strek 2/16

Master i diakoniEr du opptatt av mennesker, frivillig engasjement og samfunnsforståelse?

Få en meningsfull jobb med en master i diakoni!

Arbeidsmulighetene er mange både i menigheter og i diakonale institusjoner og organisasjoner.

Studiet er et samarbeid mellom VID vitenskapelige høgskole og Det teologiske Menighetsfakultet.

Fortsatt mulig å søke for oppstart høsten 2016!

Mer om hvilke muligheter masteren gir deg: vid.no/studier og mf.no/diakoni

”Jeg vil bli diakon. Jeg vil ha et meningsfullt yrke der jeg kan bruke tid på

å møte mennesker. Dessuten synes jeg det er verdifullt å ha en

jobb hvor jeg kan få være med å gjøre en forskjell i menneskers liv.

Anders Berg, student

- Hvor: Høyskolen Diakonova, midt i Oslo

- Når: Studiestart høsten 2016- Hvordan: Send søknad på diakonova.no

Les mer på www.diakonova.no/sjelesorg

Bli en bedre samtalepartnerHøyskolen Diakonova tilbyr et kompetansegivende sjelesorgstudium på høyskolenivå som hjelper deg å bli en bedre lytter og veileder. Studiet taes på deltid over to år, gir 60 studiepoeng og er lånekassegodkjent.

Høyskolen DiakonovaFredensborgveien 24 [email protected]. 22 98 63 00 www.diakonova.no

KRISTEN SJELESORG

«Jeg ønsker å bli en bedre samtale partner for de unge jeg møter i jobben.»

Ragnhild Lohne Reinsberg

Sjelesorg annonse Strek 179x120.indd 1 16.01.15 13:43

str

ek

nr

2 | 2

01

6 | K

IrK

E I CELLEFOr

M

Nr. 2 | 2016 Tro. Aktualitet. Rotfeste.

KIrKE I CELLEFOrM

Gud i sofaen

sAMMeN FOr LIVetFellesskapet som bindemiddel

tIdLIgere tALIbANTaler IS midt imot

sMerteFULL sPLItteLseNår forhenget revner
















KRISTEN SJELESORG




Foto

: Åsh

ild M

oen-

Arne

sen

2 Strek | Nr. 2, 2016

Karen Kilane Erling Rimehaug

Flokken min: Når evangeliet belyses av de som er annerledes enn meg, begynner prismet å funkle, skriver Asle Finnseth.4

Leder

Aktuelt

Jo mere vi er sammen: Det er vel og bra å drikke kaffe og skravle, men hva kan du gjøre hvis cellegruppa di bare blir en eksklusiv koseklubb? STREK har rådene.

12

8 Kirkefamilie: Da de slapp taket i kristenpro-sjektet, opplevde de at Gud bærer likevel – på felleskapets hender.

Foto: Sondre Steen Holvik

Allahs fredsforkjemper: Før var han en hellig kriger. Nå vil Imam Hafiz Ashrafi at muslimer skal være en motvekt til ekstreme islamister.28

Strek | Nr. 2, 2016

Strek | Innhold

3

Kari Halstensen Brian McNeil Linda Fisher-Høyrem Sondre Steen Holvik

DØDSSYNDENE: GRÅDIGHET. Erkjennelsen av grådighe-tens destruktive vesen går gjennom Bibelen som en rød tråd. Paulus definerer grådighet som menneskets dypeste problem. Martin Herbst skriver om roten på syndens tre.

52

Varsom gartner: Et sted i mennesket ligger stedet der troen, tvilen og ikke-troen bor. Det stedet fortjener å bli stelt som en hage. Psykolog Kari Halstensen skriver om det indre møtet mellom våre begreper om Gud og våre følelser for ham.

40

Ærlige liv: «Jeg lurte en tid på om vi hadde samlet opp alle de dysfunksjo-nelle familiene og alle problemmenneskene i våre omgivelser. Så gikk det opp for meg at vi var helt normale.» Erling Rimehaug skriver om fellesska-pet som har rom for hele mennesket.

32

Gjenskinn

Tradisjonen tro: Vi er overgitt kirken og kirken bærer oss – samtidig er hun noe som er overgitt til oss – og noe vi forråder, skriver Linda Fisher-Høyrem. 46

Illustrasjon: Gunhild Sannes Larsen

4 Strek | Nr. 2, 2016

MangE KRiSTnE i Norge er flasket opp med at «det er i gruppen det skjer». I søndagssko-le- og speidergrupper, i yngres, i bibelgrupper, husfellesskaper, listen er mye lengre.

Samtidig er det trolig et tema som vekker ambivalens hos mange. De skinnende idealene fra urmenigheten i Jerusalem er én ting, våre kvelder annenhver torsdag noe annet. Kanskje tappet samlingene mer enn de ga. Kanskje av-slørte gruppemedlemmene seg, et sted ut i tred-je semester, som langt mindre positive, givende og lyttende enn de var i oppstarten. Kanskje var det han besserwisseren, som alltid hadde fa-sit. Kanskje viste det seg at noen dro gruppen i én retning («dét som skapte så mye glød i min forrige gruppe»), noen i en annen. Mens resten ikke ønsket seg dratt noe steds hen, men ville ha troen på stand by. Kanskje ble skuffelsen så stor at man ble ferdig med alt sånt? Eller kanskje slet man seg igjennom problemene, og kjenner nå at gruppen putrer av liv.

I tillegg pågår gruppedannelsen i en tid der forpliktende fellesskap har kulturen mot seg. Det er mainstream å kvie seg for fellesskapets forpliktelser, og samtidig lengte sterkt etter å høre til. Vi er redde for ensomheten, men ender ofte i livsmønstre som avler nettopp den.

De andre barna. Samtidig er de små gruppene en ufrakommelig del av kristen tro. Ingen kan i lengden følge Jesus alene. Når man blir et Guds barn, innlemmes man uten videre i flokken av alle de andre gudsbarna. Den flokken er man prisgitt, på godt og vondt: I kristen sammen-heng finnes det sant å si ikke noen «vei til fel-lesskap» – fellesskap er veien.

Slik speiler det jordiske troslivet guddom-mens eget liv. Gud er selv en unik kombinasjon av enhet og trefoldighet, som flere steder i Bibe-len snakker til oss som et vi, et oss. Mystiker-ne beskriver guddommens indre liv som peri-koresis, en runddans for tre, som gir og mottar, mottar og gir, i en endeløst livgivende virvel.

Også Jesus kommer til verden i den engere

gruppe som kalles familien. Og han velger seg typisk en overskuelig flokk av lærlinger, 12. Blant dem velger han ut tre – Peter, Jakob og Johan-nes – som sine nærmest betrodde. Det er med denne mer og mindre forhutlede gjengen alt begynner. Der hvor to eller tre er samlet i Jesu navn, er han midt i blant dem: De har Jesus og hverandre, alt som skal til.

Det var i husmenighetsform kirken vokste seg stor, og det er via troens litt større flokker den har nådd oss i det karrige Nord. Det dyre-bare som er vår tro, når oss via en sårbar kjede med hundrevis av ledd. Mennesker som har dyrket og overgitt eller tradert (jfr. Linda Fis-her-Høyrems artikkel i dette STREK) det de selv har mottatt fra andre.

Slik sett utgjør vi de siste leddene i en to tu-sen år lang gruppestafett. Og som min lokale prost i Follo, Sven Holmsen, minnet oss på i en preken nylig: I et løp med mange etapper, som Holmenkollstafetten, må den enkelte løper gjøre maks ut av sine 1800 meter, uten å vite hvordan resten arter seg. Løperen må gi jernet, uten å ha sett hvordan stafettpinnen nådde ham, og uten å ane hvordan nestemann klarer brasene, der bak svingene opp mot Besserud.

Prismet. Den som nekter seg å delta i en dedi-kert, kristen smågruppe går glipp av mye. Det er først og fremst i den lille gruppen man – over tid – kan bli trygg nok til å stille de dumme, ær-lige og kristelig ukorrekte spørsmålene. Det er

Strek | Signert

Fagpressensdesignpris

2 0 0 9 2 0 1 0

STREK nr. 2, 2016

STREK er et uavhengig og tverrkirkelig magasin som ønsker å fordype seg i hva det vil si å følge Je-sus Kristus på 2000-tallet. Magasinet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. STREK utgis av Strek Media AS, og utkommer fem gang-er per år.

Ansvarlig redaktør: Asle Finnseth

Billedbehandling og trykk: Grøset

Papir: Edixion svanemerket papir, innmat 120 g, omslag 300 g.

Grafisk design: Åshild Moen-Arnesen, [email protected] Foto, omslag: Åshild Moen-Arnesen

STREK mottar støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og fra Norsk kulturråd.

Verdens underligste stafett

«Det er ofte lettere å få øye på hvordan fruktene dannes i andre enn en selv»

5Kirke i celleform

her man kan våge å senke guarden, litt etter litt, for mennesker som ikke er ens aller nærmeste. Når evangeliene og brevene belyses av mennes-ker som er helt annerledes skrudd sammen enn meg, kan jeg oppdage hvor mye jeg går glipp av når jeg leser teksten i enerom. Da begyn-ner prismet å funkle. Det er i nærfellesskapet man kan se Gud vinne terreng i den andre, eller hvordan Han åpenbart møter motstand. Slike innblikk er ofte aha-opplevelser for ens egen gudsrelasjon. Prosessen der fruktene dannes er ofte lettere å se hos andre enn hos en selv.

***

I dette STREK ser vi på kirken i celleform, det avgjørende mellomleddet mellom menigheten i stort og den enkelte troende. Vi presenterer livet i én variant av gruppe - huskirka. Vi henter inn råd om gruppedynamikk fra kyndig folk. Og vi får et innblikk i Erling Rimehaugs lange erfa-ringsvei med sin gruppe, gjennom utviklings-faser som husmenighetspionéren Edin Løvås ga til dels drastiske navn: Englestadiet, djevel-stadiet og menneskestadiet. Bildene fra illega-le «Jesus-celler»i Sentral-Asia stiller det hele i perspektiv. Der setter kristne livet på spill for å samles.

Hva avgjør cellens vitalitet?Kriteriene er mange. Jeg nøyer meg med å

løfte frem to.◼ Tydeliggjør sentrum, så blir det romslig rundt. Mange grupper holder det gående uten på al-vor å ha drøftet hva som er målet med å møtes. Da blir den fort retningsløs, og lettere offer for

forvitring. En snarvei til å finne et slikt dyna-misk sentrum, er å ikke lete i fromme begreper som «inspirasjon» eller «vekst», men å tenke person. Noe a la dette? Målet med gruppen er – sammen – å bli bedre kjent med Jesus. Når gruppens sentrum er Kristus, plasseres med-lemmene i en retning mot ham; hvor langt el-ler kort unna man kjenner seg blir uviktig. Da oppstår dynamikk, da blir det mindre fristende å tenke statisk, innenfor og utenfor. Alle har en vei å gå, hver fra sitt sted. Og blir gruppen mindre jordnær og relasjonell med et så «ånde-lig» sentrum? Neppe. Det blir som med eikene i hjulet. Jo nærmere de kommer navet, jo nær-mere kommer de hverandre. ◼ Våg å la noen lede gruppen. Utstyr den kanskje til og med med en nestleder. Vi janter mye i det-te landet. I grupper uten noen definert leder vil man ofte bli sittende og vente på hverandre. Man har ikke gitt noen oppgaven å holde gruppen på sporet, lokke den ut av bakevjene. Lederløse grupper ender ofte opp med å bruke unødig mye tid på banale beslutninger. Den vil også mangle en viktig instans i møte med de akk så vanlige problemene.

Vi sådde. STREKs korrespondent i München, Brian McNeil, byr også på et viktig apropos. Grupper vil komme og gå, medlemmer vil kom-me og gå, det er gruppenaturens gang. Når en gruppe oppløses er det lett å lure: Hva kom det ut av det hele, alle samlingene, fadervårene, or-dene, kaffekokingen og kalenderpuslespillet?

Det er det ikke gitt oss å måle. Som Jesus må vi trøste oss med en av gudsrikets lover: Det vi sådde er det ofte andre - i en helt annen stafette-tappe – som vil høste. Men løftet gjelder fortsatt. Det vi «gjør i Herren» er ikke forgjeves. I den kommende verden har vi aha-opplevelser i vente.

Kontaktinfo: Henvendelser angående abonnement, faktura, adresse endring osv. tilSTREK Kundeservice: Tlf. +47 64 00 70 33 (man-fre 09.00-11.30 og 12.30-15.00), e-post: [email protected]

Andre henvendelser: Redaktør Asle Finnseth, tlf. +47 928 01 694, [email protected]

Annonsere i STREK?Forespørsler sendes Elin Mykland, [email protected]. +47 913 03 353

Nett:www.strekmag.no

Postadresse:Magasinet STREK

Idrettsveien 4 1400 Ski

6 Strek | Nr. 2, 2016

Strek | Visitt Strek | Respons

Litt opptatt nå«HEi, HaR du en fin dag, Karen Kilane?»

Når noen ringer og spør slik, så svarer jeg be-stemt, men kort «akkurat nå er jeg nok litt opp-tatt». Men dama i andre enden hørtes sliten ut denne gangen, jeg var av uforklarlige grunner ti minutter for tidlig ute til å hente barna – og dess-uten har jeg en fortid som telefonselgerinne. En sommer jobbet jeg som journalist i lokalavisa på formiddagen, og noen ettermiddager i uka satt jeg med navnelister, røykfullt pauserom og løfte om bonus hvis jeg fikk solgt tilstrekkelige mengder doruller. Så jeg vet.

«Tar det lang tid?» spurte jeg og ga henne lil-lefingeren. Det er tross alt en finger det er fint å gi.

«Det tar omtrent 15 minutt.»«Ok. Jeg har 10, men jeg prater overrasken-

de raskt.»Det var en levekårsundersøkelse. Jeg ble revet

med. Pratet som en foss, og tenkte at det er ikke på sosiale medier en konstruerer et selv, det er her og nå – det er i levekårsundersøkelsen jeg får min mulighet til å skinne. Jeg adderte og sub-traherte slik det gagnet meg. Litt mer brokkoli, litt mindre brus, litt flere romaner. De spurte ikke om jeg leste Bibelen, men hadde de spurt, så hadde jeg sikkert der og da svart «daglig».

«Hvis det oppstår en krise i ditt liv. Hvor mange mennesker kan du regne med vil slippe det de har i hendene for å hjelpe deg?»

Stille. «Kan du ta spørsmålet en gang til?» Jeg lukket øynene og så ansikter. Mumlet et tall. Tenkte etterpå at de fleste av oss sikkert har flere enn vi tror. Svarte høflig på resten. Hilste barna velkommen. Kjørte hjem uten fare for å bli tatt i fartskontroll mens spørsmålet ålet og buktet seg videre, helt til det vrei seg rundt og spurte meg om hvem jeg ville ha vært der for. Mitt levebrød er å skrive, snakke om, lage undervisning om en mann som bar selve verden på sine skuldre, men som likevel hadde tid.

Jeg som altfor ofte sier eller viser at «akkurat nå er jeg nok litt opptatt». Jeg vet at det er mye femte gir og kan du ringe opp igjen litt senere, men jeg ville da hatt tid til å slippe alt for andre – når det gjaldt? ◼

Karen Kilane er trosopplærer i Oddernes menighet i Kristiansand og skribent.

Litt mer brokkoli, litt mindre brus.

Skjermens utfordringerTakk for et glitrende, brutalt og fri-gjørende temanummer om smart-telefonen, «Når goder blir guder», STREK 4/5, 2015. Skjermen har gitt oss uventede utfordringer. Vi merker ikke at all informasjonen vi mates med, gjør at vi ikke tren-ger å forholde oss til oss selv. Eller dem rundt oss. Vi henger etter i en reflektert bruk av teknologien, for modenhet og refleksjon trenger tid og stillhet. Nettopp de områder som trues av en konstant påkoblet hverdag. Det er en av grunnene til at vi i Familie & Medier årlig arran-gerer «Skjermfri uke» i fastetiden, uka før påske. Her utfordrer vi mennesker til å ta fri fra skjermer og skape rom for stillhet, Bibel og bønn. Dersom vi skal gå dypere, i eget liv, i møte med andre og i vårt liv med Gud, trenger vi mobil- og distraksjonsfrie soner som gir rom for stillhet, refleksjon og undring. For «i stillhet og tillit» skal jo vår styrke være – en styrke vi i stor grad trenger å gjenfinne.

Jarle Haugland Bergen

Leste fra perm til permSTREK 1/16 var veldig bra! Jeg sy-nes problematikken ble belyst fra mange sider og kjente meg igjen i mange av betraktningene. Også betraktingen om dødssyndene var interessant. For første gang på len-ge leste jeg magasinet fra perm til perm med en gang. Gleder meg al-lerede til neste nummer!

Birgit S. Holtebekk Grimstad

7Kirke i celleform

Streken i STREK | Ulf Frödin

Kjenner meg igjenJeg har jobbet i psykiatrien og vet at slik dere beskri-ver det i STREK 1/16, slik er det. En spesiell takk til Karen Marie Sævareid, som deler ett av sine favorittvers, nem-lig der Gud åpenbarer seg for Elia i «lyden av skjør stillhet». Jeg leste verset selv for en tid tilbake, fant det utrolig vakkert og har aldri glemt det. Jeg har imidlertid ikke funnet noen andre som har hatt denne opp-levelsen – helt til presten i Bø-ler kirke viste meg at jeg ikke er helt alene. Så takk igjen Karen, det gjorde godt!

Mona Brodin Oslo

TakkLeser STREK, igjen, og nå le-ser jeg om igjen. Takker for jobben dere legger ned. Det utgjør en forskjell for meg.

Bjørn Eirik Bjerkreim-Bentzen Oslo

Vi må dele det vanskeligeTakk til STREK som i sis-te nummer (1/16) tok opp et tema som berører man-ge, men som ikke så ofte blir tatt fram. Vi lever våre liv mellom «kyrie» og «glo-ria» – mellom rop om hjelp og lovsang. Men det er nok lettere å fokusere på det som

går bra i livet, enn det som er vanskelig og sårbart. Derfor er det viktig at noen våger å dele erfaringer om det som er vanskelig, om hva som er til god hjelp, og mulighetene som tross alt er der i mørket. Når jeg i tillegg kan lese ar-tikler om hvilke helbredende krefter som bor i en levende relasjon til Gud – i sjelesorg og åndelig veiledning, og i terapi – tenker jeg at dette er svært kjærkommen hjelp.

Det er befriende å snakke sant om livet, slik livet er. Og Gud er like nær oss i «kyrie» som «gloria».

Rune Singelstad Isfjorden i Rauma

Bokpremien: I hvert nummer av STREK trekker vi ut en bokpremie-vinner blant dem som skriver inn til Respons-spalten. Denne gangen er det Rune Singelstad, Isfjorden i Rauma, som mottar et eksemplar av Bibelen, 2011-utgaven, omslag i kunstskinn.

Da de sluttet å bære fellesskapet, begynte fellesskapet å bære dem.

Tekst Åshild Moen-Arnesen Bilder Sondre Steen Holvik

Strek | Aktuelt

Ærlighet bærer lengst

Tekst Åshild Moen-Arnesen Bilder Sondre Steen Holvik

10 Strek | Nr. 2, 2016

dE HaR oMSidER samlet seg i en ujevn ring og sitter på gulvet, i den blå sofaen og på klappsto-ler. Barna kravler rundt fra fang til fang, ingen hysjer eller lar seg forstyrre. Så sendes det rundt pappkopper, alle tar hver sin. En av dem leser høyt fra Bibe-len: «I den natt da Herren Jesus ble forrådt …»

Et barn gråter, moren tar ham opp.«… tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!»

På stuebordet i teak står en karaffel med saft, og en hvit skål med brødskiver i. Skålen blir sendt rundt, og hver og en bryter av en bit. «Dette er Jesu kropp,» sies det fra munn til munn, bare avbrutt av en mun-ter melodi fra en av barnas plastleker. Forstyrrelsen plager visst ingen. En mugge med saft går fra hånd til hånd: «Dette er Jesu blod.» De drikker.

VoksesmerterDet er ni år siden de var studen-ter i midten av 20-årene. Da de kom sammen i et husfellesskap i regi av Salem i Kristiansand, var de fleste single studenter, men med ulik menighetsbak-grunn. De kom fra Den norske kirke, Ungdom i Oppdrag, be-dehusmiljøer og pinsemenig-heter, men iveren hadde de til felles. De var brennende i Ån-den og tjente Herren, som Paulus skriver. Ga tid, krefter og penger. For de fleste av dem var troen tidvis enkel og selvføl-gelig, spørsmålene få. Det levde de godt med.

Men voksenlivet bød på vok-sesmerter. Temperaturen sank. Troen fikk flere nyanser. Var det gråsoner? Noe var rødt, vondt, uforståelig. Noe var gult, vans-kelig og skremmende.

Hva nå? Hva når fargene

blander seg, og blir umulige å skille fra hverandre? Hvem bar troen når de ikke orket å bære den selv?

– Vi trengte en plass der vi snakket ærlig sammen. Der vi ga hverandre alburom og tålte

hverandres mørke utbrudd og frustrasjoner like mye som gle-den og entusiasmen. Rom til å være en familie, rett og slett, sier Jon Arne Heskje.

Han var blant initiativ-takerne til husfellesskapet i

Strek | Aktuelt

11Kirke i celleform

Kristiansand. Etter hvert ble husfellesskapet fristilt fra Sa-lem og ble en huskirke. Sammen med Kristoffer Fjalsett ledet Jon Arne huskirka i flere år.

Fyller husetI ettermiddag har omkring 20 mennesker kommet til en ene-bolig i Mosby utenfor Kristi-ansand. De pleide å møtes på

kveldstid, men livssituasjonen til flere i gruppa har endret seg. Nå har barn kommet til; fem av dem springer og kryper rundt. Ytterligere seks er på vei, og vil utvide huskirka i løpet av et halvt års tid. Nå spiser små og store middag sammen før samlingen begynner, slik at det kan rundes av til leggetid for barna.

Menigheten kommer detten-de inn og forsyner seg av kyl-linggryte, ris og salat. De set-ter seg ned der det er plass.I en times tid fylles huset med kyl-linggryte, folk, lyd og prat.

Etter middagen setter de seg i en ring og feirer nattverd.

Så ber de sammen. «Takk for din nåde. Takk for at

vi er skapt slik du vil vi skal være. Vi ber for dem som ikke er her i kveld …»

Saken er forkortet. Les hele saken i STREK 2/16.

«Vi tålte hverandres frustrasjon.»

Jon Arne Heskje

Saft og brød: Huskirka feirer alltid nattverd sammen. F.v.: Solveig Fjalsett, Lill Therese Hammersland, Jon Arne Heskje, Kristin Heskje og Kristin Haaland Aase.

Fellesskap: – Terskelen til å dele ting i huskirka er lav. Det gjør at mange stem-mer slipper til, sier, sier Kristoffer Fjalsett (midten).

Hele denne saken kan du lese i papir- utgaven av STREK. Bestill abonnement her!

Tekst Silje Pileberg Illustrasjon Bon tomme

12 Strek | Nr. 2, 2016

Strek | Aktuelt

13Kirke i celleform

Gruppa du ikkje vil skulkeIdealgruppa finst ikkje. Men korleis blir smågruppa ein stad ingen vil unnvere – eit rom der livet og gudstrua dirrar? STREK har spurt ein psykolog, ein gruppeterapeut, ein teolog og ein pastor.

1 2– Dess meir eg har jobba med grupper, dess meir oppteken blir eg av at ei gruppe bør gjere nokon avklaringar i starten, seier Harald Nydal, teolog og gruppeterapeut ved Modum bad.

Han får støtte av førsteamanuensis i psykologi Henning Bang ved Universitetet i Oslo.

– Ein må avklare kva som er gruppa sitt mål, kva ein skal gjere i gruppa og korleis ein skal jobbe saman, seier Bang.

Set derfor av tid til ein samtale om korleis gruppa skal fungere, tilrår dei to. Slik kan ein legge eit grunnlag som både kan forhindre problem og som gjer gruppa betre rusta til å møte dei problema som måtte dukke opp.

Snakk saman når gruppa er ny

To spørsmål som bør diskuterast tidleg, er kva som er gruppa sitt mål og kva gruppa skal gjere i lag.

– Kva som er målet med gruppa, er eit djupt og grunnleg-gande spørsmål som få grupper tar seg tid til å snakke om, seier Henning Bang.

Han rår alle til å ta dette spørsmålet på alvor og får støtte frå Harald Nydal:

– Alle grupper har eit mål. Målet for ei celle- eller bibel-gruppe kjem an på kva gruppemedlemmene ønskjer. Kanskje er målet at ein skal lære meir om seg sjølv. Kanskje er det også eit mål å bli inspirert til å vere eit reflektert og inspirert medmenneske, seier han.

Kva gruppa skal gjere på samlingane, avhenger til dels av målet som er sett. Nokon grupper bruker neste søndags bibeltekst som utgangspunkt for samtale, andre har lausare samtalar. For ein del grupper er det viktig å ha eit måltid sa-man. Korleis ein vil gå fram, avhenger av målet med gruppa og kva medlemmene ønskjer.

