strategi for matområdet ved umb for matområdet ved... · 2012-08-09 · mette wik, iØr ole...

Strategi for MATområdet ved UMB

Mat for fremtiden

UMB skal være så gode på kunnskap om mat at vi foretrekkes av studenter, forskere, næringsliv og media

Strategi for matområdet ved UMB Mat for fremtiden Side 2

Forord

Forskningsnemnda (FoN) vedtok på oppdrag fra rektor i møte 12.10.2010, å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet (forskning, utdanning og formidling). Prorektor for forskning står som formell eier av oppdraget.

En bredt faglig sammensatt arbeidsgruppe fikk i mandat å foreslå hvordan UMB skal arbeide innen det store feltet ”mat” for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Gruppen har vurdert status og foreslått tiltak innen utdanning, forskning og formidling.

Arbeidsgruppen har bestått av: Øystein Johnsen, IPM (leder) Kjell Bjørgen Esser på vegne av Gry Synnevåg, Noragric Are Aastveit, IKBM Birger Svihus, IHA Mette Wik, IØR Ole Martin Steien, Studentrepresentant

Sekretariatet for arbeidet har vært Forskningsavdelingen representert ved Ragnhild Solheim og Elin Kubberød. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ble invitert inn i arbeidet etter to møter og har vært representert ved leder Vigdis Johansen og Gunhild Drabløs.

Arbeidsgruppen legger frem en enstemmig innstilling og rapport.

På vegne av arbeidsgruppen,

Øystein Johnsen

Leder for arbeidsgruppen

Ås, 26. 01.12


Innhold

1.0 Innledning .............................................................................................................................. 4 1.1 Bakgrunn ......................................................................................................................................................................... 4

1.2 Mandatet ......................................................................................................................................................................... 4

1.3 Organisering av arbeidet ................................................................................................................................................. 5

1.4 Kommentarer til mandatet .............................................................................................................................................. 5

2.0. Sammendrag og konklusjoner ................................................................................................ 7

3.0 En beskrivelse av matområdet ved UMB ............................................................................... 11 3.1 Hvordan defineres matområdet på UMB? .................................................................................................................... 11

3.2 Oppsummering av matområdet ved UMB..................................................................................................................... 18

4.0 Analyse av matområdet ........................................................................................................ 19 4.1 Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? ............... 19

4.2 Forskningen på matområdet - rammebetingelser ......................................................................................................... 21

4.3 Utdanning på matområdet ............................................................................................................................................ 30

4.4 Hvilke eksterne samarbeidspartnere har UMB? ............................................................................................................ 35

4.5 Hvilke styrker og utfordringer gjennom verdikjeden har matområdet ......................................................................... 37

4.6 Oppsummering av status på matområdet ved UMB ..................................................................................................... 39

5.0 Posisjonering ........................................................................................................................ 40 5.1 Hva bør være UMB's visjon for området mat? .............................................................................................................. 40

5.2 Viktige fortrinn og mulige posisjoner for UMB .............................................................................................................. 40

5.3 Differensieringsmåte ..................................................................................................................................................... 41

5.4 Hvor skal UMBs utdanning og forskning innen mat være om 10 år? ............................................................................ 42

5.5 Hvilke eksterne samarbeidspartnere bør UMB ha? ....................................................................................................... 44

6.0 Strategi for forskning, utdanning og formidling innenfor matområdet ved UMB ..................... 45 6.1 Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? ................ 45

6.2 Hvordan kan UMB løse utfordringene knyttet til forskning, utdanning og formidling på mat ...................................... 48

6.2.1 Strategiske forslag på utdanning innen matområdet ............................................................................................ 48

6.2.1 Strategiske tiltak til oppstart av matområdesatsningen (2011) ............................................................................. 51

6.2.2 Strategiske tiltak til smal satsning på matområdet (med vekt på MATsunn)- anbefaling 1 .................................. 51

6.2.3 Strategiske tiltak til bred satsning på matområdet - anbefaling 2 ......................................................................... 54

6.3 Hvordan skal vi organisere oss internt på matområdet for å fremstå sterke utad? ...................................................... 59

6.3.1 Organisering og lokalisering av matområdet internt på UMB ............................................................................... 59

6.3.2 SFU MAT, Senter for fremragende utdanning på matområdet ............................................................................. 60

7.0 Resultatforventning og Rapportering ................................................................................. 62

Vedlegg .................................................................................................................................. 63


1.0 Innledning

1.1 Bakgrunn

Forskningsmeldingen "Klima for forskning" (Kunnskapsdepartementet 2009) framhever mat som et viktig område for forskning og utvikling, for blant annet å sikre verdens voksende befolkning nok mat og trygg mat. UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig som det kan være nødvendig å konsentrere og styrke innsatsen på noen avgrensede områder.

Hensikten med utredningen er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon både nasjonalt og internasjonalt.

1.2 Mandatet En bredt faglig sammensatt gruppe fikk i mandat å foreslå hvordan UMB skal arbeide innen det store feltet ”mat” for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Gruppen har vurdert status og foreslått tiltak innen utdanning, forskning og formidling.

Spørsmål til besvarelse:

Hovedspørsmål:

– Hva bør være UMB's visjon for området mat? – Hvordan defineres matområdet på UMB? – Er definisjonen felles? Er den optimal? – Hvilke styrker og utfordringer har UMB på forskning knyttet til mat? – Hvordan kan UMB løse disse utfordringene? – Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer

"ledende og fremragende" enn i dag?

Delspørsmål:

– Styrker og utfordringer (interne og eksterne forhold) gjennom verdikjeden (til og med grunnlag for politikkutforming og forbruker)

– Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat?

– Hvilke forskningsgrupper har UMB innen mat og hvordan er deres vitenskapelige produksjon og utdanningsportefølje?

– Hvilke eksterne samarbeidspartnere har og bør UMB ha på dette feltet? – Er det tematiske områder eller disipliner hvor mat er spesielt sentralt for UMBs

forskning?


– Hvor skal UMBs forskning innen mat være om 5-10 år? – Hvordan skal vi organisere oss internt på området for å fremstå sterke utad? – Hva skal til for at UMB skal få dette til? (robuste forskergrupper, organisering,

fagprofil, kvalitet, infrastruktur, samarbeid etc.) – Samarbeidspartnere på Ås og utenom Ås? Hvordan utnyttes potensialet? Hvordan

skape Ås som et vinnende lag?

1.3 Organisering av arbeidet

Arbeidsgruppen for matområdesatsningen hadde sitt første møte i desember 2010, og har i alt hatt 10 møter.

Arbeidet med matområdet har vært diskutert i instituttlederteamet i februar og mai 2011 og vært oppe til diskusjon i FoN i mai 2011 og i Studienemnda i juni 2011. Rapporten har vært på intern høring august og september 2011 og vært oppe til førstegangsbehandling i Universitetsstyret i desember 2011. Videre skal fellesstyret orienteres om arbeidet.

Gruppen har i følge mandatet blitt bedt om å sørge for innspill fra relevante eksterne miljøer. Anbefalingene fra arbeidet ble presentert desember 2011 på et seminar for inviterte innenfor instituttsektoren, bransjeforeninger, myndigheter og enkelte foretak innenfor produksjon og foredling av mat.

1.4 Kommentarer til mandatet

Arbeidsgruppen har fulgt opp mandatets hovedspørsmål på en systematisk måte og nedenfor vises en oversikt over hvilke spørsmål som berøres i de ulike kapitlene:

Kapittel 2: Sammendrag og konklusjoner

Kapittel 3: En beskrivelse av matområdet

o Hvordan defineres matområdet på UMB?

o Er det tematiske områder eller disipliner hvor mat er spesielt sentralt for UMBs forskning?

Kapittel 4: Analyse av matområdet (eksterne og interne forhold)

o Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat?

o Hvilke forskningsgrupper har UMB innen mat og hvordan er deres vitenskapelige produksjon og utdanningsportefølje?

o Hvilke eksterne samarbeidspartnere har UMB?

o Hvilke styrker og utfordringer (interne og eksterne forhold) har matområdet gjennom verdikjeden


Kapittel 5: Posisjonering

o Hva bør være UMB's visjon for området mat?

o Hvor skal UMBs forskning innen mat være om 5-10 år?

o Hvilke eksterne samarbeidspartnere bør UMB ha?

Kapittel 6: Strategi for forskning, utdanning og formidling innenfor matområdet ved UMB

o Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag?

o Hvordan kan UMB løse utfordringene knyttet til forskning, utdanning og formidling på mat?

o Hvordan skal vi organisere oss internt på matområdet for å fremstå sterke utad?

Hva skal til for at UMB skal få dette til (robuste forskergrupper, organisering, fagprofil, kvalitet, infrastruktur, samarbeid etc.)

Arbeidsgruppen velger å tolke spørsmålet ”Hvordan defineres matområdet på UMB? – Er definisjonen felles? Er den optimal? ” med hvordan UMB arbeider med mat i bred forstand som tematikk i universitetets forsknings- og undervisingsvirksomhet. Arbeidsgruppen velger av den grunn å se på mat som det utvidede matbegrep (ikke mat i en avgrenset faglig betydning kun innenfor matvitenskap og ernæring). Rapporten omhandler derfor hele linjen fra ressursgrunnlag for matproduksjon, primærproduksjon, videreforedling av mat, markedsføring, distribusjon til forbruker. Arbeidsgruppen legger til grunn at ”Mat” er et område som samlet sett er stort både for UMB og ikke minst Campus Ås.

Utfordringen med å konkretisere en matsatsning er derfor også at mange fagområder ved UMB kan knyttes direkte eller indirekte til mat eller matrelaterte problemstillinger i en eller annen forstand.


2.0. Sammendrag og konklusjoner

Hensikt og status

UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig som det kan være nødvendig å konsentrere og styrke innsatsen på noen avgrensede områder.

Hensikten med utredningen er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon nasjonalt og internasjonalt.

Forskningsnemnda (FoN) vedtok derfor på oppdrag fra rektor å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet (forskning, utdanning og formidling).

Matområdet ved UMB kan betraktes og analyseres ut fra 3 perspektiver som har grenseflater mot hverandre som UMB kan utnytte bedre:

Verdikjedeperspektivet- MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat

Forbrukerperspektivet- MATsunn: Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse for mennesket

Mattilgangsperspektivet- MATglobal: Tilgang på mat, arealer til mat og bærekraftig produksjon

Situasjonen på matområdet er kort oppsummert:

UMB oppfattes som blant de ledende i Norge innen utdanning og forskning på matområdet

Studentsøkningen er ikke tilfredsstillende innen husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap

Studentsøkningen er tilfredsstillende på øvrige områder, og spesielt innen økonomiske fagområder, teknologi og internasjonale miljø- og utviklingsstudier

Forskningsporteføljen er størst innen MATverdi (husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap)

Mulighetene for økt forskningsfinansiering på områdene som UMB har forskning på i dag ser ut til å være begrenset nasjonalt, men ser ut til å kunne øke innen fisk og sjømat, helse og miljøteknologi.

Forskningsfinansiering innen EU og muligheter innenfor KBBE ser ut til å øke.


Konkurranseintensiteten for den kommende 5 – 10 års periode vurderes som stabil grunnet høy andel offentlig finansiering.

Kunnskapsbehovet fremover vurderes å ha en svak økning i retning av miljøteknologi og helse

Primærnæringens og matindustriens samlede årsverk vurderes som avtakende

Posisjoner for fremtiden

Anbefalinger som foreslås av arbeidsgruppen legger opp til ikke å bygge opp nye kompetanseområder, men hente ut og videreutvikle det beste av den kompetansen UMB har med sterkere intern faglig koordinering som i grove trekk omhandler:

Vedlikehold og uthenting av synergier på forskning og utdanning innen utvalgte områder som husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap, dette for å beholde en nasjonal ledende posisjon

Styrke matområdet i retning ernæring, prosessteknologi og økonomi

Styrke matområdet innen bærekraftig produksjon i et internasjonalt perspektiv og samtidig ivareta nasjonale utfordringer

Styrke anvendelsen av grunnleggende forskningsområder mot mat

Styrke søknadsinnsatsen til EUs forskningsfinansierende programmer

Styrke preferanse og kjennskap til UMB og matområdet ved synliggjøringstiltak og formidling som gjennomgående verktøy

Konklusjoner

Arbeidsgruppen legger frem to forslag til anbefalinger for matområdet ved UMB, et forslag til en smal satsning innenfor området MATsunn (anbefaling 1) og et bredere forslag til satsning innenfor matområdet (anbefaling 2). Hvis UMB kun velger å følge anbefaling 1, vil utvalget foreslå at hvert institutt som føler seg berørt av anbefaling 2 forsøker å prioritere våre forslag innenfor instituttets egne rammer. Fellestiltak bør kunne gjennomføres av sentraladministrasjonen med dagens bemanning.

Utdanning

Arbeidsgruppen mener i hovedsak at videreutviklingen av matområdet skal skje gjennom en utdanningssatsning. Arbeidsgruppen mener at det er et stort potensial for å hente ut synergier mellom fagområder på tvers av UMBs institutter og mener dette er nødvendig for å videreutvikle utdanningstilbudet på matområdet, med spesielt fokus på:

Koblingen mellom ernæring og matvitenskap (MATsunn og MATverdi), prioritert i anbefaling 1 og 2


Koblingen mellom agronomi og bærekraftig produksjon i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv (MATverdi og MATglobal), prioritert i anbefaling 2

Koblingen mellom økonomi og matsikkerhet (MATglobal), prioritert i anbefaling 2

Koblingen mellom mat og bioprosessteknologi (MATverdi), prioritert i anbefaling 2

I forslag til bred satsning foreslår arbeidsgruppen i tillegg å etablere et MAT-forum, som vil være en hensiktsmessig måte å organisere og operasjonalisere strategien og arbeidet med fornyelsen av utdanningen på matområdet. Arbeidsgruppen foreslår samtidig at UMB arbeider for å sende en søknad til NOKUT/KD for å finansiere et Senter for fremragende utdanning (SFU) på matområdet (SFU MAT), og at de nye utdanningstilbudene organiseres inn i dette senteret.

Forskning

For å kunne styrke matområdet mener arbeidsgruppen at UMB minimum bør satse på en styrking av MATsunn-området gjennom koblingen ernæring og matvitenskap (anbefaling 1). For å løfte matområdet i bredde bør forskning primært fokuseres innenfor områdene MATsunn og MATglobal (anbefaling 2).

Anbefalingene legger opp til å prioritere stipendiater og post doc’er fra sentral pott til matområdet og forutsetter forpliktende delfinansiering på 50 % fra instituttene som satser på mat. Videre anbefaler arbeidsgruppen opprettelse av professor II stillinger fra sentrale strategiske midler til de utvalgte områdene for å fornye seg på og videreutvikle samarbeid med nye og etablerte samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen mener at forutsetningene for suksess innenfor rekruttering til forskning er internt samarbeid mellom instituttene.

I en bred satsning på mat mener gruppen videre at forskningen på området mattrygghet er viktig for utviklingen av det nye universitetet og gruppen anbefaler å videreføre forskningssamarbeidet med NVH og VI på dette området.

Arbeidsgruppen ønsker å ta på alvor det lave EU-engasjementet innenfor forskning på matområdet og foreslår i anbefaling 2 at UMB oppretter en faglig nettverksbygger mot EU som kan bidra til å styrke forskningen i et internasjonalt perspektiv.

Formidling

Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig å utvikle en egen kommunikasjonsstrategi for å fremstå mer synlig og operativ på matområdet. Gruppen foreslår en rekke synliggjøringstiltak, som et årlig seminar på matområdet og at det opprettes en koordinator på formidling som kan arbeide systematisk med å sette UMB på kartet på området mat. Dette legges frem som tiltak i begge forslag til anbefalinger. Videre anbefaler arbeidsgruppen at UMBs involvering i Landbruksmuseet burde utnyttes til fordel for matområdet, som en viktig formidlingsarena for mat, opplevelse og kultur.


Samarbeidspartnere

UMB har lange og gode tradisjoner for samarbeid med Campus instituttene innen forskning og utdanning av master- og PhD-kandidater, noe som ønskes videreført gjennom våre avtaler. På matområdene MATverdi og MATsunn, har UMB nylig i samarbeid med Nofima etablert et infrastrukturprosjekt, kalt ”Matpiloten”. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det arbeides for å utvikle aktiviteter som kurs og seminarer for matindustrien rundt Matpiloten og at SEVU blir sentral aktør for å realisere et slikt tilbud.

For å kunne sikre en stabil rekruttering til utdanningsprogram på matområdet og ikke minst sikre rekruttering av gode PhD kandidater til fremtidig forskning, anbefaler arbeidsgruppen at UMB i samarbeid med sektorinstituttene (Bioforsk og Nofima) går sammen om en rekrutteringsstrategi.

Budsjett

Totalrammen for forslagene er stipulert til:

Anbefaling 1) Smal satsning innenfor matområdet (MATsunn):

13, 3 mill kr over en periode på 5 år.

Anbefaling 2) Bred satsning innenfor matområdet (hovedsakelig MATsunn, MATglobal):

25,8 mill kr over en periode på 5 år.


3.0 En beskrivelse av matområdet ved UMB

3.1 Hvordan defineres matområdet på UMB? Mat er sentralt innenfor flere av de disiplinene og tematiske områdene som UMB arbeider på. Arbeidsgruppen har valgt å se på UMBs bidrag innen matområdet fra tre perspektiver: Verdikjedeperspektivet, forbrukerperspektivet og mattilgangsperspektivet.

Verdikjedeperspektivet

Hvis man tar utgangspunkt i bioøkonomisk tenkning, hvor bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser står sentralt, kan det være hensiktsmessig å definere matområdet ved UMB som en verdikjede. Innenfor bioøkonomisk tenkning er det nå sterke signaler innenfor EU for en bedre integrering mellom forskning og innovasjon. Her står det tverrfaglige fokuset i høysetet og anses helt nødvendig for å kunne videreutvikle bioproduksjonen i en bærekraftig retning.

Hele Norge fra landbruk og fiskeri til matindustri og forskning, har vært involvert i arbeidet med å utvikle en ny strategi for matsatsningen i NFR frem mot 2015. Klima og bærekraftig produksjon er et av fire prioriterte områder. Det vil være sterkt påtrykk om at både primærproduksjon og videreforedling av mat i Norge må skje med bærekraftige metoder. UMB vil fra et slikt bioøkonomisk ståsted ha en unik posisjon og har allerede ett stort fortrinn ved at vi som helhetlig institusjon kan levere kunnskap for bærekraftig løsninger langs hele verdikjeden fra fjord og jord til bord, og fra avfall til ressurs og plussprodukter. UMB har faglige aktiviteter som favner både bredt og tverrfaglig, samtidig som universitetet utøver grunnleggende forskning på noen områder.

Unike nisjer med bidrag til innovasjon

Hovedtyngden av UMBs grunnleggende og anvendte fagområder på mat faller innenfor bioproduksjon og matproduksjon. UMB besitter i norsk sammenheng unike kompetansefelt med utgangspunkt i de tradisjonelle fagene som husdyrfag, akvakultur, meieriteknologi og planteproduksjon (domestiserte matressurser). I tillegg besitter UMB helt unik og historisk forvaltnings- og planleggingskompetanse innenfor to andre sentrale områder; arealplanlegging og eiendomsutforming samt forvaltning av høstbare matressurser fra naturen (ikke-domestiserte matressurser). Begge disse feltene har betydning for verdiskapning innenfor mat og matkultur i Norge.

