teambasert problemlØsningsmodell - tbp · hvordan tilrettelegge for tbp? 1. vurdere teamets...
TRANSCRIPT
TEAMBASERTTEAMBASERT PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 1
Hva er Teambasert problemløsning?
• Et rammeverk for å anvende data/informasjon som grunnlag• Et rammeverk for å anvende data/informasjon som grunnlag
for problemløsning og beslutningstakingfor problemløsning og beslutningstaking
for å gjøre møter mere effektive og rasjonellefor å gjøre møter mere effektive og rasjonelle
• Utviklet av Steve Newton, Rob Horner og Anne Todd, Universitetet i Oregon -, g , gBob Allgozzine og Kate Allgozine, Universitetet i North Carolina.Norsk bearbeiding og tilpasning: Anne Arnesen og Wilhelm Meek- Hansen, Atferdssenteret
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 2
Hovedbudskap• Tilgang på date/informasjon er nødvendig, men ikke nok (mange
team har gode data, men mangler gode problemløsningsprosedyrer)
• Sjekkliste for å sikre at teamet ønsker å lære modellen
• Teambaserte prosesser med definerte roller er en forutsetning.
• Team kan lære metoden raskt. Opplæring/veiledning i starten er viktig• .• Bruk av data for å sikre gode løsninger og handlingsplaner er en
utfordring
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 3
Folk er ikke lei av å løse problemer.
De er bare lei av å løse det samme
problemet gang
på gang.© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
03.10.2011 Side 4
Vurdere status
Teambasert problemløsnings‐
modellog identifisereproblemeri forhold
til definerte mål
modell
til definerte mål
Utformehypoteser
Evaluere ogrevurdere
Innhenting ogInnhenting og
og forståelses-grunnlag
revurderehandlingsplan
Innhenting og Innhenting og bruk av databruk av data
Diskutere og velgeUtvikle
i kog velgeløsningerog iverksette
handlingsplan
G l fGrunnlag for problemløsning
Newton, Todd, Algozzine, Algozzine & Horner, 2008
Problemløsningsmodellen tilpasses mange områder
• Foreldresamtaler
• Personalmøter
• Håndtering av problematferd• Elev- elev nivå – Løsningshjulet og ”Stopp Nå og Planlegg”• Elev- elev nivå – Løsningshjulet og Stopp Nå og Planlegg• Lærer – elev nivå
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 6
Teambasert problemløsningsmodell - øving• Viktig å øve på bruk av modellen
• En må være definert leder – bytt rolle slik alle får trene seg • Visualiser problemet på flip-overVisualiser problemet på flip over• Følg trinnene• La alle komme til ordet - gå runden (det er lov å melde pass) – skriv stikkord • Ikke kom med løsningsforslag for tidligIkke kom med løsningsforslag for tidlig• Ikke avslutt før dere har løsningsforslag på bordet• Avklare ansvar og tidsplan og hvordan saken skal følges opp
• Tilpass modellen til problemets karakter
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 7
RESULTATER
Kompetanse- Støtte til utvikling og støtte til skolens
beslutning, utforming og oppfølging avskolens
ansatte, foresatte og
oppfølging av tiltak/ intervensjon på
PRAKSIS
støtteapparat individ- klasse-el. skolenivå
PRAKSIS
Støtte elevenes utvikling av positiv Støtte elevenes utvikling av positiv atferd, sosiale- og skolefaglige
ferdigheter
RESULTATER –effektive møter,
Teambasert l l i
Sjekkliste A og
effektive møter, handlingsplaner,
økt sosial og skolefaglig kompetanse
planleggings og beslutningspro-sess, handlingsplaner
B, Bencmark ofQuality, SWIS, lesing (utvikles)handlingsplaner,
definerte roller lesing (utvikles)
PRAKSISPRAKSIS
Effektive møteprosedyrer bruk av Effektive møteprosedyrer, bruk av møteverktøy, problemløsning
Hvordan tilrettelegge for TBP?