Sjur Isaksen, teolog og førstelektor ved Menighetsfakul-tetet, har skrive fleire bøker som stimulerer til samtale om preiketekstane. Han trur at slike bøker, eller andre hjelpe-middel som gjev ein struktur til samlingane, kan vere ein god idé for mange.

– Eg har tru på ei viss form for struktur eller liturgi. Å ta utgangspunkt i søndagstekstane kan stimulere til ein frukt-bar samtale. Kanskje kan det også gjere at ein unngår å gå tom og bli repeterande i tema ein tar opp, seier han.

Avklar målet og kva gruppa skal gjere i lag

Strek | Aktuelt

14 Strek | Nr. 2, 2016

Også korleis gruppa skal jobbe saman, er eit viktig spørsmål. Dette handlar mellom anna om korleis gruppa skal kommunisere og korleis ein skal sørgje for at alle har det bra i gruppa.

God kommunikasjon er viktig, men vanskeleg – særleg når det gjeld verdispørsmål, ifølgje Hen-ning Bang.

– Alle er kanskje samde om at ein skal diskutere tru og tvil, men viss det kjem opp tema medlem-mene er grunnleggande usamde om, kan det bli vanskeleg. Kanskje meiner éin at homofile ikkje skal kunne praktisere som prestar, medan ein an-nan meiner det motsette. Ein kan oppleve at den andre nærmast tråkkar på trua ein har, seier han.

Ifølgje kommunikasjonsforsking finst det tre måtar å møte ulikskap på: Den første er ikkje å seie noko. Den andre er å gå i debatt. Den tredje måten er dialogisk kommunikasjon: å vere tydeleg på kva ein sjølv meiner, samtidig som ein er nysgjerrig og undersøkande på kva andre meiner.

– Å kommunisere dialogisk betyr ikkje at ein skal la seg overtyde, men det gjev spennande

samtalar. Mange studiar har vist at grupper som snakkar dialogisk med kvarandre, får betre resultat og tryggare relasjonar. I slike grupper har individa det bra, seier Bang.

I tillegg er det slik at nokon menneske pratar mykje, andre pratar lite. Å gje samtalen ein struk-tur kan vere ein god måte å få med alle på, ifølgje Sjur Isaksen.

– Det er ofte ei uuttalt forventning om at alle skal bidra i gruppa, også verbalt. Det kan vere van-skeleg å vere den som aldri seier noko. Viss grup-pa har eit opplegg som både gjev litt struktur til samtalen og samtidig fridom til at alle får vere seg sjølve, skaper ein eit rom der gruppemedlemmene kan føle seg vel, seier han.

Og ver var for faresignala: Er ein person i ferd med å falle utanfor, kan gruppa merke det ved at han eller ho seier litt mindre eller begynner å kome forsinka til gruppesamlingane. I slike situasjonar bør den som fangar dette opp, ta initiativ til ein samtale om korleis gruppa fungerer, meiner Ha-rald Nydal.

Ei vanleg problemstilling er at nokon i gruppa har eit stort behov for hjelp. Kanskje står ho eller han i ein vanskeleg livssituasjon. – Då bør ein finne ein måte å hjelpe denne perso-nen på utan at det blir tema for heile gruppa i ein lang periode, seier pastor Øystein Gjerme i Salt Bergenskirken, som har skrive boka «Tusen hjem. Smågrupper i menigheten». – Gruppa si helse er viktig. Alle som er med, må få behova sine møtt, men det skal ikkje nødvendigvis

skje i gruppa. Det er viktig å våge å snakke om dette. I Salt Bergenskirken har kyrkja eit nett av frivillige som til dagleg jobbar som psykologar eller tera-peutar, og som tilbyr kompetansen sin til kyrkja. Blir saker vanskelege å handtere for ei gruppe, kan medlemmer få hjelp av ein av desse. Har ein ikkje slike ressursar i kyrkjelyden, bør ein likevel setje grenser for kva gruppa si rolle skal vere, slik at en-keltpersonar sine problem ikkje går ut over andre i gruppa.

3

4

Skap eit inkluderande miljø med rom for dialog

Set grenser for kva gruppa skal hjelpe med

15Kirke i celleform

Kor vidt gruppa skal ha ein leiar, bør avklarast tidleg. I Salt Bergenskirken er gruppeleiarar og nestleiarar obligatorisk. Leiarane får kurs og trening i førekant, og kyrkja har også eit kontaktpunkt dersom leiarane treng støtte: dei kan kontakte frivillige, proffe veglei-arar og diskutere spørsmål med desse.

Øystein Gjerme meiner at alle smågrupper bør ha ein leiar.

– Vi har erfart at gruppene fungerer best då. Nokon må ta ansvaret for fellesskapet i gruppa. Skrekken er at ein kjem på ei smågruppe, snakkar om laust og fast og ber fadervår like før ein går heim. Det opplevast ikkje meiningsfullt for folk over tid, seier Gjerme.

Psykolog Henning Bang er litt meir open: – Dei fleste grupper treng ein person som tar initi-

ativ til å avklare når ein skal treffast, og som kan sty-re diskusjonen og passe tida, for eksempel. Det aller viktigaste er at desse leiarfunksjonane utøvast, meir enn at det må vere ein bestemt person som gjer det. Grupper som klarer seg fint utan ein leiar, treng det ikkje, men viss dei merkar at det blir for lite struktu-rert utan, bør dei utnemne ein.

5 Avklar om gruppa skal ha ein leiar

– Ein må avklare kva som er gruppa sitt mål, kva ein skal gjere i gruppa, og korleis ein skal jobbe saman, seier Henning Bang, førsteamanuensis i psykologi ved Univer-sitetet i Oslo.

Sjur Isaksen, teo-log og førstelektor ved Menighets-fakultetet, har tru på ei viss form for struktur i små-gruppemøtene. – Å ta utgangspunkt i søndagstekstane kan stimulere til ein fruktbar samtale, seier han.

– Gruppa si helse er viktig. Alle som er med, må få behova sine møtt, men det skal ikkje nødvendigvis skje i gruppa, meiner Øystein Gjerme i Salt Bergenskirken.

– Ei god gruppe er ein trygg stad å vere open. Det også ein risiko for at gruppemedlem-mene lagar eit skil-je mellom gruppa og omverda, påpeikar Harald Nydal, teolog og gruppeterapeut ved Modum bad.

Foto: Salt Bergenskirken

Foto: PrivatFoto: Privat

Foto: Kari Halstensen

«Skrekken er at ein kjem på ei små- gruppe, snakkar om laust og fast og ber Fadervår like før ein går heim.»

Øystein Gjerme

Strek | Aktuelt

16 Strek | Nr. 2, 2016

Når gruppa har fungert saman ei tid, kan det vere lurt å stoppe opp og diskutere korleis gruppa fun-gerer. Føler alle seg sett og høyrde? Lurer nokon på om dei snakkar for mykje eller lite? Jobbar gruppa mot målet dei har sett seg? Kan gruppa gjere noko betre?

– I grupper som er relativt stabile over lang tid, risikerer ein å køyre seg inn i eit spor der ein på førehand veit kva folk kjem til å seie. Ved å ta ein timeout kan ein mellom anna diskutere rollene til gruppemedlemmene og om ein bør strukturere samtalen på ein annan måte, seier Sjur Isaksen.

Han får støtte av Henning Bang. – Forsking tydar på at grupper som er villige til

å ta slike diskusjonar undervegs, blir betre grup-per. Vi kallar dei lærande grupper. Veldig mange vågar ikkje å gjere dette, for nokre spørsmål kan vere vanskelege å snakke om. Men eg skulle ønske at mange fleire grupper våga, og tok seg tid til, å stoppe opp innimellom, seier Bang.

Og kjem ein til eit punkt der gruppa må setje strek, vil det vere ein fordel å ha snakka saman om ei eventuell avvikling på førehand, ifølgje Harald Nydal. Det same gjeld spørsmålet om kva gruppa skal gjere om nokon ønskjer å slutte.

7Ei god gruppe er ein trygg stad å vere, ein stad ein kan vere open. Sjølv om dette har ein stor verdi, inneber det også ein risiko for at gruppemedlem-mene lagar eit skarpt skilje mellom gruppa og om-verda, påpeikar Harald Nydal.

– Viss ein begynner å tenkje at «her har vi det så fint, og vi er eksklusive som får vere med», kan det vere på tide å stoppe opp og tenkje seg om. Viss gruppa blir den einaste staden der ein føler at ein kan vere open, hjelper ikkje dette ein til å fungere betre i livet, seier han.

– Det er viktig at gruppemed-lemmene har eit godt forhold også til verda utanfor gruppa; om det er resten av kyrkjelyden eller andre deler av samfunnet.

6 Ver var for skiljet mellom «vi» og «dei andre»

Ta ein timeout

17Kirke i celleform

KaRi olafSRud STaRTa for tjue år sidan ei gruppe som var in-spirert av retreatrørsla. Gruppa lever framleis og treffast ein dag i månaden, alltid heime hos Olafs-rud. Gruppa er open for alle, og kor mange som kjem, varierer frå gong til gong.

– Det einaste eg førebur, er at eg lagar te og kaffi og vel ut ein bi-beltekst, seier Olafsrud.

Når alle er på plass, ber ho dei om å setje seg godt til rette og puste djupt. Så legg dei hendene i fanget, og ho ber dei tenkje seg at dei legg det som er tungt, frå seg i hendene sine, medan dei snakkar med Jesus om det inni seg. Så snur dei handflatene ned og kastar det frå seg, framfor Jesus.

– Etter dette, ber eg dei vende handflatene opp igjen, og eg les verset: «Vi rekker våre hender fram som tomme skåler, kom til oss Gud og gi oss liv fra kilder uten-for oss selv.» Slik opnar vi oss opp for Gud, seier Olafsrud.

Så følgjer bibelteksten. Olafs-rud les han først høgt, og så set gruppemedlemmene seg for seg sjølve, på ulike stader i huset,

ein halvtimes tid. Her les dei teksten på nytt og reflekterer over han.

Når dei så samlast igjen, et dei nistepakka-ne dei har med. Olafsrud sender rundt eit lite kors eller ein stein, slik at dei som øn-skjer det, kan dele ein tanke. Til slutt les ho velsigninga for gruppa.

– Når vi sender rundt korset, får alle som ønskjer det, seie noko. Så har det hendt at folk tar initi-ativet til diskusjonar undervegs. Dette utset vi gjerne til etterpå, vi lar ikkje diskusjonar forstyrre de-lerunden, seier ho.

Mange fortel henne at det er vanskeleg å finne tid til å vere stil-le når dei er heime hos seg sjølve. Gruppa gjev dei eit rom for dette.

– Vi hjelper kvarandre til stil-le i ei travel tid. Dei som er med, verdset dette høgt. Kanskje kan det vere ein ide å legge inn litt stil-letid for andre grupper òg, til dø-mes før ein delerunde, seier Olafs-rud. ◼

... og slik gjer desse detEKSEMPEL 1: ROSA OG STEINEN lagETS diSippElgRuppE i Ålesund startar med eit middagsmåltid i lag. På slutten av måltidet tar gruppeleiar Bjørn Inge Aurdal initiativ til å sende rundt ei rose og ein stein. Rosa sym-boliserer det som går godt i livet. Stei-nen symboliserer det som er tungt og vanskeleg.

– Etter kvart som vi har blitt kjent, har gruppemedlemmene blitt meir personlege. I byrjinga fortalde dei kanskje om matteprøva dei skulle ha neste dag. Så byrja dei å fortelje om ting dei sleit med på skulen. Slik var det også med det som gjekk godt i li-vet. I byrjinga var det kanskje ein dag med sol, men etter kvart byrja grup-pemedlemmene å dele sigrar over ting dei har slite med. Det har vore veldig spennande, seier Aurdal.

Med ei rose og ein stein sikrar Aur-dal også at alle får kome til orde – om dei ønskjer det.

– Det hender at folk ikkje har lyst å seie noko. I så fall held dei berre rosa og steinen ei lita stund, før dei sender det vidare.

Seinare i samlinga følgjer bibel-studiar, og kvar gong er det også ein person som deler trushistoria si og blir bedt for.

EKSEMPEL 2: JESUSMEDITASJON

Bjørn Inge Aurdal

Kari Olafsrud

Foto

: Ole

And

reas

Ola

fsru

d

Foto

: Fre

d Ev

en H

elle

nes

Tekst Asle Finnseth Bilder Bård Bøe

Strek | Aktuelt

«Kristne er våre brødre»: Imam Tahir Ashrafi er blant de fremste muslimske lederne i Pakistan, her på besøk blant trosfeller i Oslo. Ashrafi trues stadig på livet for sitt religiøse fredsarbeid i hjemlandet.

I dødelig ærend for Allah

En gang var han selv en taliban. I dag legger imamen fra Pakistan hele sin pondus bak det slike

grupper hater: rettighetene til kristne, hinduer og kvinner.

Tekst Asle Finnseth Bilder Bård Bøe

20 Strek | Nr. 2, 2016

Strek | Aktuelt

Villspor: Imam Ashrafi forkynner under fredagsbønnen i en Oslo-moské: - Ekstremistene er på villspor. Vi muslimer er ikke i krig med jøder og kristne.

21Kirke i celleform

Vi KunnE HøRE stemmen al-lerede før vi åpnet moskédøren, en anonym leilighetsinngang med arabiske skrifttegn i tusj under ringeklokken, vegg i vegg med Sinsen Eldresenter. En eld-re, norsk kvinne kommer stav-rende opp trappene, stanser og mønstrer oss over de røde bril-leinnfatningene. Hun mener å ha gjennomskuet oss:

– Nå, du skal inn der. Be for meg også, da! Og for datteren min også, hun er syk.

Vi skriver fredag 13. novem-ber 2015. Imam Hafiz Tahir Mohammad Ashrafi, en av de fremste muslimske lederne i Pakistan, er innom Oslo – på vei hjem etter et møte i London med erkebiskopen av Canter-bury. I Oslo er ærendet blant annet å møte imamer og andre trosfeller av det mindre mode-rate slaget. Fredagsbønnen har han også rukket. I Dar ul Ulum Oslo – en moské et stykke opp i Trondheimsveien, preker han om de siste tider og om bror-skap mellom kristne, jøder og muslimer.

Kaftaner og caps– På dommens dag ..., hører vi Ashrafi istemme over høyt-taleranlegget, – ja, da vil alle mennesker søke nåde for sine synder. Og hva vil Allah etter-spørre ...?

På teppene inne i moskeen blir det gradvis trangere om sa-ligheten. Snart danner de tette, skrå rader i rommet: Et 50-tall menn med ferdigvaskede hen-der og føtter vender kropp og sinn mot Mekka. Det er karer i

drosjeuniformer, Adidas-jakker, kaftaner, caps og hettegensere; de ser ut til å representere store deler av den muslimske verden

– Gambia er det kanskje, og Ma-rokko eller Libya, muligens Tyr-kia, Bosnia, Sentral-Asia, India og Pakistan. Fremme, under en improvisert portal i finer sitter Ashrafi og lar formaningene strømme .

– ... for på dommens dag vil Allah spørre oss: Hvor barm-hjertige har vi vært mot våre medmennesker?

Han lar spørsmålet henge i luften, såpass at også vår tolk for anledningen rekker å kom-me à jour.

– I dag er det mange som mis-bruker islam, fortsetter Ashrafi.

– De er på villspor: Vi står ikke i krig med jøder og kristne. De er våre brødre. I våre hjemland må vi la dem praktisere sin tro i fred!

Mange nikker, andre lytter uttrykksløst, noen lengst bak har tatt seg en lur med hodet mot moskéveggen.

– Vi har ikke lov å tvinge vår

«De er på villspor. Vi står ikke i krig med jøder og kristne.»

Strek | Aktuelt

22 Strek | Nr. 2, 2016

tro på andre. En god muslim vi-ser disiplin, jobber med å for-bedre seg selv, slik at vi kan vise verden islams sanne karakter som et redskap for fred og god-het. Vi må være en motvekt, en motvekt til de ekstreme grup-per som nå sverter islams rykte.

Prekenen er over. Allahu-ak-bar, ropes det, og 50 hoder kren-ger mot gulvet i én samkjørt be-vegelse. Det rasler, synkront, i 50 par bukser og jakker. Lydløse bønner glir over leppene. Gjen-nom et åpent vindu står bylyde-ne inn i rommet – 31-bussen, et kjøleanlegg, spurvekvitter.

UannonsertEtter påfølgende servering av tropisk nektar og sjokolade-kjeks på bakrommet, lirkes imam Ashrafi inn i en drosje som tar ham til et hotell i Oslo sentrum.

– De som fulgte meg i drosjen var litt sure, smiler den vektige imamen, der han vagler seg på tvers av en sofa. – De fikk kjeft for at det ikke var annonsert hvem som skulle undervise i dag. Hadde de gjort det ville mange ha tatt med seg sine be-kjente. Og så ville det – ha, ha – blitt kaos i det lille rommet.

Han blir alvorlig.– Det første du må forstå, er

voldstrykket. I Pakistan har det økt og økt i 30-40 år, sier han og viser til endeløse krigsbølger i Afghanistan og økende sekte-risk terror i Pakistan. Kombi-nert med fattigdom, arbeids-ledighet og analfabetisme gir det fet grobunn for ytterligheter. Pakistan ligger nesten på bunn av de 162 landene om er vurdert

i The Global Peace Index, i sam-me sjikt som Ukraina, Kongo, Sudan og Somalia.

– I dag bor det krig og redsel i hjertene hos altfor mange pa-kistanere. – Og da er det typisk minoritetene – kristne, hinduer, sjiamuslimer – det først går ut over, sier han til STREK.

***

Hafiz Tahir Ashrafi er høyt på strå i det geistlige hierarkiet i Pakistan. Mulanaen leder Pa-kistan Ulema Council (PUC), et sentralt råd for islamske lærde i landet. Han er også en pro-fil i det myndighetsoppnevnte

Council of Islamic Ideology (CII), som har en tung finger med i det toppolitiske spillet.

Ashrafi har rukket å bli en rød klut for mange ytterliggående

islamister i landet. Også fordi han har en fortid som «en av dem». Allerede som tolvåring var han med – som «humanitær medhjelper», sier han – i grup-per av hellige krigere, mujahed-in, som kjempet mot den sov-jetiske hæren i Afghanistans fjell. Ashrafis første amir, kom-mandør, var ifølge en artikkel i The Guardian den senere så beryktede Qari Saifullah Akh-tar, leder for jihadistbevegelsen Harkat-ul-Jihad Islami. Som ung voksen var han også med i Ta-liban-grupperingene mer og mindre løst knyttet til Mullah Omar.

Det siste tiåret har han brutt

«Når jeg vet jeg har rett, viker jeg ikke en tomme. Da kan jeg buse på.»

Mot terror: Tahir Ashrafi fronter fredagsbønnen i Dar ul Ulum Oslo. Han står bak en rekke fordømmelser og fatwaer mot terror i islams navn.

23Kirke i celleform

stadig tydeligere med fortiden. Tahir Ashrafi vakte kraftig

oppsikt da han, som leder for de islamske lærde i PUC, tok i forsvar en blasfemianklaget 14-åring. Den kristne ungjenta Rimsha Masih fra et slumom-råde nær Islamabad risikerte dødsstraff, naboer hevdet de knep henne med brannsvidde rester av en religiøs lærebok i hendene. Slektninger av Rimsha

tryglet for jentas liv. De viste til at hun har Downs syndrom, og vanskelig kan straffes for sine handlinger.

Kampanjen Ashrafi ledet, ap-pellerte til blant andre daværen-de president Asif Ali Zardari og høyesterettsjustitiarius Iftikhar Chaudhry, toppene i et statsap-parat som ofte anklages for å la overgrep mot trosminoriteter gå upåtalt. Kampanjen bidro til å avdekke at «beviset» mot Rimsha Masih var fabrikkert av en lokal imam, Hafiz Chis-ti. Det kom frem at imamen og bakmennene var ute etter et påskudd for å fordrive kristne fra området, blant annet for å skaffe tomt til en ny koranskole. Snart beordret Pakistans høy-esterett politiet til å henlegge saken; den var åpenbart grunn-løs. «Rimsha er en av nasjonens døtre», uttalte Ashrafi, «og vi muslimer bør bøye hodet i skam for det Chisti gjorde.»

Den dristige imamen vakte oppsikt, også i storaviser som

The Guardian og The New York Times. Avisene viste til at Pakis-tans mektige – og særlig landets islamske lærde – nesten aldri backer mennesker som ankla-ges for å fornærme islam. Nå var det en som brøt rekkene, og det med bravur.

Skal likvideresSiden har han fulgt opp med å fordømme det doble selv-mordsangrepet mot All Saints’ Church i Peshawar i september 2013, som drepte et hundretalls kirkegjengere. Året etter fron-tet han en fatwa skrevet av PUC mot det fremstormende feno-menet IS.

Dødstruslene mot Ashrafi tiltok nå i antall og styrke.

De ble ikke færre etter at han fordømte det groteske angre-pet fra det pakistanske Taliban

– TTP – mot en skole for barn av militære i Peshawar i mars 2015. Ifølge en trusselvurdering laget for provinsregjeringen i Pun-jab skal en Taliban-komman-dør, Naikullah, egenhendig ha sondert Ashrafis hjemby Lahore med tanke på en likvidering av «frafalne imamer» som Ashrafi.

Nylig, i februar 2016, for-svarte Ashrafi fullbyrdelsen av dødsdommen mot Mumtaz Qa-dri, mannen som på åpen gate drepte den liberale guvernøren i Punjab, Salman Taseer. Qadri var Taseers livvakt, og var ra-sende fordi guvernøren hadde tatt til orde for å avvikle døds-straffen for blasfemi.

Sånt gir gjenklang helt til Frogner. For Qadri anses av mange i Pakistan som en helt, en som tar krenkelser av islam

på dødsens alvor. Så sent som den 8. mars demonstrerte et hundretalls Qadri-støttespil-lere foran den pakistanske am-bassaden i Oslo. De hevder hen-rettelsen var urettmessig. Eller som det sto på en av plakatene: «I Profetens tjeneste er selv dø-den akseptabel.»

«Ikke ytterliggående»Hva har fått ham til å flytte tyngdepunktet så drastisk? Fra krigersk islamisme til «kamp for sann islam og tverr-religi-øs harmoni», som han selv kal-ler det?

Han klør seg i skjegget. Leter etter gode, engelske ord for sa-ken, før han serverer dem med tung punjab-aksent.

– Jeg var 11-12 år da jeg sluttet meg til jihad for våre afghanske brødre. Den gangen var de over-rent av den sovjetiske hæren. Jeg var ingen hardliner da. Men jeg kunne vanskelig ha sett for meg at jeg skulle komme dit jeg er i dag: at det riktige er å sette oss ned med ledere fra andre re-ligioner, heller enn å gå krigens vei. Snakke, ærlig, om det som er vanskelig. Finne løsninger.

Opplevelser i felten har spilt inn.

– Det var disse to kvinnelige russiske soldatene. Gruppen jeg var med i som tenåring, had-de tatt dem til fange. Jeg fikk så vondt av dem. Og så listet jeg meg om natten til skuret der de ble holdt fanget. Og slapp dem fri.

- Hva?– Ja, sånt skal ikke kvinner

måtte oppleve. Det er ikke fair å ta dem til fange.

Ingen bønn med sko på: Det tetner til, også i entréen til moskeen Dar ul Ulum Oslo.

Travelt: Via nettsiden til Pakistan Ulema Council kan man følge rådets verbale krig mot voldelige islamister.

Strek | Aktuelt

24 Strek | Nr. 2, 2016

- Hvor og når skjedde dette?– I Paktiya-provinsen, midt

på 1980-tallet. - Og du ble ikke straffet?– Kommandanten fant aldri

ut hvem som hadde gjort det.- Og det ble et vendepunkt?– Ett av mange. Men viktige-

re var noe som skjedde sene-re, for bare få år siden. Jeg fikk

høre om en ung, kristen kvinne som var ansatt hos en venn av meg. Hun ba om hjelp fordi ek-stremister hadde smadret bilen hennes. Det gjorde de ene og alene fordi hun er kristen. Da skjønte jeg hvor meningsløst sånt er. Og så var det den opp-rørende saken med Rimsha Ma-sih, og så guvernøren vår, Sal-man Taseer...

Han blir fjern. Scroller i vei på mobilen, tekster et svar på ett eller annet, så ett til.

- Unnskyld, det der var litt for-styrrende …?

– Oj, sorry. Jo. Det verste er jo hvordan ekstremistene fan-ger opp våre unge. Og om det er noen unge som leser ditt ma-gasin, vil jeg bare understreke: Ekstremisme er ikke veien, det er nederlagets vei.

- Og i oktober 2015 var det like før disse ekstremistene klarte å dre-pe deg?

– De var tre, afghanere. De sto klare i min hjemby Lahore, klare for å slå til med våpen og eksplosiver. De skulle angripe bilen med min livvakt, og så min bil. Men med Allahs vel-signelse slo planen deres feil. De ble tatt av politiet, og har tilstått.

