tilbudstrkt, gjennomføring

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no

Evaluering av Kunnskapsløftet

Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring

SpredningskonferanseOnsdag 17. juni 2009

Nils Vibe


To hovedproblemstillinger

Presentasjonen bygger på to rapporter fra NIFU STEP:– ”Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring” (Nov. 2008)– ”Ny struktur – tradisjonelle mønstre?” (Juni 2009).

To hovedproblemstillinger:– I: Hvordan blir endringene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring

implementert på nasjonalt nivå og i fylkene?– II: Hvilke konsekvenser ser reformen ut til å ha på søkning, gjennomføring

og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring? Status når Kunnskapsløftet settes i verk

– Alle målene for Reform 94 er ikke nådd• Videregående opplæring for alle• Gjennomføring til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på

lavere nivå

– Som strukturreform er Kunnskapsløftet en videreføring av Reform 94– To hovedutfordringer:

• For svak gjennomføring i videregående opplæring• For store forskjeller mellom elevgrupper i studieprogresjon og

kompetanseoppnåelse.


Strukturelle grep i Kunnskapsløftet

Forenkling av tilbudet på yrkesfag:– Fra 12 yrkesfaglige studieretninger til 9 utdanningsprogrammer– Fra 86 yrkesfaglige VKI tilbud til 56 vg2 tilbud

Bredere felles programfag på yrkesfagene Prosjekt til fordypning på yrkesfagene

– 20 % av timetallet på vg1 og 30 % på vg2– Praksisutplassering / opplæring til kompetanse fra høyere nivå eller fra

andre utdanningsprogram Strammere struktur i studieforberedende programmer

– Fire programområder på Studiespesialisering• Formgivingsfag (eget programområde fra vg1, erstatter Tegning, form, farge)• Realfag fra vg2• Samfunnsfag og økonomi fra vg2 (slått sammen med Språkfag fra 2008)• Språkfag fra vg2 (slått sammen med SØ fra 2008)

– Fellesfagene i programområdene utgjør 2/3 av alle timer– To tredjedeler av det resterende velges fra eget programområde– Minimum to år matematikk


Strukturendringer. Utdanningsprogrammer

AØA

MDD

ID MK

FO

HS

BY

HN

TB

SS

TR

NA

ST

MDD

ID MK RM

HS

NA

DH

BA

TFF

EL

ME

KP

EL

SA

TP

IKT drift

Transport

Kulde/varme

Maritime

R 94

K-løft


Implementeringen av ny tilbudsstruktur

Alle fylker tilbyr alle utdanningsprogram på vg1-nivå Det kan bli vanskelig å opprettholde vg1

Studiespesialisering/Formgiving som eget tilbud i alle fylker En utfordring å fange opp etterspørsel og dimensjonere tilbud i

språkfagene når det ikke er eget programområde i Studiespesialisering

Fylkene tilbyr mellom 25 og 50 av drøyt 60 vg2-tilbud 21 vg2 tilbys i samtlige fylker høsten 2007 For tidlig å si noe om konsekvenser av ny struktur for læreplasser

og vg3-tilbud Vi savner data fortsatt data fra søkning og elev- og lærlingopptak

høsten 2008 Vi har foretatt et dybdedykk i tre fylker våren 2009 for å se

nærmere på dimensjoneringsprosessen


To uforutsette effekter av ny tilbudsstruktur

Sterk reduksjon i søker- og elevtall på Formgivingsfag– Høsten 2005: 2497 fra grunnskolekullet 2004 er på VKI FO/TFF– Høsten 2006: 2318 fra grunnskolekullet 2005 er på VKI FO/TFF– Høsten 2007: 1123 fra grunnskolekullet 2006 er på vg2 ST/Form– Ikke alle TFF-elever gikk videre til TFF VKII mot studiekompetanse– Likevel innebærer Kunnskapsløftet en kraftig reduksjon i elevtall for

dette opplæringstilbudet– Antall skoler som gir det nye tilbudet ble redusert fra ca 125 under

gammel ordning til ca 85 etter Kunnskapsløftet– Tendens til at de minst skoleflinke elevene i mindre grad finner det nye

tilbudet attraktivt Språkfag som eget programområde var ingen suksess

– Bare ca 1200 primærsøkere og ca 950 elever på vg2 ST/Språkfag i 2007 (gjelder søkere og elever fra grunnskolekullet 2006)

– Tilbudet ble trukket allerede fra skoleåret 2008 – 2009 og slått sammen med Samfunnsfag og økonomi

I hvilken grad ble elevene tatt med på råd?


