tiltak 2001: digitale innbyggertjenester ... · samsvarer med prinsippene for offentlig sektor....

Tiltak 2001:

Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten

Forprosjektrapport

Vedlegg G – Teknisk målbilde

Side 2 av 55 Versjon: 1.0

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten Vedlegg G

Versjonshistorikk

Versjon Dato påbegynt Beskrivelse Status

0.8 28.11.2014 Til styringsgruppen og arbeidsgruppen Under arbeid

0.85 19.12.2014 Til styringsgruppen Under arbeid

0.96 02.02.2015 Dokument revidert etter innspill fra Nasjonal IKT fagforum

arkitektur, Helse Vest og HEMIT

Under arbeid

0.99 02.02.2015 Til styringsgruppen Under arbeid

0.991 30.03.2015 Til styringsgruppen (dokument oppdatert etter innspill fra

Nasjonal IKT fagforum arkitektur)

Under arbeid

1.0 10.04.2015 Forprosjekt godkjent av styringsgruppen i Nasjonal IKT



Innholdsfortegnelse

1. INNLEDNING 5

1.1 Arbeidet med det tekniske målbildet bygger videre på resultatene fra tidligere tiltak i

Nasjonal IKT 5

1.2 Det tekniske målbildet som del av IKT-målene for de regionale helseforetakene 5

2. VIRKSOMHETSARKITEKTUR 5

2.1 Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT 5

2.2 Samsvar med IKT-arkitekturprinsipper 6

2.2.1 Helhetlig tilnærming, virksomhetsbehov og helhetstenkning 6

2.2.2 Prosessorientering 7

2.2.3 Tjenesteorientering og gjenbruk 7

2.2.4 Interoperabilitet, åpenhet og standarder 8

2.2.5 Informasjonssikkerhet og personvern 9

2.2.6 Informasjonstilgang og tilgjengelighet 9

2.2.7 Brukskvalitet 10

2.2.8 Endringsevne, fleksibilitet og skalerbarhet 10

2.2.9 Informasjonsforvaltning 10

2.2.10 Livsløpskostnader 10

3. FUNKSJONELLE KOMPONENTER I MÅLBILDET 11

4. PLATTFORMTJENESTER 11

4.1 Nettsted 12

4.2 Tjenester 12

4.3 Data 13

4.4 Helsenorges strategi for tilrettelegging av eksterne tilbyderes tjenester 13

4.5 Tekniske og arkitektoniske utfordringer og muligheter relatert til innbyggers integrerte

bruk av velferdsteknologi, mHelse og telemedisin 13

5. TJENESTER OG KOMPONENTER I ARKITEKTURMÅLBILDET 14

5.1 Eksterne komponenter 15

5.2 Interne komponenter 17

6. INFORMASJONSARKITEKTUR 25

6.1 Overordnet logisk informasjonsmodell 25

6.2 Domenemodeller 27

6.3 Informasjonsforvaltning 28

6.4 Personvern og sikkerhet 29



6.5 Standarder for informasjonsinnhold og meldingsutveksling. 29

6.6 Utveksling av strukturert informasjon 31

6.7 Dokumentdeling 32

7. REFERANSEARKITEKTUR 34

7.1 «Tilbudsvarianter» for innbyggertjenester 34

7.2 Generelle samhandlingsmønstre mellom helsenorge.no og behandler 36

7.2.1 Digital postutsendelse (Samhandlingsmønster 1) 37

7.2.2 Innsyn (dokumentinnsyn og registerinnsyn) 39

7.2.3 Digital dialog 46

7.3 Tjenester som forutsetter sikker meldingsutveksling 50

8. TJENESTER I SPESIALISTHELSESTJENESTEN 51

8.1 Koblinger mot spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog 51

8.2 Kommunikasjonstjenester 51

8.3 Logistikk- og ressurshåndteringstjenester 52

8.4 Informasjonslogistikktjenester 53

8.5 Visualiseringstjeneste 53

9. SAMHANDLINGSARENA 54



1. INNLEDNING

Her beskrives teknisk målbilde som understøtter det funksjonelle målbildet for digitale

innbyggertjenester. I det funksjonelle målbildet er noen tjenester beskrevet i mer detalj enn

tjenester som typisk ligger lenger fram i tid og som er mer overordnet beskrevet. Dette gjenspeiler

seg i dette tekniske målbildet. Det tekniske målbildet vil således være gjenstand for videre utvikling

og justeringer i takt med detaljering og utvikling av løsningsbeskrivelser for hver av de funksjonelle

tjenestene. Løsningsbeskrivelsene skal utarbeides med basis i det funksjonelle- og tekniske målbildet

og skal blant annet inneholde detaljerte brukerhistorier, skisser til brukerflater, informasjonsmodell

og detaljert løsningsarkitektur.

1.1 Arbeidet med det tekniske målbildet bygger videre på resultatene fra

tidligere tiltak i Nasjonal IKT

Arbeidet med det tekniske målbildet bygger videre på en rekke dokumenterte behov og

løsningsforslag fra tidligere tiltak i regi av Nasjonal IKT. Prosessbeskrivelser for pasientforløp, behovet

for strukturert informasjon og beslutningsstøtte, tjenestekatalog og overordnet informasjonsmodell

for spesialisthelsetjenesten legger klare føringer. Koblinger i det funksjonelle målbildet med

spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog viser på et overordnet nivå hvilke tjenester i

spesialisthelsetjenesten som må understøtte de digitale innbyggertjenestene. Disse berører store

deler av spesialisthelsetjenestens virksomhet. Hovedfokus ligger rundt diagnostikk/behandling,

informasjonslogistikk og kommunikasjon, men i tillegg kommer vesentlige koblinger mot

logistikk/ressurshåndtering, opplæring og forskning/ressurstilgang.

1.2 Det tekniske målbildet som del av IKT-målene for de regionale

helseforetakene

IKT-målene for de regionale helseforetakene er spesielt fokusert mot standardisering og

regionalisering av IKT-løsninger, samt strukturert informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp.

Digitale innbyggertjenester inngår i IKT-målene og knyttes til effektmålene om økt pasientsikkerhet

og pasientkvalitet, effektivisering og forbedring av hverdagen for helsepersonell og administrativt

personell, samt å understøtte samhandling mellom alle parter som yter helsetjenester. Det tekniske

målbildet skal danne grunnlag for veikart og detaljerte løsningsbeskrivelser innenfor de enkelte

tjenestene som skal utvikles.

