styringsgrunnlag for utdanningssektoren
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
8
Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning
og nestleder i fylkesrådet.
Målet skal fortsatt være å ha de beste videregåen-
de skolene i landet, og vi bør med god samvittighet
kunne si at vi er på rett vei. Vi har en utdannings-
sektor i endring og forbedring, og vi har utviklet
verktøy som setter virksomhetene enda bedre i
stand til å ivareta egen utvikling. Vi skal alltid bli
bedre, og vi skal ha et våkent blikk for de utford-
ringer vi til en hver tid avdekker, for eksempel via
personalundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen
og elev-undersøkelsen. De vedtatte utviklingsmål
for skoleåret 2009/2010, tar hensyn til at enkelte
satsingsområder må videreføres for at vi skal kom-
me i mål, samtidig som vi er oppmerksom på nye
utfordringer som blir avdekket. Dette grunnlaget
skal derfor gjennomsyre arbeidet vårt på alle nivå i
tiden fremover.
Marit Schønberg, fylkesutdanningssjef.
Å lykkes med læring, er viktig for den enkelte
elevs selvbilde og er avgjørende for valg og mulig-
heter resten av livet. Vi som jobber i utdannings-
sektoren har derfor et stort ansvar for å tilretteleg-
ge for denne læringen. Vi lærer best sammen med
andre, et kollektivt og godt læringsmiljø er derfor
en forutsetning for gode resultat. Det må vi alle
gjøre vårt beste for å bidra til. Jeg håper at vi alle,
på hver vår plass i organisasjonen, kan samarbei-
de godt og prioritere tiltak og ressurser for å nå
målene. Utdanningssektoren er i utvikling. Det
stilles høye krav til omstilling, fleksibilitet og stor
innsats på alle nivå. Elevenes læring og utvikling
står i sentrum.
For evt spørsmål, ta kontakt med: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Avdeling for videregående opplæring, Postboks 2560, 7735 Steinkjer , T: 74 11 10 00, W: www.ntfk.no, E: [email protected]
STYRINGSGRUNNLAG FOR STYRINGSGRUNNLAG FOR
UTDANNINGSSEKTOREN I UTDANNINGSSEKTOREN I
NORDNORD--TRØNDELAG 2010TRØNDELAG 2010--20112011
Politisk plattform
Utdanning i Nord-Trøndelag 2007- 2011
Vi vil opprettholde og videreutvikle en desentralisert skole- og til-
budsstruktur. Vi vil følge opp investeringsplanen for skolebygg for å sikre moderne og framtidsretta skoler.
Vi vil fortsette Realfagssatsinga i Trøndelag for å sikre næringsli-
vet riktig kompetanse.
Vi vil følge opp Kunnskapsløftet ved å satse på etter- og videreut-
danning av lærere.
Skoler innenfor dagens privatskolelov er en ressurs og et supple-
ment til fylkeskommunens videregående skoler. Vi vil videreføre et godt samarbeid med disse.
Rådgivningstjenesten i den videregående skolen skal styrkes.
Vi vil arbeide for at flere fullfører videregående opplæring gjennom
satsingen ”Flere gjennom”. Vi må se det 13-årige skoleløpet i sammenheng. Vi vil ha et tettere samarbeid mellom heim og skole
Hensynet til borteboende elever skal ivaretas og forsterkes gjen-
nom oppfølging og foreldrekontakt.
Vi vil arbeide for å sikre fortsatt drift av landslinjene i ski og kombi-
nert i Meråker og Steinkjer, og arbeide for ei positiv utvikling av landslinja for sportsfiske i Grong.
Det må legges vekt på et skoletilbud tilpasset lokale forhold og
lokalt næringsliv. Vi vil ha en bedre utnyttelse av arbeids- og sam-funnslivet som opplæringsarena. Det må legges til rette for alter-nativ yrkesopplæring hvor en større del av opplæringen skjer i bedrift.
2
Utviklingsmål for utdanningssektoren
2010—2011
7
1. Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes.
