tidenes lekkasje, tidenes journalistiske...

2 Mandag 4. april 2016| Nyheter |

tidenes største lekkasje

Spørsmålet var om Süddeutsche Zeitung var interessert i å motta dokumenter knyt-tet til Mossack Fonseca, et advokatfirma i Panama som har spesialisert seg på å sette opp komplekse nettverk av postboksselska-per i ulike skatteparadiser.

Etter hvert som avisen fikk tilgang til ma-terialet, innså den at dokumentmengden og innholdet var så stort og komplisert at det ikke var mulig for avisen alene å gå gjen-nom materialet. Den koblet inn ICIJ – et in-ternasjonalt nettverk av gravejournalister – og ba om hjelp. Aftenposten har som den eneste norske, av over 100 redaksjoner, del-

tatt i det som er tidenes største gravejour-nalistiske dugnad.

Det er ikke betalt noe for materialet eller gitt andre motytelser. Av hensyn til å bevare kildens anonymitet og sikkerhet kommer vi ikke til å gi nærmere detaljer rundt om-stendighetene for lekkasjen.

Fra sensommeren 2015 har en gruppe journalister, researchere, databaseeksper-ter, presentasjonsjournalister og ledere i Aftenposten jobbet med dette prosjektet. En stor del av arbeidet har bestått i å delta i den internasjonale dugnaden for å kontrol-lere ekthet og innhold i hvert enkelt doku-

ment, systematisere materialet, gjennom-gå databaser hvor informasjon fra denne lekkasjen kobles mot annen kjent informa-sjon vi har tilgang til.

Etter hvert som de viktigste funnene har trådt frem, er man blitt enige om hvem som tar hovedansvaret for å utforme de ulike historiene. Alle parter i nettverket har til-gang til alt materiale og står fritt i hvordan vi bruker det.

Gir et eksklusivt innblikkDet er ingen nyhet at noen prøver å gjem-me formuer og hemmeligheter i såkalte

skatteparadiser – land med behagelige skat-tenivåer og hvor myndighetene gjør det vanskelig å undersøke hvem som er de re-elle eierne.

Med dagens avsløring – tidenes største dokumentlekkasje – kan vi både vise hvor-dan slike selskaper etableres og i mange tilfeller hvem som står bak formuer og pen-gestrømmer. Kortversjonen av hva vi har funnet: Det ser ikke bra ut.

Dokumentene vi har tilgang til, inklude-rer alt fra e-poster og tvilsomme låneavtaler til aksjonærregistre og fakturaer. De gir et eksklusivt innblikk i hemmelighetene til

Tidenes lekkasje, tidenes journalistiske dugnad

For ett år siden ble redaksjonen i den tyske avisen Süddeutsche Zeitung kontaktet av en anonym kilde.

Halvor NjerveSigurd BjørnestadNina Selbo Torset Per Kristian Aale Trond J. StrømLars Inge Staveland

PER ANDERS JOHANSENKRISTJAN MOLSTADHANNE MELLINGSÆTERODD INGE AASDANIEL RØED-JOHANSENJØRGEN SVARSTADLORNS BJERKAN

RYAN CHITTUMJÓHANNES KR. KRISTJÁNSSONBASTIAN OBERMAYERFREDRIK OBERMAIERGERARD RYLEMARINA WALKERMICHAEL HUDSON

JAKE BERNSTEINWILL FITZGIBBONMAR CABRAMARTHA M. HAMILTONEMILIA DÍAZ-STRUCKRIGOBERTO CARVAJALCÉCILE SHILIS-GALLEGO

PETTER WINTHERANNE GJERTSENPER BYHRINGTORSTEIN RINGNESFREDRIK HAGER-THORESENØYVIND NORDLIANNE GJERTSEN (grafikk)

Har du tips, send mail til [email protected], eller ring prosjektansvarlig Veslemøy Østrem på tlf 971 03 587 eller nyhetsleder Henning Carr Ekroll på tlf 970 42 342.

MATTHEW CARUANA-GALIZIAMIGUEL FIANDORMAGO TORRESMARCOS GARCÍA REYDELPHINE REUTERGARY RIVLIN

HAMISH BOLAND-RUDDERPETRA BLUMOLIVER ZIHLMANNDAVID THOMPSONOLEYSA SHMAGUNROMAN ANINFR

A S

AM

ARB

EID

SMED

IER/I

CIJ

panama papers2620 gigabyte

WikiLeaks1,7 gigabyte


mossack fonseca

En ny lekkasje av hemmelige dokumenter avslører at minst 12 tidligere og nåværende kongelige, statsministre og presidenter har verdier i skatteparadiser.

Dokumentene viser også hvordan presi-dent Vladimir Putins nærmeste krets i all hemmelighet flyttet 2 milliarder dollar via banker og skyggeselskaper for å skaffe seg skjult innflytelse i russiske bedrifter.

Lekkasjen, som har fått navnet Panama Papers, gir dessuten et detaljert innblikk i hvordan 128 politikere, embetsmenn og andre mektige personer fra hele verden bruker skatteparadiser til å gjemme pen-gene sine.

Dette er bare noen av funnene som i de neste ukene vil publiseres i Aftenposten.

Hemmelige filerLekkasjen er tidenes største og 1500 ganger så stor som WikiLeaks, lekkasjen fra 2010 der Aftenposten fikk tilgang til graderte dokumenter fra amerikansk diplomati.

Panama Papers består av over 11 millioner hemmelige dokumenter fra en tidsperiode på nesten 40 år. Dokumentene er lekket fra det forholdsvis ukjente, men mektige, ad-vokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama som hjelper personer å opprette selskaper i skatteparadiser.

Det siste halvåret har Aftenposten som eneste norske mediehus gransket disse do-kumentene sammen med nesten 400 jour-nalister fra hele verden.

Det var den tyske avisen Süddeutsche Zei-tung som først fikk tilgang til dokumente-ne via en konfidensiell kilde. Dokumentene ble senere delt via stiftelsen International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) med Aftenposten og 100 andre med-ieorganisasjoner. Ingen medieorganisasjo-ner har betalt for dokumentene.

Avslører konger og presidenterFilene avdekker selskaper i skatteparadiser

11 millioner lekkede dokumenter avdekker hvordan statsoverhoder, kriminelle og politikere gjemmer penger i skatteparadiser.

Bak denne døren skjules milliarder

10 av de internasjonale funnene

! #

$

%

&

/

(

)

="

Et hemmelig nettverk av banker, selskaper og men-

nesker i Vladimir Putins nær-meste krets skjulte transaksjo-ner i millionklassen, beriket seg selv og skaffet seg hemmelig innflytelse i en rekke bedrifter i Russland via skatteparadiser.

Islands statsminister Sig-mundur David Gunnlaugs-

son kjempet mot dem han selv omtalte som utenlandske «grib-ber» som ville ha pengene sine etter bankkollapsen i landet. Sam-tidig hadde han og to andre stats-råder egne verdier i selskaper i skatteparadiser.

Verdens beste fotballspil-ler, Lionel Messi, er tiltalt

for skatteunndragelse i Spania. Dokumentene viser at Messi har flere selskaper enn det som tid-ligere har vært kjent. Lekkasjen gir også nye detaljer om den på-gående korrupsjonssaken i FIFA.

Verdensledere som offent-lig har kjempet mot korrup-

sjon, kontrollerer flere selskaper i skatteparadiser. Både familien til Kinas øverste leder, Xi Jinping, og Ukrainas president Petro Poro-sjenko har hemmelige selskaper i skatteparadiser.

29 milliardærer på Forbes liste over verdens 500 rikes-

te mennesker har verdier i skat-teparadiser. I tillegg er i alt 58 fa-miliemedlemmer og nære venner av statsministere, presidenter og konger omtalt i de lekkede doku-mentene.

Familien til Aserbajdsjans president Ilham Aliyev bruk-

te stiftelser og selskaper i Panama til å skjule hemmelige andeler i gullgruver og eiendom i London. Også barna til Pakistans statsmi-nister kjøpte eiendom gjennom sli-ke strukturer.

Storbritannias statsminister David Cameron oppfordrer

til en felles kamp mot skatteunn-dragelse og hemmelighold i skat-teparadiser. Samtidig har hans nå avdøde far brukt Mossack Fonseca for å skjule sine verdier fra skat-temyndighetene.

Filmstjernen Jackie Chan har fått hjelp av Mossack

Fonseca til å opprette minst seks selskaper i skatteparadiser. På kundelisten til advokatselskapet i Panama står også narkobaroner, skattesnytere, bedrageridømte, pyramidekonger, våpensmuglere og diktatorsønner.

Minst 33 personer og selska-per som er svartelistet av

USA, får hjelp av Mossack Fonse-ca til å skjule sine verdier. Dette er personer som blant annet mis-tenkes for terrorfinansiering, vå-pensmugling og støtte til regimer i Nord-Korea og Iran.

Mossack Fonseca, som blant annet er involvert i korrup-

sjonen i oljeselskapet Petrobras i Brasil, har i minst to ulike politi-etterforskninger ødelagt interne dokumenter. Hensikten har vært å fjerne bevis for at de har vært involvert i sakene, ifølge interne e-poster Aftenposten har tilgang til. Mossack Fonseca benekter dette.

som er kontrollert av statsministeren på Island og i Pakistan, kongen av Saudi-Ara-bia og barna til presidenten i Aserbajdsjan.

Dokumentene inkluderer også en rekke personer og selskaper som er på USAs svar-teliste blant annet på grunn av mistanker om terrorfinansiering og støtte til regimer i Nord-Korea og Iran.

– Disse funnene viser hvor dypt inngrodd skadelig praksis og kriminalitet er i denne bransjen, sier Gabriel Zucman til ICIJ. Han

er økonom ved University of Calefornia, Berkley og forfatter av boken The Hidden Wealth of Nations: The Scourge of Tax Havens.

Zucman sier disse avsløringene bør frem-kalle «konkrete sanksjoner» fra flere myn-digheter mot skatteparadiser og institu-sjoner som selger hemmelighold i disse.

Mer enn 200 nordmenn er også omtalt i dokumentene. Mer om disse, og flere store avsløringer, kan du lese i Aftenposten i da-gene som kommer.

m Disse funnene viser hvor dypt inngrodd

skadelig praksis og kriminali-tet er i denne bransjenqØkonom Gabriel Zucman

Profil

Mossack FonsecaXX Advokatfirma med hovedbase i Panama. Har mer enn 500 ansatte og 40 kontorer over hele verden.XX Ble etabelert i 1977 av Jurgen Mossack og Ramón Fonseca.XX Er en såkalt «offshore service provider», et selskap som har spesialisert seg på å opprette og administrere postboks-selskaper i skatteparadiser.

Flere av Aftenpostens samarbeidende medieorganisasjoner oppsøkte Mossack Fonsecas hovedkontor i Panama City tidligere i år. FOTO: NDR GERMANY

Mandag 4. april 2016 5| Nyheter |

annonse

Slik svarer advokatfirmaetAdvokatfirmaet Mossack Fonseca er rammet av tidenes største dokumentlekkasje. Dette er svarene de kommer med på opplysningene Aftenposten og andre medier omtaler.

Mossack Fonsecas kommunikasjonsdi-rektør Carlos Sousa har fått tilsendt 48 spørsmål fra International Consortium of Investigative Journalists. Han svarer i en e-post.

Spørsmålene omhandler flere av de konkrete funnene som er gjort etter granskingen av det lekkede materialet. Svaret fra advokatfirmaet er systemati-sert i ulike punkter. Advokatfirmaet har ikke besvart Aftenpostens konkrete hen-vendelser om norske funn.

1. Skatteunndragelse og skatteunngåelse Mossack Fonseca er sterkt uenig i påstan-der om at det primære formålet med tje-nestene de leverer er å legge til rette for skatteunndragelse og skatteunngåelse.

– Vi gir ikke råd til våre kunder om selskapsstruktur og hvordan de kan be-nytte seg av denne. Vi tilbyr heller ingen løsninger som har til formål å skjule ulovlige handlinger, som skatteunndra-gelse. Våre kunder ber om våre tjenester etter å ha fått råd fra kvalifiserte fagfolk i sin bransje, heter det i svaret.

2. Håndtering av domfelte og kunder på sanksjonslister Mossack Fonseca fikk en rekke spørsmål om hvorfor de tilbyr tjenester til domfel-te, aktører på sanksjonslister eller mot én aktør som mistenkes for terrorfinan-siering.

– Vårt firma bidrar ikke til eller frem-mer ulovlige handlinger. Selve doku-mentet du siterer fra, viser konkrete tilfeller som dokumenterer at når slike situasjoner oppstår, slutter vi å tilby våre tjenester, hevder Mossack Fonseca.

De skriver videre at avtalen de har med mellommenn, er at disse må varsle så snart de får kunnskap til at deres kun-der er dømt eller ilagt sanksjoner – og at de også har egne rutiner for å opp-dage dette.

3. Håndteringen av «politiske eksponerte personer»Internasjonal lovgivning av finansnæ-ringen krever at man identifiserer per-

soner som har en fremtredende offent-lig funksjon eller personer som står dem nær. Dette skyldes at det er fare for at de kan utsettes for bestikkelser og korrup-sjon.

– Derfor gjennomfører vi en utvidet bakgrunnsjekk (due diligence) i disse tilfellene. Med jevne mellomrom utfører vi nye kontroller. Til slutt bør du huske at internasjonale regler sier at man hel-ler ikke skal avvise politiske eksponer-te personer, bare fordi de er det. Det er bare et spørsmål om god risikoanalyse og håndtering av kunden.

4. Skjuler de eierne? – Sekretærtjenester er lovlige tjenester som lar et profesjonelt firma opptre på vegne av et selskap som eies av en tred-jepart. Sekretærtjenester brukes ikke for å skjule identiteten til de reelle eierne av selskapet. En direktør/styremedlem er for eksempel ikke ansett som eieren av selskapet. Disse tjenestene innebærer ofte styreverv og å legge til rette for rap-portering til myndighetene i selskapets jurisdiksjon, heter det i svaret fra Mos-sack Fonseca.