Matområdet ved UMB, vil i forhold til kretsløpstankegang i et bioøkonomisk perspektiv, heretter bli forkortet til MATverdi (verdikjedeperspektivet). MATverdi representerer grunnplattformen i UMBs forskning og undervisning innenfor mat og omfatter hele verdikjeden for produksjonen av mat: Fra jord og fjord til bord, fra arv og miljø i plante- og husdyrproduksjon, via råvarer og egenskaper, til teknologisk


prosessering/foredling av råvarer, til forbruker og marked, og til sist fra avfall og restprodukt til ressurs og plussprodukt.

Bioproduksjon og foredling

På grunnforskningsnivå har UMB et nylig konkret bidrag i Science ved funn av et nytt enzym som kan bidra til en bærekraftig bruk av biomasse til biodrivstoff (bla fra biprodukter i matproduksjonen). Innenfor landbruket er det igangsatt et forskningsprosjekt innenfor Matprogrammet, hvor ny kunnskap om klimagasser og utslipp fra husdyrproduksjon og hvordan vi kan redusere disse er under oppbygning. Innovativ forskning med utspring fra UMB har ført til opprettelse av nytt selskap som kan levere teknologi som erstatter tradisjonell holdbarhetsmerking på matvarer. Forskningen bak Engfrisk-osten til TINE var et helt konkret eksempel på et verdikjedeprosjekt, hvor UMB over flere år forsket frem melk med forbedret og sunnere fettsyreprofil, basert på fettrik havre, som skulle komme forbrukernes helse til gode (også et bidrag til forbrukerperspektivet). Forskning ved UMB er grunnlaget for at vi i dag i normale år bruker 70 % norsk hvete i brødet, og med en kvalitet som nå gjør at vi kan blande en stor del havre og bygg og få et akseptabelt produkt. Produksjonsteknologien med pre-rigor filetering av fisk er utviklet ved UMB. Den danner grunnlaget for den store markedssuksessen SALMA. Dette produktet er et konkret eksempel på hvordan ny teknologisk kunnskap, tett samarbeid i verdikjeden og kompetanseoverføring fra landbasert matindustri til fiskeforedling er gjennomført på en særdeles vellykket måte. Innenfor markedsforskning og økonomi har UMB også hatt flere viktige forskningsprosjekter mot fisk og nylig en Science artikkel med det globale markedet for lakseoppdrett som tema.

I figuren nedenfor er UMBs kompetansebidrag innenfor bioproduksjon og fordeling synliggjort gjennom en enkel verdikjede:

Figur 1. Matområdet i et verdikjedeperspektiv


Følgende forskergrupper og faggrupperinger kan derfor i bred forstand defineres innenfor bioproduksjon og foredling av mat:

- Hydrologi og limnologi, vannressurser (IPM) - Biogeokjemi i jord og planteernæring (IPM) - Miljøkjemi (IPM) - Klimasmart landbruk (Noragric) - Konserveringsjordbruk (Noragric) - Miljømikrobiologi (IKBM) - Naturprodukt og organisk analyse (IKBM) - Genetikk og plantebiologi (IPM) - Planteproduksjon (inkl matplanter)(IPM) - Drøvtyggerfysiologi og -ernæring (IHA) - Ernæring enmaga dyr og produktkvalitet (IHA) - Molekylær Genetikk (IHA, IPM) - Aquaculture Protein Centre (APC), Cigene (IHA) - Avl og kvantitativ genetikk (IHA, IPM) - Meieriteknologi og matkvalitet (IKBM) - Protein engineering og proteomikk (IKBM) - Målemetodikk (IKBM) - Bearbeiding av muskelråvarer- kjøtt og fisk (IKBM) - Proteiner i næringsmidler (IKBM) - Molekylær cellebiologi (IKBM) - Mikrobiell genteknologi og næringsmiddelmikrobiologi (IKBM) - Design, produktutvikling og nyskapning (IMT) - Landbruksteknikk og innvirkning på avling og matkvalitet (IMT) - Bildeanalyse og måling av matkvalitet (IMT) - Nedbrytbar emballasje og logistikk (IMT) - Mat i et samfunnsmessig perspektiv (IMT) - Markedsføring og etterspørselanalyser (Handelshøyskolen ved UMB) - Analyser av varemarkeder (Handelshøyskolen ved UMB) - Logistikk (Handelshøyskolen ved UMB) - Organisasjonsteori (Handelshøyskolen ved UMB) - Næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap (Handelshøyskolen ved UMB)

Forskning og innovasjon er anslått som en av de viktigste kildene til langsiktig vekst i norsk mat‐ og drikkevareindustri, og blir stadig viktigere for Norge for å oppnå økt nasjonal verdiskaping på en arena som blir mer internasjonal og krevende. Forskningsmeldingen understreker at den næringsrettete forskningen og innovasjonen må stimuleres som en følge av dette1. UMB med sin bredde har en unik posisjon her og kan samarbeide med ulike aktører innenfor forskning og utdanning på deler hvor UMB ikke selv har kompetanse.

1 NTP Food for Life’s forskningsprioriteringer for 2012


Forvaltning av ressurser til mat På verdensbasis er det slik at innhøsting av ferskvanns- og marin fisk utgjør ca 65-70 % av fiskeproduksjonen. Videre er ville planter fortsatt et viktig ernæringsgrunnlag for befolkning i utviklingsland. UMB (ved Institutt for naturforvaltning, INA) har en stor forskings- og undervisningsaktivitet rettet mot økologi og forvalting av høstbare fisk- og viltressurser, som danner viktige pilarer for ernæring (spesielt i utviklingsland), verdiskapning, rekreasjon og begrepet ”matkultur”. Innenfor undervisning og forskning på områdene fiskeøkologi/forvalting og naturforvaltning er bærekraftig høsting av ville matressurser sentrale elementer. Institutt for naturforvaltning har også en sterk forskningsaktivitet på feltet rovdyrøkologi, som er av stor betydning for matproduksjon på utmark. Masterprogrammet ”Naturbasert reiseliv” setter fokus på verdiskapning i forhold til matkultur.

Institutt for landskapsplanlegging (ILP) har utviklet en unik kompetanse om bærekraftig arealbruk, som er en forutsetning for fremtidig utvikling av blant annet areal tilgjengelig for matproduksjon, der vekst og verdiskapning fordrer god balanse mellom vern og endring.

Følgende forskergrupper og faggrupperinger kan derfor defineres inn under forvaltning av ressurser til mat:

- Viltøkologi/forvalting (INA) - Arealplanlegging og eiendomsutforming (ILP)

Forbrukerperspektivet

Hvis man tar utgangspunkt i forbrukere som skal spise maten i stedet for ressursene og innsatsfaktorene bak maten, vil man se på mat som kilde til ernæring, nytelse og helse, men også mat som potensiell fare for forbruker pga miljøgifter eller farlige organismer som kommer inn i matkjeden.

Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse

Den økte nasjonale oppmerksomheten om folkehelsearbeid i Norge tar opp i seg en økt vektlegging av forebyggende tiltak der kosthold i befolkningen inngår. Gjennom en ny folkehelselov har Stortinget satset målrettet på folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå. Loven pålegger kommunene et ansvar for å planlegge tiltak ut i fra en kartlegging av utfordringer for folkehelsen i den lokale befolkningen. Riktig kosthold blir dermed en del av en helhetlig satsning og en ser at sentrale institusjoner som Helsedirektoratet omorganiserer sitt arbeid og sin organisasjon fra å være fagrettet (med egne seksjoner på for eksempel ernæring og fysisk aktivitet) til at fagene integreres i avdelinger som jobber opp mot det kommunale, det regionale og det statlige nivået. Her vil UMB kompetanse innefor folkehelsevitenskap være en viktig bidragsyter for videre utvikling av disse sektorene.

En stor del av befolkningens interesse og engasjement for mat er knyttet til kultur, nytelse og smak. En forbrukers valg er ikke bare bestemt av ønsker om trygghet og sunnhet eller pris, men også opplevelse knyttet til selve konsumet av maten. UMB har, til tross for et


internasjonalt campus, hatt størst fokus og kompetanse på ”tilbudssiden” av mat og mindre på etterspørselsiden. Gjennom et lengre samarbeid med Nofima har UMB og IKBM imidlertid hentet faglig bistand rundt opplevelsesdimensjonen ved mat gjennom faget sensorikk. De mer gastronomiske og kokkefaglige aspekter har tradisjonelt ligget til det matfaglige miljøet ved Universitetet i Stavanger og Norconserv (nå Nofima).

NFR har uttrykt stort behov for kunnskap om forholdet mellom mat og helse og hvilken betydning dette har for forbruker og befolkningen2. I Stortingsmeldingen ”Klima for forskning” er også helse et prioritert tematisk område. Både næringsliv og forvaltning har behov for forskningsbasert kunnskap om helsemessige effekter av maten vi spiser og behov for kunnskap om riktig kosthold som kan forhindre utvikling av alvorlige sykdommer som belaster samfunnet med store ressurser. NFR har derfor prioritert ”Mat og Helse” som eget satsningsområde frem mot 2015. Effekten av mat-teknologiske prosesser på ulike komponenter i mat som kan ha betydning for konsumentens helse er et fagområde som foreløpig vies for lite oppmerksomhet. Det er behov for å øke kunnskapen om matens komponenter og effekter på folks helse og et behov for kunnskap om hvordan man skal utvikle sunne matvarer gjennom verdikjeden, og her har UMB en nisje. UMB har styrket forskningen på mat og helse gjennom sin egen satsning Helse UMB (etablert i 2005). Videre har UMB utviklet kompetanse på produksjonssiden f.eks. innen agronomi og sortsvalg, som har betydning for å oppnå målene om sunn mat til forbruker. UMB tar fram kunnskap som kan bidra til sunnere mat, redusert press på global matproduksjon, reduksjon av klimagassutslipp og teknologi for foredling av sunnere matprodukter.

Et annet område under oppbygning ved UMB er Matøkologi (e. g. Food Ecology), som forbinder spiseadferd hos mennesker og dyr til de omgivelser eller det miljøet de er i. Fagområdet er nytt og spenner fra genetiske effekter knyttet til spiseadferd, tillært adferd, kunnskap om mat (utdannelse), produkttilgjengelighet, hvordan maten presenteres samt dens kvalitet og pris. Økt forståelse av hvordan man kan påvirke og kontrollere spiseadferd i framtiden er viktig for helsefrembringende tiltak og for hva matindustrien i fremtiden skal levere, og hvordan de sammen med myndigheter skal balansere god økonomi med god folkehelse. Dette nye feltet kan bidra til en fornyelse av de mer tradisjonelle matfagene. I tillegg vil denne satsningen kunne dra nytte av folkehelsekompetanse for videre utvikling av feltet, da god helseadferd bare må forstås i forhold til individ, men kan også analyseres ut i fra et befolkningsperspektiv.

Matøkologi kan alternativt forstås helhetlig, med inkludering av de naturlige, samfunnsmessige og individuelle komponentene i forbindelse med produksjon, prosessering, fordeling og forbruk av mat. En gruppe på IPM har definert agroøkologi som økologien til matsystemet, hvor naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver brukes for å oppnå integrert problemforståelse og handlingskompetanse, og hvor mennesker i lokalsamfunnet, lokal matproduksjon, kortreist mat, og betydningen av lokal matkultur, og global variasjon i matkultur, fremheves som avgjørende drivere for vår lokale og globale matsituasjon. Denne gruppa fremhever agroøkologi som et viktig korrektiv til vår tradisjonelle agroindustrielle tilnærming, og tror at fremtidens svar på verdens

2 Matprogrammet, revidert programplan 2010-2015, NFR


matvarebehov ligger i å utnytte bærekraften i det lokale miljøet, integrert med naturbevaring, turisme og grønn omsorg. Mattrygghet Temaet mattrygghet handler om alle forhold, gjennom hele den landbruks- og marinbaserte verdikjeden, som bidrar til reell og opplevd mattrygghet. Norge har hatt og har fortsatt en god posisjon innenfor mattrygghet. Dette skyldes i stor grad vårt kjølige klima, små/spredte produksjonsanlegg, samt strenge hygieniske regler og overvåkning. Imidlertid er det spådd at klimaendringer og økt globalisering kan bringe nye trusler til Norge. Å forutse fremtidige trusler med basis i klimaendringer og økt globalisering, er en utfordrende, men viktig oppgave. UMBs bidrag innenfor disse viktige områdene som har betydning for forbrukernes helse kan derfor systematiseres på denne måten, heretter kalt MATsunn (forbrukerperspektivet):

Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse (mennesket i fokus);

1. Kvalitetsegenskaper gjennom verdikjeden i forhold til ernæringsmessig kvalitet for mennesket: Innen denne plattformen utnyttes kunnskap om ernæring til å produsere mat. Det handler om å oppnå en god råvarekvalitet med optimale enkeltkomponenter og å bevare denne gjennom prosessering, distribusjon og lagring helt fram til forbruker, samt å skreddersy eller optimalisere helsefremmende stoffer i mat. Følgende faggrupper inngår:

- Deler av faggruppen Ernæring enmaga dyr hvor kompetanse utnyttes inn mot humanernæring og produktkvalitet (IHA)

- Helserelaterte stoffer i matplanter (IPM) - Klimatilpassing og kvalitet i engvekster og korn (IPM) - Sykdomsresistens i korn (IPM) - Mat og helse satsningen bestående av gruppene ” Food proteins;

Structure and biological function” og ” Molecular Cell Biology” (IKBM) - Meieriteknologi og matkvalitet (IKBM) - Bearbeiding av muskelråvarer- kjøtt og fisk (IKBM)

2. Mattrygghet: Kunnskap om og konsekvenser av fremmedstoffer i maten,

risikohåndtering i verdikjeden. Kunnskap om eksponering og konsekvenser for forbruker i forhold til risiko. Følgende faggrupperinger har bidrag innenfor dette området:

- Mat- og helsesatsningen (IKBM) - Miljøkjemi som omfatter det som berører risiko i matvarer og

drikkevann (IPM) - Resistens mot Fusarium og mykotoksiner i korn (IPM) - Meieriteknologi og matkvalitet (IKBM) - Mikrobiell genetikk og næringsmiddelmikrobiologi (IKBM) - Bygg og miljøteknikk: Vannhygiene og helserisiko (IMT)


Mattilgangsperspektivet

I verden i dag produseres det nok mat til å brødfø alle, men tilgangen på mat er skjevt fordelt og mange i verden sulter. Et problem er også all maten som ikke rekker å bli spist i vestlig verden, som i stedet kastes og regnes som avfall. I fattige land går mye mat til spille på grunn av dårlige lagringsforhold og transportmuligheter. FAO3 anslår at det var 925 millioner underernærte i 2010. De fleste underernærte lever i Asia, Stillehavsområdene og i områder i Afrika sør for Sahara. For å få nok mat til alle, må verdens matproduksjon øke med 70 prosent innen 2050, når verdens befolkning antas å passere 9 milliarder. Det anslås at behovet for korn alene vil øke fra 2,1 milliarder tonn til 3 milliarder tonn i 2050. Klimaprognoser4 fram mot 2050 viser imidlertid at avlingene for mais vil kunne gå betydelig ned i store deler av verden (særlig i østlige USA, Brasil og østlige India), og vi vil kunne møte en betydelig avlingsnedgang for ris i India og Kina. Dersom vi skal oppnå full matsikkerhet fram til 2050, må vi klare tre ting samtidig: Øke matproduksjonen, utvikle et jordbruk som tåler klimaendringene og samtidig redusere belastningen på klima og miljø. Treenigheten mellom produksjon, klima-robusthet, og klima-vennlighet, uttrykt i begrepet klimasmart landbruk, vil således bli en grunnleggende forutsetning for verdens framtidige matproduksjon.

Videre påpekes tap av avlinger som skyldes angrep av insekter, skadedyr, sopp, næringsmangel, vannmangel, flom etc. som et økende problem når det gjelder matforsyning og matproduksjon i verden5. Siden 1990 har mye internasjonal planteforskning søkt å redusere den ”skjulte sulten” pga mangel på sporstoffer som mikronæringsstoff og vitaminer. Å øke innholdet av jern, sink eller vitaminer gjennom genetisk bedre sorter er både mulig og langt billigere enn tradisjonelle intervensjonsmetoder ved hjelp av helsepersonell eller piller. Her ser vi sammenhengen mellom MATverdi og MATglobal godt illustrert. Det samme gjelder den skjulte forgiftingen av mykotoksiner i mange land.

Primærproduksjonen er grunnlaget for utviklingen av bærekraftig nasjonal og global mattilgang. UMB har viktig kompetanse når det gjelder både ressursgrunnlaget for matproduksjon (jord, vann, fôr- og matplanter, husdyr), og viktige spørsmål og prosesser omkring tilgang til ressurser for matproduksjon i et globalt perspektiv, samt sammenhenger mellom fattigdom, naturressursbruk og forvaltning i fattige land. Med tanke på kampen om ressursene, økt befolking og fattigdom, kan arealplanlegging knyttet opp mot matsikkerhet forventes å bli et viktig område i fremtiden. God planlegging med sikte på bærekraftig bruk av et samfunns samlede naturressurser vil kunne bidra til vekst og utvikling, men også til å styrke et samfunns evne til å møte klimaendringer. Her vil kompetansen på Noragric, IØR, IHA, IPM og ILP kunne gi vesentlige bidrag til internasjonal forskning og utdanning.

3 Matsikkerheten i verden truet, Bistandsaktuelt, 21.04.10

4 Nelson et al. 2010. Food security, farming and climate change to 2050. IFPRI.

5 Plantwise, global initiative, 2011

http://www.cabi.org/default.aspx?site=170&page=2912


UMBs kompetansebidrag har på disse områder vært betydelige gjennom mange år, og vi definerer dem under betegnelsen MATglobal (Mattilgangsperspektivet): MATglobal: Tilgang på mat og bærekraftig produksjon som handler tematisk om:

- Bærekraftig produksjon for mat til jordas befolkning - Forvaltning av naturressursene - Avl og genetikk i planter og dyr (inkl akvakultur) - Arealplanlegging for tilstrekkelig med arealer for matproduksjon - Miljø- og klimautfordringer - Fordeling, handel og matsikkerhet

Følgende forskergrupper og faggrupperinger har de største bidrag innenfor dette området:

- Naturressursenes betydning for bærekraftig produksjon (IPM, IHA, IKBM, INA)

- Agricultural Development, Livelihoods and Environmental Change (ADLEC, Noragric) (prosjekter: Climate-Smart Agriculture, Conservation Agriculture og Agricultural Intensification)

- Utviklingsøkonomene (Handelshøyskolen ved UMB) - Analyser av varemarkeder (Handelshøyskolen ved UMB) - International trade and food policy (Handelshøgskolen ved UMB) - Tilgrensende områder:

i. Areal og samfunnsplanlegging (ILP) ii. Centre for Land Tenure Studies (nyetablert senter mellom

Noragric , Handelshøyskolen ved UMB og ILP)

3.2 Oppsummering av matområdet ved UMB

Matområdet ved UMB kan betraktes og analyseres ut fra 3 perspektiver som har grenseflater mot hverandre som kan utnyttes bedre:

Verdikjedeperspektivet- MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat




4.0 Analyse av matområdet

4.1 Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat?

4.1.1 Globale samfunnsendringer

I A-magasinet6 ble et dystert scenario for verdens matfremtid skissert:

”Klimaendringer. Dyrkbar mark i lavtliggende land vil dekkes av vann. Mer ekstremvær i form av tørke og flom vil påvirke avlinger.

Energipriser påvirker matpriser på grunn av drifts- og transportkostnader. Når oljeprisene øker i takt med at oljeressursene blir mindre, vil også matprisene øke.

Vannknapphet. En halv milliard mennesker bor allerede i land preget av kronisk vannknapphet. I 2050 vil dette antallet være over fire milliarder. Dette vil ramme jordbruket, som i dag står for 70 prosent av ferskvannsbruken globalt.