- Og du vet av egen erfaring litt om hva som driver dem?

– De vil sette grupper opp mot hverandre, splitte og hers-ke, sunnier mot ...

Han skjærer en grimase. Det er kneet, etsteds der nede, som verker. Han trenger en kopp varm te, mener han, og slenger ut en ordre mot en kvinnelig re-sepsjonist:

- Give me hot water and honey! Give me!

Et øyeblikk ser man kultur-kræsjet komme. Så spiser hun irritasjonen i seg, nikker stumt, og går mot kjøkkenet.

– ... ja, sunnier mot sjiaer, muslimer mot kristne. Og så vet de hva big news er. De planlegger målbevisst, de vil ha maksimal skrekkeffekt via mediene. Og i Pakistan går mediene fem på!

Han har andre og nære grun-ner til innlevelse i skjebnen til Rimsha Masih. 44-åringen har seks barn, ett av dem har Downs.

Og så har han blitt overras-ket av varmen han er møtt med av kristne ledere, først i Pakis-tan – og etter hvert som det reli-giøse diplomatiet har brakt ham utenlands, i USA og Europa.

– Erkebiskopen av

Canterbury stelte til en stor fest for meg, det var en stor ære. Og så sier disse lederne at de ber for meg, det kjennes godt. Også sjiamuslimske ledere gjør visst det.

Han tar seg i det.– Ikke de ytterliggåebde sjia-

ene. Det finnes hatefulle folk blant dem også. Terrorister!

HåndgemengIdeologisk regnes Ashrafi som moderat til konservativ. Men han er ikke alltid like moderat i uttrykksmåten.

– Når jeg vet jeg har rett, vi-ker jeg ikke en tomme. Da kan jeg buse på.

Nylig havnet han i noe som lignet et håndgemeng med et annet medlem av Council of Islamic Ideology. Opponenten rakk å rive i stykker kragen på kjortelen hans.

- Og så ser jeg gjentatte meldin-ger i mediene med anklager om at du drikker alkohol?

– Det er så mange som vil skandalisere meg. Når ekstre-mistene ser at folk lytter til meg, at jeg oppnår resultater, gjør de

«Ekstremis-me er ikke veien, det er nederlagets vei.»

Overrasket av varmen fra kristent hold: – Kristne ledere sier de ber for meg, det kjennes godt, sier imam Ashrafi.

25Kirke i celleform

alt for å dra meg ned i søla. Men støtten har heller tiltatt etter disse skandalegreiene.

- Hvordan måler du dette?– På antallet støttemeldinger

i diverse medier, i antallet invi-tasjoner jeg får om å forkynne. Og de lærdes råd, PUC, gir meg massiv støtte.

- På et TV-klipp som sirkulerer på nettet, snøvler du kraftig, dine kritikere mener det dokumenterer at du var full?

– Nei, det var en fordreining av stemmen min, gjort med da-tamaskin. Jeg er ikke så dum at jeg opptrer i påvirket tilstand på TV.

- Du er en som mange i Pakis-tan lytter til. Hva dominerer deres inntrykk av Vesten?

– De ser Vesten som krigersk, ikke minst på grunn av krigen i Irak. Men den mosaikken har også andre biter. Jeg vet at man-ge pakistanere som bor i Nor-ge, sprer gode rykter om et land med mange gode mennesker, og en stat som yter mye bistand til oss.

- I mange muslimske land - Egypt, Tyrkia, Irak og Saudi-Ara-bia, for å nevne noen - opplever kristne minoriteter å bli forfulgt, de har alvorlige pro…

– Nei, det er ikke riktig at det er sånn, for eksempel i Sau-di-Arabia.

- Den koptiske minoriteten i Egypt, du har registrert de mange tilfellene der islamister svir av kir-kebygg og fysisk angriper kristne?

– Det er ikke bra!- Er det noe i selve islam som

forklarer det kraftige presset krist-ne og andre minoriteter i mange av disse landene lever under? Er islam en territoriereligion, som bare kommer til sin rett i land den dominerer?

– Nei, nei. Tidlig i islams his-torie ga Profeten – må fred være med ham – en garanti til alle kristne. I et islamdominert om-råde skulle de være sikret trygg-het, liv og ære. Enhver muslim som krenker kristne, er ikke en etterfølger av Profeten. Om is-lamister i Egypt dreper kristne, handler det ikke om islam, men om barbari.

- Mange nordmenn i dag me-ner de vanskelig kan komme til noen annen konklusjon enn at det er en sammenheng mellom

islam og voldsutøvelse?– Da ser de seg blinde på de

muslimer som misbruker reli-gionen til sine egne, sekteris-ke og egoistiske formål. Det er ikke islam som sådan det er noe galt med.

- Hva er for deg det mest dyre-bare ved islam? Hva er den største gleden ved å være muslim?

– Det er erfaringene i bønn. Når du vender deg til Allah med hele deg. Det kan gjøre usige-lig godt.

- Vil du si at du kan høre Guds stemme?

– Nei. Ikke sånn direkte. Men jeg opplever at Allah besvarer meg med konkret omsorg. For meg, og for mine. Særlig når jeg har vært i Mekka og har lagt frem for Allah min fami-lies behov, så har svarene ofte meldt seg kort etterpå. Allah elsker meg, det er sikkert. Mye sterkere enn noe menneske kan gjøre. Det er som han sier: Jeg er deg mye nærmere enn du fatter.

Kan ikke knyttes til terrorKlokken nærmer seg 16 den-ne fredagsettermiddagen, og intervjutiden går mot slutten. Ashrafi har ropt etter stadig flere kopper med te, ikke for å drikke den, men for å la varmen fra porselenet lindre et verken-de kne. Så dukker plutselig to landsmenn opp ved sofagrup-pen, med grønne plastposer ful-le av restaurantmat.

– Jeg ga dem bare et vink, sier Ashrafi, og lemper varme retter i alu-folie ut over foajébordet: kylling, laks, ris, stekte grønn-saker i liflig duftende punja-bisaus. Han gyver løs og sier

vær så god; alt hans er vårt.Jeg prøver, en gang til, å bore

i hva samtalene med «de mindre moderate» trosfellene i Oslo har gått ut på.

- Prøver du å påvirke dem i mo-derat retning?

– Jeg vil ikke si så mye mer enn at jeg har tatt kontakt.

- Lytter de til deg?– Jo, for så vidt. Men de tren-

ger tid. Ett møte er ikke nok, sier Ashrafi, og styrer samta-len inn på mindre følsom grunn.

– Forsyn dere endelig av ma-ten. Disse vennene her, de har dreisen på Punjabi food!

Tre timer senere befinner Ashrafi seg på et fly mot Laho-re. Lenge før han lander, ved 21.30-tiden, braker terroren løs i Paris: seks simultane angrep, automatvåpen, håndgranater og eksplosiver, 130 døde, man-ge flere skadde; blodet danner pøler ved stadioninnganger, på boulevardene og i et konsert-lokale, det finner veien mellom hodene og hendene til livløse ofre på restaurantgulvet.

Allahu akbar, roper gjer-ningsmennene. Allahu akbar.

Ikke mange timer senere er Hafiz Tahir Ashrafi klar med pressemeldingen. Slik han også var det etter bombeangrepet i Gulshan Iqbal-parken i hjem-byen Lahore den 28. mars 2016, der minst 72 ble drept.

«Avskyelig», «trist», skriver han, på vegne av Pakistan Ule-ma Council, og legger til: – Men det er urettferdig å knytte ter-roren til islam.

Mellom linjene er det som om man kan høre imamens dype og oppgitte sukk. ◼

Gaute Heivoll

Mama Maggi Petter Stordalen Cato Kristiansen

Erna Solberg Geir Lippestad Ida Gilbert

Elisabeth Thorsen

Folk tror mer enn du trorHver lørdag snakker vi med mennesker om hva de tror på.

Det har vi gjort i 25 år. Det vil vi fortsette med.

Bli abonnent selv eller gi bort avisen til noen du er glad i, kostnadsfritt i 3 uker. Få papiravisen levert hver dag, samt tilgang til alt vårt innhold på nett og e-avisen.

Bestill abonnement til deg selv: Send VL til 1933 eller gå inn på www.vl.no/gratis

Gi bort til noen du er glad i: www.vl.no/gibort

Tekst Asle Finnseth

Strek | Kirkelig periskop

USA: En hang til rasisme preger evangelikale krist-ne som støtter Donald Trump. De er også mindre aktive kirkegjengere enn evangelikale som støtter andre republikanske pre-sidentkandidater.

Det viser to studier av evangelikale kristne i USA, en bevegelse innen protestantismen med pie-tistiske røtter som sterkt vektlegger erfaringen av å være «født på ny». Den

ene er utført av statsvi-terne Jason McDaniel og Sean McElwee, og publi-sert på bloggen til Port-land State University. De har sett på holdnings-profilene til evangelikale velgere i den anerkjente National Election Study (NES). Datasettet omfat-ter 1200 registrerte velge-re og er innhentet i januar 2016.

NES-undersøkelsene har flere respondenter

og stiller mer detaljerte spørsmål enn de mer lø-pende gallupene utført for de store mediehuse-ne i USA.

I f ø l g e s t u d i -en gir de evangelika-le Trump-supporterne markant høyere støtte til rasistisk pregede stereo-typier, som at sorte og la-tinamerikanere generelt er «late» og «voldelige».

Rasisme preger kristne Trump-fans

DIALOG FESTIVALKUNSTNER FJELLTUR SAMTALER MUSIKK FOREDRAG VERKSTED FILM KVELDSKAFE PILEGRIMSVANDRING FORESTILLING TAIZEBØNN FOLKETONER MED MER

Les mer på areopagos.no. Påmeldingsfrist 8. juni.

Alfred Vaagsvold

Bodil Sødal

Broder Stephen

Peter Halldorf

AREOPAGOS SOMMERFESTIVAL 2016 Sammenheng:

Norefjell Ski & Spa 30.06—03.07

hverdagen, troen og idealene

→Donald Trump taler til supportere i Foun-tain Hills, Arizona i mars 2016. Foto: Gage Skidmore/Flickr

28 Strek | Nr. 2, 2016

Supporterne er stort sett hvite velgere, og står for tilsvarende oppfatninger rundt muslimer.

– Vi finner ingen slik sam-menheng når vi ser på de evan-gelikale supporterne til andre republikanske kandidater som Marco Rubio og Ted Cruz, skri-ver McDaniel og McElwee.

En annen statsviter kom til samme resultat i sin studie av de samme dataene. Tobin Grant ved Southern Illinois University peker også på at de evangelikale Trump-supporterne går sjeld-nere i kirken enn evangelikale kristne flest. Kilde: Christian Post

Ateist-kampanje mot FolkekirkenDANMARK: Ateistisk Selskab i Danmark bruker sosiale medier og bussreklame for å få dansker til å melde seg ut av Folkekirken. Selskabet har fått stor presse-omtale rundt sin påskekampan-je. Den henvender seg både til

de kirkesjeldne tvilerne og til aktive kirkegjengere. Den første gruppen utfordres til å melde seg ut, den andre til å være mer kritisk overfor egen tro.

– Vi vil bare gjøre oppmerk-som på at det kirkene markeds-fører er falskt; det er behov for et motpress, heter det.

– Dessverre ser det ut til at folk ikke selv gjør seg de nød-vendige overveielsene, sier tals-mannen Anders Stjernholm, en av dem som profilerer kampan-jen.

Forskere sier overfor Kriste-ligt Dagblad at det er tvilsomt om kampanjen får noen nevne-verdig effekt på medlemstallet i Folkekirken.Kilde: Kristeligt Dagblad

«Bekjemper demoner»med nattlige møterSTORBRITANNIA: Nabokla-ger har haglet mot en pinseka-rismatisk menighet i London som satser på høylytt, nattlig åndskamp mellom klokken tre og fem om morgenen. Men Climate Irungu, som titulerer seg som biskop i The Kingdom Church, nekter å bøye av.

– Det er jo på natten demo-nene og åndeverdenen er mest aktiv, sier han til avisen The Standard.

Irungu hevder at nattlige møter viser seg å være strate-giske og til stor hjelp for med-lemmer som trenger befrielse fra sykdom, økonomiske pro-blemer og «demoniske sjele-bånd». Kilde: Christian Times

Noen sår, andre høster fruktenI en by som min, München, er husfellesskap ofte et flyktig fe-nomen. Da gjelder det å huske at andre kan høste det som blir sådd der, skriver Brian McNeil.

→ Rasisme preger kristne Trump-fans

Strek | Kirkelig periskop

«Det er rart å ha en usynlig venn som ikke kan hjelpe deg ved sykdom og ulykker», skriver Ateistisk Selskab på sine nettsider. Foto: Ateist.dk

Korrespondent: Brian McNeil

29Kirke i celleform

SMå HuSfEllESSKap er i dag en helt vesentlig dimen-sjon av den katolske kirkes liv, ikke minst i mange muslimske land og i Kina. Dette betyr like-vel ikke at slike husfellesskap kan betraktes som en normal måte å leve et katolsk liv på. De er ett av mange svar på en si-tuasjon der katolikker ikke har muligheten (eller bare har be-grensede muligheter) til å bygge kirker og åpent leve sin tro. De er derfor ikke noe typisk feno-men i det katolske Europa eller Nord-Amerika.

Uoverskuelig Merkelig nok, der man faktisk har prøvd å etablere slike små husfellesskap hos oss, har man måttet konstatere at en sorte-ring i fordeler og ulemper kan gi nokså vilkårlige resultater. Det er nemlig bare ens eget perspek-tiv som bestemmer om visse as-pekter anses for positive eller negative.

Er husfellesskapets størrelse en fordel eller en ulempe? Både

– og, vil jeg si. I min menighet i München – St. Michael med dens 9700 medlemmer – er det av sosiologiske grunner sim-pelten umulig å oppleve et nært, menneskelig fellesskap. Det er umulig for meg å bli personlig kjent med enhver som sogner til vår kirke. Da er det en fordel å kunne leve sin tro i en forholds-vis liten gruppe – akkurat som de første kristne. Hedningene sa om dem: «Se hvordan disse kristne elsker hverandre!» Ville de kunne ha sagt det samme om våre store menigheter?

På den andre side ligger det en reell fare i at et lite husfelles-skap ikke har alle de nådegave-ne hvis samspill ifølge Paulus utgjør kirkens liv.

Hva med bønnelivet?En annen fordel er sikkert spon-taniteten i husfellesskapets bønneliv. De er ikke bundet av

kirkerommets arkitektur, heller ikke av liturgiens faste former. På den annen side er det slett ikke lett å opprettholde spon-taniteten over lengre tid. Mange grupper, f.eks. husfolket ved re-treatsteder, har opplevd at kre-ativiteten har sine grenser, og derfor satset på bønn i fastere former.

NattverdDet er også verdt å spørre om husfellesskapets forhold til nattverden. Etter katolsk og or-todoks forståelse trenger man jo en ordinert prest, ellers kan man ikke feire messen. Og da måtte en prest komme utenfra gruppen. Dette fører til to and-re spørsmål: Hvordan forstår gruppen seg selv i forhold til stedets menighet(er)? Og hvor-dan forstår gruppen sin misjon i en avkristnet verden?

Likeledes kan kortvarigheten i et husfellesskaps liv være både fordel og ulempe. Folk beveger

seg fra sted til sted, fra jobb til jobb, og derfor også fra menig-het til menighet. «Her på jorden har vi ingen by som består», he-ter det i Hebreerbrevet, og un-der vår pilegrimsferd mot det himmelske Jerusalem kan det være godt å finne en oase i et husfellesskap.

På den annen side er det vanskelig for en gruppe å måtte begynne på ny igjen, hver gang et enkelt medlem eller et ekte-par bryter opp. Vi har investert mye tid og kjærlighet i dem som ikke lenger er sammen med oss, og dette kan oppleves som en smerte. Vi sørger over dem.

Men her må man huske det Jesus sa i Samaria: «Det er et sant ord at én sår, og en annen høster.» Det som vi i har sådd – det være seg i en stor menighet eller i et lite husfellesskap – går ikke tapt. En annen kommer til å høste det, slik at «den som sår og den som høster, kan gle-de seg sammen.» ◼

Mange: 9700 medlemmer tilhører St. Michael kirke i München. Størrelsen gjør nære relasjoner utfordrende, skriver Brian McNeil.

Brian McNeil er katolsk sogneprest i München. Han har dok-torgrad i teologi fra universitetet i Cambridge og har tidligere vært prest i Norge i åtte år. Han har skrevet flere bøker, blant dem Kom og følg meg (Solum forlag).

30 Strek | Nr. 2, 2016

Foto

: Åsh

ild M

oen-

Arne

sen

31Kirke i celleform

«Kanskje tiden for husmenighetstanken omsider er moden?»

Erling Rimehaug

Strek | Gjenskinn

32 Strek | Nr. 2, 2016

– MEn dETTE ER jo menigheten! utbrøt Robert Frost da vi i vårt husfellesskap hadde en disku-sjon om menighetstilknytning.

Robert Frost var en av de åndelige fedre som dukket opp i livet mitt på et tidspunkt da jeg des-perat trengte nettopp det. Han var egentlig biolog, men hadde skrevet en rekke oppbyggelsesbø-ker og reiste som predikant i ulike karismatiske sammenhenger. Jeg husker ikke hvor jeg først møtte ham, men for meg framsto han som et bønnesvar. Han var omtrent tretti år eldre enn meg, klok, mild, lavmælt og uten den trangen til å dirigere andre som så ofte skremte meg. Sam-talene med ham var til stor hjelp for meg, og det falt helt naturlig å invitere ham til det husfelles-skapet jeg på den tiden ledet. Og han inspirerte oss til å tro at dette fellesskapet var mer enn en gruppe mennesker: Det var en menighet.

De utilfredse. «Slutt dere sammen i husmenig-heter! Altfor lenge har den store massen av Guds folk og Jesu venner vært et publikum i kirkebenkene. Nå er tiden kommet for denne appellen: Slutt dere sammen i husmenigheter! Dette betyr ikke at dere bør slutte å gå på de vanlige gudstjenestene, men det betyr at det behovet dere har for kristent fellesskap og person-lig nærhet til andre Herrens disipler, blir tilfredsstilt. Det sitter fullt av ensomme og skuffede kristne rundt omkring i kirkene, bedehusene og misjonshusene. De er ikke skuffet over evangeliet. De er glade for å være Guds barn. Ofte får de også stort utbytte av å høre prekener og delta i sangen. Men de er dypt skuffet, og tvers igjennom utilfredse, fordi de ikke har funnet inn i et virkelig kristent fellesskap.»

Jeg hører fortsatt Edin Løvås’ ildnende røst i

denne innledningen til boka Husmenigheten - et levende nærmiljø, som kom ut i 1980. Edin hadde en helt avgjørende innflytelse på mitt liv da jeg møtte ham tidlig på 80-tallet. Først og fremst det

han lærte om andaktsliv og stillhet. Men tanke-ne hans om husmenigheten gikk også rett inn i min situasjon. Med boka som manual gikk jeg i gang med å skape en husmenighet i hjemmet vårt.

Lang historie. Husmenighet var ikke noe nytt Edin Løvås hadde funnet på. Han var svært nøye med å understreke det. De første kristne me-nighetene var nettopp troende som samlet seg i hjemmene. «Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brø-det og spiste sammen med oppriktig og hjerte-lig glede», står det om urmenigheten i Jerusalem. Det var altså i hjemmene de feiret nattverden og hadde den egentlige menighetssamlingen – mens de hadde et mer offentlig møtepunkt på tempel-plassen, der alle og enhver kunne være med. Når vi videre utover Apostelgjerningene og brevene

Erling Rimehaug er forfatter og redaktør i avisen Vårt Land. Har blant annet skrevet Når Gud blir

Strek | Gjenskinn

«Djevelstadiet» – og andresteg mot ekte fellesskapNår er en menighet menighet nok?

«De er ikke skuffet over evangeliet, men fordi de mangler ekte, kristent fellesskap.»

Edin Løvås

33Kirke i celleform

borte (2000), Tørsten gir lys (2007) og Veien til Betlehem (2012).

En kirkeruin fra 400-500-tallet i Syria mellom Aleppo og Antiokia. Da de kristne bygde kirker, tok de arkitekturen fra det romerske forsamlingshuset – basilikaen – og ikke fra det romerske tempelet. Foto: Erling Rimehaug

Strek | Gjenskinn

34 Strek | Nr. 2, 2016

møter kristne fellesskap, så er de nesten alltid forsamlet i et hjem.

Det var for så vidt naturlig. De kristne var en marginalisert bevegelse, til tider forbudt og for-fulgt. Du bygger ikke prangende forsamlingslo-kaler i en slik situasjon. Men var det også noe mer – en forståelse av at en menighet ikke er det samme som en forsamling?

I det syriske høylandet vest for Aleppo ligger det en mengde ruiner fra romersk tid. Her kan

vi rent fysisk se hvordan den kristne menigheten ble til den forsamlingen vi nå tenker på når vi sier kirken. I de forlatte byene fra 300-400-tallet fin-ner vi forsamlingslokaler med kristne symboler. Det begynte som ganske enkle firkantede, et-troms bygninger. Men snart begynte man å bygge basilikaer. En basilika var standard planløsning for romerske offentlige bygninger – et rom delt i tre med to søylerekker, et midtskip og to side-skip – slik vi nå kjenner klassisk kirkearkitektur. Templer så annerledes ut, det var lokaler bygd for offerkultus. De kristne bygde ikke templer, men valgte sin arkitektur fra de offentlige forsam-lingslokalene som ble brukt i samtiden.

At man trengte større lokaler å møtes i, var en naturlig følge av at storparten av befolkningen ble kristne. Men med større lokaler og større for-samlinger, må noe av intimiteten og fellesskapet i de tidligere menighetene ha forsvunnet. I stedet for å være et familiepreget fellesskap, ble man en forsamling.

På søyle. Noen reagerte på dette. I nærheten av de syriske kirkeruinene fra tidlig bysantinsk

tid finner vi restene av søylen til Simon Stylitten. Han bodde i flere år på toppen av denne søylen. Det var en ekstremvariant av bevegelsen som oppsto samtidig med at menighetene flyttet inn i forsamlingslokaler. Noen orket tydeligvis ikke å være sammen med så mye folk, og valgte i stedet den totale isolasjon. Det skal ha vært hundrevis av slike stylitter rundt i det syriske landskapet på firehundretallet. Langt flere eneboere slo seg ned i grotter i øde områder fra Egypt i sør til Georgia i nord. På slutten av 400-tallet var dette blitt en stor bevegelse.

Litt lenger vest i Syria, der fjellene nord for Damaskus går over i ørkenen som strekker seg helt til Irak, fikk jeg for noen år siden låne en slik grotte. Jeg satt i skyggen av huleåpningen og så sola brenne seg over ørkenlandskapet, og jeg pakket meg inn i klær inne i hulen til beskyttelse mot nattekulden, mens villhundene hylte over en månebelyst ørken. Ensomheten var betagende, og jeg kjente Gud kom nær. Likevel kjente jeg allerede etter en dag på savnet etter menneske-lig fellesskap.

Stedfortredere. Slik må eneboerne også ha opplevd det. Derfor varte det heller ikke lenge før de sluttet seg sammen i fellesskap. I fjellsiden nedenfor hulen jeg lånte, klorer Mar Musa-klos-teret seg fast, nesten som en harmonisk utvekst på fjellet. Det er mange slike fjellklostre rundt i Midtøsten. De er alle bygget som samlingspunkt for en rekke grotter i området, hvor det bodde eneboere. De organiserte sine fellesskap og la-get regler for hvordan de skulle leve sammen. Slik ble den opprinnelige kristne husmenigheten gjenskapt, men i en enda mer radikal form. For her delte man livet minst like tett som noen fa-milie gjør.

Et så hundre prosent åndelig liv, med så total overgivelse til fellesskapet, var ikke mulig for flertallet. Etter hvert oppsto forestillingen om at nonnene og munkene levde menighetslivet på vegne av alle andre, som en slags stedfortreden-de menighet. Mange av dem følte nok ansvaret for å formidle åndelig liv til menigmann. Særlig gjaldt det bevegelser som fransiskanerne og do-minikanerne. Men med i fellesskapet kunne ikke

Gudstjeneste- menigheten kan forvente mer delta-kelse enn som så.

35Kirke i celleform

lekfolk bli. Lekfolk fikk nøye seg med å høre til i forsamlingen.

Haugianske røtter. Første gang jeg fikk lov til å gå på kino – endatil i samme lokale som det ble arrangert dans på lørdager– var det for å se på filmen om Hans Nielsen Hauge. Min mormor var med som statist, og da måtte kinoforbudet vike. Jeg opplevde det underlige å se min snille mormor i all sin bunadsprakt hytte med nevene og rope ukvemsord til lensmannen, som arres-terte Hauge. Det var helt på sin plass at mormor spilte haugianer. På morssiden kommer jeg fra haugianerslekt – det var Hauge som fikk tipp-tippoldefar til å gifte seg med tipptippoldemor.

