STUDIE

HANDBOI(

1976-77

dh STUDIA

Møre og Romsdal I MOLDE

A!fabe1isk fagregister

side Al:gebra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Analyse, grunnkurs i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Assembl�programmering ... . . . . .. . ................ 22 Betlri<fitsØkonomi/rekneskaip . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Bokf,øring, forkurs i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 By.ttrafi'kk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 COBOL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... . . . 18 Datastrukiturar og fil€-behandilin1g . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Driftsrekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 EDB, grunnkurs i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 EDB i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Engelsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Finansieringf,bu'dsjettering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

FORTRA•N . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Investering/finansieringf,planlegg!ing . . . . . . . . . . . . . . 81

Kystfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5'1 Lineær algebra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Logikk og mengdelære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

MarknadsfØring I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Matematikk, forkurs i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Matiema.tikk, innfØring i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Matematisk analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Matematikk fagmetodikk........................... 28 Materialadministrasjon, obligatorisk . . . . . . . . . . . . . . 42 Materialadministrasjon, valfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Norsk næringsØk'Onomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 74

Norsk samferd�el . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Numeriske metodar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Offentleg administrasjon ....................... . Opera"Sjonsanalyse I ............................. .

Operasjonsanalyse Il ............................. .

Operatirvsyst€m ................................. .

Organisasjonsteori og personalforvaltning ......... .

Praktisk rekneskap ............................... .

Reigional- og kommunalØkonomi I ............... .

Regional og komtrnunalØkonomi Il ................. .

Rekneskap ................................... .

ResS'UrsØkonomi ............................... .

Rettslære I ..................................... .

Rettslære Il

Revisorutdanninga ............................... .

Rutrbildrift ................ •· .................. .

Samfunnsfag, inn-føring i ......................... .

Samfunnsfag/oflfentleg administrasjon ........... .

Samfunnsøkonomi ............................... .

Simuler,in'g ................................... . Skatterett I ..................................... .

Skatterett Il .................................... • •

Sfatistikk I ..................................... .

Stati"Stikk Il .................................... · .

Sttutlieteknikk

Systemering ..................................... .

TrafikkmiljØ og kollektivtrans•port ............... .

Transportteknikk ............................... .

TransportfØ'konom,i ............................... .

Utkant-transport ............................... .

77 77

84

22

69

78

78

85

86

79

74

90

89

46

73

85

66

23

75

90

31

3:2

6·8

19

55

39

41

57

Møre og Romsdal distriktshøgskole

Distriktshøgskolen er ein postgymnasial utdanningsinsti­

tusjon, oppretta ved stortingsvedtak 20. juni 1969.

Bakgrunnen for opprettinga av distriktshØgskolar var dels kapasitetskrisa ved universiteta, men samstundes eit Ønske om å skape alternativ til dei relativt langvarige, tradisjo­

nelle studia ved universitet og hØgskolar. Eit viktig sikte­mål for distriktshøgskolen er såleis å gi eit variert og

yrkesretta tilbod av relativt kortvarige studium. Samstun­des skal ei slik utdanning i visse hØve kunne vere eit ut­

gangspunkt for vidaregåande studium ved universitet og

andre hØgskolar for dei som måtte Ønskje det. Vidareut­

danningskomiteen (Ottosen-komiteen) oppsummerte i si innstilling nr. 3 frå 1968 føremålet med distriktshØgskolane slik:

A kvalifisere dei som har gjennomført gymnas eller anna

tilsvarande utdanning direkte for arbeidsoppgåver i yrkes­livet,

å kvalifisere dei som har gjennomført gymnas eller anna

tilsvarande utdanning for vidaregåande universitet/hØg­

skolestudium, å kvalifisere studentar som på fØrehand har byrja på eit

universitetsstudium for oppgåver i yrkeslivet, å dekkje trongen for innsikt i bestemte fag, m.a. estetiske

5

fag, utan at dette beinveges tek sikte på å kvalifisere for

yrkesliv eller vidaregåande studium,

å utfylle funksjonar i samband med etterutdanning.

Men den nye høgskolen har og ei distriktspolitisk målset­

ting og kan bli eit verkemiddel m.a. ved at han gir ungdom

frå regionen utdanning på eller nær heimstaden, ved å gi

studietilbod som tek direkte sikte på yrke i den regionen

distriktshøgskolen er plassert og ved studietilbod som er

tilpas�a det personalbehov ein har i distrikta.

I Møre og Romsdal vart distriktshØgskoleundervisninga

sett i gang hausten 1969 i Molde og hausten 1971 i Volda.

Bakgrunnen for dette er eit vedtak i fylkestinget 4. mars

1969. I samsvar med dette vedtaket gjekk Stortinget inn for

utprøving av ein desentralisert hØgskole i MØre og Romsdal.

Etter ein prøveperiode på fem år er distriktshØgskolen

gått over til permanent drift frå 1. januar 1975.

Administrasjon

Møre og Romsdal distTiktshØgskole har eit styre på 9

medlemer. Kyrkje og undervisningsdepartementet opp­

nemner 5 av desse etter forslag frå fylkesutvalet, to frå

dei tilsette og to frå studentane. Styret vel sjølv formann.

Den daglege leiar av skolen er direktøren. Han er sam­

stundes sekretær for styret.

Det er eit prinsipp at studentane skal ha valde represen­

tantar i alle organ, ulval og kornitear som arbeider med

faglege spørsmål, administrative saker og den vidare ut­

vikling av skolen.

Interne styringsorgan

Slwlerådet er skolens høgste, interne styringsorgan. Det er samansett av dei faste lærarane ved skolen, representantar for dei andre tilsette og studentar frå alle studieretningane. Skole­rådet skal særleg arbeide med forslag overfor administrasjonen og styret når det gjeld undervisning, utvikling av nye studie­tilbod, byggetiltak og budsjettpolitikken ved skolen.

6

Under skolerådet har ein arbeidsutvalet. Dette er saman­sett av formann og nestformann i skoler'ådet og fire andre medlemer med varamenn valde av skolerådet blant skole­rådet sine medlemer. Arbeidsutvalet føre­b�r saker for skolerådet,men kan og ta avgjerd i visse saker.

Kvar studieretning har sitt liurmøte som høgste organ. Linemøtet gjer vedtak i saker som gjeld undervisning, pen­

sum, evaluering og framlegg til skolerådet om t. d. nye lærar­stillingar.

Kvar studieretning har si styringsgruppr, til vanleg med tre lærar- og tre studentrepresentantar. Styringsgruppene fungerer som arbeidsutval for linemøta og er ansvarlege for framdrifta og samordning av undervisningstilhoda ved studieretninga.

Utdanningstilbod

Ved distriktshøgskolen i Molde har eih desse studietilhoda: I. Toårig studium i EDB.2. Eittårig studium· i matematikk.3. Toårig studium i transportfag.4. Toårig studium i økonomisk/administrative fag.5. ½-årig revisorstudium.

Opptak og søknad

Studentane vert opptekne på grunnlag av studenteksamen eller anna kvalifiserande utdanning. Med anna kvalifiscrande utdanning meiner ein teoretisk opplæring eller praksis etter 9-

årig grunnskole som ein finn relevant og god nok for det studiet studenten søkjer om opptak til.

Søkjarar blir opptekne på grunnlag av ei heilskapsvurdering av tidlegare utdanning og praksis, og det er såleis viktig å nemne både tidlegare utdanning og praksis i søknaden, og å dokumentere dette i vedlegg.

Søknader om opptak blir vurdert av ein opptakskomite for kvar studieretning. Opptakskomiteane har reprcsentantar frå administrasjonen, lærarane og studentane.

7

Dersom det melder seg fleire søkjarar til ei line enn skolen kan ta opp, står dei med og utan artium prinsippielt likt. Opp­tak vil då skje slik at gruppene blir representerte i forhold til det totale antall søkjarar i dei to gruppene.

Opptak direkte til 2. år kan i einskilde høve korne på tale, t. d. når søkjaren kan dokumentere at han har tilstrekkelegeførckunnskapar, praksis og/eller utdanning som svarar til ellerer likeverdig med pensumkrava for 1. år.

Søknad skriv ein på eige skjema som ein får ved å vende seg til skolen. Søknader til studia i Molde skal sendast til Møre og Romsdal distriktshøgskole, boks 308, 6401 Molde.

Søknadsfristen er 25. juni.

Pensum og arbeidsformer

Den viktigaste skilnaden mellom tradisjonell skoleundervis­ning og undervisning ved ein høgskole er at studentane ved høgskolen sjølve i langt større grad er ansvarlege for utdann­inga si. For dei fleste studieretningane gjeld det at større eller mindre delar av pensum er meint til sjølvstudium, inedan b:rar:me konsentrerer undervisninga si dels om sentrale, dels om meir spesielle emne innan studiet.

Studia ved DH-skolen har normalt ei tidsramme på eitt e!!er to år, men det er studentane sjølve som avgjer om dei vil leggje opp studiet sitt etter denne ramma.

Pensum:

Dei fleste studia er lagde opp slik at pensum er delt inn i obligatoriske fag og valfag. Det obligatoriske pensumet er felles for alle, medan studentane sjølve vel så mange valemne som planen krev. I nokre høve og bestemte kombinasjonar kan einskilde valfag bli obligatoriske. Ein viser her til studie­planane.

Omfang av pensum vil variere noko frå kurs til kurs. I studieplanane er dette vist ved vekttal i parentes for kvart fag. Til saman krev <lei eittårige studia 20 vekttal, dei to­årige 40 vekttal.

Arbeidsformer: Dei viktig:1ste undervisningsformer ved DH-skolen er føre­

lesingar og seminar. I førelesingane gjennomgår ein sentrale emne frå pensum, medan seminargruppene helst arbeider med

8

mcir avgrensa stoff og problemstilling;ir. Seminara vert leidde av faglærarane, men føreset at studentane deltar aktive med innleiing til diskusjon framlegg av stoff etler oppgåveløys­ingar o. s. b.

Frammøtet ti! undervisninga er i prinsippet friviljug, men sæ,:leg når det gjeld seminara, er det viktig både for ein sjølv og <lei andre i gruppa at kvar student kjenner ansvar for å bu seg og å delta aktivt i arbeidet og diskusjonane.

I førstninga av det einskilde studiet blir det gitt rettleiing i studieteknikk og orientering om studieopplegget. Studentane bør så snart som mogleg skaffe seg oversyn over viktig litte­ratur og hovuddraga i det stoffet som vil bli gjennomgått i løpet av semesteret, slik at han kan legge opp ein rasjonell arbeidsplan. Lesesalen og biblioteket bør vere den sentrale ar­beidsstadcn for det individuelle studiet.

Det er Ønskjeleg at studentane også utanom den regulære undervisninga samarbeider i mindre studiegrupper. Lærarane vil hjelpe til med å setje i gang slike grupper for dei som ønskjer det.

Elles er det viktig at det er god kontakt mellom studentar og lærarar. Ein vil såleis oppmode studentane om å rådføre seg med lærarme når <lei har behov for rettleiing i faglege spørsmål.

Kompetanse

Det er to former for kompetanse som kjem på tale: a. vidare studiekompetanse,b. yrkeskompetanse.Når det gjeld vidare studiekompetanse, kan studiet ved

distriktshøgskolen gå inn, eventuelt bli godskrive som del av vidaregåande universitetsutdanning. Ein vil såleis kunne starte eit akademisk studium ved distriktshøgskolen. (Ein går då ut frå at studiekompetansen elles er i orden.)

Yrkeskompetanse: Distriktshøgskolane skal primært gi stu­dietilbod som står fram som alternativ til universitets- og høgskolestudium. Dei er dermed sjølvsendige utdanningsvegar med sin eigen generelle kompetanse. Det kan i denne saman-

9

hengen vere grunn til å streke under at dei yrkesretta studia er relativt kortvarige og difor ikkje kan stillast på line med langvarige høgskole- og universitetsstudium.

Ein meir definert k9mpetanse vil etablere seg ut frå dei røynsler arbeidslivet sjølv etterkvart vil få m. o. t. folk med utdanning frå distriktshøgskolen. Røynslene til no gir grunn til å vente at sjansane for kandidatar frå distriktshøgskolen vil vere gode og varierte innanfor dei yrkesområde utdanninga tek sikte på.

Like viktig som yrkeskompetanse er dei reelle kvalitetane som studiet tek seg mål av å utvikle: kunnskap og orientering, trening, kritisk vurdering og holdning, evne til sjølvstendig planlegging og gjennomføring av arbeidsprosjekt.

Kontinuerlig revisjon

Studieopplegga vil naturleg nok stadig vere gjenstand for kritisk nyvurdering. Dette er i samsvar med høgskolens in­tensjonar og dessutan på mange måtar praktisk nødvendig i ein oppbyggings- og utviklingsperiode.

Endringane vil gjelde både fagleg innhald, pensum og struk­tur. Ei av dei viktigaste oppgåvene for studentar og lærarar vil verc å samarbeide om planlegging og gjennomføring av slike endringar og om nye studieopplegg.

Frie kurs

Dei fleste førelesingane er opne for alle interesserte, og det er høve til å ta einskilde delar av studia som vidareutdann­ings- eller suppleringskurs. Ein blir i slike tilfelle registrert som deltids-student og har høve til å av legge eksamen i kursa eller å få vitnemål om å ha deltatt i undervisninga.