1. Vurdere teamets ”readiness” Bruk sjekkliste for teamets ”readiness”
2. Møteprosedyrer Rolle & ansvar, referatBruk ”Møteplan og problemløsningsplan”
3 Utvikle en presis problemstilling I SWIS – over/under gjennomsnittet for3. Utvikle en presis problemstilling I SWIS – over/under gjennomsnittet for landsmålestokkEr problemstillingenpresis nok? Hva, hvor, når, hvem og hvorfor
4. Utvikle løsninger/planer i henhold til problemet Er løsningene tilpasset:-problemet-konteksten-motivasjon
5. Planer Avklare ansvar for iverksetting, oppfølging og t irapportering
6. Evaluering/tilpasning Måle implementeringsgradMåle elevutbytteProsedyre for tilpasning, forbedring
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 10
Teamets sjekkliste for ”readiness”Deltagelse
• 1. Teamet er representativ sammensatt i forhold til oppgavene• 2 Ledelsen er representert tilstede og kan fatte beslutninger• 2. Ledelsen er representert, tilstede og kan fatte beslutninger
Tilgang på data/informasjon• 3. Teamet har tilgang på data/informasjon for problemløsning og
beslutningstaking før og under møtet• 4. Skolen anvender en fastlagt og konsistent måte for registrering av g g g g
data/informasjon• 5. Teammedlemmene har kunnskap om rapporter i SWIS og andre relevante
rapporter/datarapporter/data
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 11
Teamets sjekkliste for ”readiness”• Forpliktelser• 6. Teamet forplikter seg til å bruke TBP gjennom hele skoleåret• 7. Teamet forplikter seg til å delta på nødvendig opplæring for bruk av
modellen
• PALS-veileders rolle og oppgave• 8. Teamet har tilgang på en PALS-veileder som kan gi opplæring og8. Teamet har tilgang på en PALS veileder som kan gi opplæring og
oppfølging i modellen
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 12
TPB T j kkli diTPB Teamets sjekkliste ‐ readinesss
StatusUnder arbeid
Fullført
Oppgaver Hvem Når
Deltagelse1. Teamet er representativt sammensatt I forhold til de aktuelle oppgavene som teamet har.
2. Skolens ledelse er representert i teamet, tilstede på møtene og kan fatte beslutninger
Tilgang på data og informasjon3. Teamet har tilgang på data/informasjon for problemløsning og beslutningstaking før og
under møtet
4. Skolen anvender en fastlagt og konsistent måte for registrering av data
5. Teammedlemmene har kunnskap om rapporter i SWIS og andre relevante rapporter/data
Forpliktelser6. Teamet forplikter seg til å anvende TBP som møteform og bruke tilhørende skjemaer -
“Møtereferat og problemløsningsplan” og “Møtesjekkliste”.
7. Både team og PALS-veileder forplikter seg til å gå gjennom nødvendig opplæring for TBP-modellen
8. Teamet forplikter seg til å bruke TBP gjennom hele skoleåret og sørge for at allemedlemmer er kjent med arbeidsformen
PALS-veileders forpliktelse
9. Teamet har tilgjengelig PALS-veileder som kjenner TBP- modellen og som kan lære opp9. Teamet har tilgjengelig PALS veileder som kjenner TBP modellen og som kan lære oppog veilede teamet.
10 . PALS-veilederen forplikter seg til å gi opplæring og veiledning av teamet I TPB-modellen
Teamroller • Leder av teamet (møteleder)
• Møtereferent – kan også passe på tiden (viddevakt)
D t /i f j li• Data/informasjonsansvarlig
• Aktiv teammedlem• Aktiv teammedlem
• Varamedlemmer
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 14
Data/informasjonsansvarligansvarlig – rolle og ansvar
• Skaffe tilveie og distribuere korte og skriftlige oppsummeringer av d /i f j k h kdata/informasjon som teamet kan ha som utgangspunkt
– Er det et problem?– Er det et problem?– Tilrettelegge for en videre problemløsningsprosess– Vurdere løsningsforlag og muligheter for gjennomføring
• Fremskaffe data/informasjon under møtet ved behov
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 15
Hvordan organisere effektive møter?
