18 månedene.

Regelverket har blitt praktisert slik at forsør-gere som pr. 1. november lever i samboerforholdsom ikke har vart i 12 av de siste 18 månedenekan få overgangsstønad, stønad til barnetilsyn,utdanningsstønad og tilskudd til flytting for åkomme i arbeid i ytterligere ett kalenderår.Denne praksisen medfører at stønaden kan gis iinntil 13 måneder (f.o.m. desember t.o.m. desem-ber året etter) etter at forsørgeren egentlig ikkefyller lovens vilkår.

Budsjettforslaget er basert på at praksisenendres fra og med 1. januar 2006, slik at ytelseneopphører fra måneden etter at samboerforholdethar vart i 12 av de siste 18 månedene. Mindreutgif-tene for 2006 anslås til 46 mill. kroner.

2.3.3 Grunnstønad

Trygdeetaten pålegges å ha et noe sterkere fokuspå revurdering av grunnstønadssaker generelt, ogsærlig ved de trygdekontorene der det i dag ikkeskjer revurdering. Dette er for å sikre at alle motta-kere får den ytelsen de har krav på. Tiltaket anslåså gi en innsparing på 10 mill. kroner.

2.3.4 Kjøp av helsetjenester

På bakgrunn av at forbruket i 2004 var på 61,3 mill.kroner, et bedre tilbud i den ordinære helsetjenes-ten og reduksjonen i sykefraværet ble bevilgnin-gen for 2005 til kjøp av helsetjenester redusert fra120 mill. kroner til 65,2 mill. kroner i Revidertnasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst.S. nr. 240 (2004-2005). Det foreslås åopprettholde det samme nivået i 2006.

Det foreslås satt av 67,4 mill. kroner for 2006.

2.3.5 Tilretteleggingstilskudd

Bevilgningen for 2005 til tilretteleggingstilskuddetble foreslått redusert med 49,8 mill. kroner i Revi-dert nasjonalbudsjett for 2005 jf. Innst.S. nr. 240(2004-2005) og St.prp. nr. 65 (2004-2005). Bevilg-ningen for 2006 foreslås redusert til nivået for fak-tisk forbruk i 2004.

Det foreslås bevilget 42,7 mill. kroner til ord-ningen for 2006.

2.3.6 Refusjon bedriftshelsetjenester

Bevilgningen til refusjon for bedriftshelsetjeneste i2005 er på 22,7 mill. kroner. Bevilgningen foreslåsredusert med 4,4 mill. kroner til nivået for faktiskforbruk i 2004.

Det foreslås bevilget 18,3 mill. kroner for 2006.

2.3.7 Utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt i permitteringsperioden

Arbeidsgivers lønnspliktperiode foreslås utvidetfra 5 til 10 dager ved minst 40 pst. reduksjon avarbeidstiden. Endringen vil gjelde fra 1.1.2006 ogvil isolert sett redusere dagpengebevilgningenmed om lag 65 mill. kroner i 2006.


3 Sentrale utviklingstrekk

3.1 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor arbeids- og sosialsektoren

Arbeidsliv

Få land i OECD-området har en høyere andel avbefolkningen som deltar i arbeidslivet og enlavere arbeidsledighet enn Norge. Norsk øko-nomi er i betydelig grad influert av internasjonalekonjunkturer. Siden sommeren 2003 har norskøkonomi hatt vekst i produksjon og sysselsetting.Ifølge sesongkorrigerte tall fra SSB var om lag30 000 flere sysselsatt i juni 2005 enn i juni 2003.Veksten har likevel foreløpig gitt små utslag påledigheten slik SSB måler denne i arbeidskraftun-dersøkelsen. Antall registrerte helt ledige i Aetathar blitt redusert med om lag 10 000 personer isamme periode. 80 500 var registrert helt ledig pr.utgangen av september 2005.

Det er gode utsikter for sysselsettingsvekst ogfallende arbeidsledighet i siste del av 2005 og i2006. I St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjet-tet 2006 anslås arbeidsledigheten målt gjennomAKU å være 4,5 pst. i gjennomsnitt for 2005, mot4,8 pst. i 2. kvartal 2005. Ledigheten anslås å falleytterligere til 4,1 pst. i 2006.