Ei av oppgåvene til di5triktshøgskolen er å gi særskilde un­dervisningstilbod til folk i regionen. Dette kan anten vere vaksenopplæring, vidareu tdannings- og etterutdanningskurs eller kurs ein tilbyr utan at dei beinveges tek sikte på yrke eller vidaregåande studium.

Til no har Møre og Romsdal distriktshøgskole gitt ei rekke slike tilbod. Kursa blir helst lagde til ettermiddagen eller kvel­den. Nokre av dei gir ein på skolen, andre ute i distriktet, og ein vonar å kunne utvide denne sida av verksemda. Desse kursa er opne for alle.

10

Andre opplysningar Distriktshøgskolen held til i Romsdalsgata 5 og Øvre veg I O.

Her har ein administrasjon og undervisningspersonell samla, samt skrivestue, datasentral og kantine. Grupperom og ein­skilde førelesingar er lagt til Hamnegata 3 5 (Rutebilsentralens bygg 3. etasje).

Studentane har eige velferdsrom i skolen sine lokaler. Skolen vil frå hausten ha omlag 380 studentar.

Hybel og hybelformidling. Stiftelsen Molde Studentheim er for distriktshøgskolen sine

studentar. Til nå har ein ferdig tre hybelblokker med plass til omlag 15 0 studentar.

Hybel.formidling til hybelhusa og private hyblar vert drive av studentsamskipnaden. Søknad om tHd-eling av hy­bel skriv ein på skjema som ein får ved å vende seg til SVu'dentisamskipnaden i Molde, postboks 394, 640-1 MOLDE.

S'Øknadsfristar: Ca. 20. juli for nye stud-entar, 1. mai for stu'Clentar som tid­

legare er opptekne ved skolen.

Hybelformidling til hy;belhusa og private hyblar vert drive av studentsamskipnaden.

Kantine.

Distriktshøgskolen har kantine med servering av varm og kald mat.

Statens lånekasse for utdanning:

Studentar ved distriktshøgskolen kan søkje om lån og sti­pend frå Statens lånekasse for studentar. Søknad om stønad skriv ein på fastsett skjema som ein får ved å vende seg til skolen eller direkte til lånekassen.

Når det gjeld utfylling av søknad, er det viktig at ein sva­rar nøyaktig på alle spørsmål og legg ved alle attestar og vitnemål som krevst i rettkjend avskrift. Er du i tvil om ut­fylling av søknaden, kan du få hjelp ved å vende deg anten til Studentkontoret eller administrasjonen ved skolen.

Når det gjeld søknadsfristar og meir detaljerte opplysningar viser ein til særskild brosjyre frå Statens lånekasse for utdann­ing, Økernveien 145, Oslo 5.

11

Studentorganisasjonar.

På landsbasis er interesseorganisasjonen for studentane DHL ( distriktshøgskolestudentenes landsforbund) med valde repre­sen tantar frå kvar skole.

I Molde har studentane dessutan desse laga og organisasjon­ane:

Studentforeninga er interesseorganisasjonen til studentane når det gjeld faglege, økonomiske, sosiale og kulturelle spørs­mål. Studentforeninga har eit styre på 5 medlemar som vert v:ilde på plenumsmøte. Studentforeninga får økonomisk stønad frå Kyrkje- og und�rvisningsdepartementet og stør dei andre aktivitetanc ved skolen økonomisk.

Idrettslaget disponerar timar i Idrettens Hus og symjehallen og driv med fotball og handball, medan ein del fritidsaktivitet er lagd til hytta på Gussiåsen som studentane disponerer.

Det er dessutan ei fotogruppe som disponerer mørkerom og gir instruksjon i fotografering og mørkeromsarbeid, - Ekko-utvalet har som oppgåve å skaffe foredragshaldarar,arrangere diskusjonskveldar, ekskursjonar og andre kulturellearrangement,

Kristeleg studentlag arrangerer lagsmøte, morgonandakter og samlingar i helger.

EDB-studiet

Innleiing:

Elektronisk databehandling er eit nokså nytt fag. Det har vakse fram i takt med den teknologiske utviklinga etter siste verdskrigen. Sjølve datamaskinen har i denne historisk sett korte tida gått gjennom ei reint eksplosiv utvikling. Ein «ge­nerasjon» av datamaskinar har til nå på mindre enn fem år vorte forelda på grunn av nye teknologiske gjennombrot. Ikkje noko tyder på at utviklinga i den næraste framtida vil stå attende for den vi til nå har sett.

Pris- og lønsutviklinga har gjort det mogleg og lønsamt for stendig fleirc verksemder og institusjonar å kjøpe inn ut­styr for elektronisk databehandling. Dette har i dei siste åra WP.1 ein stor pg aukande etterrnurnad innanfor denne sek-12

,tw:m. Det store tilhodet av stillingar saman med skorten på kvalifiserte søkarar har ført til eit høgt lønsnivå innan data­behandlingsyrket.

Databehandlingsyrket ber elles preg av si korte historie og den snøgge utviklinga innan faget. Yrket er utradisjonelt og krev evne til omstilling, arbeidet er typisk «brain work», byr ofte på utfordrande problemstillingar og krev ein nøyaktig og systematisk arbeidsmåte. Sidan yrket er såvidt nytt er dessutan gjennomsnittsalderen for dei tilsette i dei ulike EDB-miljø til vanleg svært låg.

Studentar som står framfor val av yrke ,bør ha desse mo­menta i tankane når dei vurderer EDB-studiet som mogleg alternativ.

Vi vil og nemne at EDB-studiet ikkje er eit eigentleg real­fagstudium. Det inneheld ulike fagkomponentar og skulle der­for høve like godt enten studenten har bakgrunn i real- eller språkleg artium eller har økonomisk utdaning. Studiet høver like godt for begge kjønn.

Formål.

EDB-studiet er lagt opp som ei to-årig utdaning. Studiet er i hovudsaka bygd opp av obligatoriske kurs, men omlag 25 % av dei 40 vekttala ein student som eit minimum må samle, kjem frå valfrie kurs.

Dette gir studenten høve til i nokon mon å forme sitt eige studium gjennom val av kurs.

Siktemålet med undervisninga er: 1. Å gi yrkesretta utdanning med tanke på stillingar innan

offentlege eller private EDB-miljø.2. Å gi utdaning som kan nyttast som ein del av eit vidare­

gåande studium ved universitet eller høgskole.3. Å gi utfyllande undervisning for studentar frå dei andre

studieretningane ved skolen som vil/skal ta kurs innanEDB-fag som ein del av studiet sitt.I tillegg til dei reine EDB-faga omfattar EDB-studiet kurs

i metodefag som matematikk og statistikk, meir allment orien­terande kurs som studieteknikk, psykologi, rekneskap/bedrifts­økonomi og reine allmennfag som samfunnsøkonomi og re­gional- og kommunal økonomi. Desse kursa er felles for fleire studieretningar.

13

Førkunnskapar.

Generelt bygger undervisningsopplegget ved EDB-linja på at studentane har eksamen artium eller anna tilsvarande ut­daning. I to fag kan det likevel vere ønskjeleg med eit noko betre startgrunnlag enn det surne artiumsliner gir. Desse faga er matematikk og bokføring. Dette kan rettast på ved sjøl­studium og ved at studenten tar del i dei forkursa som skolen held i tida før semesterstart ·om hausten. Sjå omtale av for­kurs under studieplanen for det økonomisk/administrative studiet.

Oversyn over dei obligatoriske kursa i EDB-studiet.

Vekt- 1. år 2. årtal H V H V

Grunnkurs i EDB 4 '

Innføring i matematikk 2 4+z,:•

Bedriftsøkonomi/ rekneskap 2 4

Studieteknikk 0 1

FOR TRAN eller COBOL 4 3 3

Systemering 4 3 3

Statistikk I 2 4 Datastrukturar og

filbehandling 4 2 3

EDB i praksis 2 3

Seminaroppgåve 4 28

,:- To timar rekneøvingar for veka.

Tala i første kolonne er vekttala for dei ulike kursa. Dei andre tala viser kor mange undervisningstimar pr. veke det er kvart semester i dei ulike kursa.

14

Dei kurs som er førde opp i ovanståande tabell, er alle obli­gatoriske for studentar ved EDB-lina. Rekkefølgja kursa er førde opp i, er derimot berre å forstå som rådgjevande. Ein student som ønskjer å byte om kurs mellom 1. og 3. eller mellom 2. og 4. semester kan fritt gjere det, men normalt vil det høve best å gjennomgå kursa i den rekkefølgje dei er opp­førde. Når det gjeld programmeringsspråka FORTRAN og COBOL, er eitt av desse ein obligatorisk del av pensum. Stu­denten kan velje fritt kva for eitt.

Følgjande kurs er valfrie

i den mon dei ikkje er ein del av det obligatoriske pensumet:

Kurs

Assemblyprogrammering COBOL FORTRAN Numeriske metodar Operativsystem Simulering Driftsrekneskap Innføring i samfunnsfag Lineær algebra Operasjonsanalyse I Operasjonsanalyse Il Organisasjonsteori og personalforvaltning Praktisk rekneskap Bedriftsøkonomi/rekneskap Il Regional- og kommunaløkonomi I Samfunnsøkonomi Statistikk Il Velferd og miljø

Semester

H+V V+H V+H V+H

V

H+V H

V+H V H V

H+V H V

H

H+V H H

Vekttal

4 4 4 4 2 4 2 4 2 2 4 4 2 2 2 4 2 2

Som em vil sjå av oppstillinga ovafor, vert det for tida gjeve undervisning i to høgnivå programmeringsspråk ved skolen. Desse er: FOR TRAN og COBOL. Det språket som studenten ikkje tar som obligatorisk del av studiet, kan han

15

velje som valfag. Sidan språka i nokon mon liknar på kvar­andre, vil studentar som tar begge desse kursa, få ein viss vekttalreduksjon i høve til det kursa gir vurdert enkeltvis, slik at FORTRAN + COBOL i kombinasjon gir 7 vekttal.

Kombinasjonar av eit høgnivå programmeringsspråk med kurset Assemblyprogrammering gir derimot ingen vekttal­reduksjon.

Kurstilbodet er gjeve med atterhald om at skolen til kvar tid har dei lærarar som trengst for å gi undervisning i dei ulike kursa. På den andre sida vil og kurstilbodet kunne bli utvida i den perioden denne studieplanen gjeld for dersom b::r:irstaben vert auka.

Som det går fram av oversynet varer dei ulike kursa i eitt eller to semester. Dei fleste kursa vert avslutta med ein skrift­leg eksamen. Studentar som tek både eit grunnleggande og eit vidaregåande kurs i eit fag, skal normalt ta berre ein eksamen som vert halden ved avslutninga av det vidaregåande kurset. Dette gjeld t. d. kurs som Statistikk I - Statistikk Il, Opera­sjonsanalyse I - Operasjonsanalyse Il osv.

Av dei tidlegare nemnde kursa er følgjande felles med det økonomisk/administrative studiet og er nærare omtala i planen for dette:

I. Driftsrekneskap.2. Innføring i samfunnsfag.3. Operasjonsanalyse I og IL4. Organisasjonsteori og personalforvaltning.5. Praktisk rekneskap.6. Rekneskap/bedriftsøkonomi I og II.7. Samfunnsøkonomi.8. Velferd og miljø.

Kurset Regional- og kommunaløkonomi er felles med trans­portfagstudiet og det økonomisk/adm. studiet og er omtala i studieplanen for <lesse, medan følgjande kurs er tilsvarande omtala i planen for matematikkstudiet:

I. Innføring i matematikk.2. Lineær algebra.3. Numeriske inetodar.4. Statistikk I og IL

16

Dei einskilda kursa:

EDB-studiet ved Møre og Romsdal distriktshøgskole vart sett i gang hausten 1972. Mange av kursa er difor nye og har enno ikkje funne si endelege form. I tillegg kjem at faget elektronisk databehandling/systemering er i rask utvikling.

Dei ulike kursa vil difor stadig vere under vurdering og utprøving. Studentanc må difor vere merksame på at dei opp­lysninganc som vert gjevnc om dei einskilde kursa med omsyn til fagleg innhald, pensumlitteratur etc. kan bli f orelda innan det året studieplanen gjeld for er ute.

Ein gjcr elles merksam på at den under omtalen av dci ulike kursa oppgjevne litteratur normalt ikkje er det same som f1fllsumlittcrnt11r eller pe11s11m i cit fag. Til vanleg er det førclcsingane i faget som set rame for kva som er pensum. Den oppgjevne litteraturen er vald slik at dci viktigaste delene av pensum sk:tl vcre dekte innan ei for studenten rimeleg økonomisk r:ime.

A. Obligatoriske kurs.

Grunnkurs i EDB.

4 vekttal.

Kurset går over eitt semester med seks fØrelesingstimar

lwar veke. Kurset g;r ei innføring i oppbygginga og verke­

måten til datamaskinen. Det omfattar ein omtale av dei

vi'ktigaste komponentane i eit større datamaskinsystem.

Det vert gjeve ein omtale av de-i uLke prinsippa for koding

og lagring av data, ein omtale av dei ulike databerande

media, ein omtale av dei talsystem som vert brukte i data­

maskinsamanheng, o. s. b. Vidare vert det gjeve ei innfø­

ring i programmering av datamaskine·r vEd hjelp av språ­

ket BASIC, supplert med ei rekke eksempel og oppgåver.

Kurset gir og ei innfØring i systemarbeid/systemering.