PROBLEME kk l f f llEn nøkkel for en felles problemløsning er å
bruke visuelle virkemidler som
BRUK DATA
virkemidler som belyser problemet og
prosessen videre
TIDEN ER UTELØSNING
TIDEN ER UTE –INGEN
KONKLUSJON
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 16
Forutsetninger for et godt møteForutsetninger for et godt møte1. Definere roller, ansvarsområder og forventninger til møtet2 St t l tt i t2. Starte og slutte presist3. Majoriteten av medlemmene er tilstede og er engasjerte I
problemstillingene4. Det foreligger en agenda som grunnlag for møtet5. Det er et system som fanger opp tidligere tiltak som er igangsatt og
som trenger oppfølging ( se “Møtereferat..))g pp g g ( ))6. Det er et system for å dokumentere beslutninger7. Intern PALS-veileder, møtereferent og dataansvarlig er forberedt til
møtet og kjenner sine ansvarsområdermøtet og kjenner sine ansvarsområder8. Dato og tid for neste møte er bestemt9. Alle teammedlemmene (også de som ikke var tilstede) får
“Møt f t t” i lø t t d“Møtereferatet” i løpet av neste dag.10. Ansvarlige for at beslutninger kan tas må være til stede11. Tro på at godt gjennomførte møter i siste instans kommer elevene til
gode
A: Før teammøtetTeam medlemmers rolle og ansvar
Team/gruppeleder/internveileder
Dataansvarlig Møtereferent/”viddevakt”
Medlem:
Vara:
A1. Gi beskjed på forhånd dersom du som teammedlem ikke har anledning til å møte slik at l dl ll d dl k f b d å å di ll
x x xeventuelt varamedlemmer eller andre teammedlemmer kan være forberedt på å overta din rolle.
A2. Spør teammedlemmene om punkter/tema til agenda og legg disse til agendax
A3. Del/send ut agendaA4. Reserver møterom xA5. Setter opp prosjektor for bruk under møtets gjennomgang av ”Møtereferat og problemløsningsplan”
x
A6. Setter opp laptop (eller annen computer) og kobler opp SWIS databasen
A7. Har med TBP notatbok til møtetx x x
A8. Skrive ut og gjennomgår data/informasjon: SWIS “de 5 store” rapporter (brukes for å identifisere nye problemer)
x SWIS de 5 store rapporter (brukes for å identifisere nye problemer) Tilpassede eller andre rapporter som viser hvordan problemer er endret seg /løst (brukes for
å følge opp og se utbyttet av nåværende implementerte løsninger) Viser annen data/informasjon som er bedt om på tidligere møter
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 18
A9. Deler ut papirkopier av alle rapporter til hvert teammedlem dersom disse ikke blir vist via prosjektor
xA10. Forbereder ”Møtereferat og problemløsningsplan” for møtet x
B: I løpet av møtetTeam medlemmers rolle og ansvar
Team/gruppeleder/internveileder
Dataansvarlig Møtereferent/”viddevakt”internveileder viddevakt
Medlem:
Vara: B1. Forsikrer at teamets roller er tildelt for neste møte (dersom det ikke er avtalt tidligere) xxB2. Lede teamet i generelle diskusjoner og problemløsningsprosessen. Sikre møteflyt og struktur
Har vi et problem? (identifiser problemer) Hva kan være en naturlig forklaring til problemet? (definere & presis avklaring av
problemene)
x
problemene) Hvorfor eksisterer problemene, og hva skal vi gjøre med dem? (utvikle & raffinere hypoteser;
diskutere & velge løsninger) Er vår plan blitt implementert, og virker den? (utvikle & implementere handlingsplan;
evaluere og revidere handlingsplan)
B3. Presenter oversikt over funn fra gjennomgang av aktuell data og diskuter: Effekten av aktuelle implementerte løsninger, spesielt sett i forhold til teamets mål, tidsplan
og beslutningsregler for problemer Identifisering av nye problemer
x
B4. Fullfør ”Møtereferat og problemløsningsplan” xB5. Dersom alle er tilstede i møtet (pass på at ALLE teammedlemmene er delaktige) x x x
C: Etter møtet
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 19
C1. Del ut kopi av ”Møtereferat og problemløsningsplan”til alle teammedlemmene innen 24 timer. x
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 20
Bruk av ”Møtereferat og problemløsningsplan”• Dokumenterer:• Møtelogistikk (dato, tid sted, roller)• Agenda for møtet (og for neste møte)• Diskusjonstema, administrativ informasjon, beslutninger, oppgaver,
tidslinjertidslinjer• Problemformuleringer, beslutninger, bestemmelser, ansvar, tidslinjer
og evalueringsplanerg g• Teamevaluering – samlet innsats• Tilbakeblikk og fremtid• Effektiv strategi for å sikre kontinuitet – hva skjedde sist, hva bør på
agendaen i neste møte• Visuelt fokus hindrer utflyting repetisjoner og er løsningsorientert• Visuelt fokus – hindrer utflyting, repetisjoner og er løsningsorientert
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 21
Hvor vil du plassere?