- Dette betyr også en reduksjon i heving av lærekontrakter.
2. Elevene, lærekandidatene og lærlingene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang i perioden.
- Dette betyr en forbedring av karakterer i standpunkt, eksamen og ved fag-/svenneprøve.
3. Lærerne i Nord-Trøndelag skal være tydelige pedagogiske ledere i klasserommet.
- Dette betyr blant annet en felles håndheving av regler, reduksjon av bråk og uro, etablering av en klarere struktur i skoledagen og gjensidig avklaring av forventninger.
4. Den videregående opplæringen i Nord-Trøndelag skal gjennomsyres av en utpreget tilbakemeldingskultur.
- Dette betyr at det skal legges vekt på tilbakemelding på alle nivå i organisasjonen, men med særlig fokus på samarbeid om planlegging, vurdering og tilbakemelding mellom lærer og elev, samt instruktør og lærekandidat/lærling.
5. Lærebedriftene skal være gode på å sikre kvaliteten på opplæring i egen bedrift.
- Dette betyr at fylkeskommunen skal bidra med veiledning og kompetanseheving.
6. Elevene i NordTrøndelag skal ha en skolehverdag hvor mobbing er fraværende.
- Dette betyr at fylkeskommunen skal intensivere arbeidet mot mobbing, både tradisjonell mobbing og mobbing over ulik kanaler på internett
Vedtatt i fylkestinget 10. juni 2010.
Forventningsbasert ansvarsstyring
Kvalitetsmelding 2010 presenterer en status for utdanningssektoren,
basert på selvevalueringer foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen
CAF (Common Assesment Framework). Dette omfatter blant annet re-
sultat fra elev- og lærerundersøkelse samt innhenting av annen relevant
resultatdata. Kvalitetsmelding finner du på www.ntfk.no, utdanning/
kvalitetsarbeid.
Resultatene fra evalueringer (inkl resultatdata) bidrar til informasjon til
virksomhetene så vel som til administrativt og politisk nivå om virksom-
hetenes styrker og utfordringer. På denne måten dannes det et godt
utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring, i tråd med fylkesting-
ets vedtak om at det må sikres at kunnskap fra kvalitetsundersøkelsene
brukes aktivt i skolenes utviklingsarbeid.
Målet er at kvalitetsevalueringene skal være et redskap til å skape riktig
kvalitet og å forbedre de områdene med utfordringer i skolene, ut fra en
ide om at en på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å
forbedre de til en hver tid svakeste ledd. Kvalitetsmeldingen vil derfor
tjene som et viktig bidrag til styringsinformasjon og som grunnlag for
fastsettelse av utviklingsmål for utdanningssektoren i den kommende
perioden.
6
*Profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av lærere og skoleledere: ”Gjennom CAF-modellen blir skolene målt på faktorer som lederskap, stra-tegi og planer, medarbeidere, partnerskap og ressurser og resultater for brukere, medarbeidere, samfunn og nøkkelområder. Kvalitetsarbeidets in-terne og eksterne perspektiv er med på å bygge og utvikle skolenes organi-satoriske kapasitet og interne kvalitetsutvikling.”
*Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsut-bytte: ”Ved å involvere lærere og skoleledere til å ha et analytisk og dyna-misk perspektiv på egen skole, forankres resultatvurderingene i en lokal forståelse samtidig som vurderingene øker handlingsrommet for et aktivt administrativt lederskap og et aktivt politisk skoleeierskap.”
*Utdrag fra ”Kom nærmere!” - Sluttrapport fra FoU-prosjektet ”Hvordan lykkes som skoleeier? Av; &
Vi vil arbeide for flere lærlingeplasser. Fylkestinget skal som ar-
beidsgiver gå foran som et godt eksempel. Kommunene oppford-res til å ta imot minst en lærling pr. 1000 innbyggere pr. år.
De videregående skolene skal fortsatt være viktige aktører i det
regionale utviklingsarbeidet i Nord-Trøndelag. De skal både være utdanningsinstitusjoner og kompetanseleverandører til næringsli-vet, og bidragsytere til lokal utvikling og samhandling.