For studentar ved matematikklinja vert det halde eit

eige kurs i EDB som gir 4 vektltah Fram til jul fell d:ctte

kurset saman med Grunnkurs i EDB med unntak av at

matematikk-studentane ikkje treng ta del i dei forelesnin­

gane som omhandlar systemering (2 timar/veke). Kurset

17

for matematikk-studentane held fram etter jul med 2 timar i veka og med eksamen til våren. Kurset ·er ei vidarefØring av Grunnkurs i EDB og legg hovud,vekta på BASIC-,pro­grammering/ oppga velØysing.

LITTERATUR:

A. Borg Andersen: Data, databehandling, datamaskiner.Osll(), Universitetsforl., 1974.

Finn Berentsen og R. SØborg Hansen: EDB - hvorfor og hrvordan. Berlingske Forlag. København 1969.

BASIO-PLUS Language Manual, Ed. by Dig,ital Equip-mentj Corpora.tion.

Maskinleverandørens lærebok i BASIC.

Evti. i tillegg: Erik Thoresen: Lærebok i programmering, BASIC, Oslo,

NiKI-skolen 1973.

Programmering i høgnivåspråk - FORTRAN/COBOL.

Eitt kurs i eit høgnivå programmeringsspråk er obligatorisk for alle studentar. I tillegg kan studentane velje eit slikt kurs i den valfrie delen av pensum. Studentane kan for tida få opplæring i høgnivåspråka COBOL og FOR TRAN. BASIC går dessutan inn som obligatorisk del av studiet gjennom Grunnkurs i EDB.

COBOL

'!· vekttal. er spesielt utvikla med tanke på administrativ databehandling. Typisk for denne fonna for databehandling er at datamengd­ene er store, medan sjølv� behandlinga er relativt enkel. Opp­datering av register, sort�ring og utskrift av lister er typiske operasjonar. Det meste av den databehandling som vert utført i dag, er av administrativ art, og utbreiinga av COBOL er difor stor og aukande.

Kurset startar om våren og går over eitt år med tre føre­lcsingstimar kvar veke.

18

LITTERATUR.

0. Bjørner og K. Holm: Grunderna i COBOL. Lund, Student­litteratu1·, 1971.

UNIVAC 11/10 manual nr. UP 7845, American National Standard COBOL.

T. Haugland: COBOL. En innføring. Oslo, Universitetsfor!.1973.

FORTRAN

,:. vekttal.

er det pro:;rammeringsspråket som til nå har nådd den største utbreiinga. Det er enkelt og logisk bygd opp og er lett å lære. Det er særleg eigna for teknisk og vitskapeleg databehandling. For stuclentar som vil spesialisere seg i disiplinar som simuler­ing, operasjonsanalyse, numeriske metodar etc. er FOR TRAN rette språket å velje. Men FOR TRAN har og vorte og er framleis mykje nytta til administrativ databehandling, ikkje minst fordi språket til nå har kravd mindre når det gjeld storleiken på datamaskinen enn COBOL. Det finst derfor FOR TRAN ovcrsetjingsprogram (kompilatorar) for ei rekke mellomstore til små datamaskinar, medan COBOL ennå må seiast å vere eit språk for dei store dataanlegg.

Kurset startar om våren og går over eitt år med tre føre­lesingstimar kvar veke.

LITTERATUR:

D.D. McCracken: A Guide to FORTRAN IV Programming. 2. ed. N. Y., Wiley, 1972.

PDP-11 manual: FORTRAN IV Programmers Manual.

Systemering.

4 vekttal.

Systemering er ei sams nemning på det planleggings- og rasjonaliseringsarbeid som vert gjort for å betre informasjons­systemet i ei bedrift eller ein institusjon, ofte i samband med overgang til elektronisk databehandling. Kurset tar sikte på å gi studenten kjennskap til arbeidsfeltet administrativ rasjo­nalisering. Det vert lagt vekt på å vise korleis slikt arbeid

19

gjerne er organisert i prosjekt, og å gi kjennskap til teknikkar og metodar som ein kan bruke i dette arbeidet. Kurset legg særskild vekt på den delen av administrativ rasjonalisering som vert kalla systemering, m. a. o. analyse og utvikling av informasjonssystem. Interessa vert retta mot kravet til infor­masjon og styring innanfor bedrifta. I samanheng med og med utgangspunkt i dette vert det gjeve eit oversyn over fasanc i systemarbeidet. Dei einskilde fasane blir deretter gjen­nomgått meir detaljert samstundes som ein ved eksempel viser bruken av <lesse metodane.

Kurset startar om hausten og går over eitt år med tre fØrelesni�·gstimar kvar veke. Stor vekt blir lagt på a!'beid i grupper.

LITTERATUR:

Litteratur vert oppgitt ved starten av kurset.

Datastrukturar og filbehandling.

4 vekttal. Svært mykje av det arbeid som vert utført av datamaskinar

kring i verda har med lagring og framhenting av data frå store register å gjere. Det er difor viktig å studere korleis data best og mest effektivt kan ordnast og lagrast med tanke på at dei skal ta minst mogleg plass, vere lette å hente fram, lette å oppdatere o. s. b. Kurset datastrukturar og filbehandling tek opp <lesse problema. Det omhandlar metodar til logisk struk­turering av data, ymse teknikkar for lagring av data på det cin kallar ytre lager som magnetband, magnetplate o. I., og fordeler og ulemper med dei ulike teknikkar og medier vert vurderte. Kurset vil og gi ei innføring i organisering av sa­manscttc datamengder, det ein ofte kallar databaser.

Kurset startar om hausten og varer eitt år med to føreles­ingstimar kvar veke i første semester, tre kvar veke i det andre. LITTERATUR:

K. Bratbergsengen m. fl.: Filsystem og databaser. Theim, Ta­pir, 1973.

H. \'v'edekind: Datenorganisation. Berlin; Gruyter, 1972.I. Flores: Datastructurc and Management. Englewood Cliffs,

N. J., Prentice-Hall, 1970.

20

EDB i praksis.

2 vekttal.

Kurset EDB i praksis er bygd opp som ei organisert rekke gjesteførelesingar. Alle førelesarane vert henta frå aktive EDB­miljø, og kvar førelesar gir gjennom ein kort serie førelesingar ( 8 til 12 t.) oversyn over konkrete, avgrensa og praktiske da ta behandlingsproblem som førelcsaren har vore med på å løy,e. Føremålet med kurset er å gi studentane ei viss «prak­tisk røynsle» alt i studietida.

På grunn av det spesielle opplegget vert ikkje dette kurset :ivslutta med eksamen. For å få kurset godkjent til 2 vekttal må studentane difor ha vore med på minst 90 % av føreles­mgane.

Studentar som har tatt del i mindre enn 90 % av føreles­i.ngane, men meir enn 5 0 % , vil få kurset godkjent med vekt­tal I. Med mindre enn 5 0 % deltaking vil ein student ikkje få kurset godkjent.

Seminaroppgåve.

4 vekttal.

Før studiet er fullført skal studentane anten ein og ein eller i mindre grupper gjere ferdig eit skriftleg seminararbeid. Nor­malt vil dette gå inn som ein del av studiet i 4. semester. Ein rår likevel til at studentane i god tid og seinast i 3. semester byrjar planlegginga av seminararbeidet sitt. Sjå elles omtale om seminararbeidet under studieplanen for det økonomisk/ adminis'tra tive studiet.

Dei andre obligatoriske kursa er felles med dei andre studie­retningane og er difor omtala i studieplanane for desse.

B. Valfrie kurs.

Som det går fram av fagfordelingsplanane, inneheld studietca. 2 5 % valfrie kurs. Visse avgrensingar vil gjere seg gjeld­ande i samband med val av kurs, då ikkje alle tenkjelege kombinasjonar av kurs vil kunne godkjennast som ein full­verdig kursplan. Studentane må her velje i samråd med un-

21

dervisningsleiar og faglærar. Som ei norm kan ein nemne at studentane kvart semester bør gjennomgå kurs som til saman gir ca. 1 0 vekttal. Denne nonna må likevel ikkje takast bok­staveleg. Det vil kunne bli avvik i begge· retningar.

På dei neste sidene vert det gjeve eit oversyn over dei val­frie kursa i EDB-studiet. Dei einskilde kursa vert berre om­tala dersom dette ikkje er gjort i samb:ind med studieplanane for dei andre studieretningane. For ein omtale av kursa FOR­TRAN og COBOL sjå under omtalen av dei obligatoriske kursa

Assemblyprogrammering.

4 vekttal.

Kurset gir fØrst og fremst ei grunnleggjande forståing av EDB-utstyret si oppbygging og verkemåte. Dette vert oppnå'd'd gjennom programmering i eit sterkt maskinorien­tert språk, såkalla assembly.

Dei maskinorienterte språka er prega av kva for ·maskin­type dei er laga for. Som lærebøker i assemblyspråk nyttar ein difor stort sett spesiell litteratur (manualar) som er utgjevne av maskinlcverandørane.

Data-anlegget til Møre og Romsdal distriktshøgskole er av typen PDP-11/45.

Undervisninga i assemblyspråk vil difor ta preg av den de­signfilosofi som ligg til grunn for denne typen maskinar, men i den grad det er råd, vil undervisninga bli gjort mest mogleg generell.

Kurset startar om hausten og varer eitt år med tre føreles­ingstimar kvar veke.

LITTERATUR:

Manualar frå maskinleverandøren.

Operativsystem.

2 vekttal.

Ein moderne datamaskin treng det ein kallar eit operativ­system for å kunne funksjonere effektivt. Operativsystemet er eit sett program som styrer og administrerer datamaskinen

22

både under utføring av oppdrag og når maskinen ventar på oppdrag. Eit operativsystem tilbyr elles datarnask.inbrukaren ei rekke tenester som gjer bruken lettare, rneir effektiv og -ikkje minst - meir <<menneskeleg». Kurset tek sikte på å gi ei innføring i dei prinsipp som ligg til grunn for eit moderne operativsystem. Av dei emne ein vil korne inn på kan nernnast: operativsystemet sitt styrespråk, korleis operativsystemet ord­nar inn- og utlesing av data, korleis ulike aktivitetar vert samordna o. s. b.

Kurset startar om våren og varer i eitt semester med to timar førelesingar kvar veke.

LITTERATUR:

D. W. Barron: Computer Operating Systems. Lond., Chap­man, 1971.

P. Brinck Hansen: Operating System Principles. EnglewoodCliffs, N. J. Prentice-Hall, 1973.

J. T. Colin: Introduction to Operating Systems. N. Y., Van Nostrand, 1973.

H. Katzan: Operating Systems.

Simulering.

4 vekttal.

Mange system som vi kan Ønskje å studere, er slik at eks­periment med sjølve systema av ein eller annan grunn ikkje let seg gjennomføre. I slike høve kan studium av modellar gi kunnskapar om systema. Slike rnodellar kan m. a. formulerast ved hjelp av matematisk/statistiske metodar. Ofte blir slike modellar så komplekse at dei ikkje kan handterast ved hjelp av tradisjonelle, analytiske metodar. I slike høve kan ein stu­dere systema, eller rettare mpdellane, ved å la ein datamaskin steg for steg arbeide seg gjennom modellane og etterkvart re­gistrere forandringane i dei ulike variable storleikar. På denne måten etterliknar, eller simulerer, datamaskinen dei ulike sys­tema. Kurset i simulering er meint å skulle gi studentane kunnskap om kva simulering er, kva forutsetningar denne teknikken bygger på og korleis simulering kan brukast til å studere ulike system.

Kurset gir og innføring i spesielle programmeringsspråk til bruk ved løysing av simuleringsoppgåver.

23

Kurset startar om hausten og varer i eitt år med fire føre­lcsingstimar kvar veke.

LITTERATUR:

T.H. Naylor m. fl.: Computer Simulation Techniques. N. Y., Wiley, 1966.

G. H. Birtwist!e m. fl.: Simula Begin. Lund, Studentlitteratur, 1973.

H. Rohlfing: Simula. Mannheim, Bibliographisches Inst, 1973.

Allmennfag.

Det er vedteke at studiet ved distriktshøgskolen også skal omfatte ein viss del allmennfag. Studentar ved EDB-lina kan for tida velje mellom 4 kurs som høyrer til denne gruppa:

1. Innføring i samfunnsfag.2. Regional- og kommunaløkonomi I.3. Samfunnsøkonomi.4. Velferd og miljø.

Desse kursa er nærare omtala under studieplanane for trans­portfagstudiet og det økonomisk/administrative studiet.

24

Matematikkstudiet

Eitt-årig studium i matematikk Innleiing.

Studiet svarar i omfang og nivå til ei 20-gruppe mate-matikk ved universiteta.

Undervisninga tar sikte på: I) Å gi ei utdanning som kan ga 111n som e111 del av eit

vidaregå:mde studium ved universitet og høgskolar.2) Å gi ei fogleg og metodisk utdanning retta mot matema­

tikkundervisning i skolen.Eit studium i realfag vil i dei fleste høve kreve kunnskapar

i matematikk ut over nivået til realartium. Det vil derfor vere naturleg å la matematikk vere det første faget i eit studium av realfag. Kunnskapar i matematikk vil og vere ferdfulle for dei som seinare vil studere andre fag som t. d. økonomiske og tekniske fag.

Det faglege innhaldet i studiet er sett saman slik at studiet og høver godt som vidareutdanning for lærarar.

Kompetanse.