1. Planlegge neste personalmøte
2. To elever skårer under kritisk grense påkritisk grense på kartlegging – lesing.
3. Forsterket tilsyn ute neste uke
4. To elever har 6 alvorlige hendelsesrapporter
5. Evaluering av neste måneds opplæringsplaner
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 22
Hvor vil du plassere?
1. Planlegge neste personalmøte
2. To elever skårer under kritisk grense på kartlegging –lesing.
3. Forsterket tilsyn ute neste uke
4 To elever har 64. To elever har 6 alvorlige hendelsesrapporter
5. Evaluering av neste måneds opplæringsplaneropplæringsplaner
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 23
Presisering av problemet Løsningsmuligheter Hvem Når Målsetting,kvalitetssikringkvalitetssikring
Siste måned. Vi er over gjennomsnittet for landsmålestokk for alvorlige hendelsesrapporter og har en negativ utvikling Vi har et problem med slåssing
To av elevene gis tilbud om ”Sjekk inn, sjekk ut”.
Sjekk inn-sjekk ut-ansvarlig
4/10 Målsetting: 70 % måloppnåelse. Evaluering fremlegges PALS-team2/11utvikling. Vi har et problem med slåssing
på uteområdet i storefri, og det er hovedsakelig tre elever som er innblandet i dette. Smitter også over til andre elever.
En elev må få ekstra trening i aggresjonsmestring – enten i SNAP eller individuelt.
R l i f t t tf d å
Sosiallærer
PALS t
8/10
10/10
Gjennomføre utvidet FAV/ASP - Etablering av SNAP-gruppe
N d iRelæring om forventet atferd på uteområdet – gjelder alle
PALS-team 10/10 Nedgang ihendelsesrapportering på uteområdet – til landsgjennomsnitt for neste måned
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 24
Presisering av problemet Løsningsmuligheter Hvem Når Målsetting,kvalitetssikringkvalitetssikring
4A skårer generelt dårlig på siste Benchmark med flere elever under kritisk grense. Negativ
Leseveileder gir regelmessig veiledning til vikarer/ assistenter
Leseveileder 4/10 Ved neste Benchmark: skal x antall elever skåre
leseutvikling over tid. Foreldreneer bekymret og krever tiltak.Vi tro det har sammenheng med kontaktlæreres sykefravær tidligere i år og mange vikarer I
Leseveileder gir veiledning til lærerei andre fag for å intensivere generell lesetrening
Kontaktlærer og rektor informerer
Leseveileder
Rektor og
8/10
9/10
over kritisk grense.