Gården deres var et av samlingsstedene for haugianerne. En av hovedanklagene mot Hauge var at han samlet folk og preket for dem i hjem-mene. For konventikler – altså oppbyggelige sam-linger i hjemmet – skulle etter loven skje under prestens kontroll. Hauge og de andre haugianske lekpredikantene fikk ikke ordet i kirken. Men de mente Gud hadde kalt dem til å forkynne, og Guds kall måtte stå over prestens godkjenning. Hadde ikke Luther selv satt skrifttolkningen fri fra kirkens kontroll? Når de ikke fikk tale i kirken, talte de rundt i hjemmene til folk.

Dermed oppsto husmenighetene igjen. Det er liten tvil om at for haugianerne var det samlingen i hjemmene som var den egentlige menigheten. Det var der de hentet inspirasjon og forståel-sen av sin tro. Det var der de fikk fellesskap og gjensidig hjelp, også i det praktiske livets mange utfordringer.

Nattverden forrettet de imidlertid ikke. Hau-ge var ikke rede til å ta det bruddet med kirken som det ville innebære. Først hundre og femti år senere – i 1913 – kjempet lekfolket fram den frie nattverd, det vil si rett til å forrette nattverd uten presten og utenfor kirkerommet. Men da var også lekmannsbevegelsen flyttet inn i forsamlingslo-kalene. Husmenighetsbevegelsen var blitt en be-dehusbevegelse. Og dermed var husmenighetene igjen blitt forsamlinger som møttes i offentlige lokaler i stedet for i hjemmene.

Edin Løvås har ofte sagt at han var for tidlig ute. Det gjaldt i alle fall meditasjon og retreat,

som han lanserte på 50-tallet. Boka om husme-nigheten traff likevel en del av oss hjemme da den ble lansert først på 80-tallet. Mange hadde vært innom Jesusvekkelsen på 70-tallet, og lette etter å finne det samme fellesskapet – uten å finne det i menigheter og bedehus. Vi lette etter et mer autentisk og forpliktende samvær enn vi fant i forsamlingene. Samtidig måtte det ikke være mer krevende enn at det lot seg forene med jobb og familieforpliktelser. Jeg opplevde at Edin kom med svaret på det jeg lengtet etter.

«Kristne mennesker har møtekompleks. Bli kvitt dette», skrev han. Jeg kjente langt inn i margen hvor rett han hadde. Å ha kristent fellesskap be-tydde å sitte på møter. Høre forkynnelse. Synge sanger. Litt småprat før og etter møtet med noen, helst de du kjente fra før. Så hadde man selvsagt kristne venner som møttes på fritiden. Men det var liksom noe annet enn kristent fellesskap.

Helt siden jeg var i studentlaget, var jeg med i bibelgrupper – ledet også noen selv. Men det

var noe som manglet. Og jeg forsto hva da jeg leste Edins bok. «En husmenighet består ikke av en flokk kristne som holder husmøter. Gjør dere kjent med de andre først og fremst for å bli venner med dem. Gjør en virkelighet av det fel-lesskapet dere allerede har i Kristus.»

Jeg skal ikke prøve å fortelle historien om vårt husfellesskap. Det ville ikke være helt fair over-for de som var med, og det er heller ikke alt som har allmenn interesse. Men vi høstet noen lær-dommer. Noen av dem vil være gjenkjennelige for andre.

Ikke en klikk. Et spørsmål som fort dukket opp, var hvor åpen en husmenighet kan være.

Munker og nonner ble en slags stedfor-tredende menighet.

Strek | Gjenskinn

36 Strek | Nr. 2, 2016

Det tillitsforholdet og den nærheten som vi øns-ker, den forutsetter at de samme menneskene er sammen over en viss tid. Hvis det stadig introdu-seres nye mennesker, eller hvis folk kommer og går, så er det ikke mulig å få til en trygghet som gjør at vi kan åpne oss for hverandre. Samtidig kan ikke en menighet være en lukket klubb eller klikk. Den skal gå ut til nye mennesker og alltid være villig til å lukke nye inn i fellesskapet.

Det kan fort bli konflikter mellom de som er dynamiske og utadvendte og de som søker trygg-het og stabilitet. Siden kona mi er den ene typen, og jeg den andre, fant vi en slags balanse. Men det forhindret ikke at noen trakk seg fordi de ikke orket nye som kom inn. Eller at vi måtte legge bånd på hvem som ble invitert, for å ikke skape for mye uro.

En type kirkevekst som hadde mye vind i sei-lene på denne tiden, var cellegruppemenigheten. Menigheten var delt opp i mange cellegrupper, og veksten skjedde ved at disse stadig tok opp nye mennesker og delte seg. Det kunne ligne husme-nighetstanken. Men disse cellene var ikke husme-nigheter. Det var det store fellesskapet som var menigheten. Cellegruppene var bare til for den store menighetens skyld. Jeg var senere med på et slikt opplegg, og opplevde at dette ble ustabile grupper der man aldri fikk bygd virkelig person-lige relasjoner.

I husmenigheten er det derimot den person-lige relasjonen som er poenget – en dobbelt re-lasjon til både hverandre og til Jesus. Tanken var at de skulle utvikle seg parallellt, i et samspill, der utdyping av den ene førte til utdyping av den andre. Jesus var ikke bare min personlige venn, men alles personlige venn. Og dermed møtte jeg ham først og fremst gjennom de andre.

Englestadiet m.m. En ekte relasjon er kreven-de. Edin Løvås skrev at husmenigheten gjerne begynner på englestadiet, men derfra er veien kort til djevelstadiet. «Det starter når dere oppda-ger at de andre slett ikke er fullkomne. Engler ramler ned en etter en, og blir svarte som sot. Mange felles-skap, storfamilier og husmenigheter er blitt oppløst på djevelstadiet.»

For det første er vi jo så ulike. Vi har ulike

bakgrunner og erfaringer, ulike temperamenter, ikke minst ulike teologiske oppfatninger og ulikt politisk syn. Vårt husfellesskap hadde for eksem-pel folk med svært sterke synspunkter på dåp – noen veldig mot barnedåp, mens noen opplevde nådeforkynnelsen i barnedåpen som helt grunn-

leggende for sin tro. Så hvordan unngår man at det oppstår et mønster der de samme kranglene preger fellesskapet gang etter gang? Uten der-med å feie uenighet under teppet, eller å tvinge det ene synet til taushet. Det trengs klokskap hos lederne for når det trengs å lufte ut og når det er best å holde fred.

En husmenighet krever en stor porsjon raus-het og vilje til å leve med ulikhet. Vi er ikke sammen fordi vi er enige, men fordi vi vil bygge felleskap basert på vårt forhold til Jesus. Han tål-te tydeligvis nokså ulike folk rundt seg. En hus-menighet av bare likesinnede, blir fort en klikk av selvgode folk.

Fruktbare spenninger. Noen ting er enklere dersom husmenigheten er tilknyttet et bestemt kirkesamfunn. Vårt fellesskap var tverrkirkelig, og dermed måtte vi ha rom for ulike teologiske syn. Noen av oss var ganske karismatiske, andre skeptiske til slikt. Alt skapte spenninger – men ofte var det fruktbare spenninger. I ettertid har jeg fått høre fra noen at de satte særlig pris på åpenheten for at man kunne mene ulikt.

Hvis man greier å takle djevelstadiet, så kom-mer man til menneskestadiet, skrev Edin Løvås. Vi slutter å bli lei oss over at andre ikke er akku-rat slik vi ønsker at de skal være, og lærer å sette pris på et fellesskap basert på at vi er sanne mot

Fra å være et familie-preget fellesskap, ble man en forsamling.

37Kirke i celleform

hverandre. Et fellesskap som har rom for men-nesker slik vi er – innerst inne vet vi at det er det vi trenger. Og noen ganger trenger vi det mer enn andre ganger.

Jeg lurte en tid på om vi hadde samlet opp alle de dysfunksjonelle familiene og alle problem-menneskene i våre omgivelser. Og så gikk det opp for meg at vi var helt normale. Det er slik folk har det. Det er bare så sjelden vi innrømmer det for hverandre. Men når vi kommer dithen at vi kan være oss selv, er det utrolig mye hjelp og støtte vi kan gi hverandre. Denne erfaringen gjør det mye lettere å bære over med ulikhet og motsetninger.

I den ignatianske veiledning snakkes det om tre måter å erkjenne Gud: gjennom skaperver-ket, gjennom menneskene, og gjennom Ordet. I husmenigheten ble det klart hvor sant det er at vi møter Gud gjennom andre mennesker. Og at hvis vi ikke kan møte ham der, så møter vi ham heller ikke i Ordet.

Svada må vike. Menigheter blir ofte veldig åndelige. Vi legger hverdagen igjen hjemme, tar på oss fintøyet og går til kirken. I husmenigheten er vi oss selv. Det skreller vekk mye åndelig svada og snakk uten bakkekontakt. For det blir jo vel-dig fort klart hva som har dekning i levd hver-dagsliv, og hva som bare er talemåter. Dermed blir forkynnelsen også med nødvendighet både jordnær og hverdagsnær. Det funker ikke med de store faktene i sofakroken. Og hvorfor sitte der og snakke om noe som ikke er relevant?

Grensene mellom sosialt samvær og guds-tjeneste kan bli ganske flytende. Det er ikke noe galt i å være sammen for hyggens skyld, og det er jo fint når det også kan være gudstjeneste. Li-kevel sørget jeg for å ha visse liturgiske rammer på de samlingene som var definert som menig-hetssamlinger. Lovsang, forkynnelse og forbønn hørte alltid med.

Like etter at vi hadde startet husmenig-heten, var jeg i Jerusalem. Der kjøpte jeg inn et nattverdsett – en kalk, et lite fat, og mange små arabiske kaffekopper. Når vi kom sammen, hadde vi alltid nattverd. Slik markerte vi at vi faktisk var en ordentlig menighet.

I ettertid ser jeg at jeg hoppet lettvint bukk

over svære teologiske stridsspørsmål. Jeg had-de min bakgrunn fra Misjonssambandet, der fri nattverd var en selvfølge. Så det falt meg ikke inn at det skulle være noe kontroversielt i at hvem som helst forrettet nattverden. Ei heller bekym-ret det meg om deltakerne mente det virkelig var Jesu legeme og blod jeg delte ut, eller om det bare var en symbolhandling. Nå har jeg forstått at slikt kan utløse store teologiske kvaler og kam-per. Men fortsatt må jeg si at jeg synes dette er ganske enkelt: Når vi er samlet, får vi gjøre det Jesus ba sine etterfølgere om å gjøre når de kom sammen, og så får hver og en tro det hun har fått mål til å tro om det som skjer. Noen vil nok mene dette er en lettvint og anarkistisk omgang med et av kirkehistoriens store spørsmål. Men lenger er ikke jeg kommet.

Det er klart: Idet husmenigheten begynner med sakramentsforvaltning, så kommer uveger-lig spørsmålet med full tyngde: Hvordan hører vi sammen med Kirken – med resten av Guds folk i sine ulike organisasjonsformer?

«Autentisk menighet». Husmenighetens for-hold til kirkesamfunn og mer regulære menig-heter har gang på gang vist seg å være et vanskelig punkt. Er vi virkelig en fullverdig menighet? Hva slags menighet er vi i så fall? Hvilket kirkesam-funn tilhører vi? Hva slags forpliktende forhold har vi til det større kristne fellesskapet? Det var midt inn i en slik diskusjon Robert Frost kom. Selv om jeg opplevde at han hadde rett i at vi var en virkelig autentisk menighet, så var svaret li-kevel utilfredsstillende.

Edin Løvås var heller ikke så klar på dette punktet. Han anbefalte at husmenighetene skul-le ha tilknytning til en større regulær menighet. Men hvis ikke det gikk, så måtte man finne andre løsninger. Stort mer hadde han ikke å si, og jeg fant snart ut at her var det mange spørsmål som krevde svar.

De fleste husmenigheter møtes på hverdager. Det skyldes at noe av poenget er å dele hverdagen med hverandre. Men også at noen av medlemme-ne ønsker å gå til søndagsgudstjeneste i en stør-re menighet. Det kan handle om å opprettholde sosiale relasjoner, om barn som vil være del av

Strek | Gjenskinn

38 Strek | Nr. 2, 2016

et større miljø, men også om en tilknytning til menighetens liturgi og forkynnelse.

Det er da også som oftest helt uproblematisk. Det er viktig at en husmenighet ikke blir seg selv nok. Det er viktig å ha fellesskap med kristne fra andre sammenhenger, og ha en frihet som ikke binder folk.

Men den menigheten hvor man går til guds-tjeneste, vil ofte ha forventninger om mer del-takelse enn som så. Det kan være kveldsmøter, arrangementer for barn eller foreldre, weekend-opplegg, dugnader og loppemarkeder. Det blir vanskelig å få tid både til å imøtekomme slike forventninger og til å følge opp fellesskapet i hus-menigheten – som jo også gjerne vil omfatte mer enn de faste samlingene. Dersom medlemmene i husmenigheten er tilknyttet ulike menigheter, kan dette bli enda vanskeligere.

Noen opplever at de må ta et valg. De som da velger å prioritere husmenigheten, vil ha enda

større forventninger til at den oppfyller behove-ne for fellesskap og meningsfylt samvær for alle familiemedlemmer.

Dette er en skvis som har tatt knekken på mange husmenigheter – eller ledet dem inn i en sekterisk isolasjon.

Bør forankres. Enhver menighet – også en husmenighet – bør stå i et forpliktende forhold til det større kristne fellesskap. Det er mange tris-te historier om menigheter som har villet være helt selvstendige. Det korrektivet som ikke minst

lederskapet trenger fra det større fellesskapet, er helt nødvendig.

Som leder i en husmenighet uten noen slik klar tilknytning, ble dette etter hvert mitt stør-ste problem. Jeg følte meg alene som leder, at et altfor stort ansvar hvilte på mine skuldre. Det var ingen som krevde meg til regnskap, men det var heller ingen å spørre om hjelp. Det var jo derfor Robert Frost var så viktig for meg. Men han var bare av og til i Norge, og dessuten var også han en enkeltperson som drev for seg selv.

Dette førte til at jeg gikk inn som medlem i en større menighet. De kravene den hadde til akti-vitet og engasjement – og ikke minst til lojalitet og innordning – gjorde det uaktuelt å drive hus-menighet ved siden av. Så husmenigheten måtte legges ned – til stor sorg for enkelte.

Ny appell. Av og til lurer jeg på hva husmenig-heten hadde blitt til dersom den hadde fortsatt. Når jeg ser rundt meg, er det ikke mange husme-nigheter å oppdage. Det er mange menigheter som er startet, men de er i prinsippet forsam-linger som møtes i offentlige lokaler.

Men jeg ser at en del av idealene for husme-nighetene har appell til de nye menighetene. De er opptatt av å bygge relasjoner, de legger vekt på hverdagsfellesskap og på jordnær åndelighet, og de har en åpenhet for mangfold. Mange av dem har også mindre grupper som møtes i hjemmene.

Også en del eldre menigheter har lagt mye større vekt på grupper som samles i hjemmene. Noen kaller disse menighetsgruppene for hus-kirker og sier at de regner dem som det primære menighetsfellsskapet.

Kanskje Edin Løvås var omtrent femti år for tidlig ute også med husmenighetstanken sin? Og at tiden nå omsider er moden? ◼

PS. Boka til Edin er ikke å få kjøpt lenger. Men Geir Øystein Andersen har med tillatelse av forfatteren lagt den ut på nettet på denne adressen: http://www.dinkirke.no/2012/Dokumenter/HusMenigheten.pdf

Er det en lettvint og anarkistisk omgang med store spørsmål?

Nr. 2 · 2016 · 16. årgang

– utvider horisonten

Biskop Midttømme om mulighetene

Hva er det med nordmenn og ski?

Øker kompetansen i Sør-Asia

Fra krig

til uvisshet

Nr 6/7 · 2014 · 14. årgang


Vedum tror på tvilen

Leir skaper tro

Bønnesvar i Mali

En ny kultur?

Maybe attending

76 sider sommerlesning!

Hvordan er fred mulig?

Nr. 8 · 2014 · 14. årgang

– utvider horisonten Danser i Guds hus

Sykehusliv i Himalaya

Hva tåler et vennskap?

Når livet mørklegges

Nr. 9 · 2014 · 14. årgang

– utvider horisonten Kasteløs ble lege

Idrettsprest om tro og kosthold

Jørn Lemvik utfordrer makt

Hjemsøkt av det ukjente

Nr. 10 · 2014 · 14. årgang


Artist ut mot Hollywood

Haanes fronter MF

Jesusdojo på agendaen

Fra Madagaskar til Ullevål

Nr. 11 · 2014 · 14. årgang


Salmebølge over Norge

Foreldre på festival

Når begynner jul?

Steffen Hagen

Slumbarnas morMama Maggie

Nr. 12 · 2014 · 14. årgang


Trenger vi nyttårsforsetter?

Møtte fredsprisvinner

Hans Nielsen Hauge og 1814

Syndig handling?

Nr. 1 · 2015 · 15. årgang

– utvider horisontenTorgeir Stensruds vei tilbake

Jentehjelpen for gravide

Sterke reaksjoner på skolevedtak

Nr. 3/4 · 2015 · 15. årgang


Skjer det vekkelser i dag?

Barna, påsken og korset

Du gjør en forskjell der du er

Tøffere enn du trorKnut Arild Hareide

Nr. 5 · 2015 · 15. årgang

– utvider horisontenSangsøstre på hver sin scene

Tabuet personlig økonomi

Kirkelederen Olav Fykse Tveit

Hva gjør oss norske?

Nr. 6/7 · 2015 · 15. årgang


Nonne ble skjønnhetskonsulent

Dating i kristne miljøer

Hva er en god leder?

tegner sin troEgil Svartdahl

Nr. 2 · 2015 · 15. årgang


Tindberg som presten Brand

Kristenboblas dilemma

Gründeren Ingrid Erøy Fagervik

70 år siden Holocaust

Kan det skje igjen?

Nr. 8 · 2015 · 15. årgang

– utvider horisonten Mirakelet Hasse

Maria Arredondos nye fokus

Oppbrudd i august

Omsorg livet ut

Nr. 9 · 2015 · 15. årgang

– utvider horisontenKor-hyllest til Crouch

Den glemte misjonshelten

Få et bedre samliv

Ung og visjonær Kristian Sveinall Øgaard

Nr. 10 · 2015 · 15. årgang


Gospelprinsen Samuel Ljungblahd

Singel i menigheten

Forfulgte kristne i Midtøsten

vanskelige tilgivelsen

Den

Nr. 11 · 2015 · 15. årgang


Fra Ecuador til Spektrum

Generasjon savnet

Årets modigste kvinne

Tør du være deg

selv?

Nr. 12 · 2015 · 15. årgang


Eivind Arnevågs metode

Rom for å være mann?

Barnebibeljungelen

Sprer godhet

Nr. 1 · 2016 · 16. årgang


Relasjonsbyggeren Olafsrud

Helligdag på hell?

15 år etter fusjonen

Psykopatofre i kirken

Nr. 6/7 · 2013 · 13. årgang Gjenbruk, miljø og misjon

Bibelen og U2

Signe Lippestad om det sårbare livet

Når kristne er Utro

Nr. 12 · 2013 · 13. årgang Tur-retur Gennesaretsjøen

Utfordrer misjonens miljøengasjement

Fredsarkitekten Petter Skauen

Var Maria redd?

Nr. 9 · 2013 · 13. årgang Assam, India: Vil freden vare?

Henning Mella var soldat i Afghanistan

Tormod Kleiven vil endre Normisjon

53som vokser opp i kristne hjem

snakker ikke om

%tro hjemme

Nr. 11 · 2013 · 13. årgang Rus og kjærlighet

Et langt liv med Paulus

OL-aktuelle Astrid Uhrenholdt Jacobsen

Når gjemte barn blir

sett

Nr.8 · 2013 · 13. årgang

Misjonsentusiasten Hans Thore Løvaas

Språk får bokstaver i Aserbajdsjan

Stadig flere går pilegrim

Hele verden i sin hånd

Nr. 10 · 2013 · 13. årgang Martin Luther College gir ungdom muligheter

Ung misjonsleder går nye veier

Menighet: Small is beautiful

Bør hvert liv få en sjanse?

Nr. 4 · 2012 · 12. årgang Barn, spill og internett

Homofile i menigheten

Rektor for folk og fe

Konfirmasjonanno 2012

Nr. 5 · 2011 · 11. årgang

Sjømannspresti tøffe tak Eventyrlandeti Kaukasus Femti år mednyreligiøsitet

Skapt til å tro?

Nr. 6/7 · 2010 · 10. årgang

Nye tider for khasifolket

Besteforeldre redder ferien

Alltid klar for bryllup

Fotball-pilegrimen

Rune Bratseth

Nr. 8 · 2009 · 9. årgang

Hvem tjener penger på kristne?

Sorg er kjærlighetens pris

Agenda 3:16i hundre!

nordmenn rastløseBiskop Zac vil gjøre

Nr. 6/7 · 2009 · 9. årgang

HumorHvem ler vi av?

James Bond i Bangladesh

Singel sommer

Ole Børud på spranget videre

Nr. 5 · 2009 · 9. årgang

Inger Lise Hansen

Feminist

Magnus Malmom Bergprekenen

Funksjonshemmede og våre fordommer


i familieparti

Nr. 2 · 2013 · 13. årgang

Joshua French

Slaver i Norge

Faste gir kroppen ferie

Kommunist anerkjenner kirken

holder ut

Nr. 1 · 2013 · 13. årgang

Bedehus vs kirke

Gunnleik Seierstad– fortsatt misjonær

Å miste et ufødt barn

Frivillig i fengsel

Nr. 1 · 2012 · 12. årgang

Krusedull-filosofi

Kampen for klimarettferdighet

Hvem ser du opp til?

Christian

Ingebrigtsen

Popstjernetross alt

Nr. 2 · 2011 · 11. årgang Ulla Käll omtillit til Gud

Sunnhets-konkurranse

i Nepal

Stress på jobb

Gikk bort fra

troen

Nr. 3 · 2010 · 10. årgang

Hva skjer i nattverden?

Fornuftig å tro

Indias fjellverden

Herborg Kråkevik mellom

storby og natur

Nr. 1 · 2009 · 9. årgang

halvfull?Greit å være

Også kristne drikker mer

Misjonsgutten som ble professori kjernefysikk

Nødvendigheten avå ta vare på seg selv

Jubel for Det nye testamentet hos KASONKÉFOLKET I MALI

Martin GoldsmithBA GUD OM ET MIRAKEL

Synger i kor medBARNEBARNA

Nr. 2 · 2008 · 8. årgang

Nr. 3 · 2007 e.Kr. · 7. årgang

forfulgte kristneflyktet til grimstad

inviterte gatas folk til

kjærlighetsfest

Pappa er ikke lenger

den han var

Torleiv Ole Rognum

stirrer døden i hvitøyet

NR. 4 · 2006 e.KR. · 6.ÅRGANG

DAGFINN HØYBRÅTEN

tidlig tent på politikken

Hvor henter prester og predikanterINSPIRASJON?

Overlevde terrorregimet iKAMBODSJA

vennskapdet gode

Nr. 9 · 2012 · 12. årgang

Misjon og mosjon i skogen

Klovn i kirken

Barnevaktens nye leder

Hva har disse til felles?

Nr. 9 · 2011 · 11. årgang

Samtaler på tvers

Klar tale fra Tangerudbakken

Jan Petter Bratsberg maler skaperverket

Alpha utfordrer norske kirkeledere

Nr. 10 · 2010 · 10. årgang Jobber for en god dag

Professor opplyst av troen

Maler Guds tanker

Å være forfulgt

Nr. 11 · 2009 · 9. årgang Er en av fire i verden muslim?

Kari Vinje om Guds godhet

Trenger vi smerten?

BERLIN-MuRENSFALL

20 år siden

AGENDA

3 : l6

Nr. 9 · 2008 · 8. årgangNok av utfordringer for

EN INDISK BISKOP

Håkon GullvågMALER BIBELEN

Musikk som TERAPI

shopperenMenighets-

ARNOLD BøRUDvelger gleden

KRINGLEDAGfor skolebarna

å ERFAREGuds kjærlighet

Nr. 10 · 2007 e.Kr. · 7. årgang

NR. 11 · 2006 e.KR. · 6. ÅRGANG

EDIN LØVÅShørte Jesu stemme

DEN NYE RELIGIØSITETENer blitt alminnelig

To uker til fots

PÅ VEIEN TIL SANTIAGO

mikROkRediTT giR faTTige

fRedspRisen vekkeR glede Og sTOlTHeTEN NY FRAMTID

NR. 12 · 2005 E.KR. · 5.ÅRGANG

EDVARD HOEMmåtte skrive om mor og far

Rikdommen i etLIVSLANGT

SAMLIV

FEM ÅRmed Agenda 3:I6

EDVARD HOEMmåtte skrive om mor og far

Rikdommen i etLIVSLANGT

SAMLIV

FEM ÅRmed Agenda 3:I6

HAR OFTE EN JULAFTENFØLELSE

CAROLAHAR OFTE EN JULAFTENFØLELSE

Nr. 3/4 · 2013 · 13. årgang

Kirkekunst i forandring

Trenger kristne ledere coaching?