Regjeringen legger videre til grunn at syssel-settingsveksten i 2005 vil være 0,5 pst. svarende til12 000 personer. I 2006 forventes sysselsettingen åøke ytterligere med 0,8 pst. tilsvarende 18 000 per-soner. En slik utvikling forventes også i prognoserfra flere uavhengige instanser. For nærmereomtale se Nasjonalbudsjettet.

Vel 15 pst. av befolkningen, eller om lag470 000 personer, i alderen 16 til 66 år oppgir selv åha en funksjonshemming av mer varig karaktersom kan medføre begrensninger i det daglige liv.Kvinner har en noe høyere andel funksjonshem-mede enn menn (17 mot 14 pst). Om lag 44 pst. avde funksjonshemmede er sysselsatt sammenliknetmed 74 pst. for befolkningen i alt. (AKU-undersø-kelsen, 2. kvartal 2005). Siden Statistisk sentral-byrå startet med spørsmål om funksjonshemning iAKU i 2002, har antall sysselsatte funksjonshem-mede variert omkring 200 000. Sysselsettingen

viste noe nedgang fra 2. kvartal 2004 til 2.kvartal2005, men endringen er innenfor feilmarginen tilAKU. 17 000 funksjonshemmede, eller 3,7 pst., varaktive arbeidssøkere.

Antall personer registrert som yrkeshemmedei Aetat har økt til 95 000 i 1. halvår 2005. Den sterkeøkningen de siste årene synes å ha stanset opp.Det er en betydelig utfordring knyttet til målset-ting om å tilbakeføre flere til arbeidslivet slik at til-gangen til uføretrygd kan reduseres. Raskere over-gang til ordinært arbeid skal blant annet skje gjen-nom arbeid for å redusere den samlede periodenpå rehabilitering og attføring.

Store deler av norsk arbeidsliv har etter hvertopparbeidet en god standard på arbeidsmiljø ogsikkerhet. Imidlertid er det fremdeles store utfor-dringer knyttet til utstøting fra arbeidslivet.Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene må haet sentralt fokus på de største diagnosegruppenefor langtidsfravær og uføretrygding, det vil si mus-kel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, samtorganisatoriske forhold. Samtidig er det fortsattutfordringer innen tradisjonelle yrkesskader ogsykdommer som yrkesbetinget kreft, allergier,støyskader og ulykker m.v. I den norske petrole-umsindustrien må storulykkespotensialet ha ethelt spesielt fokus. Virksomhetene og myndighe-tene på sokkelen står ellers overfor svært mangeav de samme utfordringer som på landsiden.

I dag arbeider over en million arbeidstakere ivirksomheter som har inngått samarbeidsavtalemed Trygdeetaten om et inkluderende arbeidsliv.Mange virksomheter har de siste årene gjort etgodt arbeid med den delen av helse-, miljø- og sik-kerhetsarbeidet som gjelder sykefraværsoppføl-ging og tilrettelegging for arbeidstakere med redu-sert arbeidsevne. Det totale sykefraværet har isiste halvår av 2004 og første kvartal 2005 hatt enklar reduksjon. Det er grunn til å anta at sentralefaktorer bak sykefraværsreduksjonen har vært 3-partssamarbeidet gjennom Intensjonsavtalen for etinkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), samt de rege-lendringer i retning aktivitet og individuell tilrette-legging, som det har vært enighet om i tilknytningtil dette arbeidet.


Rusmidler

Siden 1994 har totalomsetningen av alkohol iNorge vist en økende tendens. I 1993 var den på4,55 liter ren alkohol pr. innbygger 15 år og over,mens den i 2004 var økt til 6,22 liter. Ølkonsumethar vært relativt konstant, mens vinforbruket øker.Den flerårige nedgangen i brennevinsforbruket erstanset opp. Det ser ut til å ha vært en kraftigøkning i alkoholforbruket blant ungdom de siste tiårene. Dette kommer fram både i de årlige ung-domsundersøkelsene som Statens institutt for rus-middelforskning (SIRUS) foretar, og i den norskedelen av den europeiske skoleundersøkelsen blant15-16 åringer (ESPAD) som er foretatt i 1995, 1999og i 2003. Alkoholforbruket blant ungdom ser ut tilå ha gått noe ned de siste to årene.