Universiteta i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim har god­kjent årsstudiet som grunnlag for fritak for 20 vekttal i ma­tematikk med databehandling ved universiteta.

Med kurs i fagmetodikk i staden for databehandling er års­studiet godkjent av departementet som kompetansegivande for undervisning i matematikk i grunnskolen.

Forkunnskapa,·.

Studentar vert opptekne på grunnlag av examen artium eller tilsvarande utdanning som lærarskole eller teknisk skole. Studiet byggjer på rcallina sitt matematikkpensum. Studentar utan realartium bør tileigne seg tilsvarande forkunnskapar før dei tar til med studiet.

25

Oppbygginga av studiet.

Studiet er delt inn i kurs som kvar er gitt vekttal. Års­studiet er sett saman av kurs på tilsaman20 vekttal, av dessr. er 16 vekttal frå kurs som er obligatoriske for alle studentane.

Undervisninga er lagd opp med forelesningar, rekneØvin­gar og gruppearbeid.

Følgjande kurs er obligatoriske:

Algebra Grunnkurs i analyse Logikk og mengdelære Lineær algebra Matematisk analyse

Semester

H+V H H V V

Studentane må i tillegg velje eit aiv kursa:

Semester

H+V H+V

-----

Vekttal

5 3

2

2

4

Vekttal

4

4

Grunn'kurs i EDB Matematikk fa_gmetodikk

:.._ ____________ ____ _

Grunnkurs i EDB høver best for dei som vil studere vidare ved universitet eller høgskolar.

Studentar som vil nytte årsstudiet som vidareutdanning for lærarar, må velje Matematn<lk fag:metodikk.

Dei einskilde kursa. Algebra:

Vekttal 5

Kurset gir ei innføring i generell algebra og syner korleis den generelle teorien gir eit negativt svar på klassiske problem som «tredeling av vinkelen» og «løysing av 5. grads likning».

Ein tar opp: Grupper og ringar og deira morfismer, underobjekt og kvo­

tientobjekt, kroppar og kropputvidingar, konstruktibilitet i geometri, automorfismegrupper, Galois-teori og likningars lØysbarheit.

26

Undervisning: 6 timar i veka i haust- og vårsemesteret. Litteratur: J. B. Fraleigh: A first Cource in Abstract Algebra

Reading, Mass., Addison�\'v'esley, 1971.

Grunnkurs i analyse:

Vekttal: 3. KuTset gir ei innfØring i analyse og omhandlar: reelle

funksjonar av ein variabel, grenser og kontinuitet, deriva­sjon, integrasjon, ekstremalproblem for funksjonar av ein variaibel, Taylors :flormel, numeriske fØlger og rekker, diiffe-

rensiallikningar. Undervisning: 6 timar i veka i haustsemesteret.

LITTERATUR:

L. Frennemo, J. Loftstrøm, L. Tobiassen: Elmentar ana-lyse i en dimensjon.

1

Almquist ooh Wiksell 1974. Knut Alrfsen: Dififerensiallikninger. Aschehoug.

Logikk og mengdelære:

Vekttal 2. I kurset tar ein opp emne frå setning,slogikk, predikat­

logik!k og elementær mengdelære. I tillegg omrhandlar ein utviding av talsystemet frå- naturlege til reelle tal.

Undervisning 5 timar i veka i haustsemesteret. Litteratur: Einar Jahr: Elementær logikk og mengdelære.

Ta,pir 1971. Robert R. Stoll: Set Theory and Logic, San Francisco,

W. H. Freeman 196i3.

Lineæ1· algebra:

V<.'kttal: 2.

Kurset gir ei innføring i følgjande emne: Vektorrom, lineær avbildning�r, matriser, decerminantar,

lineære likningssystem, konvekse mengder. Undcrvi.ming: 4 timar i veka i vårsemesteret. Litteratur: G. Ha_dlcy: Linear Algebra, Reading, 'tl1ass., Ad­

dison Wesley 1969. Serge Lang: Linear Algebra, Reading, Mass., Addison \'v'cs­

ley 1970.

27

Matematisk analyse:

Vekttal 4 Kurset gir ei innføring i fleirdimensjonal analyse og om­

handlar: V-ek-torfunksjonar av ein reell variabel, romkurver, kur­

veintegral, reelle funksjonar av fleire reelle variable, par­tiell derivasjon, gradientfelt, nivåkurver.

Taylors formel for fleire variable, ekstramale verdipro­blem, vektorevaluerte funksjonar av fleire variable, invers­og implisitt :fiunksjonsteoremer, dobbeltintegral, divergens og curl av vektorfelt, integrasjon av vektorfelt, Greens teo­rem.

Undervisning: 8 timar i veka i vårsemesteret.

LITTERATUR:

Folke Eriksson: Flerdimensjonell analyse. Studentlitteratur, Lund.

Matematikk, fagmetodikk:

Vekttal: 4.

Stoffet er henta frå følgjande emneområde: historikk, lær­ingsteoretiske spørsmål, psykologiske aspekt ved matematikk­undervisning, målsettingsproblematikk, læreplanar, reform­prosjekt, undervisningsformer, differensiering, evaluering, stoffutval og øving i å lage undervisningsopplegg.

Kurset siktar mot undervisning i grunnskolen med særleg vekt på ungdomstrinnet.

Undervisning: 3 timar i veka i haust- og vårsemesteret. Literatur: S. Mellin Olsen: Matematikk i ungdomsskolen,

Oslo, Norli, 1970. S. MelLin Olsen: Matematikk Fagmetodikk. Kompendium:

Bergen lt9'76.

Z. P. Dienes: Building up Mathematics. The Power of Ma­thematics. Lond., Hutchinson, 1971.

R. R. Skemp: The Psychology of Learning Mathematics. Lond., Penguin Books 1971.

G. Polya: How to solve it. Princeton, N. J., Princeton Univ.Press, 1973.

B. 0. Christiansen: Mål og middel for matematikkundervis­ning i grunnskolen. Oslo, Dreyer 1972.

28

Velsing�,Rasmussen: Regningens psykologi. Kbh., Gylden-dal, 1972.

L. Carleson: Matematikk før vår tid. Sthlm., Prisma, 1968.

Grunnkurs i EDB.

Vekttal 4.

Kurset gir ei innd'Øring i oppbygginga og verkemåten til

ein datamask·in samt ei inrnfØring i· programmering ved hjelp av språket BAfHC.

I haustsemesteret fell kurset saman med den �enerelLe

EDB-Jclelen og BASIC-delen av Grunnkurs i EIDB for EDB­

studiet ,sjå s. 17. I vårsemesteret leg,g ein hovudvekta på BASIC-programmering/oppgaveløysing.

Undervisning: 4 timar i veka i haustsemesteret. 2 timar

i veka i Vlårsemesteret. Litteratur sjå omtalen under EDB-studiet s. 17.

Alternative studieopplegg.

Kurssystemet gjer at det vil vere høve til å samle opp ei full 20-gruppe over eit lengre tidsrom enn eitt år. Lærarar vil t. d. kunne gjennomføre studiet over to år ved å utsette kursa Algebra og Matematikk fagmetodikk til det andre studieåret.

Utvida studium i matematiske fag.

Ut frå det totale studietilbodet ved høgskolen, kan ein og sette slman eit studium over tre semester. Aktuelle kurs i til­legg til det eittårige matematikkstudiet vil vere:

Numeriske metodar Statistikk I-Il

Semester Vekttal V+H 4

V+H 4

Sjå s. 32

Sjå s. 31

Dei som· siktar mot vidare studier kan samstundes ta Ex­amen Philosophicum i Molde i det 3. studiesemesteret.

Eit studium over tre semester kan vere høveleg for å gi god studieprogresjon ved overgang til andre lærestader.

Matematiske fag ved andre studieretningar

Ved studiet av fleire av faga ved høgskolen vil kunnskapar matematiske fag vere av verdi.

29

For studentar ved EDB-, ved det økonomisk/administrative­og ved transportfagstudiet er desse kursa obligatoriske:

Innføring i matematikk. Statistikk I.

Følgjande kurs er valfrie: Lineær algebra. Statistikk IL Numeriske metodar.

Desse valfrie kursa er særleg aktuelle for studentar som vil arbeide med t. d. operasjonsanalryse og/eller einskilde EDB-kurs seinare i studiet.

Forkure i matematikk.

Vekttal 0. Av erfaring syner det seg at mange studentar har problem

med matematikken i første semesteret. Studentar med dårlege forkunnskapar bør derfor byrje å arbeide med dette faget i god tid før sjølve studiet tek til. Forkurset i matematikk er eit tilbod om organisert undervisning· to veker før semesteret startar. Målet er å hjelpe studentane til å følgje undervisninga i Innføring i matematikk første semesteret.

Kurset omhandlar delar av desse emna: Likningar av 1. og 2. grad, funksjonar, grafisk framstilling, lineære funksjonar, polynom, rasjonale funksjonar, ekspo­nential- og logaritmefunksjon, derivasjon, kurvedrøfting for funksjonar i ein variabel.

LITTERATUR:

Gymnaset sine bøker i algebra og funksjonslære. Knut Sydsæter: Matematisk analyse I, 3. utgave, Uni­

versitetsfor!., 197-4.

Innføring i matematikk.

Vekttal 2.

Hovudernne innanfor matematikk-kurset er ei utgreiing om dei vihigaste funksjonstypane, derivasjon og integrasjon, maksimums- og minimumsproblem, litt om funksjonar av

30

fleirc variable, partiell derivasjon, implisitt _derivasjon og ekstremalproblem. For studentar med svake forkunnskapar vert det arrangert forkurs i matematikk.

Undervisning 4 timar og øvingar 2 timar kvar veke i hust­semesteret.

Litteratur: Knut Sydsæter: Matematisk analyse 1, 3. utgåve.

Universitetsforlaget, 1974'.

Lineær algebra.

Vekttal 2. Kurset omfattar fØlgjande emne: Vektorrom, lineære av­

bildriingar, matriser, determtlnantar, lineære likningssystem og konvekse mengder.

Undervisning 4 timar kivar veke i vårsemesteret.

Litteratur: Georg Hadley: Linear Al'gebra. Reading, Mass., Addison

Wesley, 1969.

Statistikk I.

Vekttal 2.

Kurset gir ei innfØring i 1) sannsynsrekning og 2) esti­mering og hypoteseprØving.

Kurset er eit innfØring,sk'urs og fØreset ikkje kunnskapar utover pensumet på engelsklina. Mange eksempel og ppp­gåver vert tekne med i fØrelesningane.

Undervisning 4 timar kivar veke i vårsemesteret. Litteratur:

HØyland og WallØe: STATIS'l1IKK.. Ta,pir 1976.

31

Statistikk li.

Vekttal 2.

I kurset blir sannsynsomgrepet frå Statistikk I generali­sert slik at kontinuerlege fordeJingar og diskrete fordelin­gar med eit uend:eleg antal verdiar kan handsamast. Det blir lagt vekt på estimering og testing i samiband med nor­malfordelinga. Ein går gjennom dei vanle_gaste kji-k,vadrat­testane og nokre vanlege ikkje-parametriske testar. Dess­utan omfattar kurset noko regresjons- og korrelasjonsana­lyse.

Undervisning 4 timar lwar veke i haustsemesteret. L'itteratur: HØyland og WalilØe: STATlST·IKK. Tapir 19·76. Dessutan blir det delt ut nokre notat på fØrelesingane.

Numeriske metodar.

Vekttal 4.

Kurset gir ei innføring i dei mest brukte numeriske metod­anc for løysing av ulike matematiske problem av ikkje ana­lytisk art.

Stoffet er knytta til følgjande område: Numerisk utrekning av polynom og meir generelle funk­

sjonar, differenslikningar, iterasjonsmetodar, interpolasjon, nu­merisk derivasjon og integrasjon, vanlege differensiallikningar, løysing av lineære likningar.

Undervisning 4 timar kvar veke i vår- og haustsemesteret. Litteratur: D. Andreassen: Numeriske metoder. Theim, Tapir, 1975.

Tra nsportf agstud iet Innleiing.

Utbygging og drift av samferdselsystemet i landet har stor inn verknad på næringsliv, busetnadsstruktur og samfunnstil­høva i det heile. Omlag 10 % av total sysselsetting verkar mnan denne sektoren. Samferdsel og transport brukar nær 20 5f av nasjonen sine ressursar.

32

Styring, regulering, samordning og administrasjon av sam­ferdselen set difor store krav til kvalifisert personell. Men trass dette fanst det for få år sidan ikkje noko utdannings­tilbod som tilnærma kunne dekke behova i transportsektoren. På denne bakgrunn vart Transportlina ved Møre og Romsdal distriktshøgskole i Molde oppretta som det einaste studium i landet som gir fullstendig utdanning i samferdsel og trans­port.

Transportstudiet tar sikte på å gi ei utdanning innretta mot administrative stillingar i transportselskap - transport­avdelingar i bedrifter - planleggingsorgan - offentleg ad­ministrasjon - reiarlag osb. Da tilgangen på spesialistar in­nan dette område er avgrensa, har kandidat:me frå transport­lina fått gode, sjølvstendige stillingar innan ulike område av samferdselsektoren.