Trosforsvareren Alister McGrath

Upopulære påskegudstjenester

Nr. 2 · 2012 · 12. årgang Arnold Eidslottom tro og diktning

Fungerer bønn?

Misjonspioneren

René Padilla

Kambodsja mot nye tider

Nr. 3 · 2011 · 11. årgang

Hvorfor synger vi?

Fotballkameratergjennom førti år

Etterlyserforkynnelse med

overskudd

tror på ungdommen

Tor Erling Fagermoen

Nr. 4 · 2010 · 10. årgang

Å finne tidtil hverandre

Jan Gossner gråt en måned

Toppidrettens pris

Tannhelse i en tynn tråd

Nr. 3 · 2009 · 9. årgang

beskriver livet

Edvard Hoem

Klarer du

deg uten TV?

Annerledesåretpå folkehøgskole

Kom Jesus bare for å dø?

Når kjærligheten krysser landegrenser

Nr. 4 · 2008 · 8. årgang

Ung kirke

fronter ekteskapet

Øivind Benestad

Beklagelse tilINTERNATSKOLEBARNA

LIVET ETTER endt soning

ISRAELfeirer 60

Nr. 5 · 2007 e.Kr. · 7. årgang ER SEx uNDERVuRDERTblant kristne?

DAG ARNESONom kjærlighet og trær

REKORDMANGEsøker Staffeldtsgate

Bjørn Willoch vil være

KAMERATmed barna sine

NR. 6/7 · 2006 e.KR. · 6.ÅRGANG

ANDERS SJÖBERGtrives best nær mennesker

Hvem er du iSØSKENFLOKKEN?

Endelig har udinfolket i Nic

FÅTT SIN KIRKE

i vinden

Nr. 2 · 2009 · 9. årgang

Sær og jordnær tvillingduoGarness

Fornøyd

med kroppen din?

Når kjærligheten krysser landegrenser

TILGIVELSEgir mulighet til ny start

Ingrid Næss-HolmVIL REDDE VERDEN

OppstandelsePå OLJEBERGET

Nr. 3 · 2008 · 8. årgang

Ung kirkemøter fremtiden

Nr. 4 · 2007 e.Kr. · 7. årgang JENTEGRuPPA SEVENbobler av glede

MODERNE LOVSANGtar vare på noe glemt

RuSSETIDENbekymrer foreldre

med monica ØienuNDER OVERFLATEN

NR. 5 · 2006 e.KR. · 6.ÅRGANG

kampen Og måleT

HELGA SAMSEThar jobb som forteller

NETTVERKav europeisk indremisjon

Landsbyen somLEVDE AV Å STJELE

Fotballsommer

Nr. 10 · 2012 · 12. årgangBarn og tro

Finner kjærligheten på nett

Jobber for livet i Nepal

Maria Solheimgjør comeback

Nr. 10 · 2011 · 11. årgang

Anne Marit Tronvik om dagene etter

22. juli

Et slit å være tenåringsforeldre?

Vil oppdatere forkynnerrollen

Hvorfor åpne seg?

Nr. 11 · 2010 · 10. årgang Dans og misjon trekker trøndere

Misjonær avslappet med Jesus

Jesusjakt på Rockheim

Vennskap på tvers av tro

Nr. 12 · 2009 · 9. årgang

Ærlig fra ungdom

Mer etisk til jul

Den nye norske familien

Jul året rundtfor Tore W. Aas

Nr. 10 · 2008 · 8. årgang BEDEHUS SELGES ikke til hvem som helst

Merete Føyen Arnevåg omGLEDEN MIDT I LIVET

Hva gjør nordmennLYKKELIGE?

kontrasterIndiske

Kari T. JohnsenPå REISEFOT MED HåPET

Kunstprosjekt omDET UFøDTE BARNET

Hva gjør kirken forFRED I VERDEN?

Nr. 11 · 2007 e.Kr. · 7. årgang

BøRRE KNUDSENerkjenner seg skyldig

NR. 12 · 2006 e.KR. · 6. ÅRGANG DIETRIcH BONHOEFFERog den billige nåden

JESuS OG JuLENi skoletimen

Regner med å feire

JuL PÅ GATA

ELISABETHS ENGLERhar hjerte og boksehansker

NR. 1 · 2006 e.KR. · 6.ÅRGANG

FEM ÅR SIDEN FuSJONENEr Normisjon på rett spor?

Nr. 11 · 2012 · 12. årgangEr tro

helsefremmende?

Ungdomspolitikere risikerer fengsel

Jens-Petter Jørgensen om gode relasjoner

verdens første sansekirke

Venter på

Nr. 11 · 2011 · 11. årgang

Humørspreder'n Espen Andreas Hasle

Misjonærrollen endres

Kan vi anklage Gud?

Gud + bistand!

Nr. 12 · 2010 · 10. årgang 100 år sidenSkrefsrud

Jul utenforkjernefamilien

Bjørn A. Weggeom mennesker

og misjon

Et barner født iTouba

Nr. 1 · 2010 · 10. årgang

Aserbajdsjan mellom korrupsjon og håp

Jenter er rosa som aldri før

Johan Falkberget og lyset

Medmennesket Joralf Gjerstad

Nr. 12 · 2007 e.Kr. · 7. årgang

Juleforventning

Nr. 1 · 2007 e.Kr. · 7. årgang BERIT SANDVIKEN SKRIVERmillionselgende serieromaner

Aldri for sent å fi nne

KJÆRLIGHETENMisjonærlegenden

BODDING

ASERBAJDSJAN– fra landbrukssamfunn til oljenasjon

NR. 2 · 2006 e.KR. · 6.ÅRGANG BARNDOMMENer ikke hva den var

Å FASTE når de andre spiser

De vanskeligeBIBEL-

TEKSTENE

BARNDOMMENer ikke hva den var

Å FASTE når de andre spiser

De vanskeligeBIBEL-

TEKSTENE

broer og murer Jan GrothJuBILANTEN

SYNGER OM BROER OG MuRER

Nr. 5/6 · 2012 · 12. årgang

Bevisste shoppere

Umusikalske Jarle Storebø

Salmer på pub

Gud helbreder ... noen

Nr. 6/7 · 2011 · 11. årgangHeidi Westborg Steel

leter etter talenter

Skriver dukjærlighetsbrev?

Bryter stillheteni Kathmandu

Gatas predikanter

Nr. 8 · 2010 · 10. årgang Når et barn plutselig dør

Haldis Reigstad dikter håp

Alderdommens skjulte gevinster

Duket for teltmakeri

Nr. 9 · 2009 · 9. årgang

Adventister

Soul Children

til nye land

Rolf Kjøde om følelser

Å være tvillinger

lever lenger

Nr. 5 · 2013 · 13. årgang Trine Rein om oppturer og nedturer

Skaper misjon avhengighet?

Leksehjelp i kirkekjeller

The Americandream

– et mareritt for Ecuador

Nr. 3 · 2012 · 12. årgang

Strømbrudd i Paradis

Johan Remen Evensen hopper av

Påskemåltid i familienJesus i

hovedrollen

Nr. 4 · 2011 · 11. årgang

Søster Anne Bentegikk i guddommelig felle

N.T. Wright om Jesudød og oppstandelse

Eldre tenner lys

Livets teater på gatene

i India

Nr. 5 · 2010 · 10. årgang

Martin Lönnebo og

Kristuskransen

Øystein Samnøen om barn og medier

Makeovermani

Søskentrio med fjordpop

Nr. 4 · 2009 · 9. årgang

midt i debattenEspen Ottosen

Fortsatt kamp for ekteskapet

Vi går på tur som aldri før

Skuffende lav kirkevekst i Ecuador

Nr. 5 · 2008 · 8. årgang

Ung kirke

Ivar SkippervoldMå HA DET MORO

På gudstjeneste i enINDISK LANDSBY

Fornyet interesse forSKRIFTEMåLET

etterlyst Generasjon

18–30

Nr. 6/7 · 2007 e.Kr. · 7. årgang FRIVILLIGEfølger sine drømmer

Solveig gir hele NorgeSAMLIVSRÅD

Venter vi for mye avSOMMERFERIEN?

Tor inge tar landslagene

TIL NYE HØYDER

NR. 8 · 2006 e.KR. · 6. ÅRGANG

Alle de vanskeligeVALGENE Åpner huset for

ASYLSØKERE 5000 menn gjenskaper spansk

RELIGIONSKRIG

sOlveigVIL BERØRE HJERTENE

NR. 9 · 2005 E.KR. · 5.ÅRGANG KAREN EKERNMitt afrikanske liv

NORMISJONmå omorganiseres

Bruk og misbruk avNÅDEGAVER

KAN VI SE GUD?

HVA SVARER DUNÅR BARN SPØR?

Nr. 12 · 2012 · 12. årgang

Menneskene rundt barnet

Rapporterer godhet

OL-helt tar EM-fri

Julaften alene blant isbjørner

Nr. 12 · 2011 · 11. årgang

Kirkens utenriksminister

Hvordan takleskilsmisse?

I båt overrismarkene

Utestengt

Nr. 1 · 2011 · 11. årgang

Grenseløse Soul Children

Normisjon og Acta 10 år

Comeback forgentlemannen?

Debattlederi skisporet

Nr. 2 · 2010 · 10. årgang Kan krig være rettferdig?

Vær glad i den menigheten du har

Et bønnens hus i India

Solveig Tufte Johansen

vil bygge bro

Nr. 12 · 2008 · 8. årgang HVORFOR HVILE på søndagen?

IDEALISTER på rett sted i Nepal

JULEGAVENE som gleder mest

Anne Christiansen med

Jesusbevegelse for

kvinner

Rudi Myntevik vil bli SKITTEN På HENDENE

Hvordan møter viNORSKE MUSLIMER?

Et godt forhold til NABOEN

Nr. 1 · 2008 · 8. årgang

vil leve åpenlystJødene i Addis Abeba

Nr. 2 · 2007 e.Kr. · 7. årgang

MILLIARDæR PER SæVIKvet noe om virkelig rikdom

Langtidsdømt tar daglig

OPPGJØR MED SEG SELV

MARTIN LÖNNEBOvil ha en lekende kirke

DEN GODE SAMTALENde gir plass til

NR. 3 · 2006 e.KR. · 6.ÅRGANG

Konduktør påRETT SPOR

Når Gud taler gjennomDRØMMER

INGEBORG BØom sommerfugler og håp

Trosbilderpå hylle og vegg

TROSBILDER

Nr. 7/8 · 2012 · 12. årgang

Kan kristne si nei?

Solheim om farmor og Jesus

Overlevde abort

Tøff start for Sør-Sudan

– verdens yngste land

Nr. 8 · 2011 · 11. årgang Møter ondskap med godhet

Forbrukerinspektør bakenfor skjermen

Geir Gundersen om Guds kjærlighet

Veien videre etter 22. juli

Nr. 9 · 2010 · 10. årgang Barneevangelist vil gå på vannet

Kristin Asbjørnsen formidler åndelig

lengsel

Likestilling mer populært

Jesus i hverdagen

Disipler

Huskirke

Guds ord

Hverandre

… der hvor planter setter frø

Nr. 10 · 2009 · 9. årgang

ShaneClaibornes

Hva gjør internett med oss?

Mikael valgte livet

Babysang i kirken

REVOLuSJON

AGENDA

3 : l6

Nr. 6/7 · 2008· 8. årgangTorhild Moen

FULL AV FARGERFellesskap over

LAVE TERSKLERBlir det en god

FERIE?

livslystSykehuset som gir

Nr. 8 · 2007 e.Kr. · 7. årgang EDELSTEINER og faTTIgDomi Ratanakiri

gUNNEL fagIUSvil redde barnestemmen

foRTSaTT SToRmrundt KRL-faget

Kristin Solli Schøien er

VELDIg mYE

NR. 9 · 2006 e.KR. · 6. ÅRGANG

KuRT HJEMDALer blitt romsligere med årene

Du kan ikkeROSE BARNA FOR MYE

Misjonslege utfordrer

REGJERINGEN

JuLIuS PALTIEL OVERLEVDE

aUsCHWiTZ– FRYKTER NYTT JØDEHAT

NR. 10 · 2005 E.KR. · 5.ÅRGANG

ASBJØRNSTAVENES

i det nyreligiøse landskapet

Konfi rmanter medORGEL-

BEGEISTRING

OVERLEVDE MIRAKULØST

etter seks meters fall

Tomm Kristiansen:

Sterkhverdags-

Sterk

i cape town

Nr. 8 · 2008 · 8. årgang

Ung kirke

Odd Sverre HoveFORBAUSER FOLK

Med tro på barna i KATHMANDU

Det gladeHUNDELIV

Hva skjer med

skaper-verket?

Nr. 9 · 2007 e.Kr. · 7. årgang med barnebarnamidt i naturen

jann karlsenhar sydd ballkjole og busserull

tøff hverdagetter flommen

åpner virkelighetenbøkene

NR. 10 · 2006 e.KR. · 6. ÅRGANG

Å fi nneKJÆRLIGHETSSPRÅKET

Den vanskeligeLANGSOMHETEN

Fortellinger fra

VERDENS ENDE

JØRGEN HESTEMAKKER

eTTeRTRakTeT læRemesTeR

NR. 11 · 2005 E.KR. · 5.ÅRGANG

ÅSHILD ULSTRUPvil knuse mytene om alderdommen

SCIENCE FICTIONmøter Bibelen

Mødre i bønnFOR BARNA

ADVENTDEN VIKTIGSTE HØYTIDENFOR RUNE LARSEN

ADVENTDEN VIKTIGSTE HØYTIDENFOR RUNE LARSEN

Klar for OL i SotsjiAndreas Håtveit:

Nr. 1 · 2014 · 14. årgang

Konflikten i Normisjon

Hva er et kall?

– utvider horisontenNær døden

Jakter gull

Nr. 2 · 2014 · 14. årgang


Ragnhild Hiis Ånestad

Den viktige stillheten

Utfordringer i Aserbajdsjan

Flerkulturell menighet

Barna førstpå sykehuset i Okhaldhunga

Nr 3/4 · 2014 · 14. årgang


Menigheter om samboerskap

Vandring i Jerusalem

Nesten drept i folkemord

inntar sjefsstolenAnne Birgitta Langmoen Kvelland

Nr 5 · 2014 · 14. årgang

– utvider horisontenHjelp til foreldrerollen

Kaffekultur

Pionerer i Senegal

Utgivelse 150!

De 150 første …

Nr. 2 · 2016 · 16. årgang

Biskop Midttømme om mulighetene

Hva er det med nordmenn og ski?

Øker kompetansen i Sør-Asia

Fra krig

til uvisshet

Nr 6/7 · 2014 · 14. årgangNr 6/7 · 2014 · 14. årgang

Vedum tror på tvilen

Leir skaper tro

Bønnesvar i Mali

En ny kultur?

Maybe attending

76 sider sommerlesning!

Hvordan er fred mulig?

Nr. 8 · 2014 · 14. årgangNr. 8 · 2014 · 14. årgang

Danser i Guds hus

Sykehusliv i Himalaya

Hva tåler et vennskap?

Når livet mørklegges


Kasteløs ble lege

Idrettsprest om tro og kosthold

Jørn Lemvik utfordrer makt

Hjemsøkt av det ukjente


Artist ut mot Hollywood

Haanes fronter MF

Jesusdojo på agendaen



Fra Madagaskar


Salmebølge over Norge

Foreldre på festival

Når begynner jul?

Steffen Hagen

Slumbarnas morMama Maggie


Trenger vi nyttårsforsetter?

Møtte fredsprisvinner

Hans Nielsen Hauge og 1814

Syndig handling?

Nr. 1 · 2015 · 15. årgangNr. 1 · 2015 · 15. årgang Torgeir Stensruds vei tilbake

Jentehjelpen for gravide

Sterke reaksjoner på skolevedtak

Nr. 3/4 · 2015 · 15. årgangNr. 3/4 · 2015 · 15. årgang

Skjer det vekkelser i dag?

Barna, påsken og korset

Du gjør en forskjell der du er

Tøffere enn du trorKnut Arild Hareide


Sangsøstre på hver sin scene

Tabuet personlig økonomi

Kirkelederen Olav Fykse Tveit

Hva gjør oss norske?

Nr. 6/7 · 2015 · 15. årgangNr. 6/7 · 2015 · 15. årgang

Nonne ble skjønnhetskonsulent

Dating i kristne miljøer


tegner sin trotegner sin troEgil SvartdahlEgil Svartdahl


Tindberg som presten Brand

Kristenboblas dilemma

Gründeren Ingrid Erøy Fagervik

70 år siden Holocaust

Kan det skje igjen?


Mirakelet Hasse

Maria Arredondos nye fokus

Oppbrudd i august

Omsorg livet ut


Kor-hyllest til Crouch

Den glemte misjonshelten

Få et bedre samliv

Ung og visjonær Kristian Sveinall Øgaard


Gospelprinsen Samuel Ljungblahd

Singel i menigheten

Forfulgte kristne i Midtøsten

vanskelige tilgivelsen tilgivelsen

Den



Generasjon savnet


Tør du være deg

selv?


Eivind Arnevågs metode

Rom for å være mann?

Barnebibeljungelen

Sprer godhet


Relasjonsbyggeren Olafsrud

Helligdag på hell?


Psykopatofre i kirken

Nr. 6/7 · 2013 · 13. årgang

AGENDAGjenbruk,

miljø og misjon

Bibelen og U2

Signe Lippestad omdet sårbare livet

Når kristne er Når kristne er Når kristne er Når kristne er Når kristne er Når kristne er Når kristne er Når kristne er Når kristne er Når kristne er Når kristne er Når kristne er Når kristne er UUtrotrotrotro

Nr. 12 · 2013 · 13. årgang

AGENDATur-retur GennesaretsjøenTur-retur GennesaretsjøenTur-retur Gennesaretsjøen

Utfordrer misjonens Utfordrer misjonens Utfordrer misjonens miljøengasjementmiljøengasjementmiljøengasjement

Fredsarkitekten Fredsarkitekten Fredsarkitekten Petter Skauen

VarVarVar Maria redd?redd?redd?

Nr. 9 · 2013 · 13. årgang

AGENDAAssam, India:

Vil freden vare?

Henning Mella var soldat i Afghanistan

Tormod Kleiven vil endre Normisjon

5353som vokser5353 53opp i kristne hjem53opp i kristne hjem53snakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke omsnakker ikke om

%tro tro tro tro hjemmehjemmehjemmehjemmehjemmehjemmehjemme

Nr. 11 · 2013 · 13. årgang

AGENDARus og kjærlighet

Et langt liv med Paulus

OL-aktuelle Astrid Uhrenholdt Jacobsen



Når gjemte

sett

Nr.8 · 2013 · 13. årgang

AGENDA

MisjonsentusiastenHans Thore Løvaas

Språk får bokstaver i Aserbajdsjan

Stadig flere gårpilegrim

Hele verden i sin hånd

Nr. 10 · 2013 · 13. årgang

AGENDAMartin Luther College

gir ungdom muligheter

Ung misjonsledergår nye veier

Menighet: Small is beautiful

Bør hvert liv få Bør hvert liv få en sjanse?

Nr. 4 · 2012 · 12. årgang

AGENDABarn, spill og internett

Homofile i menigheten

Rektor for folk og fe

Konfirmasjonanno 2012

5 · 2011 · 11. årgang

AGENDA

Sjømannspresti tøffe tak Eventyrlandeti Kaukasus Femti år mednyreligiøsitet

Skapt Skapt til å tro?til å tro?

6/7 · 2010 · 10. årgang

AGENDA

Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for Nye tider for khasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolketkhasifolket

BesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreBesteforeldreredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferienredder ferien

Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar Alltid klar for bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllupfor bryllup

Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-Fotball-pilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimen

Fotball-pilegrimen

Fotball-Fotball-pilegrimen





Fotball-pilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimen

Fotball-pilegrimen




Fotball-pilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimen

Fotball-pilegrimen



Fotball-pilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimen

Fotball-pilegrimen

Fotball-pilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimen

Fotball-pilegrimen


Fotball-pilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimen

Fotball-pilegrimen



Fotball-pilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimenpilegrimen

Rune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune Bratsethpilegrimen

Rune Bratsethpilegrimen

Rune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune Bratsethpilegrimen

Rune Bratsethpilegrimenpilegrimen






Rune BratsethRune Bratsethpilegrimen




Rune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune Bratsethpilegrimen






Rune BratsethRune BratsethRune BratsethRune Bratsethpilegrimen





Rune BratsethRune BratsethRune Bratsethpilegrimen











Rune BratsethRune BratsethRune Bratsethpilegrimen




Rune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune Bratsethpilegrimen




Rune BratsethRune BratsethRune BratsethRune BratsethRune Bratsethpilegrimen




8 · 2009




nordmenn nordmenn rastløserastløsenordmenn nordmenn rastløserastløseBiskop Zac vil gjøreBiskop Zac vil gjøre

2009 · 9. årgang

Nr. 2 · 2013 · 13. årgang

AGENDA

Joshua French

Slaver i Norge

Faste gir kroppen ferie

Kommunist anerkjenner kirken

holder ut holder ut holder ut

Nr. 1 · 2013 · 13. årgang

AGENDA

Bedehus vs kirke Bedehus vs kirke

Gunnleik Seierstad– fortsatt misjonær

Å miste et ufødt barn

Frivillig i fengsel

Nr. 1 · 2012 · 12. årgang

AGENDA

Krusedull-filosofi

Kampen for klimarettferdighet

Hvem ser du opp til?

Christian Christian Ingebrigtsen Ingebrigtsen

PopstjernePopstjernePopstjernePopstjernetross alt

Gikk bort fra

troen



Jubel for Det nye testamentet hos

Martin GoldsmithBA GUD OM ET MIRAKEL

Synger i kor medBARNEBARNA

Nr. 2 · 2008 · 8. årgang

Nr. 3 · 2007 e.Kr. · 7. årgang

forfulgte kristneflyktet til grimstad

inviterte gatas folk til

kjærlighetsfest

Pappa er ikke lenger

den han var

Torleiv Ole RognumTorleiv Ole Rognum

stirrer døden stirrer døden Torleiv Ole Rognum

stirrer døden Torleiv Ole Rognum

i hvitøyet

vennskapdet gode

Nr. 9 · 2012 · 12. årgang

AGENDA Misjon og mosjon i skogen

Klovn i kirken

Barnevaktens nye leder

Hva har disse til felles?

Nr. 9 · 2011 · 11. årgang

AGENDA

Samtaler på tvers

Klar tale fraTangerudbakken

Jan Petter Bratsberg maler skaperverket

Alpha utfordrer norske kirkeledere

Å være forfulgt

Nr. 9 · 2008 · 8. årgangNok av utfordringer for

EN INDISK BISKOP

Håkon GullvågMALER BIBELEN

Musikk som TERAPI

shopperenshopperenMenighets-Menighets-

shopperenMenighets-

shopperen

ARNOLD BøRUDvelger gleden

KRINGLEDAGfor skolebarna

å ERFAREGuds kjærlighet

Nr. 10 · 2007 e.Kr. · 7. årgang

mikROkRediTT giR faTTige

fRedspRisen vekkeR glede Og sTOlTHeTEN NY FRAMTIDEN NY FRAMTIDEN NY FRAMTID

Nr. 3/4 · 2013 · 13. årgang

AGENDA

Kirkekunst i forandring

Trenger kristne ledere coaching?

Trosforsvareren Alister McGrath

Upopulære påskegudstjenester

Nr. 2 · 2012 · 12. årgang

AGENDAArnold Eidslott

om tro og diktning

Fungerer bønn?

MisjonspionerenRené Padilla

Kambodsja mot nye tider mot nye tider

Kambodsja mot nye tider

Kambodsja

tror på tror på ungdommenungdommenungdommenungdommen

Tor Erling FagermoenTor Erling FagermoenTor Erling FagermoenTor Erling Fagermoen

Nr. 4 · 2008 · 8. årgang

fronterfronterfrØivind BenestadfrBenestadfr

Beklagelse tilINTERNATSKOLEBARNA

LIVET ETTER endt soning

ISRAELfeirer 60

Nr. 5 · 2007 e.Kr. · 7. årgang ER SEx uNDERVuRDERTblant kristne?

DAG ARNESONom kjærlighet og trær

REKORDMANGEsøker Staffeldtsgate

Bjørn Willoch vil være

KAMERATKAMERATmed barna sinemed barna sine

i vindeni vinden

TILGIVELSEgir mulighet til ny start

Ingrid Næss-HolmVIL REDDE VERDEN

OppstandelsePå OLJEBE

OppstandelsePå OLJEBE

OppstandelseRGET

Nr. 3 · 2008 · 8. årgang

Nr. 4 · 2007 e.Kr. · 7. årgang JENTEGRuPPA SEVENbobler av glede

MODERNE LOVSANGtar vare på noe glemt

RuSSETIDENbekymrer foreldre

med monica Øienmed monica ØienuNDER OVERFLATENuNDER OVERFLATEN

kampen Og måleTkampen Og måleTFotballsommerFotballsommerkampen Og måleTFotballsommerkampen Og måleT

Nr. 10 · 2012 · 12. årgang

AGENDABarn og tro

Finner kjærligheten på nett

Jobber for liveti Nepal

Maria Solheimgjør comeback

Nr. 10 · 2011 · 11. årgang

AGENDA Anne Marit Tronvik om dagene etter

22. juli

Et slit å være tenåringsforeldre?