Det synes ikke å være store endringer i brukenav illegale stoffer. Det er imidlertid mindre for-skjeller enn før mellom andelen unge på landsbasisog unge i Oslo som oppgir å ha brukt ulike stoffer.Antallet aktive injiserende rusmiddelmisbrukereanslås å være 11 000 – 15 000. I 2004 registrerte vi,etter flere år med positiv nedgang, en beklageligøkning i antallet narkotikarelaterte dødsfall (over-dosedødsfall) fra 172 i 2003 til 223 i 2004.

Fattigdom

Den norske befolkningen har gjennomgåendegode levekår. Flertallet har hatt en positiv utviklingi inntekt og levekår på 1990-tallet. Til tross for ethøyt generelt velferdsnivå og et godt utbygd vel-ferdssystem faller enkelte utenfor. Et lite mindre-tall lever i en situasjon preget av fattigdom. Medfattigdom forstås at personer har så lav inntekt,eventuelt i kombinasjon med høye nødvendigeutgifter, at de over lengre tid ikke får dekketgrunnleggende velferdsbehov. Lavinntekt over tidøker risikoen for og forekomsten av dårlige leve-kår og sosial utstøting. Andelen med lavinntekt harholdt seg relativt stabil gjennom 1990-tallet, og lig-ger svært lavt i internasjonale sammenligninger.Det var en viss nedgang i andelen personer medvedvarende lavinntekt fra midten av 1990-tallet ogfrem til 2001. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser atdenne andelen var 2,9 pst. målt i perioden 2001-2003. Dette representerer en økning fra forutgå-ende treårsperioder, og må sees i sammenhengmed svekkede konjunkturer og stigende arbeidsle-

dighet disse årene. Konjunkturoppgangen etter2003 forventes å bidra til at andelen med lavinntektvil gå ned.

Økonomisk sosialhjelp

Andelen av befolkningen som mottar sosialhjelphar vært relativt stabil i de senere årene. Andelensosialhjelpsmottakere i befolkningen har ligget påom lag 3 pst. Tar man hensyn til at en del stønads-mottakere forsørger barn og ektefeller er det omlag 5 pst. av befolkningen som lever i husholdnin-ger som i løpet av et år mottar sosialhjelp. Ifølgetall fra Statistisk sentralbyrå mottok 132 100 perso-ner økonomisk sosialhjelp i 2004. Dette er en ned-gang fra 2003 da det var registrert 135 400 stønads-mottakere. I alt ble det utbetalt vel 4,9 milliarderkroner i økonomisk sosialhjelp i 2004, mot 5,0 mil-liarder kroner året før. Tallene for 2003 og 2004inkluderer i ulik grad mottak av introduksjonsstø-nad for nyankomne innvandrere. Dette medfører atstatistikken ikke er direkte sammenlignbar mel-lom disse to årene, og i forhold til tidligere år. Iårene 2000 til 2002 var det registrert mellom 127000 og 129 000 mottakere av økonomisk sosialhjelpog hhv. 4,3 milliarder kroner i 2000 og 4,7 milliar-der kroner i 2002 i samlede stønadsutbetalinger.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Vi har i dag for dårlig dokumentasjon knyttet tillevekår og andre forhold for personer med nedsattfunksjonsevne. Det ble i 2004 igangsatt arbeid medå etablere et eget dokumentasjonssenter, som skalsamle informasjon og utvikle verktøy, for å rappor-tere om måloppnåelse og effektivitet i virkemiddel-bruken.

Andelen sysselsatte blant personer med ned-satt funksjonsevne har holdt seg ganske stabil fra2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005. Totalt var 44,3pst. sysselsatt ved utgangen av 2. kvartal 2005,mens tilsvarende tall for hele befolkningen 16-66 årvar på 74 pst.

3.2 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor folketrygden

Under vises en oversikt over antall mottakere avstønader fra folketrygden for utvalgte stønads-grupper.


1 En person kan ha flere stønader. Antall mottakere kan derfor være høyere enn antall personer som får stønad.2 Antall sykmeldte med sykepenger fra folketrygden (alle grupper). Tallene er basert på innregistreringer inntil utgangen av

1. kvartal påfølgende år.3 Tallene er basert på innregistreringer inntil utgangen av 1. kvartal.4 Arbeidsmarkedsetatens ansvarsområder – attføringspenger under tiltak og ventetid.5 Kvinner som mottok fødsels- og adopsjonspenger i desember. 6 Omfatter alle som har mottatt stønaden i løpet av året.