De må også svare for at de bidrar med aksjonærer i strukturer som er bygd for å skjule eierne av selskaper.

– Disse påstandene er grunnløse og fal-ske, heter det i svaret.

5. Tilbakedatering av dokumenter Advokatfirmaet mener at det er en aksep-tert praksis. Dette gjelder for eksempel når beslutninger som omhandles i det aktuelle dokumentet er registrert før den aktuelle transaksjonen fant sted, og det bare gjenstår formaliteter.

– Målet med dette er ikke å dekke over eller skjule ulovlige handlinger, skriver Mossack Fonseca i svaret.

6. Destruksjon av dokumenter Dette avvises av advokatfirmaet.

– Vi vil kategorisk benekte påstandens sannferdighet. La det være helt klart at det ikke er vår policy å skjule eller øde-legge dokumenter som kan være til nytte i en pågående etterforskning eller retts-prosess, skriver Mossack Fonseca.

På nettpLes mer om svarene fra

Mossack Fonseca på ap.no

I forrige uke sendte Mossack Fonseca en e-post til sine kunder der de advarte om et sikkerhetsbrudd på sin e-post-server. Aften-posten har fått tilgang til denne e-posten. Selskapet skrev til kundene sine at de har hyret inn konsulenter for å kartlegge omfan-get av sikkerhetsbruddet. De opplyser også å ha tatt rettslige skritt etter det de omtaler som et «tyveri». «Vær trygg på at sikkerhet og konfidensialitet rundt kundeinforma-

sjon har høyeste prioritet hos oss», skriver selskapet, som videre opplyser kundene om at informasjonen er kommet i hendene på journalister «som tar opplysningene ut av sin sammenheng og trekker gale slutninger om våre tjenester». – Vi har svart (journalistene) på generelt grunnlag og har ikke gitt dem detaljer som ville avdekke ytterligere konfidensiell infor-masjon», heter det fra Mossack Fonseca.

Advarer kundene

Coop – litt dittI Coop får du kjøpeutbytte påalt du handler. Mer informasjonom de ulike fordelene finnerdu på: Coop.no

Aker Brygge • Alexander Kiellandsplass • Bekkestua • Bislett • Bøler • Fjellhamar • Frogner • Hagan • Hasle Torg • HolmenKolbotn • Linderud • Metro • Nittedal • Sandaker • Sjølyst • Skjettentoppen • Skøyen • Storo • Tøyen • Ullevål • Vinderen

Prisene gjelder tom. lørdag 9. april. Forbehold om utsolgt og trykkfeil.

DSH kyllingfilet750 g. Pr pkPr kg 106,53

DruerFargede eller grønne. 500 g.Pr pk. Pr kg 39,80

SeifiletPr kg

Et stort utvalg Gildeferskt skåret påleggFra 100-150 g

7990 1990 5990 -40%kupp!


m Det å bli assosi-ert med den type

virksomhet, er langt, langt utenfor vår toleransegrense. Konserndirektør Tom Rathke i DNB

Fakta

DNB

Norske myndigheter har i mange år kjempet mot bruk av skatteparadiser. Samtidig har den statseide storban-ken DNB lagt til rette for at kunder kunne skjule pen-gene sine i Det indiske hav og unngå skatt – dersom de ønsket dette.

Nå angrer banken på praksisen. – Det å bli assosiert med den

type virksomhet er langt, langt utenfor vår toleransegrense, sier konserndirektør Tom Rathke i DNB (se utfyllende svar på de nes-te sidene).

I nesten ti år plasserte DNB kun-denes penger i selskaper på Sey-chellene, leide inn stråmenn fra Panama som styremedlemmer og satte 50.000 dollar i luftpen-ger som aksjekapital.

Dette ble supplert med ordnin-ger som likevel sikret de skjulte norske eierne herredømme over pengene sine. Aftenposten kjen-ner identiteten til eierne av sel-skapene.

Samtidig som statsbanken drev med dette i årene 2006–2015, sto norske myndigheter i fremste rek-ke for å bekjempe lukkede skat-teparadiser som la til rette for til hvitvasking av penger og skat-teunndragelser.

Til tross for ordninger over mange hav var pengene hele ti-den hos DNB i Luxembourg.

Datterbanken i Luxembourg tilbyr såkalt privat banking. Ifølge DNBs nettsider er dette et tilbud til kunder som ønsker «en lang-siktig forvaltningspartner for por-teføljer større enn fem millioner kroner».

Opplysningene om DNBs kun-der i skatteparadis fremkommer i interne dokumenter fra det pa-namabaserte advokatfirmaet Mossack Fonseca som den tyske avisen Süddeutsche Zeitung har

fått tilgang til. Dokumentene er delt med stiftelsen The Internati-onal Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og over 100 an-dre medieorganisasjoner. Aften-posten er eneste norske medie-hus som har tilgang på lekkasjen.

Slik ble det gjortAftenposten har gjennomgått do-kumentene som viser DNB-akro-batikken i detalj:

●● Advokatfirmaet Mossack Fonse-cas avdeling i Luxembourg selger først selskaper til DNB i Luxem-bourg. Disse er ferdig registrert i skatteparadiset Seychellene i Det indiske hav og er i utgangspunk-tet uten virksomhet.

●● Selskapene blir overtatt av DNB-

kundene. De aller fleste av disse er norske. De er ikke registrert ved navn i registrene på Seychellene.

●● Mossack Fonseca står for kon-takten med myndighetene på Sey-chellene og står som registrert adresse for selskapet.

●● Ansatte fra Mossack Fonsecas hovedkvarter i Panama blir leid ut for å sitte i styrene i selskape-ne. Styremedlemmene fungerer altså som stråmenn for å skjule de reelle eierne.

●● Styrene gir fullmakter til den egentlige eieren slik at vedkom-mende kan disponere pengene på selskapets konto i DNB Luxem-bourg.

●● Mossack Fonseca fakturerer DNB Luxembourg for sine tjenes-ter. Eierne må på sin side betale DNB for driften av selskapene.

●● DNB omtaler seg i dokumen-tene som «administrator» av sel-skapene.

●● Selskapene på Seychellene har bankkonto hos DNB i Luxem-bourg.

Anonymt postboksselskapMed andre ord: Mellom DNB-kun-den og pengene ligger det et ano-nymt postboksselskap registrert på Seychellene med et styre be-stående av stråmenn fra Panama. Den formelle aksjekapitalen på 50.000 var det etter loven på Sey-chellene ikke noe krav om å inn-betale, opplyser DNB.

DNB bestrider ikke de faktiske forholdene Aftenposten fremleg-ger.

Aftenposten har ikke grunnlag for å hevde at DNB eller kundene har brutt lover i Norge, Luxem-bourg eller Seychellene.

Mossack Fonseca har besvart ICIJs spørsmål med å si at «vårt firma har aldri vært beskyldt eller straffeforfulgt for ulovlige hand-linger». Talsmann Carlos Sousa sier at de «bare hjelper kunder med å opprette selskaper».

Med DNB til Det indiske havDNB i Luxembourg bisto sine kun-der med å etablere drøyt 40 sel-skaper på Seychellene. Opplegget var typisk for såkalte postbokssel-skaper:

●● De hadde forbud mot å drive næringsvirksomhet på Seychel-lene.

●● De hadde ikke lov til å kjøpe fast eiendom.

●● De betalte ikke skatt.

Det eneste de eide på Seychel-lene, var en adresse hos Mossack Fonsecas avdeling der. DNB opp-lyser at kundene betalte om lag 1500 amerikanske dollar for å opp-rette selskapene og om lag 1500 dollar i årlige honorarer.

Eierne er kjent bare for DNB og Mossack Fonseca. Identiteten fremkommer i materialet Aften-posten har hatt tilgang til.

Diskresjon er viktigDiskresjon er viktig for DNB og an-dre av advokatfirmaets kunder. En rådgiver ved Mossack Fonsecas Luxembourg-kontor skriver i en e-post til kontoret på Seychellene i 17. oktober 2012:«Jeg kan ikke sende et utdrag av regnearket du sendte fordi det vi-ser mye informasjon som kunden ikke trenger og det vil reise spørs-mål om hva som offentlig kjent og

I nesten ti år organiserte DNB i Luxembourg postboksselskaper på Seychellene for kundene sine.

Sendte rike nordmenn til skatteparadis

DNB XX Norges desidert største finanskonsern. Konsernet er 3,5 ganger så stort som num-mer to på listen, målt med forvaltet kapital. Staten eier 34 prosent. XX De ansatte utfører 11.400 årsverk. XX Er Oslo Børs’ 3. største sel-skap med en børsverdi rundt 160 milliarder koner. XX Har 2,1 millioner personkun-der. 220.000 bedriftskunder. Norges største eiendomsme-gler. XX Hver fjerde utlånte krone fra finansbedrifter til personer kommer fra DNB. Kilder: DNBs hjemmesider og Oslo Børs


m Vi kan hjelpe deg i din skatteplanlegging. Kontakt din rådgiver for å diskutere

dine mål for fremtiden» Hjemmesiden til DNB Luxembourg (Aftenpostens oversettelse fra engelsk)

Fakta

Fakta

Fra dette DNB-kontoret i Lux-embourg bisto den statseide banken sine kunder med å etablere rundt 40 selskaper på Seychellene. Disse var organisert på en måte som er typisk for postboksselskaper. Nå angrer DNB på praksisen.FOTO: HALVOR NJERVE

Åpenhet/hemmeligholdEtableringene av selskapene startet i 2005. Samtidig som statsbanken DNB hjalp kunder inn på Seychellene, var norske myndigheter aktivt med i omfattende internasjonalt arbeid for å bekjempe hemmelig-holdet i skatteparadisene.

Høy aksjekapital Alle DNB-selskapene sto oppgitt med en aksjekapital på 50.000 ame-rikanske dollar (430.000 kroner). Aftenposten vet ikke om kundene åpnet selskapene for å flytte verdier unna norsk beskatning, eller om de har brutt loven på andre områder.

m Det kan være store forskjeller i de ulike lands skattelovgivning. Ta kontakt med

din rådgiver for en skatteeffektiv formues- planlegging. qHjemmesiden til DNB Luxembourg

hva som ikke er det. Klientene er paranoide når det gjelder å beva-re anonymiteten til sine kunder.» (Aftenpostens oversettelse)

Skremt bortIfølge det internasjonale nettver-ket Tax Justice Network (TJN) har Seychellene en lang historie med «eksepsjonell» grad av hemme-lighold når det gjelder finansielle forhold i selskaper registrert der.

Når det gjelder å slutte seg til internasjonale skatteavtaler, avta-ler med enkeltland og deltakelse i internasjonale ordninger med rapportering, kommer Seychel-lene mye bedre ut. De siste årene har skatteparadisene kommet under stadig sterkere press. Også Seychellene er blitt mer åpent de siste fem årene, ifølge TJNs ran-geringer.

Søker andre løsninger I desember 2013 kom det en lov-endring på Seychellene som gjor-de at eierskapet til selskaper ikke lenger kan være skjult.

I februar 2014 sender Mossack Fonseca informasjon til sine kun-der om de nye reglene. Blant an-net står det at anonymiserte ak-sjer i selskapene må være omgjort til ordinære aksjer med navngitte eiere innen 16. juni 2014.

Mossack Fonseca ber i flere e-poster DNB om snarest å avklare konsekvensene med eierne. En av DNB Luxembourgs juridiske råd-givere tar kontakt med kundene sine. I mai 2014 kan han melde til-bake til MF:

«Som en foreløpig tilbakemel-ding, ønsker de fleste av kundene å avvikle selskapene og undersøke alternative løsninger. Vi venter på formelle instrukser for å kunne vi-dereformidle dem til dere.»

Deretter viser dokumentene hvordan en rekke av selskapene starter avviklingen. Alle var avvi-klet i 2015.

Aftenposten har sendt Mossack Fonseca en rekke spørsmål om samarbeidet med DNB. Disse er ikke blitt besvart.

Seychellene XX På Seychellene var det til og med 2014 blitt registrert nær 160.000 International Business Companies (IBC), ifølge OECD.XX Ved inngangen til 2015 var underkant av 90.000 av disse fremdeles i bruk.XX OECD ga i 2013 øygruppen status som «ikke i samsvar med gjeldende standarder for åpenhet og informasjonsutveksling for skatteformål».XX Det førte til at lovverket ble endret, og OECD anser nå Seychellene som «hovedsakelig i samsvar» med internasjonale standarder.

DNB på SeychelleneXX I det lekkede materialet administrerer DNB Luxembourg 36 firmaer registrert på 45 norske kunder (personer). XX I tillegg kommer åtte firmaer eid av utlendinger.XX DNB oppgir overfor Aftenposten at de i årene 2006-2010 opprettet selskaper for omtrent 30 norske kunder.

© Kartagena / Statens kartverk

Norge

Luxembourg

Seychellene

Panama

1

2

3

4

5

DNB Luxembourg kjøper et ferdigregistrert selskap fra Mossack Fonseca på Seychellene.

Selskapet investerer i blant annet aksjer og rentepapirer. Rammes av �nans-krisen.

Styret i Seychellene-selskapet gir den norske eieren fullmakttil å disponere pengene på selskapets konto i DNBLuxembourg.

Den norske eieren har penger plassert i DNB Luxembourg.

Tre ansatte ved Mossack Fonsecas hovedkontor i Panama utgjør styret i selskapet.

DNBs selskaper kloden rundt

1 2 3 4 5


DNB

– Vi skal ikke bidra til å sette opp konti på Seychellene for norske skattytere. Jeg vet at dette ble gjort i årene 2006–2010. Det er leit. Det tar vi selvkritikk for.

Konserndirektør Tom Rathke har blant annet ansvaret for så-kalt private banking i DNB. Det er spesialservice til rike kunder.

Nå tar DNB avstand fra all akro-batikken som datterbanken i Lux-embourg drev med.