Foreldrene stimulerertidligere i år og mange vikarer. I tillegg er det økt uro og bråk i klassen som forstyrrer undervisningen
Kontaktlærer og rektor informerer og involverer foreldrene
Rektor ogkontaktlærer
9/10 Foreldrene stimulerer barnas leselyst – låne bøker – gi foreldrenemånedlige tilbakemeldinger
Økt trykk på klasseledelse og relæring av forventet atferd i klasserommet. Legg vekt på positiv anerkjennelse ved forventet atferd
Kontaktlærer og sosiallærer
2/10 Forbedret klassemiljø – oppsummering av alle som har klassen(PALS – nedgang i alvorlige hendelsesrapporter knyttet til klassen)
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 25
Bruk av data – grunnleggende • Beslutninger blir tatt på et bedre grunnlag når de er basert på god
bakgrunnsinformasjon/data
• Data hjelper oss til å stille de rette spørsmålene (gir ikke svarene)
• Ikke drukne i data – flere informasjonskilder
• Data hjelper oss til å plassere problemet i en kontekst – ikke nødvendigvis hos den enkelte elev
• En presis problemstilling er nøkkelen til en god problemløsningsprosessproblemløsningsprosess
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 26
Bruk av data/informasjon for beslutningstaking
• Skoleomfattende – universell kartlegging:F å hi d t bl tå ll t ikl i ti t iFor å hindre at problemer oppstår eller utvikler seg i negativ retning
• Oppfølging (”Progress Monitoring”):For tilpasning av undervisningsopplegg og hyppig evaluering og p g g pp gg g ypp g g geventuelle endringer/justeringer
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 27
Skoleomfattende, universell kartlegging
Bruk av data/informasjon til å vurdere om:
• intervensjonene på det universelle tiltaksnivået gir tilfredsstillende resultat for minst 85% av elevene (skolefaglige og sosiale ferdigheter)resultat for minst 85% av elevene (skolefaglige og sosiale ferdigheter)
• hvilke elever som er i risiko for problemutvikling (skolefaglig oghvilke elever som er i risiko for problemutvikling (skolefaglig og sosialt) og trenger tilpassede intervensjoner på selektert og indikert nivå
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 28
Indikert nivå: 6+ alvorlige
hendelsesrapporterhendelsesrapporter
Selektert nivå: 2-5 alvorlige
hendelsesrapporter
Universelt nivå: 0-1 alvorlige
hendelsesrapporterhendelsesrapporter
Oppfølging (”Progress Monitoring”)
• Løpende oppfølging for å vurdere iverksatte planer og p pp g g p gintervensjoner (skolefaglig/atferd), grad av måloppnåelse og behov for endringer og gjennomføring
• Viktig at disse dataene er tilgjengelige i teammøter – bedre f / f /oppfølging/kontinuitet i forhold til løsninger/planer
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 30
Eksempler på støttetiltak for å fremme elevenes skolefaglige og sosiale utvikling
Universell forebyggende –“B h k”
Indikert intensiv- “Progress monitoring”Atferd• Individuell funksjonell atferdsstøtte
(FAV+ASP)“Benchmark”
Atferd•Definer forventninger•Innlæring
( )• SNAP
Skolefaglig• Tilpasset intervensjonInnlæring
•Oppfølging•Anerkjennelse•Korreksjon Selektert - “Progress monitoring”
Atferd
p j• Evidensbasert leseprogram
Skolefaglig•Evidensbasertlæringsstoff
• Sosial ferdighetstrening (SISU)• Veiledning• Selvregulering
g•Tilstrekkelig læringstid•Kvalifiserte undervisere•Hyppig tilbakemelding
Skolefaglig• Lærerrettet• Læringsstøtte medelever• Evidensbasert leseprogramEvidensbasert leseprogram
Kontinuum av vurdering og støtte
Problemformuleringer
• Generell problemformulering• Formuleringen utrykker bekymring i mer generelle termer
• Presis problemformulering• Presis problemformulering• Definerer problemet så klart at alle som deltar snakker om det samme og
som gjør en konstruktiv problemløsningsprosess mulig(derfor er det viktig at den visualiseres slik at den kan minne folk om hva man snakker om)
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 32
Anvendelse av data/informasjon for presisering av problemformuleringenpresisering av problemformuleringen
• Overfør data til informasjon - skriv en problemformulering som ø j p goppsummerer problemet på en så kortfattet og presis måte som mulig
• I SWIS – start med gjennomsnittlige hendelser pr. dag pr. måned (Har vi et problem?) – følg opp med informasjon fra de andre rapportene
• Hva hender?Hva hender?• Hvor ofte?• Når skjer det?• Hvem er involvert?• Hvorfor tror vi det skjer?