Jordbruksareal pr. innbygger blir stadig mindre. Konkurransen om areal til andre formål – som dyrking av biologisk brennstoff eller dyrefôr – vil trolig øke.

Befolkningsvekst. Verdensbanken anslår at etterspørselen etter mat vil øke med 50 prosent bare i løpet av de neste to tiårene.

Endrede matvaner. Økt velstand i land som Kina og India fører til at flere mennesker bytter til en diett bestående av kjøtt og melkeprodukter. Det fører til dyrking av mer dyrefôr på åkrene.

Færre bønder. Det jobber anslagsvis 600 millioner mennesker i jordbruk, men antallet synker. ”

Med klimaendringene kan vi forvente at hyppigheten og intensiteten av ekstremvær som tørke og flom vil øke i de fleste regioner. Mange mennesker som bor i flomutsatte områder vil være utsatt for tap av liv og ressursgrunnlag for matproduksjon. Miljø- og klimaendringer vil også påvirke utbredelsen av nye sykdommer og vil stille helsevesen og mattryggheten overfor nye utfordringer. Klimaendringene påvirker nedbørsmengde, temperatur og tilgang til vann for jordbruket i sårbare områder. Land i Afrika, Latin-Amerika og Asia vil kunne oppleve en nedgang i jordbruksproduksjonen, som igjen kan bidra til høyere matvarepriser og mer sult og underernæring.

6 A-magasinet, ”Spiseforstyrret”, nr 33 august 2010


Mens vi i rike land i vesten er opptatt av å spise riktig og ha et balansert kosthold som ikke øker vekten i befolkningen, er man i U-land opptatt av å sikre ressursgrunnlaget for å kunne produsere nok mat til en økende befolkning i en fattig verden. I vestlige land lar man seg inspirere av nye matrender og lokal matkultur, mens man i U-land har mattilgang, fattigdom, matvaretrygghet, makt og rettigheter i forhold til dyrkbare arealer å forholde seg til. Befolkningsvekst, klimaendringer og press på dyrkbar matjord som omgjøres for andre formål tvinger oss til å tenke nytt og til dette trengs kompetanse for bærekraftig produksjon, foredling og fordeling i et større perspektiv.

4.1.2 Nasjonale samfunnsendringer Utgangspunktet for å skape konkurransedyktige verdikjeder for landbruksprodukter i Norge er vanskeligere enn i mange andre land i Europa. Vi har kortere vekstsesong, kaldt klima og dermed lav arealproduktivitet. Jordbruksarealene er begrenset til 3 % av det samlede arealet, og ligger i stor grad spredt og oppdelt utover i landet. Regjeringen og LMD legger for tiden opp nye strategier i ny stortingsmelding for matproduksjon og landbruk i Norge, men det er gitt klare signaler om at det fortsatt skal føres en politikk som sikrer et fortsatt levende landbruk i Norge. For å ivareta målene i landbrukspolitikken, vil det norske importvernet fortsatt bestå for en del landbruksprodukter, som kjøtt, en del meierivarer, korn, potetprodukter og grønnsaker, noe som gjør at det er mulig å opprettholde prisnivået i Norge på disse produktene. LMD sier at dette er rammebetingelser som fortsatt vil være nødvendige for å opprettholde landbruket i Norge. Regjeringens matpolitikk dekker hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Det er verdt å merke seg at regjeringen tenker en større integrering av fisk og mat og større tilrettelegging for markedstilgang for norsk sjømat7.

Noen viktige signaler som er verdt å merke seg og som vil ha betydning for UMB som en hovedleverandør av kunnskap inn mot mat og landbruk er at meldingen legger opp til en mer helhetlig politikk for hele verdikjeden for mat, hvor man ser på både landbruk og matindustri som gjensidige avhengige aktører i en verdikjede. Brekk (2010) understreker dette slik: ”Jordbruket er avhengig av matindustrien for å få foredlet sine råvarer. Matindustrien er avhengig av et aktivt landbruk og norske jordbruksråvarer for sin produksjon”8. Vi ser allerede gjennom NFRs satsning på Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon på matområdet, et viktig initiativ til å styrke og bygge innovasjonsevnen på tvers av kjeden i næringen. Dette vil gi aktørene muligheter til å skape internasjonal konkurransekraft.

7 Smaken av Norge, En matpolitisk strategi 2008 – 2010, LMD

8 Foredrag: ”Ny stortingsmelding: Mer landbrukspolitikk, eller ny politikk for hele verdikjeden” på NHOs

næringspolitiske seminar, 30.11.2010


Regjeringen ser på klimaproblematikk og økt press på verdens matvareressurser som en av de største utfordringene vi står ovenfor, og det er opplagt at ny kunnskap er avgjørende for å kunne møte disse utfordringene. Det viktigste politiske argumentet for et bærekraftig og klimavennlig landbruk som har vært benyttet er sikring av matproduksjon i eget land. Forskningspolitikken for matproduksjon er skissert i St. meld. Nr 30 (2008-2009), ”Klima for forskning”. I forskningsmeldingen er mat som tematikk et prioritert tema, særlig innenfor en ramme av næringsrelevant forskning. I nylig utgitt rapport fra ”Matkjedeutvalget” 9 blir den norske matkjeden karakterisert med betydelig konsentrasjon på detaljist-, grossist og leverandørleddet. Utvalget mener det er nødvendig med nye initiativ og undersøkelser for å skape større grad av åpenhet og forutsigbarhet når det gjelder prisdannelse og pristransmisjon i matkjeden. Det er også en kjensgjerning at deler av de norske leverandørmarkedene er svært konsentrerte. Konkurransen er svak og markedsleder har sterk markedsmakt. Matkjedeutvalget peker på en rekke områder tidligere i verdikjeden som kan styrkes og som mulig vil fremme et behov for oppbygging av kompetanse:

”Legge til rette for økt markedsadgang for små og mellomstore leverandører”.

”En mer åpen prosess som involverer mindre leverandører og forbrukerinteresser i kategoriutvikling”.

”Tiltak i grøntsektoren som sikrer en mer rimelig balansering av risiko mellom aktørene og som åpner for bedre adgang til markedet både for nye og mindre produsenter”.

Dette vil igjen føre til økt kompetansebehov og tilpasning hos både nye, mindre produsenter og matforedlingsbedrifter, samt større ansvar i kjedene for oppbygging av kompetanse på nye områder, dermed nye ”kunder” for UMBs kompetanse.

4.2 Forskningen på matområdet - rammebetingelser

4.2.1 Utviklingen innen forskningen på matområdet i Norge

Forskningen på matområdet er knyttet opp mot St meld. Nr 30 ”Klima for forskning”, hvor mat sorterer under ”Næringsrelatert forskning på strategiske områder”, og er et av 7 prioriterte områder. Marin er i forskningsmeldingen et eget område og reflekterer på mange måter at satsningene er organisert etter departementene. Tradisjonelt har landbruk og

9 NOU Norges offentlige utredninger 2011: 4 ”Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for

mat, Utredning fra et utvalg oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 13. april 2011


norsk matindustri basert på jordbruk vært ansett som ”Mat” mens fisk har vært mer ansett som ”næring”. Gjennom konsentreringen av instituttsektoren på fisk og landbrukssiden med etableringen av NOFIMA, ble noen av disse tradisjonelle barrierene brutt ned, men diskusjonen om økonomisk deling mellom FKD og LMD når det gjelder finansiering av forskning pågår fremdeles. For 2011 utgjorde inntektene til NFR fra LMD 441 mill kroner og fra FKD 344 mill kroner (inkluderer basisfinansiering av deres respektive institutter).

Betydningen av akvakultur for matproduksjonen, i Norge og i verden, er viktig å fremheve. Årlig økning i produksjonen av animalsk protein på verdensbasis er 2-3 % for husdyrproduksjon, mens den oppdrettsbaserte økningen er nærmere 10 %. Dette betyr at akvakultur vil få stor betydning for fremtidig matvareproduksjon, og UMB, sammen med Nofima, har spilt, og vil spille en sentral rolle i denne utviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. UMB er i dag engasjert i akvakulturprosjekter i Kina, Filippinene, Vietnam og Bosnia-Herzegovina og det er nye prosjekter på gang i Kongo og Etiopia. Videre danner St.meld. nr. 39 (2008–2009) «Klimautfordringene– landbruket en del av løsningen» grunnlaget for gjennomføringen av klimatiltak i landbruket. Meldingen legger vekt på mulighetene for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. I følge NIFU-rapport 14/201110 var det totale omfanget av landbruks- og matrelatert FoU i Universitets- og høgskolesektoren i overkant av 340 millioner kroner i 2009. Dette var en vekst på om lag 46 millioner kroner fra 2007, som utgjør ca. 16 prosent. NIFU rapporten viser at UMB hadde en FoU-aktivitet innenfor landbruk og mat som utgjorde over 200 millioner kroner og som samtidig utgjorde nesten 60 prosent av sektorens (UoH) totale FoU-aktivitet på dette området. Sammen med Norges veterinærhøgskole, med en FoU-aktivitet på nesten 58 millioner kroner i 2009, stod disse to lærestedene for om lag ¾ av FoU-aktiviteten innenfor området landbruk og mat. For instituttsektoren er det sju primærnæringsinstitutter som står for 80 prosent av forskningsinnsatsen, hvorav majoriteten av omfanget ble utført av enheter lokalisert på Ås (Bioforsk, Nofima). I 2009 utgjorde landbruks- og matrelatert FoU for 20 institutter i instituttsektoren til sammen 843 millioner kroner. Dette var om lag 70 millioner kroner mer enn i 2007, og var samtidig en vekst på 9 prosent. Til sammenligning var veksten totalt for sektoren på i overkant av 23 prosent. Antallet landbruksforskere som var involvert i landbruks- og matrelatert FoU i instituttsektoren var nesten det dobbelte av antallet i universitets- og høgskolesektoren (936 forskere mot 486). I følge NIFUs FoU-indikator rapport11 er FoU utgiftene til universitets- og høyskolesektoren på landbrukssiden noe ulik i de 4 nordiske landene. I Norge og Finland er FoU-utgiftene på 21 %, mens den i Danmark og Sverige er på henholdsvis 15 % og 14 %. Dvs. at dette er en relativt god indikator på at vi i Norge har relativt høye FoU-utgifter på matområdet

10

Ressurser til landbruks- og matrelatert FoU i 2009, NIFU, Rapport 14/2011

11 FoU-statistikk og indikatorer, Forskning og utviklingsarbeid, NIFU, 2011


sammenlignet med Danmark og Sverige. I de sistnevnte landene er FoU-utgifter til teknologi adskillig høyere enn i Norge.

Høy andel offentlig finansiering

I følge NIFU rapport 14/2011, finansierte offentlige kilder 54 % av landbruks- og matrelatert FoU i 2009. To år tidligere var andelen offentlig finansiering to prosentpoeng høyere. Næringslivets andel utgjorde en tredjedel, Forskningsrådets en fjerdedel, grunnbevilgning og andre statlige etater, fylker og kommuner en syvendedel hver, mens utlandet og private kilder utgjorde til sammen fem prosent. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) bidro med rundt 150 millioner eller nesten 10 prosent til forskning på landbruks- og matområdet. Programmer

Forskningsrådet støtter matrelatert forskning gjennom flere programmer, hvorav Matprogrammet har vært det største. Forskningsrådet er økende opptatt av næringslivets behov for kunnskap, både i de næringsrettede programmene og i de langsiktige programmene for grunnleggende forskning. Hele ”Mat”-Norge, fra landbruk, fiskeri- og havbruk til næringsmiddelindustri, forskning og forvaltning har nylig vært involvert i arbeidet med å utvikle en ny strategi for matsatsningen i Norge og NFR. Innsatsen har vært spisset i fire sentrale satsningsområder for matprogrammet:

Globalisering, konkurranse og marked

Klima og bærekraftig produksjon

Mat og helse

Trygg mat Matprogrammet har vært plassert under Divisjon for innovasjon, den divisjonen i NFR som kanskje er mest endringsfokusert, målrettet og anvendt, særlig sammenlignet med for eksempel Divisjon for vitenskap. Den sistnevnte opererer med åpne konkurransearenaer med vitenskaplig kvalitet som viktigste kriterium, gjennom bl.a. fri prosjektstøtte og fremragende yngre forskere og Senter for fremragende forskning (SFF). Matprogrammet er for tiden under revisjon i NFR og vil gjenoppstå som en del av at nytt og bredere program, kalt ”BIONÆR”. UMB har sammen med forskningsaktørene på Campus Ås (inkludert NVH/VI) i oktober 2011 gitt et koordinert innspill til utforming og tematiske satsninger innen dette nye programmet (se for øvrig kap. 4.2.5). Matprogrammet har vært et viktig sentralt virkemiddel for å stimulere til innovasjon og økt verdiskapning først og fremst i norsk matindustri gjennom brukerstyrt innovasjon. Videre har programmet fokusert på å frambringe kunnskap som bidrar til å løse sentrale strategiske utfordringer i norske matnæringer på lang sikt.


I tillegg til matprogrammet finansierer disse programmene matrelatert forskning:

Havbruk

Havet og kysten

Funksjonell genomforskning (FUGE)

Regionale forskningsfond

FFL/JA (Statens landbruksforvaltning forvalter fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen)

Miljø 2015

Natur og næring

Norklima

4.2.2 UMBs forskningsprosjekter og vitenskapelig produksjon

Forskningsprosjekter

UMB hadde for 2010 30 prosjekter innenfor matprogrammet i NFR, og i tillegg 7 prosjekter i matprogrammet med fullfinansiering fra SLF. Dette utgjør dermed det største området innenfor NFR-finansiert forskning ved UMB. SLF er sekretariat for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Disse har de senere årene fulgt felles utlysninger av forskningsmidler med NFR og har benyttet seg av deres administrative støtte i søknadsbehandlingen. Til sammenligning hadde UMB 15 prosjekter innenfor fri prosjektstøtte på områdene biologi og biomedisin, som er det nest største området innenfor UMBs NFR aktiviteter.

Videre ble det i 2010 tildelt over 6,5 mill. kroner til 19 prosjekter gjennom Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. SLF er sekretariat for dette programmet. UMB har blant annet utviklet et prototypeverktøy for beregning av klimagassutslipp fra jordbruket. For 2010 hadde UMB gående 17 prosjekter helt eller delvis finansiert over FFL/JA med relevans inn mot matområdet. Pga lavere inntekter og feil i budsjetteringen i fondet ble det kun innvilget fire nye forskningsprosjekter i 2010, ingen gikk til UMB, men 2 gikk til Bioforsk. Pga lavere inntekter enn forventet ble det ingen utlysning i FFL/JA midler for 2011. ”HAVBRUK - en næring i vekst”, er ett av Forskningsrådets sju store programmer. Målet er å utvikle kunnskap på ledende internasjonalt nivå for å bidra til økonomisk, miljømessig og sosial bærekraftig vekst i norsk havbruk. Programmet skal bidra til at norsk havbruk fremmer velfungerende kystsamfunn, sikrer at norsk oppdrettsfisk er frisk og produsert innenfor høyeste krav til dyrevelferd, benytter fôr og fôrråstoffer fra bærekraftige kilder og miljøvennlig teknologi. Programmet retter seg mot verdikjeden i havbruk samt deler av verdikjeden i fangstbasert havbruk og havbeite, fram til markedet for lite bearbeidete produkter. Prioriterte arter er laks, ørret og torsk. Innenfor havbruksprogrammet har UMB for 2010 3 forskningsprosjekter.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) skal bidra til økt verdiskaping og bærekraft i sjømatnæringen. Midlene fra FHF kanaliseres til Nofima, men til forskjell fra SLF


som gir rammebevilgninger, har FHF i stor grad vært med å definere grunnlag og retningene på sitt FoU engasjement. For 2010 finansierte FHF FoU hos Nofima på rundt 30 mill kroner. FHF støtter for tiden 1 prosjekt innenfor matområdet hvor UMB er involvert, innenfor området varemarkedsanalyse på fiskeoppdrettssiden. Innenfor NFR plattformen FUGE (funksjonell genomforskning) har UMB gående 9 prosjekter. CIGENE ved UMB (Center for Integrative Genetics) er en av i alt 11 teknologiplattformer som er etablert under dette store nasjonale forskningsprogrammet. Funksjonell genomforskning vil gi samfunnet muligheter med relevans for matområdet: Skreddersydd medisin, økt dyrevelferd, bedre tilpassede matplanter, tryggere mat og beredskap mot epidemier er bare noen av potensialene som ligger i fagfeltet. Funksjonell genomforskning er avansert forskning som kan bli en av de viktigste motorene i næringslivet i fremtiden.

I mai 2011 fikk UMB innvilget søknad i Infrastrukturprogrammet og ble gitt 27 millioner kroner til nytt pilotanlegg for matforskning på Campus Ås. UMB og IKBM har prosjektledelsen. Et nytt forskningsanlegg rettet mot hele produksjonskjeden fra råvare til ferdig matprodukt og emballering skal erstatte det gamle pilotanlegget ved IKBM og Nofima på Ås.

UMB leder videre et forprosjekt finansiert av NFRs infrastrukturprogram, BIOKLIMA, som har som formål å skaffe finansiering og å bygge et internasjonalt anlegg for studier av klimaendringer på den nordlige halvkule. BIOKLIMA-prosjektet er godt forankret i, og drives av et konsortium av samtlige relevante norske universitets- og forskningsmiljøer. Anlegget vil være relevant for brukere fra grunnleggende til anvendte disipliner og for sektorer i samfunnet som landbruk, samferdsel, energi- og vassdragsforvaltning. BIOKLIMA skal ta i bruk og utvikle avansert teknologi for overvåking av jord, vann, planter og luft i samarbeid med verdens ledende forskere og deres forsøksfasiliteter. Forskerne som skal bruke anlegget har bl.a. som mål å levere resultater som kan brukes til utvikling av mer effektiv matproduksjon.

På området MATglobal har Noragric over flere år vært løpende engasjert i en rekke prosjekter innen ”Conservation Agriculture” and ”Climate Adaptation” sammen med lokale partnere i Malawi, Mali og Zambia finansiert av Norad og Utenriksdepartementet. Dessuten er instituttet involvert i prosjekter på geitemelk i Malawi og Tanzania, EPINAV (”Enhancing Pro-poor Innovations in Natural Resources and Agricultural Value-chains”) og forskning gjennom Øst-Europa programmene. Flere institutter ved UMB har prosjekter fra NFRs CGIAR-program, og vi har utdannet sentrale forskere som i dag har stillinger ved bl.a. CIMMYT (IPM, IØR). Dette nettverket er viktig i satsnigen på MATglobal, i tillegg til NUFU- og NOMA-programmene.

Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet på UMB i forhold til samlede driftsinntekter utgjør for 2010 ca 12 %. UMB har hatt lange tradisjoner for næringsrettet forskning på matområdet med de største bidragene fra aktører som GENO, Aqua Gen, TINE, Norsvin, Felleskjøpet, Graminor, BAMA, Gartnerhallen, Norgesmøllene og Lantmännen Cerealia


Forskningsproduksjon

Forskningsproduksjonen som ”matforskningen” står for, kan være noe vanskelig å måle. For å få et inntrykk av volumet innen vitenskapelig publisering på matområdet har vi med utgangspunkt i 2010 tallene sett på publiseringen fordelt på fagområder og institutter. Dette i henhold til UMBs strategi og etter tredelingen foreslått i kapittel 3, se tabell 1 på neste side. Grupperingen er gjort etter en restriktiv, manuell opptelling og sortering basert på tittel, nøkkelord og forfatterens faglige tilhørighet. Tabellen skal derfor leses med forbehold, og hensikten er kun å få et nøkternt bilde av forskningsproduksjonen som er nært og direkte relatert til matområdet. Antallet er trolig langt høyere hvis vi skulle inkludert alle publikasjoner som på et eller annet vis er knyttet til mat.