Ferdige kandidatar kan nytte tittelen «Høgskolekandidat i transportfag •. Dei hØgskolekandidatane som er uteksa­minert til no, finn ein mellom anna i fØlgjande yrke: sam­ferdselssekretærar i fylkesadministrasjonen, forskningsas­sistent i transport, stillingar i leiinga av rutebilselskap, reiseHvsnæringa, lokalrutereiarlag·, Linje�-ods og andre samlastar /sped i tØrforetak

Det er ikkje sett krav om spesielle liner til examen artium for opptak ved studiet, men avhengig av bakgrunnen vil dei ulike kursa stille ulike krav til innsats. Transportlina har hatt ei etter måten stor rekruttering av studentar med røynsle frå arbeidslivet. Dette har vore gunstig for miljøet og arbeidet med innhaldet i kursa. Landets første kvinnelege OH-kandidat i transportfag er uteksaminert i 1974. Studiet høver like godt for begge kjønn.

Denne studieplanen legg stor vekt på målsetting, innhald og arbeidsformer for å:

orientere om det tilbod som vert gjeve. - motivere til drøfting og utvikling av studiet.

Målsetting. Føremålet er at studentane skal tileigne seg: 1) - innsikt i transportpolitiske spørsmål

eit samfunnsmessig perspektiv med grupper i samfunnet.

sett ut frå omsyn til alle

33

2) - nok kunnskapar for å medverke til mest mogelegøkonomisk bruk av dei store ressursane samfunnet nyttar til transport.

3) ei handlingsorientert fagleg haldning og trening i ågjere klåre, presise og medvitne vurderingar.

4) - innsikt i vitskapeleg metode og tenkesett og treningi å analysere og løyse problem innan samferdsel og transport.

Gjennom den demokratiske studieforma som er skipa, ventar ein aktiv deltaking frå studentane for å nå desse måla. Midla til å nå målsettinga er det faglege innhald i studiet og det arbeid som vert gjort. lnnhald og arbeidsform vil i stor ut­strekning vere avgjerande for i kva grad måla skal bli nådd. Ein stendig debatt om innhald og arbeidsformer er difor tur­vande. Studentane får eit stort ansvar for å medverke til ein slik debatt.

Første punkt i målsettinga seier at ein skal studere og søke erkjenning om aktuelle transportpolitiske problemstillingar. Dette hovudtema vil bli studert ut frå ulike synsvinklar, både praktisk og teoretisk, og med aukande fordjuping etter som analysemetodar vert tileigna. Erkjenning inneber også auka medvit om verknadene for den einskilde og for grupper i sam­funnet.

I andre punktet legg ein vekt på innlæring av kunnskapar og metodar for å finne gunstige bedriftsøkonomiske og sam­funnsøkonomiske alternativ både når det gjeld investering og prisfastsetting.

Punkt tre i målsettinga inneber at fagleg haldning og enga­sjement til samferdsle og samfunnsforming kombinert med ei objektiv og vitskapleg framstilling av vurderingspremiss­ane er eit viktig mål.

Fjerde punkt inneheld det tradisjonelle mål til akademiske studier om innføring i vitskapleg tenkemåte og arbeidssett. Problemformulering, hypotesedanning, empiri, analyse og vur­dering vert handsama både teoretisk og praktisk med sikte på realistiske løysingar innan samferdsel og transport.

34

Fagfordelingsplan.

Som det går fram av fagfordelingsplanen, varer kursa eitt eller to semester. Ved slutten av dei einskilde kurs eller grup­per av kurs vert det normalt halde eksamen. Eksamen vert bgt opp på ymse måtar, alt etter kva som passer best for faget.

I rubrikkane for dei einskilde semester syner tal utan pa­rentes gjennomsnittleg timetal (forelesingar og øvingar). Tal

parentes syner vekttal.

Vekt- I. årtal H V

-------··

Norsk samferdsel 4 4 4 Innføring

i matematikk 2 4+2,:•

Samfunns-økonomi 4 4 4

Bedriftsøkonomi/ rekneskap 4 4 4

Grunnkurs i EDB 2 3-4Studieteknikk 0 Statistikk I 2 4 Transportteknikk 2 4 Transport-

økonomi 3 Material-

administrasjon 2 Finansiering/

budsjettering 2 Organisasjonsteori

og personal-forvaltning 4

Sum obl. fag 31 20(10) 20 ( 10) A-valfag 4 B-valfag 2 Seminaroppgåve 6

Sum 43 20(10) 20(10)

''2 timar rekneøvingar pr. veke.

H

5

4

4

4

· ·-·- -----

2. år V

4

17(9) 4(2) 4 4

3-4

21(11) 11-12(12)

35

Valfrie kurs. --------------------

Kurs Rutebildrift Regional- og kommunaløkonomi Operasjonsanalyse Bytrafikk Trafikkmiljø og kollektivtransport Kystfart Ma terialådministrasjon Ut-kant-trans,porter Lineær algebra

Semester H+V H+V H+V

V V V V V V

Vekttal 4 4

4. 2

2

2

2

2

2

Obligatoriske metodefag og økonomisk/administrative fag:

Transportfagstudiet har ei rad fag sams med det økonomisk/ administrative studiet og EDB-studiet. Dette er grunnlegg­ande fag som naturleg høyrer heime i eit transportfagstudium og sonr er basis for undervisninga i dei obligatoriske og valfrie transportfaga. Det er difor særs viktig at studentane er klåre over at <lesse faga er naudsynte i studieopplegget. Skal cin ha nytte av transportundervisninga, må ein ha herredøme over dei generelle faga. Særleg vil ein råde studentane til rekneskap og bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi. Dette er dei sentrale kurs i all økonomiundervisning ved skolen - også innanfor transport, og dersom studentane ikkje alt frå byrjinga tar <lesse faga alvorleg, vil det bli vanskeleg å tileigne seg andre fag seinare i studiet.

For detaljar om dei einskilde kurs som ikkje vert gjevne av transportlina, syner ein til studieplanen for EDB-studiet og det økonomisk/administrative studiet.

36

Etternemnde økonomisk/administrative fag og metodefag er obligatoriske ved transportfagstudiet:

I. semester Samfunnsøkonomi 4 t. sjå side 64

Bedriftsøkonomi/rekneskap 4 t. • 62

Innføring i matematikk 4 t. • 30

Grunnkurs i EDB 3-4 t. • 17

Studieteknikk 1 t. " 65

2. semester Statistikk I 4 t. • 31

Samfunnsøkonomi 4 t. » 64

Bedriftsøkonomi og rekneskap 4 t. " 62

3. semester Finansiering/budsjettering 4 t. • 66

Organisasjonsteori og personalforvaltning 4 t. " 66

4. semester Organisasjonsteoriog personalforvaltning 4 t. • 66

Forkurs.

I matematikk og rekneskap og bedriftsøkonomi skipar sko­len frivillige forkurs med sikte på at studentar med svake forkunnskapar i matematikk og rekneskap skal bli i stand til å ta del i den ordinære undervisninga i faga med utbytte. Det blir sterkt tilrådd at studentane tar del i denne undervisninga.

Grunnkurs i EDB.

Studentane ved transportlina tar berre deler av dette kurset - den generelle innføringa i EDB og innføring i systemarbeidog systemering. Innføring i programmering med hjelp avspråket BASIC er ikkje obligatorisk for studentane, men <leisom vil ha kunnskapar i programmering, kan ta det. Kurseti si reduserte form gir 2 vekttal og undervisninga vil vere på3-4 timar i veka.

Norsk samferdsel.

4 vekttal.

Kurset norsk samferdsel er det første transportkurset nye studentar møter på transportlina. Kurset tar difor sikte på å gi ei bei innføring som sidan vil vere bakgrunnen for ei meir detaljert handsaming av ulike problemstillingar innan sam­ferdselsektoren.

37

Målsettinga med kurset

Ut frå den overordna målsettinga om å vere innføring og grunnstein for transportstudiet er målsettinga utforma slik:

Norsk samferdsel tar sikte på å gi kunnskapar om samferdselen sin situasjon og struktur. u tviklingsføresetnader i samferdselen.samferdselpolitiske problemstillingar.

lnnhaldet i kurset

Målsettinga for kurset søker ein nådd ved å handsame emnet ut frå tre særdrag - dei politisk institusjonelle tilhøve, for­hold knytte til etterspurnad, tilbod og transportstandard og forholdet at økonomisk tilpassing av infrastruktur og trans­portmateriell er komplisert.

Utgangspunktet for kurset er utviklinga i norsk samferd­selpolitikk, lovgjeving og bruk av verkemiddel.

Deretter analyserer ein jarnbane, luftfart, vegtransport og sjøtransport etter følgjande modell: Samferdselpolitiske føre­setnader, særdrag, teknikk, økonomi, drift og organisasjon og til slutt framtidsutsikter.

Kurset blir avslutta med seminar om aktuelle problemstill­ingar frå samferdselsektoren.

Undervisning

Forclesningar, individuelle øvingar, gruppeøvingar og semi­nar med gjesteforelesarar vil bli nytta. Det vil bli lagt stor vekt på øvingane da dei seinare dannar grunnlag for seminara.

LITTERATUR:

0. Chr. Hiorth: Innenlandsk transport, Oslo, Universitetsfor­laget 1969.

St.prp. nr. 1 ( 1974-75) Samferdselsdepartementets budsjett. Andersen, B.: Kompendium i samferdselspolitikk. Molde, Møre

og Romsdal distriktshøgskole 1971. NOU 1974:44: r.Målsettinger og virkemidler i samferdsels­

politikken.» NOU 1974:45: «Konkurranseflater i Norsk Samferdsel.» Artikkelsamling i Norsk Samferdsel, Molde, Møre og Romsdal

distriktshøgskole 197 5.

St.meld. nr. 107 1972-73: Om revidert Norsk Vegplan.

38

St.meld. nr. 89 1973-74: Tilleggsmelding til St.meld. nr. 107 1972-73.

St.meld. nr. 88 1973-74: Om gjennomføringen av stykk-godssamarbeide.

NRF «Rutebilnæringen i utvikling». Oslo, NRF, 1974. NOU 1973:50 Innenlandske i flyruter. St.meld. 69 ( 1973/73) Flyplasser i Oslo-området. St.meld. 28 ( 1973/74) Flyplasser i Oslo-området - sikring

av arealer på Hobøl og Gardermoen. St.meld. 46 (1973/74) Om tilbaketrekking av St.meld. nr. 28

( 1973/74). B. Foss: Kompendium i flytransport. Molde, Møre og Romsdal

distriktshøgskole 1972.NOU 19 72: 1 8: Langtidsplan for NSB fram til 19 8 0. St.meld. nr. 96 ( 1973/74) Om Samferdselspolitikken og ho­

vedretningslinjer for Norges Statsbaner.

Transportteknikk. 2 vekttal.

Målsetting for kurset.

å gi den studerande nok innsikt til sjølv å kunne iden­tifisere problem innan området transportteknikk. å gi ei innføring i metodar, hjelpemiddel og utstyr som kan nyttast for å utføre transport, handtering av gods, personar og tenester. å gi den studerane innsikt i dei praktiske problema som utføring av transport fører med seg. å verc ei underbygging for kurset i materialadministra­SJOn.

lnnhaldet I kurset

Fabrildlpl1111le ggiu g.

Emnet fabrikkplanlegging handlar om arealdisponering for industrianlegg med vekt på transportfunksjonen sine arealkrav og kapasitet. Fysisk utforming av lager, terminalar, oppstill­ingsplassar og faste anlegg blir handsama.

39

God s/cmballasje. Dei ulike typar gods, oppbevaring, handtering og forflytt­

ing blir handsama. Skadetolsemd, emballasje, einingslastar og hernndcr kostnader/utforming blir gjennomgått. In/cm trausport.

Utstyr for intern transport blir analysert med omsyn til teknikk, bruk og økonomi. Trongen for styring av lager og transport blir gjennomgått. Infomasjon/kommunikasjon og enkle modellar for lagerstyring blir diskutert.

El�stcm transjiort. Ein tar 'for seg dei eksterne transportmidlar for gods. Tek­

niske cigenskapar, kostnader, takstar, prinsipp for oppbygging av regulativ og enkelte emne frå transportrett blir diskutert.

K11nofifig11i1c i lransporttelwikk. Ei større opp gå ve henta frå ei· bedrift dannar avslutning på

kurset. Føremålet med denne oppgåva er å forme ei syntese av dei ulike delemne og aktualisere teoretiske problemstill­in gar.

Undervisning

Opplegget i transportteknikk er forma ut i frå målet om å aktivisere studiearbeidet og motivere studentane. Arbeidsform­en vil veksle mellom forelesningar, øvingar, studiebesøk og seminar. Øvingane er henta frå aktuelle problemstillingar for bedrifter i regionen. Dei tar sikte på å øve opp evna til å identifisere problema og søke etter løysingar.

LITTERATUR:

P. H. Virum: Kompendium i transportteknikk. Oslo TØI 1971.

K. Hagan,is: Fabrikkplanlegging. Oslo, Universitetsforlaget,1971.

NSB: Arealplanlegging og industrispor, 1972. B. Foss: Kompendium i flytransport. Molde, Møre og Roms­

dal dh., 1973.Artikkelsamling i transportteknikk. Molde, Møre og Romsdal

dh. Utk. 1976. B. Andersen: Kompendium i Lagermodeller. Molde, Møre og

Romsdal dh., 1972.

40

Transportøkonomi.

3 vekttal.