Rune Bjerke ble konsernsjef i DNB i 2007 og har dermed hatt det øverste ansvaret i nesten hele ti-den denne kontakten pågikk. Af-tenposten har bedt om intervju med Bjerke og ledelsen i DNB Lux-embourg. Men Bjerke sender Rat-hke for å svare.

Rathke sier løsningen på Sey-chellene «var etterspurt i marke-det i 2006».

– Og da det var etterspurt av våre kunder, så valgte vi å levere det produktet, sier han.

Åpning for lovbruddAftenposten har ikke grunnlag for å hevde at DNB eller kundene har brutt lover i Norge, Luxembourg eller Seychellene. Men Rathke går et godt stykke i retning av å si at DNB kan ha lagt et grunnlag for lovbrudd.

– Vi skulle ikke ha gjort dette for norske skatteytere. Ikke fordi kun-dene har gjort noe feil, men for-di konstruksjonen kunne brukes til å skjule formuer og inntekter i utlandet. Det tar vi selvkritikk på. Det skulle vi ikke ha gjort, sier han.

Selskapene ble for det meste brukt til investeringer, blant an-

net i aksjer og obligasjoner. Fi-nanskrisen påførte store tap for kundene.

– Jeg regner med at enkelte av kundene var i en litt annen situa-sjon når det gjaldt sine formuer etter finanskrisen. Så brukte man tiden deretter for å avvikle sitt for-hold internasjonalt, sier Rathke.

Assisterer i skatteplanleggingPå hjemmesiden til DNB Luxem-bourg står det: «We can assist you in your tax planning. Contact your advisor and we can discuss your aim for the future.»

– Budskapet er at vi hjelper våre kunder. Vi driver ikke skatteråd-givning for våre kunder. Derimot henviser vi kundene til andre samarbeidspartnere, advokatfir-maer og internasjonale revisjons-selskaper.

– Hva er forskjellen på å selv

gi råd om skatteplanlegging og det å henvise dem til andre som hjelper «in your tax planning»?

– Vi er bank. Vi forvalter kunde-nes midler, enten det er innskudd eller aktive investeringer i obliga-sjoner eller renter. Vi markedsfø-rer ikke skatteplanlegging. Vi gjør ikke skatteplanlegging. Derfor må kundene heller bruke andre sel-skaper som sine samarbeidspart-nere, sier Rathke.

DNB i dårlig selskapDNB hadde i mange år én ting fel-les med personer og selskaper et-terlyst for terrorisme og narko-tikahandel: De sto sammen på kundelisten til advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama.

Så sent som i 2012 diskuterte DNB Luxembourg og Mossack Fonseca mulighetene for å utvi-de samarbeidet. I årevis gikk det e-poster og fakturaer mellom ad-vokatfirmaet og DNBs avdeling i Luxembourg. Nå er det slutt.

– Dette er ikke et selskap vi øn-sker å ha et samarbeid med. Det er et avsluttet kapittel, sier Rathke

Mossack Fonseca har jobbet med minst 33 selskaper og perso-ner som er svartelistet av USA på grunn av deres koblinger til ter-rorisme, narkotikasmugling el-ler fordi de støtter regimer som Nord-Korea og Iran.

– Vi har i dag ikke noen relasjon til dette selskapet. I 2006 ble de valgt i god tro. I ettertid, når vi vet hva dette selskapet er assosi-ert med, tar vi avstand fra det.

– Hvorfor ønsker dere ikke å bli assosiert med selskapet?

– Fordi vi har sett hvilke kunder

dette selskapet har hatt. Og det å bli assosiert med denne type sel-skaper er langt utenfor vår tole-ranse. Vi skal ikke samarbeide med selskaper som er assosiert med slike ting, om det skulle være ulovlig eller hva det skulle være, sier Rathke.

God jul til DNBDe lekkede dokumentene inne-holder også Mossack Fonsecas no-tater fra møter med DNB i Luxem-bourg i 2010, 2011 og 2012.

Fra møtet 20. desember 2011 skriver Mossack Fonseca: «XX og YY (ansatte i Mossack Fonseca, nav-nene er fjernet av Aftenposten, red.

anm.) møtte ZZ (ansatt i DNB,red.anm.) for å levere vår julegave. Han snakker luxembourgsk (vi trodde han var fransk); de har det bra, men travelt ved årsslutt. Vi av-talte å ha et møte i januar»

DNB opplyser til Aftenposten at julegaven var en konfekteske. Så sent som i 2012 var DNB ifølge møtenotatene fornøyd med advo-katfirmaets tjenester. DNBs folk i Luxembourg vurderte å utvide samarbeidet med MF til å omfat-te nye øyer.

Aftenposten har sendt en rekke spørsmål til Mossack Fonseca om forretningene med DNB. De har ikke svart.

DNB tar avstand fra sin tidligere praksis på Seychellene. Det som for ti år siden skjedde i «god tro», er nå blitt «leit».

«Det tar vi selvkritikk på. Det skulle vi ikke gjort.»

Før påske fikk DNB forelagt opplysningene som knytter dem til det omstridte advokatfirmaet Mossack Fonseca. Konserndirektør Tom Rathke tar full selvkritikk på vegne av den statseide banken. Her intervjues han av Aftenpostens journalister Sigurd Bjørnestad og Lars Inge Staveland. Informasjonsdirektør Even Westerveld (t.v.) følger med. FOTO: ØRN E. BORGEN

m Vi skulle ikke ha gjort dette for

norske skatteytere. Ikke fordi kundene har gjort noe feil, men fordi konstruksjonen kunne brukes til å skjule formuer og inntekter i utlandet.


Et Nordea-selskap i Panama hadde et styremedlem som hadde vært død i åtte år.

I går kveld sendte Danmarks Ra-dio (DR) et program om Nordeas kontakt med Mossack Fonseca.

Bankens kunder følger en klas-sisk oppskrift for selskaper i skat-teparadiser: Selskapene er re-gistrert med en postboks på De britiske jomfruøyene eller i Pa-nama, eierne er ukjente overfor myndigheter og omverden, styret består av innleide stråmenn fra

Mossack Fonseca og styret gir en fullmakt til eieren, slik at vedkom-mende får all makt i selskapet.

I DRs program er det den nyut-nevnte lederen for private bank-ing i Nordea, Torben Sander, som svarer.

– Vi hjelper ikke våre kunder med å unngå skatt. Vi hjelper våre kunder med å betale den skatten som de skal betale, sier han.

Administrasjonen av alle selska-pene har sine makabre sider.

6. desember 2013 sender en Se-nior Wealth Planning Specialist i

Nordea Luxembourg en lett sjok-kert e-post til Mossack Fonseca om ett av Nordea-selskapene: «Dess-verre døde ett av styremedlemme-ne – Mrs. XX (navnet er tatt ut av Aftenposten, red. anm.) – for åtte år siden og hun er ikke blitt erstat-tet». (Aftenpostens oversettelse)

– Ja, de har i hvert fall ikke kunne forta seg særlig mye hvis de har vært døde. Det er helt sikkert, sva-rer Sander på DRs spørsmål om hva dette forteller om styremed-lemmenes rolle.

Men materialet viser ifølge DRs

dokumentar at styremedlemmet har skrevet under dokumenter tre år etter sin død. Dette gjelder i tre selskaper som ikke tilhørere Nordea-kunder.

I dokumentaren fremkommer det også at en av Nordeas ansatte i Luxembourg ber Mossack Fonse-ca tilbakedatere en fullmakt med nesten to år.

– Det er helt klart, at det er full-stendig uakseptabelt, sier Sander.

I Mossack Fonseca er det et eget tilbakedateringsgebyr kundene må betale. Sander sier seg helt

enig i at dette gir grunn til å stil-le spørsmål ved forretningsmo-ralen. Han sier også at de tar det svært alvorlig hvis loven og ban-kens etiske retningslinjer er brutt.

Nordea har frem til utgangen av 2015 administrert knapt 370 sel-skaper hos Mossack Fonseca på vegne av sine kunder. Bare ti ban-ker har hatt flere.

Materialet viser at 91 av disse fremdeles er aktive. Dette plas-serer Nordea på 6. plass på listen over banker som administrerer selskaper hos Mossack Fonseca.

Nordea innblandet i dokumentfusk


2004 2005 2006 2007 2008

Mellom 2004 og 2008Island bygger opp en enorm �nansboble. Islandske investorer bruker minst 40 milliarder kroner på oppkjøp i utlandet.

De tre største islandske bankene blir verdsatt 11 ganger høyere enn den islandske økonomien samlet.

6. oktoberKaupthing, Islands største bank, mottar 500 millioner euro i støtte fra sentralbanken Sedlabanki. Islands regjering gir en ubegrenset garanti for alle innskudd i landets forretningsbanker og sparebanker.

7. oktoberRussland låner Island�re milliarder euro.

8. oktoberFinansmyndighetene tar over Islands tredje største bank, Glitnir.

Britiske myndigheter tar i bruk anti-terrorlover for å sikre verdier som briter har satt inn i Kaupthings britiske �lial.

9. oktoberFinansmyndighetene tar over Kaupthing. Alle de største bankene har nå kollapset. Samtidig vokser den diplomatiske striden mellom Island og Storbritannia. Island står i fare for å gå konkurs.

10. oktoberStorbritannias statsminister Gordon Brown fordømmer Islands håndtering av krisen.

24. oktoberDen islandske regjeringen får en avtale med Det internasjonale pengefondet (IMF) for å avhjelpe krisen.

25. oktoberDemonstranter krever stats-minister Geir Haardes avgang.

28. oktoberRegjeringen setter opp renten med seks prosent. Det blir gjort for å tilfredsstille IMFs krav.

21. novemberDe nordiske landene og Polen låner to milliarder euro til Island.IMF gir to milliarder i lån.

22. novemberStore demonstrasjoner krever sentralbanksjefens avgang.

19. desemberSigmundur David Gunnlaugsson og kona Anna Sigurlaug Pálsdóttir kjøper selskapet Wintris Inc fra advokat�rmaet Mossack Fonseca.

Selskapet er registrert på De britiske jomfruøyene. De to bruker selskapet til å investere arven til Pálsdóttir.

Etter konkursen i de tre store bankene står Wintris oppført som kreditor med millioner i krav.

28. novemberSelskapet Dooley Securities SA blir opprettet på De britiske jomfru-øyene. Ólöf Nordal, nåværende innenriksminister, kontrollerer selskapet sammen med sin mann Tomar Mar Sigurdsson.

marsØkt frykt for tap på lån til storbank-ene Glitnir, Landsbanki og Kaupthing. Økonomiprofessor i Reykjavik mener islanske og norske myndigheter bør utrede mulighetenefor en valutaunion.

11. marsSelskapet Wintris som eies av Sigmundur David Gunnlaugsson og kona, åpner konto i banken Credit Suisse i London.

maiBanksektoren på Island rykker ned til samme risikonivå som banker i Brasil og Sør-Afrika, ifølge en rangering gjort av Standard & Poor.

15. septemberInvesteringsbanken Lehman Brothers går konkurs. Utløser kaos på Wall Street.

29. septemberGlitnir blir tatt over av myndighe-tene som spytter inn 600 millioner euro.

6. oktoberPanikk på Reykjavikbørsen. Myndighetene stanser handelen med landets største banker. Staten garanterer for alle innskudd.

Statsminister Geir Haarde holder tale til folket og avslutter med «Gud velsigne Island!»

6. desemberSelskapet Falson & Co blir opp-rettet på Seychellene. Det blir oppløst i 2012. Blant dem som kontrollerer selskapet, er dagens �nansminister på IslandBjarni Benediktsson.

Bjarni BenediktssonFinansminister

Olöf NordalInnenriksminister

Sigmundur David Gunnlaugsson

Anna Sigurlaug Pálsdóttir

Den kjente historien Den ukjente historien

Islands bank-kollaps

Reykjavik Sigmundur Davíð Gunnlaugsson ble statsminister på Island etter å ha kjempet mot utenlandske kreditorer etter bankkollapsen. Selv fortalte han aldri at hans egen familie også er en slik kreditor. I dag blir Gunnlaugsson møtt med krav om at han skal trekke seg og skrive ut nyvalg. Over 15.000 islendinger har allerede sig-nert et opprop der de krever hans avgang, og det er varslet demonstrasjoner foran det islandske parlamentet, Alltinget, når politikerne møtes i dag.

Bakgrunnen er at statsministeren kone, Anna Sigurlaug Pálsdóttir, selv gikk ut på Facebook etter at statsministeren ble kon-frontert med opplysningene i denne artik-kelen av Aftenpostens samarbeidspartnere på Island. I Facebook-posten innrømmet hun at hun eier et selskap i skatteparadi-set De britiske jomfruøyene.

Etter den islandske bankkollapsen i 2008 gikk Gunlaugsson knallhardt ut mot uten-landske kreditorer. Nå viser nye dokumen-ter Aftenposten har fått tilgang til at også hans egen familie var blant kreditorene i de fallerte bankene. De samme kreditorene var i forhandlinger med myndighetene om oppgjøret etter krisen.

Gunnlaugsson og familien hadde med andre ord to roller: Myndighetens frem-ste mann og myndighetens motpart som kreditor i bankene.

På Island stilles nå spørsmålet: Hvorfor fortalte ikke statsministeren at familien eide et selskap på Jomfruøyene?

Fra Island til palmeøy i KaribienI 2007 kjøpte Gunnlaugsson selskapet Win-tris sammen med kona, Anna Sigurlaug Pálsdóttir. Wintris var registrert i De britis-ke jomfruøyene, og selskapet skulle brukes til å investere konas familiearv på 80 mil-lioner norske kroner.

Nyttårsaften 2009 solgte Gunnlaugsson sin andel i selskapet til kona for én dollar. Året før hadde Islands finansnæring kol-lapset fullstendig. De tre store bankene, Landsbanki, Glitnir og Kaupthing hadde gått overende, og økonomien var i krise.