Tabell 1. Forskningsproduksjonen for 2010 innen matområdet ved UMB.

Matområde Fagområder definert av UMBs strategi

Antall vit. artikler

Instituttandel vit. artikler

Instituttvise prosentandeler

1. MATverdi Bioproduksjon inkl. akvakultur

55 IHA (34) IKBM (2) IMT (2) IPM (17)

IHA (43,7 %) IKBM (20 %) IPM (17,6 %) IØR (7 %) IMT (4 %) INA (7 %) ILP (0,7 %)

Økonomi og samfunnsfag

10 IØR

Grunnleggende og anvendt biovitenskap

26 IHA (16) IKBM (3) IMT(1) IPM(6)

Matproduksjon 40 IHA (12) IKBM (23) IMT (3) IPM (2)

Bruk og vern av natur 11 INA (10) ILP(1)

Total vit. produksjon MATverdi

142

2. MATsunn Mattrygghet 7 IKBM (5) IPM (2)

IKBM (82 %) IPM (18 %)

Helse for dyr og mennesker

5 IKBM (4) IØR(1)

Total vit.produksjon MATsunn

11

3. MATglobal Utviklingsstudier og globalisering (innen tilgang på mat, ressurser og bærekraftig produksjon)

16 Noragric Noragric (55 %) IØR (45 %)

Økonomi og samfunnsfag

13 IØR

Total vit. produksjon MATglobal

29

Total vit. produksjon Matområdet

182

Total vit. produksjon UMB 640

% andel vit. produksjon av UMB vit. Prod

28 %


Den vitenskapelige produksjonen fra matområdet for 2010 utgjør ca. 28 % av UMBs totale vitenskapelige produksjon. Dette harmonerer med andelen på 24 % av NFR prosjektene innenfor Matprogrammet (37 /152 NFR prosjekter totalt for 2010 på UMB).

Ikke uventet representerer forskningen innenfor MATverdi volumet innenfor UMBs forskningsbidrag på matområdet, med relativ jevn fordeling innenfor bioproduksjon og matproduksjon (kvalitet og foredling). Utvalget mener at dette volumet må opptrettholdes, men utvikles i et verdikjedeperspektiv. Deretter følger MATglobal og MATsunn som to beskjedne nisjeområder når det gjelder forskningsproduksjon. Dette har naturlig sammenheng med antall vitenskapelige ansatte innenfor de ulike områdene. MATverdi har over 120 vitenskaplige ansatte innenfor de definerte områdene, mens MATglobal har rundt 20 vitenskaplige ansatte. MATsunn representerer mellom 10-15 forskere ved UMB. Forskningsproduksjonen innenfor de ulike deler av matområdet tilsvarer derfor omtrent 1 vitenskapelig publikasjon i året per vitenskapelig ansatt, et forventet nivå i forhold til historiske tall på UMB.

En annen måte å betrakte vitenskapelig produksjon kan være å se på antall PhD kandidater innenfor de ulike definerte områdene (tabell 2). Det er verdt å bemerke at IPM, IKBM og IHA driver en utstrakt utdanning på PhD nivå av studenter fra den tredje verden. Dette gjelder både innenfor plantevitenskap, husdyrvitenskap og matvitenskap. Målet er at kandidatene skal bidra med kompetanse innenfor respektive fagområder i hjemlandet, like fullt som dette er et UMB bidrag til å sikre mattilgangen i utviklingslandene.

Tabell 2: Aktive PhD kandidater på matområdet.

Matområde Antall PhD kandidater per 2010

MATverdi IØR: 5

IPM: 24

IKBM: 26 (13 innen meierifag)

IHA: 58 (11 innenfor produktkvalitet)

Totalt MATverdi 113

MATSunn IHA: 2

IKBM:8 (mat og helse, ikke mattrygghet)

IPM: 6 (innenfor miljøkjemi og mattrygghet)

IPM: 3 (mykotoksiner)

IØR: 2 (fra SIFO og NILF)

Totalt MATsunn 21

MATglobal IØR: 4

Noragric: 8

ILP: 2 (bruk og vern av matareal)

IHA: 7 (avl og genetikk)

Totalt MATglobal 21


4.2.3 Forskningssamarbeid med NVH og VI på matområdet

Norges forskningsråd har bevilget såkornmidler for tre år fra og med 2010 for å fremme forskningssamarbeid mellom NVH, Veterinærinstituttet og UMB, hvor mat spiller en særlig sentral rolle. Tilgjengelige midler i denne ordningen var 2,4 mill kr i 2010; 2,6 mill kr i 2011 og blir 2,8 mill kr i 2012. I dette samarbeidet ligger det store forventninger både fra NFR og LMD til hvorledes et nytt samlet og integrert fagmiljø vil kunne bidra til positiv utvikling av matområdet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. De etablerte forskningsplattformene som er i gang under dette strategiske samarbeidet er følgende:

Mage – tarm – helse

Dyrevelferd

Fiskehelse

”Risk and benefits in the food chain”

Mikrobiologi

Dyrehelse

Mat og vannbårne patogener

Mykotoksinplattformen

Innenfor området MATsunn og del-område 2 (Mattrygghet) har UMB prosjekter med potensial for videre utvikling av mattrygghetsområdet ved det nye universitetet. Plattformen ”Risk and benefits in the food chain” har 2 forskningssamarbeidsprosjekter; ”Mykotoksiner” (NVH har prosjektlederansvaret) og ”Mattrygghet - positiv næring i mat og fôr” (prosjektlederskap IPM, UMB). Innenfor plattformen Mat og vannbårne patogener er det etablert prosjektsamarbeid og sendt felles søknad innen matprogrammet innen feltet zoonotiske infeksjoner, samt etablert et prosjektsamarbeid under tittelen ”Mat og vannbårne patogener i et helkjedeperspektiv ”(arbeidet handler om hvordan patogener oppfører seg langs hele verdikjeden for foredling av mat, IKBM har prosjektlederansvaret).

4.2.4 UMBs internasjonale forskningsprofil

Innenfor den kunnskapsbaserte bioøkonomien og tema 2 i det 7. rammeprogram i EU (Knowledge Based Bio-Economy; KBBE) ligger mat, landbruk og bioteknologi. Målet for denne programsatsningen er å bygge en kunnskapsbasert bioøkonomi i Europa hvor hele verdikjeden fra bioproduksjon (bærekraftig produksjon), foredling av mat med fokus på forbruker, mattrygghet og utnyttelse av biomasse er inkludert. Utlysningen innenfor de tematiske områdene er meget spisse.

EU-kommisjonen utarbeider i 2011 en strategi som omhandler utviklingen av den kunnskapsbaserte bioøkonomien; "bio-based economy for Europe: state of play and future potential". I den forbindelse inviterer kommisjonen til en offentlig høring der alle (personer og institusjoner) kan komme med innspill og kommentarer.

UMB har for tiden et fåtall EU- prosjekter totalt sett, og en veldig liten andel av disse er relatert til matområdet (selv med en bred fortolkning av temaet). Prosjektene som inngår er hovedsakelig innenfor MATverdi (se tabell 3).


Tabell 3. UMBs EU forskning per mai 2011 på matområdet

Type prosjekt Antall Institutt

7 ramme program (koordinator) 1 IHA + IKBM

COST Actions (europeiske forskningsnettverk)

5 3 (IPM), 1(IHA) 1(IKBM)

ERA-net 1 IPM

InterReg 1 IPM

For 2011 vil det innenfor KBBE komme utlysninger innenfor matområdet og tilgrensende områder; blant annet husdyrvelferd, helse, ernæring, velferdssykdommer, og flere innenfor sjømat som har opplagt relevans for UMBs forskning innen matområdet.

4.2.5. Oppsummering av UMBs forskningsprofil

Sammenlignet med andre universiteter i Norge har UMB sitt tyngdepunkt og forskningsprofil innenfor Mat og matprogrammet med rundt 50 % av den totale satsningen i NFR innenfor temaområdet MAT (kilde NFR). For UMB er mat i bred forstand det desidert største tematiske området finansiert av NFR og SLF (inkl FFL midler som kanaliseres gjennom NFR) per i dag, deretter følger bioteknologi, energi og miljø.

UMB befinner seg i en meget sårbar posisjon i forhold til ”tørken” som har vært i det tidligere Matprogrammet (kun finansiering av brukerstyrte prosjekter i 2011). Det er også vanskelig med tanke på at finansiering av infrastruktur til matforskning for 2011 ikke harmonerer med utlysning av forskningsmidler til forskning på området. Dette står i sterk kontrast til 2010 hvor det ble utlyst 35 mill kroner fra matprogrammet. Det er for 2012 gitt foreløpige signaler til UMB om et budsjett på omtrent samme nivå som tidligere når det gjelder frie forskningsmidler, For 2010 (bevilget 2009) var det 11 nye prosjekter ved UMB innenfor matområdet langs hele verdikjeden som ble finansiert fra NFR. Det er verdt å merke seg at ingen av disse var innenfor Mattrygghet. Det påpekes også de vansker forskning innen landbruksteknikk har hatt for å oppnå finansiering innen matområdet. Rapporten ”Bedre agronomi”12 er sentral her, da den påpeker en underbemanning på landbruksteknikk fremover. Matprogrammet har vært under evaluering og revisjon i Divisjon for Innovasjon, og er nå fusjonert med programmet ”Natur og Næring” til et nytt program kalt ”BIONÆR”. Programmet omfatter mat og alle naturbaserte næringer. Dette betyr for UMB at mat som tema inkluderes med andre faglig tema innenfor en bredere plattform som inkluderer alle bionæringene, og det kan således forventes at konkurransen om midlene innenfor programmet vil tilspisse seg mellom forskningsaktørene og innad i miljøene, gitt de

12

Bioforsk Rapport Vol. 5, nr 66, 2010: Kunnskapsstatus ”Bedre agronomi”


foreløpige signaler om forventede økonomiske rammer. I tillegg har forskningsrådet signalisert at programmet vil stimulere til tverrfaglige satsninger, og inngangene vil bli noe annerledes enn tidligere.

4.3 Utdanning på matområdet

4.3.1 Fremtidens kompetansebehov i Norge

Status for UMB kandidatene fra alle studieretninger13 viser at 2 av 10 jobber innen offentlig forvaltning. Bare 6 % prosent av uteksaminerte kandidater jobber innenfor industri. 11 % jobber i konsulentbransjen. Kandidatene fra IMT (siv ing. 68 %) jobber i større grad i privat sektor enn kandidatene fra Noragric (35 %), IKBM (55 %) og IPM (34 %). Kandidatene fra IHA (59 %) og IØR (60 %) jobber i større grad i privat sektor enn kandidatene fra Noragric og IPM. Kandidatene fra IKBM jobber i større grad i privat sektor enn kandidatene fra IPM. ILP opplever meget stor etterspørsel etter arealplanleggere og forvaltere i disse dager og svært mange av UMBs kandidater fra ulike fagområder havner i forvaltningsjobber hvor kompetanse som jus, forvaltning og planlegging er viktig. Det betyr at UMBs kandidater totalt sett i stor grad er avhengig av offentlig sektor som arbeidsplass i fremtiden. Landbruksnæringen signaliserer nå mangel på kandidater med landbrukskompetanse i årene som kommer, og at det vil være store problemer med å dekke dette kompetansebehovet med dagens rekruttering av studenter i Norge14. Vi ser også at primærprodusentene får stadig tøffere vilkår, og er nødt til å møte disse med økt kompetanse. I for eksempel USA er det et sterkt underskudd av kandidater innen agronomi og planteforedling, slik at industrien har bygd ut formelle samarbeid med universiteter for å sikre målrettet rekruttering. Det er sannsynlig at det blir stilt internasjonale krav om dokumentasjon på miljøutslipp fra primærnæringer, detaljert ned til enkelt bedrift. Dette vil stille større kompetansekrav til primærprodusenter og veiledningstjeneste (dette omfatter også mangel på kompetanse innen spesialområder som hydroteknikk og agroteknikk)15.

I nylig utgitt rapport for forskningsbarometeret 2011, ”Om framtidas arbeidsliv og kompetansebehov”16 , antas at sysselsatte i industrien vil avta fram mot 2030. Utviklingen i annen vareproduksjon som omfatter primærnæringene vil vokse lite fremover.

Verdiskapningen i fremtiden vil øke mest innen privat tjenesteyting og offentlig sektor (helsesektoren). SSBs framskrivinger forutsetter videre at mange av de bedriftene som i dag på en eller annen måte er involvert innenfor petroleum må omstille seg og bruke

13

Kandidatundersøkelse UMB, Kvantitativ undersøkelse gjennomført med web-intervju, Opinion, 2010

14 Framtidig behov for landbruksakademikere, Rapport 6, Landbrukets Utredningskontor, 2009.

15 Bioforsk Rapport Vol. 5, nr 66, 2010: Kunnskapsstatus ”Bedre agronomi”

16 Om framtidas arbeidsliv og kompetansebehov, Forskningsbarometeret 2011, Kunnskapsdepartementet


kompetansen på andre områder. Rapporten peker videre på at utdanning er en nøkkelfaktor for omstillingsevne.

Forskningsbarometeret anslår at etterspørselen etter personer med økonomisk-administrativ utdanning vil øke mest og behovet for sivilingeniører og andre realfagskandidater vil også øke en del. Det anslås at realistene og teknologene samlet vil utgjøre 1/3 av de sysselsatte med høyere utdanning i 2025. Dette er en grov rettesnor, men det sier ingenting om hva som vil være kompetansebehovet.

Rapporten peker spesifikt på andre kompetanseområder der UMB i dag har en posisjon, som fornybar energi, bærekraftig infrastruktur, areal- og samfunnsplanlegging, men sier ingenting om matproduksjon og matforedling. Rapporten peker mer generelt på at behovet for teknologer og realister innen offentlig sektor vil øke, og det faktum at vi vil få mangel på denne kompetansen pga lavere interesse for realfag hos de unge.

For forskerrekrutteringen er økende press på matvareressurser nevnt spesielt som et område hvor det vil være behov for kompetanse for å finne bærekraftige løsninger.

Selv om vi i Norge har færre forskningsintensive næringer, ser det ut til at utviklingen med økende andel FoU årsverk i næringslivet vil øke, også innenfor tradisjonelle industrier som matvareindustrien. De beste vilkår for å ansette forskere innehas av bedrifter med uttalt og strategisk forankret FoU og innovasjonsaktivitet. De fleste av UMBs partnere på matområdet har dette. De bedrifter som ansetter forskere samarbeider også med forskningsmiljøene.

Like viktig som spesialisert forskerkompetanse peker rapporten på kompetanse til å gjennomføre innovasjons- og produktutviklingsprosesser som skal trekke på andres kreativitet, markedskunnskap og spesialistkunnskap, og at denne kompetansen kan bli en viktig kompetanse i fremtiden.

Når det gjelder behovet for forskere i universitet/høyskole og instituttsektoren er det store variasjoner fra fagfelt til fagfelt. Innenfor landbruk og matområdet, inkludert veterinærområdet, er det 3,5 ganger så mange forskerårsverk som det er antall høyere grads studenter. Det er lite trolig at denne utviklingen vil kunne fortsette, og UMB har derfor behov for å utvikle en ny strategi på matområdet.

4.3.2 Norsk matindustri som arbeidsplass

Norsk matindustri er Norges nest største industrigren, og matindustrien som helhet representerer den største vareproduserende verdikjeden i fastlands-Norge. Mat‐ og drikkeindustrien i Norge står for en samlet produksjonsverdi på 170 mrd kroner eller 19 % av samlet industriproduksjon. Dette inkluderer i overkant av 1400 bedrifter spredt over hele landet. Totalt er over 46000 personer ansatt i mat‐ og drikkeindustrien17. Det eksporteres sjømat for 39 milliarder kroner. Den norske næringspolitikken for jordbruk, fiskeri og havbruk blir i økende grad påvirket av utviklingen i internasjonal politikk. Samtidig som disse

17

Mat og industri. Status og utvikling i norsk matindustri, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2010


næringene videreutvikles innen de politiske rammebetingelsene som nasjonale sektormyndigheter fastsetter, vil internasjonale avtaler fortsette å påvirke både det nasjonale støttenivået, tollsatser og eksportmuligheter. Det er mer enn noen gang nødvendig med en sterk norsk næringsmiddelindustri som hevder seg både nasjonalt og internasjonalt gjennom forskningsbasert kunnskap om marked og forbrukere. Produksjonen av sjømat forholder seg til internasjonale markeder med ulike behov og trender og med varierende rammebetingelser. For norsk landbruk og landbruksbasert industri er det økende konkurranse gjennom internasjonalisering, endringer av handelsregimer og strukturelle endringer i samfunnet. Norsk matindustri kartlegger i disse dager, gjennom et kompetanseprosjekt i regi av NHO (Mat og drikke, Mat og bio), kompetansebehovet i norsk matindustri. Industriaktørene er per i dag først og fremst opptatt av at fagoperatørnivået sliter med rekrutteringen. Videre sier de foreløpige tilbakemeldinger til UMB at matindustrien trenger ledere som kan ta gode strategiske beslutninger.

4.3.3 Status og potensialet for rekruttering til matrelatert utdanning i Norge

Tabell 4 viser en oversikt over hovedaktører innenfor matrelatert utdanning og hvilke hovedmålgrupper innenfor arbeidsmarkedet utdanningen retter seg mot. Oversikten viser at det er flere utdanningstilbud som overlapper med UMBs tilbud på bachelornivå innenfor fiskeri og akvakultur samt innenfor landbruk (agronomi og husdyrfag). Innenfor matindustri og ernæring vil det være noe konkurranse om enkelte jobber på arbeidsmarkedet, men det ligger også et potensial for rekruttering til UMBs masterprogrammer på dette området. Et konkret eksempel er samarbeidet med HiST om rekruttering til master i matvitenskap. Det ligger også et potensial for å tiltrekke seg studenter med ernæringsbakgrunn og hotell og restaurantfag til UMBs masterprogram i Matvitenskap. Videre kan man se på mulighet til å tiltrekke studenter med landbruksfaglig bakgrunn til utdanningen i plantevitenskap og husdyrfag, via den såkalte y-veien som åpner mulighetene for opptak til bachelorutdanning av fagarbeidere/-operatører med arbeidserfaring innenfor landbruks- og matfag.

Den generelle siv. ing fra NTNU vil med behov for økende automatisering og spesialisering i prosessindustrien, kunne tilby kandidater som vil konkurrere om mange av de samme jobbene som kandidater fra UMB. Disse kandidatene vil opplagt mangle råvarekunnskap, noe UMB kunne samarbeide med NTNU om å gi. Når det gjelder mattrygghetsområdet i norsk matindustri og mattilsynet, vil det med sammenslåingen med NVH ligge et potensial for utvikling av området trygg matproduksjon som inkluderer matvitenskaplig foredling og veterinærområdet (patogener og mattrygghet). Dagligvarehandelen har et økende behov for råvare- og prosesskunnskap. UMB vil videreføre sine tilbud på etterutdanning av ansatte i dagligvarehandelen, i samarbeid med Nofima. Det er verdt å merke seg at dagligvarehandelen i større og større grad tar ansvar for produktutvikling og oppbygging av egne merkevarer og vil således representere en målgruppe for fremtidige matkandidater fra UMB.