Antallet alderspensjonister har de sisteårene frem til 2003 vist en nedadgående trend,men økte fra 2004. Det forventes en moderatøkning i årene frem mot 2010, og deretter enmeget sterk økning. Andelen minstepensjonisterhar falt fra om lag 38 pst. til vel 32 pst. siden 2000.

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger(kap. 2650) var på 26 868 mill. kroner i 2004. Detutgjør en reduksjon på 7,7 pst. sammenlignet med2003. For arbeidstakere (post 70) var nedgangen

på 8,1 pst. (løpende kroner). Nedgangen i utgifteneskyldes reduksjon i antall tilfeller, nedgang i varig-heten på sykepengetilfellene og økt bruk av gra-derte ytelser. På grunn av utviklingen i sykefravæ-ret hittil i år, er det for 2005 lagt til grunn at reduk-sjonen i sykefraværstilbøyeligheten vil bli 14 pst.mot en vekst på 0,5 pst. i St.prp. nr. 1 (2004-2005).Det forventes ingen endring i sykefraværstilbøye-ligheten fra 2005 til 2006.

Mottakere1 av stønader fra folketrygden ved utgangen av årene 2002-2004 (utvalgte stønadsgrupper):

2002 2003 2004

Prosentvisendring fra

2002 til 2004

Prosentvisandel av befolk-

ningen i 2004

1. Varig inntektssikring

Alderspensjon 624 054 623 722 625 668 0,3 13,6

Uførepensjon 292 224 301 214 302 369 3,5 6,6

Pensjon til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere 25 914 25 246 24.632 -4,9 0,5

Barnepensjon 14 092 13 995 14.039 -0,4 0,3

I alt 956 284 964 177 966 708 1,1 21

2. Midlertidig inntektssikring

Sykepenger 2 132 961 139 691 113 685 -14,5 2,4

Rehabiliteringspenger 3 52 778 61 209 50 624 -4,1 1,1

Attføringspenger 4 52 013 58 103 67 226 29,2 1,5

Tidsbegrenset uførestønad 8 515 0,2

Foreløpig uførepensjon 2 210 1 878 2 078 -6,0 0,05

Overgangsstønad til enslige forsørgere 25 470 25 647 27 012 6,1 0,6

Dagpenger til arbeidsledige 69 890 88 878 90 015 28,8 2,0

Fødsels- og adopsjonspenger 5 47 024 46 690 48 364 2,8 1,0

I alt 377530 419122 405434 7,4 8,8

3. Kompensasjon for merutgifter

Grunn- og hjelpestønad 222 608 223 284 220 860 -0,81 4,8

Stønad til barnetilsyn for personer uten pensjon/overgangsstønad 19 590 18 290 15 051 - 3,2 0,3

Engangsstønad ved fødsel 6 12 292 13 476 12 435 1,2 0,3

I alt 254 490 255 050 248 346 2,4 5,4


Etter en nesten dobling i antall rehabiliterings-pengemottakere over femårsperioden 1998-2003har utviklingen snudd, og fra og med januar 2004har det vært en nedgang i antall mottakere av reha-biliteringspenger. I desember 2004 mottok om lag50 600 personer rehabiliteringspenger mot om lag61 200 ved utgangen av 2003. Den kraftige nedgan-gen i antall rehabiliteringspengemottakere i 2004skyldes i hovedsak at det fra 1. januar 2004 ble inn-ført en tidsbegrensning på ett år for å motta rehabi-literingspenger etter unntaksbestemmelser (medunntak for alvorlig sykdom eller skade). Nedgan-gen i antall mottakere har også sammenheng medat det fra samme tidspunkt ble innført en lovbe-stemt plikt til å vurdere yrkesrettet attføring så tid-lig som mulig og senest ved utgangen av sykepen-geperioden, samt foreta en ny vurdering senestetter seks måneder på rehabiliteringspenger.

Fra 2003 til 2004 har flere gått direkte fra syke-penger over på yrkesrettet attføring etter utløp avsykepengeperioden. Dette har ført til en nedgang iantall rehabiliteringspengemottakere med over-gang fra sykepenger til rehabiliteringspenger.Samtidig har det vært en økning i antall nye reha-biliteringspengemottakere som kommer fra attfø-ring til rehabiliteringspenger.

