svv brukonferansen 2011 - innføring av eurokoder
DESCRIPTION
Slideshov on the introduction of eurocodes to norwayTRANSCRIPT
-
Brukonferansen 2011
Innfring av Eurokoder
av
Gunnar Egset, Johs. Holt as
08.11.2011
-
Innfring av Eurokoder
Eurokodene ble offisielt innfrt 31 mars 2010.
I 2010 og fram til ca sommeren 2011 er det relativt f bruer som er dimensjonert etter EK. Bruene er prosjekt etter gammel standard og HB185 i pvente av oppdatering av HB185 og ferdigstillelse av NS-EN 1990:2002/A1:2005+ NA:2010.
Strre prosjekt har vrt prosjektert etter EK2
Brukonferansen 2011
-
Johs. Holts erfaringer med EK2
Last og lastkombinasjoner Dimensjonering av betongbruer
Moment og aksialkraft Skjrkapasitet Spennarmeringsbehov
Mange nye standarder sette seg inn i Hoveddel NA Brudel
Brukonferansen 2011
-
Trafikklast
Brukonferansen 2011
HB 185 NS EN 1991-2:2003
-
Brukonferansen 2011
-
Brukonferansen 2011
-
Brukonferansen 2011
-
Utkragermoment
En typisk vinge p en brukasse med utkrager 2.5m gir et forhold MEK2/MHB185=1.8
Brukonferansen 2011
-
Lokal skjrkraft i utkragerplate
Brukonferansen 2011
Problematisk lastgruppe
En typisk vinge p en
brukasse med utkrager ca
2.5m gir et forhold
VEK2/VHB185=1.5
-
Lastkombinasjoner
HB185
Bruddgrense A:
EK2
Bruddgrense STR:
Brukonferansen 2011
ULS ORDCOMB nummer 1a 1b 2a 2b 3a 3b 4a 4b 5a 5b 6a 6b 7a 7b 8b 9b 10b 11b 12b 13b 14b 15b STR - sett B t=0 t=oo gr 1a gr 1a gr 1a gr 1a gr 1b gr 1b gr 2 gr 2 gr 3 gr 3 gr 4 gr 4 vind
uten trafikk
vind uten
trafikk temp. istrykk blger
og strm
vann- trykk
jord- trykk
lager- friksjon
Snla st
vrige var. laster
Permanente laster: Egenlast 1.35 1.20 1.35 1.20 1.35 1.20 1.35 1.20 1.35 1.20 1.35 1.20 1.35 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 Forspenning 2) 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 Svinn, kryp og relaksasjon 1) 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 Setninger 1) 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 Jordtrykk, permanent del 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00
Variable laster: Trafikk, LM1, boggilast 0.95 1.35 0.95 1.35 - - 0.95 1.35 - - - - - - Trafikk, LM1, jevnt fordelt last 0.95 1.35 0.95 1.35 - - 0.95 1.35 - - - - - - Trafikk, G/S-bane last 0.95 1.35 0.95 1.35 - - - - 0.95 1.35 0.95 1.35 - - Trafikk, LM2 - - - - 0.95 1.35 - - - - - - - - Trafikk, LM4 - - - - - - - - - - 0.95 1.35 - - Trafikk, sentrifugalkrefter - - 0.95 1.35 - - 0.95 1.35 - - - - - - Trafikk, bremsekrefter 0.95 1.35 - - 0.95 1.35 - - - - - - Vind med trafikk 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 - - 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 Vind uten trafikk - - - - - - - - - - - - 1.12 1.60 - - - - - - - - Temperatur 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 1.20 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 Istrykk 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.50 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 Blger og strm 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.60 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 Vanntrykk, variabel del 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 1.35 0.95 0.95 0.95 0.95 Jordtrykk, variabel del 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.50 1.05 1.05 1.05 Lagerfriksjon 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 1.35 0.95 0.95 vrige variable laster 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.50 1.05 vrige variable laster 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.50 For permanente lasteffekter der virker til gunst for det aktuelle element skal der benyttes lastfaktor 1.0. For variable lasteffekter der virker til gunst for det aktuelle element skal der benyttes lastfaktor 0.0. 1) 0.0 benyttes hvis lasteffekten virker til gunst 2) 0.9 benyttes hvis lasteffekten virker til gunst
1.20
Trafikk tilsvarende gr 1a - 4 med faktor 0,95
1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 Vanntrykk, permanent del 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20
-
Forskjell p kombinasjoner
Antall lastkombinasjoner har kt betydelig. Tidligere kombinasjon A har kun hatt med egenvekt,
deformasjonslaster og den dominerende nyttelast (trafikk)
Bruddkombinasjon ihht EK2 har, i tillegg til hg faktor p den dominerende lasten, en faktor p 1.05-1.12 p de andre nyttelastene.
Totalt sett blir det verre kombinasjoner etter EK2. Lastfaktor p trafikk er 1.35 nr egenlastfaktoren er 1.2
evt 0.95 p trafikk og 1.35 p egenvekt.
Brukonferansen 2011
-
Konklusjon last
For korte spenn blir moment, skjr og torsjon fra trafikk betydelig strre fra EK2 laster enn fra HB185 laster.
Trafikklastkombinasjon er 4% strre for EK2 enn HB185.
HB185 har hatt enten eller kombinasjoner (komb A)
EK2 har bde og kombinasjoner.
Brukonferansen 2011
-
Betongdimensjonering
Brukonferansen 2011
Byning og aksialkraft
Skjrkapasitet
Spennarmering
-
MN-diagram- bruddgrensetilstand
Brukonferansen 2011
EK2
kt kapasitet pga
materialfaktor p
1.15 p armering
og fcd er 6%
hyere for EK2
enn for NS 3473.
-
Skjr
EK2 Skjrkapasitet uten skjrarmering:
0.76-0.91
Lastvirkning 1.5 Ved skjrarmeringsbehov m
fagverksmodellen benyttes (generelt ingen betongbidrag)
HB185 Skjrkapasitet uten skjrarmering: 1.0 Lastvirkning 1.0 Ved skjrarmeringsbehov etter
forenklet metode kan det regnes med betongbidrag.
Brukonferansen 2011
Konsekvens blir at minimumstykkelsene p brudekkene blir ca 300mm for unng skjrarmering.
-
Miljpvirkninger
Gir krav til trykkavlastning i uk dekke for spennarmerte overgangsbruer.
Brukonferansen 2011
-
Eksponeringsklasser definerer
Overdekning
Rissviddekrav
Brukonferansen 2011
-
Spennarmering
Kontrollert to landkarlse 2-spennsbruer med spennvidde 30m-27m. Den ene brua er
beregnet etter HB185 og den andre etter EK2.
Trykkavlastningskravet gir 23% mer spennarmering for EK2.
Brukonferansen 2011
-
Problemstillinger/sprsml til
myndighetene Eksponeringsklasse XD1, er det riktig for ok dekke?
Dette gir krav til kt overdekning (75mm) og ekstra spennarmering pga trykksonekrav.
For eksponeringsklasse XD1 og XD3 angitt i pkt 7.3.1 gir krav til trykkavlastning i bruksgrense for forspente konstruksjoner. Det er opplagt at dette skal gjelde i bruas lengderetning. Hva med i tverretning i dekke og bunnplate samt vertikalt i steg (skjr/hovedspenningskrav)?
Brukonferansen 2011
-
Trykkavlastning?
Brukonferansen 2011
-
Brukonferansen 2011
Takk for meg!