Vil oppdatere forkynnerrollen

Hvorfor åpne seg?

Rockheim

Vennskap Vennskap på tvers på tvers Vennskap på tvers Vennskap Vennskap på tvers Vennskap

av troav tro

Nr. 10 · 2008 · 8. årgang

GLEDEN MIDT I LIVET

kontrasterkontrasterIndiske

Kari T. JohnsenPå REISEFOT MED HåPET

Kunstprosjekt omDET UFøDTE BARNET

Hva gjør kirken forFRED I VERDEN?

Nr. 11 · 2007 e.Kr. · 7. årgang

BøRRE KNUDSENerkjenner seg skyldig

NR. 12 · 2006 e.KR. · 6. ÅRGANG DIETRIcH BONHOEFFERog den billige nåden

JESuS OG JuLENi skoletimen

Regner med å feire

JuL PÅ GATAegner med å feire

JuL PÅ GATAegner med å feire

ELISABETHS ENGLERhar hjerte og boksehanskerhar hjerte og boksehansker

Nr. 11 · 2012 · 12. årgang

AGENDA

Er tro helsefremmende?

Ungdomspolitikere risikerer fengsel

Jens-Petter Jørgensenom gode relasjoner

verdens første sansekirke

Venter på

Nr. 11 · 2011 · 11. årgang

AGENDAHumørspreder'n

Espen Andreas Hasle

Misjonærrollen endres

Kan vi anklage Gud?

Gud + bistand!Gud + bistand!

om menneskerog misjon

Et barnEt barner født ier født iToubaTouba

Sondre BratlandFANT TONEN I BETLEHEM

Brasilianere i Hurdal medTROPISK MISJON

Ungdom søkerHVILEPULS

Nr. 12 · 2007 e.Kr. · 7. årgang

Nr. 1 · 2007 e.Kr. · 7. årgang BERIT SANDVIKEN SKRIVERmillionselgende serieromaner

Aldri for sent å fi nne

KJÆRLIGHETENMisjonærlegenden

BODDING

ASERBAJDSJAN– fra landbrukssamfunn til oljenasjon

Jan GrothJan GrothJuJan GrothJan GrothBJan GrothJan GrothILJan GrothJan GrothANJan GrothJan GrothTJan GrothJan GrothENJan GrothJan GrothS

Jan GrothJan GrothYNGER OM BROER OG M

Jan GrothJan Grothu

Jan GrothJan GrothRER

Jan Groth

Nr. 5/6 · 2012 · 12. årgang

AGENDA Bevisste shoppere

UmusikalskeJarle Storebø

Salmer på pub

Gud helbreder ... noen ... noen

Nr. 6/7 · 2011 · 11. årgang

AGENDAHeidi Westborg Steel

leter etter talenter

Skriver dukjærlighetsbrev?

Bryter stillheteni Kathmandu

Gatas Gatas predikanterpredikanter

Nr. 8 · 2010 · 10. årgang

AGENDA

Duket for teltmakeri

Nr. 9 · 2009 · 9. årgang

Adventister Adventister

lever lengerlever lengerlever lengerlever lenger

Nr. 5 · 2013 · 13. årgang

AGENDATrine Rein om

oppturer og nedturer

Skaper misjon avhengighet?

Leksehjelp i kirkekjeller

The Americandream

– et mareritt for Ecuador

Nr. 3 · 2012 · 12. årgang

AGENDA Strømbrudd i Paradis

Johan Remen Evensen hopper av

Påskemåltid i familienJesus i

hovedrollen

Søster Anne Bentegikk i guddommelig felle

N.T. Wright om Jesudød og oppstandelse

Eldre tenner lys

Livets teater Livets teater på gatene

i India

Nr. 5 · 2008 · 8. årgang Ivar SkippervoldMå HA DET MORO

Ivar SkippervoldMå HA DET MORO

Ivar Skippervold

På gudstjeneste i enINDISK LANDSBY



Fornyet interesse for

Nr. 6/7 · 2007 e.Kr. · 7. årgang FRIVILLIGEfølger sine drømmer

Solveig gir hele NorgeSAMLIVSRÅDSolveig gir hele Norge

RÅDSolveig gir hele Norge

Venter vi for mye avVenter vi for mye avVSOMMERFERIEN?

Tor inge tar landslagene

TIL TIL NNYE HØYDERYE HØYDER

ASYLSØKERE5000 menn gjenskaper spansk

RELIGIONSKRIG

sOlveigsOlveigVIL BERØRE HJERTENEVIL BERØRE HJERTENEVIL BERØRE HJERTENEVIL BERØRE HJERTENE

Nr. 12 · 2012 · 12. årgang

AGENDA

Menneskene rundt barnet rundt barnetRapporterer godhet rundt barnetOL-helt tar EM-fri rundt barnetOL-helt tar EM-fri rundt barnet

Julaften alene blant isbjørner

Nr. 12 · 2011 · 11. årgang

AGENDAKirkens

utenriksminister

Hvordan takleskilsmisse?

I båt overrismarkene

UtestengtUtestengt

GrenseløseGrenseløse Soul Children Soul Children

Normisjon og Acta 10 år

Comeback forgentlemannen?

Debattlederi skisporet



Rudi Myntevik vil bli

Hvordan møter viNORSKE MUSLIMER?

Et godt forhold til NABOEN

Nr. 1 · 2008 · 8. årgang

Nr. 2 · 2007 e.Kr. · 7. årgang

MILLIARDæR PER SæVIKMILLIARDæR PER SæVIKvet noe om virkelig rikdom

Langtidsdømt tar daglig

OPPGJØR MED SEG SELV

MARTIN LÖNNEBOvil ha en lekende kirke

DEN GODE SAMTALENDEN GODE SAMTALENde gir plass tilde gir plass til

Konduktør påRETT SPOR

Når Gud taler gjennomDRØMMER

INGEBORG BØom sommerfugler og håp

Trosbilderpå hylle og veggpå hylle og vegg

Nr. 7/8 · 2012 · 12. årgang

AGENDAKan kristne si nei?

Solheim om farmor og Jesus

Overlevde abort

Tøff start for Sør-Sudanfor Sør-Sudan

– verdens yngste land– verdens yngste land

Nr. 8 · 2011 · 11. årgang

AGENDAMøter ondskap

med godhet

Forbrukerinspektør bakenfor skjermen

Geir Gundersenom Guds kjærlighet

Veien Veien videre etter videre etter 22. juli22. juli

Jesus i hverdagen

Disipler

Huskirke

Guds ord

Hverandre

… der hvor planter setter frø

Nr. 6/7 · 2008· 8. årgangTorhild Moen

FULL AV FARGERFellesskap over

LAVE TERSKLERBlir det en god

FERIE?

Nr. 8 · 2007 e.Kr. · 7. årgang EDELSTEINER og faTTIEDELSTEINER og faTTIEDELSTEINER og fa gDomi Ratanakiri

gUNNEL fagIUSvil redde barnestemmen

foRTSaTT STaTT STa oRmrundt KRL-faget

Kristin Solli Schøien er

VELDIVELDIg mYE

JuLIuS PALTIEL OVERLEVDE

aUsCHWiTZ– FRYKTER NYTT JØDEHAT

Nr. 8 · 2008 · 8. årgangOdd Sverre Hove

FORBAUSER FOLK

Med tro på barna i KATHMANDU

Det gladeHUNDELIV

Nr. 9 · 2007 e.Kr. · 7. årgang med barnebarnamidt i naturen

jann karlsenhar sydd ballkjole og busserull

tøff hverdagetter flommen

åpner virkelighetenbøkene

JØRGEN HESTEMAKKER

JØRGEN HESTEMAKKER

JØRGEN eTTeRTRakTeT læRemesTeR

Klar for OL i SotsjiAndreas Håtveit:

Nr. 1 · 2014 · 14. årgang

Konflikten i Normisjon

Hva er et kall?

Nær døden

Jakter gull

Nr. 2 · 2014 · 14. årgang

Ragnhild Hiis Ånestad

Den viktige stillheten

Utfordringer i Aserbajdsjan

Flerkulturell menighet

Barna førstpå sykehuset i Okhaldhunga

Nr 3/4 · 2014 · 14. årgangNr 3/4 · 2014 · 14. årgang

Menigheter om samboerskap

Vandring i Jerusalem

Nesten drept i folkemord

inntar sjefsstolenAnne Birgitta Langmoen Kvelland

Nr 5 · 2014 · 14. årgangNr 5 · 2014 · 14. årgang Hjelp til foreldrerollen

Kaffekultur

Pionerer i Senegal

Kaffekultur

Utgivelse 150!

fronterfronterfr ekteskafr ekteskafronter ekteskaonterfronterfr ekteskafronterfr pet ekteskapet ekteska

Dans og misjon trekker trøndere



Nr. 12 · 2010 · 10. årgang

AGENDA100 år siden

Skrefsrud

Jul utenforkjernefamilien

Bjørn A. Weggeom mennesker

årgang

AGENDANr. 1 · 2011

AGENDA

Nr. 11 · 2015 · 15. årgang

– utvider horisontenFra Ecuador til Spektrum

Generasjon savnet


Tør du være deg selv?

Nr. 5

AGENDA

Nr. 6/7

AGENDA

Nr.




HumorHvem ler vi av?

James Bond i Bangladesh

Singel sommer

Ole Børud på spranget videre

Stress på jobb


storby og natur

shopperen

Hvorfor synger vi?

Fotballkameratergjennom førti år

Etterlyserforkynnelse med

overskudd

Nr. 4 · 2011 · 11. årgang

AGENDA

uskransen

Øystein Samnøen om barn og medier

Makeovermani

Søskentrio med fjordpop

18–30

Hva skjer medHva skjer med

skaper-skaper-Hva skjer med

skaper-Hva skjer med

skaper-verket?verket?

skaper-verket?

skaper-

Nr. 2 · 2011 · 11. årgang

AGENDA

Nr. 3 · 2010 · 10. årgang

Hva skjer i nattverden?

Fornuftig å tro

Indias fjellverden


storby og natur

AGENDA

midt i debattenVi går på tur som aldri førsom aldri før


Generasjon savnet


Nr. 3/4 · 2016 · 16. årgang


Eirik Kaasa – mannen i kulisseneStort behov for fosterhjem

Å forberede en påskepreken

Åpner Bibelen for alle

9. årgang

Nr. 10 · 2010 · 10. årgang

AGENDAJobber for

en god dag

Professor opplyst av troen

Maler Guds tanker

Nr. 11 · 2010 · 10. årgang

AGENDA

Rockheim

Vennskap Vennskap

Jul året rundtfor Tore W. Aasfor Tore W. Aasfor Tore W. Aasfor Tore W. Aas

BEDEHUS SELGES ikke til hvem som helst

Merete Føyen Arnevåg omGLEDEN MIDT I LIVET

Hva gjør nordmennLYKKELIGE?

NUDSENerkjenner seg skyldig

Juleforventning

Når et barn Når et barn plutselig dør

Haldis Reigstaddikter håp

Alderdommens skjulte gevinsterskjulte gevinster

Soul Children til nye land

Rolf Kjøde om følelser

Å være tvillinger

lever lengerlever lenger

Nr. 9 · 2010 · 10. årgang

AGENDAKristin Asbjørnsen

formidler åndelig lengsel

Likestilling mer populært

ShaneClaibornes

Hva gjør internett med oss?

Mikael

Babysang i kirken

REVOLuSJONREVOLuSJON

halvfull?Greit å være

Også kristne drikker mer

Dans og misjon trekker trøndere



Jul året rundtfor Tore W. Aasfor Tore W. Aasfor Tore W. Aas

Nr. 1 · 2016 · 16. årgang– utvider horisonten

Relasjonsbyggeren OlafsrudHelligdag på hell?


Psykopatofre

i kirken

Gjennom 15 år har vi hatt et ønske om å inspirere og utfordre til tro og engasjement. Gjennom sterke historier, engasjerte stemmer og viktige temaer harvi gitt våre abonnenter verdifull lesning. Prøv oss i jubileumsåret, du også!

Tlf. 23 30 10 00 eller send sms med kodeord «Agenda» + navn og adresse til 1963 for ett års introduksjonstilbud kun kr. 449,– (Ord.pris 549,–).

Kontakt oss: – utvider horisonten

40 Strek | Nr. 2, 2016

JEg VaR i slutten av tenårene og hadde begynt livet trygt forankret i lavkirkeligheten på et lite sted ved havet. Evangeliet hadde skyllet innover sjelen min som jevne dønninger så lenge jeg kun-ne huske. Men noe hadde begynt å skurre i denne rytmen. En tanke, som først var liten og flyk-tig, viste seg å ha kraft nok til å stoppe hele den evangeliske maskinen som hadde pulsert i min indre verden alltid. Plutselig ble det stille. Og en svimlende avgrunn åpnet seg foran meg: Tenk om Gud ikke finnes!

Rundt meg var alt som før. Inni meg var noe vesentlig endret. Hvis Gud ikke finnes, hva er trygt da? Hvem er jeg uten Gud? Hva skal jeg tenke om døden da?

Troskrisen var et faktum.

Kanal. Tvilen på Guds eksistens hadde ledet opp-merksomheten min mot tvileren Thomas. En dag så jeg for meg scenen der Thomas tar på sårene til Jesus. Samtidig vokste en erkjennelse i meg: «Så nær får du komme.» Noe skjedde. I dag, 28 år senere, vet jeg fortsatt ikke hva det var.

Siden har jeg lært at dette er en vanlig form for troskrise som ofte inntreffer i slutten av tenårene. Utover det er det ikke så lett å beskrive hva som egentlig skjedde. For mitt middelaldrende psyko-log-jeg føles det naturlig å si at mitt forhold til Gud ble forandret den dagen. Jeg beveget meg fra å være en mottaker av en evangelisk arv, til å være et menneske som forholdt meg til Gud på en måte som ga mening for meg i den hverdagen jeg lev-de i. Mye av det jeg hadde erfart i relasjoner med mennesker, ble nå sant også i relasjonen til Gud. Jeg vet ikke hvordan det skjedde eller hvorfor,

men jeg vet noe om hva det førte til. Frem til da hadde jeg hverken våget eller klart

å sette ord på at det var noe fremmed og distan-sert ved troen. Nå åpnet det seg en kanal mellom troen og følelsene mine. Jeg innså at hvis Gud er alle tings skaper og opprettholder, måtte det bety at det beste jeg til da hadde opplevd i rela-sjoner med mennesker, også finnes hos Gud. Jeg begynte å stole på at Gud ville ha en relasjon til meg. Og som skaper av varme, nærhet, venn-skap, kjærlighet og trofasthet vant Gud tilliten min. Opplevelsen av en gud som vil relasjon, ble også en erkjennelse av at Gud er interessert i det sanne bildet av meg, og ikke i det bildet jeg kan skape gjennom tildekning og forstillelse. For-henget i templet, det som revnet fra øverst til ne-derst den første langfredagen, ble et nytt og mye mer levende symbol på åpenheten mellom Gud og mennesker. Plutselig handlet forhenget som revnet også om meg, om livet mitt, om følelsene mine, om relasjonene mine og om hverdagen min.

Helt synlig for Gud. Også siden har troen min vært utsatt for mange former for press og kriser. Den er blitt formet, endret og utviklet. Den er blitt revet ned og bygget opp. Den er blitt knust og limt sammen igjen. Den har vært i dypt mør-ke, og den har sett det vakreste lys. Gjennom alle disse endringene er noe blitt værende i meg – det som skjedde den første gangen tro og livserfaring møttes. Troen er en relasjon, og den utfolder seg i et indre rom der jeg har frihet til å la det som er mitt, få være som det er.

Gud lot altså forhenget revne, fordi han ikke ville at det skulle være noe stengsel i relasjonen

Kari Halstensen er psykolog og PhD-stipendiat, tilknyttet Modum Bads Forskningsinstitutt.

Strek | Gjenskinn

Når min tenkte Gud møter mine følelsers Gud Mange bærer på en smertefull indre splittelse mellom «det jeg tenker om Gud» og «det jeg føler for Gud». Kari Halstensen skriver om hva som skjer når forhenget revner.

str

ek

nr

1 | 2

01

6 | o

m tr

o o

g ter

api

Foto

: Ant

on L

igaa

rden

ReturadresseMagasinet StrekIdrettsveien 4N–1400 Ski

B-post Abonnement Nr. 1 | 2016 Tro. Aktualitet. Rotfeste.

om tro og terapi

Hvor er Gud når sjelen lider?

Jimmy Carter: Ekspresidentens revansj s. 26 | Ål og julenisser s. 71

Løssalgspris kr 125,–

ISSN 1890–9477

INTERPRESS 1323-01

RETURUKE 17

Forrige nummer, STREK nr 1/16, handlet om tro og terapi. Her følger Kari Halstensen opp med tanker om tro, gudsbilde og gudsrelasjon – i og utenfor terapirom-met.

41Kirke i celleform

mellom Gud og menneske. Da kan jeg også vite at gudsrelasjonen rommer det sanneste bildet av meg som jeg har tilgang på. Nettopp slik jeg er, kan jeg være synlig for Gud. Helt synlig. I dette ligger det også et nært slektskap med psykote-rapiens viktigste kjerneverdier. Terapirommet er tenkt som et sted der mennesket i frihet og trygghet skal kunne lære seg selv bedre å kjenne gjennom å gjøre seg synlig for et annet mennes-ke. Som psykolog har jeg opplevd at friheten og aksepten jeg har erfart i gudsrelasjonen, er i slekt med den terapeutiske relasjonen. Min vik-tigste oppgave som terapeut er å sørge for at

terapirelasjonen gir mulighet til å utforske følel-sene, erfaringene, relasjonene og forestillingene pasienten har med seg inn i rommet – uansett hvordan de er. Terapi handler om å gjøre det mu-lig for pasienten å la forhengene revne. I dette perspektivet er det en selvfølge at pasientens tro eller mangel på tro også skal kunne utforskes i terapirommet uten begrensninger av noe slag.

Freud og troen som trussel. Tradisjonelt har det imidlertid ikke vært noen selvsagt plass for tro-en i terapirommet. Og noen av årsakene til det er å finne i den moderne psykologiens historie.

Cliff at the seaside av Mikalojus Ciurlionis, 1905

Strek | Gjenskinn

42 Strek | Nr. 2, 2016

For ateisten Sigmund Freud (1856-1939) var tro-en på Gud et hinder for menneskets modning til selvstendighet. Han reflekterte over troens konsekvenser for menneskers utviklingsmulig-heter, og han etablerte en sammenheng mellom foreldrerelasjoner (først og fremst relasjonen til far) og relasjonen til forestillingen om Gud. Det ble et terapeutisk mål at mennesket skulle skjære over båndet også til Gud. Han så enkel-tindividets gudsrelasjon som en fortsettelse av barnets avhengighet av foreldrene. Barnets be-hov for å kunne kjenne seg beskyttet av suverene og sterke foreldre blir flyttet over til Gud. Hvis mennesket skal vokse seg inn i potensialet for fritt og selvstendig liv, må det frigjøre seg fra bin-dingene både til foreldre og til Gud. Mennesket vinner frihet til å leve oppriktig og ekte når det kan kjenne seg selv med så få begrensninger som mulig. Det må ta ansvar for et sant bilde av seg selv – inkludert uakseptable følelser og ønsker om å bryte normer.

Freuds overbevisning om at menneskelig modning ikke gir rom for en tro på Gud, gjorde ham til en trussel for alle som på en eller annen måte opplever troen og relasjonen til Gud som noe sentralt og bærende i livet. For noen oppleves troen umistelig, og da vil terapi kunne oppleves som et angrep mot en av livets bærebjelker. Den-ne «uforsonligheten» gjorde forholdet mellom tro og terapi betent. Siden troen ville bli utfordret og angrepet, lot pasientene være å bringe troen inni terapirommet. Terapeutene på sin side ble unnvikende og lot være å hente inn troen, selv om de visste at den var der. Denne unnvikelsen hos terapeutene kan ha mange kilder, men det er ikke utenkelig at den blant annet kommer av at tro og gudsrelasjon forblir et ubearbeidet område hos terapeuter som er forankret i en faglig tradisjon som definerer tro på Gud som umodenhet. Det terapeuter ikke selv har bearbeidet, vil ofte skape utrygghet, og dermed unnvikelse. Terapeuter kan derfor komme til å unnvike trostemaer når de opptrer i terapirommet. Terapeuters unnvikende holdning til tro har levd og utviklet seg også inn i vår tid. I tillegg har terapeuters avstand til tro og gudsrelasjon fått næring fra den moderne psyko-logiens selvforståelse som en kritisk vitenskap.

Innen for slike vitenskapelige rammer utvikles ingen integrert faglig stillingtagen til religiøsitet.

Noe som bærer. I tiden etter Freud er psykoana-lytisk/psykodynamisk teori om tro og gudsrela-sjon blitt videreutviklet og nyansert.1 En rekke fremstående fagpersoner har bidratt til dette, men særlig sentral i denne sammenhengen er den argentinske psykoanalytikeren Ana-María

Rizzuto. Hun leverte på slutten av 70-tallet ba-nebrytende forskning om gudsrelasjonens psy-kologiske betydning for enkeltindivider.2 Hun åpner, i motsetning til Freud, for at gudsrela-sjonen kan være en moden og bærende del av individets liv. Selv om Freud og Rizzuto kom til svært ulike konklusjoner, har de en fellesnevner: De sammenholder psykologiens relasjonsteorier med den opplevde relasjonen til Gud. En drivende tanke bak disse tilnærmingene til gudsrelasjonen, er at det vi vet om relasjoner mellom mennesker, også har relevans når vi prøver å forstå hvordan mennesker etablerer, utvikler og opprettholder en relasjon til Gud.

Rizzuto oppdaget at det er forskjell på den re-lasjonen en person opplever å ha til Gud, og den samme personens intellektuelle begrep om Gud.3 «Det en individ tänker om Gud stämmer inte med vad denne känner inför Gud,» skriver Wikström og Ge-els4. Rizzuto skiller mellom det hun kaller «guds-begrep» og det hun kaller «gudsrepresentasjon».5 Gudsbegrepet formes i den kulturen individet le-ver i og opprettholdes først og fremst av logiske tankeprosesser. Vi befinner oss nå i teologene og filosofenes verden. Her formes læresetninger om

I vår tid praktiseres Freuds teorier og teknikker i liten grad i sin opprinnelige form. Han bygget imidlertid et viktig grunnlag for mange moderne tera-piskoler.

Rizzutto, A-M. (1979). The Birth of the Living God. The University of Chicago

Rizzuto 1979

Geels, A. & Wik-ström, O. (1999). Den religiösa människan. En introduktion till religionspsykologin. Natur och Kultur

En mental represen-tasjon er et avtrykk av virkeligheten som mennesker bærer med seg i hodene sine. Slike mentale representasjoner kan også være avtrykk av relasjoner til andre mennesker. Avtryk-kene av relasjoner, som vi danner inni oss, påvirkes av en komplisert indre verden og er delvis ubevisste. Guds- representasjonen er en mental representasjon av gudsrelasjonen. Det er knyttet mange og ofte sterke følelser til de mentale representasjonene av relasjoner. Dette gjelder også guds-representasjonen.

Rizzuto 1979

Rizzuto 1979

1

2

3

4

5

6

7

«Dette stedet i menneskets sjel fortjener å bli stelt som en hage.»

43Kirke i celleform

Guds egenskaper og her diskuteres Guds eksis-tens eller ikke-eksistens. I tillegg til gudsbegrepet mener Rizzuto at alle mennesker i vår kulturkrets har en gudsrepresentasjon.6 Gudsrepresentasjo-nen blir til fordi vi fyller ut bildet av Gud med det vi har erfart i relasjoner til mennesker. I Rizzutos beskrivelse består gudsbildet altså av to deler: gudsbegrep og gudsrepresentasjon.