Målsettinga med kurset

gi ei grundig innføring i dei faktorar som avgjer etter­spurnad og tilbod innan samferdselsektoren med særleg vekt på å forklåre prisfastsetting på transporttenester og bruk av infrastruktur. med utgangspunkt i gjennomgåinga av dei einskilde transportmiddel i kurset Norsk samferdsel vil ein føre vidare analysen av dei faktorar som avgjer dei økono­miske resultat av faste anlegg og driftsmiddel med sær­leg vekt på oppstilling av kostnadsmodellar. gi ei innføring i bruk av kostnadsnytteanalyser ved val av investeringsprosjekt innan samferdselsektoren.

lnnh�ldet i kurset

Ettersjmrnad og tilbod. Med utgangspunkt i problemstillingane som er reiste I.

og 2. semester vil ein ta nærare for seg desse punkta: variasjon i etterspurnaden. dimensjonering av transportapparatet. prispolitikk. optimal tilpassing.

Emnet vil bli drøft såvidt generelt at både bedriftsøkono­miske og samfunnsøkonomiske synspunkt blir dekte. Ein tar for seg kva variasjonar i etterspurnad vil ·seie, og kva som må sjåast som rett dimensjonering av flyttbart utstyr og faste anlegg. Likeeins kjem ein inn på dei økonomiske sidene ved rett transportstandard, kostnader, konsesjonsplikt og sub­sidiar. Ein vil sjå på optimal dimensjonering av infrastruktur og på prispoJ;tikk. Ein vil også sjå på k-va konsek,vensar dette vil kunne få for dei einskilde trans,portselskap, for trafikan tane og samfunnet.

Drif tsølw11omi. Emnet omfattar dei faste anlegg og driftsøkonomien for

driftsmidla og søker å klårlegge dei faktorane som er avgjer­ande for det driftsøkonomiske resultat for dei ulike anlegg/ midbr. � emnet blir omtala vedlikehald, og ein søker å sjå kva

41

vcdlikehaldct har å seie for den samla drifta. I emnet tar ein sikte på å gi studentane ei brei innføring i grunnlaget for og teknikken b:.k oppstilling av kostnadsmodellar for <lei cin­ski!dc transportmiddel.

Vurdering ai1 transportprosjekt. Ein tar til med ei rask gjennomgåing av <lei mest vanlege

investeringskriteria som nåverdi og internrentekriteriet. Der­etter syner ein korleis <lesse kriteria kan nyttast i paksis, og ein prøver å syne ulikskapen mellom <lei bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske analysene gjennom praktiske Øvingar i oppstilling og kostnadsnytteanalyser innan samferdselsektoren.

Unde-rvisning

Dei mest sentrale delane av kurset vil bli dekt av foreles­ningar som blic kombinert med utstrakt bruk av oppgåve­Iøysing der studentane anten arbeider i grupper eller åleine.

LITTERATUR:

Transportpolitiken och samhallsekonomin. Av P. Bohm m. fl. Sthm. Liber, 1974.

Stein Hansen (red.) : Kostnadsstrukturen i norsk samferdsel - Artikkelsamling i transportøkonomi, del I og del ILMolde, Møre og Romsdal dh., 1974.

Hans A. Adler: Economic Appraisal of Transport Projects. Part I. Bloomington, Indiana Univ. Press 1971. Dessutan ein del utvald case-materiale om bruken av kost­

nadsnytteanalyser.

Materialadministrasjon (MA).

2 vekttal.

Målsettinga med kurset

er å syne korleis ein effektivt kan styre materialstraumen gjennom ei bedrift. Målsettinga å redusere dei totale material­straumskostnader søker ein nådd ved hjelp av integrert styring av straumar og lager av råvarer, halvfabrikat/komponentar og ferdigvarer. Det blir lagt stor vekt på at studentane skal kunne gjere heilskapsvurderingar av <lesse og foreslå endringar i materialstraumar og lager,

42

lnnhaldet I kurset

Innføring.

Kurset blir innleidd med ein definisjon og avgrensing av kva ein vil forstå med materialadministrasjon og MA-funk­sjonen i ei bedrift. Sentrale omgrep som MA-system, total­kostnadsprinsippet og leveringsserviceni vå blir klårlagde.

MA og andre bcdrif tsfu11ksjo11ar. Ein går gjennom korleis MA-systemets utforming blir på­

verka av og påverkar andre sentrale bedriftsfunksjonar.

MA-sys temcts lws t11ad er. Ein syner kva for faktorar som påverkar MA-systemets

kostnader og korleis desse varicrar med endringar i produk­sjonen, lagerpolitikk og transport. Registrering og analyse av kostnadene blir gjennomgått i samband med ei obligatorisk kursopp gå ve.

Styring av MA-systcmct mot ønskt mål og kontroll med at målet for systemet blir oppfylt, gjennomgår ein samstundes med at ein syner korleis informasjons-/kommunikasjonssystemet kan utformast slik at det skaffar fram turvande data for styringsprosessen. Model­lar og tcknikkar for planlegging og styring på områda lager­hald, lagerlokalisering og distribusjon blir gjennomgått.

MA-systcmcts organisasjon. Ein syner korleis cin MA-funksjon kan innpassast i alter­

native organisasjonsstrukturar.

Undervliming

Undervisninga er basert på forelesningar og ei kursoppgåve. Under kurset vil studentane ta del i ei undersøking av ei rad bedrifter i regionen - der hovudvekta med undersøkings­arbeidet blir lagt på registrering og analyse av MA-kostnad­ene. Resultatet av dette arbeidet blir samanfatta og presentert på eit heildagsseminar der representantar frå bedriftene tar del.

LITTERATUR:

Hans Sarv: Logistik. Sthm., Sveriges Mekanførbund 1973. Bjørn Andersen: Kompendium i lagermodeller. Molde, Møre

og Romsdal dh., 1972.

43

Bjørn Andersen: Kompendium i distribusjonsplanlegging. Mol­de, Møre og Romsdal dh., 1972. Harald Berglie: Notat om lagerlokaliseringsmodeller. Molde,

Møre og Romsdal dh., 1974.

Valfrie fag

Under studiet må transportfagstudentane velje minst to valfrie fag innan eit av dei tre hovudområda

drift av transport, rna terialadministrasjon og transportteknikk, samfunnsplanlegging og transport.

Dei valfrie faga er lagde opp slik at studentane vel eit så­kalla A-valfag som går over to semester og eit B-valfag som går over eitt semester. A-valfaga startar i haustsemestret og held fram i vårsemestret det andre året. I A-valfaga er det 4 timar undervisning i kvart av semestra, medan det i B-val­faga blir gjeve 3-4 timar undervisning.

Skolen arbeider med ei omlegging av valfagtilbodet for tida med sikte på å korne fram til meir einskaplege valfagopplegg etter den tredeling som er nemnd ovanfor.

I dag kan ein velje mellom følgjande v:alfagtilbod:

A-valfag:

Rutebildria. Regional- og kommunaløkonomi. Operasjonsanalyse.

B-valrag:

Bytrafikk. Trafikkmilj.Ø og kollektivtransport. Kystfart. Materialadministrasjon. Utkant-transporter. Lineær-algebra. Skolen rår til fØlgjande kurskombinasjonar innan den

ovannemnde tredeling:

Drift av transport:

44

Rutebildiift og Bytra,fikk, Kystfart, TrafikkmiljØ .og kollektivtransport, eller Utkant-transporter.

J\.fa terialadministras jon og transportteknikk: Operasjonsanalyse og Materialadministrasjon.

Alternativt kan ein velje Rutebildrift som A-valfag om ein ikkje ønskjer å satse på eit så metoderetta valfag som operasjonsanalyse.

Samfunnsplanlegging og t�ansport: Regional- og kommunalØkonomi og Bytrafikk, Utkant-trarn,porter, eller TrafikkmiljØ og kollektivtransport.

Skolen arbeider for å gjere valfagtilbodet breiare og har un­der planlegging kurs innanfor alle dei hovudområde som er nemnde, slik at ein må ta atterhald med omsyn til valfag­oppbygginga og innhaldet i dei einskilde kursa._

I tilknyting til dei valfrie fag skal kvar student åleine eller saman med andre studentar utarbeide ei seminaroppgåve. Se­minaroppgåvene gir studentane høve til å arbeide sjølvstendig med eit problem og blir sett på som ein viktig del av studiet. Det blir gitt eigen karakter for seminaroppgåvene. Studentane har høve til å velje seminaroppgåver innanfor alle tre hovud­felta drift, materialadministrasjon og samfunnsplanlegging, men det er ønskjeleg at vaiet i størst mogeleg utstrekning harmonerer med dei valfag studentane tar.

Utanom dei valfrie tilbod som er nemnde ovanfor, god­kjenner dessutan skolen etter særskild søknad kurs frå andre studieretningar som valfrie fag ved transportfagstudiet der­som det passar inn i det studieopplegget den einskilde studen­ten har lagt opp.

Rutebildrift.

4 vekttal.

Målsettinga med kurset

- Gi ei brei innføring i strukturen i rutebilnæringa, her­under den historiske utviklinga, selskaps- og eigarstruk­tur, arbeidsfelt og dei lovreglar og det forvaltningsap­parat næringa arbeider under.

45

Gi cin analyse av næringas samfunnsmessige betydning og lønsemd og med utgangspunkt i kostnadsteorien prøve å forklåre kva for faktorar som avgjer næringa sin kostnads- og inntektsstruktur. Gjere reide for dei særlege problem som transportteneste i område med svakt trafikkgrunnlag skaper, herunder ein analyse av transportstandardproblema og bruken av subsidiar som eit verkemiddel og gi eit oversyn over aktuelle subsidie­ringsformer. Øve opp studentane i å løyse problem i samband med sentrale bedriftsøkonomiske funksjonar i rutebilbedrif­ter, som i rekneskaps-, budsjetterings- og kontrollfunk­sjonen, investering og finansiering og marknadsføring. Gi studentane opplæring i å analysere dei viktigaste pro­blem på trafikksida i rutebilbedriftene som ruteplan­legging, skiftplanlegging, vogn- og mannskapsdisponer­ing, herunder dei lover og avtalar som gjeld på dette feltet. Vidare siktar ein mot å gi studentane kjennskap til oppbygging av takstsystem og regulativ og dei tek­niske hjelperåder ein nyttar seg av her. Gi studentane eit oversyn over dei viktigaste tekniske problemstillingar næringa arbeider med, herunder val av vogntyper, anlegg og drift av verkstadanlegg, vedlike­haldsopplegg og anlegg og drift av ulike typar terminalar. Med bakgrunn i økonomiske, trafikkmessige og tekniske føresetnader å skissere alternative modellar for den in­terne organisering av ulike typer av transportbedrifter. Vidare analysere tenkelege organisasjonsmodellar for trafikkavviklinga i eit område som ein by, ein større region eller eit fylke, med særleg vekt på diskusjon av styringsfunksjonane av transportapparatet i det området det gjeld.

lnnhalde� i kurset.

Struktur og ytre arbeidsføresetnader.

I dette emnet gir ein eit oversyn over næringa si historiske utvikling, eigarti!høve, selskapsstruktur og kapitaloppbygging. Vidare drøfter ein dei viktigaste arbeidsfelt næringa arbeider

46

med både på person- og godssida. Ytre arbeidsvilkår som lov­gjeving og reglar som regulerer næringa blir drøfte og til slutt det forvaltningsapparat næringa arbeider under.

Økonomi.

Her handsamar ein næringa sitt samfunnsmessige verde og især næringa si samfunnsøkonomiske lønsemd. Ein handsamar næringa sin kostnads- og inntketsstruktur og prøver å for..: klåre kva for faktorar som fastlegg denne. Vidare tar ein opp problema i samband med transportavvikling i område med svakt trafikkgrunnlag og særleg tilhøva omkring defi­nering av ein rimeleg transportstandard og dei økonomiske konsekvensar dette får, under dette subsidiepolitikken og ei rett utforming av subsidiesystema.

Ein vesentleg del av økonomiemna har tilknyting til dei in­terne økonomiske funksjonar i bedriftene. Særleg vekt legg ein på å klårlegge dei sentrale bedrftsøkonomiske funksjonane, planlegging, styring og kontroll, og ein vil her handsame emne som langtidsplanlegging, rekneskapssystem med spesidl vekt på driftsrekneskapen og budsjetteringssystem. Vidare tar ein opp emne frå investering og finansiering og marknads­føring.

Traf ild?. og tekniH.

Her vil emne som ruteplanlegging, skiftplanlegging, vogn­disponerfog og dei lover og avtalar som regulerer desse for­holda bli tekne opp. Vidare vil ein handsame takstsystem og regulativ med vekt på fornuftig oppbygging av desse og det tekniske utstyr og dei administrative rutiner som trengst i tilknyting til systema.

Ein gir og eit oversyn over dei viktigaste tekniske føreset­nader næringa arbeider med, herunder dei vogntypar som fins, og prøver å syne kva ein kan velje avhengig av drifts­struktur, vegtilhøve m. v. Vedlikehaldsrutiner og verkstad­opplegg tar ein og opp, og til slutt gir ein eit oversyn over anlegg og drift av ulike typar terminalar.

Org11nisasjo11 og administrasjon. Dette emnet fell naturleg i to deler - den interne organi­

sering av transportbedrifter som reine rutebilselskap og kom-

47

binerte selskap av ulik type. Med utgangspunkt i dei økono­miske, trafikkmessige og tekniske føresetnader vil ein ved hjelp av praktiske døme syne ulike organisasjonsløysingar.