Om elevkullene før og etter reformen

Vi studerer avgangskullene fra grunnskolen 21 prosent vekst i årskullene fra 2000 til 2006 98 prosent av et avgangskull tilhører samme årsskull 2 prosent er et år eldre, praktisk talt ingen er yngre 10 prosent av guttene og 6 prosent av jentene søker på særskilt

grunnlag. Ingen endring over tid 7 prosent av søkerne har ikke norskspråklig bakgrunn. Økende

63 35263 88363 66261 708

59 73756 36654 79653 28652 441

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008


Det faglige utgangspunktet fra grunnskolen

4 prosent mangler vurdering i et eller flere fag. 5 prosent har karakteren 1 i et eller flere fag. 8 prosent mangler vurdering og/eller har karakteren 1. 2/3 av de som har karakteren 1 og/eller mangler vurdering søker

om ordinært opptak. Dette er konstant over tid. Ingen endring etter K-løftet Stor variasjon i gjennomsnittskarakter.

Gjennomsnittskarakter fra grunnskolen

Særskilt søker

Ordinær Særskilt Språklig bakgrunn

Annet språk

Kjønn Gutt 3,63 2,89

Jente 3,96 3,13 Norsk Kjønn Gutt 3,90 2,90

Jente 4,26 3,29


Betydelig variasjon i karakterer mellom fylkene

Jenter

Gutter

Størst kjønnsforskjell:Hedmark, Oppland,Møre og Romsdal,Finnmark: ca 0,45

Minst kjønnsforskjell:Oslo: 0,27


Alder har selvstendig effekt på karakterer

Ustandardiserte

koeffisienter Standardiserte

koeffisienter

B Standard-

feil Beta t Signifi-

kansnivå

Konstantledd 1,338 0,089 15,104 0,000

Særskilt søker (Ordinær = 0; Særskilt = 1) - 0,976 0,007 - 0,281 - 146,175 0,000

Jente (Gutt = 0; Jente = 1) 0,358 0,003 0,219 114,081 0,000

Ikke norskspråklig bakgrunn (Norsk = 0; Ikke norsk = 1) - 0,234 0,007 - 0,064 - 33,359 0,000

Alder i år i juni (Født i januar = 16,42 ; Født i desember = 15,5) 0,161 0,006 0,056 28,998 0,000

Avhengig variabel: Gjennomsnittskarakter fra grunnskolen. (Minimum = 1; Maksimum = 6)


Endring i søkemønster før og etter Kunnskapsløftet

Trend over mot studieforberedende tilbud fra 2004 til 2006. 6 prosentpoeng forskyvning fra 2004 til 2007

Hvis vi inkluderer Medier og kommunikasjon er tendensen sterkere:

– Studiespesialisering: + 2,5 prosentpoeng– Idrettsfag: + 2,2 prosentpoeng– Musikk/dans/drama: + 1,3 prosentpoeng– Medier og kommunikasjon + 3,4 prosentpoeng– I alt + 9,4 prosentpoeng

Design og håndverk og Restaurant og matfag er taperne Landsomfattende tendens, mens særlig sterk i Oslo og på Østlandet Tendensen er mye sterkere for jentene (+12,2) enn for guttene (+6,8) Mot trenden: Økning i søkning til Elektrofag for gutter fra 2006 til 2007