I 2013 ble Gunnlaugsson valgt til statsmi-nister på en bølge av misnøye mot uten-landske kreditorer. Wintris var én av dem, med millioner i krav mot de kollapsede islandske bankene. Det fortalte han aldri om, verken til velgerne eller andre folke-valgte på Island.

Opplysningene finnes i interne doku-menter lekket fra det panamabaserte ad-vokatfirmaet Mossack Fonseca som den tyske avisen Süddeutsche Zeitung har fått

tilgang til. Dokumentene er delt med International Consor-

tium of Investigative Journalists (ICIJ),

Aftenposten og over 100 andre medieor-ganisasjoner.

Varsler demonstrasjonerNyheten har satt sinnene i kok på Island. Mange reagerer kraftig på at landets stats-minister ikke har opplyst folket om sin til-knytning til et utenlandsk selskap som gjør krav på penger fra konkursboet etter de is-landske bankene.

Svanur Kristjánsson, professor i statsvi-tenskap, har gått ut på Facebook og oppfor-dret president Ólafur Ragnar Grímsson til å avsette regjeringen, oppløse Alltinget og skrive ut nyvalg. Det vil i så fall være første gang i Islands historie at dette skjer.

Onsdag møttes opposisjonspartiene for å diskutere et mulig mistillitsforslag mot Gunnlaugsson.

– Vanlige folk skjønner ikke at man kan eie selskaper i utlandet og så glemme at de finnes, sier Katrín Jakobsdóttir, leder for det rødgrønne partiet Vinstri græn, til allmenkringkasteren RUV.

Konklusjonen ble at opposisjonen i ste-det tar saken opp til Alltingets kontroll- og konstitusjonskomité - og at de i dag frem-mer forslag om å skrive ut nyvalg.

– Naturlig at kortene blir stokketÁrni Páll Árnarson, leder for sosialdemokra-tene, sier til allmennkringkasteren RUV at statsministeren holdt tilbake opplysnin-ger for offentligheten før forrige valg, og at folket derfor bør få en ny mulighet til å si sin mening.

– Derfor er det naturlig at kortene blir stokket og delt ut på nytt, sier Árnarson til RUV.

De to regjeringspartiene – Gunnlaugs-sons Fremskrittsparti (søsterparti av det norske Senterpartiet) og det konservative Selvstendighetspartiet – har flertall i Alltin-get. Statsministeren sier til avisen Morg-

unblaðið at han derfor ikke er bekymret for dagens avstemning:

– Jeg ser frem til det, hvis dette betyr at op-posisjonen har tenkt å manne seg opp og fremme et mistillitsforslag – selv om de nå kaller det noe annet. Jeg begynte å bli redd for at det ikke skulle bli noe av, sier han.

Aftenposten møtte statsministeren og hans kone i Reykjavik i går ettermiddag.

– Det er ikke aktuelt med noen kommen-tar nå, sa Pálsdóttir.

Begrenset sympatiIslendingene, som selv har tapt penger på finanskollapsen, har hatt begrenset sympa-ti med utenlandske investorer som kjem-per for å få ut sine verdier fra landet.

Statsministeren kan bli felt av selskap i skatteparadis

Her er avsløringene som skaper politisk storm på Island

Statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugs-son fortalte aldri om familiens selskap på De britiske jomfruøyene.

Statsminister Sigmundur David Gunn-laugsson har kun svart på avsløringene i ett avisintervju, samt kommentert på egne blogger. Aftenposten oppsøkte derfor boligen til statsministeren og hans kone, Anna Sigurlaug Pálsdóttir søndag formiddag. De ville ikke svare på noen spørsmål.FOTO: HALVOR SOLHJEM NJERVE


2004 2005 2006 2007 2008

Mellom 2004 og 2008Island bygger opp en enorm �nansboble. Islandske investorer bruker minst 40 milliarder kroner på oppkjøp i utlandet.

De tre største islandske bankene blir verdsatt 11 ganger høyere enn den islandske økonomien samlet.

6. oktoberKaupthing, Islands største bank, mottar 500 millioner euro i støtte fra sentralbanken Sedlabanki. Islands regjering gir en ubegrenset garanti for alle innskudd i landets forretningsbanker og sparebanker.

7. oktoberRussland låner Island�re milliarder euro.

8. oktoberFinansmyndighetene tar over Islands tredje største bank, Glitnir.

Britiske myndigheter tar i bruk anti-terrorlover for å sikre verdier som briter har satt inn i Kaupthings britiske �lial.

9. oktoberFinansmyndighetene tar over Kaupthing. Alle de største bankene har nå kollapset. Samtidig vokser den diplomatiske striden mellom Island og Storbritannia. Island står i fare for å gå konkurs.

10. oktoberStorbritannias statsminister Gordon Brown fordømmer Islands håndtering av krisen.

24. oktoberDen islandske regjeringen får en avtale med Det internasjonale pengefondet (IMF) for å avhjelpe krisen.

25. oktoberDemonstranter krever stats-minister Geir Haardes avgang.

28. oktoberRegjeringen setter opp renten med seks prosent. Det blir gjort for å tilfredsstille IMFs krav.

21. novemberDe nordiske landene og Polen låner to milliarder euro til Island.IMF gir to milliarder i lån.

22. novemberStore demonstrasjoner krever sentralbanksjefens avgang.

19. desemberSigmundur David Gunnlaugsson og kona Anna Sigurlaug Pálsdóttir kjøper selskapet Wintris Inc fra advokat�rmaet Mossack Fonseca.

Selskapet er registrert på De britiske jomfruøyene. De to bruker selskapet til å investere arven til Pálsdóttir.

Etter konkursen i de tre store bankene står Wintris oppført som kreditor med millioner i krav.

28. novemberSelskapet Dooley Securities SA blir opprettet på De britiske jomfru-øyene. Ólöf Nordal, nåværende innenriksminister, kontrollerer selskapet sammen med sin mann Tomar Mar Sigurdsson.

marsØkt frykt for tap på lån til storbank-ene Glitnir, Landsbanki og Kaupthing. Økonomiprofessor i Reykjavik mener islanske og norske myndigheter bør utrede mulighetenefor en valutaunion.

11. marsSelskapet Wintris som eies av Sigmundur David Gunnlaugsson og kona, åpner konto i banken Credit Suisse i London.

maiBanksektoren på Island rykker ned til samme risikonivå som banker i Brasil og Sør-Afrika, ifølge en rangering gjort av Standard & Poor.

15. septemberInvesteringsbanken Lehman Brothers går konkurs. Utløser kaos på Wall Street.

29. septemberGlitnir blir tatt over av myndighe-tene som spytter inn 600 millioner euro.

6. oktoberPanikk på Reykjavikbørsen. Myndighetene stanser handelen med landets største banker. Staten garanterer for alle innskudd.

Statsminister Geir Haarde holder tale til folket og avslutter med «Gud velsigne Island!»

6. desemberSelskapet Falson & Co blir opp-rettet på Seychellene. Det blir oppløst i 2012. Blant dem som kontrollerer selskapet, er dagens �nansminister på IslandBjarni Benediktsson.

Bjarni BenediktssonFinansminister

Olöf NordalInnenriksminister

Sigmundur David Gunnlaugsson

Anna Sigurlaug Pálsdóttir

Den kjente historien Den ukjente historien

Islands bank-kollaps

Den jevne islending selv får ikke lov til å ta penger ut av landet. Restriksjonene ble innført for å hindre en årelating av økono-mien, men rammer også vanlige islendin-ger på ferietur.

Fremst på barrikadene mot de utenland-ske fondene sto dagens statsminister, som hevdet at de sugde blodet ut av den island-ske økonomien.

– Gribber, kalte Sigmundur Davíð Gunn-laugsson utenlandske fond som kjøper opp krav fra de konkursrammede bankene.

Før han ble statsminister i 2013, ledet han gruppen Indefence som kjempet for at Is-land skulle forkaste den omstridte Icesave-avtalen med Nederland og Storbritannia. I avtalen forpliktet Island seg til å betale for

tap som kunder i disse landene har hatt i Landsbanki.

I forhandlingene med utenlandske kre-ditorer har han utad stått fjellstøtt på at Is-lands interesser må komme først.

Det gjør det ekstra betent for Gunnlaugs-son at det nå kommer frem at Wintris, i lik-het med de utenlandske «gribbene», har penger til gode i de islandske konkursbo-ene.

Selskapet eide obligasjoner i bankene, Landsbanki, Glitnir og Kaupthing før kol-lapsen, og meldte senere inn millionkrav mot konkursboet. Det er ikke klart om Win-tris også kjøpte aksjer i bankene.

Totalt hadde selskapet obligasjoner til en verdi av drøyt 30 millioner norske kroner i

bankene, etter dagens kronekurs. Bankinvestorene må påregne store tap og kan regne med å få tilbake mellom 15 og 25 prosent av investeringene.

Bare statsministeren og hans kone vet hvorvidt obligasjonene har fått styrket el-ler svekket sin verdi som følge av statsmi-nisterens politiske virke.

– Det er et veldig vanskelig spørsmål. Det er kun statsministeren som kan svare på det, sier Þórólfur Matthíasson, økonom ved Islands universitet.

Selv sier Gunnlaugsson i en redegjørelse på sin egen blogg 27. mars at regjeringens politikk har redusert verdiene på Wintris’ investeringer.

– Skattemyndighe-tene vet alt11. mars ble Gunnlaugsson overrumplet med ubehagelige spørsmål om statsmi-nisterfamiliens eget selskap på De britiske jomfruøyene. Svenske SVT inviterte ham til et intervju om Islands økonomi, sammen med den islandske journalisten Jóhannes Kr. Kristjánsson.

Så blir han konfrontert med selskapet Wintris.

– Alt dette er erklært til skattemyndighe-tene. Det du prøver på, er å få noe til å virke

rFortsettelse på neste side.

Dette dokumentet viser avtalen der Anna Sigurlaug Pálsdóttir overtar alle aksjene i Wintris fra sin ektemann, statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson. FOTO: FAKSIMILE


2010 2011 2013 2015 20162009

2. januar56.089 personer – hver �erde islending – signerer et opprop for å be presidenten legge ned veto mot Icesave-avtalen.

5. januarIslands president Olaf Ragnar Grimsson legger ned veto mot Icesave-avtalen. Utlyser folkeavstemning.

6. mars93,2 prosent av islandske velgere avviser Icesave-avtalen. Nye forhandlinger kommer i gang.

8. desemberNy Icesave-avtale inngått.

16. februarAlltinget godkjenner den nye avtalen.

20. februarPresidenten avviser også den nye Icesave-avtalen. Utlyser ny folkeavstemning.

9. aprilFolket stemmer ned Icesave-avtalen på nytt.

14. desemberIcesave-avtalen havner i EFTA-domstolen.

28. januarDomstolen frikjenner Island i Icesave-striden.

30. aprilSigmundur David Gunnlaugsson blir Islands statsminister.

Han er 38 år og blir Islands yngste statsminister gjennom tidene.

Gunnlaugsson danner regjering sammen med Uavhengighetspartiet.

15. marsStatsministerens kone Anna Sigurlaug Pálsdottir skriver på Facebook at hun eier selskapet Wintris.

4. aprilAvsløringen publiseres på Island, i Aftenposten og over 100 medier over hele verden.

februarFinansminister Bjarni Benediktsson sier på TV: –Jeg har ikke hatt noen verdier i skatteparadiser eller noe.

13. februarIslands høyesterett dømmer �re tidligere banksjefer i Kaupthing til fengselsstraff.

9. oktoberFem banktopper og investorerblir dømt til fengsel for sine roller i �nanskrisen.

Tilsammen 26 personer er fengslet på Island etter bankkollapsen.

januarJournalist Sigmundur David Gunnlaugsson blir leder for det islandske Fremskrittspartiet. Partiet ligner på det norske Senterpartiet.

Han er også leder for gruppenInDefence som kjemper mot at Island skal gi erstatning til uten-landske eiere som hadde milliarder av dollar i islandske banker.

5. januarDen nå statskontrollerte banken Kaupthing saksøker Storbritannia etter at landet satte den britiske banken under administrasjon.

26. januarStatsminister Geir Haarde går av.

1. februarSosialdemokratiske Johanna Sigurdadottir tar over som stats-minister.

26. marsTidligere statsminister Geir Haarde ber det islandske folk om unnskyldning.

aprilGunnlaugsson blir valgt inn i Alltinget.

Han eier da Wintris sammen med Anna Sigurlaug Pálsdottir, som han senere gifter seg med.

25. aprilVenstresiden vinner valget.

6. juniIslands regjering signerer Icesave-avtalen med Nederland og Storbritannia.

Der forplikter de seg til å tilbake-betale Landsbankis kunder i Nederland og Storbritannia rundt 30 milliarder kroner.

15. juniStorbritannia opphever anti-terror-bestemmelsene som frøs Landsban-kis verdier i Storbritannia.

28. augustAlltinget krever endringer i Icesave-avtalen for å godkjenne den. Dette blir avvist av Nederland og Storbritannia.

novemberKonkursboet etter banken Kaupthing viser at Wintris gjør krav på obligasjoner verdt 10 millioner norske kroner etter dagens valutakurs.

30. desemberIcesave-avtalen godkjennes av parlamentet.

31. desemberGunnlaugsson selger sin halvdel av selskapet Wintris til Anna Sigurlaug Pálsdottir for én dollar.

mistenkelig som ikke er mistenkelig, sier Gunnlaugsson rasende.

På spørsmål om hvorfor selskapet ikke er oppgitt i Alltingets interesseregister, sier han at det ikke var nødvendig, siden Wintris tilhørte kona.

– Dette ble ordnet av banken den gan-gen, og erklært fra dag én, sier statsmi-nister før han forlater rommet i sinne.

– Jeg eier et selskap15. mars, fire dager etter at statsministe-ren gikk i sinne fra TV-intervjuet, valgte hans kone, Anna Sigurlaug Pálsdóttir, å gi sin versjon på Facebook.

– Kjære venner. Etter at Sigmundur gikk inn i politikken så har jeg måtte forholdt meg til kommentarer og rykter om meg selv og min families personli-ge forhold i forbindelse med hans jobb, skriver hun.