Den andre delen av kurset handlar om organisering og sty­ring i relasjon til omverda. Med eksempel frå bymråde, større

regionar og heile fylke drøftar ein alternative styringsstruk­turar for rutegåande transportmiddel, med særleg vekt på å få fram føremuner og ulemper ved ulike former for styrings­modellar. Det blir lagt stor vekt på ein diskusjon av den rolla det offentlege skal ha i styring og drift av transportverksemda.

Undervisning

Undervisninga er basert på forelesningsseriar og seminar­øvingar der studentane a-rbeider med praktiske problemstill­ingar. Det vil i kurset i stor grad bli nytta cases frå det prak­tiske liv.

LITTERATUR:

NRF: Rutebilnæringen i utvi·kling·, Oslo 1'974.

BjØrn Andersen: Kompendium i Samferdselspolitikk, Molde, Møre og Romsdal distriktshøgskole 1971.

Kap. 4 og 7 samt vedlegg 2, 3, 4, 5·, 6, og 7. Hans J. Eide: RutebilØkonomi, NRF 1-968. Norges Rutebileierforbund: NRF's Standard - Konto­

plan for rutebilibedrifter, NRF 1970.

Norges Rutebileierforbund: Veiledning i bruken av NRF's Standardkontoplan for rutebilobedrifter 1970.

Norges Ruteb]eierforbund: Referat fra regnskapskon­feranse for bedriftsledere, NRF 1972.

K. W. Sirkka: Forelesningsnotater i rutebilØkonomi, M•)l­de, Møre og Romsdal distriktshøgskole 1973-74.

Ivar Frank: Kompendium i trafikktj"eneste, NRF 1971.

Institutt for Samferdselsteknikk: Kollektivsystemet i Trondheim. Trondheim, NTH 1974.

J. Ø. Magistad: Ru,tebilbedriftenes organisatoriske opp­bygging, NRF 19i7,1 •

Fylkesutvalget i MØre og Romsdal: Innstilling om Rute­bilstrukturen i Møre og Romsdal, 1973.

Bj-Ørn Andersen: Styringsstrukturen for rutebildriften i

48

Sør-Trøndelag, Molde, MØre og Romsdal distriktshøg­

skole 1973.

BjØrn Andersen: Case i administrasjon og organisasjon.

Molde, Møre og Romsdal distriktshøgskole 1974.

Det er dessutan utarbeidd tre artikkelsamlingar som er

pensum.

Bytrafikk.

2 vekttal.

Målsetting for kurset.

- gi ei innføring i årsakene til den aukande urbaniseringaog dei problem dette har skapt for trafikkavvikling ibyane.

søke å forklåre korleis ein kan gjennomføre ein optimalbalanse mellom bruk av kollektiv og individuell trans­port og kva for verkemiddel ein har til rådvelde for ånå ein slik optimal balanse.å gi ein analyse av dei viktigaste problemstillingane einstår andsynes ved bruk av individuell transport i by­område som trafikkopphopingar, parkeringsproblem,arealutnytting og miljøverdiar.på same måten analysere kollektivtrafikken si stillingved å undersøke struktur, kostnader og inntekter oganalysere dei verkemiddel som står til rådvelde for ågjere kollektivtrafikken meir tiltrekkande i framtida.

lnnhaldet I kurset

Kurset tar opp desse emna: - Urbanisering og transportproblem i samfunnsmessig

perspektiv.- Kva forstår ein med ei optimal fordeling av trafikken

på dei ulike transportmiddel.Om bruken av transportpolitiske verkemiddel for å nåfram til ei optimal nærtrafikkavvikling og den effektdei einskilde verkemiddel har.Trafikantane sine ønske og behov i nærtrafikken.Trafikkprognoser og <leira rolle i byplanlegging.Struktur og særtrekk ved dei kollektive transportmidla.Verkemiddel for å betre konkurransetilhøva for dei kol­lektive transportmidla.

49

- Økonomien for dei kollektive transportmidla.- Ny teknologi.

Undervisning

Undervisninga er dels basert på forelesningar og dels basert på studentane sin eigen aktivitet gjennom løysing av gruppe­oppgåver og drøfting av casemateriale som er spesielt tilpassa kurset.

KURSLITTERATUR:

Å. E. Andersson: «Transportpolitikk før storstadsregioner på lang og kort sikt.» Fra SOU 1970-15 «Storstadsproblema­tikken».

R. L. Gustavsen, H. N. Curd, T. F. Golob: «User preferencesfor a demand responsive transportation system: a case studyreport.» General Motors Research Publication 1047, 1971.

M. A. Kemp: «Some evidence of transit demand elesticities»Transportation no. 2.1973.

Otto Chr. Hiorth og T. Bang Torgersen: Sentrumsparkering i Oslo. Oslo, TØI 1970.

Knut Østmoe og Chr. Joys: «Avgifter til regulering av bil­bruk ved stor trafikk.» Oslo, TØI 1973.

G. Tegner: «50 kroners reformer. - misslyckad succe ellerlyckat fiasko.» Sosialøkonomen nr. 6, 1973.

G. Kraft, T. A. Domencich: «Efficiency of free transit inmeeting policy objectives» og «Some administrative andfinancial considerations». Fra boken «Free transit». Lexing­ton, Heath Lexington Books, 1970.

S. Algers: «Prognosmodell før bilinnehav.» LAKU-informa­sjon - 4, Stockholm, november 1973.

Asbjørn Dag Hansen og Christian F. Harreshou: Bussens muligheter og kostnader i nærtrafikken. Oslo, TØI 1972.

Bjørn Andersen: Formål og virkemidler i samordning av kol­lektivtrafikken i byområder. Molde, Møre og Romsdal dh., 1971.

TØI: Minibusser i O�lo. Sluttrapport for fase 1. 1973. TØI: Minibusser i Oslo. Sluttrapport for fase 2. 1974. Innstilling fra Nærtraiikk-komiteen for Oslo-områd1!t,

1971. Norsk Ve�plan Il: Planlegging av kollektiv nærtrafikk. Retningslinjer nr. 7 og Informasjon nr. 4.

50

Kystfan.

2 vekttal.

Målsettinga med kurset

Målsettinga for kurset er femdelt: gi eit oversyn over struktur og utvikling i kystfarten gjennom analyse av historisk utvikling, reidarlagstruk­tur, eigartilhøve, transportstruktur, terminalfunksjonar og lovgjeving. gi eit oversyn over <lei skipstypar som blir nytta i kyst­farten, <lei handteringsmetodar og det handteringsutstyr som blir nytta og ei nærare handsaming av terminalane si utforming og verkemåte. studere økonomien i kystfarten gjennom analyse av inn-tektsstruktur og kostnadsstruktur. forklåre <lei organisatoriske tilhøva i kystfarten som takstsystem, dokumentasjon, ruteopplegg og den offent­lege og private sjøfartsadministrasjonen som ein nærare analyse av fraktefartynæringa. ta opp nokre aktuelle problemstillingar til drøfting.

lnnhal<!et I kurset

Generell del:

Her handsamar ein fØrsll dei statiske kjelder som finst når det gjeld kystfarten. Med andre ord kvar kan ein finne og kva for informasj-on som finst om kystfarten.

Vidare tek ein for seg dei strukturendringar som har funne stad i innanlandsk sjøtransport dei seinaste tiåra.

Til slutt i denne delen av kurset ser ein på lovgjeving og reg.uleringar, reiarlag.sstruktur og eigartilhØve og heilt til: slutt dei ymse kystfartsorganisasjonane.

lnnanlandske sjøtransportar: Her S'kiljer ein mellom kystfart i og utanfor rute. Når

det gj,eld rutegåande sjøtransport, held ein fast ved den vanlege ruteoppdelinga ein har i offisiell norsk statistikk, nemleg:

Kystruter - omfattar dei relativt lange ruter sam går mellom minst to fylke.

Lokalruter -. blir drevne av selskap som har fått løyve til å drive eit heilt rutenett innanfor elt a-v,!;Tensa om­

råde, gjerne e:t heilt fylke. Fergeruter - gåT i rute i off. vegsamband. Bygderuter - har lØyve til å drive transportverksemd

innanfor eit geograilisk avgrensa område. InnsjØruter - ruteverksemd på innsjØane.

Når det gjeld sjøtransport utanfor rute, skiljer ein mel­lom:

Leigetransport - sjØgåande transportverksemd for andre. Eigentransport - sjØgåande transport av eiille varer.

For kvar einskild transportform blir fØlgjande saksom­råde behandla grundig:

- særskilde lover og reguleringar- transportarbeid og -mønster- eigarstruktur- ruteopplegg- teknisk utstyr- krav til terminalutstyr- takstar og regulativ- inntekts- og kostnadsstrukturen- aktuelle ptoblemstillingar

Hamner og termlnalar:

Her ser ein fØrst på dei spesielle lover og reguleringar som gjeld for hamne- og terminalverksemd. Deretter ser ein på organisatorisk oppbygging og eigartilhØve for ham­nene, herunder ogs·å styrings- og investeringssida. Vidare tek ein for seg det tekrniske utstyret som blir brukt i ham­ne- og terminalverksemd. T:l slutt ser ein på kostnads- og

• inntektssida i ·hamne- og term�nalverksemd.

Undervisning:

Undervisninga er lagt opp dels som fØrelesningar og dels· som seminarverkssemd der studentane tar ak,tiLvt d�l gjen­nom lØysin1g av grwppeoppgålver og gjennom diskusjon av aktue11 litteratur.

52

KURSLITTERATUR:

NOU 197-5:56: Om samferdselsstatistikken s. 5�24. NOS Samferdselsstatisti'kken. NOS Godstransport på kysten 1969. Rutefart. NOS Godstransport på kysten 1970. Leie- og egentran­

sp:>rt. T. Sager: Kostnader og lØnnsomhet i transport. Oslo TØI

1976. Del 5, s. 1-55 del M 1-31. E. Ørbeck: TransportEr ! Norge. Oslo, TØI, 197'4, s 3-29

og s. 55<--66. NOU 1,97'4:45: Konkurranseflater i norsk samferdsel. United Nations: Costal- Shipping, feeder and ferry ser-

vices, UN 19,70. Bjørn Foss: Rutefartens Økonomi, Oslo TØI 1967. Bh'.lrn Foss: Hurtig{båter, teknikk og Økonomi. NSA 1974. NOU 19174:50: Standardisering av ferjer. T. Ruud: Trafikantenes tidskostnader ved ferjesamband.

Oslo TØI 197'1. K. Østmoe: Nytte-kostnadsbregninger av to bruprosjek­

ter i Finnmark. Oslo TØI 1972·.

Samferdselsdepartemtmtet: Hurtigruten Bergen-Kirke-nes. Oslo 19174.

NOU 11976:211: SUJbsidiier i norsk samferdsel. NOU 1•9715:19: Nytt avgiftssystem f norske havner.

Statistisk ukehefte 39/74': Statistikk over kaianlegg, ok-tober 197'3.

B. Andersen: Fergedriften i M'Øre og Romsdal.Artikkelsamling i kystfart.St.proP,. nr. 26 196�66: Om statsgaranti for lån til bygg­

ing av nye skip og godsterminalanlegg for fraktefar!Øy­næringien.

Materialadministrasjon li.

2 vekttal.

Målsettinga for kurset er å studere korleis transport­funksjonen i bedriften blir planlagt og utfØrt på grunnlag av den ma-terialadm'inistra,tive innsikt som st'Udentane har. fått gjennom det obligatoriske kurset i MA I.

53

Etter avslutta kurs skal studenten kunne analysere tran­sportbeh:ivet til ei bedrift, utal'beide retningsliner f-Or gjen­

noonf:Øringa av transportane, foreta ruteval og lage regi­streringssystem som mogleggjer kontroll med såvel kost­nader som korleis transportane blir utført.

lnnhaldet I kurset.

Målsettinga vert sØkt oppnådd ved - fØrelesningar

- styrt gruppearbeid

Styrt gruppearbeid:

Ein baserer behandlinga av transportbehov og korleis

transport skal bli utført på samarbeid med ei bedrift i re­

gionen. Med faglæraren som leiar, arbeider studentane i

gruppe med å kartlegge transp:irtfunksjonen og kva kost• nader måten denne blir utført på medfører med det eksi­

sterande opplegg. Deretter diskuterer ein alternative måtar

å organisere transportane på og konsekivensane av desse i ein materialacbninistrativ samanheng.

Kartlegging og alternativutarbeiding foregår etter fØlg­jande mønster:

1. Målsetting for transportfunk,sjonen og prestasjonsmålfor denne.

2. Faktorar utan-for bedrifta som pårverkar transportfunk-sjonen.

3. Faktorar i bedrifta som p'årverkar transportfunksjonen.4. Ressursar i transportfunksjonen.5. Dei enkelte deler av transportfun�sjonen.

6. Organisasjonsmønster, styring og leiing av transportfunksjonen.

Ein legg vekt på å arvdekkje område der interesser hos

transportfunksjonen og dei Øvrige bedriftsfunksjonar er i

konfilikt med kvarandre, og korlei's ein sØkjer slike konflik-ter lØyst. .,;

54

Førelesnlngane:

Des�e stør opp under gruppeal"beidet ved å gi studJMl•tine forstå.ing for problemstillingar og teknikkar og metodar tH å lØyse <lesse. Førelesningane vil til ein viss grad vere av­hengig av kva type bedrift som vert valt som eksempel.