Antall attføringspengemottakere er først ogfremst betinget av utviklingen i stønadsordningenesykepenger og rehabiliteringspenger. Utviklingenpå arbeidsmarkedet generelt, grad av omstillingerog nivå på arbeidsledigheten, påvirker også til-strømmingen til attføring. Som følge av utviklings-trekkene på tilstøtende stønadsområder, har antallattføringspengemottakere vokst betydelig de sisteårene, fra om lag 52 000 ved utgangen av 2002 tilom lag 67 000 ved tilsvarende tidspunkt i 2004.Antall mottakere har fortsatt å øke hittil i 2005.

Fra 2000 til 2004 økte antall uførepensjonistermed vel 31 300 personer. Dette tilsvarer en økningpå nærmere 11 pst.

Tilgangen av nye uføre (tidsbegrenset uføres-tønad og uførepensjon) var høyere i 2004 enn i2003. Videre er det slik at pensjonsgrunnlaget erhøyere for de nye uførepensjonistene enn hva deter for de som går ut av ordningen. I 2004 har detkommet til om lag 30 500 nye uføre. Disse fordelerseg med om lag 28 pst. på tidsbegrenset uførestø-nad og 72 pst. på varig uførepensjon.

Utviklingen i andre ytelser, som sykepenger,rehabilitering og yrkesrettet attføring, har betyd-ning for utviklingen på uførepensjonsområdet.Antall sykepengedager pr. sysselsatt har økt i peri-oden frem til og med 2003. Fra siste halvår i 2004har det vært en markert nedgang i sykefraværet.Denne utviklingen fortsetter i 2005 og vil medføreat færre personer går over på rehabilitering og att-

føring. Det forventes at nedgangen i sykefraværetvil få effekt for tilgangen på uføreområdet. Det erimidlertid usikkert når effekten vil finne sted oghvor sterk den vil være.

Hovedutfordringen er å forebygge varig ufør-het og redusere tilgangen til uføreytelsene. Uføre-tilbøyeligheten øker med alder. Den demografiskeutviklingen vil derfor isolert sett gi en økning iantallet som mottar uføreytelser de nærmesteårene. For å kunne begrense utstøtingen fraarbeidslivet er hovedutfordringen å forebyggevarig uførhet.

Fra 2000 til 2001 ga omlegging av stønadsord-ningen en nedgang i antall enslige forsørgere, ogen nedgang i antall personer med overgangsstø-nad. På grunn av kravet om yrkesrettet aktivitetvar nedgangen størst for enslige forsørgere medyngste barn over tre år.

Antall mottakere har imidlertid økt noe fra slut-ten av 2003 og videre ut i 2004. Dette skyldes end-ringer i regelverket som åpner for utvidet stønads-periode for enkelte grupper enslige forsørgere.Blant enslige forsørgere med yngste barn undertre år har andelen med overgangsstønad værtnokså stabil fra 2003 til 2004. Blant enslige forsør-gere med yngste barn over tre år har andelen medovergangsstønad gått kraftig ned fra 2000 til 2003,mens det har vært en relativt stor økning i 2004.Dette skyldes også nevnte regelendringer.

Det ble i 2002 og 2003 gjennomført endringer idagpengeregelverket. Formålet med endringenevar å lage et regelverk som på en bedre måteunderstøttet jobbsøkingsprosessen. Sterkere kravtil aktiv arbeidssøking og en fast lengde på dagpen-geperioden har gitt gode insentiver til aktiv jobbsø-king og motiverer til arbeid. Samtidig har ressur-sene til Aetat blitt styrket for å gi økt service tilarbeidssøkerne gjennom tettere oppfølging. Godoppfølging og tydelige krav om jobbsøkning tilmottakere av dagpenger, bidrar til en raskere over-gang til jobb. Antall dagpengemottakere ble redu-sert med vel 9 pst. fra 1. halvår 2004 til 1. halvår2005. Det var noe sterkere nedgang enn reduksjo-nen i antallet helt ledige.

3.3 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget

Oppfølgingen av anmodningsvedtakene er ogsåomtalt under tilhørende kapittelomtale.