– Jeg eier et selskap, og formålet med det er å forvalte min families arv. Navnet på selskapet er Wintris. Det er registrert i utlandet fordi det ble opprettet da vi hadde bodde i Storbritannia. Den gang var det uklart om vi skulle fortsette å gjør det eller å flytte til Danmark, skriver hun.

Videre forklarte hun at det var ban-ken som tok seg av formaliteten rundt selskapet, og at alle verdier er oppført i selvangivelsen. At også statsministeren også sto som eier, var bankens tabbe, ifølge Pálsdottir.

– Jeg jobber ikke med politikk, og Sig-mundur er ikke en investor. Vi har hatt veldig klare regler om å skille de to rol-lene fra hverandre, både når det gjelder politikk og vårt privatliv. Men selvfølge-lig støtter vi hverandre som ektefeller, skriver hun.

Revisorselskapet KPMG, som ble brukt av Pálsdottir, bekrefter at alle inntekter er gitt til skattemyndighetene.

En talsmann for Gunnlaugsson sier: – Kjennetegnet på statsminister Gunn-laugssons politiske arbeid de siste åre-ne har vært en klar vilje til å forsikre, så langt som mulig, at interessene til det islandske folk går foran interessene til de kollapsede bankers kreditorer. Både hans uttalelser og hans virke bekreftet dette, sier talsmannen.

De lekkede dokumentene gir et lite innblikk i hvordan Mossack Fonseca hjalp elitene på Island inn i et kompli-sert nettverk av selskaper i skattepara-diser. Her finnes noen av Islands rikeste menn, banktopper som er etterforsket for sin rolle i kollapsen. Og politikere som statsmininsteren.

Selskapskonstruksjoner trenger ikke være ulovlige, men er godt egnet til å skjule penger eller til å manipulere mar-kedet. De gir også eierne et ekstra lag av hemmelighet mellom seg og myndig-hetene. Statministerparets selskap på De britiske jomfruøyene er ikke i strid med islandsk lov.

Reykjavik – Etter finanskrisen snakket politi-kerne om åpenhet og om å få «alt på bordet». Jo mer jeg tenker på det, jo rarere synes jeg det er at han ikke har fortalt om dette, sier trebarns-moren Sigrin Jóhannsdottir til Aften-posten.

Hun er blant dem som skal delta i manda-gens demonstrasjon foran nasjonalforsam-lingen Alltinget. På Facebook har 2400 per-soner meldt at de skal delta – et høyt tall i et land med litt 330.000 innbyggere.

Det er avsløringer rundt statsmi-nisterfamiliens selskap, Win-tris, registret på De britiske jomfruøyene, som ryster sa-gaøya og kan få dramatis-ke politiske konsekvenser.

Resten av verden ble gjort kjent med funnene i verdens største gravepro-sjekt i går kveld, men på Is-land har det stormet i flere uker allerede. Bakgrunnen er at statsministerens kone, Anna Sigurlaug Pálsdottir, selv gikk på Face-book etter at ektemannen ble konfrontert med opplysningene i et TV-opptak.

– Det er jo for å betale mindre skattPå Island reagerer mange nå kraftig på at landets statsminister ikke har opplyst fol-ket om sin tilknytning til et utenlandsk sel-skap som gjør krav på penger fra konkurs-boet etter de islandske bankene.

Jóhannsdottir synes det er et paradoks at vanlige islendinger ikke får ta penger ut av landet, mens statsministerens fami-lie har skjult penger gjennom et selskap i skatteparadis.

– Han stoler jo ikke på økonomien her på Island selv, sier hun.

– Og hvorfor oppretter folk slike selska-per? Det er jo for å betale mindre skatt, skyter mannen Jörundur Matthiasson inn.

Begge mener tilliten til statsministeren er betydelig svekket. I likhet med opposi-sjonen på Island ønsker de at det skal skri-ves ut nyvalg.

– Det kan komme til å eksplodereMandag kveld settes Alltinget etter påske, og det er ventet store demonstrasjoner i hovedstaden fra kl. 17 islandsk tid (kl. 19 norsk tid).

– Mange er veldig sinte, men jeg er spent på hvor mange som faktisk kommer. Jeg

håper det kommer mange men-nesker. Hundre vil være skuf-

fende, noen tusen vil være bra, sier Jóhannsdottir.

Hun er usikker på hvil-ke politiske konsekven-ser avsløringene faktisk vil få, men beskriver situ-asjonen på Island slik før

skjebnemandagen:– Nå bobler det under

overflaten. Det kan komme til å eksplodere.

Valgerdur Olafsdottir jobber som psykolog i Reykjavik. Hun sier de nye opp-lysningene har brakt tilbake et sinne mot politikerne, som først ble utløst etter fi-nanskrisen høsten 2008.

– Islendingene glemmer fort. Men nå blir vi minnet på det igjen, sier hun.

Statsministerparet understreker at is-landske skattemyndigheter hele tiden har visst om selskapets verdier. Og at statsmi-nisteren ikke var pliktig til å registrere kon-as selskap i nasjonalforsamlingen Alltin-gets register.

Men lite tyder på at islendingene slår seg til ro med den forklaringen.

– Han virker ikke særlig overbevisende, sier Olafsdottir.

Det er ventet at flere tusen islendinger vil trekke til gatene i protest etter avsløringene rundt statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson.

– Mange er veldig sinte

l Fortsettelse fra forrige side.

Visste du at…

... sommeren 2008 hadde Island en gjeld på 9555 trillioner islandske kro-ner. Det tilsvarer mer enn 150.000 euro pr.

innbygger. Hun er på vei ned til Reykjavik sentrum sammen med venninnen Kristin Gunnars-dottir da Aftenposten snakker med henne.

De ble ikke overrasket da de først fikk høre om statsministerparets selskap, for-di tilliten til politikere er så lav.

I 2008 var hun student, og som de fleste islendinger ble hun rammet av krisen.

– Huslånet og studielånet ble plutselig mye høyere. Mange av oss måtte ha hjelp fra foreldrene våre for å komme oss gjen-nom det, sier Olafsdottir.

Hun legger ikke skjul på at hun aldri har støttet Fremskrittspartiet (ligner på det norske Senterpartiet).

– Sigmundur har tatt æren for oppryd-dingen som skjedde før ham. Det han har gjort, er å gjøre de rike rikere. Han har ikke gjort slik han lovet, sier hun.

Sigrin Jóhannsdottir er blant dem som skal delta i en demonstrasjon i Reykja-vik på bakgrunn av avsløringene, her med mannen Jörundur Matthiasson og barna Diljá Sol Jörundsdottir (16), Daniel Sveinn Jörundsson (13), Dagur Smári Jörundsson (3). FOTO: HALVOR SOLHJEM NJERVE


2010 2011 2013 2015 20162009

2. januar56.089 personer – hver �erde islending – signerer et opprop for å be presidenten legge ned veto mot Icesave-avtalen.

5. januarIslands president Olaf Ragnar Grimsson legger ned veto mot Icesave-avtalen. Utlyser folkeavstemning.

6. mars93,2 prosent av islandske velgere avviser Icesave-avtalen. Nye forhandlinger kommer i gang.

8. desemberNy Icesave-avtale inngått.

16. februarAlltinget godkjenner den nye avtalen.

20. februarPresidenten avviser også den nye Icesave-avtalen. Utlyser ny folkeavstemning.

9. aprilFolket stemmer ned Icesave-avtalen på nytt.

14. desemberIcesave-avtalen havner i EFTA-domstolen.

28. januarDomstolen frikjenner Island i Icesave-striden.

30. aprilSigmundur David Gunnlaugsson blir Islands statsminister.

Han er 38 år og blir Islands yngste statsminister gjennom tidene.

Gunnlaugsson danner regjering sammen med Uavhengighetspartiet.

15. marsStatsministerens kone Anna Sigurlaug Pálsdottir skriver på Facebook at hun eier selskapet Wintris.

4. aprilAvsløringen publiseres på Island, i Aftenposten og over 100 medier over hele verden.

februarFinansminister Bjarni Benediktsson sier på TV: –Jeg har ikke hatt noen verdier i skatteparadiser eller noe.

13. februarIslands høyesterett dømmer �re tidligere banksjefer i Kaupthing til fengselsstraff.

9. oktoberFem banktopper og investorerblir dømt til fengsel for sine roller i �nanskrisen.

Tilsammen 26 personer er fengslet på Island etter bankkollapsen.

januarJournalist Sigmundur David Gunnlaugsson blir leder for det islandske Fremskrittspartiet. Partiet ligner på det norske Senterpartiet.

Han er også leder for gruppenInDefence som kjemper mot at Island skal gi erstatning til uten-landske eiere som hadde milliarder av dollar i islandske banker.

5. januarDen nå statskontrollerte banken Kaupthing saksøker Storbritannia etter at landet satte den britiske banken under administrasjon.

26. januarStatsminister Geir Haarde går av.

1. februarSosialdemokratiske Johanna Sigurdadottir tar over som stats-minister.

26. marsTidligere statsminister Geir Haarde ber det islandske folk om unnskyldning.

aprilGunnlaugsson blir valgt inn i Alltinget.

Han eier da Wintris sammen med Anna Sigurlaug Pálsdottir, som han senere gifter seg med.

25. aprilVenstresiden vinner valget.

6. juniIslands regjering signerer Icesave-avtalen med Nederland og Storbritannia.

Der forplikter de seg til å tilbake-betale Landsbankis kunder i Nederland og Storbritannia rundt 30 milliarder kroner.

15. juniStorbritannia opphever anti-terror-bestemmelsene som frøs Landsban-kis verdier i Storbritannia.

28. augustAlltinget krever endringer i Icesave-avtalen for å godkjenne den. Dette blir avvist av Nederland og Storbritannia.

novemberKonkursboet etter banken Kaupthing viser at Wintris gjør krav på obligasjoner verdt 10 millioner norske kroner etter dagens valutakurs.

30. desemberIcesave-avtalen godkjennes av parlamentet.

31. desemberGunnlaugsson selger sin halvdel av selskapet Wintris til Anna Sigurlaug Pálsdottir for én dollar.

Tre ministre må svare for segTo andre statsråder og en partitopp i Gunnlaugssons eget parti er å finne i de lekkede dokumentene Aftenposten har fått tilgang til.

Så sent som i februar 2015 be-nektet Islands finansminister Bjarni Benediktsson overfor is-landske medier at han hadde verdier i skatteparadiser.

Det han ikke opplyste om, var at han sammen med to is-landske forretningsfolk eide et selskap på Seychellene frem til 2012. Øygruppen utenfor Afri-kas østkyst er kjent for å ha noen av verdens beste strender. Frem til 2012 var det også et yn-det sted for personer som øn-sket å skjule unna penger. Sel-skapet Falson & co var registrert med såkalte ihendehaversak-sjer, noe som sikrer eierne stor grad av hemmelighold. Denne type aksjer er nå forbudt på Sey-chellene fordide ofte blir brukt for å unndra skattlegging.

– Visste ikke Konfrontert med opplysninge-ne, forteller han at selskapet ble brukt i forbindelse med kjøp av fire leiligheter under oppføring i Dubai.

– Min andel av dette har vært offentlig informasjon i flere år, sier Benediktsson. Leilighets-prosjektet strandet etter finans-krisen høsten 2008, før bygnin-gen sto ferdig, og verdiene ble solgt med tap.

Finansministeren sier skatte-myndighetene har all informa-sjon om selskapet. På spørsmål om hvorfor han i 2015 benektet at han hadde selskaper i skatte-paradiser, sier han:

– Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til at selskapet var registrert på Seychellene. Min oppfatning var at selskapet var registrert i Luxembourg, sier Benediktsson.

Han opplyste aldri nasjonal-forsamlingen Alltinget om sel-skapet.

– Reglene for innrapportering kom i mai 2009. På den tiden eide jeg ikke et aktiv selskap el-ler eiendom som skulle innrap-porteres, sier han.

Innenriksministeren ogsåInnenriksminister Ólöf Nordal er også å finne i de lekkede do-kumentene. Gjennom Luxem-bourg-kontoret til Landsbanki, kontrollerte hun og ekteman-nen selskapet Dooley Securities, som var registrert på Jomfruøy-ene. Ektemannen Tomas Mar Si-gurdsson var en av lederne for aluminiumsgiganten Alcoa. Nå sier Sigurdsson at Landsbanki rådet familien til å opprette selskapet på Jomfruøyene, for å forvalte gevinst fra et aksje-salg i Alcoa.

– Dette skjedde aldri, jeg bruk-te aldri den muligheten og jeg overførte aldri midler til selska-pet, sier han. Han understreker at han og kona aldri eide aksje-ne i Dooley Securities.

– Vi eier ikke, og har aldri eied, noen selskaper i skatteparadi-ser, sier han.

Islandsk kommentator: Dette kan bli stygt– Vanlige folk skjønner ikke og vil aldri skjønne hvorfor noen synes det er bedre å gjemme pengene sine på andre øyer enn på den øya vi bor på, mener Styrmir Gunnarsson. Han mener dagens avsløringer kan være starten på et nytt kapittel i oppgjøret etter finanskrisen.

Gunnarsson har vært en sentral, konser-vativ politisk kommentator i nesten femti år, og var sjefredaktør for landets største avis, Morgunblaðið, fra 1972 til 2008. Han har også utgitt bøker om kollapsen og et-terspillet.

I et innlegg i Morgunblaðið lørdag skriver Gunnarsson at de siste ukers avsløringer, og folkets reaksjoner, tyder på at islendin-ger flest slett ikke føler at landet har tatt et ordentlig moralsk oppgjør med kulturen som førte dem ut i uføret.

– Slike oppgjør handler ikke bare om pen-ger, selv om det er en viktig del. De handler like mye om holdninger og meninger. Og dette har vært svakheten ved vår behand-ling av finanskrisen.