Tabell 4. Hovedaktører innenfor matrelatert utdanning i Norge

Utdannings- sted

Program Hovedmålgruppe (arbeidsmarked)

Konkurranse element ift UMB

Potensial for rekruttering til UMBs masterprogram

UiA Ernæring mat og kultur (bachelor)

Turistnæring Forvaltning (Kultur)

Noe Ja til Matvitenskap

UiT Bachelor og master fiskeri og havbruk

Fiskerinæringen og fiskeforedling

Ja Ja til Matvitenskap og master Akvakultur

UiO 5 årig profesjonsstudium klinisk ernæring

Helsetjenesten Lite Nei ikke foreløpig. Ja dersom ernæring får større plass ved UMB

UiB Bachelor og master human ernæring

Helsetjenesten Lite Ja til Matvitenskap

UiS Bachelor i restaurantledelse Restaurant og matfaglige virksomheter i privat og offentlig sektor, inkl matindustri

Noe Ja til Matvitenskap

NTNU Siv ing industriell kjemi Prosessindustri inkl matindustri

Ja Nei

Universitetet i Nordland

Bachelor akva/havbruk og master havbruk

Fiskerinæringen, forvaltning og fiskeforedling

ja Ja til master Akvakultur

Høyskolen i Akershus

Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse. Master i samfunnsernæring

Helse, storhusholdning, prøvekjøkken og PU i matindustri

Noe Ja til master Matvitenskap

HiNT Bachelor husdyrfag, velferd og produksjon

Rådgivning og veiledningstjenester i landbruket, matproduksjon privat og offentlig

Ja Ja til master i husdyrvitenskap

HiST Bachelor matteknologi Matindustri og forvaltning (tilsyn, produksjon, labkontroll)

Ja Ja til Matvitenskap (lang tradisjon for dette)

Høyskolen i Hedmark

Bachelor agronomi Rådgivning, offentlig forvaltning, utdanning

Ja Ja til master i ulike program IPM, IHA, Noragric

NVH Veterinærstudiet, profesjonsstudium

Mattilsynet, oppdrettsnæringen

Noe på mattrygghet for matindustri

Ikke relevant


På neste side følger en tabelloversikt (tabell 5) over utdanningsporteføljen ved de ulike institutter og hvor mange studenter som befinner seg på de ulike programmene innenfor og med relevans for matområdet.

Trenden innen utdanning på UMB viser at antallet studenter innen utdanning på landbruk og agronomi (husdyr- og plantevitenskap) og matvitenskap står stille eller faller, mens andre deler av UMBs studier øker kraftig, spesielt økonomifag. Søkningen til internasjonale utviklingsstudier er også god.

I forbindelse med den lave rekrutteringen til de tradisjonelle landbruksfagene er det tatt initiativ til et samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark, om et felles prosjekt som skal tydeliggjøre utdannings- og karrieremuligheter innenfor landbruksstudiene. Prosjektet skal arbeide med å gjøre overganger mellom utdanningsløp ved institusjonene sømløse og dermed rekruttere bedre til landbruksstudiene. Prosjektet startet oktober 2010 og skal gå frem til 2014. Hovedmålene er å bedre nasjonal rekruttering til høyere landbruksutdanning og sikre en fremtidsretta landbruksutdanning.

Se vedlegg 1 for en sammenstilling av antall plasser på studieprogrammene (potensialet) i forhold søkertall innenfor matrelatert utdanning i hele Norge. Resultater fra Samordna opptak for 2011 viser lave søkertall i forhold til ledige plasser innenfor matrelatert utdanning, spesielt innenfor husdyrfag, matvitenskap (UMB og HiST) og fiskeri. Vinnerne innenfor matrelatert utdanning er ernæringsstudier og veterinærstudiet. Det bredere studiet industriell kjemi ved NTNU har god søkning og hotell og restaurantfag ved UiS har god søkning i forhold til antall ledige plasser.

Utviklingen innen utdanning viser at UMB bør vurdere om antall plasser innenfor husdyrfag og matvitenskap er noe høyt i forhold til det realistiske markedet med søkere. Ut i fra det materialet som er presentert gjennom ulike studietilbud og søkertallene, kan det se ut som potensialet for å rekruttere til masternivå innenfor de to fagområdene er betydelig høyere enn til bachelorstudiene.


Tabell 5. Utdanningsporteføljen på UMB innenfor program relevant for matområdet med antall studenter for 2010.

Relevans ift inndeling av matområdet

Bachelor program Ant.studenter bachelor program

Søkertall 2011

(førstevalg samordna opptak)

Masterprogram Ant. studenter masterprogram 2010

IØR Økonomi og administrasjon

214 190 Økonomi og Administrasjon

139

Samfunnsøkonomi 61 24 Samfunnsøkonomi

28

Development and natural resource economics

32

Entreprenørskap og innovasjon

39

IKBM Matvitenskap 17 Matvitenskap, spesialisering Produksjon og utvikling av næringsmidler

19 + 2*

Matvitenskap, spesialisering Produksjon og utvikling av næringsmidler

29 Matvitenskap, spesialisering Matvaretrygghet -kvalitet og hygiene

9

Matvitenskap, spesialisering Mat og helse

18 Matvitenskap, spesialisering Mat og helse

20

IHA Husdyrvitenskap 72 27 Husdyrvitenskap 51

Aquaculture 32

Animal Breeding and Genetics

9

Feed Manufacturing Technology

27

IPM Plantevitenskap 49 16 Plantevitenskap 53

Agroecology 69

Miljø og naturressurser 49

Folkehelsevitenskap 86

IMT Maskin prosess og produktutvikling (siv ing.)

29 103

Industriell økonomi (siv ing.)

44 106

Noragric Internasjonale miljø- og utviklingsstudier

106 58 Internasjonale utviklingsstudier

60

Internasjonale miljøstudier

60

* Erfaringsbasert master i industriell matproduksjon

4.4 Hvilke eksterne samarbeidspartnere har UMB? Nedenfor i tabell 6 følger en liste over de viktigste eksterne samarbeidspartnerne (forskningsinstitusjoner og bedrifter) for UMB på matområdet fordelt på institutter.


Tabell 6. UMBs samarbeidspartnere innen forskning og utdanning på matområdet fordelt på de tre områdene (MATverdi =1, MATsunn=2, MATglobal=3).

Institutt Nasjonale Samarbeidspartnere

Internasjonale Samarbeidspartnere

Handelshøyskolen ved UMB

NOFIMA (1) Veterinærinstituttet (1) NILF (1) KLF (kjøtt og fjørfebransjens landsforbund) (1) SIFO (1) CICERO (1) Universitetet i Stavanger (1) Høgskolen i Bergen (1) Honningsentralen (1)

Auburn University (1) University of Wyoming (1) University of Iceland (1) University of Arkansas(1) Bunda College of Agriculture (1) INRA, Paris (1) USDA (1) CIFOR (1) Imazon Brazil (1) Norad (3)

IPM Bioforsk (1) Nofima (1) Graminor (1) ICA Norge AS (1) Gartnerhallskolen (1) YARA (1)

UiO, Institutt for basal medisin Avdelingsleder Ernæring (2)

Norsk folkehelseinstitutt (2)

CIMMYT, IITA, Mekelle University, Hawassa University, University of Minnesota, John Innes Centre, Jiangsu Academy of Agricultural Sciences, Chinese Academy of Agriculture, (alle innenfor 1)

Aarhus University, Swedish University of Agricultural Sciences (SLU), Scottish Crop Research Institute (SCRI), Fruit Institute of Food Research (IFR) UK, Rothamsted Research, Harpenden, Hertfordshire, UK, Hokkaido Agric res inst, Sapporo, Japan, Agriculture Canada, Lethbridge (alle innenfor 1 og 2)

28 samarbeidspartnere innenfor miljøkjemi i Europa (2)

CIMMYT, University of Minnesota, John Innes Centre, Jiangsu Academy of Agricultural Sciences (alle innenfor 3)

IKBM Nofima (1, 2) Bioforsk (1) Østfoldforskning (1) Animalia (1) UiO (2), NTNU (1), UiT(1), UiB (2) HiST (1), HiØ (1) Tine (1, 2), Synnøve Finden ( 1), Q-meieriene (1), Mills(1), Nortura(1, 2), Stabburet (1), Elopak (1), YARA (1), Norner (1),

University of Catania (2), University of Milan (1). NordForsk/NOVA (1), NOVO (1), Mekelle University (1), Sokoine University of Agriculture (1), Makerere University (1), University of, Malawi, Bunda College (1,2,3) University of Sarajevo, Bosnia &Hertzegovenia (1,2,3)

IHA Tine, Nortura , Ewos, Orkla Food ingredients (innenfor 1, 2)

TYR, UiO, UiT, UiN, HiNT, HiSt, NTNU, HiH, Havforskningsinstituttet, NILF, Bioforsk, Skog og landskap, NINA, Marin Harvest, Biomar, Genomar (alle innenfor 1)

SLU, Universitetet i København, Universitet i Århus, University of Wisconsin, USA, University of Minnesota, USA,University of Guelph, Canada, Zheijang Ocean University, Kina,University of Melbourne, Australia, Armidale, Australia, Teagasc, Irland, University of Edinburgh, UK (alle innenfor 1)

Noragric UD (3),

Norad (3)

Drylands Coordination Group (3)

Sokoine University of Agriculture, Tanzania; University of Malawi; Bunda College of Agriculture, Malawi; Institute d'Economic Rurale, Mali; Conservation Farming Unit, Zambia; University of Zambia; Hawassa University, Etiopia; Mekelle University, Etiopia; Juba University, Sudan; University of Kathmandu, Nepal; Tribhuvan University, Nepal; Institute of Development Studies, Jaipur, India (alle innenfor 3)

Inkl 13 universiteter i Sørøst-Europa (alle innenfor 3)

På tvers av fagområder ved UMB

NHO mat og Bio (1, 2)


NHO Mat og Bio er i ferd med å inngå samarbeidsavtale med UMB. Her har det allerede vært en god del kontakt på EVU-feltet. NHO Mat og Bio, via kompetanseprosjektet FEED har bidratt til å opprette en ressursgruppe som skal komme med innspill til omleggingen av det ordinære matprogrammet ved UMB.

Tradisjonelt har UMB hatt utstrakt samarbeid med nasjonale aktører innenfor området MATverdi. Av tabellen kan det se ut som at det ligger et potensial for å utvikle flere samarbeidsrelasjoner innenfor område MATsunn, både nasjonalt og internasjonalt. Innenfor området MATverdi er det internasjonale samarbeidet utstrakt, men noe mindre i Norden. På MATglobal kan det være behov for å utvikle nye relasjoner utover aktører fra utviklingslandene.

4.5 Hvilke styrker og utfordringer gjennom verdikjeden har matområdet

Arbeidsgruppen gjennomførte tidlig i arbeidet en SWOT-analyse for matområdet som helhet, både innenfor utdanning og forskning. SWOT-analyse er et effektivt verktøy for å få en rask oversikt over interne styrker og svakheter og eksterne muligheter og trusler. Denne analysen er i denne sammenheng brukt som verktøy for å kartlegge og analysere organisasjonens status som en del av strategiprosessen. De viktigste elementer kan oppsummeres slik:

Viktigste interne styrker:

Dekker hele verdikjeden for mat fra primærproduksjon til ferdig produkt, marked og forbruker, og har vilje og mot til å satse på faglige nisjer

Nasjonalt ledende på meieriteknologisk kompetanse

Ett av de største europeiske miljøene på animal science (kjøtt råvare)

Oppdrettsnæringens ”vugge”

Nasjonalt ledende på fôrplanter og matplanter (i samarbeid med Bioforsk)

God kobling mellom grunnleggende og anvendt vitenskap

Nasjonalt ledende på matproduksjon og foredling, både på høyere utdanning og doktorgradsutdanning i Norge

Handelshøyskole med god kobling til mat og matvaremarkeder

Noragrics faglige profil på internasjonal landbruksutvikling

Landskapsplanlegging, arealkonflikter, jordskifte

Et etablert og godt samarbeid med instituttsektor, industri og forvaltning


God forsknings- og utdanningsmessig infrastruktur

Viktigste interne svakheter:

For lav studentrekruttering på mat-, husdyr- og plantevitenskap

Ikke gode nok på samarbeid og dårlig koordinering på tvers av institutter

Nøkkelkompetanse nærmer seg pensjonsalder, samtidig trangt økonomisk handlingsrom for rekruttering

Ikke gode nok på å synliggjøre og strategisk markedsføre (mot relevante målgrupper: potensielle studenter, industri og forvaltning, NFR og EU) matområdet ved UMB

o Bla mangel på internship-ordninger for studenter i næringslivet

For lite fokus på EU og lav uttelling på EU søknader

For lite faglig grunnlag for posisjon innenfor kulinariske og kulturelle aspekter ved mat

Eksterne muligheter:

Fremstå mer koordinerte mot eksterne aktører som matindustri, forvaltning, NFR og departementene

Synergi mellom institutter: Reetablere agronomi for landbruksrådgiving og vri mot det internasjonale markedet for å øke etterspørselen (jamfør lave studenttall)

Har mange bilaterale avtaler, men Matområdet bør frontes mer mot de store internasjonale organisasjonene (FAO, WHO, Verdensbanken osv)

Økende interesse for kosthold og mat, kroppsidealer og helse blant ungdommer 18

Skjæringspunktet mellom mat og ernæring er en synergi som vektlegges i Matprogrammet av NFR og er utredet som et viktig kompetanseområde for fremtiden (”Mat og Helse” rapporten)

Bruke SEVU mer strategisk ift å markedsføre og bygge opp nye områder på utdanning. Tilby etterutdanning (gjerne ved å knytte til oss eksterne aktører) som igjen skaper fremtidig behov for kandidater fra UMB

Jobbe mer systematisk med EU og KBBE

18

Body Image and Physical Activity, doktoravhandling av Nina Waaler Loland, NIH, 1999


Eksterne trusler:

Det er stor konkurranse om midler til forskning på matområdet

Vår egen kandidatundersøkelse viser at utviklingskandidatene fra Noragric har vanskeligst for å få seg relevant arbeid, deretter følger IKBM kandidatene innenfor mat og helse (for mye ”forskerfokus” som matbransjen har mindre behov for)

Andre aktører innenfor utdanning spesielt innenfor ernæring har større rekruttering

Midler til forskning på matområdet kanaliseres i større grad gjennom internasjonale kanaler som EU

Revisjon av matprogrammet i NFR

4.6 Oppsummering av status på matområdet ved UMB

Situasjonen på matområdet kort oppsummert:

UMB oppfattes som blant de ledende i Norge innen utdanning og forskning på matområdet

Studentsøkningen er ikke tilfredsstillende innen husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap

Studentsøkningen er tilfredsstillende på øvrige områder, og spesielt innen økonomiske fagområder, teknologi og Internasjonale miljø- og utviklingsstudier

Forskningsporteføljen er størst innen MATverdi (husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap)

Mulighetene for økt forskningsfinansiering på områdene som UMB har forskning på i dag ser ut til å være begrenset nasjonalt, men ser ut til å kunne øke innen fisk og sjømat, helse, miljøteknologi.

Forskningsfinansiering innen EU og muligheter innenfor KBBE ser ut til å øke.

Konkurranseintensiteten for den kommende 5 – 10 års periode vurderes som stabil grunnet høy andel offentlig finansiering.

Kunnskapsbehovet fremover vurderes å ha en svak økning i retning av miljøteknologi og helse

Primærnæringens og matindustriens samlede årsverk vurderes som avtakende


5.0 Posisjonering

5.1 Hva bør være UMB's visjon for området mat?

Posisjonering handler om å styrke en posisjon, i vår sammenheng en faglig posisjon, eller om å finne en ny posisjon, for deretter å finne en hensiktsmessig måte å differensiere denne posisjonen fra andre som har faglige bidrag på matområdet. Visjonen er i denne sammenheng et viktig element.

Gruppas medlemmer ble bedt om foreslå ulike visjoner etter denne bestillingen:

En ”framoverlent” visjon for matområdet på UMB, med basis i vår definisjon og avgrensning. Visjonen skal være et slags ”fremtidsbilde” og skal si noe om hvor vi ønsker å være på matområdet om 5-10 år.

Gruppen har etter høringsrunden landet på forslaget:

”Mat for fremtiden”, en ambisiøs, men dekkende visjon i forhold til den posisjon UMB har hatt for viktige bidrag innenfor matområdet og i tråd med strategiens forslag til videreutvikling av feltet. Visjonen har følgende tilhørende slogan/tagline:

”UMB skal være så god på kunnskap om mat at vi foretrekkes av studenter, forskere, næringsliv og media”.

Denne visjonen med tilhørende slogan viser at UMB tenker nytt, målgruppeorientert og fremtidsrettet på området mat både når det gjelder utdanning, forskning og formidling (for visjonene som ble utviklet, se vedlegg 2).

5.2 Viktige fortrinn og mulige posisjoner for UMB

Unike posisjoner ved UMB:

Koblingen matkjemi, matteknologi og ernæring: Her kan UMB som eneste aktør ta en tydelig posisjon da vi besitter kompetanse på alle områder, ingen andre gjør dette på utdanningssiden i Norge

Fremtidsrettet, tverrfaglig kompetanse innenfor Mattilgangsperspektivet. Her kan UMB utvikle en mer unik posisjon ved spennende synergier mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap, mellom tilgang på ressurser for matproduksjon, matproduksjons – og fordelingsproblematikk

Bærekraftig økonomi og handel. Unik posisjon med Grønn handelshøyskole med sterk kobling til mat og matsikkerhet


Mulighet til å skreddersy utdanningstilbud som er fremtidsrettet på bakgrunn av bred kompetanse langs hele verdikjeden. Utdanningsprogrammene vil kunne synliggjøre forskningskompetansen på matområdet ved UMB fra bærekraftig produksjon, matsikkerhet, agronomi og foredling til økonomi og handel, ernæring og forbruker

Potensial for faglig synergi mellom matteknologi (IKBM) og siv.ing prosessteknikk (IMT)

Innovasjonsmuligheter: Mattrygghet er et naturlig satsingsområde i samarbeid med NVH og VI, men også produksjonsperspektivet med utgangspunkt i genomikk og bioinformatikk må fremheves

Bruke SEVU mer strategisk for å løfte det nye matområdet ved UMB. Skreddersy kurs og seminarer innenfor de tre definerte områder.

Unike i forhold til temaet mat, fattigdom, makt og utvikling

5.3 Differensieringsmåte

Arbeidsgruppen mener at den mest hensiktsmessige og mest dynamiske måten å løfte matområdet ved UMB er å ta utgangspunkt i utdanningen ved UMB. Det tar mange år å dreie forskningen i retning av utviklingen i samfunnet forøvrig, men å bygge opp nye utdanningstilbud tar 2 år. Vi har kompetanse på de fleste leddene i verdikjeden ved UMB, og det er dermed mulig å bygge opp nye utdanningstilbud ganske raskt. Dermed blir utdanning den endringsagenten UMB trenger for å skape bevegelse på matområdet og ikke minst samarbeid på tvers av institutter innad på UMB og eksternt. Kapittel 6 redegjør for hvordan dette er tenkt i praksis.

UMB kan dermed bruke nye studietilbud på matområdet for å synliggjøre forskningen, posisjonere egen forskning og mer hensiktsmessig etterspørre kompetanse av sektorinstituttene i samarbeidet omkring utdanning og forskning.

Utgangspunktet for posisjonering og strategiutvikling på matområdet er en trinnvis utvikling av studieprogrammer og forskning som vil gi tilstrekkelig endringstakt og omfang.

Oppmerksomhet på at søknader om forskningsmidler kvalitetssikres for både relevans og kvalitet vil bidra til en god utvikling av forskning på mat. Videre vil det bli behov for å bygge opp slagkraftige forskningsgrupper, og en modernisering av infrastruktur og kompetanseplattformer som gjør oss i stand til å være i forkant, bruke moderne forskningsverktøy og dermed også bli en interessant og uunnværlig samarbeidsparter nasjonalt og internasjonalt.