2. VIRKSOMHETSARKITEKTUR

2.1 Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT

I sluttrapporten fra NIKT tiltak 42.2 beskrives visjon og målbilder for arkitekturpraksisen i

spesialisthelsetjenesten, samt forslag til tiltak for å nå målbildene. Virksomhetsarkitekturens

verdibidrag er å sikre at spesialisthelsetjenestens og helsesektorens strategier, virkemidler og

endringsprosesser sees i sammenheng for å oppnå ønskede resultater. Arbeidet med det tekniske



målbildet for digitale innbyggertjenester inngår i og følger metoden som beskrevet under for

videreutvikling av virksomhetsarkitekturen:

Identifisering av endringer. Disse kan identifiseres på grunnlag av overordnede strategier eller øvrige styringsfunksjoner, og omfatter å etablere en visjon for området.

Utforming av endringer. Det vil si å etablere beskrivelser av nåsituasjon, målbilde, planer mv.

Implementering av endringer. Det vil si å følge opp, inkl. revisjon og kontroll i programmer og prosjekter.

2.2 Samsvar med IKT-arkitekturprinsipper

Det tekniske målbildet må samsvare godt med IKT-arkitekturprinsippene for NIKT som også

samsvarer med prinsippene for offentlig sektor. Tabell 1 gir en samlet oversikt over IKT-

arkitekturprinsippene for sektoren og viser forskjeller i fokus og begrepsbruk.

Tabell 1. Arkitekturprinsipper.

NIKT Offentlig sektor (Difi) Helsedirektoratet Helhetlig tilnærming Virksomhetsbehov

Helhetstenkning

Prosessorientering Tjenesteorientering

Tjenesteorientering Gjenbruk

Interoperabilitet Interoperabilitet Åpenhet

Standarder

Informasjonssikkerhet Sikkerhet Informasjonssikkerhet og personvern

Tilgjengelighet Tilgjengelighet Informasjonstilgang og tilgjengelighet

Brukskvalitet

Endringsevne Fleksibilitet Skalerbarhet

Realisering av nye tjenester

Informasjonsforvaltning

Livsløpskostnader

2.2.1 Helhetlig tilnærming, virksomhetsbehov og helhetstenkning

Helhetlig tilnærming skal benyttes ved vurdering av behov, endringer, muligheter og løsninger. Dette

innebærer å se på den totale nytteverdien for spesialisthelsetjenesten og sektoren for øvrig.

Digitale innbyggertjenester og løsningskomponenter i det tekniske målbildet skal utformes for å

støtte helhetlige prosesser som pasientforløp på tvers av sektoren. Personlig helsearkiv er et

eksempel på en løsningskomponent som skal understøtte innbyggers behov mot

informasjonsutveksling med alle parter i sektoren. Ved planlegging og innføring av nye løsninger må

nytteverdi for interessentene og konsekvenser for eksisterende og andre planlagte løsninger

presenteres og diskuteres i NUFA og andre aktuelle forum. DIS-tjenestene som skal realiseres må

utformes og utvikles på en måte som gir størst mulig verdi og effektivitet for både innbygger og

helsetjenesten.



2.2.2 Prosessorientering

Virksomhetene skal gjennom prosessorientering (pasientforløp, øvrige kjerneprosesser og støtteprosesser) realisere helhetlige og sammenhengende helsetjenester, og sikre at IKT-løsninger utformes for å understøtte prosessene. NIKT tiltak 48 er tidligere gjennomført som ett av flere elementer i «Veikart for realisering av prosess-

støttende systemer». Den overordnede prosessmodellen beskriver fire «pools» som representerer

hovedprosessene: a) Faglig kunnskapsutvikling, b) Pasientbehandling, c) Forvaltning av opplysninger

om behandling (helsedata) og d) Virksomhets- og fagstyring.

Figur 1. Overordnet prosessbeskrivelse (NIKT tiltak 48)

I det videre arbeidet må det sikres at detaljer i prosessene dokumenteres på en enhetlig og helhetlig måte som synliggjør informasjonsflyt og avhengigheter til understøttende IKT-løsninger. Det tekniske målbildet skal sikre at egnede IKT-løsninger benyttes for å forbedre og understøtte prosesser i dag og fremover.

2.2.3 Tjenesteorientering og gjenbruk

Tjenesteorientering skal legges til grunn ved utforming av virksomhetene og deres IKT-løsninger. Dette gjelder for alle domener av virksomhetsarkitekturen (forretning, informasjon, applikasjon, og teknologi). I det funksjonelle målbildet spesifiseres de digitale innbyggertjenestene ved hjelp av overordnete brukerhistorier og funksjonsbeskrivelser. I tillegg er det beskrevet ett sett med funksjonelle



komponenter som skal realisere tjenestene. Tjenesteorienteringen understøtter og muliggjør funksjonsfordeling mellom sykehus, pasientens medvirkning til egen helsehjelp og helhetlige pasientforløp på tvers av enheter i sykehus, helseforetak og nivå.

Figur 2. Funksjonelle komponenter i målbildet som sørger for at tjenestene blir realisert.

I fortsettelsen vil detaljerte brukerhistorier og detaljert design legge grunnlaget for å avgjøre om det finnes tekniske komponenter som kan gjenbrukes eller om det er nødvendig å utvikle nye for å understøtte det funksjonelle behovet. Nye komponenter skal utvikles med veldefinerte grensesnitt som muliggjør senere gjenbruk. Offentlige og sektorielle felleskomponenter skal benyttes så langt det er formålstjenlig og bruken av «ID-Porten» og «Digitalt kontaktregister» er eksempler på dette. Helsenorge.no og DIS-tjenestene vil gjenbruke og bygge videre på en rekke strukturer og løsninger;

DIS-tjenestene skal driftes av Norsk Helsenett og eksisterende infrastruktur og prosedyrer kan gjenbrukes og videreutvikles.

Informasjon som er tilgjengelig fra offentlige registre, helseadministrative registre, helseregistre og pasientjournaler vil danne grunnlag for utveksling av strukturert informasjon.

Eksisterende integrasjoner med behandlere, helseregistre og helseadministrative registre.

Eksisterende fellesløsninger for meldingsutveksling i helsesektoren (NHN).

Helsenorge.no applikasjonsplattform og plattformtjenester.

Sharepoint som driftsmiljø, applikasjonsrammeverk og innholdsforvaltning.