– Et nytt oppgjørGunnarsson understreker at de folkevalg-te «kan snakke opp og ned» om hvor «uri-

melig» de mener det er at enkeltpersoners handlinger skaper generell mistro til poli-tikerne blant befolkningen:

– Disse diskusjonene endrer ikke den har-de politiske virkeligheten: Det er folks opp-fatning som avgjør hvordan de stemmer. Det er ikke klokt å krangle med velgerne, man må bare godta den virkeligheten som folket mener å se.

– Nå kan vi stå overfor et nytt oppgjør. Det kan bli stygt, men det er viktig å holde det konstruktivt. Derfor er det på høy tid å dis-kutere hvordan vi kan snakke om de grunn-leggende årsakene til finanskrisen, også i is-landske skoler, mener Styrmir Gunnarsson.


PER ANDERS JOHANSENPER KRISTIAN AALEOslo/Moskva

Sergej Roldugin ble født på Sakhalin, helt øst i Sovjetunionen, men vokste opp i Riga. Da han skulle reise til Leningrad (heter St. Petersburg i dag) for å avtjene verneplikten, fikk han Putins telefonnummer av broren. Roldugins bror studerte sammen med da-gens president på KGB-skolen.

Putin og Roldugin ble raskt bestevenner, ifølge Putins offisielle biografi Første per-son. De var nesten som brødre. Mens Pu-tin gjorde karrière i KGB og ble Russlands president i 2000, satset Roldugin på mu-sikk som cellist og dirigent. Roldugin var gudfar for Putins eldste datter.

Cellisten har sagt offentlig at han ikke er en forretningsmann og «ikke har milli-oner». Ifølge den russiske avisen RBK eier musikeren 3,2 prosent av Bank Rossija, en

aksjepost som ble verdsatt til snaut 3 mil-liarder kroner i 2014. Men det stopper ikke der. En ny avsløring viser at Roldugin står som eier av selskaper i skatteparadiser som har mottatt hundrevis av millioner kroner i betalinger.

Et av cellistens postboksselskaper fikk også hemmelig opsjon til å ta kontroll over én av Russlands største lastebilprodusen-ter, Kamaz, som omsetter for flere titall mil-liarder kroner i året.

Vladimir Putins nærmeste venner etablerte et skjult nettverk av postboksselskaper og beriket seg selv. Edderkoppen i nettet er presidentens nærmeste venn, cellisten Sergej Roldugin.

Putins cellist-venn god for milliarder

Cellisten Sergej Roldugin og kona Ira er faddere for Vladimir Putin og kona Ljudmilas datter Masja. FOTO: PRIVAT

russland

Stor lekkasjeDet kommer frem i en undersøkelse utført av International Consortium of Investiga-tive Journalists, tyske Süddeutsche Zeitung og en rekke medier over hele verden. Aften-posten er eneste norske mediehus som del-tar i prosjektet.

Rundt 100 ulike finansielle avtaler i det-te hemmelige nettverket er beskrevet i e-poster, bankkonti, låneavtaler, pass og aksjetransaksjoner som er en del av 11 mil-lioner dokumenter som er lekket fra det omstridte advokatfirmaet Mossack Fon-seca i Panama.

Dokumentene som Aftenposten har til-gang til, viser hvordan Putins venner, deri-blant Roldugin, beriker seg selv og skjuler enorme summer i skatteparadiser:

●● «Lån» for flere milliarder kroner strøm-mer fra statlige russiske banker til selska-per i skatteparadiser, til en ekstremt lav rente. Med unntak av ett tilfelle er det in-gen eksempler på at lånene noen gang blir betalt tilbake.

●● Gigantiske lån blir solgt til postbokssel-skaper for 1 dollar. For denne dollaren kan de motta hundrevis av millioner – noen ganger milliarder – av kroner når lånet til-bakebetales.

●● Store aksjeposter i russiske selskaper blir overført fra ett selskap til et annet uten be-taling.


Cellisten og dirigenten Sergei Roldugin er en velrenommert musiker. Han regnes for å være Putins beste venn, også har kontrollert et hemmelig nettverk av selskaper i skatteparadiser.

●● Det betales hundrevis av millioner kro-ner for angivelige konsulenttjenester, som å få «råd om å investere i Russland».

Alt skjer i hemmelighet. Slik er Putins ven-ner blitt styrtrike. Lekkasjene viser for før-ste gang hvordan de har gjort det.

Cellisten Roldugin sikret seg en stor bit av reklamemar-kedet i russiske TV-kanaler gjennom International Media Overseas. Postkas-seselskapet som hadde en stor aksjepost i Russlands største reklameformid-lingsbyrå, hadde inntek-ter på 84 millioner kroner i 2014, viser utskrifter fra bank-kontoene.

Putin selv er ikke nevnt med et ord i den omfattende dokumentasjonen. Et sentralt spørsmål er om Roldugin funger-te som stråmann for presidenten – og om den egentlige eieren av de store verdiene i så fall er Putin selv. Det vil ikke presiden-ten svare på (se mer utfyllende svar senere i artikkelen).

Jurij Kovaltsjuk – Putins kassererJuri Kovaltsjuk ble en god venn av Putin tidlig på 90-tallet da Putin var viseborger-mester i St. Petersburg.

Amerikanske myndigheter betegnet ham som Putins «kasserer» da han ble satt på USAs og EUs sanksjonsliste etter Russ-

lands annektering av Krim. Da Sovjetuni-onen brøt sammen i desember 1991, sig-nerte Putin dokumentene som gjorde at et selskap Kovaltsjuk var medeier i, overtok Bank Rossija, ifølge The New York Times.

Den gang var dette en liten bank eid av kommunistpartiet i Leningrad. I

dag er det én av Russlands stør-re banker. Blant annet eier

det betydelige deler av den russiske medieindustrien.

Kjernen i nettverket som avsløres i Panama-dokumentene, er Bank

Rossija.Ansatte i banken sørget

for å etablere postbokssel-skapene, overføre eierskap til

Roldugin og følge transaksjone-ne mellom banker i Russland, Kypros

og Sveits.

Verdens mektigste hyttefeltI 1996 stiftet Kovaltsjuk sammen med Pu-tin og seks andre venner hyttekooperati-vet Ozero, som betyr sjøen. I dag er flere av hyttenaboene Russlands mektigste menn.

En times kjøretur fra disse fritidseien-dommene ligger skisenteret Igora. Det var her Putins datter giftet seg med Kirill Sjamalov i februar 2013, ifølge Reuters. Han er sønnen til en av oligark-vennene i Ozero.

Skisenteret eies av et russisk selskap som heter Ozon, og én av hovedeierne er Bank Rossija og Kovaltsjuk.

Mossack Fonseca-dokumentene viser at selskapet som driver skisenteret, fikk 93 millioner kroner i lån fra et av postkassesel-skapene til Putins barndomsvenner.

Renten var kun 1 prosent, en brøkdel av det som er vanlig i Russland. I tillegg ble deler av lånet omgjort, forandret og vekslet om fra dollar til rubler svært mange gan-ger, slik at gebyr og avgifter reduserte lå-nets verdi kraftig.

Judopartneren Arkadij RotenbergPutins judopartner og barndomsvenn Ar-kadij Rotenberg er kanskje det beste eksem-pelet på hvordan Putins venner har svingt seg opp de siste 15 årene.

På 1990-tallet drev Rotenberg og broren en liten bedrift som solgte finske varer. Et-ter at Putin ble president, ble de raskt man-gemilliardærer. Ifølge Forbes er Rotenberg nå Russlands rikeste og mest innflytelses-rike familie. Brødreparet bor i hvert sitt pa-lass, som ofte sammenlignes med Versail-les, utenfor Moskva.

I fjor fikk den styrtrike forretningsman-nens selskaper statlige kontrakter for over 60 milliarder kroner, ifølge russiske Forbes.

Like før jul i 2012 åpnet Putin byggingen av South Stream-ledningen til Europa, et prosjekt med en prislapp på 332 milliarder kroner. Samtidig fikk Rotenberg én av de største kontraktene noensinne, meldte ny-hetsbyrået Interfax.

Like etter, i april og september 2013, ut-betalte tre anonyme selskaper fire «lån» på

tilsammen 2 milliarder kroner til selskapet Sunbarn Limited på De britiske jomfruøy-ene, ifølge låneavtalene som Aftenposten sitter på. Sunbarn, som er eid av St. Peters-burg-mannen Aleksandr Plekhov, har tette forbindelser til Bank Rossija og Putins nett-verk, viser Panama-dokumentene.

De tre selskapene som ga lånene, heter Breckenridge, Roseport Overseas og Ho-neycomb Holdings og er registrert på De britiske jomfruøyene og Kypros. To av dem er kontrollert av Arkadij Rotenberg, men Mossack Fonseca-dokumentene indikerer at også det tredje selskapet tilhører Putins judopartner.

Rotenberg har ikke villet svare på om dis-se utbetalingene egentlig var «betaling» for at selskapet hans fikk store kontrakter med South Stream-prosjektet. Prosjektet ble stoppet i desember 2014 etter at EU satt foten ned.

Flukten fra KyprosFrem til desember 2011 foregikk de fleste av forretningene til nettverket via Kypros, et velkjent skatteparadis for både russere og nordmenn.

Finanskrisen i landet skremte nettverket av Putins venner.

Samtidig som Russland forhandlet med Kypros om å gi skatteparadiset et kriselån,

FOTO

: IN

TER

NATI

ON

ALE

N B

RU

CK

NER

FEST

LIN

Z

rFortsettelse på neste side.

Visste du at…

… Russland er på

119. plass (av 168) på Transparency Interna-tionals korrupsjons-

indeks for 2015.


russland

Det russiske medieselskapet National Media Group hadde tatt opp et lån på 200 millioner dollar (ca. 1,7 milliarder norske kroner) fra det kypriotiske selskapet Mebraco Investments Limited.

Slik hentet Putins venner ut milliarderKrumtappen i det hemmelige nettverket til Putins venner var selskapet Sandalwood Continental, ifølge det store datamaterialet som journalister fra en rekke land har undersøkt i flere måneder.

Selskapet er registrert på De britiske jom-fruøyene og eies formelt av Oleg Gordin fra St. Petersburg, som har tette bånd til Bank Rossija.

Ofte er Sandalwood og cellisten Rol-dugins selskaper involvert i de samme forretningsavtalene.

Selskapet sørget for å «låne» penger fra den statskontrollerte banken VTB i Mos-kva, via Russian Commercial Bank RCB på Kypros.

Ingen forretningsmessig logikkFra 2009 til 2012 fikk Sandalwood 6,6 milliarder kroner i svært uvanli-ge lån. Lekkasjedokumentene viser hvordan avtalene for disse lånene var:

○ Selskapet hadde ingen forretningsvirk-somhet som ville gjøre det mulig å betale tilbake lånene.○ Lånene ble gitt uten noen sikkerhet eller garanti.

○ Lånene manglet en plan for tilbakebe-taling, men de baserte seg på at hele be-løpet ville bli tilbakebetalt innen en frist.

Totalt gikk snaut 17 milliarder kroner gjennom nettverket fra 2008 til 2013, og det meste var innom Sandalwood Conti-nental, ifølge dokumentene.

En «lommebok»Sandalwood hadde en kassakreditt på 5,4 milliarder kroner som den jevnlig bruk-te og distribuerte til postboksselskapene som Putins venner hadde. Det samme gjorde det med lånene som det tok opp. I det enorme datamaterialet er det ingen eksempler på at pengene noen gang ble betalt tilbake.

«Antagelsen om at RCB Bank Ltd er en såkalt «lommebok» for høyt rangerte rus-siske tjenestemenn er ytterst grunnløs og samsvarer absolutt ikke med realite-tene», skriver kommunikasjonssjefen i RCB, Michael Maratheftis, til ICIJ og medi-epartnerne.

Sandalwood videresolgte retten til renteinntekter på penger som det lån-te ut, nærmest gratis. Et av selskapene til Putins cellist-venn Roldugin betalte for eksempel 8 kroner for å få 65 millio-ner kroner i året i renteinntekter, ifølge

avtaledokumentet som er datert 11. februar 2011.

Betaler lommepenger, får milliarderLåneavtalene som Aftenposten har til-gang til, viser at Sandalwood også fikk kjøpe mange store lån for lommepenger, ofte rett før lånene skulle tilbakebetales:○ Det russiske medieselskapet National Media Group hadde tatt opp et lån på 1,7 milliarder kroner fra det kypriotiske sel-skapet Mebraco Investments Limited. 19. juli 2010 kjøpte Sandalwood dette lånet for 1 dollar. Resultatet var at hele lånet ble tilbakebetalt til Sandalwood.○ Forsikringsselskapet Sogaz, via datter-selskapet Campese Holding Limited, had-de lånt 25 millioner kroner høsten 2008. 17. Januar 2011 ble dette lånet overført til Sandalwood «uten betaling», som det he-ter i kontrakten.

To bankeksperter har fått gjennomgå dokumentene som viser Sandalwoods finansielle krumspring.

– Det virker som om skatteunndragel-ser, svindel eller andre lyssky årsaker lig-ger bak disse transaksjonene for å hvit-vaske penger, sier David Weber, direktør ved Fraud management-programmet ved Universitetet i Maryland i USA.

begynte det å flytte formuene til et nytt skat-teparadis.

Sporene stopper i LuxembourgI 2012 overførte Sandalwood over 20 lån til sel-skapet Ove Financial fra De britiske jomfruøy-ene med bank i Luxembourg, viser de lekkede dokumentene.

Enkeltlånene kunne være på mange milliar-der kroner. Ove Financial betalte bare 8 kroner for hvert av lånene, noen ganger ingenting, iføl-ge de mange avtaledokumentene.

På dette tidspunktet forsvinner sporene. År-saken er at det skar seg mellom nettverket til Putins venner og Panama-advokatene i Mossack Fonseca ifølge e-postutvekslingen mellom dem.

Russerne mente ting tok for lang tid og valgte i stedet Panama-selskapet Morgan & Morgan. I 2013 ble Sandalwood lagt ned.