5.4 Hvor skal UMBs utdanning og forskning innen mat være om 10 år?

Arbeidet med å skissere et fremtidsbilde innebærer å lage en så konkret som mulig fremstilling av en ønsket fremtidig situasjon der en realistisk del av forbedringspotensialet for matområdet er uthentet. Dette innebærer at de komparative fortrinn som er identifisert i delkapittel 5.2 transformeres over i en tilstand som ligger noe frem i tid og at strategien i kapittel 6 tar opp i seg realistiske elementer som UMB kan omforme til konkrete tiltaksområder. Om 5 til 10 år har matområdet ved UMB oppnådd denne posisjonen:

UMBs kandidater er blant de mest etterspurte som:

1. Ledere og spesialister innen foredling, innovasjon, kvalitet og ernæring til norsk matindustri

Om 5-10 år har vi videreutviklet vår posisjon som en viktig leverandør av innovasjons-, produktutviklings- og ernæringskandidater til norsk matindustri, fortrinnsvis innen industri med høy vekt på foredling, sunn mat og produktutvikling.

Vi utdanner sterke lederkandidater for norsk matindustri som besitter kombinasjonen av mat/ernæringsfaglig kompetanse, økonomi og innovasjon, foretrukket av industrien til nøkkelposisjoner innen innovasjon og ledelse.

2. Ledere og rådgivere innen primærproduksjon og matforvaltning

I tett kontakt med landbruksrådgiving og forvaltning i Norge utdanner UMB kandidater som bidrar til innovative, bærekraftige og klimavennlige løsninger innenfor landbruket. Gjennom tilfang av internasjonale studenter og internasjonalt forskningsnettverk spesielt innenfor EU, besitter UMB kandidatene up-to-date kunnskap som kan utvikle et fremtidsrettet landbruk nasjonalt og internasjonalt.

3. Eksperter til internasjonale organisasjoner

I løpet av 10 år kommer minimum halvparten av studentene på ”International Programme of Sustainable Agriculture” fra Nord Europa, Canada og USA. Våre kandidater er attraktive innenfor utviklingsarbeidet av de store verdensorganisasjonene. Gjennom internship-ordninger med CGIAR; FAO, Verdensbanken og andre FN organisasjoner er våre kandidater etterspurt for sine fremragende kunnskaper innenfor ”Food Economics”, matpolitikk, fattigdom og maktforhold, og global, bærekraftig agronomi.


Matområdet er fortsatt en av UMBs ledende forskningsområder med:

1. Flere framtredende forskere nasjonalt innenfor:

- Mat, miljø og bærekraftig produksjon

- Mat og foredlingsteknologi

- Mat og økonomi

- Mat og ernæring

- Mat, fattigdom og utvikling

2. Velrenommert for innovativ forskning:

- God portefølje på industrifinansiert forskning i forhold til andre universiteter - Mat er sentral tematikk innenfor grunnleggende områder som økonomi, kjemi,

mikrobiologi og bioteknologi - Miljøteknologi og mat - Matøkologi

3. Ledende i Norge på internasjonal finansiering av forskning:

Vi er i større grad en uavhengig forskningsaktør som selv setter agendaen og er premissleverandør for utvikling av norsk og europeisk forskning. Dette kan vi være pga et bedre internasjonalt nettverk spesielt innenfor EU.


UMB er en ettertraktet samarbeidspartner for samfunn, næring og media:

1. Naturlig kontaktpunkt for media

Med sin posisjon innenfor det brede området mat, er UMB den foretrukne leverandør av kunnskap for samfunn og media. UMBs forskere er synlige, engasjerte og uredde i mat- og kostholds-debatten.

2. Kjent for proaktivitet og valg av utradisjonelle løsninger

Tverrfaglige satsninger gir nye innovative løsninger til nytte for matindustri, næring og samfunnet.

3. Anerkjent senter for innovasjon og kompetanseutvikling for næringsliv og forvaltning

Forskerne på matområdet er helhetlig i en systematisk dialog med aktører i næring og forvaltning og arrangerer jevnlig seminarer, arrangementer og kurs i tett dialog med sine samarbeidspartnere. Nøkkelaktører som skal bidra til dette:

- SEVU - Matpiloten - Landbruksmuseet (kulinarisk senter: Mattradisjoner og

matkultur på det internasjonale campus)

5.5 Hvilke eksterne samarbeidspartnere bør UMB ha?

UMB har for 2010 inngått nye avtaler om samarbeid med Nofima AS og Bioforsk på matområdet. Målet er å utvikle et tettere samarbeid innen undervisning i tillegg til å styrke pågående samarbeid innen forskning og felles investeringer i tyngre forskningsinfrastruktur. Arbeidet med å få et enda tettere samarbeid med relevante sektorinstitutter vil intensiveres i 2012, blant annet for å utnytte felles ressurser i undervisning og veiledning av PhD-kandidater.

Flere av instituttene ved UMB har prof. II fra blant annet USA og Storbritannia. Gjennom våre forskeres utenlandsopphold styrker UMB sitt forskningssamarbeid med internasjonalt anerkjente miljøer, for eksempel universitetet i Cork, Irland, UC Davies og andre nord-amerikanske universiteter og universiteter i Australia. Det er viktig at man internasjonalt


bruker de avtalene UMB har til fordel for matområdet. Blant annet kan samarbeidet med University of Minnesota (UMN) videreføres med tanke på matmiljøet ved UMN. UMN har blant annet en rekke relevante kurs på matområdet som UMB kan bruke som inspirasjon. Videre kan gjensidig utveksling innenfor undervisning være en fremtidig mulighet for fornyelse på matområdet.

I løpet av 5 til 10 år har UMB utviklet partnerskap med mange nye og etablerte sterke institusjoner innenfor internasjonal og norsk forskning (se tabell 6), med vekt på:

Europeiske forsknings- og utdanningsaktører som Wageningen University, som er et av de ledende sentra innen matvitenskap og ernæring i Europa og verden.

Større grad av formalisert nordisk samarbeid (for å sikre tilstrekkelig volum og bredde innenfor forskerutdanningen). Et eksempel kan være en fellesnordisk Masterutdanning innen kjøtteknologi. Hver av aktørene alene er for små.

En sterkere internasjonal posisjon som forskningspartner og kompetanseleverandør innenfor global og bærekraftig produksjon og utvikling med samarbeidspartnere som FAO, WHO og de store forskningsorganisasjonene (eks. CGIAR, Verdensbanken), men også de store nasjonale aktørene som Yara og andre foretak innen landbruk.

6.0 Strategi for forskning, utdanning og formidling innenfor matområdet ved UMB

6.1 Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag?

Arbeidsgruppen mener at UMB har en helt unik posisjon på matområdet. Om det dreier seg om kompetanse nødvendig for å forhindre matmangel og sikre bærekraftig forvaltning og produksjon, eller som en kontrast, at vi skal tilpasse maten til en stadig større andel overvektige i befolkningen, så er spørsmålet det samme: Hva skal vi spise?

I bred forstand omfatter matområdet ved UMB alle institutter, men det er helt nødvendig for UMB å foreta noen strategiske grep som gjør at kompetansen kan styrkes, spisses og synliggjøres på enkelte områder.

Arbeidsgruppen mener at kompetansen innenfor matområdet bør koordineres og synliggjøres bedre enn den gjør i dag, bla gjennom en strategisk kommunikasjonsplan og bedre samarbeid mellom institutter på forsknings- og utdanningssiden. Videre mener arbeidsgruppen at en slik bred satsning vil kreve en forankring og prioritering fra de ulike institutter som omfattes av satsningen. Med dette menes at det er viktig at instituttene selv prioriterer arbeid innen matsatsingen og allokerer midler til dette. Sentralt tildelte midler og stipender bør derfor matches fra instituttenes side med tilsvarende prioriteringer. Det er viktig at sentralt tildelte midler sees på som en støtte i instituttenes satsing på matområdet og ikke bare en måte å få tildelt midler på uten selv strategisk å satse på området.


Arbeidsgruppen mener at dette bør omsettes i form av forpliktende delfinansiering på 50 % fra instituttene som ønsker å satse på mat. Arbeidsgruppa mener at en på en slik måte aktivt kan bruke strategimidler for å oppnå målene om fremtidsrettet kompetanse på mat sammen med instituttenes egne ressurser.

Mat, ernæring og helse

NIFU STEP-rapporten Mat og helse i Norge fra 2010 sier følgende: ”Forskning på funksjonell mat og helsefremmende effekter av mat er i front når det gjelder å håndtere livsstils -sykdommer. Den er derfor en viktig kilde til innovasjon og krever samarbeid mellom næringsmiddelbedrifter og eksterne kunnskapsmiljøer spesialisert i medisinskfaglig mat- og helseforskning”. Rapporten påpeker videre at forskningen på mat og helse er en stor utfordring fordi det fordrer tverrfaglig samarbeid på tvers av etablerte og disiplinorienterte fagområder (klinisk ernæring, medisin og matvitenskap). Industrien klarer per i dag dermed ikke å nyttiggjøre seg av kompetansen fra verken ”Helsesøylen” eller ”Matsøylen” fordi den ikke er integrert. Matindustrien trenger et kunnskapsmiljø som behersker denne integreringen.

Arbeidsgruppen mener at koblingen mellom matvitenskap (dvs. kompetansen om råvarer og deres egenskaper) og ernæring er spennende og fremtidsrettet og sammenfaller videre med de strategiske forskningsprioriteringene i Matprogrammets reviderte programplan for 2010-2015 (Mat, helse og velvære). Her kan UMB først og fremst ta en nasjonal posisjon rettet mot kunnskapsmiljøer, norsk matindustri og forvaltningen, se kapittel 6.2.2 som omhandler strategiske tiltak til en smal satsning på matområdet- anbefaling 1. Likevel ønsker gruppen å påpeke at det er styrken mellom kunnskap om maten og dens innholdsstoffer i forhold til ernæring og helse som skal styrkes, og dette betyr å bevege seg i en faglig retning med mindre klinisk fokus.

Derfor foreslås en styrking og kobling av områdene MATsunn og MATverdi, både gjennom samarbeid om nye utdanningsprogram og gjennom å tilføre ny forskerkompetanse.

Her vil det være nødvendig med en oppbemanning for å kunne utvikle robuste faggrupper. Dette innebefatter et tettere samarbeid mellom ernæringsmiljøet på IHA, Mat og helse gruppen, og matteknologimiljøet på IKBM og matplantemiljøet ved IPM. Arbeidsgruppen mener også at koblingen til folkehelsevitenskapen burde vurderes inn her da den kan skape en større bredde innenfor MATsunn.

Mat og bærekraftig produksjon

Arbeidsgruppen mener videre med bakgrunn i nasjonale og internasjonale trender at i tillegg til MATsunn er MATglobal et meget viktig fremtidig område som UMB kan markere seg på både nasjonalt og internasjonalt i mye større grad enn tidligere (gjerne i samarbeid med Bioforsk). Her mener gruppen at det ligger betydelig vekstpotensiale for synergier mellom institutter, både på utdanningssiden og forskningssiden. Arbeidsgruppen mener at UMB gjennom å videreutvikle sitt internasjonale engasjement og partnerskap både innenfor EU og


med store internasjonale organisasjoner vil gjøre UMB uslåelig nasjonalt og umulig å forbigå innenfor disse strategiske områdene i NFR. I tillegg til å ivareta nasjonal produksjon og matsikkerhet, mener gruppen at UMB nå burde gå bredere ut internasjonalt (ikke Noragric alene, men med mer involvering fra de andre instituttene innefor primærproduksjon, foredling, økonomi og arealplanlegging).

Ved å tørre å ta en sterkere og tydeligere posisjon på utdanning innenfor området, vil vi kunne tiltrekke oss flere internasjonale samarbeidspartnere utover det som allerede eksisterer innenfor utviklingslandene og de bilaterale avtaler. Minnesota-samarbeidet kan også være en viktig startplattform i denne sammenheng. Vi kan for eksempel hente gjesteforelesere innenfor utvalgte områder og utveksle stipendiater og post doc’er mellom institusjonene.

Denne satsningen til sammen med fokus på mat og helse vil representere en bredere og mer omfattende satsning på området mat ved UMB og vil omfatte de fleste institutter (Noragric, ILP, IHA, IPM, IMT, IKBM, Handelshøyskolen ved UMB). Arbeidsgruppen mener at en slik bred satsning er et nødvendig grep som bør foretas i fremtiden, med sikte på å modernisere utdanning og kompetanseoppbygging. Dette må til for å beholde en posisjon på fagområder innenfor mat i Norge (se kapittel 6.2.3 som omhandler strategiske tiltak til en bred satsning på matområdet- anbefaling 2).

Begge anbefalinger som foreslås av arbeidsgruppen legger opp til å ikke bygge opp nye kompetanseområder, men hente ut det beste av den kompetansen UMB har med sterkere intern faglig koordinering som i grove trekk omhandler:

Vedlikehold og uthenting av synergier på forskning og utdanning innen utvalgte områder som husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap, dette for å beholde en nasjonal ledende posisjon

Styrke matområdet i retning ernæring, prosessteknologi og økonomi

Styrke matområdet innen bærekraftig produksjon i et internasjonalt perspektiv og samtidig ivareta nasjonale utfordringer

Styrke anvendelsen av grunnleggende forskningsområder mot mat

Styrke søknadsinnsatsen til EUs forskningsfinansierende programmer

Styrke preferanse og kjennskap til UMB og matområdet ved synliggjøringstiltak og formidling som gjennomgående verktøy

*Å styrke noe kan bety økt konsentrasjon om et område med samme bemanning og rammer, eller nyansettelse på matområdet og nedbemanning på andre områder


6.2 Hvordan kan UMB løse utfordringene knyttet til forskning, utdanning og formidling på mat?

6.2.1 Strategiske forslag på utdanning innen matområdet

Endringer i utdanningsprofilen innen MATverdi og MATsunn

1. Arbeidsgruppen går inn for en vitalisering av utdanningstilbudet for å tiltrekke flere studenter og for å imøtekomme samfunnets behov for kompetanse i skjæringspunktet mellom ernæring og mat. Dette er kompetanse som per i dag ikke etterspørres i så stor grad av industriaktørene, men som er fremtidsrettet med tanke på den stadig økende grad av overvektige mennesker i samfunnet. Det vil dessuten fremdeles være viktig å utdanne kandidater som fortsatt har en kjerne av teknologisk matkompetanse som kan ivareta både foredling og produktutvikling i norsk matindustri. Det er nedsatt et eget utvalg med fagpersoner fra IHA på ernæring og IKBM mat og helse samt teknologimiljøet som arbeider med et nytt utdanningstilbud som skal ivareta disse behovene. Arbeidstittelen på matutdanningen er ”Matvitenskap og ernæring”. Endringer som foreslås er i hovedtrekk innslag av mer humanernæring fra starten av i den obligatoriske delen av både bachelor og master studiet. Det vil fortsatt være realfagskrav for opptak til studiet (Se vedlegg 4 for eksempelplan 1). Arbeidsgruppen mener også at det bør inngås et samarbeid med folkehelsevitenskapsgruppen for å få med et befolkningsperspektiv på kosthold og helse, gjerne gjennom en rekke gjesteforelesninger i den nye profilen.

2. Arbeidsgruppen for matområdet anbefaler videre å modernisere utdanningsprofilen innenfor tradisjonell matforedling i samsvar med matindustriens behov for økt innovasjonsevne og behov for gode ledere som kan mer enn teknologi, og som i større grad kan gjøre strategiske vurderinger. IKBM arbeider allerede i samarbeid med Handelshøyskolen ved UMB med å utvikle eksempelplaner for en slik profil med fag som regnskap, foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi og markedsføring for å gi ”Ernærings og matkandidater” mulighet til å gå i en økonomisk, strategisk retning. Gruppen påpeker at det er viktig at studentene gjøres oppmerksomme på muligheten for denne økonomiske kombinasjonen tidlig i studiet (Se vedlegg 4 for eksempelplan 2).

3. Arbeidsgruppen ønsker å foreslå at UMB i større grad åpner opp for og anbefaler Øk ad. studenter ved Handelshøyskolen ved UMB muligheten for en ”MAT- spesialisering” med en masteroppgave tilknyttet IKBM og noen av introduksjonskursene innenfor matvitenskap (introduksjonskurs i ernæring og matvitenskap). Dette vil kunne svare på nasjonalt behov for ledere i matindustrien samt kunne tilføre en unik profil til bransjen som vil være ulik andre utdanningsinstitusjoners tilbud på økonomisiden. Her vil bransjen kunne rekruttere økonomer med en grunnleggende forståelse for mat og ernæringsmessige problemstillinger.


4. Arbeidsgruppen ønsker videre å foreslå et område som gruppen mener har potensial for vekst og rekruttering innenfor utdanning på matområdet, og som faller inn under området MATverdi:

Miljøprogram MAT innenfor Bioprosessteknologi:

o Bruk av avfall fra mat og landbruk til produksjon av plussprodukter

o Miljørelatert; kan være en spydspiss på MILJØ og MAT

o Forutsetter samarbeid mellom fagpersoner fra IKBM og IMT

Endringer i utdanningsprofilen innen MATglobal

Arbeidsgruppen anbefaler at det utvikles nye, internasjonale utdanningsprogram som svarer på økt befolkingsvekst, globalisering og fremtidens klimautfordringer for matproduksjon.

Arbeidsgruppen mener det er nødvendig å koordinere og tenke nytt for å imøtekomme det internasjonale behovet for bærekraftige løsninger innenfor primærproduksjon og matsikkerhet i fremtiden og at UMB samlet sett sitter med en bred og dekkende grunnkompetanse som kan utnyttes bedre enn i dag. Arbeidsgruppen foreslår 3 konkrete tiltak, et nytt og obligatorisk kurs for alle studenter ved UMB innenfor matområdet samt to internasjonale retninger innen bærekraftig økonomi og agronomi:

1. Innføring i verdens matvareproblematikk “The Challenge of Feeding 9 Billion”- et nytt introduksjonskurs som må utvikles. Arbeidsgruppen foreslår at Handelshøyskolen ved UMB (noe de har sagt seg villige til å gjøre) påtar seg denne rollen i samarbeid med Noragric og IPM.

Hvem skal ha dette kurset:

Bachelor studentene i det nye programmet: Ernæring og matvitenskap ved IKBM

Som kurs innenfor en økonomisk grad med matprofil- ”International Programme of Food Economics and Security”, se forslag under

Som kurs innenfor spesialisering ”International Programme of Sustainable Agriculture”, se forslag under

2. Spesialisering innen “Food Economics and Security” for økonomistudenter fra Handelshøyskolen ved UMB:

Studenter med bakgrunn fra Øk. Ad., samfunnsøkonomi eller utviklingsøkonomi kan ta spesialisering innenfor matsikkerhet og bærekraftig landbruk/produksjon, med mulighet for enkelt kurs ved Noragric.

Målgrupper arbeidsgivere for denne fagprofilen: Norske bistandsmyndigheter og organisasjoner (UD, Norad,

andre)


Offentlig forvaltning i utviklingsland Internasjonale organisasjoner (FAO, CGIAR, Verdensbanken etc) Akademia

3. ”International Programme of Sustainable Agriculture”. Arbeidsgruppen mener det er behov for å tenke nytt og på tvers av institutter her. Studieprogrammene innenfor plantevitenskap på bachelor og masternivå har nylig blitt grundig forandret for å bedre integrere bla perspektivet om bærekraftig produksjon. Denne gruppen vil kunne bidra med nyttige erfaringer innenfor utvikling av utdanning innenfor denne profilen.