2004 2005 2006 2007 Studieforberedende 43,3 47,3 50,0 49,3 Yrkesfaglig 54,4 50,4 47,8 48,8 Alternativ opplæring 1,4 1,6 1,5 1,4 Ikke søkt 0,9 0,7 0,7 0,4 Totalt 100 100 100 100


Tilbud ved førsteinntak

Samme andel over tid som får innfridd første kursønske: 83 prosent

Litt færre får innfridd både kurs- og skoleønske: Fra 74,5 til 72,3 prosent

Litt flere får innfridd kursønske, men ikke skoleønske: Fra 8,5 til 10,4 prosent

Andelen på venteliste etter førsteinntak er konstant : 3,5 prosent Lettest å komme inn på (77 % – 84 % både kurs- og skoleønske):

– Restaurant og mat; Studiespesialisering; Helse- og sosial; Naturbruk Vanskeligst å komme inn på:

– Medier og kommunikasjon (46 %); MDD (61 %); Idrett (66 %) Flest kommer inn på førsteønske (kurs og skole):

– Troms, Vest-Agder, Oppland og Nord-Trøndelag Færrest kommer inn på førsteønske (kurs og skole):

– Oslo, Akershus og Buskerud. – 29 % får innfridd kursønske, men ikke skoleønske i Oslo.


Status etter skolestart, høsten etter 10. trinn

Færre starter opp i samsvar med førsteønsket om kurs og skole Flere må ta til takke med enten kurs eller skole En klar trend over flere år Kan neppe forklares med Kunnskapsløftet Større årskull kan være en forklaring Større mismatch mellom tilbud og etterspørsel

2004 2005 2006 2007 Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Ikke elev 4,2 2490 3,4 2074 3,9 2467 3,4 2133 Ikke søkt, elev 0,3 174 0,3 212 0,2 152 0,2 109 Ikke 1. ønske 7,2 4278 7,6 4627 8,4 5254 6,9 4300 1. ønske skole, ikke kurs 3,6 2155 4,2 2552 4,7 2956 8,2 5137 1.ønske kurs, ikke skole 8,9 5294 10,0 6062 10,7 6702 11,8 7376 1. ønske kurs og skole 75,8 44955 74,5 45271 72,1 45343 69,4 43270 Total 100 59346 100 60798 100 62874 100,0 62325


Status etter skolestart

Stadig færre ender opp som elever på et kurs og en skole som samsvarer med førsteønskene. 75,8 % i 2004; 69,4 % i 2007

Flere får innfridd kursønsket, men ikke skoleønsket Flere får innfridd skoleønsket, men ikke kursønsket Noen kan også ha endret preferanser underveis og ender i

realiteten opp med det de ønsker Kapasitetsbegrensninger ser ut til å ha gjort det vanskeligere å

innfri ønskene på tre utdanningsprogram:

Søkere Søkere Endr Elever Elever Endr

2004 2007 2004 2007

Med/kom 3,4 % 6,8 % +3,4 3,0 % 4,7 % +1,7

Idrett 5,6 % 7,8 % +2,2 5,4 % 6,4 % +1,0

Mu/Da/Dra 3,5 % 4,7 % +1,2 3,3 % 3,3 % 0,0

Alle tre 12,5 % 19,3 % +6,8 11,7 % 14,4 % +2,7


Store forskjeller etter utdanningsprogram

Tabell 6. 4 Elevstatus per 1. oktober i tiendeklassekullet fra 2007, etter hvilket utdanningsprogram de søkte. Prosent.