2.2.4 Interoperabilitet, åpenhet og standarder

Virksomhetene og deres IKT-løsninger skal utformes med sikte på interoperabilitet på organisatorisk, semantisk og teknisk nivå. Løsningene må bidra til effektiv samhandling der prosesser fungerer og rett informasjon er tilgjengelig på tvers av virksomheter og omsorgsnivåer. Felles forståelse forutsetter felles begreper samt standarder for informasjonsinnhold og kodeverk. Internasjonale standarder er tatt i bruk og skal brukes der de er tilgjengelig. Med utgangspunkt i den logiske informasjonsmodellen som ble utarbeidet i tiltak 12 og 42 skal det arbeides videre med informasjonsarkitekturen for å sikre felles forståelse på tvers av



virksomhetsområde og fagdisipliner. Tekniske standarder og mekanismer for informasjonsutveksling som er i bruk skal videreføres og eventuelt videreutvikles ved behov. DIS-tjenestene tar utgangspunkt at eksisterende og utbredte standarder skal benyttes der det eksisterer passende standarder. Mange av løsningene i spesialisthelsetjenestene og Helsedirektoratet har utstrakt bruk av HL7-standardene og disse legges til grunn så langt det er mulig. Kodeverk og meldingsstandarder fra KITH/EISI/Volven vil også komme til anvendelse der det er mer hensiktsmessig.

2.2.5 Informasjonssikkerhet og personvern

Virksomhetene skal sikre informasjonens kvalitet, konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og sporbarhet. Formelle og risikobaserte krav til sikkerhet og personvern må tilfredsstilles.

Figur 3. Løsningene som utvikles må tilfredsstille krav til sikkerhet og personvern.

Ved innføring av nye løsningskomponenter skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser og det må verifiseres at «Norm for informasjonssikkerhet» samt øvrige relevante lover og forskrifter etterleves. Prosedyrer for personvern og sikkerhet er utarbeidet og skal følges. Pålogging og autentisering gjøres gjennom ID-porten. Meldinger skal krypteres og signeres og data skal være kryptert ved lagring. For å gi innbygger større fleksibilitet skal det utvikles en ny komponent for personverninnstillinger hvor innbygger selv skal kunne administrere sine fullmakter og reservasjoner.

2.2.6 Informasjonstilgang og tilgjengelighet

Alle aktuelle brukergrupper skal ha tilgang til nødvendig funksjonalitet og informasjon i rett form til

rett tid og på rett sted.



Innbyggertjenestene på helsenorge.no skal tilfredsstille internasjonale standarder til universell

utforming. Tilgjengeligheten er tilnærmet 24/7 og plattformen tilbyr responsivt design som åpner for

å bruke tjenestene gjennom forskjellige enheter. Det legges til rette for å kunne tilby åpne data.

Helseportalen har en ambisjon om at alt av informasjon som ikke er personopplysninger skal kunne

deles som åpne data.

Samhandling gir støtte til å ivareta pasientsikkerheten. Det er viktig at helsepersonell har tilgang til

nødvendig informasjon for å kunne yte nødvendig helsehjelp.

2.2.7 Brukskvalitet

Virksomhetenes IKT-løsninger skal utformes på en måte som sikrer effektivitet og en god

brukeropplevelse.

Alle løsningskomponenter vil gjennomgå omfattende brukertester. Prototyper og piloter skal brukes

for å teste ut funksjonalitet og brukeropplevelse. Gjennom forskrift om universell utforming av IKT-

løsninger, stilles det krav til at en virksomhets nettløsninger og automater som retter seg mot

allmennheten, må tilfredsstille internasjonalt anerkjente standarder.

2.2.8 Endringsevne, fleksibilitet og skalerbarhet

Virksomhetenes organisering, prosesser, IKT-løsninger, informasjon og teknologi skal utformes på en

slik måte at de kan understøtte endringer, og ikke virke som begrensninger for endringer.

Nye løsningskomponenter skal designes for fremtidige endringer i kapasitetsbehov. Dette innebærer

at de utformes med innebygget mulighet for fleksibilitet og skalerbarhet. Tjenesteorientering gir

støtte for fleksibilitet og gjenbruk.

2.2.9 Informasjonsforvaltning

Informasjon er en kritisk ressurs for virksomhetene og skal forvaltes deretter.

I det videre arbeidet med informasjonsarkitektur og informasjonsforvaltning må det sikres at alle

involverte har oversikt over data som behandles. Av dette følger at;

data i virksomheten er beskrevet

oversikten er publisert

tilgang til data er vurdert

dataelementene er definert

metadata er strukturerte og maskinlesbare

Det må klargjøres hva som er den autoritative kilden (master) og hva som er nødvendige replika for å

kunne tilby en effektiv tjeneste.

2.2.10 Livsløpskostnader

Gevinst- og kostnadsbildet for løsninger skal ta høyde for kostnadene i hele løsningens livssyklus.

For hver løsningskomponent skal det utarbeides en forvaltningsplan og en applikasjonsstrategi for

løsningens livssyklus.



3. FUNKSJONELLE KOMPONENTER I MÅLBILDET

Helsenorge.no som plattform er tilpasset gjenbruk og oversiktlig delt opp i enkeltstående

komponenter med minst mulig avhengighet seg imellom. Dette gjør det mulig å definere

komponenter for ekstern bruk og skape domenespesifikke løsninger på tvers av leverandører.

Figur 4. Funksjonelle komponenter i målbildet.

4. PLATTFORMTJENESTER

Bruksområder for helsenorgeplattformen er vist i Figur 5 og er inndelt i tre ulike kategorier: 1) Drift

av nettsted 2) Tjenester – enten integrerte digital tjenester eller bruk av deltjenester til løsninger

utenfor helsenorge.no og 3) Gjenbruk av data i løsninger utenfor helsenorge.no. Nedenfor er en

nærmere beskrivelse av de ulike bruksområdene.



Figur 5. Bruksområder for helsenorge-plattformen.

4.1 Nettsted

Helsenorgeplattformen kan tilby Helse- og omsorgssektoren en SharePoint løsning for ulike måter å

formidle informasjon til sine målgrupper. For dette bruksområdet er det ulike måter å bruke

løsningen på:

Integrerte sider på helsenorge.no - Helsenorge.no er etablert som helse- og omsorgsektoren sitt felles offentlige nettsted for kvalitetssikret helseinformasjon. Nettstedet tilbyr også selvbetjeningstjenester via innlogging i «Min Helse».

Egne nettportaler – virksomhetsportaler - Ved etablering av et eget nettsted på helsenorgeplattformen (en virksomhetsportal eller lignende) har kunden totalansvar for utvikling, informasjonsstruktur, innhold og redaksjonelt arbeid i nettstedet.