Vi vil gi elever i vårt fylke muligheter til å lære utenfor fylkets og
landets grenser. Vi vil at flere videregående skoler skal delta i EUs utdanningsprogram.
Vi vil øke innsatsen mot mobbing, seksuell trakassering og rus-
misbruk i den videregående skolen. Vi vil ha fokus på utfordringer knyttet til internett og mobiltelefon.
Et godt tilbud til voksne elever er viktig. Utdannings- og yrkesvei-
ledning for voksne må prioriteres.
Sektorplan 2009-2012 Sektorplanen bygger på den politiske plattformen til fylkesrådet for 2007
-2011 og visjonen for Nord-Trøndelag ”Her alt e mulig – uansett” .
Videregående opplæring i Nord-Trøndelag skal kjennetegnes ved at alle
under utdanning har innvirkning på hele læringsprosessen og mulighe-
ten til å utvikle sine evner og talenter i et trygt og kreativt læringsfelle-
skap. Den grunnleggende respekten for medmennesket og dets mang-
fold skal ligge i bunnen for all læring. Personlig vekst, kompetanse,
nærings- og samfunnsutvikling er det langsiktige målet.
Konkrete satsingsområder for perioden er:
FLERE GJENNOM
Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører vide-
regående opplæring skal økes, og fravær og frafall reduseres.
Målet er at økt innsats skal styrke samarbeid og sikre gode over-
ganger fra grunnskole til videregående skole, fra skole til bedrift og til universitet/høgskole. Forskningsbasert viten skal ha fokus.
Skoler og lærebedrifter skal fremme tiltak for økt læringstrykk, det
vil si sette forventninger til at medarbeiderne i organisasjonen utøver en profesjonell kompetanse.
Skoler og lærebedrifter skal ha en tydelig ledelse i møtet med
elev og lærling, samt et inkluderende læringsmiljø og god karrie-reveiledning som legger til rette for tilpasset opplæring.
Elever, lærlinger og lærekandidater skal ha medvirkning i sin opp-
læring.
4
KVALITETSUTVIKLING
På skolen skal det være en felles kultur, der lærerne og ledelsen
jobber mot felles mål, og der de grunnleggende verdiene gjenfin-nes i det praktiske arbeidet med elevene.
Skolene skal drive kontinuerlig kvalitetsutvikling og forbedringsar-
beid med utgangspunkt nasjonale og fylkeskommunale mål og føringer samt skolens egne mål.
Det skal være fokus på at skoler og lærebedrifter utvikler sin or-
ganisasjonsmessige læring.
Etter- og videreutdanning skal systematiseres blant annet gjen-
nom faglige nettverk.
Lærere og instruktører skal dele og utvikle kunnskap i et profesjo-
nelt fellesskap internt på skolen og mellom skoler og bedrifter.
Fokus på ledelse på og ledelsesbevissthet på alle nivå i sektoren
skal styrkes.
Fylkeskommunen skal systematisk kvalitetssikre den opplæring
og veiledning som skjer i den enkelte lærebedrift.
Det skal avsettes tid til etterutdanning, pedagogisk ledelse og
refleksjon, slik at skoler og lærebedrifter kan utvikle seg som læ-rende organisasjoner
REKRUTTERING TIL ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV
De videregående skolene skal bidra til utvikling og kompetanse-
heving i sine regioner.
Skoler, bransjer og bedrifter skal i fellesskap utvikle og utnytte
hensiktsmessige møteplasser for skole og arbeidsliv.
Skolenes satsing på utvikling av entreprenørskap som pedago-
gisk metode skal videreføres og forsterkes.
Det skal legges vekt på et skoletilbud tilpasset lokale forhold og
lokalt næringsliv.
Arbeids- og samfunnslivet skal utnyttes som opplæringsarena.
Det skal være mulig å ta i bruk alternative opplæringsmodeller.
Vedtatt i fylkesrådet 8.des.2008
5