Ikke elev Ikke

søkt, elev Ikke

førsteønske

Førsteønske skole, ikke

kurs

Førsteønske kurs, ikke

skole Førsteønske

kurs og skole Total ST 1,9 0,1 3,3 4,8 14,3 75,6 100,0 ID 2,0 13,8 14,2 9,8 60,2 100,0 MD 3,4 21,9 12,5 6,2 55,9 100,0 MK 3,4 0,0 20,8 16,1 16,8 42,9 100,0 BA 3,5 0,1 3,1 7,8 9,2 76,3 100,0 DH 5,0 6,2 10,5 13,2 65,2 100,0 EL 2,0 0,0 8,1 14,0 10,5 65,4 100,0 HS 3,9 3,7 5,7 10,7 76,1 100,0 NA 4,5 0,2 6,5 6,8 10,8 71,1 100,0 RM 2,9 2,4 6,9 6,1 81,7 100,0 SS 4,0 0,1 6,2 9,6 9,2 70,9 100,0 TP 3,9 5,1 6,9 10,4 73,7 100,0 AO 21,9 1,4 4,5 7,4 6,1 58,8 100,0 Ikke søkt 81,1 18,9 100,0 Total 3,4 0,2 6,9 8,2 11,8 69,4 100,0


Karakterer har stor betydning for utfall av søkning

Av de som ikke er elever høsten etter grunnskolen har 26 – 32 % manglende vurdering eller karakteren 1.

Det samme gjelder for bare 6 – 7 % av de som har startet opp som elever på et kurs og en skole som de hadde som førsteønske.

Tabell 6.6 Andel som har karakteren 1 eller mangler vurdering etter elevstatus høsten etter avsluttet grunnskole i fire ulike årskull 2004 2005 2006 2007 Ikke elev 30,6 26,6 26,2 31,6 Ikke søkt, elev 11,3 15,9 13,3 13,9 Ikke 1. ønske 11,9 10,5 10,8 8,9 1. ønske skole, ikke kurs 12,6 12,3 12,2 12,4 1.ønske kurs, ikke skole 8,3 8,4 8,2 8,6 1. ønske kurs og skole 6,3 6,7 6,1 6,3 Total 8,0 8,1 7,6 8,0


Det andre året

Flere betydelige strukturendringer på yrkesfaglige vg2. Vi ser på elevtall høsten 2007 blant de som gikk ut av fra grunnskolen våren 2006.

Samme antall lærefag fra tredje år = Spesialiseringen kommer et år seinere.

– Omsorgsarbeider (bedrift) og Hjelpepleier (skole) slås sammen til Helsearbeider (bedrift). Søker- og elevtall uendret fra 2005 til 2007 (1681)

– Interiør- og utstillingsdesign er nytt på vg2, tidligere tilbud på VKII som bygde på TFF (441)

– Kokkfag og servitørfag er slått sammen til Restaurantfag på vg2 (1222)– Skade- og lakk samler flere mindre bilfag (193)– Produksjon- og industriteknikk samler bl.a Plate- og sveis og Elektromekaniske

fag (1196).– Heste- og hovslagerfag (279)– Mot strømmen: Fire nye vg2 på Service og samferdsel: IKT servicefag (565);

Reiseliv (365); Transport og logistikk (280). Tidligere spesialisering først fra tredje år.

– Byggteknikk: Felles for bl.a Tømrer, Murer og Betongfag (2535)– Klima, miljø og energiteknikk (473)– Anleggsteknikk (328)


Gjennomføring fra første til andre år for grunnskolekullene

Søkning til andre år:

Søker VKI/Vg2 Søker GK/Vg1 Søker ikke Sum

2004 Elev 82,3 9,9 3,5 95,8

Ikke elev 0,6 2,1 1,5 4,2

Alle 83,0 12,0 5,0 100,0

2005 Elev 84,4 8,3 3,8 96,5

Ikke elev 0,7 1,5 1,2 3,4

Alle 85,2 9,8 5,0 100,0

2006 Elev 83,8 7,3 5,0 96,1

Ikke elev 1,0 1,4 1,5 3,9

Alle 84,8 8,7 6,5 100,0

Andel som er elev første høstetter 10. trinner konstant

Andel som søkerTil VKI øker fra2004 til 2005 kullet

Andel som ønskernytt førsteår avtar

Vanskeligovergangtil ny struktur?