3.3.1 Anmodningsvedtak nr. 118, 8. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjernealdersgrensen for hjelpemidler til trening, sti-


mulering og aktivisering av personer med ned-satt funksjonsevne.»

Rikstrygdeverket har beregnet helårskostnadeneav en eventuell fjerning av aldersgrensen på detteområdet til 120–180 mill. kroner. Arbeids- og sosial-departementet finner ikke å kunne prioritere åfjerne aldersgrensen i denne omgang.

3.3.2 Anmodningsvedtak nr. 570, 17. juni 2005

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide etforslag til permanent regelverk for permitte-ringsreglene som både fanger opp konjunkturog sesonghensyn, og legge dette fram i forbin-delse med statsbudsjettet for 2006»

Permitteringer innebærer at arbeidstakeren mid-lertidig blir løst fra sin arbeidsplikt i forbindelsemed driftsinnskrenkninger eller driftsstans. Somhovedregel fordeles kostnadene ved permitterin-ger mellom bedriften, de ansatte og folketrygdenpå følgende måte: De første fem dagene opprett-holdes bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode).Deretter påløper en periode på nye fem dager hvordet ikke utbetales lønn og den permitterte ikkemottar stønad (venteperiode). Etter ti dager er detfolketrygden som utbetaler arbeidsledighetstrygd(dagpenger) til den permitterte (trygdeperiode).Unntakene fra denne hovedregelen er først ogfremst to: Hvis driftsstansen skyldes brann, ulyk-ker eller naturomstendigheter er det ingen lønns-plikt for bedriftene. Videre er fiskeforedlingsbe-drifter fritatt for lønnsplikt.

Omfanget av permitteringer er konjunkturføl-somt og det er tydelige variasjoner gjennom året. Igjennomsnitt er om lag 50 pst. av de permittertesysselsatt i industrien eller i bygg/anlegg. De flestepermitteringer er kortvarige. I mai 2005 hadde 46pst. av permitteringene en varighet under to måne-der og 10 pst. en varighet ut over 26 uker. Omfan-get av permitteringer har falt de siste årene somfølge av bedre konjunkturer. I mai i år var omfangetav helt og delvis permitterte 6 300 personer. Det er40 pst. lavere enn ett år tidligere. Det er et visstomfang av «gjengangere» blant de permitterte.Blant de som var permittert i mai 2005, hadde 34pst. vært permittert mer enn én gang i periodenmai 2003 – mai 2005. Det er særlig personer innenvei- og anleggsarbeid som benytter permitteringersystematisk: Hele 81 pst. av de som var permittert idisse bransjene i mai 2005 hadde opplevd permitte-ringer mer enn én gang de senest to år.

Dagens permitteringsordning gir bedrifterstore muligheter til å overvelte normale lønnskost-

nader og normal bedriftsrisiko til folketrygden.Kostnaden ved et for sjenerøst regelverk er atarbeidskraften ikke utnyttes på en effektiv måte ogat ansatte i enkelte næringer i for stor grad blirgående uvirksomme. Det gir et dårligere funge-rende arbeidsmarked med lavere sysselsetting oghøyere arbeidsledighet enn nødvendig. De nega-tive konsekvensene er større i høykonjunkturerenn i lavkonjunkturer.

Et godt permitteringsregelverk bør ivaretaflere ulike hensyn. Det skal for det ene bidra til etgodt fungerende arbeidsmarked, for det annet til atbedrifter får økt fleksibilitet og redusert risiko,både i forhold til konjunkturer, sesongsvingningerog uforutsette hendelser mv., og for det tredje til atansatte har god jobbsikkerhet og inntektssikring.Det vil kunne være krevende å lage et regelverksom fanger opp ulike konjunktursituasjoner på engod måte. En gjennomsnittlig trygdeperiode vilkunne vurderes for lang i høykonjunktursituasjo-ner og for kort i lavkonjunktursituasjoner. Et annetalternativ kan være å knytte trygdeperioden tilledighetsnivået samlet eller til ledigheten i kon-junkturfølsomme yrkesgrupper. Det vil ogsåkunne bli noe tilfeldig både pga kortsiktige sving-ninger i ledighetsnivået, ulik ledighetssituasjon iulike deler av landet og ikke minst at et gitt ledig-hetsnivå kan være sammensatt forskjellig bl.a.avhengig av hvilke yrker som blir definert somkonjunkturfølsomme. Departementet vil foreta ennærmere forskningsmessig analyse av permitte-ringsregelverket bl.a. for å belyse virkningene avde senere års endringer. Regjeringen vil kommetilbake til Stortinget med vurderingen av dagpen-geperioden i statsbudsjettet 2007, med grunnlag ien slik analyse.