– Et angrep på Russland og PutinI midten av mars ba ICIJ og mediepartnerne om kommentarer til opplysningene.

Nøkkelspørsmålet var om Roldugin funger-te som en stråmann for blant andre Vladimir Putin.

På en pressekonferanse 28. mars avfeide Kreml alt.

– Visse offentlige organisasjoner, private or-ganisasjoner, fremmed sikkerhetstjeneste og enkelte medier har involvert seg i valgkampen i vårt land før valgkampen faktisk har begynt, sa Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov ifølge Interfax. Han gjorde det klart at presidenten ikke akter å svare på noen spørsmål.

– De forsøker hardt å påvirke vårt land og de-stabilisere situasjonen. Deres mål er å diskredi-tere myndighetene, spesielt president Putin, sa pressetalsmannen.

Truer med søksmålSamtlige personer og selskapet som er omtalt i denne artikkelen, er spurt om de vil kommen-tere dem. De fleste har ikke svart.

Jurij Kovaltsjuk, Bank Rossija og banken RCB fremholder at de har oppgitt all informasjon som de er pålagt etter loven, og at dette er til-gjengelig i offentlige registre. Spørsmålene vil de ikke svare på. Samtlige understreker at de vil gå rettens vei hvis deres omdømme blir ska-det på grunn av feilaktige opplysninger som blir publisert.

RBC som er basert på Kypros, fremholder i til-legg at de har videresendt alle spørsmålene til landets tilsynsmyndigheter slik at de kan un-dersøke anklagene.

Før perestrojka-tidenFor en uke siden fikk et par Novaja Gazeta-journalister en kort prat med Putins venn, Rol-dugin, etter at han hadde holdt en konsert i Moskva. Han ble konfrontert med at han har postboksselskaper som omsetter for milliarder av kroner i året, og at han skal ha vært involvert i flere betydelige transaksjoner med store rus-siske bedrifter.

– Jeg hadde forbindelser til slike forretninger for lenge siden, før perestrojka-tiden. Og så be-gynte det å vokse og slike ting skjedde.

Perestrojka var slagordet for den sovjetiske reformpolitikken i andre halvdel av 1980-tallet.

Roldugin sa at han var redd for å gi intervjuer.– Jeg må studere disse spørsmålene og prøve

å forstå hva jeg kan si og hva jeg ikke kan si. Jeg skjønner at dette er viktige spørsmål: Driver du med forretninger eller ikke? Hva er kilden for disse pengene? Hvem eier disse pengene? Jeg skjønner det, men dette er sensitive saker, sa Roldugin som lovte å svare på spørsmålene senere. Det har han ikke gjort.Bidragsytere: Jake Bernstein, Petra Blum, Oliver Zihlmann, David Thompson, Olesya Shmagun, Roman Anin

l Fortsettelse fra forrige side.

19. juli 2010 kjøpte Sandalwood dette lånet for 1 dollar. Resultatet var at hele lånet ble tilbakebetalt til Sandalwood. Sandalwood er registrert på De britiske jomfruøy-ene og eies formelt av Oleg Gordin fra St. Petersburg, som har tette bånd til Bank Rossija og Putins vennekrets.


Lekkasjer. Korrupsjon er normen, ikke unntaket i Russland. Men noe er annerledes denne gang.

Avsløringene av nettverket rundt Russ-lands president Vladimir Putin gir en sjelden innsikt i de mørke rom i det rus-siske systemet. Dokumentene, som Af-tenposten har fått tilgang til via The In-ternational Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og den tyske avisen Süddeutsche Zeitung, åpner dører som til nå har vært låst.

Særlig overrasket bør man likevel ikke bli.

Bruk av uformelle kontakter og per-sonlige nettverk (på russisk blat) for å skaffe seg varer, tjenester og penger har en lang historie i Russland. Og systemet fungerer på alle nivåer.

En god dag på jobbenDa jeg bodde i Moskva i 2009, fikk vi plutselig en dag besøk av en mann som sa han skulle kontrollere gassystemet på kjøkkenet. «Ventilen må byttes. Det koster egentlig 500 rubler, men jeg skri-ver 1000 rubler. Dere betaler meg 750, men ber huseieren deres betale 1000 ru-bler. Litt til dere, litt til meg. En god dag på jobben».

Søndagens avsløringer viser at Putins vennekrets må ha hatt veldig mange gode dager på jobben.

Tas på alvorDette er ikke første gang det kommer beskyldninger om korrupsjon mot pre-sidentens nærmeste krets. Men denne gang er det tydelig at beskyldningene

treffer en nerve. Etter at ICIJ hadde stilt spørsmål til russiske myndigheter, gikk Dmitrij Peskov, Putins personlige pres-setalsmann, ut og advarte mot kom-mende beskyldninger.

Det hører til sjeldenhetene at korrup-sjonsanklager mot Putin blir nevnt i russisk presse. Langt mindre at de kom-menteres fra høyeste hold.

Uttalelsen fra Peskov følger et kjent mønster. Det som presenteres fra vest-lig presse, er sprøyt. Alt som ikke styr-ker Putins stilling, er del av en større konspirasjon.

Men hvis det er så lite hold i avslørin-gene, hvorfor tar russiske myndigheter dem så alvorlig?

1. OmfangetDet mest åpenbare er at denne lekka-sjen viser omfanget og detaljer på et helt annet nivå enn tidligere. Der man tidligere har antatt forbindelser, kan man nå dokumentere.

2. Kampen om maktenEn mindre åpenbar grunn til at Putin frykter de nyeste avsløringer, er den in-terne maktkampen i Kreml.

En teori er at Putin-lojalister, FSB, oli-garker og etterretningsmiljøer hele ti-den kjemper en maktkamp innenfor de røde murene. Trolig har alle disse miljø-ene svin på skogen og kommer ikke til å reagere med moralsk forargelse over avsløringene rundt Putins krets.

Men den negative omtalen kan bli brukt som skyts i en fremtidig makt-kamp.

3. ØkonomiRussland har gjort seg helt avhengig av inntekter fra olje- og gassektoren. Det gikk fint så lenge oljeprisen holdt seg over 100 dollar fatet, men med dagens oljepris er situasjonen dramatisk.

Putin har holdt seg populær ved å gjenreise Russlands stilling i verdens-politikken. Men vil han klare å holde på populariteten når den økonomiske krisen treffer vanlige russere med full styrke?

Er det noe Russland trenger, så er det skatteinntekter. Derfor ser skattepara-disskandalen som Aftenposten presen-terer, ikke bra ut for den jevne russer som sliter med å få endene til å mø[email protected]

Snapchat: Skjeggesnap

Hvorfor så redd, Putin?

Helene SkjeggestadKommentator

m Hvis det er så lite hold i avsløringene,

hvorfor tar russiske myn-digheter dem så alvorlig?

NÅRSIGURDBESØKES 199,-

Massevis avbilletter fra

Foto:©Tinagent/Sigve

Aspelund

2DAGER IGJENAV SALGET!


Abdeslam BouchouarebIndustri- og gruveminister i AlgerieKontrollerer selskap i Panama som ifølge dokumentene driver forret-ningsvirksomhet i Tyrkia, Storbri-tannia og Algerie.Tilsvar: Finansrådgivere sier på vegne av Bouchouareb at selskapet ikke er tatt i bruk på grunn av hans politiske rolle.

Ahmad Ali al-MirghaniTidligere president i SudanDa al-Mirghani døde i 2008, hadde han nesten 3 millioner dollar i verdier i et selskap på De britiske jomfruøyene.Tilsvar: Representanter har ikke besvart ICIJs henvendelser.

Alaa Mohamed Hosni MubarakSønnen til Hosni Mubakar, tidligere president i EgyptDiktatorsønnen eide et selskap i et skatteparadis. Aktiviteten førte i 2011 til etterforskning og at verdiene ble fryst.Tilsvar: Mubarak har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Ali Abu al-RaghebTidligere statsminister i JordanMåneder før han trakk seg som statsminister, fikk han og hans kone styreplass i et selskap på De britiske jomfruøyene.Tilsvar: Al-Ragheb har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Ang Vong VathanaJustisminister i KambodsjaHan er en av fem aksjonærer i et selskap på Jomfruøyene. På aksje-brevet står det «justisminister» bak navnet hans.Tilsvar: Justisministerens talsmann sier at Vathana er veldig opptatt for tiden og ikke har tid til å svare på dette.

Hafez og Rami MakhloufFettere av Syrias president Bashar al-AssadFetterne til Assad kontrollerer flere selskaper i skatteparadiser og bru-ker disse til å investere i en rekke ulike bransjer.Tilsvar: Makhlouf-brødrene har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Galo ChiribogaHøytstående politiker i Ecuador kjent som «oljeministeren»Selskapet hans i Panama gjorde et kupp på et hus i et eksklusivt nabolag. De tidligere eierne saksøkte ham for svindel.Tilsvar: Chiriboga har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Emmanuel NdahiroTidligere etterretningssjef i RwandaHan var talsmann for militæret i Rwanda samtidig som han var styremedlem i et selskap på De britiske jomfruøyene.Tilsvar: Ndahiro har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Deng JiaguiSvoger til Kinas øverste leder, Xi JingpingSkaffet seg to hylleselskaper på De britiske jomfruøyene samtidig som svogeren fikk mer og mer makt i Kina.Tilsvar: Jiagui har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Clive Khulubuse ZumaNevø av Sør-Afrikas president Jacob ZumaHan representerte ett av to selska-per i et skatteparadis som skaffet seg to oljefelt i DR Kongo på kontro-versielt vis.Tilsvar: Zuma har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

De er blant verdens mektigste personer. Her er verdiene de trolig ikke ville at du skulle vite om.

verdenseliten

TEKSTELEMENTER: ICIJ / AFTENPOSTENALLE ILLUSTRASJONER: JESÚS PÉREZ / ICIJ


Hamad bin Jassim bin Jaber Al ThaniTidligere statsminister i QatarHan skaffet seg flere selskaper i skatteparadiser og brukte et av dem til å forvalte en yacht verd 300 millioner dollar.Tilsvar: En advokat sier på vegne av Al Thani at han ikke har lov til å uttale seg på grunn av taushetsplikt til kunden.

James IboriTidligere guvernør for staten Delta i NigeriaTilknyttet minst fire selskaper i skatteparadiser. Et av selskapene var involvert i hvitvasking, noe han erkjente i 2012.Tilsvar: Iboris representant har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Jérôme CahuzacRegjeringsmedlem i FrankrikeHan hadde et selskap og en bank-konto i skatteparadis, samtidig som han drev politisk kampanje mot skattesnusk.Tilsvar: Cahuzacs advokat sier han ikke ønsker å forklare seg før rettssaken begynner i september. Cahuzac er tiltalt for skattesvindel.

Kalpana RawalAssisterende høyesterettsjustiarius i KenyaHun og mannen brukte to selskaper på De britiske jomfruøyene til å kjøpe og selge millioneiendommer i London.Tilsvar: Rawal sier ektemannen ga henne plass i styret uten at hun visste det, men bekrefter at selskapet eier bolig.

Hector Daniel MuñozPersonlig sekretær og rådgiver for Argentinas tidligere president, Néstor KirchnerPresidentens sekretær og kona eide et selskap i De britiske jomfruøyene de brukte til å investere i eiendom i USA. Tilsvar: Muños har ikke vært i stand til å svare på grunn av sykdom.

Jasmine LiBarnebarnet til Jia Qinglin, en av Kinas topper i kommunistpartietHun ble eneaksjonær for et selskap på De britiske jomfruøyene allerede som tenåring. Overtok selskapet for én dollar.Tilsvar: Jiagui har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Jesus VillanuevaTidligere toppsjef i Venezuelas statskontrollerte oljeselskapKontrollerte et selskap som forvaltet hans egne verdier i skatteparadiser. Ble ansett som høyrisiko-kunde av MF.Tilsvar: Villanuevas datter sier hun hadde et selskap, men vil ikke snakke om sin far eller si hvor han er.

Kojo AnnanSønnen til Kofi Annen som er tidligere generalsekretær i FNEneaksjonær i et selskap i skat-teparadiset Samoa. Kjøpte leilighet i London til en halv million dollar via selskapet.Tilsvar: Annans advokat sier verdi-ene er oppgitt til skattemyndig-hetene og at det ble opprettet for legale formål.

Ian CameronFaren til statsminister David Cameron i StorbritanniaBetalte aldri skatt for millionverdie-ne i et investeringsfond i Panama. Styrte fondet fra 1982 og frem til sin død i 2010.Tilsvar: Cameron døde i 2010. Familien har ikke besvart ICIJs henvendelser.

Javier Molina BonillaTidligere rådgiver for etterretningstjenesten i EcuadorDrev nesten 20 selskaper i fem ulike skatteparadiser samtidig som han var rådgiver for etterretnings-tjenesten i landet.Tilsvar: Bonilla sier han står som aksjonær i selskapene fordi han var en av partnerne til Mossack Fonseca i Quito.

João José Pereira de LyraEn gang Brasils rikeste parlamentsmedlemHan oppga ikke sine verdier i et Panama-registrert selskap - med skjulte eiere - til parlamentets interesseregister. Tilsvar: Lyra har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Kong SalmanKongen av Saudi-ArabiaEt selskap på De britiske jomfruøy-ene ble brukt til å belåne luksus-hjem i London og å forvalte en luksusbåt for ham.Tilsvar: Kong Salman har ikke be-svart ICIJs gjentatte henvendelser.

Ian KirbyErfaren dommer i BotswanaHan er en av mange aksjonærer i syv selskaper på De britiske jomfru-øyene. Noen av dem har eiendom i Storbritannia.Tilsvar: Kirby bekrefter at selskapene ble brukt til eiendoms-investering, men sier han tapte penger under finanskrisen.