Oppstart andre opplæringsår for grunnskolekullene

Gjennomføring fra første til annet år 2004-kull 2005-kull 2006-kull

Normert tidsbruk 77,1 78,7 78,8

Omvalg uten tidstap 3,2 3,1 2,8

Samme retning, tidstap 4,7 5,0 3,6

Omvalg med tidstap 6,9 7,1 6,2

Sluttet 6,4 4,9 6,8

Utenfor opplæring 1,6 1,2 1,7

Sum 100,0 100,0 100,0

• Ingen klare effekter av reformen• Tendens til at færre har tidstap, mens flere slutter?


Oppstart annet år, etter hovedretning

Marginale endringer i gjennomføring Tendens til bedre gjennomføring på yrkesfag Vanskelig å forklare økt andel sluttere for 2006-kullet

Gjennomføring fra 2004-kull 2005-kull 2006-kull første til annet år Studforb Yrkesfag Studforb Yrkesfag Studforb Yrkesfag

Normert tidsbruk 87,4 74,9 88,7 75,3 87,3 76,1

Omvalg uten tidstap 1,6 4,4 1,5 4,4 1,6 4,3

Samme retning, tidstap 1,1 4,0 1,9 4,6 1,0 3,4

Omvalg med tidstap 4,4 9,2 4,5 9,2 3,6 8,7

Sluttet 5,5 7,5 3,4 6,5 6,5 7,4

Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0


Gjennomføring til tredje år før Kunnskapsløftet

Dobbelt så høy andel med normert tidsbruk og samme retning på studieforberedende som på yrkesfag

Skifte av retning og forsinkelse er mest aktuelt på yrkesfag Fem ganger så mange sluttere på yrkesfag som på

studiespesialisering

Studiekompetanse Yrkeskompetanse

2004-kullet 2005-kullet 2004-kullet 2005-kullet

Normert tidsbruk 87,0 88,3 44,1 45,7

Omvalg uten tidstap 1,7 2,0 18,4 19,2

Samme retning, tidstap 2,8 1,7 8,1 6,2

Omvalg med tidstap 5,0 4,3 10,4 10,2

Sluttet 3,5 3,7 19,0 18,7

Sum 100,0 100,0 100,0 100,0


Gjennomføring til tredje år før Kunnskapsløftet

Nesten 90 % av elevene på studieforberedende er på VKII 20 % av yrkesfagelevene på VKII Nesten 30 % av yrkesfagelevene i lære 15 % av yrkesfagelevene tar allmennfaglig påbygning Nesten 20 % av yrkesfagelevene har sluttet

Studiekompetanse Yrkeskompetanse

2004-kullet 2005-kullet 2004-kullet 2005-kullet

Elev Vg1 eller grunnskole 1,7 1,2 4,3 4,2

Elev VKI 6,2 4,9 14,1 12,2

Elev VKII 88,1 89,7 19,8 19,6

Allmennfaglig påbygning 0,2 0,1 15,4 15,6

Lære 0,4 0,4 27,3 29,7

Utenfor opplæring 3,5 3,7 19,0 18,7

Sum 100,0 100,0 100,0 100,0


Andel som har brukt normert tid ved starten av tredje år før Kunnskapsløftet


Karakterer fra grunnskolen og gjennomføringsmuligheter. Starten av tredje år. Før Kunnskapsløftet


Tre strategier

6 prosent av et kull har under 3,3 i karaktersnitt, ”stryk”, eller ikke vurdering: 43 % av dem er utenfor opplæring etter to år

13 prosent av et kull har under 3,3 i karaktersnitt, men 2 eller bedre i alle fag. 29 % av dem er utenfor opplæring etter to år

Forkunnskapene må styrkes gjennom økt satsing på basisferdigheter i grunnskolen

Målrettede tiltak for å heve de svakeste ved start i videregående opplæring

Tilbud med begrensede kompetansemål som er tilpasset de som ikke har faglige forutsetninger for å nå studie- eller yrkeskompetanse.


Konklusjoner

Få effekter av Kunnskapsløftet på søkning og gjennomføring så langt.