Ved årsskiftet 2005/2006 utløper den midlerti-dige forlengelsen av permitteringer med dagpen-ger på 42 uker og den lovbestemte dagpengeperio-den på 26 uker vil igjen tre i kraft. Etter regjerin-gens vurdering av de økonomiske utsiktene er 26ukers trygdeperiode (i en 18-måneders-periode)godt tilpasset næringslivets behov for fleksibilitet i2006.

3.3.3 Anmodningsvedtak nr. 417, 9. juni 2004

«Regjeringen bes gjennomgå og legge frem enoversikt over og en evaluering av regelverketfor friinntektsordningene knyttet til de uliketrygde- og stønadsordninger basert på folke-trygden.»

Folketrygdens stønadsordninger skal sikre rimeliginntekt til personer som av ulike grunner ikke kan


delta i arbeidslivet. Samtidig skal stønadsordnin-gene være utformet slik at de motiverer til arbeid.

Reglene om friinntekt og avkorting av stønader forhold som har betydning for trygdemottake-res arbeidsinnsats. Andre forhold er skattereglerog regler om stønads/inntektstak og behovs-prøvde tillegg. For en del trygdemottakere er detlite lønnsomt å prøve seg i arbeid eller øke arbeids-innsatsen i deltidsstilling i kombinasjon med trygd.

Reglene om friinntekt/avkorting er forskjelligfor ulike grupper trygdemottakere. Friinntekten erhøyest for mottakere av tidsbegrenset uførestønadog uførepensjon, mens avkortingen (når arbeids-inntekten overstiger friinntektsgrensen) er gunsti-gere for andre grupper

Mottakere av tidsbegrenset uførestønad og ufø-repensjon kan tjene inntil ett grunnbeløp (friinn-tekt) uten av stønaden blir redusert når det hargått ett år etter at stønaden er innvilget. Friinntek-ten er ment som et insitament til å forsøke seg iarbeid. Høy friinntekt vil imidlertid kunne inne-bære at samlet inntekt vil kunne bli høy sammen-liknet med inntekt før uførhet. Dette gjelder særligfor uførepensjonister med tidligere lavinntekt hvoruførepensjonen gir en høy kompensasjonsgrad.Uførepensjonister med gradert pensjon i kombina-sjon med deltidsarbeid har mulighet til å ha friinn-tekt på linje med stønadsmottakere med full pen-sjon. I slike tilfeller vil pensjon + arbeidsinntektkunne bli like høy eller høyere enn inntekt før ufør-het. For å hindre slik overkompensasjon er det fra1. januar 2004 innført et inntektstak som går ut påat pensjon + pensjonsgivende inntekt ikke skalkunne være høyere enn inntektsnivået før uførhet.

Når friinntekten overstiges skal uføregradenrevurderes. Hovedregelen er at det ved fastsettelseav ny uføregrad skal tas hensyn til all inntekt.Dette innbærer at uførepensjonister som økerarbeidsinntekten utover friinntektsgrensen vilkunne få en samlet lavere inntekt (trygd + arbeids-inntekt) enn ved å tilpasse arbeidsinntekten til fri-

inntekten. Uførepensjonister som etter revurde-ring får en uføregrad som er lavere enn 2/3, vilogså kunne få en kraftig skatteskjerpelse.

Enkelte stønadsmottakere kan i tillegg til livs-oppholdsytelsen fra folketrygden ha rett til behovs-prøvde ytelser for eksempel i form av barnetilleggeller bostøtte. Dette er stønader som vil falle borthelt eller delvis når trygdemottakeren skaffer seginntekt.