4.2 Tjenester

Enkle og sikre digitale tjenester gjennom «Min helse» skal gjøre kontakten med helse- og

omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som helhetlig og tilgjengelig.

Det er to hovedkategorier for tjenestetilknytning:

Løs tilknytning (API) - Den løse tilknytningen innebærer at det settes opp et standardisert grensesnitt (API) fra «Min Helse» mot en ekstern løsning som kan kommunisere via dette grensesnittet. Dette kan være at man setter opp API for integrasjon mot tjenester som kan hente eller poste digitale meldinger til innbygger, eller f.eks. sjekk på innbyggers reservasjoner og samtykker. Autentisering og autorisasjon vil kreves for å få bruke slike tjenester.



Helintegrert tilknytning - Den helintegrerte tilknytningen innebærer at løsningskomponenten implementeres på helsenorgeplattformen. En slik løsning krever skreddersøm og vil måtte bygges ut som del av «Min Helse».

4.3 Data

Det er et uttalt mål at offentlige data skal gjøres tilgjengelig for å gi grunnlag for effektivisering,

innovasjon, næringsutvikling, demokratisering og gjennomsiktighet i offentlige prosesser:

Åpne data - Helsenorgeplattformen vil tilby åpne datasett for data som ikke inneholder helse- og personopplysninger, taushetsbelagt informasjon, gradert informasjon eller data med tredjeparts opphavsrett. Bruk av åpne data krever Norsk lisens for offentlige data (NLOD).

Data som forutsetter autentisering - Helsenorgeplattformen vil også kunne gi tilgang til datasett som kan inneholde helse- og personopplysninger, men dette vil da forutsette autentisering og samtykke fra den som eier disse opplysningene. En slik løsning vil kreve personlig kryptering av sensitive data

4.4 Helsenorges strategi for tilrettelegging av eksterne tilbyderes tjenester

Helsenorge skal være innbyggernes portal inn mot helsetjenesten. Det betyr også at Helsenorge må

forholde seg til den påbegynte utbredelsen av mobile helseteknologier. Plattformen Helsenorge

bygger skal gjøre det mulig for innbyggere å dele informasjon fra eget utstyr og fra utstyr som

potensielt er utlever teller foreskrevet fra helsetjenesten med sine behandlere. Helsenorges

løsninger vil alltid samsvare med norm for informasjonssikkerhet og gjeldende

personvernbestemmelser i Norge, og skal på den måten ta sikte på å understøtte en robust

utveksling av sensitiv informasjon mellom pasient og behandler. Dette er egenskaper som bygges inn

i Helsenorges funksjonalitet idag, og som kan tilgjengeliggjøres for eksterne tilbydere når

retningslinjer for slik tilgang er utarbeidet og juridiske og etiske forhold er avklart. Helsenorge skal

være innbyggernes portal inn mot helsetjenesten. Eksterne aktører kan da utvikle egne tjenester,

apper eller andre anvendelser, som benytter ressurser på Helsenorge-plattformen basert på

rammebetingelsene som er gitt.

4.5 Tekniske og arkitektoniske utfordringer og muligheter relatert til

innbyggers integrerte bruk av velferdsteknologi, mHelse og telemedisin

Bruk av velferdsteknologi og telemedisin i helsetjenesten samt innbyggeres egen bruk av mobile

helseteknologier vil medføre at det genereres potensielt meget store mengder med informasjon av

personlig art knyttet til pasient og pårørende. Informasjonen vil være meget inngripende, da den

eksempelvis kan avdekke kontinuerlig lokasjon, hva den enkelte til enhver tid gjør og hvilken tilstand

vedkommende er i når det skjer. Det er mange uavklarte forhold knyttet til dette, ikke minst hvordan

helsetjenesten skal besørge en sikker overføring av relevant informasjon til helsetjenestens egne

systemer. Herunder kommer behovet for forretningsarkitektur, informasjonsarkitektur og

referansearkitektur. I tillegg er det formålstjenlig å vurdere nasjonal infrastruktur for integrasjon for

å unngå at alle helsetilbydere i primær og spesialisthelsetjenesten hver for seg må etablere slike

løsninger.



Prosjekter relatert til DIS

SAVE-prosjektet (Standardisering og arkitektur for Velferdsteknologi) arbeider for øyeblikket med en

referansearkitektur for velferdsteknologi. En slik arkitektur, samt en nasjonal infrastruktur for å

understøtte den, vil gjøre det mulig å etablere helt nye former for samhandling mellom pasient og

behandlere.

mHelse-prosjektet innenfor WHO/ITU-initiativet Be Healthy – Be Mobile. Dette prosjektet har til

hensikt å utarbeide en nasjonal mHelse-strategi. Det vil addressere problemstillinger som hvordan

helsetjenesten kan nyttiggjøre seg slike teknologier, og hvilke mulige endringer i

finansieringssystemer, regulering og retningslinjer man måtte behøve for å kunne realisere dette.

Planen er også å understøtte realisering av et eller flere mHelse-tiltak på nasjonalt nivå.

SAVE- og mHelse-prosjektet vil på hver sin måte fokusere på hvordan pasienters egenmålinger kan

benyttes av helsetjenesten, samt hvordan helsetjenesten kan gå inn i en digital oppfølgingsrelasjon

med monitorering på en trygg og sikker måte med pasienter. Som et ledd i dette kommer mHelse-

prosjektet til å fokusere på hvordan både helsetjenesten og pasienter kan få støtte til å vurdere

kvaliteten på helse-apper og annet utstyr. Et av alternativene som vurderes er en kombinasjon av at

man utarbeider retningslinjer for hvordan f.eks. app’er kan overholde regler for

informasjonssikkerhet og et anerkjent personvern-nivå, og en selvdeklareringsordning mot disse

tilsvarende det forskrift for håndtering av medisinsk utstyr representerer. Det man utarbeider i

Norge vil avstemmes med tilsvarende mekanismer internasjonalt, som f.eks. EU.

DIS-prosjektet har etablert en rutinemessig utveksling av informasjon og samkjøring av mål med

SAVE- og mHelse-prosjektet.

5. TJENESTER OG KOMPONENTER I ARKITEKTURMÅLBILDET

I et samlet arkitektturmålbilde for DIS understøttes tjenester og funksjonelle komponenter av felles

informasjonsarkitektur og tekniske løsningskomponenter som utvikles på helsenorgeplattformen og i

helseforetakene. Det funksjonelle målbildet vil gjennomgå jevnlige revideringer og det tekniske

målbildet vil således være gjenstand for videre utvikling og justeringer i takt med endringer i og

detaljering av de funksjonelle tjenestene. Tjenester, løsningskomponenter, informasjonsarkitektur og

utvalgte løsningskonsepter beskrives her i mer detalj. Figuren under gir en samlet overordnet

oversikt over tjenester og komponenter i arkitektturmålbildet for DIS-tjenester.