Endringer som kan påvises er mer utrykk for trender enn effekter av strukturendringer

De to mest påtakelige konsekvensene kan ses på som uintenderte konsekvenser: Redusert elevtall på TFF/Formgivingsfag og inndragning av eget tilbud for Språkfag

Den nye tilbudsstrukturen er på plass Klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og

sannsynlighet for å gjennomføre fordrer tiltak


Ny struktur-tradisjonelle mønstre?

Om Kunnskapsløftets strukturendringer i det videregående opplæringssystemet og utforming av tilbud og dimensjonering i

fylkeskommunene


Intensjoner bak strukturendringene i Kunnskapsløftet

Fylkeskommunene skal kunne ha mulighet til å tilby de aller fleste programområder

Ungdommene selv skal ha mulighet til å utsette valget om hvilket lærefag de ønsker å etterfølge

Tilbudsstrukturen må også bidra til at arbeidslivet får den kompetansen det har behov for

Endringene kan også sees på som et ledd i en langvarig rasjonaliseringsprosess med færre og bredere yrkesfaglige kurs


Hvordan undersøke dette?

Strukturendringer og dimensjonering i tre fylkeskommuner

Hva synes fylkene og skolene om strukturendringene?

Innfrielse av førstevalg

Strukturendringens konsekvenser: en nærmere studie av fire fagområder ( matfag, bygg-og anleggsteknikk, klima-, energi-, og miljø og helsearbeiderfag)


Metode

En blanding av kvalitative og kvantitative data

spørreskjema til fylkeskommuner og rektorer ved videregående skoler

tre case: intervjuer i Akershus, Hordaland og Rogaland

statistikk over søkere, elevtall og lærekontrakter (foreløpige)


Resultater

Situasjonen i tre fylker: Fellestrekk

Representanter fra fylkeskommunen er positive til strukturendringene på Vg2, men det er fortsatt elevene

som bestemmer… bekymret for at mange elever velger påbygging istedenfor læretid kritiske til delingen av Formgivningsfag

Deler av arbeidslivet er skeptiske til bredere kurs fordi det fagspesifikke svekkes


Resultater fra fellessurvey

Strukturendringene har ikke hatt stor betydning for dimensjoneringen

Det å opprettholde tidligere tilbud betyr mye

Ellers en avventende holdning fra fylkeskommunene og skolene til hvilken effekt Kunnskapsløftet vil ha både på struktur og innholdssiden


Innfrielse av førsteønske på Vg2

Ingen økning i førstevalgsinnfrielse verken på utdanningsprogram nivå eller på fylkesnivå

Mulige forklaringer:

en del vg2 kurs er fortsatt betydelig oversøkt

noen fylkeskommuner styrer søkningen i større grad enn andre


Ny kursstruktur for fire fagområder

Generelt ser det ut til at det gis brede vg2 kurs på de skolene det tidligere var ett eller flere fagspesifikk kurs på området

Det er allikevel små endringer i søkertall, dvs. at flere brede tilbud ikke nødvendigvis har gitt flere elever

Elevene følger tradisjonelle fagønsker, dvs. at fag som tidligere har hatt lav søkning ikke får særlig drahjelp av reformen

Det er også svært ulik praktisering av hvordan man underviser i de brede vg2 kursene. Lærekrefter og utstyrssituasjon er bestemmende


Konklusjon

Ny struktur –tradisjonelle mønstre?

Reformen ha gjort det enklere å dimensjonere, men ellers ser det ut til at både elever, bedrifter og til dels skoler fortsetter i tradisjonelle spor på tross av ny struktur (foreløpig)

Andre forhold virker sterkere inn på elevens valg enn det tilbudsstrukturen gjør


Videre i evalueringen

Hvordan virker de bredere vg2 kursene i forhold til overgangen fra opplæring i skole til bedrift for gjennomføring og fagfordeling?

I sluttrapporten vil hovedspørsmålet være om det har vært endringer i gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet og om eventuelle endringer kan forklares med endringer i tilbudsstrukturen

tilbudstrkt, gjennomføring

Lifestyle