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 33
Generell versus spesifikk problemformuleringGenerell problemformulering Spesifikk problemformulering
For mange hendelsesrapporter Det er flere alvorlige hendelserapporter omFor mange hendelsesrapporter
I september er det mer uro på skolen enn forrige måned
Det er flere alvorlige hendelserapporter om slossing/fysisk utagering på uteområdetenn siste måned. Det skjer hovedsakelig i det store spisefriminuttet mellom 1100 og
Det er økt bråk i gangene
Mange elever svarer stygt
det store spisefriminuttet mellom 1100 og 11.30. Det involverer flere elever fra 5. 6. og 7. klasse og handler mye om tilgang til lekeapparatene og ballbingenMange elever svarer stygt
Flere elver sier at de blir mobbet
f å
lekeapparatene og ballbingen
Mange elever i tredje klasse har for dårlig leseferdighet
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 34
Generell versus spesifikk problemformulering• Mange elever anvender stygt språk og banning både i forhold til
hverandre og når lærerne er til stede. Det er en økende tendens til at denne manglende respekten fører til et forsuret miljø på skolen ogdenne manglende respekten fører til et forsuret miljø på skolen og foreldrene må få vite om dette.
• Knut slår andre elever som hovedsakelig er yngre enn ham selv. Det skjer både i gangen og i friminuttet flere ganger i uka. Vi tror at han gjør dette for å få oppmerksomhet fra andre elevergjør dette for å få oppmerksomhet fra andre elever.
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 35
Generell versus spesifikk problemformulering• Mange elever anvender stygt språk og banning både i forhold til
hverandre og når lærerne er til stede. Det er en økende tendens til at denne manglende respekten fører til et forsuret miljø på skolen ogdenne manglende respekten fører til et forsuret miljø på skolen og foreldrene må få vite om dette.
• Knut slår andre elever som hovedsakelig er yngre enn ham selv. Det skjer både i gangen og i friminuttet flere ganger i uka. Vi tror at han gjør dette for å få oppmerksomhet fra andre elevergjør dette for å få oppmerksomhet fra andre elever.
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 36
Generell versus spesifikk problemstilling• Det er flere alvorlige hendelsesrapporter i april enn i noen annen
måned dette skoleåret
• Det er et økende antall hendelsesrapporter i fjerdeklasse som i hovedsak dreier seg om krenkende respektløs språkbruk oghovedsak dreier seg om krenkende, respektløs språkbruk og forstyrring som umuliggjør aktivitet. Det tiltar utover dagen. Tre elever er toneangivende, men resten av klassen følger opp. Vi tror det har sammenheng med at klassen har mange vikarer og det derforsammenheng med at klassen har mange vikarer og det derfor mangler stabilitet i undervisningen
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 37
Generell versus spesifikk problemstilling• Det er flere alvorlige hendelsesrapporter i april enn i noen annen
måned dette skoleåret
• Det er et økende antall hendelsesrapporter i fjerdeklasse som i• Det er et økende antall hendelsesrapporter i fjerdeklasse som i hovedsak dreier seg om krenkende, respektløs språkbruk og forstyrring som umuliggjør aktivitet. Det tiltar utover dagen. Tre elever er toneangivende, men resten av klassen følger opp. Vi tror det har sammenheng med at klassen har mange vikarer og det derfor mangler stabilitet i undervisningeng g
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 38
Det vanskeligste spørsmålet
• Alltid vurdere motivasjon/motiv etter å ha svart på hva, hvor, når og hhvem
• Hva tror man opprettholder atferden? Hva er atferdens funksjon?• Hva tror man opprettholder atferden? Hva er atferdens funksjon?
• Dersom det er flere hypoteser – velg den som er mest sannsynlig iDersom det er flere hypoteser velg den som er mest sannsynlig i første omgang.