Figur 6. Virksomhetstjenester og arkitekturkomponenter - Helsenorge.no – DIS.

Her beskrives hver av de tekniske løsningskomponentene. Virksomhetstjenestene, for eksempel

Brukerstøtte, Avtaleforvaltning og Webredaksjon beskrives i hovedrapporten for forprosjektet,

Kapittel 8 Styring og forvaltning, avsnitt 8.4.

5.1 Eksterne komponenter

Komponent

Beskrivelse ID-porten er en felles innloggingsløsning og en sentral byggekloss i utviklingen av offentlige

tjenester på nett. Helsenorge.no bruker ID-porten for innbyggers pålogging (autentisering)

på sikkerhetsnivå 4 (høyeste sikkerhetsnivå). Dette er påkrevd for offentlige

innbyggertjenester som formidler sensitive personopplysninger.

Med ID-porten kan det tilbys en sikker digital tjeneste for innbygger. ID-porten benytter kjente elektroniske ID-er som MinID, BankID, Buypass og Commfides ved innlogging. Formidling av sensitive personopplysninger: o Autentisere søker på nivå 4 før bruk av tjenesten Mine pasientreiser på helsenorge.no.

Gyldige autentiseringsløsninger per tid som støtter nivå 4 sikkerhet er BankID, Buypass og Commfides.

o Støtte for autentisering av søker basert på personnummer og D-nummer Det er ønskelig med nivå 4 autentisering ved hjelp av BankID for at tjenesten skal kunne benyttes av flest mulig og på mobil.

Understøtter

funksjonelle

komponenter

o Alle tjenester som krever sikker identifisering av innbygger

Status ID-porten er allerede integrert og i bruk i helsenorge.no i dag.

Ansvarlig Difi

Komponent

Beskrivelse Digitalt kontaktregister & reservasjonsregister eies og driftes av Difi, og er et felles register som vil gjøre det enklere for innbyggerne å dele kontaktopplysninger med offentlige virksomheter. Innbygger vil registrere og vedlikeholde kontaktinformasjon som



mobiltelefon og e-post kun et sted. Helseportalen vil, gitt samtykke fra den enkelte innbygger, benytte seg av disse opplysningene framfor å skulle lagre, og vedlikeholde, et eget sett med kontaktopplysninger for innbygger

Understøtter

funksjonelle

komponenter

Alle som krever varsling til innbygger eller annen type SMS eller E-post kontakt.

Status Kontaktopplysninger vises på helsenorge.no fra november 2014. Kontaktopplysningene skal benyttes ved varsling og påminnelser fra Helseportalen fra Februar 2015. Det skal videre utredes hvordan tjenestene skal fungere for trusselutsatte innbyggere (kode 6/7), foreldre/barn, barn 12-16 år m.v. Det er også under avklaring til hvilke formål den digitale kontaktinformasjonen kan brukes.

Ansvarlig Difi

Komponent

Beskrivelse Digital postutveksling er det elektroniske motstykket til vanlig papirpost; ett eller flere dokumenter, gjerne med vedlegg, pakkes i en elektronisk konvolutt med påskrevet adresse til mottaker. Posten leveres til en digital postkasse via en meldingsformidler. All innbyggerens post vil tilgjengeliggjøres i en brukerflate som tilbys av postkasseleverandøren. Difi har etablerten nasjonal løsning for digital post fra det offentlige til innbygger der det skal leveres digitale postkassetjenester fra de private aktørene Digipost og E-boks.

Behov

Status

Ansvarlig Difi

Komponent

Beskrivelse Det sentrale folkeregisteret er den autorative kilden over alle innbyggere i Norge. Folkeregisteret er hovedkilden til helsesektorens Personregisteret.

Understøtter

funksjonelle

komponenter

Alle innloggede tjenester og alle tjenester som trenger personinformasjon.

Status I produksjon

Ansvarlig Skattedirektoratet

Komponent

Beskrivelse Enhetsregisteret er den autorative kilden over alle bedrifter, foretak og offentlige etataer i Norge. Enhetsregisteret er en av kildene til virksomhetsinformasjonen i NHNs virksomhetsregistre.

Understøtter

funksjonelle

komponenter

Alle tjenester som trenger informasjon om virksomheter

Status I produksjon

Ansvarlig Brønnøysundregistrene



5.2 Interne komponenter

Komponent

Beskrivelse Brukerflate, CMS, Innholdsportal

Understøtter

funksjonelle

komponenter

Alle tjenester

Status Under videreutvikling. I produksjon siden 2011.

Ansvarlig Helsedirektoratet

Komponent

Beskrivelse Helsenorge.no tilgjengeliggjør alt av redaksjonelt innhold i strukturert form, i tillegg til annen

registerinformasjon, statistikk og rapporter gjennom denne komponenten.

Helseportalen har en ambisjon om at alt av informasjon som ikke er personopplysninger skal

kunne dele som åpne data.

Understøtter

funksjonelle

komponenter

Alle funksjonelle komponenter som ikke bruker sensitive opplysninger, eks redaksjonelt

innhold.

Status Rekkefølge og utbredningstakt for tilgjengeliggjøring av data bestemmes i stor grad av datakvalitet og eksterne avhengigheter.


Komponent

Beskrivelse For å kunne understøtte markedsstyrt utvikling av tredjepartsløsninger er det behov for å

tilgjengeliggjøre deler av funksjonaliteten som benyttes av helsenorge.no på et åpent

programmeringsgrensesnitt. Plattformens løsninger er basert på tjenesteorientering. Det er

derfor ikke knyttet store tekniske utfordringer til å gjøre funksjonaliteten helsenorge.no

baserer seg på tilgjengelig via et programmeringsgrensesnitt.

Det er behov for å sikre at personopplysninger ikke havner på avveie grunnet misbruk eller

systemfeil. Ved å tilby sensitive personopplysninger via et API så må det være mulig å

vurdere risiko og gå etter sikkerhetstiltakene til eksterne tjenestetilbydere som skal få

tilgang til å behandle innbyggers personopplysninger.

Tjenester som skal tilbys gjennom denne kanalen må risikovurderes og det kan være

nødvendig å innføre tiltak som; godkjenning, revisjon/ettersyn, kodegjennomgang,

penetrasjonstesting, egenerklæring, bakgrunnssjekk osv.