På samme måte som at en del av erfaringene vi har gjort i relasjoner med mennesker er ubevis-ste, er også gudsrepresentasjonen delvis ubevisst. Det gudsbegrepet individet velger, kan stå i sterk kontrast til ubevisste deler av gudsrepresenta-sjonen. Dette vil i så fall skape en forstyrrende konflikt i individets indre verden.7

La meg illustrere med et eksempel. En person har bevisst valgt en teologi som betoner at Gud er kjærlighet. Samtidig kan personen ha en ube-visst gudsrepresentasjon preget av strenge og avvisende trekk fra erfaringer personen har gjort i relasjonen til mor. Den bevisste tanken om en kjærlig gud lever da i konflikt med ubevisste fø-lelser rettet mot strenge og avvisende sider ved Gud. Den indre, ubevisste konflikten vil lede til at individet ikke har en genuin opplevelse av at Gud er kjærlighet: Kanalen mellom tro og liv-serfaring er helt eller delvis stengt. Et viktig mål med psykoterapi vil da være å åpne opp forholdet mellom tro og følelser, slik at gudsrepresentasjo-nen som blir synlig gjennom følelsene kan bear-beides og endres. Dette vil kunne gi et gudsbilde der delene ikke lenger er uforenelige. For at dette skal kunne skje, er det nødvendig å utforske både tro og følelser. Dette eksempelet gir også et bilde av hvor sårbart det er å ta troen inn i terapirom-met.8 Personen i eksemplet vårt bruker sannsyn-ligvis mye krefter på å holde fast i forestillingen om at Gud er kjærlighet. Å slippe følelsene til i gudsrelasjonen og dermed de ubevisste delene av gudsrepresentasjonen, kan lede til at dette bildet av Gud går tapt – i alle fall for en stund. Mye av dette arbeidet med tro og følelser er for øvrig noe sjelesorg og psykoterapi har felles.

Oppdagelsesreise. Noen ganger har jeg tenkt at Freud var så hard og kontant mot seg selv9 og sitt eget forhold til tro, at han risikerte å miste mye

av følsomheten i møte med pasienters tro og tvil. Han sluttet å dyrke en hage, og frigjorde i stedet jordstykket der hagen hadde ligget, til produktivt, usentimentalt landbruk. Konklusjonen hans var klar: tro hemmer menneskets modning. Den vil fases ut når individet finner frem til mer av sin egen styrke.

Det at Freud trakk en konklusjon, var kanskje en vesentlig årsak til at tro ofte ikke ble tema i psykoterapeutiske samtaler. Pasienten blir redd for å slippe troen inn i terapirommet, når det ikke er meningen at troen skal få leve. Når tera-pisamtalen om tro har en ferdig konklusjon som utgangspunkt, blir terapirommet for trangt; det rommer ikke fullt ut pasientens frie utforskning av troen.

Tro er et sårbart område i alle menneskeliv. Når terapeut og pasient møtes i terapirommet, møtes to personlige versjoner av denne sårbar-heten. Dersom dette møtet skal kunne skje med god nok trygghet, trengs det en terapeut som oppfyller to kriterier. For det første må terapeu-ten kunne romme trosvarianter han eller hun er dypt uenig i. Dette krever at terapeuten bear-beider sitt eget forhold til tro. For det andre må terapeuten vise tålmodighet og varsomhet. Pa-sienten må få tid, bli trygg nok – før de sammen går inn i troens rom.10

Å bearbeide sitt eget forhold til tro, kan forstås som en del av den bearbeidingen av eget liv som psykoterapeuter generelt bør gjøre. I så fall er både det første og det andre kriteriet egentlig helt vanlige terapeutferdigheter. De bygges gjennom klinisk erfaring og veiledning. Mange terapeuter har imidlertid ikke hatt nok egenomsorg for det forholdet de selv har til tro. Det ubearbeidede hos dem selv gjør dem nølende i møte med pasienters tro. Her er det nærliggende å tenke at det ligger et uforløst potensial.

Genuine møter. Å bearbeide egen tro setter te-rapeuten i stand til å holde tilstrekkelig avstand til egne konklusjoner, men samtidig beholde nok nærkontakt med troens og tvilens sårbarhet, til å kjenne en absolutt respekt for pasientens tro. Disse to kapasitetene hos terapeuten gir grunn-laget for et åpent terapirom.

Psykiater Arne Austads artikkel Når noen trenger seg inn i det innerste rommet (Tidsskrift for sjelesorg 4/2015) beskriver skadene som kan oppstå når en sjelesørger inva-derer individets tro. Austads beskrivelse har overføringsverdi til psykoterapiens skadepotensial i møte med tro.

Se Rizzuto, A.M (1998) Why Did Freud Reject God

Behovet for varsomhet og tålmodighet i møte med pasienters tro er godt beskrevet i Sigrid Helene Kjør-ven Haugs artikkel Handle With Care i Danbolt, Engedal, Hestad, Lien, Stifoss-Hanssen (red.) (2014) Religionspsykologi, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo

8

9

10

Strek | Gjenskinn

44 Strek | Nr. 1, 2015

Her er det altså ikke spørsmål om hva terapeu-ten tror, men om hvordan han eller hun forholder seg til tro. Hvis pasienten vet at terapeuten er ateist eller katolikk, er det nødvendig å under-søke de forestillingene dette skaper hos pasien-ten. Dette kan i sin tur være en fruktbar vei inn i pasientens trosunivers. Har terapeuten, derimot, stått på barrikadene i teologiske stridsspørsmål, eller skrevet en kronikk som slår fast at Gud ikke eksisterer, står vi overfor faste, generelle konklu-sjoner i trosspørsmål. Da vil det trolig være vans-kelig for en pasient med andre synspunkt å våge en fri utforskning av egen tro sammen med den aktuelle terapeuten. Dette tenker jeg er en følge av at terapeuten da har markert hva som er «rett tro» og dermed stengt døren for alternativer. Til-hørighet til en kirke eller forankring i et ateistisk livssyn tar ikke nødvendigvis stilling til andre trosretninger. Derfor tror jeg at det for eksempel kan skje et genuint møte mellom en terapeut som er katolikk og en pasient som er ateist, dersom terapeuten har avstand til sine egne konklusjoner og nærhet til den sårbarheten tro alltid plasserer mennesker i. 11

Hagestell. Det stedet i menneskets sjel der tro, tvil og ikke-tro bor, fortjener å bli stelt som en hage. Noen ganger er dette den første grunnstei-nen som må legges i selvbildet til mennesker som ønsker å jobbe med tro i psykoterapi. Terapi er et forsiktighetens og undringens arbeid. På sitt beste foregår terapi i en «undersøkende kultur der både terapeut og pasient vet at vi ikke har noen svar før vi har sett ordentlig etter» . Uansett hva et menneske tror på, fortjener troen respekt både fra mennesket selv og fra medmennesker. Jeg har møtt personer som oppriktig hater sin egen tro og som skammer seg over at de ikke blir kvitt den. Også i slike tilfeller fortjener troen betingelses-løs respekt og omsorg fra personen selv i rollen som varsom sjelegartner. I tillegg trengs det en terapeut som har mer respekt for troen enn per-sonen selv i utgangspunktet har.

Det er nemlig en grunn til at troen har fått feste og at den har så dype røtter. Det finnes noe i det menneskets historie som har gjort at tro-en har fått så mye makt. Denne sammenvevde

www.nklf.no

Vil du bli med oss?

Norges Kristelige Legeforening (NKLF) er en forening for leger og tannleger, medisinstudenter og tannlegestudenter. Vi er omtrent 1100 medlemmer. Vi har lokale fellesskap mange steder, nasjonale arrangementer og en stab på kontoret i Oslo.

Våre fokusområder etikk/samfunnsdebatt, helsemisjon/globale helseutfordringer og studentarbeid. I samfunnsdebatten er vi opptatt av å verne om menneskelivet og menneskeverdet fra unnfangelsen til en naturlig død.

Vi inviterer deg som er i målgruppen, til bli medlem. Send bare en epost til [email protected]å tar vi kontakt med deg. Ønsker du mer informasjon om foreningen er du velkommen til å ta kontakt med generalsekretær Magnar Kleiven på epost [email protected].

Den siste tiden har vi særlig engasjert oss i reservasjonsrett og samvittighetsfrihet. Katarzyna Jachimowich har vært fastlege i Sauherad kommune i Telemark siden 2011. Hun reserverte seg mot å sette inn spiral, fordi en spiral kan føre til at et befruktet egg ikke fester seg til livmoren, og at et spirende liv derfor går tapt. Nå er hun sagt opp på grunn av dette, og hun ønsker å gå til rettsak for å prøve samvittighetsfriheten som en menneskerett. Rettsaken vil bli kostbar. NKLF støtter henne i denne saken og vil hevde at hun har rett til å reservere seg med samvittighetsfrihet som grunnlag. Vil du også støtte denne viktige rettssaken økonomisk? Da kan du gi til konto 7874.05.30436. Takk for din støtte!

45Magasintittel

fortellingen trenger å få slippe ut i dagslys i et trygt og lukket rom, slik at personen det gjelder kan forstå seg selv og møte seg selv med varsom omsorg.

Det er vanskelig å sette ord på det som skjer når noen jobber med troen sin i psykoterapi. Dessuten er hver eneste prosess unik. Hvis vi blir i hagemetaforen, går det kanskje likevel an å lage en skisse av en slik prosess. Når jeg som terapeut møter en annen persons tro, kan det være omtrent slik:

Jeg ser inn i en overgrodd hage. Det er et gjerde rundt hagen, og gresset der inne når et menneske til midjen. Jeg kan se at det sitter en person der inne, på en benk under et tre. Hendene ligger i fanget. Kroppsholdningen har noe oppgitt over seg. Personen ser opp og ser på meg, men møter ikke blikket mitt. Jeg står der en stund, så går jeg. Dagen etter kommer jeg tilbake. I lang tid kom-mer jeg tilbake. Jeg står på plassen min uten for gjerdet og ser inn i hagen. Langsomt begynner det å skje noe der inne. Til å begynne med vet jeg ikke hva det er. Så skjønner jeg at personen på benken har begynt å slå gresset. Sakte endres hagen. Der det var midjehøyt gress, vokser det frem et velpleid jorde. Jeg ser overgrodde bed med en salig blanding av hagevekster og ugress. Jeg skimter noe som har vært, og jeg ser kontu-rer av det som kan bli. En dag ser skikkelsen på benken opp og møter blikket mitt. Oppgittheten er borte. Mennesket som eier hagen, vet noe helt avgjørende nå: Forandring er mulig og innenfor rekkevidde. Fra benken inni hagen vinker en hånd på meg. Jeg åpner en grind og går inn. Jeg vet at jeg er på et hellig sted.

Den som selv dyrker en hage, trår varsomt i andres.12 ◼

Boka kjøpes i din lokale bokhandel eller på www.verbumforlag.no

En introduksjonsbok om Kristuskransen, om de atten perlenes betydning for livet. Johan Dalman, en av de mange som ber og mediterer med Kristus-kransen, har skrevet boken. Her er Martin Lønnebos fortelling om hvordan Kristuskransen ble til.

Tone Stangeland Kaufmann, Jorund Andersen, Morten Holmqvist og Astrid Sandsmark forteller om sitt møte med perlene og hvilken betydning de har i hverdagen. Bønner av Martin Lønnebo.

I den nye utgaven av Kristuskransen har en av de tre Hemmelighetsperlene fått en nyanse av grønt. Perlen symboliserer at vi skal ta vare på hverandre og naturen.

Boka er oversatt fra svensk av Hans Ivar Stordal.

Kr 198,-

JOHAN DALMAN

Perler for livetKristuskransen

Her blir også skillet mellom terapi og sjelesorg synlig. I terapi skjer det et utforskningsarbeid. Målet er å forstå og bearbeide de psykologiske konsekvensene som følger av at troen er et relasjonelt og emosjonelt fenomen. Å forme troens innhold ligger, derimot, utenfor psykotera-piens mandat. For å kunne bearbeide troens innhold, trengs det en kvalifisert sjelesørger som også kan bidra til trosutøvelsen gjennom bønn, skriftemål og rituelle handlinger. Se for øvrig Leif Gunnar Engedals artikkel i forrige nummer av STREK.

Kinesisk ordtak.

11

12

46 Strek | Nr. 2, 2016

Min bESTEMoR Sa stadig: «Jeg gir meg ende over.» Hun sa det når hun ble overrasket over noe som var for godt til å være sant. Da hun var oppgitt over malingen som var blitt gnidd utover kjøkkenbordet og stolene av ivrige barnebarn. Når hun reagerte i vantro på nyhetssendinger som rystet hennes oppfatning av hvordan ver-den burde være. Hun gav seg stadig ende over.

For henne var det ikke en gammeldags frase. Det var hennes måte å takle både det gode og det tunge hverdagen hadde å by på. Dette ene uttryk-

ket rommet overraskelse, glede og begeistring så vel som sinne, vantro, og sorg. Det var ordene som kom hver gang hun registrerte at hun ikke hadde herredømme over livet og dets overras-kelser, at vi er overgitt og prisgitt små og store hendelser som er utenfor vår kontroll. Men ut-trykket førte ikke til en resignasjon over tingenes tilstand. Når hun «gav seg ende over» ble hun ikke satt ut av spill. Det satte henne i bevegelse. Hun responderte på det som hadde skjedd. Hun var ikke bare overgitt til situasjonen; situasjonen var også overgitt henne, og hun kunne gjøre sitt for å forme den videre.

Hengi seg. Tradisjon. Begrepet har flere fasetter. Som oftest tenker vi på det som et allment delt nettverk av teorier og praksiser. Eller kanskje en kultur som blir delt fra en generasjon til en annen. Ordet «tradisjon» kommer av det latin-ske ordet traditio. Det betyr å gi opp, gi videre, å hengi seg, eller å overgi. Traditio er igjen utledet fra ordet tradere, et ord som sammen med tid og dato ble skrevet nederst på alle brev for å fortel-le når det ble overgitt til budbringeren. Fra denne roten springer så ulike konsepter som overgivel-se (til noe større enn seg selv), forræderi (som på engelsk, treason) og oversettelse (som på engelsk, translation). Overgivelse, forræderi, oversettelse.

Det overgitte. Filosofen Hans Georg Gadamer brukte ordet tradisjon om den forunderlige kon-tinuiteten som binder historiske epoker sammen til tross for juvene av forskjeller som skiller dem fra hverandre. Selv om de som skrev, de som ka-noniserte, og alle de som senere har fortolket bibeltekster, lever innenfor vidt forskjellige hori-sonter og forestillingsverdener, for eksempel, så bærer teksten med seg en tett vev av alle de tidli-gere horisontene gjennom historien – og nettopp dette gjør den forståelig og gjenfortolkbar innen-for vår egen begrensede periode og horisont. Tra-disjonen er her selve broen mellom generasjoner som ikke lenger deler de samme premissene.

Tenk for eksempel på tradisjonen som er over-gitt oss gjennom kirken. Hennes strukturer, ryt-mer, liturgier og praksiser inneholder mer vis-dom enn noen enkeltperson i noen av tidsaldrene den rommer. Vi må alltid til en viss grad under-kaste oss dens autoritet. Vi må overgi oss, med alle våre begrensninger, til tekstens (og tradisjonens) suverene krav, som Gadamer sa det. Vi har blitt

Linda Fisher-Høyrem er førsteamanuensis i filosofi og psykologi ved Ansgar teologiske

Strek | Gjenskinn

De dødes demokratiTradisjonen er broen mellom generasjoner, den binder oss sammen og bærer oss. Samtidig er gjentagelsene våre med på å rive ned og bygge opp, skriver Linda Fisher-Høyrem.

Kirkens DNA er oversettelse. Det gir rom for både beva-ring og kreativitet.

47Kirke i celleform

overgitt til den, og formes inn i måter å gjøre ting på og måter å tenke på som gir hverdagen vår et fleksibelt, men stødig rammeverk for fri utfoldel-se. Vi slipper å finne opp hjulet på nytt.

Den engelske forfatteren og katolske konver-titten G.K. Chesterton kalte tradisjonen «de dø-des demokrati», og sa at akkurat som ingen burde miste stemmeretten på grunn av hvor og når de ble født, så burde ingen miste den på grunn av hvor eller når de døde. Tradisjonen som er over-gitt oss gjennom kirken, er noe som binder oss sammen med den delen av Kristi legeme som har gått foran. Tradisjon er ikke et anker som tynger og begrenser oss, det er noe vi kan «gi oss ende over til». Det er et fellesskap som strekker seg gjennom generasjonene som bærer oss.

River ned. Men traditio betyr også å overgi i be-tydningen forræderi. Judas overgir Jesus til solda-tene og prestene. Pilatus overgir Jesus til folke-mengden for å bli korsfestet. Det er noe vi legger av oss fordi det ikke lenger passer. Vi gir det opp. Beveger oss videre. Gjør opprør mot det og ven-der det ryggen. Kirkens rot er en jødisk tekst-samling full av profetiske protestsangere som ber bønner av typen «dette er ikke likt Deg, Gud!» Profetenes oppgave var å knuse alle de statiske bildene av Gud. Forræderi mot det etablerte er billedknuserens trosskap.

Kirken som tradisjon bærer i seg dette pa-radokset – vi er overgitt til henne og hun bærer oss, samtidig er hun noe som er overgitt til oss

– og noe vi forråder. For i det som er overgitt oss, må det finnes en levende Gud. Gjennom stadige oversettelser river vi ned og bygger opp. I hver gjentagelse av det som har vært, i hver liturgisk handling blir denne bevegelsen eksemplifisert. Vi utøver handlingen slik vi ble lært den. Prak-sisen lever videre i oss og stadfester vår iden-titet. Men vår repetisjon vil aldri være identisk med den opprinnelige handlingen (for eksempel nattverdsmåltidet), men en gjentagelse av den i vår samtid, i våre kropper, med våre stemmer.

Mangfold. I denne oversettelsen mellom krop-per og tider vil det oppstå nyanseforskjeller som gir en utvidelse og transfigurasjon av praksisen.

høgskole.

Christ before Pilate. Horace Pippin, 1941

Vi tilhører alle mange ulike verdener. Hver gang disse møtes, må vi oversette mellom dem. Jeg er alltid meg selv, men samtidig er jeg aldri mer enn disse oversettelsene, disse midt-imellom-pro-sessene mellom ulike perspektiver, kontekster og identiteter. Vi vil aldri kunne være fullstendig tro mot den opprinnelige handlingen, eller mot en statisk identitet. Nettopp dette gjør kirken levende.

Kirken ble grunnlagt på oversettelse av ett budskap til 15-20 ulike språk, og som i alle over-settelser fantes det små nyanseforskjeller mellom resultatene. Kirken er oversettelse. Det er dens DNA, dens grunnlag om den noensinne hadde et. Tradisjonen – oversettelsen – går hele veien ned. Dette gir rom for både bevaring og kreativi-tet. Det gir rom for å gjenfortelle og å omfortelle. Det anerkjenner mangfoldet og variasjonen som oppstår ved gjentagelse og oversettelse som en del av kirkens vesen uten at hun dermed mister sin form eller sin stødighet.

Som kvinne, kone, småbarnsmor, kreatør, fi-losof og fulltidsarbeidende førsteamanuensis har jeg daglig øyeblikk der jeg innser at jeg ikke har herredømme over livet og dets overraskelser. Jeg er overgitt og prisgitt små og store hendelser som er utenfor min kontroll. Jeg kjenner behov for å gjenopplive min bestemors frase «jeg gir meg ende over». Ikke som en resignasjon, men som en bønn som både bærer meg og som setter meg i bevegelse mot noe nytt. ◼

48 Strek | Nr. 2, 2016

Tekst Per Henning Uppstad Illustrasjon Bon tomme

Strek | Uppstandelse

49Kirke i celleform

ein gongfor mange mobiltelefonar år sidan

i den epoken av jordas historiesom blir kalla nitti-åra

døydde tjukkas-TVen ut

var det jordskjelv?eller ein meteoritt?ingen som veit

men borte er dendenne rare skapnadenlike djup som breiog TUNG

ikkje smal, lett og nettsom dagens tilpassa vår tid

uansettborte er den

det nye er nytt

Evolusjon

HERREKLUBBER, ANNO 2016◼ Det heiter ikkje kaffe- slabberas lenger, det heiter tankesmie. «Tanke- smien Norge for nord-menn», «Tenketanken Frihet for oss», «Tanke- smia Født i går».

HØRT I SETESDAL◼ Om å kjøre snø- scooter: «Du må kjoyri han som du heve stole han.»

EN TIDLIG MORGEN◼ I årets fjerde måned, hodet lent mot medisin-skapet: «Jeg velger meg dispril ...»

FRA FOLKEMUNN◼ Sov som en stein i går. Våknet opp i ei ur.◼ Jeg gikk ut her om dagen for å kjøpe par ka-muflasjebukser, men jeg fant ingen.

SMS-ER PÅ KVELDSTID

50 Strek | Nr. 2, 2016

Tekst Kjell Inge Torgersen

Strek | Strekk

FUNN FRA FjESBOKA

Disse umiskjennelige minglefestene. Snakke mest mu-lig med flest mulig. En lettlestbok jeg har skrevet i, har tittelen Snakk mindre, si mer. Men på en minglefest tar tvert imot ord rollen som sosialt lim, og kvantiteten på snakket er avgjørende for hvor vellykket kvelden blir. Ikke innholdet. Dette er de ekstrovertes lekegrind. Le-ende og støyende tiltrekker de seg folk som veps til en skinkeskive. Vi introverte glir mellom disse underlige menneskene som står i lystige grupper, klynger oss til glassene våre, gjemmer oss bak smale søyler, prøver i det lengste å skåne de som gjør mine til å snakke med oss, de vet ikke hva vondt de har i vente, og om det skul-le slumpe til å komme noen bort til oss, lurer vi på hva i all verden vi skal svare – og hvor lenge det er til de øns-ker seg vekk. Jeg klarer meg bedre nå. Jeg har lært meg noen triks – enkle triks: lytte, smile og spørre. Det fun-ker, snodig nok. (KIT)

Mingle, mingle, mingle!

Jørg Arne Jørgensen 25. februar

Arne Olav Nygard i går klokka 15:24

Ta deg en strekk... senk navlen og hvil deg på strekkbenken

Speidar er saka. Dei einaste to som likar korps, er komponisten, som får pengar for det, og dirigenten, som får pengar for det.

Eg har foreldrevakt på korpset. Puh. Jesus døydde jo på korpset, har eg høyrt. Korpset er for-resten ikkje ein aktivitet, det er ein stygg uvane.

Siste! SOLDIERS OF EX.PHIL. patruljerer gatene. I respons på den stadig økende forakt for logikk, slutningslære og regler for god diskusjon, har en gjeng sosialt utfordrede middelaldrende ex-ex.phil.-studenter med røtter et godt stykke ut på venstresiden besluttet å opprette borgerverngruppen Soldiers Of Ex.phil. Målet er å patruljere gatene og slå ned på svak argumen-tasjon, skinnuenighet, premissfeil og andre logiske brister. Mot tauto- logier er man nådeløse. «Myndighe-tene gjør ingenting», heter det fra gruppens talsmann. «Jeg mener, knapt noen setter opp argumenter i et praktisk og oversiktlig pro et contra-skjema lengre!» Gruppen uniformeres i svarte pologensere påtrykt logoen «Soldiers of Ex.phil. – PLAY LAUD», samt kordfløyelsbukser m/legg.

Stod bak eit ektepar på 80 pluss i dag, og det slo meg kor lik samtalen mel-lom desse to var ein tekst av Leif og Kompisane. Det handla stort sett om a) å gjenfortelle kva dei hadde gjort, b) å gjengje kva dei gjorde no, og c) å fortelje kva dei straks skulle til å gjere, samt å gjenta den andre:– Ja, så var det gjort– Ja, det var gjort, ja– Ja, sa du takk, då?– Ja, eg sa takk, eg, sa du takk, då?– Ja, eg sa takk, eg? Så no reiser vi oss– Ja, no reiser vi oss– Jaja, då skal vi vel på butikken, då– Ja, på butikken, dåVips! Tilset fire grep og eit refreng om kaffi, robåt eller fluortabelettar, så har du ein lokal hit.

51Kirke i celleform

Ta deg en strekk

Ein eller annan gong etter fylte 35 – og for- fallet har starta – har Mannen stilt seg opp foran spegelen, soge inn magen, pressa opp brystkassa, og tenkt: Denne kroppen er ei gåve til kvinna. Sjå kor sterk eg er. Og dette er mannens store gåve: Den gode og viktige evna til å lure seg sjølv.

I beit for ord? Slett ikkje! I landet vårt myldrar det av stader med namn som: «Hakk-stabben», «Reinsnos» og «Groos». Dette er

verkelege namn på verkelege stader – og tenk deg nå at desse eigenarta orda betyr noko meir. Noko du har sakna ord for. Med «OR — for deg som ikkje finn ord» får du ende-leg språk for alle opplevingar, kjensler og ting som du ikkje visste du mangla ord for. Uppstad og Torgersen har leika seg med å pare stadnamn med observasjonar, og slik gjer dei språket (u)vesentleg rikare. Illustra-tør Atle Skorstad leikar med.

Ah, så sterk eg er! Eg er sterk, eg.

Illus

tras

jon

Atle

Sko

rsta

d

Gryande fedme som til forveksling liknar det å vera veltrent.

*stadnamn i Grimstad, Aust-Agder

Groos* (m.)