Jaynet Kabila KyunguParlamentsmedlem i DR Kongo og søsteren til presidentenOpprettet et selskap på Niue kort tid etter at broren ble president. Selskapet har andeler i store bedrif-ter i Kongo.Tilsvar: Kyungu har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

John Addo KufuorSønnen til Ghanas tidligere president John Ageykum KuforHadde et selskap i skatteparadis med store verdier på en bankkonto i Panama under hele sin fars presi-dentperiode.Tilsvar: Kufour har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Konrad MizziHelse- og energiminister i MaltaKontrollerer en trust i New Zealand som eier et Mossack Fonseca-selskap i Panama. Familien hans er også involvert.Tilsvar: En advokat sier Mizzi skaffet seg selskapet for å forvalte eiendom i London. Alt er oppgitt, ifølge advokaten.

Idalecio de Castro Rodrigues de OliveiraToppleder tilknyttet korrupsjonsskandale i BrasilEide 14 selskaper på De britiske jomfruøyene som nå er involvert i korrupsjonskandalen rundt oljesel-skapet Petrobas.Tilsvar: De Oliveira benekter alle anklager og sier han vil utfordre alle som prøver å koble ham til postboksselskaper.

Jean-Claude N’da AmetchiForretningspartner av Elfenbenkys-tens tidligere presidentKontrollerte et anonymt selskap på Seychellene som skulle forvalte personlige verdier og en bankkonto i Monaco.Tilsvar: N’da Ametchi har ikke be-svart ICIJs gjentatte henvendelser.

José Maria Botelho de VasconcelosOljeminister i AngolaHan kontrollerte et selskap med millionverdier i et skatteparadis samtidig som han hadde minister-poster i Angola.Tilsvar: Botelho de Vasconcelos har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Li XiaolinDatter av tidligere statsminister Li Peng i KinaKontrollerte et selskap på De britiske jomfruøyene da faren var statsminister. Skaffet verdier på eksport av maskineri.Tilsvar: Xiaolin har ikke besvart henvendelser om selskapet.


Mamadie ToureEnken til Guineas tidligere diktatorKontrollerte et selskap i skattepa-radis samtidig som hun inngikk en omstridt millionavtale på vegne av sin døde mann.Tilsvar: Toure har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Michael Anthony AshcroftTidligere medlem av overhuset i det britiske parlamentet Selskapet hans representerer Mossack Fonseca i Belize og har samarbeidet med advokatfirmaet i Panama i en årreke.Tilsvar: En talsmann for Ashcroft sier påstandene om at han har gjort business med Mossack Fonseca er fullstendig ubegrunnet.

Mounir MajidiPersonlig sekretær til kongen av MarokkoSelskapet hans i et skatteparadis kjøpte en luksuriøs skonnert fra 1930-tallet som ble brukt av kongen av Marokko.Tilsvar: Majidis advokat sier selskapet ble opprettet i overens-stemmelse med gjeldende lover og regler i Marokko.

Mariam, Hasan og Hussain SharifBarna til Pakistans statsministerDe tre barna til statsministeren kontrollerte flere selskaper i skat-teparadiser og kjøpte eiendommer i Storbritannia.Tilsvar: Sharifs barn besvarte ikke ICIJs gjentatte henvendelser.

Michael MatesMedlem av det britiske parlamentetParlamentsmedlemmet var aksjo-nær i flere selskaper på Bahamas som investerte i luksuseiendommer i Karibia.Tilsvar: Mates sier han ikke tjente noe på sin rolle i postboksselskapet og at det egentlig aldri hadde noen reell verdi.

Néstor GrindettiTidligere finansminister i Buenos AiresHan kontrollerte et selskap i Pana-ma samtidig som han var minister i Argentina . Selskapet forvaltet verdier i Sveits.Tilsvar: Grindetti sier han ikke har tid til å svare på spørsmål.

Mauricio MacriPresident i ArgentinaKontrollerte et selskap i Bahamas som han ikke oppga til myndig-hetene da han var borgermester i Buenos Aires.Tilsvar: Macris talsmann sier presidenten ikke oppga selskapet til myndighetene fordi han ikke hadde verdier i det.

Mohammad bin Naif bin Abdulaziz Al-SaudKronprins i Saudi-ArabiaDen sveitsiske banken UBS kjøpte to hylleselskaper i Panama og åpnet bankkonti på vegne av kronprinsen i 2007. Tilsvar: Al Saud har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Nurali Aliyev RahatovichTidligere ordfører i hovedstaden i KasakhstanAksjonær i et selskap på De britiske jomfrøyene fra 2008-2014. Selska-pet ble brukt til å eie, kjøpe og selge luksusbåter.Tilsvar: Aliyev har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Mehriban, Leyla, Arzu og Sevil Aliyeva og Heydar AliyevAserbajdsjans førstefamilieFørstefamilien kontrollerer en kompleks selskapsstruktur som har interesser i gullgruver, eiendom og andre bransjer.Tilsvar: Aliyev har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Mohammad MostafaFortrolig venn av Palestinas president Mahmoud AbbasEr direktør i et investeringsselskap i et skatteparadis som har overført verdier fra Den arabiske verden til Palestina.Tilsvar: Bekrefter opplysningene, men sier alle roller han har hatt, er klarert med relevante myndigheter.

Ólöf NordalInnenriksminister på IslandKontrollerte et selskap på De britiske jomfruøyene. Aksjene sto i Landsbankis navn, en av bankene som kollapset.Tilsvar: Nordals ektemann sier selskapet ble brukt til å forvalte inntekter fra aksjekjøpsopsjon, men at det aldri ble brukt.

Micaela Domecq Solís-BeaumontKone til EU-kommisjonær for klima og energi, Miguel Arias Cañete Kontrollerte et selskap i Panama samtidig som mannen hadde stort politisk ansvar i Spania og i EU.Tilsvar: Domecqs advokat sier ver-diene er oppgitt til skattemyndig-hetene og understreker at selskapet er inaktivt.

Mohd Nazifuddin bin Mohd NajibSønnen til Malaysias statsministerSatt som direktør i to selskaper på De britiske jomfruøyene samtidig som faren hans var statsminister i Malaysia.Tilsvar: Nazifuddin sier han brukte selskapet i internasjonale forret-ninger, men at det aldri gikk noen transaksjoner gjenom det.

Pamela SharplesBaronesse og medlem av det britiske parlamentetEneaksjonær for et investeringssel-skap på Bahamas. Brukte jobbadd-ressen sin til å diskutere investerin-ger i selskapet.Tilsvar: Hennes advokat sier det var en glipp å ikke informerte par-lamentet, men at dette nå er gjort.

verdenseliten

Bjarni BenediktssonFinansminister på IslandKontrollerte sammen med to forret-ningsmenn et anonymt selskap på Seychellene under bankkollapsen på Island.Tilsvar: Benediktsson sier selskapet ble opprettet for å forvalte fire leiligheter i Dubai. De ble solgt med tap i 2009.

Patrick Henri DevillersForretningspartner av den tidligere politikeren Bo Xilais koneHan holdt aksjer på vegne av et maktpar i Kina og kjøpte en luksus-villa i Frankrike gjennom et selskap i skatteparadis.Tilsvar: Devillers har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Pavlo LazarenkoTidligere statsminister i Ukraina, dømt for hvitvasking, bedrageri og utpressingKontrollerer flere selskaper i skatteparadiser som amerikanske myndigheter fortsatt krever 250 millioner dollar fra.Tilsvar: Lazarenkos forsvarer har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Paweł Piskorski Tidligere borgemester i Warszawa og medlem av EuropaparlamentetSkaffet seg et selskap i Panama i 2012 som han opplyste skulle brukes til å kjøpe obligasjoner i et selskap i Singapore.Tilsvar: Piskorski sier han planla å bruke selskapet til et prosjekt han senere trakk seg fra og sier det nå er oppløst.

Pedro Miguel Delgado CampañaTidligere sentralbanksjef i Ecuador og søskenbarnet til presidententenSentralbanksjefen og hans kone fikk i 2012 hjelp til å skaffe seg et boliglån på 190.000 dollar via Mos-sack Fonseca.Tilsvar: Delgado Campaña har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.


Pilar de BorbónSøsteren til den abdiserte kongen av SpaniaKongefamilien i Spania har hatt ulike roller i et selskap i Panama siden 1970-tallet. Hertuginnen var direktør i 20 år.Tilsvar: De Borbón har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Stavros PapastavrouVisestabssjef for statsministeren i HellasVar aksjonær i et selskap i Bahams på 90-tallet. Senere har han hatt sentrale roller i en rekke stiftelser i Panama.Tilsvar: Sier han ikke har hatt eier-andeler i virksomhetene og derfor ikke var nødt til å oppgi verdiene.

Riccardo FrancoliniNær kompanjong av Panamas president og tidligere styreleder for en statseid bankHan kontrollerte to selskaper i ulike skatteparadiser da han satt i toppledelsen av flere statskontrol-lerte selskaper.Tilsvar: Francolini har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Toyin SarakiKona til presidenten i sentatet i NigeriaInvolvert i tre selskaper i skat-teparadiser. Ett av dem ble brukt til å kjøpe en bolig i London til 8,8 millioner dollar. Tilsvar: En advokat sier på vegne av ekteparet at verdiene er oppgitt og at andre påstander er politisk motiverte.

Sergey RolduginNær venn av Russlands presidentEide tre selskaper i skatteparadiser som kun måtte betale én dollar for rettighetene til et lån på 200 mil-lioner dollar.Tilsvar: Til journalister fra Organi-zed Crime and Corruption Reporting Project sier Roldugin at han trenger mer tid til å sette seg inn i påstan-dene.

Victor Cruz WefferTidligere militærtopp i Venezuela Skaffet seg et selskap på Seychellene etter at han ble siktet for korrupsjon. Eierskapet i selskapet var anonymt.Tilsvar: Weffer benekter å ha hatt andeler i et selskap på Seychellene fordi han sier han aldri har vært der.

Khalifa bin Zayed bin Sultan Al NahyanPresident i De forente arabiske emirater og emir i Abu DhabiEr rettmessig eier av minst 31 selskaper på Jomfruøyene. Via dem eier han en rekke luksuseiendom-mer rundt London.Tilsvar: Et advokatfirma som repre-senterer Al Nahyan, sier de ikke kan svare på spørsmål om saken.

Zsolt HorvathMedlem av nasjonalforsamlingen i UngarnHan skaffet seg makt i flere selska-per i skatteparadiser både før og etter han satt i nasjonalforsamlin-gen i Ungarn.Tilsvar: Horvath har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Petro PoroshenkoPresident i UkrainaPresidenten er eneaksjonær i et selskap på De britiske jomfruøyene som blant annet har andeler i en godterifabrikk.Tilsvar: Poroshenkos talsmann sier selskapet ikke har noe med politikk å gjøre og at eierskapet skal overføres til en trust (en type stiftelse, red.anm.).

Sigmundur Davíð Gunnlaugsson / Anna Sigurlaug PálsdóttirIslands statsminister og hans koneDe kontrollerte et selskap på De britiske jomfruøyene som hadde millionkrav i de islandske bankene som kollapset.Tilsvar: En talsmann for statsminis-teren sier at han og hans kone har oppgitt alle verdier til skattemyn-dighetene.

Hamad bin Khalifa Al ThaniTidligere emir i QatarSkaffet seg et hylleselskap på De britiske jomfruøyene mindre enn et år etter at han gikk av som emir i Qatar.Tilsvar: Al Thani har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Attan ShansongaTidligere ambassadør for Zambia i USAKnyttes til et selskap i på De bri-tiske jomfruøyene som i 2005 var involvert i en stor korrupsjonsskan-dale i Zambia. Tilsvar: Shansonga har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Ayad H. AllawiTidligere statsminister i IrakBrukte stråmenn og kontrollerte to selskaper i skatteparadiser. Et sel-skap ble brukt til å kjøpe eiendom i London.Tilsvar: Allawis pressekontakt bekrefter eierforholdene og sier alle verdier er oppgitt til korrekte myndigheter.

Bidzina IvanisjviliTidligere statsminister i GeorgiaMinisteren eide et selskap på De britiske jomfruøyene inntil myndighetene der begynte å stille spørsmål i 2011.Tilsvar: Invanisjvilis advokat sier den tidligere statsministeren er villig til å være åpen om sin bruk av postboksselskaper.

Arkady og Boris RotenbergBarndomsvenner av Russlands president Vladimir PutinBrødrene eide minst syv selskaper i et skatteparadis. Investerte blant annet i et rørledningsselskap og en villa i Italia.Tilsvar: Rotenberg-brødrene har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Bruno Jean-Richard ItouaLeder et nasjonalt oljeselskap i Republikken KongoHan kontrollerte to selskaper i skat-teparadiser samtidig som han var sjef for det nasjonale oljeselskapet i Kongo.Tilsvar: Itoua ønsket ikke å kom-mentere disse opplysningene.

Cesar Augusto Rosenthal HidalgoSønnen til Honduras visepresidentHan var eneaksjonær og president i et selskap i skatteparadiset Panama som i 2014 ble brukt til å kjøpe et luftfartøy. Tilsvar: Rosenthal har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

César Almeyda TasaycoRådgiver for den tidligere presiden-ten i PeruDa Mossack Fonseca fikk nyss i at han var involvert i korrupsjon, slettet de presidentens rådgiver fra kundelisten.Tilsvar: Almeyda Tasayco har ikke besvart ICIJs gjentatte henvendelser.

Carlos Gutiérrez RobayoSvoger til borgermesteren i Bogotá i Colombia.Hadde et stort nettverk av selska-per og stiftelser i skatteparadiser. De drev blant annet med eiendom og dyrehold.Tilsvar: Gutiérrez Robayo sier han aldri har gjort noe galt og under-streker at det ikke er ulovlig å ha verdier i et skatteparadis.

Anurag KejriwalTidligere president i Det nasjonale hovedstatsterritoriet Delhi i IndiaHan har flere selskaper og stiftelser på De britiske jomfruøyene. Et av selskapene ble brukt til handel med jernmalm.Tilsvar: Kejriwal sier han la ned selskapene i 2010 da han skjønte at det kunne bli et problem for myndighetene.

tidenes lekkasje, tidenes journalistiske...

Documents