Understøtte

funksjonelle

komponenter

Alle funksjonelle komponenter

Status Enkle, ikke-sensitive tjenester piloteres i 2015




Komponent

Beskrivelse Komponenten sender e-post til innbyggers e-postadresse, eller SMS til innbyggers

mobilnummer, slik det er registrert i Digitalt kontaktregister, og i henhold til innbyggers

varslingspreferanser i Innbyggerprofil-komponenten. Med SMS og e-post vet man ikke hvem

som har innsyn så disse kanalene kan ikke brukes til sensitive personopplysninger.

Understøtter

funksjonelle

komponenter

Tidslinje og forløp, Innbyggerprofil og personvern, dialog og samhandling.

Status Under utvikling. Kan brukes for varsle nytt innhold i Personlig helsearkiv og ferdigstillelse må samordnes med denne komponenten.

Ansvarlig Helsedirektoratet, NHN

Komponent

Beskrivelse Komponenten gir sluttbruker mulighet til å velge hvordan de vil bruke de digitale

innbyggertjenestene. Alle innbyggere som logger inn i helseportalen får opprettet en

brukerprofil automatisk. I første omgang inneholder denne kun sist innlogget dato og

samtykkestatus for Personlig helsearkiv.

Endringer i innbyggerprofilen logges og vises til bruker for å gi sporbarhet dersom noe har

blitt endret av noen andre eller ved et uhell av innbyggeren selv.

Registreringer utover dette legges inn av bruker selv som en eksplisitt handling.

Innbyggerprofilen skal ikke inneholde informasjon som ligger i folkeregistre eller andre

administrative registre. Den skal heller ikke inneholde sensitive personopplysninger.

På sikt vil det være mulig å utføre dialogtjenester i helseportalen på vegne av andre. I denne

sammenheng vil det være behov for en logg over hvem som har aksessert brukerprofilen til

innbyggeren og når slik at innbygger vet hvem som har sett og endret sin informasjon.

Funksjonelle

Komponenter

understøttet

Alle innloggede tjenester

Status Under utvikling. Varslingspreferanse og samtykkestatus piloteres fra feb 2015.


Komponent

Beskrivelse Innbygger har behov for å ta vare på sin dialog med helsetjenesten og sine

helsedokumenter, og helsepersonell trenger et trygt sted å sende informasjon der den vil bli

håndtert på en forsvarlig måte.

E-post tilfredsstiller ikke sikkerhetsmessige eller funksjonelle behov for å fungere som

grunnlag for en digital dialog mellom pasient og behandler.

Det finnes digitale postkasseløsninger i markedet som ivaretar sikkerheten bedre enn e-post,

men disse understøtter ikke sikker treveiskommunikasjon mellom innbyggere, behandlere

og IKT-løsninger i helsesektoren.



Enkelte private leverandører tilbyr enkle innbyggertjenester for digital dialog, herunder

lagring av sensitive helseopplysninger på vegne av innbygger. Disse er imidlertid i hovedsak

knyttet til helsevirksomhetens valgte IKT-leverandør/EPJ-system.

Det er dermed behov for å etablere et felles personlig helsearkiv for å kunne tilby en

innbyggertjeneste som kan brukes på tvers av helsesektoren, uavhengig av sektorens

organisering, teknologi og IKT-løsninger. Denne løsningen skal ivareta sikkerhetskrav,

strukturer, standarder og prosesser som er særskilte for helsesektoren.

Det personlige helsearkivet er et dokument- og meldingslager for å understøtte og bevare

dialogen innbygger har med behandlere og helsesektoren for øvrig. Overordnede mål for

Personlig helsearkiv er som følger:

Etablere et personlig helsearkiv som kan skaleres for bruk av hele Norges befolkning og gjøres tilgjengelig innenfor rammen av Helsenorge.no.

Understøtte behov for lagring og gjenfinning av data knyttet til innbyggers dialog med behandler (kort sikt).

Understøtte framtidige behov knyttet til digital samhandling mellom innbygger og helsetjenesten, inkludert innbyggers forvaltning av egne helsedata (lengre sikt).

Viktige kriterier for hva som skal lagres: o Dokumenter og strukturert informasjon som det er viktig at innbygger

leser. o Informasjon som skal være tilgjengelig for innbygger 24/7. o Behandlingsdokumentasjon som innbygger ønsker å dele med andre.

Sikre at innbyggernes personvern og rettigheter ivaretas gjennom en leverandør, teknologi og produkter som benytter etablerte sikkerhetsstandarder og har fokus på sikkerhet.

Sikre bærekraftig, langsiktig forvaltning og drift gjennom en løsning som bruker utbredt teknologi med god kompetansetilgjengelighet.

Forsvarlig ressursbruk ved å unngå egenutvikling av standardfunksjonalitet som

bedre kan realiseres av etablert og utprøvd programvareprodukt eller rammeverk,

og ved å sikre gjenbrukbarhet gjennom en løsning som benytter etablerte

standarder og er tilrettelagt for interoperabilitet.



Personlig helsearkiv skal understøtte følgende funksjonalitet:

1. Initiere opprettelse av sitt personlige helsearkiv

2. Initiere sletting av sitt personlige helsearkiv, med mulighet for å angre innen en gitt frist

3. Laste ned en fullstendig eksport av arkivet

4. Sende og motta meldinger med vedlegg som lagres i helsearkivet

5. Lagre og vise usendte meldinger og meldingskladder inkludert vedlegg

6. Finne og lese sine meldinger og dokumenter

7. Se hvilke meldinger som er uleste/uåpnede

8. Søke i meldinger og dokumenter

9. Sortere og filtrere meldinger og dokumenter

10. Få god oversikt over kommunikasjonen vedkommende har hatt med sin behandler

11. Se hvilke meldinger som hører sammen i én dialog/samtaletråd

12. Se, slette, beskrive (tagge/tilknytte metadata) og arkivere meldinger i sin kommunikasjonshistorikk

13. Se, slette, beskrive (tagge/tilknytte metadata) og arkivere vedlegg til meldinger

14. Se hvem som har gjort hva i arkivet (eksmpelvis hvem som har åpnet meldinger, jfr. fullmakt)

15. Laste opp, beskrive og arkivere vilkårlige dokumenter som ikke er meldingsvedlegg

16. Få oversikt over, og tilgang til, egne dokumenter som ligger hos andre helsevirksomheter

Funksjonelle

Komponenter

understøttet

Tidslinje og forløp, Helsetilstand og –kunnskap, Dialog og samhandling, Behandler og

behandlingssted, Innsyn, Innbyggerprofil og personvern



Status Under utvikling. Personlig helsearkiv piloteres med meldingsutveksling og dokumentlagring fra feb 2015.