Arbeidsgruppen mener at det er behov for å se på om det skal utvikles nye bachelor eller masterprogram på området. I denne diskusjonen som etterfølges i fagmiljøene blir man nødt til å vurdere om eksisterende program skal erstattes med det nye utdanningstilbudet. Viktige elementer for et nytt tilbud på dette området er:

Bioøkonomi og koblinger mellom ulike verdikjeder og kretsløp

Kunnskap om bærekraftig landbruk i industri- og utviklingsland med fokus på miljø, klima, energi og behov for mat til 9 milliarder mennesker: Dekker nasjonalt behov for agronomer så vel som internasjonalt behov.

Samarbeid mellom IPM, IHA, (agronomi og miljøkjemi, vann), IMT (vann) og NORAGRIC (tropisk/globalt landbruk).

Bør inneholde introkurset “The Challenge of Feeding 9 Billion”

Bachelorprogram bør gi en tilstrekkelig faglig dybde; unngå bredde-bachelor

Masterprogram bør være faglig fokusert, men kan inneholde oversiktskurs

Grunnkurs nødvendig: Matte, kjemi, fysikk, biologi og økonomi.

Miljøkurs inkl. virkninger av klimaprognoser.

Anvendte kurs innen landbruksproduksjon (dyr og planter) relatert til miljøkrav og klimaendringer.

Feltkurs er viktige, ikke minst i klimautsatte og matusikre områder

Minst én studieplan på engelsk.

Spesialiserende master (kan vi bruke de eksisterende eller må vi lage noe nytt?).

Programmet bør ha minst 50 % internasjonale studenter.

Målgruppe studenter: 50 % fra Nord Europa og USA (dårlig søkning i Skandinavia) 25 % Norge og 25 % U-land


6.2.1 Strategiske tiltak til oppstart av matområdesatsningen (2011)

Forskningsprioriteringer

For 2011 ble det prioritert 2 stipendiater og 1 post doc til matområdet gjennom sentrale midler. Prosessen ble startet parallelt med arbeidet med strategien for matområdet for å gi området en ”boost”. Føringene som ble lagt på den interne utlysningen var at minst to institutter skulle samarbeide om å fremme en søknad innenfor de tre definerte områdene. IHA, IPM, IKBM og Noragric stod bak søknadene for 2011.

Følgende resultat etter innkomne søknader og prioritering ble:

En postdoktorstilling til området MATsunn: Tilknyttet ”The Ecology of Food Perception” i Vitenskapsakademiet.

To Phd stillinger til tverrfaglig kobling av områdene MATverdi og MATsunn:

”Jod i melk” (samarbeid IHA, IPM)

”Ost som kilde til sunn ernæring” (samarbeid IKBM, UiO, IHA, TINE)

6.2.2 Strategiske tiltak til smal satsning på matområdet (med vekt på MATsunn)- anbefaling 1

Prosjektmidler til nye utdanningstilbud

Arbeidsgruppen foreslår at det settes av en pott med driftsmidler/prosjektmidler fra strategiske midler sentralt til utdanning innenfor området MATsunn. Pengene skal primært gå til å dekke utgifter til undervisingsopplegg inkl gjesteforelesere og masteroppgaver, samt til frikjøp fra annen undervisning i form av vikarer.

Styrke samarbeid med andre fagmiljøer og nye forskningsinitiativ

For å kunne bygge opp nye og attraktive studietilbud som sikrer fornøyde studenter og fremtidige arbeidsgivere samt nye forskningsinitiativ, vil det være behov for å tiltrekke seg spesialkompetanse på enkelte områder, eksempelvis kompetanse på ernæring. Arbeidsgruppen mener at II’er stillinger er en god måte for UMB å fornye seg på og for å videreutvikle samarbeid med nye og etablerte samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen mener at det er viktig at ressurspersonene i matsatsningen får tid til å planlegge og etablere de nye studietilbudene først, for deretter å kunne definere behov og treffe riktig i forhold til rekruttering av nye fagpersoner og samarbeidspartnere for miljøene innen matområdet. For 2013 tenkes prioritert 4 prof II stillinger (20 %) til matområdet (se budsjettforslag i vedlegg 3).


For 2013 anbefales følgende prioritering mellom de ulike kompetanseområdene finansiert av strategiske midler sentralt:

1 stipendiatstilling, 1 post doc og 2 Prof II (20 %) på ernæring til MATsunn og forbrukerperspektivet. Kriterier for utlysningene og stillingene:

o Stillingene utlyses eksternt for å tiltrekke ny kompetanse til UMB

o Utlysningsteksten skal legge vekt på koblingen mellom humanernæring og matvitenskap.

o Forutsetter internt samarbeid mellom IHA, IPM og IKBM

Formidling for å løfte matområdet

Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig å utvikle en egen kommunikasjonsstrategi med tilhørende kommunikasjonsplan for matområdet ved UMB, jamfør SWOT analysen som påpeker liten synlighet, lav rekruttering av studenter og ufullstendig koordinering mellom faggrupper:

Kommunikasjonsmessige svakheter:

Liten koordinering på tvers

Ingen synliggjøring av mat som eget satsningsområde

Ikke gode nok på markedsføring og lobbying (generelt)

Lav rekruttering til matvitenskap er en kommunikasjonsmessig utfordring

Mangel på evne til å forstå industriens behov og hverdag

Mangel på ressurser (eller uhensiktsmessig bruk av ressurser)

Bruker ikke alumni til relasjonsbygging Kommunikasjonsmessige styrker:

Dekker matområdet i hele sin bredde, lange tradisjoner = bra omdømme og troverdighet som skaper et meget godt grunnlag for kommunikasjon

Har enkeltforskere og nisjeområder/historier som gir UMB en ”stemme” innenfor matområdet: eks Birger Svihus på ernæring og kosthold, Atle Guttormsen, EngFrisk prosjektet, Klimagassprosjektet, Salma, Åsmund Bjørnstad med ”Vårt Daglege brød”, andre (noen må vise frem suksesshistoriene for å markere UMB på kartet)

Sammen med andre virkemidler kan en strategi for kommunikasjon hjelpe oss i å oppnå målene innen utdanning og forskning. Det er i en slik strategi viktig å skille på det som en kaller for generell informasjonsbearbeiding og strategisk markedskommunikasjon (tilrettelagt budskap til spesifikke målgrupper til ulik tid).

Arbeidsgruppen mener at UMB og matområdet har mest nytte av sistnevnte og mener at dette kan gjøre UMB mer synlig og være et viktig verktøy for oppfylle mandatet om å fremstå mer fremragende på matområdet. Et slikt planverk omfatter alt fra seminarer vi selv


arrangerer, seminarer/møter vi bør delta på eksternt, møter, nyheter om forskning og utdanning, PhD kandidater som skal profileres mot ulike målgrupper og lignende.

En kommunikasjonsplan har til hensikt å trekke opp kursen for en virksomhets målrettede kommunikasjon på kort og lang sikt. Overordnet kommunikasjonsmål: 1. Å bidra til at matområdet i bred forstand får en større synliggjøring og hensiktsmessig

profilering mot definerte målgrupper. 2. Å bidra til større studentrekruttering til studier på matområdet. Underordnet mål: Å synliggjøre enkelte faglige kompetanseområder som kan bidra til at UMB fremstår på en mer "ledende og fremragende" måte enn i dag (synliggjøre nisjene langs verdikjeden) Kommunikasjonsretningene tar utgangspunkt i de tre sentrale plattformene:

Verdikjedeperspektivet- MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat - Her inngår mat-piloten som en spydspiss (Verdikjedeperspektivet)



Intern forankring For å oppnå en hensiktmessig kommunikasjon og omdømmebygging rundt de faglige posisjoner som UMB ønsker å ha innenfor matområdet, er det nødvendig med en god plan for intern kommunikasjon og involvering av faglig ansatte innenfor de sentrale områdene som skal profileres. Dette er et instituttlederansvar.

Målgrupper En kommunikasjonsplan vil ha ulike målgrupper. Det er for eksempel viktig å skille mellom målgrupper for forskningsformidling og målgrupper for utdanningstilbud. Videre vil de tre plattformene rette seg mot ulike aktører. Mens MATverdi i hovedsak retter seg mot nasjonale premissgivere som NFR, departementer og matbransjen, vil MATglobal også i stor grad rette sin kommunikasjon mot internasjonale aktører som FAO, CGIAR, Verdensbanken osv. Det er mest hensiktsmessig å lage en tiltaksplan for hvert av de tre områdene med tilhørende kommunikasjonsmessige oppgaver og ansvarlige mot definerte målgrupper.

Anbefalinger formidling

Arbeidsgruppa foreslår at det etableres en koordinator for matområdet (”koordinator eksterne og interne relasjoner MAT”) som kan bidra innen formidling (herunder rekruttering til studier) fra de tre plattformene til definerte målgrupper internt og eksternt. Det må derfor dedikeres en prosjektleder til dette arbeidet. Arbeidsgruppen foreslår at det i første


omgang prioriteres en dedikert prosjektleder fra kommunikasjonsavdelingen som får et nøkkelansvar for mat. (se budsjettforslag 1a, vedlegg 3)

Koordinatoren må ha god kontakt med instituttledere, SEVU og de faglige ansvarlige, og ha et ansvar for å følge opp planen i samarbeid med disse. I tillegg kan det være nyttig å oppnevne ”talsmenn” eller ”eksperter i media” for de ulike områdene slik at MATområdet fremstår på en synlig og koordinert måte og at henvendelser kan rettes til disse. (jamfør Handelshøyskolen BI som har utviklet ”ekspertlister for media”). Ved å gjøre dette enkle grepet vil media og journalister lettere kunne få tilgang til våre fageksperter når debatter på mat oppstår, slik at vi blir mer synlige innenfor nyhetsbildet som en åpen og redelig kompetansepool på området.

Det anbefales å sette av eller omprioritere sentrale strategiske midler til et årlig synliggjøringstiltak på utdanning, forskning og innovasjon, gjerne med et seminar eller en konferanse på matområdet. Hensikten med seminaret er å synliggjøre og styrke relasjoner for matområdet eksternt samt for intern kulturbygging og gjensidig faglig oppdatering (se budsjettforslag 1 a, vedlegg 3). Videre burde UMBs involvering i landbruksmuseet utnyttes til fordel for matområdet, da som en viktig formidlingsarena for mat, opplevelse og kultur.

6.2.3 Strategiske tiltak til bred satsning på matområdet - anbefaling 2

Prosjektmidler til nye utdanningstilbud

Arbeidsgruppen foreslår at det settes av en pott med driftsmidler/prosjektmidler fra strategiske midler sentralt til utdanning på matområdet som ikke bindes opp til enkeltpersoner eller institutter (se også kap. 6.3.1 Forum MAT) som sørger for at UMB lykkes med å etablere og drifte de nye utdanningsløpene. Pengene skal primært gå til å dekke utgifter til undervisingsopplegg inkl gjesteforelesere og masteroppgaver, samt til frikjøp fra annen undervisning i form av vikarer. Denne potten anbefales fordelt slik (se budsjettforslagene i vedlegg 3):

1. 1/3 til oppstart og drifting av Ernæring og matvitenskap innenfor MATsunn (2012 + 2013)

2. 1/3 til utvikling av utdanningstilbudene innenfor MATglobal (2012 + 2013)

3. 1/3 til utvikling og igangsetting av utdanningstilbud på området mat i tilknytning til Miljøprogram MAT innenfor bioprosessteknologi innenfor MATverdi (2013 + 2014)


Forskningsrekruttering for 2012

Da det for 2011 ikke lyktes å få frem relevante søknader innen området MATglobal, anbefales følgende prioritering finansiert av midler sentralt for 2012:

1 stipendiatstilling og 1 post doc til MATglobal og mattilgangsperspektivet. Kriterier for utlysningene og stillingene:

o Stillingene lyses ut eksternt (post doc; gjerne mot internasjonale strategisk viktige partnere innen EU og Europa) for å hente ut og tiltrekke ny kompetanse til UMB

o Det anbefales utenlandsstipend for begge stillingene som skal dekke utvekslingsopphold hos strategisk viktige samarbeidspartnere for UMB i henhold til handlingsplan for internasjonalisering (punkt 4.1 ”action 1”).

o Forutsetter internt veiledersamarbeid på tvers av flere institutter innen MATglobal, hvor Noragric skal være den ene partneren.

Videre stimulering av forskningssamarbeid med NVH og VI innen mattrygghet (MATsunn)

Som en del av fusjonen med NVH og forventning om faglige synergier mellom matområdet på UMB og veterinærområdet, mener arbeidsgruppen det er viktig å videreføre deler av Soria Moria forskningssamarbeidet (som går mot sin avslutning med siste såkornfinansiering i 2011). Kombinasjonskunnskapen om prosesseringsmåte og -betingelser og betydningen for vekst av patogener og toksiner i mat vil kunne bidra til nye og mer treffsikre beslutninger om risikobaserte grenseverdier for patogener i matvarer, og således kunne spare industri og samfunnet for store kostnader. Dette er et nytt område som ennå ikke har noen klar adresse i NFR, men som kan bli et strategisk viktig område for UMB om 5-10 år. Dette har også vært et etterspurt område i dialog med UMBs samarbeidspartner Nortura.

En videre stimulering av forskningssamarbeid innenfor mattrygghet vil bidra til at vi kan utnytte den brede kompetansen som finnes på området ved begge institusjoner og gi kunnskap til det beste for produsenter på alle nivåer, Mattilsynet og trygg mat til forbrukerne i Norge. For å kunne være i front for oppbygging av et fremtidig undervisningstilbud (inkludert etter- og videreutdanning) på området mattrygghet blir det derfor viktig å stimulere dette samarbeidet innen fremtidig forskning på området. Det anbefales at det avsettes sentrale strategiske midler til å videreføre forskningssamarbeidet innen de 2 etablerte plattformprosjektene på området mattrygghet i Soria Moria med en ny utlysning for 2012 (se budsjett 1b) i vedlegg 3).


Styrke samarbeid med andre fagmiljøer og nye forskningsinitiativ (tiltak 2013)

For å kunne bygge opp nye og attraktive studietilbud som sikrer fornøyde studenter og fremtidige arbeidsgivere samt nye forskningsinitiativ, vil det være behov for å tiltrekke seg spesialkompetanse på enkelte områder, jamfør kap 6.2.2 (se budsjettforslag 1b i vedlegg 3).

For 2013 anbefales følgende prioritering mellom de ulike kompetanseområdene finansiert av strategiske midler sentralt:

1 stipendiatstilling, 1 post doc og 2 Prof II (20 %) på ernæring til MATsunn og forbrukerperspektivet. Kriterier for utlysningene og stillingene:


o Utlysningsteksten skal legge vekt på koblingen mellom humanernæring og matvitenskap.

o Forutsetter internt samarbeid mellom IHA, IPM og IKBM

1 stipendiatstilling, 1 post doc og 2 Prof II (20 %) til MATglobal og mattilgangsperspektivet. Kriterier for utlysningene og stillingene:


o Forutsetter internt samarbeid mellom minimum to av følgende institutter: Handelshøyskolen ved UMB, Noragric, IHA, IPM og IMT

Det er en forutsetning at instituttene bidrar med 50 % egenfinansiering for post docs- og stipendiat-rekrutteringsstillingene, slik som antydet på side 45-46.

Andre strategiske tiltak forskning

Arbeidsgruppen mener det er viktig at UMB fortsatt våger å satse på nisjer og tverrfaglige koblinger langs verdikjeden for å være både konkurransedyktig og innovative som et lite universitet. I den forbindelse er det viktig å bruke den nyetablerte TVERRforsk (ny ordning fra høst 2011) for å stimulere til dette (TVERRforsk har eget budsjett).

TVERRforsk er en ordning for ideutvikling i forskningen som skal støtte forskningsideer og forskningssamarbeid i etableringsfasen. Intensjonen er at såkornmidlene skal brukes til å diskutere, utvikle og teste ut forskningsideer som til slutt ender opp i et større prosjektforslag og søknad til en ekstern finansieringskilde. Ordningen skal først og fremst være et virkemiddel for utvikling av nye områder i forskningen og dermed bidra til å utvikle UMBs fremtidige faglige identitet. Arbeidsgruppen mener det er strategisk viktig at de områder som vi refererer til som grunnleggende områder ved UMB, som mikrobiologi, enzymforskningen og bioteknologi i større grad burde bruke MAT som tema i sin forskning for å styrke og synliggjøre området.


Formidling

Strategiforslaget for bred statsning på mat forutsetter samme tiltakspakke på formidling nevnt under 6.2.2 side 52, se for øvrig budsjettforslag 1b i vedlegg 3.

Nettverksbygger mot EU

Arbeidsgruppen ønsker å ta på alvor det lave EU-engasjementet innenfor forskning på matområdet. Utlysningene innenfor 7. Rammeprogram har i år tydeligere fokus på innovasjon og støtter forskning for å møte de store samfunnsutfordringene, spesielt klimaendringene, energi- og mat, økt ressursutnyttelse, helse og en aldrende befolkning. Det skulle med andre ord være gode muligheter for UMB med sin forskningsprofil å posisjonere seg innenfor denne rammen av temaer. I nylig vedtatt strategisk handlingsplan for internasjonalisering for perioden 2011-2014, er økt samarbeid med EU- land (4.1) samt mål om 50 % økning i EU finansiert forskning (punkt 4.2) to prioriterte målsettinger. Tiltaksområder for å oppnå dette er mer nettverksbygging mot EU og støtte til instituttene i forbindelse med søknader og drift av EU-prosjekter. Dette vil kreve et godt europeisk nettverk, og strategisk satsning på støtteordninger og service for de vitenskapelige ansatte som har ambisjoner om å koordinere slike forskningsprosjekter. Arbeidsgruppen ønsker derfor å prioritere ressurser til dette på matområdet med å dedikere (kan bety omprioritere eller nyansette) en faglig ressursperson på nettverksbygging mot EU. Arbeidsgruppen mener at det er viktig at nettverksbyggeren sitter i nærheten av de fagmiljøene den skal serve, og burde således fordele seg på noen prioriterte institutter ift match med EUs rammeprogram. En faglig nettverksbygger mot EU på matområdet kan styrke forskningen med verdifull og koordinert erfaring som kan brukes som arbeidsmodell for andre faglige prioriterte områder ved UMB (se budsjettforslag 1b i vedlegg 3).

Samarbeid med Campus Ås instituttene

Forskning, utdanning og innovasjon

UMB har lange og gode tradisjoner for samarbeid med Campus instituttene først og fremst innen forskning og på utdanning av master- og PhD-kandidater. Videre har UMB hatt tradisjon for deling av forskningsinfrastruktur på Campus Ås generelt. På matområdet, MATverdi og MATsunn, har UMB nylig i samarbeid med Nofima etablert et infrastrukturprosjekt, kalt ”Matpiloten”. Et nytt forsøksanlegg rettet mot hele produksjonskjeden fra råvare til ferdig matprodukt og emballering skal erstatte det gamle pilotanlegget ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og Nofima Mat på Ås. Det er fra NFR bevilget 27 mill kroner til denne satsningen. Her ligger det også et delprosjekt på utnyttelse av biprodukter, såkalte ”plussprodukter” til nye anvendelser for å øke utnyttelsesgraden.


Arbeidsgruppen mener at Matpiloten kan være et av de viktigste strategiske verktøy som UMB har i forhold til å lykkes med å sette MAT tematisk på kartet og til å etablere et mer systematisk og sterkere samarbeid med næringslivet. Her mener gruppen, basert på høringsinnspillene, at ledelsen ved de respektive institusjoner må først og fremst komme sammen og omforenes om en overordnet strategi for samhandling for Campus Ås på matområdet. Gruppen mener en slik forankring må til for å få til et fornyet og hensiktsmessig samarbeid på operativt nivå på forskning og utdanning.