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 39
Generelle strategier - løsninger• Forebygge – fjerne ”triggere”
• Definer og lære/relære positive forventninger
A kj / t k iti tf d• Anerkjenne/styrke positiv atferd
• Fjerne/tilbakeholde positive incentiver• Fjerne/tilbakeholde positive incentiver
• Negative konsekvenserg
• Andre
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 40
Utvikle løsninger/handlingsplan• Ta utgangspunkt i problemstillingen
• Anvend idèmyldring• (forebygging, lære/relære, anerkjennelse, fjerne, negative
konsekvenser)konsekvenser)• Bestem hvilke løsningsforslag som skal anvendes• Ansvar, tidslinjeAnsvar, tidslinje• Gjennomførbart? (ressurser, tid)• Start med det enkleste
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 41
Problem Statement
Vi har mye fysisk aggressjon og krenkende språkbruk i det store friminuttet. Det
Forebygge , fjerne Øke tilsyn i friminuttet. Organiserer bedre “kø-ordning” for
Vi har mye fysisk aggressjon og krenkende språkbruk i det store friminuttet. Detomfattermange elever og vi tror at det har sammenheng med ønsket tilgang til
ballbingen og lekeapparatene
Forebygge , fjerne“triggere”
Øke tilsyn i friminuttet. Organiserer bedre kø ordning for trinnene.
Definer. Lære/relære Re-lære forventninger til forventet atferd med vekt på tilgang tilapparatene Gjenta før storefriapparatene. Gjenta før storefri
Anerkjenn/styrke positivatferd
Personalet “kniper” elevene og anerkjenner positiv atferdatferd
Fjerne/tilbakeholdepositive incentiver
De som bruker fysiske strategier får ikke tilgang til apparateneder og dapositive incentiver der og da
Negative konsekvenser De som fortsatt ikke hører etter får ikke tilgang til apparateneneste friminutt/resten av dageng
Annet Informere foreldre om at skolen nå har et “løft” for å gjørefriminuttene tryggere
Etablere målsettinger• Skolefaglige mål defineres i forhold til
• Generelle kompetansemål, kartlegging o.s.v• Generelt - Flere elever over 40 percentil i leseflyt til våren• Spesifikk - Tre elever i 2. klasse må få intensiv trening i avkoding
• Sosiale/atferdsmessige mål må defineres i forhold til hvordan skolen ønsker å ha det hvis det ikke var et problem• Generelt – månedlig gjennomsnitt for alvorlige hendelser• Spesifikk
P bl tf d i t f i å d d 50% i l t å d• Problematferden i storefri må reduseres med 50% i løpet av måneden
• Problemene i syvende klasse må halveres i løpet av aprilProblemene i syvende klasse må halveres i løpet av april
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 43
Evaluere handlingsplanen• Holder vi tidslinjen?• Er ansvarsforholdene klarlagt og blir fulgt opp?• Oppnår vi målsetningen?• Gjør vi det som vi har bestemt for å gjøre og hvordan gjør vi det
(”fidelity” kvalitetssjekk)?( fidelity , kvalitetssjekk)?• Gir vi tilbakemeldinger som bestemt (teammøter)
Ev. revurdere hypotese, målsetning, gjennomføring
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 44
Det problemløsende ”Mantra”• Har vi et problem? • Hva er problemet (definer, klargjør, visualiser)?• Hvorfor har vi et problem og hva kan vi gjøre med det (hypotese og
løsning)?• Hva er handlingsplanen?• Hva er handlingsplanen?• Blir planen satt ut i livet som forutsatt og virker det vi gjør? Vurdere,
revurdere• Hva er målet - hva ønsker vi å oppnå hvis problemet ikke fantes?
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 45
Det problemløsende ”Mantra”• Har vi et problem? • Hva er problemet (definer, klargjør, visualiser)?• Hvorfor har vi et problem og hva kan vi gjøre med det (hypotese og
løsning)?• Hva er handlingsplanen?• Hva er handlingsplanen?• Blir planen satt ut i livet som forutsatt og virker det vi gjør? Vurdere,
revurdere.• Hva er målet - hva ønsker vi å oppnå hvis problemet ikke fantes?
03.10.2011 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksisSide 46