Komponent

Beskrivelse For at en person skal kunne bruke digitale tjenester på vegne av andre personer så må det foreligge foreldreansvar, vergestatus, fullmakt eller samtykke. I dag dokumenteres disse fullmakter og samtykker i hovedsak på papir. Noen ganger videreformidles denne fullmakten i brev, på telefon eller telefaks.

Det etableres et eller flere registre der innbygger enkelt skal kunne administrere sine

fullmakter og samtykker. Muligens også sperringer og reservasjoner – Selv om denne

informasjonen normalt sett også må registreres i den bakenforliggende løsningen

(Tjenesteprodusenten: Registeret, journalen eller lignende).

Fullmakter & samtykker kan være spesifikke tidsbegrensede.

Funksjonelle

Komponenter

Understøttet

Innbyggerprofil og personvern, samt bruken av alle tjenester på vegne av andre.

Status Under planlegging. Tentativ planlagt pilotering fra Q4 2015

Ansvarlig Helsedirektoratet, NHN

Komponent

Beskrivelse Dialogtjenester er en samlebetegnelse på tjenester som er basert på toveis

meldingsutveksling mellom innbygger og en helseaktør. Denne aktøren er gjerne en person i

helsetjenesten.

Dialogen kan bestå i tekstlig kommunikasjon – som en e-postutveksling, eller mer strukturert

kommunikasjon rundt en resept eller timeavtale. Eksempler på dialogtjenester:

Send melding til fastlege

Send melding til innbygger

Varsle innbygger

Send timeinnkalling til innbygger

Funksjonelle

Komponenter

understøttet

Tidslinje og forløp, Helsetilstand og –kunnskap, Dialog og samhandling, Økonomi og rettigheter, Innsyn

Status Under videreutvikling. I produksjon fra januar 2014.


Komponent

Beskrivelse Samhandlingstjenestene understøtter den tekniske kommunikasjonen fra helsenorge.no og

systemer hos den enkelte virksomhet. Derunder signering, kryptering, validering,

meldingsutveksling og teknisk integrasjon.



Funksjonelle

komponenter

understøttet

Alle tjenester som baseres på samhandling mellom innbygger og virksomheter

helsetjenesten utenom Helsedirektoratet og NHN.

Status Under utvikling


Komponent

Beskrivelse Skjematjenestene understøtter mottak, utfylling og sending av skjema fra helsetjenesten til innbygger. Skjematjenesten skal realisere det enkelte skjemaets informasjonsstruktur, arbeidsflyt og preutfylling fra andre kilder. For skjematjenestene er følgende behov identifisert:

1. Veileder (wizard), Sporvalg 2. Preutfylling (fra avsender, registre, tidligere skjema, PHA) 3. Validering 4. Arbeidsflyt – mellom flere parter, dialog 5. Støtte for flere datamodeller (input & retur) 6. Initieres av avsender eller innbygger selv 7. Utkast, skjemahistorikk 8. Plattformuavhengighet, visningsformater 9. Hjelpetekster / Forklaringer 10. Fullmakter / Pårørende 11. Felles kodeverk /verdisett 12. Alternative input mekanismer 13. Modulbaserte skjema 14. Vedlegg / Vedlagte skjema 15. Språkstøtte 16. Skjemastatuser

Universell utforming

Funksjonelle

komponenter

understøttet

Tidslinje og forløp, Helsetilstand og –kunnskap, Dialog og samhandling, Behandler og behandlingssted, Økonomi og rettigheter

Status Under utredning


Komponent Meldingsutveksler

Beskrivelse I forbindelse med Digital Dialog med fastlegen ble det etablert en ny løsning for sikker

meldingsutveksling i helsesektoren. Løsningen er basert på en meldingsbussløsning, en

generisk Service Bus for utveksling av alle typer meldinger. Det ble satt som forutsetning at

denne skal tilby meldingsutveksling over minst én åpen, standard protokoll for

meldingsutveksling (leverandøruavhengig) i tillegg til eventuelle løsningsspesifikke som f.eks.

egne API/grensesnitt over. Dette vil sikre at løsningen kan erstattes/skaleres med standard

hyllevare uten at noen konsumenter må gjøre endringer i sine systemer og uten

spesialtilpasning/programmering i hyllevaren.

Produktet som er valgt er Azure Service Bus «on premise» - Service Bus for Windows Server.

En vesentlig detalj ved løsningen er at alle forbindelser opprettes fra fagsystemet til

meldingsutveksleren. Det er ingen forbindelser som opprettes fra meldingsutveksleren til



fagsystemet. Forbindelsene blir stående åpne slik at meldingsutveksleren kan levere

meldinger når de kommer.

Alle kommunikasjonsparter får automatisk fire køer; én for synkron

kommunikasjon/realtime, én for asynkron kommunikasjon. Det er allikevel samme

punkt/tjeneste en kontakter for å kommunisere med begge køene. Sync-køen er det

forventet at klientene «lytter» på etter et «push-pattern»; så snart det legges en melding i

køen vil umiddelbart klienten motta denne. Async-køen er det forventet at de benytter et

«pull-pattern»; ved jevne intervaller sjekker systemet køen og henter meldinger som måtte

ligge her. Den primære forskjellen er forventet svartid på meldinger. I tillegg får hver

kommunikasjonspart en feilmeldingskø (Error) som brukes til å returnere meldinger det ikke

var mulig å åpne (for eksempel på grunn av feil sertifikatbruk). Det opprettes også en Dead-

letter kø som brukes når mottaker ikke klarer å hente meldinger fra sin innkommende kø,

for eksempel etter å ha forsøkt og feilet et gitt antall ganger. Dette sikrer at meldinger ikke

går tapt selv om mottaker skulle oppleve nedetid i baksystemer.

Figur 7. Køarkitektur for Meldingsutvekslingstjenesten.

Denne formen for meldingsutveksling anbefales der primærbehovet er sikker

meldingsutveksling mellom to parter som ikke er tett knyttet. Direkteintegrasjon via Web

Service eller REST er fortsatt aktuelt i andre sammenhenger – for eksempel ved

direkteintegrasjon mot et register.

Funksjonelle

Komponenter

understøttet

Alle tjenestene som forutsetter meldingsutveksling

Status Under videreutvikling. I produksjon fra januar 2014.