I forhold til tiltak på synliggjøring av område 1 (MATverdi) anbefaler arbeidsgruppen strategisk å bruke Matpiloten til å markedsføre mat og spesielt innovasjon knyttet opp mot dette området. Det er viktig at det systematisk sendes ut informasjon om hvilke forskningsaktiviteter som foregår, og det er mulig å arrangere mer systematiske seminarer/kurs og workshops spesielt rettet mot FoU og innovasjon i matindustrien. Her kan man hente inspirasjon fra Nofima og hvordan forsøkshallene er integrert i en rekke aktiviteter og kurs som er rettet mot næringen. Arbeidsgruppen foreslår at det dedikeres av sentrale strategiske midler en sum til utvikling av aktiviteter rundt Matpiloten. Det foreslås at SEVU tar ansvar for hvordan dette kan profileres og utvikles videre i samarbeid med fagmiljøene ved IKBM og Nofima og i tett dialog med foreslått koordinator for matområdet. Dette forutsetter at handlingsplaner med tilhørende budsjett for aktivitetene utvikles (se vedlegg 3, 1b for budsjett).

Et annet anbefalt tiltak fra gruppen som inngår som en naturlig del av kommunikasjons-planen og ansvarsområdet til koordinator for formidling, er å planlegge månedlige pressemeldinger fra Matpiloten, hvorav noen av disse burde planlegges i samarbeid med Nofima. Som en viktig del av kommunikasjon rundt Matpiloten anbefaler gruppen videre at prosjektteamet bak søknaden og de respektive instituttledere sammen med forskningsdirektøren ved UMB går i en tidlig dialog med NHO Mat og drikke og andre bransjeforeninger for å være lydhøre i forhold til et samlet bransjebehov på næringsrelevant forskning knyttet opp til Matpiloten.

Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap har som del av sitt statsoppdrag i 2010 utredet arbeidsformer for å øke resultatene fra arbeidet med innovasjon i egne institusjoner og i samspill med øvrige aktører på Campus Ås, herunder et konsept for bygging av et innovasjonssenter. Utredningen konkluderer med at innovasjonsarbeidet på Campus Ås bør samles i aktiviteter med større felles faglig kompetanse enn noen av aktørene alene er i stand til å bygge opp. Styringsgruppen bak utredningen konkluderer med at en felles satsing på profesjonalisert innovasjons- og kommersialiseringsarbeid på campus er nødvendig og hensiktsmessig. Samarbeid på matområdet i tilknytning til en eventuell realisering av et innovasjonssenter vil være et viktig område for videreutvikling av Campus Ås samarbeidet. Samarbeid om rekruttering til matstudier

For å kunne sikre en stabil rekruttering for vedlikehold av utdanningsprogram på matområdet og ikke minst sikre rekruttering av gode PhD-kandidater til fremtidig forskning er det viktig at UMB i samarbeid med sektorinstituttene (Bioforsk og Nofima) går sammen om en rekrutteringsstrategi. Målet med denne må være å gjøre studier på matområdet mer kjent og attraktivt for potensielle studenter. I praksis betyr dette at vi sammen må ”støvsuge” markedet for de gode, motiverte studentene, spesielt med tanke på potensialet


for rekruttering til våre masterprogrammer (jamfør tabell 4). Her vil det være naturlig at en dedikert person i Kommunikasjonsavdelingen ved UMB tar prosjektlederansvaret for rekrutterings- strategien og implementering av handlingsplaner i samarbeid med kommunikasjonsansvarlige på forskningsinstituttene for å forbedre suksessraten for rekruttering til spesielt husdyrfag (inkludert akvakultur), plantevitenskap og matvitenskap (se budsjett 1b i vedlegg 3).

6.3 Hvordan skal vi organisere oss internt på matområdet for å fremstå sterke utad?

- Hva skal til for at UMB skal få dette til?

6.3.1 Organisering og lokalisering av matområdet internt på UMB

Det nye universitetet

Det nye universitetet og faglig organisering er en omfattende diskusjon som pågår. Da arbeidsgruppa for faglig organisering ikke har kommet fram til noen enighet om konkret modell for faglig organisering av det nye universitetet i samlokaliseringen av NVH og UMB, ser arbeidsgruppen for matområdet behovet for å skyve en grundigere diskusjon om faglig organisering på mat noe lenger frem i tid. Strategien på matområdet vil nødvendigvis være et viktig bidrag og bringe inn nye elementer i beslutningsprosessen for organiseringsmodellen for det nye universitetet.

Det er mulig at en ”School of Food and Nutrition” kan være en hensiktsmessig modell, særlig med tanke på forslaget om SFU (senter for fremragende utdanning) i kapittel 6.3.2. ”Schools” vil være en måte å samle studieprogrammer og organisere for eksempel en profesjonsutdanning eller et utdanningsprogram på.

Når det gjelder tiltak som er av mindre omfattende karakter har arbeidsgruppen diskutert ulike faglige organiseringer for å skape bedre kommunikasjon og bedre faglig synergi innad innenfor forskning og utdanning på matområdet. En mulig modell er organisering av faggrupper som jobber sentralt med mat innenfor de 3 definerte områdene i et ”FOOD Science and Nutrition institutt”. Videre har arbeidsgruppen på matområdet hatt oppe til diskusjon om det kan være hensiktsmessig at ernæringsmiljøet ved IHA i første omgang samlokaliseres med mat miljøet på IKBM.

ForumMAT på UMB

Da matområdet er et stort område å gripe fatt i, har det ikke lyktes arbeidsgruppen å jobbe spesifikt med alle detaljene i alle de ulike programmene og spesialiseringene som er foreslått i kapittel 6 innenfor gitte tidsrammer. Arbeidsgruppen ønsker at strategien ligger på et overordnet nivå med noen forslag og føringer. På denne måten sikrer man at kreative


prosesser og nødvendige faglige diskusjoner får foregå på operativt nivå og forslagene kan ”knas” videre i de respektive miljøer.

Det er viktig at de dedikerte fagpersonene som skal lede utdanningssatsningen kan arbeide videre i arbeidsgrupper med å utvikle de nye utdanningstilbudene i ønsket retning. Det anbefales på lik linje med arbeidsprosessen rundt revitaliseringen av utdanningen på IKBM, å videreføre et tverrinstitusjonelt samarbeid på MAT bestående av Handelshøyskolen ved UMB, IKBM, Noragric, IHA, IPM og IMT. Arbeidsgruppen mener at etablering av et MAT-forum vil være en hensiktsmessig måte å organisere dette arbeidet på. Det anbefales at MAT-forumet etableres som et prosjekt med tilhørende prosjektmidler, se side 51 om Prosjektmidler til nye Utdanningstilbud”. Dette forutsetter at forumet kan utvikle en handlingsplan med tilhørende budsjett for arbeidet.

Det er en forutsetning for å lykkes med satsningen at instituttledelsen ved de respektive institutter setter av tid og ressurser og fristiller dedikerte fagpersoner til å gjøre denne jobben for UMB. Videre er det viktig at forumet benytter seg av koordinator formidling for matområdet i forhold til synliggjøringstiltak på forskning og utdanning internt og eksternt.

6.3.2 SFU MAT, Senter for fremragende utdanning på matområdet

Arbeidsgruppen foreslår at UMB arbeider for å utvikle et Senter for fremragende utdanning (SFU) på matområdet (SFU MAT) og at de nye programmene organiseres inn i dette senteret. Det er NOKUT på vegne av KD som forvalter SFU ordningen19 som nylig ble implementert i 2010. Første utlysning har fokus på lærerutdanningene. UMB har nå en gylden anledning til å komme med innspill og påvirke utlysningen for neste år. Sentrene skal være dynamiske og innovative med sterkt undervisningsengasjement både hos de vitenskapelige ansatte og studentene. Sentrene vil etter søknad kunne få betydelig økonomisk støtte til å videreutvikle sin undervisning (i vid mening) og til å spre kunnskap og erfaringer gjennom forskning og andre aktiviteter. Intensjonen er at et Senter for Fremragende Utdanning skal utmerke seg når det gjelder:

• Utdanningens og undervisningens kvalitet • Arbeid med utvikling og innovasjon av undervisning og utdanning • Spredning av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om hva som bidrar til

fremragende undervisning og utdanning Kvalifisering til et SFU må vise til at de:

Har utdanning og undervisning av generelt høy kvalitet og at de har fremragende kvaliteter på områder som er sentrale for den planlagte virksomheten i senteret

19

NOKUT, http://www.nokut.no/no/Norsk-utdanning/Sentre-for-fremragende-utdanning-SFU/

http://www.nokut.no/no/Norsk-utdanning/Sentre-for-fremragende-utdanning-SFU/


Stimulerer til kvalitetsheving, fornyelse og kunnskapsbasert utviklingsarbeid

Har evne og vilje til å bidra til å spre kunnskap og erfaring om læring og undervisning

Medvirker til å styrke kvaliteten i høyere utdanning Et SFU bør organiseres på en måte som er hensiktsmessig for UMB i forhold til senterets intensjoner. Erfaringer fra andre land tilsier at sentre kan fungere godt med ulik organisering, men sentrene må fremstå som tydelige og identifiserbare også ut over egen institusjon. Arbeidgruppen anbefaler at UMB velger et virtuelt senter modell hvor senteret er sammensatt av flere eksisterende enheter eller deler av slike, om dette er institutter slik som UMB er organisert i dag eller om det blir fakulteter for fremtiden. Figur 2. En modell for Senter for Fremragende Utdanning Fordeler med modellen er at miljøer kan slå seg sammen, enten for å forsterke partenes kompetanse på et felles område, eller å supplere hverandre slik at man får en bredere og mer slagkraftig kompetanse. Dette vil kunne føre til kontakt mellom utradisjonelle grenseflater og møter mellom nye parter som ellers ikke samarbeider. En ulempe kan være at arbeidet med organisatoriske nydannelser kan ta for mye energi og oppmerksomhet. Arbeidsgruppen mener at et SFU vil kunne være et viktig lokomotiv for UMB på matområdet:

Et SFU MAT vil drive og dreie den fremtidige forskningen på mat i retningen til SFU

Det vil være enklere å markedsføre MATutdanningene ut fra denne enheten

Også lettere å profilere forskningsområder og enkeltforskere innenfor matområdet ut fra denne plattformen

o Vi knytter opp kommunikasjonsstrategien til senteret

Et SFU MAT vil kunne fungere som en god organisatorisk plattform for entreprenørskapsaktiviteter og internship-ordninger med næringslivet (i samsvar med kriteriet om innovasjonsevne)

SFUen bidrar til ”best practice” spredning av kunnskap og erfaringer som vil utvikle andre områder ved UMB

Et SFU MAT vil være et strategisk godt utgangspunkt for DNU Arbeidsgruppen foreslår at det nedsettes et prosjekt for å utvikle en søknad for et SFU MAT ved UMB og at det er studieavdelingen som får prosjektlederansvaret for arbeidet. (En


søknad om SFU på dette området, forutsetter at departementet åpner for en slik tematisk satsning og UMB må mulig påvirke for at dette skal bli en realitet). Viktige områder for utvikling av et SFU MAT vil være: 1. Kriterier for tildeling av status som SFU. 2. Finansieringsmuligheter for et SFU MAT:

Samfinansiering mellom institutter

Finansiering fra KD, LMD og andre?

Industri? 3. Senterledelse, styre og advisory board 4. Organisering av utdanningsprogrammene i senteret (en mulig modell er at programmene

organiseres som satsninger som evalueres etter minimum 5 år) 5. Insentivordninger SFU: De som bidrar til finansiering av SFU får også ressurser tilbake til

forskning innen matområdet? Eller mulig resultatbasert finansiering hvor programmer som uteksaminerer flest kandidater får støtte til forskning (økonomiske insentiver for forskningsbasert undervisning)

6. Skal SFU MAT organiseres som et virtuelt senter eller ei?

7.0 Resultatforventning og Rapportering Arbeidsgruppen foreslår at matsatsningen tas opp til evaluering og vurdering for eventuell videre satsning i 2015. For at UMB skal kunne måle resultatene av foreslåtte tiltak anbefales det en årlig statusrapportering på fremdrift i henhold til handlingsplaner til rektor, og levering av sluttrapport til universitetsstyret på oppnådde resultater i forhold til utdanning og rekruttering til studier, forskning og formidling.


Vedlegg

Vedlegg 1. Oversikt som viser antall plasser tilgjengelig i forhold til antall søkere innenfor matrelatert utdanning i Norge.

Utdanningssted Program Antall plasser Antall Søknader Antall søknader førstevalg

UiA Ernæring mat og kultur (bachelor)

10 529 92

UiT Bachelor fiskeri og havbruk

Master fiskehelse

30 10

216 28

UiO 5 årig profesjonsstudium klinisk ernæring

Master ernæring (siste kull)

Oppstart 2012

35

748

121

UiB Bachelor human ernæring

28 617 73

UiS Bachelor i restaurantledelse

60 606 127

NTNU Siv ing industriell kjemi 100 725 120

Universitetet i Nordland

Bachelor Havbruksdrift 15 111 15

Høyskolen i Akershus

Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse.

Master i samfunnsernæring

30 30

138 30

HiNT Bachelor husdyrfag, velferd og produksjon

40 137 18

HiST Bachelor matteknologi 50 187 27

Høyskolen i Hedmark

Bachelor agronomi 15 142 23

NVH Veterinærstudiet, profesjonsstudium

69 1165 541

UMB Husdyrvitenskap 25 161 27

Plantevitenskap 15 125 22

Matvitenskap 25 162 16

Maskin prosess og produktutvikling

20 183 29

Samfunnsøkonomi 20 357 24

Økonomi og administrasjon

90 1062 190

Internasjonale miljø- og utviklingsstudier

20 + 20 utenlandske

420 58

Industriell økonomi 20 351 44


Vedlegg 2. Mulige visjoner og ”taglines” for matområdet, utviklet i gruppearbeid og basert på innspill Visjoner for matområdet forslag:

”UMB bidrar til å levere fremragende kunnskap om å produsere nok, trygg og næringsrik mat i Norge og i verden”

”Best på mat i Norge”

”Best på mat”

Best på kunnskap om mat

”Norges viktigste kunnskapsmiljø på mat”

”UMB skal være det foretrukne kunnskapsmiljøet på mat i Norge for studenter, forskere, næringsliv og media”

”UMB skal levere kunnskap av høy kvalitet om produksjon av trygg og næringsrik mat – nok til en raskt økende befolkning”

UMB skal utdanne studenter av høy kvalitet, forske på høyt internasjonalt nivå og være en viktig kunnskapsformidler på:

o Produksjon, distribusjon og markedsføring av mat o Ernæring og ”matglede” o Matsikkerhet i global sammenheng.

”UMB skal være den fremste kunnskapsleverandøren for bærekraftig produksjon og fordeling av mat som fremmer god helse og livskvalitet blant befolkningen nasjonalt og globalt”.

”UMB er den viktigste leverandør av forskning og akademisk spisskompetanse innen mat og ernæring til samfunnet generelt, nasjonalt og internasjonalt”

Innspill fra høring: ”Mat for fremtiden”


Vedlegg 3 1a). Smal satsning- tiltaksområder med budsjettestimat. Tiltak 2011 2012 2013 2014 2015

Prosjektmidler til utvikling av utdanningstilbud

MATsunn (Ernæring og matvitenskap)

200 000 100 000

Forskning

Stipendiater

MATsunn 698 000** 698 000** 698 000**

MATverdi/MATsunn (x 2) 1 396 000 1 396 000 1 396 000

Post doc

MATsunn 738 000 738 000 738 000** 738 000**

Prof II

MATsunn (x 2 prof II i 20%) 400 000 400 000 400 000

Formidling

Årlig seminar på matområdet 50 000 50 000 50 000

Koordinator formidling matområdet*

800 000 800 000 800 000

Sum 2 134 000 3 184 000 4 182 000 2 686 000 1 098 000

Totalbudsjett 13 284 000

*Forutsetter omprioritering av personalressurser på kommunikasjon sentralt ** Forutsetter en matching med egenfinansiering på 50 % fra instituttene


Vedlegg 3 1b). Bred satsning- Tiltaksområder med budsjettestimat. Tiltak 2011 2012 2013 2014 2015 Prosjektmidler til utvikling av utdanningstilbud

MATsunn (Ernæring og matvitenskap) 100 000 100 000

MATglobal (Food economics (inkl introkurs i verdens matvareproblematikk), international programme of sustainable agriculture

100 000 100 000

MATverdi (Miljøprogram MAT innenfor Bioprosessteknologi)

100 000 100 000

Forskning

Stipendiater

MATsunn 698 000** 698 000** 698 000**

MATverdi/MATsunn (x 2) 1 396 000 1 396 000 1 396 000

MAT global (inkl reisestipend) 698 000** 1 496 000** 1 396 000** 698 000**

Post doc

MATsunn 738 000 738 000 738 000** 738 000**

MAT global (inkl reisestipend) 738 000** 1 576 000** 738 000**

Prof II

MATsunn (x 2 prof II i 20 %) 400 000 400 000 400 000

MAT global (x 2 prof II i 20 %) 400 000 400 000 400 000

Forskningssamarbeid NVH/VI på 2 etablerte plattformer innen mattrygghet (driftsmidler)

300 000

Formidling

Årlig seminar på matområdet 50 000 50 000 50 000

Koordinator matområdet* 800 000 800 000 800 000

Samarbeid Campus Ås

SEVU for å etablere kurs og seminarer sammen med Nofima rundt Matpilot

50 000 50 000 50 000

Rekruttering til matstudier prosjekt 200 000 200 000 200 000

Organisering og kapasitet

Forum MAT (driftsmidler) 25 000 25 000 25 000

Nettverksbygger EU på mat 800 000 800 000 800 000

SFU MAT prosjekt (timekostnader) 150 000

Sum 2 134 000 5 995 000 9 079 000 6 395 000 2 196 000

Totalbudsjett 25 799 000

* Forutsetter omprioritering av personalressurser på kommunikasjon sentralt ** Forutsetter en matching med egenfinansiering på 50 % fra instituttene


Vedlegg 4. Eksempelplaner fra IKBM

Eksempelplan 1

Forslag til studiestruktur for ”Ernæring og matvitenskap”- bachelor og master Realfagskrav for opptak

Bachelor Ernæring og matvitenskap

Obligatoriske kurs lagt inn i ny bachelor for

Ernæring og Matvitenskap:


MASTER MATVITENSKAP- ERNÆRING: BIO210 , Molekylærbiologi 10 STP MVI 392, Fordøyelsesystemets anatomi og fysiologi 5 STP MVI390B, Immunologiske teknikker 5 STP HFE309, Forebyggende kvantitativ ernæring 5 STP BIO301, Avansert cellebiologi 10 STP MVI 384, FUNKSJONELL MAT 10 STP MIKRONÆRINGSSTOFFER (IPM) 5 STP MATVARETEKNOLOGI 10 STP MASTEROPPGAVE: 60 STP

Eksempelplan 2

Forslag til studiestruktur for ”Ernæring og matvitenskap”- bachelor og master Realfagskrav for opptak Bachelor matvitenskap med vekt på økonomi:


Obligatoriske kurs lagt inn i ny bachelor for

Matvitenskap med vekt på økonomi:

MASTER MATVITENSKAP- PRODUKSJON/ PRODUKTUVIKLING/ MATTRYGGHET MED ØKONOMIVARIANTEN I BUNNEN: MASTEROPPGAVE 30 STP MVI220, MVI261 20 STP TEKNOLOGIFAG: 20 STP STATISTIKK, MVI 330 10 STP MVI310 10 STP VALGFRITT: 30 STP

strategi for matområdet ved umb for matområdet ved... · 2012-08-09 · mette wik, iØr ole...

Documents