Emner som blir dekt I førelesnlngane:

- levetingsserv,ice, policy og standards,- prognoser/trends for fastsetjing av transportbehov,- registrering/'bearbeiding aiv data, herunder krav til da-

tabase- modellar/teknikkar,- ruteplanleggfogsmodellar,- kostnadsregistrering og kontroll,- organisatoriske aspekt.

Ein vil i tillegg til fØrelesningane m�d tilknyting til gruppeal"beidet behandle transportproblematikk med rele­vans for større foretak. IDmne for fØrelesninga·ne blir: - enhetslaster /containertransport- lagerlokalisering- eksempel på transportanalyser for større foretak.

Seminaroppgåve:

Det er hø,ve til å skrive seminaro.ppgåve med emneval innanfor materialadministrasjon.

LITTERATUR:

- iblir opplyst ved starten p'å kurset.Deltakarantal:P. g. a. den spesielle form på kurset (grUippearbeid), kan

det bli nødvendig å begrense antal deltakarar.

Trafikkmiljø' og kollektivtransport. 2 vekttal. Dette kurset tar sikte på å handsame nærtrafikkplanlegging

i praksis og er eit valfagtilbod til dei som ønskjer å studere spørsmål omkring trafikkmiljø, kollektivtransport og areal­disponering.

55

Målsetting for kurset.

Føremålet med kurset er å gi studentane kunnsbpar om praktisk trafikkplanlegging og om miljø­problema trafikken skaper. innføring i dei metodar som vert nytta for trafikkplan­legging. kunnskapar om bussprioritering og trening i utforming og analyse av prioriteringsplaner. innsikt i problema omkring berekning og vurdering av miljøfaktorar. innsikt i arealplanlegging, trafikksanering og kva ein kan oppnå med og kva som set grenser for kollektiv­transporten.

lnnhaldet I kurset

Målsettinga for kurset søker ein nådd ved å handsame emnet i fern problemområde. Første problemområde tar for seg plan­legging og praksis. Aktuelle problemstillingar, innhald i plan­dokument og gjennomfØring i praksis blir utgreidd for dei ulike transportformer bil, bane, sykkel og gangtrafikk.

Det andre problemområdet tar opp trafikk og miljø med hovudpunkt trafikktryggleik, stØy, forureining, estetikk og tilgjenge. Metodar for berekning av trafikk og parkering blir gjennomgått.

Trafikkplanleggingsmetodikk er tredje problemområde. Teo­retiske metodar for berekning av trafikk og parkering blir gjennomgått. Planleggingsmetodikk for tiltak med sikte på å prioritere busstrafikk blir handsama, og ein gir trening i ut­forming og analyse av prioriteringsplaner.

Fysisk planlegging og kollektivtransport er fjerde problem­område. Ein tar for seg kollektivtransport sett i høve til ulike plannivå. Arealdisponering med omsyn til bussopplegg blir gjennomgått, og ein drøfter kva ein kan oppnå ved trafikk­sanering og kva grenser det er for slike tiltak.

Til slutt drøfter ein vurdering av fysiske planer ved hjelp av formelle og uformelle metodar. Ein går gjennom bruk av funksjonsindeksar og nytte/kostnadsanalyser og tar opp vik­tige detaljvurderingar av planer.

56

Undervisning

Kvart problemområde blir handsama i seminarform med forelesningar og øvingar som stØtte. Øvingane blir knytte til aktuelle praktiske planleggingsspørsmål eller problem med praktisk gjennomføring. G jesteforelesarar og planleggings­institusjonar vil difor bli nytta for å utdjupe og gjere verke­lege desse spørsmåla.

KURSLITTERATUR:

Transport and Road Research Laboratory. Department of the environment. Bus demonstration projects 1-5 TRRL 1972.

Buchanan C.: Traffic in Towns. Lond., HMSO, 1973. Nistov, S.: Til fots. Oslo, NIBR, 1973. Statens planverk, Sthm.: Samfunnsplanlegging og vegtrafikk-

støy. Oslo, NIBR, 1972. Kommunal- og arbeidsdept.: «Miljøvern.» 1970. Lee, C.: Models in Planning. Oxford, Pergamon, 1973. D. Pearce: <<A Case Study - Southampton.>> 1973. Urban

studies nr. 10.Dessutan vil offentlege plandokument og statistikk bli nytta.

Utkant-transporter.

1. Målet med kurset:

Målet med kurset er ·å gii student.ane forståing for deiproblem som eksisterer i utkant-område med omsyn til

transportdekninga. Vidare å oppØve studentane i å analy­sere dei transportbehov som fins i slike område gjennom. praktiske granskingar og vurdering av framtidige tran­sportlØysingar som kan vere aktuelle.

2. Oppbygginga av kurset:

K'llrset er tenkt gjennomført med eitJ sterkt prakHsk til­snitt. K,vart år vil det bli valgt ut ein kommune som er in­teressert utifr'å dei problemstillingar ein skal ta opp i kur­set.

57

A. Eln lnnførlngsdel.

Denne del av kurset v,il vere Ein serie fØrelesningar/se­minar der ein fØrst tar opp problemstilinga «utkantområ­denes transporter» til genereH diskusjon. Vidare vil denne del av kurset ta sikt'e på å presentere den utvalgte kom, mune med bakgrunn i ,generalplan, fylkesplan, samferdsels­plan og andre relevante dokume;nt.

B. Studle-områdei.

Etter at ein er ferdig med del A, vil det bli lagt opp eintur til st'Udie-området der kommunen, t'rad'ikkselskapa og andre aktuelle instiitusjonar i kommunen blir presentert. På bakgrunn av denne studieturen og det stoff som er gjennomdiskutert i del A, utarbeider kvar av deltakarane ein kort skrirftleg rapport om forholda i kommunen i dag med ve}Qt på transpor-tlforhold.

C. Opplegg til gransking av transportbehov og faktisker.elsemønster.

I denne delen av kurset legg studentane og faglærer opp ei g'ranslcingsopplegg for registrering av det faktiiske reise­og tran·sportmØnster i kommunane samt opplegg for ei re­gistrering av reisebehova. Vid.are tar ein i denne delen av kurset sik.te på å :tJå kartlagt drosjer, lastebilar og eigen­transporten si betydnin-g i tran:sportane i området.

D. Gjennomføring av gransklngan·e.

I ein periode på frå 3-5 dager gjennomfØrer studentenedei ,granskingar dei har 1ag!t! OIPIP Hl i del C av kurset.

E. Analyse og konklusjonar.

På bakgrunn a,v det materiaJ:e som er skaffa til· veiegj.ennom del A, B og D, analyserer- studentane dei tran­

sportopplegg og dei reise- og transportmønster som fins og. samanheld desse med risebehova i området'. Analysene skal ende opp i konklusjonar med orrigyn til eventuelle endrin-

58

gar· eller for,bedrin:gar i transportsystema i om�ådet. Kvar student utarbeider ein relaUv,t :korttfa.tta rapport om sin del av analysearbeidet.

3. Eksamen.

Det vil ikke bli ha 'de nokon avsluttande eksamen i kur­set, men dei skriftleg,e rapporVane til deltakarane vil bli eva1uert. Evaluerin�m'åten vn bli di�kuuert med studen­tane og det kan tenkjas-t så vel karaktiergjeving etter van­leg skala som bestått-i-kkje bestått.

4. Antall studenter.

På grunn av kurset sin spesielle karakter, v-il an-taletstudentar bli avgrensa.

KURSLITTERATUR:

Litreraturti1visingar vil bli gitt ved start av kurset.

Regional- og kommunaløkonomi.

4 vekttal. Kurset er omtaLt på side 78 og 85' i studiehandiboka.

Operasjonsanalyse. 4 vekttal. Kurset er omtatl på side 77 og 84 i studiehandboka.

Lineær algebra.

2 vekttal. Kurset er omtalt på side 27 i· studiehandboka.

59

Det økonomisk/administrative studiet

Føremål:

Det økonomisk/administrative studiet skal normalt kunne ,!(jcnnomførast p:i 2 år. Studiet er bygd opp av felles obliga­toriske innføringsfag og av v:1lfrie fordjupings- og spesialiser­ingsfag.

Med utgangspunkt i denne valfridommen kan ein bygge opp undervisningsopplegg innanfor- dei økonomisk/administrative faga med desse ulike siktemåla:

I. A gi yrkesutdanning som kan reknast fo� å vere eit alter-1utiv til dei meir langvarige studia ved universitet og høg­sko!ar.

2. Å. gi utdanning som kvalifiserer for vidare studium vedunivi:rsitct og høgskolar.

3. Å gi undervisning i økonomisk/administrative fag for stu­dcntar som Ønskjer å studere slike emne i tilknyting tilandre studium ved distriktshØgskolane (transportfagstu­dium, EDB-studium o. I.).

4. Å ii undervisning til personar som ønskjer å ta delar avdet økonomisk/administrative studiet som etterutdanning.Det kan vere personar som er interesserte i eitt eller fleireav dei faga som ligg innanfor den ordinære studierammatil distriktshøgskolen eller det kan dreie seg om ajourføringog vidarcutdanning av ferdige kandidatar frå distriktshøg­�kolanc.

60

Studieopplegg:

Godt og vel halvdelen av studiet omfattar obligatoriske fag og knapt andre halvdelen valfrie fag. Dei obligatoriske faga omfattar _metodefag som matematikk, statistikk og EDB for­utan innd'Øring i bedriftsøkonomi/regnskap, samfunnsøko­nomi, finansiering/budsjettering, organisasjonsteori og per­sonalforvaltning og studieteknikk.

Dei obligatoriske faga er for det meste generelle og vert gjevne med sikte på å gå eit breit grunnlag for studiet av valfrie fag.

Ved valfrie fagtilbod får studentane innan visse rammer høve til å kombinere fag på ulike måtar og ut ifrå forskjellige føremål. Eit viktig føremål med dei valfrie faga er å gi høve til fagleg fordjuping og spesialisering med sikte på å kunne løyse bestemte oppgåver i arbeidslivet. Forutan dette tek ein gjennom valfrie fagopplegg sikte på å skape smidige over­gangar til studium ved universitet og høgskolar slik at dist­riktshøgskolestudiet kan verte ein naturleg del av eit universi­tetsstudium.

Før studiet kan reknast som fullført, må studentane ut­arbeide ei skriftleg seminaroppgåve. Seminaroppgåva kan ut­førast av ein einskild student eller av ei gruppe. Dei emne som vert behandla, vil kunne variere mykje, alt etter kva interes­ser studentane har og kva for fag dci har vore mest opptekne av i studiet. Seminaroppgåva vert rekna som ein viktig del av studiet og har mykje å seie for den faglege fordjupinga som er nemnt ovafor.

Forkunnskapar:

Til det økonomisk/administrative studiet vert det teke opp studentar med ulik utdanningsbakgrunn. For å hjelpe studen­tar som har svake forkunnskapar i matematikk og bokføring, blir det sett i gang forkurs i desse faga omlag 2 veker før semesteret tek til.

Studentar som ikkje har kjennskap til elementær bokføring, bør sjølve syte for å setje seg inn i dette før dei byrjar å studere ved distriktshøgskolen. Høveleg litteratur er oppgjeven under forkurs i bokføring.

Av erfaring syner det seg at mange studentar har problem med matematikken i første semesteret. Studentar med dårlege forkunnskapar bør derfor byrje å arbeide med dette faget i

61

god tid før sjølve studiet tek til. Forkurset i matematikk er eit tilbod om organisert undervisning to veker før semesteret star tar.

Studentar som ikkje har realartium, vil ein rå til å gjen­nomgå forkurs i matematikk.

Når det gjeld litteratur, vil ein tilrå realgymnaspensumet i algebra og funksjonslære, og dessutan Knut Sydsæter: Mate­matisk analyse (dei første kapitla), Universitetsforlaget, 3. ut­gåve, Oslo 1973.

Distriktshøgskolen må be den einskilde student sjølv finne ut om forkunnskapane hans på dei aktuelle områda er gode nok, og dersom ikkje, sjølv freiste å rette på dette.

Forkurs. Forkursa tek til ca. 2 veker før sjølve distriktshøgskolestu­

diet byrjar. Studentane avgjer sjølve om dei vil delta i for­kursa. Dei som vil følgje opp kursa må melde frå om dette snarast råd etter at dei er tekne opp som studentar ved skolen.

Forkurs i bokføring: Kurset tar til den 18. august 1975. Kurset omfattar ei inn­

føring i elementære bokføringsprinsipp. Litteratur:

Eilert Bø: Regnskapslære. Bedriftsøkonomens Forlag A/S, Oslo, 1972.

Forkurs i matematikk.

Kurset tek til den 18. august 1975. Kurset omhandlar delar av desse emna: Likningar av 1. og 2. grad, funksjonar, grafisk framstilling,

lineære funksjonar, polynom, rasjonale funksjonar, eksponen­tial- og logaritmefunksjon, derivasjon, kurvedrøfting for funksjonar i ein variabel.

Litteratur:

Gymnaset sine bøker i algebra og funksjonslære. Knut Sydsæter: Matematisk analyse I, 3. utgave, Oslo, Uni­

versitetsforlaget, 1973.

Dei einskilde kursa i det økonomisk/administrative studiet:

Som det går fram av fagfordelingsplanen, varer kursa eitt eller to semester. Ved slutten av det einskilde kurs eller grup­per av kurs vert det normalt halde eksamen. Eksamen vert

62