52 Strek | Nr. 2, 2016

Illus

tras

jon:

Gun

hild

San

nes

Lars

en

53Kirke i celleform

«Grådighet er roten på syndens tre.» Martin Herbst

Strek | De syv dødssyndene

54 Strek | Nr. 2, 2016

«gRådigHET ER bRa. Grå-dighet virker. Grådighet avkla-rer, skjærer gjennom og fanger essensen av den evolusjonære ånd.» Slik uttrykte finansspeku-lanten Gordon Gekko sin livsfi-losofi i filmen Wall Street fra 1987. 25 år senere gjør den maktsyke politikeren Frank Underwood det samme i filmserien House of Cards fra 2013. «Makt er mat for meg. Kamp er søvn. Blod er luft ... Mine fiender er min føde.» Wall Street og House of Cards fremstiller en hemnings-løs grådighet. Grunnen til at de er så populære, er at de avspeiler verdenen vi lever i. Kanskje man rett og slett kan bruke filmene som en ramme rundt vår tids viktigste problem?

La oss se tilbake på de siste 30 årene. I 1989 falt Berlinmuren.

Mange håpet at murens fall vil-le bli starten på en periode med rettferdighet og velstand for alle. I stedet gikk grådigheten amok, både i øst og vest. Ville spekula-sjoner gjorde økonomien opp-blåst. I 2008 sprakk boblen. Fi-nanskrisen var en realitet. Både høy og lav vedgikk at de hadde latt seg forføre av grådighetens ånd. Filosofer som Slavoj Žižek og Alain Badiou ba om en ny gjennomtenkning av vårt for-hold til penger. Det prellet av på makthaverne. Bølgene etter finanskrisen hadde knapt lagt seg før man var i gang igjen. De rike fortsatte å dynge opp kapi-tal. Ifølge organisasjonen Ox-fam sitter 20 prosent av verdens rikeste på rundt 95 prosent av alle verdier. Avstanden mellom fattig og rik har økt. Det er ikke tvil om at grådighet er et domi-nerende trekk ved vår tid. Det er riktig nok lett å se problemet i andre. Men dødssyndene er ikke bare et prisme. De er hel-ler et speil. Grådighet dreier seg ikke bare om multinasjonale sel-skaper, børsspekulanter, skatte-unndragelse, vanvittige bonus-ordninger, korrupte diktatorer,

trygdesvindel og tjuveradder. Du og jeg har også grådighet inn på livet. Spørsmålet er hvordan vi kan forholde oss til det på en konstruktiv måte.

Grunnproblemet. Ifølge Buddha (560–480 f.Kr.) er begjær (sans-krit: tanhã) roten til all lidelse. Begjæret skaper angst og lidel-se fordi vi frykter å miste det vi har, og blir fylt av smerte når det skjer. Buddhas løsning er dras-tisk: Kvitt deg med begjæret, så slipper du lidelsen. Den model-len ligger til grunn for buddhis-mens åttedelte vei. Den blir i dag fulgt av millioner av mennesker, ikke minst i vestlige land. Filo-sofen Aristoteles (384–322 f.Kr.) innså også alvoret i dette proble-met. I sitt etiske hovedverk Den nikomakiske etikk beskriver han grådigheten som alle konflikters mor. Og selvsagt blir grådighe-ten ikke bare kritisert i Bibelen, den blir forbudt! Det skjer i de to siste av De ti bud: «Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.» (2.

Dødelig rikGrådighet er synden som drev Kristus mot Golgata. Hva ser vi i syndespeilet?

Strek | De syv dødssyndene: GRÅDIGHET

Tekst Martin Herbst. Oversatt av Christian Heyerdahl Illustrasjoner Gunhild Sannes Larsen

55

Strek | Aktuelt

56 Strek | Nr. 2, 2016

Mos. 20, 17). Ifølge teologiprofessor David Noel Freedman har forbudet mot begjær særstatus. Hvis man overholder det, har man gode sjan-ser til også å overholde budene mot hor, tyveri og mened (bud 5–8), for de springer ut av grådighet.1 Freed-man påpeker også det nære forhol-det mellom forbudet mot å begjæ-re og de syv dødssyndene. I begge tilfeller er det tale om motivasjon snarere enn spesifikke gjerninger. Grådighet er et grunnleggende pro-blem. Det er med god grunn at den orientalske, greske og bibelske tra-disjonen går sterkt ut mot den.

Bibelen og grådighet. Erkjennelsen av grådighetens destruktive vesen går som en rød tråd gjennom Bibe-len. Mennesket ga fra seg det gode liv fordi det ville være «som Gud.»2 Fristelsene Jesus utsettes for i ør-kenen, kulminerer med grådighet: «Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: ‘Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.’»3 Iføl-ge Matteus er det grådighet som er årsaken til Jesu død på korset: «Da gikk en av de tolv, han som het Ju-das Iskariot, til overprestene og sa: ‘Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?’ De betalte ham tretti sølvpenger.» 4 Og grådighet utløser også den første rettssak i kristen-hetens historie. I hemmelighet har Ananias og Safira lagt til side noen penger fra salget av et hus. Dette blir oppdaget, og koster ekteparet livet.5 Bibelens budskap er klart. Grådig-het er splittende og ødeleggende. I Paulus’ første brev til Timoteus

6,10 definerer Paulus grådighet som menneskets dypeste problem. «For kjærligheten til penger (eg. kjærlig-het til sølv, gresk: filargyria) er roten til alt ondt.» Det utsagnet kan virke litt overdrevet. Hva er galt med å ha litt penger?

Det er imidlertid en kunnskap som bygger på erfaring. La oss an-vende det på de syv dødssyndene: Hva kan fråtseri skyldes, annet enn grådighet etter mat og drikke? Hva ligger bak utukt, om ikke be-gjær etter sex? Er ikke dovenskap bare trang til hvile? Hvor kommer vreden fra, om ikke fra hevntørst? Skyldes ikke misunnelse og hovmod trangen til å nedverdige andre og opphøye seg selv?

Paulus har rett. Grådighet er roten på syndens tre. Det var man bevisst på i de første av kirkens århundrer. Da hadde grådigheten høyere status enn andre synder, in-kludert hovmod. Betingelsen for å kunne representere kristendommen var et liv i fattigdom. Man måtte velge Gud fremfor Mammon. Ellers var det umulig å vinne befolknin-gens respekt.

Tre dødelige bitt. Grådighet er en hån mot Guds skaperorden. Hør bare kirkefaderen Johannes Chry-sostomos’ råd til en rik mann i old-kirken: «Hvis du hadde gått mange slektledd tilbake, ville du da kunne bevise at rikdommen din er rettfer-dig? Nei, det kunne du ikke. Det må skyldes at den i sin opprinnelse og rot springer ut av noens urettfer-dighet. Hvorfor? Jo,

i begynnelsen skapte ikke Gud den ene rik og den andre fattig, og han førte ikke den ene til mange gull-skatter, mens han snøt en annen så han ikke fant dem. I stedet overlot han samme jord til alle.»6

For det andre er grådigheten aso-sial. Igjen Chrysostomos: «Denne grusomheten (grådighet) er den verste formen for ondskap. Den er umenneskelighetens verste utslag. For det er ikke det samme når en som lever i fattigdom ikke hjelper dem som trenger det, som når en som lever i overdådig velstand for-sømmer å hjelpe dem som dør av sult.»7

Det er også noe selvdestruktivt over grådigheten. Det understreker Jesus. «Hva vil det gagne et men-neske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Matt 16,26). Hva er det som er selvdestruktivt med ‘ k j æ r l i g h e t e n til sølv’? Den oppløser kjær-ligheten. Det er kjærlighe-tens vesen at man blir ett med den man els-ker. Elsker

David Noel Freedman, The Nine Commandments. Uncovering a Hidden Pattern of Crime and Punishment in the Hebrew Bible, New York, Doubleday, 2000. s. 156.

1 Mos 3,5.

Matt 4,8-9.

Matt 26,14-15.

Apg 5,1-10.

Oversatt etter Johannes Chrysosto-mos, ‘Homily XII on the First Epistle of St. Paul to Timothy’, Nicene and Post-Nicene Fathers, Series I, Vol. XII.

Oversatt etter St John Chrysostom, ‘First sermon on Lazarus and the rich man’, On wealth and poverty, trans Catharine P. Roth, St Vladimir’s Seminary Press, Crestwood, 1984, s. 22.

1

2

3

4

5

7

6

57Kirke i celleform

man en død klump av sølv eller gull, blir man død som den. Dante skil-drer denne effekten i Den guddom-melige komedie i bildene av de botfer-dige på skjærsildens femte terrasse:

«Då eg var sloppen ut i femte ringen, fekk eg sjå folk på

den, som gret og klaga, liggjande å gruve

alle ihop på bakken.»8 De kysser støvet i syndserkjennelse, gråter over sin brøde. Det er ikke penge-ne eller sølvet i seg selv som er pro-blemet, men forholdet til dem. Hvis penger opphøyes til å være det vik-tigste i tilværelsen, er det snakk om en slags avgudsdyrkelse. Man dyr-ker den døde Mammon i stedet for den levende Gud.

Men hvorfor føler vi en slik hen-givenhet for penger? Fordi penger gir sikkerhet og status. Jo flere pen-ger, jo mer sikkerhet og status. Det er noe besnærende ved den logik-ken. Penger gir en viss sikkerhet. Stemmer ikke det? Status følger i rikdommens kjølvann. Hvem kan nekte for det?

Men kan penger gi oss den sik-kerheten og verdigheten vi søker? Nei, for den sikkerheten vi søker, er ikke rent materiell. Den er eksis-tensiell. Bare tillitsfulle og kjærlige relasjoner kan gi oss den sikkerhe-ten vi er ute etter. Hvis man prøver å tilfredsstille behovet for åndelig og eksistensiell sikkerhet med døde ting, er man styrt av det Augustin kaller forkvaklet sikkerhet (latin: perversa securitas).

Når man tenker over at det bare er kjærlige og tillitsfulle relasjoner som kan gi oss den sikkerhet og fred som hjertet lengter etter, er det uro-vekkende at så mange har kjøpt ide-en om at verden bare kan bli et bedre sted om alle er blitt rikere.

Ørkenens rikdom. Ifølge ørkenfa-deren Evagrius Ponticus (345–399) er grådighet den tredje utfordringen man skal konfronteres med på vei-en til personlig modenhet. Den kommer etter fråtseri og utukt og er dermed det tredje hjørnet i en

trekant av utfordringer knyttet til mat, sex og penger. Hva kan være mer grunnleggende enn det? I verket Praktikos sammenfatter Evagrius sitt syn på grådighet. Grådigheten forespeiler oss en slitsom alder-dom, den nærer alskens bekymrin-ger rundt en fremtid med «... tap av praktisk arbeidsevne, kommende hungersnød og sykelighet, fattig-dommens bitre virkelighet og skam-men over å motta ytelser fra andre for å dekke sine egne behov».9 Legg merke til at Evagrius ikke fokuserer på handlinger, men på tanker. Grå-dighetens tanke (gresk: logismos) er svært utspekulert. Den utgir seg for å være velbegrunnet omhu, ansvar-lighet og verdighet. Den forvandler noe syndig til en dyd.

Ikke virkelighetsflukt. Det ville imidlertid være feil å tolke Evagri-us’ uttalelser som en oppfordring til virkelighetsflukt. Det er omvendt. Ifølge Evagrius er livets tyngde-punkt her og nå. Hvordan kan man være til stede i nåtiden hvis man har deponert lykken i fremtiden? Hvor-dan kan man elske når man bruker all sin tid på å kretse om seg selv og sin egen kroppslige helse?

Evagrius oppfordrer til at man spør seg selv: Hva er sikkerheten

Dante, Den guddommelege komedie, Skiringsheimen, Nittande songen 71–72, til norsk ved Magnus Ulleland, Gyldendal Norsk Forlag 2000 8.

Oversatt etter ‘Prak-tikos’ 9, Robert E. Sinkewicz, Evagrius of Pontus: The Greek Ascetic Corpus, Oxford, Oxford University Press, 2003, s, 98.

8

9

«Man finner trygghet i det døde i stedet for det levende.»

Artikkelen er nr. 3 i STREKs serie om Dødssyndene: FråtseriUtuktGrådighetSorgVredeDovenskapForfengelighetHovmod

Strek | Aktuelt

58 Strek | Nr. 2, 2016

i mitt liv? Hva er mitt fundament, min rikdom, min skatt? Grådighet fører til at man finner trygghet i det døde i stedet for det levende. I mot-setning til mange i sin samtid mente ikke Evagrius at grådighet var forbe-holdt de rike og mektige. Fattigdom er ingen garanti mot grådighet. Ei heller velgjørenhet. Spørsmålet er hvor skatten din er. Der skatten er, vil også hjertet være til evig tid.

Evagrius var altså kritisk til opp-hopning av kapital. Den var tyngen-de på livets reise. I den forbindelsen sammenlignet han ofte mennesket med en båt som bare kan seile fritt til bestemmelsesstedet og komme uskadd gjennom stormene når man har kastet overflødig last over bord. Noen ganger ble oppfordringen fulgt til minste detalj. En av ørken-fedrene eide bare én ting: en avskrift av evangeliene.

Den solgte han en dag, og sa et-terpå: «Jeg har solgt ordet som sa:

‘selg alt du eier, og gi det til de fat-tige’.» 10

God grådighet. Grådighet var, er og vil være et problem. Hvordan for-holder vi oss til det? Buddha svarte: «Gjør deg fri fra alt begjær!» Gjen-nom historien har mange kristne nedkjempet begjæret med fattig-dom og forsakelse av verden. Marx foreslo å gjøre slutt på grådigheten med en voldelig revolusjon. Bud- dhas løsning var feil, asketenes misvisende og Marx’ naiv. Grådig-het er misbruk av et gudegitt be-hov. Løsningen består derfor ver-ken i annihilasjon (selvutslettelse) eller revolusjon (massemord), men i transformasjon. Det er ikke snakk om å benekte eller utslette begjæ-ret, men om å transformere det fra selviskhet og dumhet til omsorg og visdom. Dette er noe som skjer når mennesket har åpnet seg for Guds kjærlighet og sannhet.

Denne positive oppfatningen av begjær har vært normgivende gjennom hele kristenhetens histo-rie. Den tar utgangspunkt i Jesu pro-gramerklæring: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» (Matt 6,33). Eller i det dobbelte kjærlighetsbudet: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og ... din neste som deg selv.» (Mark 12,30-31). Hvordan kan man ta disse utsagnene alvor-lig og påstå at menneskets begjær, ønsker og streben alltid er syndige?

Det finnes et velsignet begjær. Det finnes en guddommelig grådig-het. Den blir ikke mett av personlig karriere, familiemedlemmers suk-sess eller nasjonal velstand. Den er langt mer grådig enn som så. Den berører både evigheten og dagen i dag. Ingen sier det bedre enn Jesus: «Salige er de som hungrer og tørs-ter etter rettferdigheten, for de skal mettes.»11 ◼

Grådighet: et speil• Dagliglivet: Hvor mye opptar

penger oss?• Parforhold og familie: Hva er kilden til

din sikkerhet, status og frihet?• Kirke og samfunn: Brukes det mer

penger på døde ting enn på levende mennesker?

• Barmhjertighet: Når ga du så det sved sist?

• God grådighet: Hvordan gir du uttrykk for sult og tørst etter din største skatt?

ET EKKo fRa dylan

Well, that big dumb blonde with her wheel in the gorgeAnd Turtle, that friend of theirs with his checks all forged And his cheeks in a chunk with his cheese in the cash They’re all gonna be there at that million dollar bash Ooh, baby, ooh-ee, ooh, baby, ooh-eeIt’s that million dollar bash

(Bob Dylan, «Million Dollar Bash», The Basement Tapes, 1967)

Oversatt etter Richard Newhauser, The early history of greed: the sin of avarice in early medieval thought, Cambridge, Cambridge Universi-ty Press, 2000, s, 41.

Matt 5,6.

10

11

© d

pa -

Repo

rt_visionary

Opplev 500 år med reformasjon Talte ikke Martin Luther til deg fra prekestolen? Hørte

du ikke hammerslagene på døren inn til slottskirken i Wittenberg, der han slo opp sine 95 teser?

I Lutherbyene føler du den største av alle reformatorer på pulsen. Følg i Martin Luthers fotspor på kryss og tvers gjennom Tyskland. www.germany.travel/luther

visionary

60 Strek | Nr. 2, 2016

Strek | Friksjon

du buRdE Ha skjønt det da, idet du setter i kassetten du har fått av hun i parallellklassen, at hun er forelsket i deg, men det skjønner du ikke, for du er bare ti år, og i hånden har du coveret, fotografiet av verdens beste gruppe mellom glasskår og taustum-per, du har sett videoen til «Stay on these Roads» en gang på MTV hos naboen, motorsykler under pastellblå himmel, og den handler om å være underveis, å holde ut, såpass skjøn-ner du, at denne englestemmen snak-ker til deg, synger mykt og forførende fra den andre siden av et stemme-skifte som skal forsegle leppene dine gjennom hele åttendeklasse, synger til deg på et språk du ennå ikke skjøn-ner, men som du likevel synger med på, «the cold has a voice» synger du, «it talks to me» synger du, «stillborn by choice» synger du, og du forstår ikke hvor mørk, hvor beksvart den linjen er før du plukker opp kasset-ten og setter den i spilleren i enda en studentleilighet, og ditt liv er glasskår og taustumper, for hun er ikke lenger forelsket i deg, og du har selv forår-saket det, men det skjønner du ikke, aner det bare, for du er bare tjue år, og den skjønne stemmen hvisker til deg, «stillborn by choice», fra den andre siden av en erfaring du ennå ikke har hatt, og du tenker at det må være en glipp, dette ekkoet fra Jobs bok hører ikke hjemme i en kjærlighetssang, for du gjenkjenner selvfølgelig ekkoet nå, Jobs møte med lidelsen, som får ham til å forbanne sin egen unnfangel-se, ønske at han var ufødt, stillborn by choice, og det ligner ikke rockens selvmordsromantikk, klisjeene om

blod og skjønnhet, det ligger dypere, i et mørke så totalt ugjennomtren-gelig at det gjør vondt å stirre inn i, et ønske om å aldri ha eksistert, at all verdens skjønnhet ikke er verdt lidelsen, en kalkyle, kuldens stem-me, at det hele like gjerne kunne vært ingenting, det hadde ikke gjort noen forskjell, og det er vanskelig å holde stand mot den kalkylen, og du klarer det ikke før den vesle fiolette krop-pen skriker sitt første skrik, og du skjønner at du aldri har skjønt noen ting, og du er bare tretti år, men du aner med ett at Jobs bok ikke er bo-ken om Job, men om Guds møte med lidelsen, en lidelse han har forårsaket, men han skjønner det ikke, aner det bare, at Job snakker til ham, hvisker med myk stemme fra den andre si-den av en fødsel, om å holde ut mel-lom glasskår og taustumper under en pastellblå himmel, og du skjønner at det ikke er et paradoks at mørket i den linjen synges på melodien til en kjærlighetssang, men at det gir me-ning, at det er sånn det er, og at det er nettopp skjønnheten i formidlingen av denne styggeste av alle tanker som gjør den mulig å holde ut, og gjør det mulig å holde ut. ◼

Stay on these roads

a-haStay on these RoadsWarner Bros. Records, 1988

«Du skjønner at du aldri har skjønt noen ting.»

Friksjon er den faste kulturvrien i STREK. For tiden er det Joakim Stegen Tischendorf som filtrerer musikken.

61Kirke i celleform

Tekst og bilde valgt av Olav Egil Aune

Bilde: Detalj fra Rogier van der Weydens Jesu fødsel (1445). Gemäldegalerie der Staatlichen Museen, Berlin.

oM ET fEllESSKap skal kom-me frem til den rette, enstemmige sang, er et spørsmål om dets ån-delige dømmekraft. Denne sangen blir nemlig sunget av hjertet for Herren. Ordet synges, og sangen er enstemmig.

Det finnes noe som ødelegger for den enstemmige sangen og for fellesskapet, og som man sammen må rense ut med all strenghet. Ikke noe annet sted kan gudstjenesten bli så gjennomsyret av forfengelig-het og dårlig smak som i sangen. Det som ødelegger er for det før-ste den improviserte annenstem-men som man hører nesten over-alt hvor det synges i fellesskap ... og det er bassen eller alten, som må gjøre alle som synger med, oppmerksomme på at den råder over en forbausende toneskala, og derfor må synge hver sang en ok-tav dypere. Og det er soliststem-men som, uhindret og av full hals, dundrende, svulmende og gjallen-de overdøver alt annet til ære for sitt eget, skjønne organ. ... Til slutt finnes det også slike som, på grunn av en eller annen stemning eller misstemning, ikke vil synge med, og dermed forstyrrer fellesskapet. Dietrich Bonhoeffer, teolog og prest. Fra Et liv i felleskap og Bibelens bønnebok (Land og Kirke/Gyldendal, 1979)
















KRISTEN SJELESORG




STREKs kundeservice: telefon +47 64 00 70 33 (man-fre 09.00-11.30 og12.30-15.00) e-post: [email protected]. Bli abonnent? strekmag.no/bestill

STREKhar fra i mars 2016 satt ut arbeidet med kun-deservice og drift av abon-nentregisteret vårt til en spesialist på området – Faci-lis AS i Oslo.

Det innebærer bl.a. at åp-ningstidene utvides fra tre til fem dager i uken (telefontider man-fre mellom 09.00-11.30 og 12.30 - 15.00)

Heidi (t.v. i bildet) og Ca-milla vil være dem du møter

i telefonen og i mailkontakt, Torkel Ruud ( i midten) er daglig leder i Facilis.

De holder styr på ting som fakturering, ettersendelse (hvis magasinet uteblir) og andre temaer rundt post/dis-tribusjon.

Du når dem påtlf 64 00 70 33 og på [email protected]

Elin Mykland (24, bildet) er ansatt i et vikariat som mar-kedsansvarlig i STREK et-ter Hannah Eline Norenes, som sluttet i februar. Elin har fartstid fra annonsesalg/markedsarbeid i Dagsavisen og Vårt Land.

I STREK blir hun en viktig motor i arbeidet med å øke antall abonnenter og gjøre STREK bedre kjent. Hun skal også stå for annonsesalg.

Elin er godt i gang. Hun vil bli å se på stand på en rekke arrangementer ut over året. Vet du om en konferan-se eller festival der STREK kan verve abonnenter, tar hun gjerne imot tips på [email protected].

Elin vil også holde kon-takten med våre gode med-spillere i STREKs Venner.

Vil du jobbe for STREK?

tro | aktualitet | rotfeste

I løpet av året skal STREK være så synlige vi kan på ulike arrangementer. Vi er derfor på utkikk etter en medarbeider som kan hjelpe oss med å hanke inn nye abonnenter i form av standarbeid. Du vil ha stor fleksibilitet fra stevne til stevne, og jobben passer bra ved siden av studier.

Det er en fordel om du er:1. STREK-fan2. Har salgserfaring3. Har førerkort

Send en kortfattet søknad med CV og refer-anser til markedsansvarlig Elin Mykland på [email protected]. Spørsmål om jobben rettes samme sted, om nødvendig på mobil 91303353.

Søknadsfrist: 10. mai 2016.

stre

k n

r 1

| 20

15

| br

ent av tr

o

Interpress NorgeISSN 1890-94977

02


30

Elvis, stemmens forpinte eier s. 52 | Kom, for alt er ferdig s. 59

Foto

: Erle

nd B

erge

Interpress Norge

ISSN 1890–9477

Nr. 1 | 2015

Tro. Aktualitet. Rotfeste.

PÅskeN DA ALt rAste

Drapet, foreldrene, sorgens mynt

PrOFeter HINsIDes ANsVAr

Herlighetsteologi på afrikansk

strekk I strekeN

Spalten som meler din syke mor

om traumer og gudsbilder

Brent av tro

stre

k n

r 2

| 20

15

|TilTrek

nin

gsk

rafT

Interpress NorgeISSN 1890-94977

02


31

Sannhet er noe du gjør s. 42 | Livet som sirkel s. 58

Bild

e: E

va B

erge

Interpress NorgeISSN 1890–9477

Nr. 2 | 2015 Tro. Aktualitet. Rotfeste.

Om gUDs Veier Til menneskene

Tiltrekningskraft

eksPLOsIV VAreKan noe være sant for alle?

strekk I reGNINGeNEndetiden er i gangANDAkt I FrIMINUttetLukten av det pinlige

stre

k n

r 1

| 20

16

| om

tro

og

terapi

Foto

: Ant

on L

igaa

rden

Returadresse

Magasinet Strek

Idrettsveien 4

N–1400 Ski B-post Abonnement

Nr. 1 | 2016

Tro. Aktualitet. Rotfeste.

om tro og terapiHvor er Gud når sjelen lider?

Jimmy Carter: Ekspresidentens revansj s. 26 | Ål og julenisser s. 71


ISSN 1890–9477

INTERPRESS 1323-01

RETURUKE 17

Ny markedsansvarlig i STREK

Ny og utvidet kundeservice

Foto: Dorthe Karlsen

Facilis AS har tatt over STREKs kundeservice.
















KRISTEN SJELESORG




Klatrer inn vinduet om natten s. 25 | Djevelstadiet s. 42

Foto

: Åsh

ild M

oen-

Arne

sen

ReturadresseMagasinet StrekIdrettsveien 4N–1400 Ski

B-post Abonnement


ISSN 1890–9477

strek 2/16

Documents