Frisch-senteret har på oppdrag fra departemen-tet kartlagt hvordan trygd og skatt samlet settpåvirker gevinsten av å jobbe. Undersøkelsen viserat personer med trygderettigheter gjennomgåendestår overfor vesentlig høyere totale skattesatserenn befolkningen generelt. Ved valg av full jobbframfor ingen jobb står personer med trygderettig-heter overfor en gjennomsnitts total skattesats pårundt 70 pst. Uførepensjonister og AFP-pensjonis-ter er de gruppene som har minst å tjene på ogbegynne i fullt arbeid. De høyeste totale skattesat-sene finner man blant personer med utsikt til lavearbeidsinntekter. For uførepensjonister som harinntekt like over friinntektsgrensen vil den totaleskattesatsen kunne være over 100 pst. I Frisch-sen-terets utredning kommer ikke effekten av at friinn-tekten overstiges fram.

Problemstillinger som gjelder trygd og insenti-ver til arbeid, herunder regler om friinntekt ogavkorting av trygdeytelser, vil være sentralt i stor-tingsmeldingen om arbeid og velferd som vil blilagt fram for Stortinget i 2006. Departementet vilforeslå endringer i regelverket i denne meldingen.

3.4 Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter

En vesentlig del av folketrygdens utgifter underprogramområdene 29 og 33 og en del av utgifteneunder programområde 09 avhenger av satsene forgrunnbeløp og særtillegg.


For 2006 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik:

Pensjonene og opptjente rettigheter sikres veden årlig regulering av folketrygdens grunnbeløp.Fra 1. mai 2004 økte grunnbeløpet med 1 917 kro-ner til 58 778 kroner, dvs. med 3,4 pst. Fra 1. mai2005 ble grunnbeløpet hevet med 1 921 kronereller 3,3 pst., til 60 699 kroner. Dette innebærer atdet gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 3,3pst. fra 2004 til 2005.

Satsene for særtillegg økte fra 1. mai 1998 fra63,2 til 79,33 pst. av grunnbeløpet etter ordinærsats, og fra 57,5 til 74 pst. som minstesats for pen-sjonist med ektefelle som har tilleggspensjon høy-ere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet

særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene måikke være mindre enn to ganger ordinær sats. Enminstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelleover 60 år får samme tillegg som ektepar med min-stepensjon (158,66 pst. av G).

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2005 fra 105408 kroner til 108 852 kroner, dvs. med 3 444 kro-ner pr. år for enslig og fra 190 248 kroner til 199512 kroner, dvs. med 9 264 kroner pr. år for ekte-par. Fra 2003 til 2004 økte dermed pensjonen med3,3 pst. for enslig minstepensjonist og 4,7 pst. forektepar med minstepensjon.

Mill kroner

Programområde 09:

Krigspensjon 822

Pensjonstrygden for sjømenn 663

Avtalefestet pensjon med statstilskott 800

Sum programområde 09 2 285

Programområde 29:

Uførepensjon 47 884

Medisinsk rehabilitering 7 205

Alderspensjon 88 052

Etterlattepensjon 2 310

Stønader til enslige forsørgere 2 350

Sum programområde 29 147 801

Sum programområde 33 Attføringspenger 11 220

Sum totalt programområdene 09, 29 og 33 161 306


a. Grunnbeløpet

Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

1 Ved lov av 28. februar 1997 nr. 20 er det bestemt at grunnpensjon til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle/samboer, settes til 75 pst. av grunnbeløpet (G). Endringen trådte i kraft 1. januar 1998 og gjelder nye tilfeller. Full grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister er økt til 85 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2005.

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven §3-3 ytes det særtillegg tilpersoner som får:– alderspensjon etter kapittel 19,– uførepensjon etter kapittel 12,– overgangsstønad og pensjon til gjenlevende

ektefelle etter kapittel 17,

– overgangsstønad eller pensjon til tidligere fami-liepleier etter kapittel 16 og

– pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst beregnet på demsom på grunn av alder eller av andre årsaker ikkehar kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtilleggetblir redusert eller faller bort i den utstrekning detytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folke-trygdloven § 3-3.

StønadsformUtgjør i pst. avgrunnbeløpet

1. Full grunnpensjon til enslig pensjonist, og til pensjonist med ektefelle som ikke har rett til pensjon 100,00

2. Full grunnpensjon til pensjonist med selvforsør

st.prp. nr. 1 - asd - regjeringen.no...utgiftskapitler: 600–667, 2541–2543, 2600–2690...

Documents