Komponent

Beskrivelse Samling av komponenter/registre. Det er 48 helseregistre i Norge, derav 8 nasjonale,

personidentifiserbare helseregistre.

Nasjonal Kjernejournal (KJ)

Reseptformidler (RF)

Kreftregisteret

Vaksineregisteret (SYSVAK)

Medisinsk fødselsregister (MFR)

Dødsårsaksregisteret (DÅR)

Norsk Pasientregister

Funksjonelle

komponenter

understøttet

Helseinformasjon, Dialog og samhandling, Innsyn, Tidslinje og forløp, Rettigheter og økonomi.

Status Registrene er i produksjon. Integrasjoner mot Kjernejournal og et subsett av NPR har vært i produksjon siden 2013. Integrasjon mot SYSVAK, MFR og RF er planlagt i løpet av 2015.


Komponent

Beskrivelse Norsk Helsenetts kopi av det sentrale folkeregisteret (DSF).

Liste over informasjonselementer i bruk:

Fødselsnummer

Fødselsdato

Kjønn

Familierelasjoner /Foreldreansvar

Folkeregistrert adresse

Funksjonelle

komponenter

understøttet

Dialog og Samhandling, Innsyn, Innbyggerprofil og Personvern

Status I produksjon

Ansvarlig Norsk Helsenett

Komponent

Beskrivelse Samling av registre som inneholder helseadministrativ informasjon;

Innbyggernes fastlege – Fastlegeregisteret (FLR)

Informasjon om autorisert helsepersonell (HPR)



o Navn, utdannelse, spesialisering, autorisasjonsstatus, rekvisisjonsrett

Informasjon om legestillinger i spesialisthelsetjenesten (LSR)

Informasjon om virksomheter i helsetjenesten o Adresseregisteret o RESH o BoF

Funksjonelle

komponenter

understøttet

Dialog og Samhandling, Behandler og Behandlingssted, Rettigheter og Økonomi

Status I produksjon. Master for Fastlegeregisteret ligger per 2014 hos NAV, med en synkronisert kopi hos NHN. Migrering av master er planlagt til 2015. Det er planlagt betydelig videreutvikling av Helseadministrative registre i perioden 2015-2017


Figur 8. Virksomhetstjenester og arkitekturkomponenter - Spesialisthelsetjenesten – DIS.

6. INFORMASJONSARKITEKTUR

6.1 Overordnet logisk informasjonsmodell

I NIKT tiltak 12 og 42 ble det utarbeidet en overordnet logisk informasjonsmodell for

pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten som beskriver hvilken informasjon virksomheten

håndterer. Den sier også noe om hvilke sammenhenger og eierskap som finnes, og uttrykker

virksomhetsområdenes eksisterende og fremtidige krav til informasjon. Den overordnede

informasjonsmodellen er her dokumentert som en Entity-Relationship (ER) modell.



Figur 9. Overordnet logisk datamodell for pasientbehandling.

Informasjonselementer som er sentrale i målbildet er beskrevet i Tabell 2.

Tabell 2. Sentrale informasjonselementer.

Term Beskrivelse

Aktør Aktør er et samlebegrep for alle personer og organisasjoner. Alle aktører har felles karakteristikker som beskriver dem som navn, standardadresse osv. Alle aktører skal ha en unik aktørID. Innføringen av en sentral aktør med en unik id gir muligheten til å unngå dobbeltregistrering av data og forenkler integrasjonen av aktørdata på tvers av alle applikasjoner. En aktør kan være av undertypene person og organisasjon.

Aktørrolle En og samme person (eller organisasjon) kan ha flere relasjoner i Helse-Norge og inneha flere roller (for eksempel være både pasient og pårørende). Innføringen av et rollebegrep gjør det mulig å definere aktøren én gang selv om denne benyttes i mange sammenhenger. Typiske roller vil være pasient, pårørende, radiolog, radiograf, spesialist, sykepleier, hjelpepleier, ansatt, portør, eier av ressurs, behandlingsansvarlig og primærlege. Dette muliggjør også at forskjellig informasjon kan lagres for forskjellige formål.

Anmodning En henvendelse til en helseinstitusjon om å få utført en helsetjeneste. Henvisning, rekvisisjon, bestilling.

Diagnose En navngitt bestemmelse av en sykdom, skade, annen tilstand eller helseproblem hos en pasient. Diagnose stilles ved utskriving eller annen avslutning av en omsorgsepisode. Diagnosen kan i tillegg til diagnosekoder (som ICD-10, ICPC) med tilhørende kodetekster, inneholde presiseringer i form av fritekst. Tentativ



diagnose En foreløpig diagnose som er en utredningshypotese Henvisningsdiagnose En foreløpig diagnose ved henvisningstidspunktet og som antas å kunne bli bekreftet ved videre utredning eller observasjon av utvikling.

Helseproblem / Forløp

Helseproblem er tidsperiode hvor pasienten får helsehjelp (Helsebevarende, forebyggende, undersøkende/diagnostiserende, behandlende, rehabilitere/habilitere og pleie/omsorg) ved flere helseinstitusjoner for ett og samme helseproblem eller aktuell problemstilling. Helseproblemet eller aktuell problemstilling kan være skader, sykdom eller screening av utsatte pasientgrupper

Hendelse Oppstått hendelse som medfører et eller flere helseproblem som det søkes kontakt med helse- og omsorgstjenesten for. Eksempler er: bilulykke, sykkelulykke, voldtekt og epidemi.

Person Personbegrepet omfatter alle personer, både interne og eksterne, Helse-Norge har en relasjon til, for bruk i roller som pasienter, pårørende, ansatte, lege, sykepleier, hjelpepleier og radiolog osv. En persons basisinformasjon består av fornavn, etternavn, fødselsdato, fødselsnummer, bostedsadresse, postnummer,…

Plan Ulike planer som viser planlagte tjenester for en pasient, behandlingsplan, timebok for pasient, pleieplan, osv.

Symptom / Tegn

De tegn som helsepersonell observerer hos pasienten i forbindelse med helseproblemer. Symptom Ethvert subjektivt (smerte, kvalme, kløe o.l.) eller objektivt (utslett, diaré, besvimelse, o.l.) kjennetegn på sykdom som oppleves/observeres av pasienten eller andre.

Tilstand En tilstand uttrykt med en medisinsk problembeskrivelse og kodeverk. Tjenestetilbud En katalog over ulike tjenestetilbud som kan være sammensatt av flere ulike

tjenester.

Tjeneste/Tiltak Et enkelt tilfelle i en Kontakt hvor pasienten mottar en tjeneste fra en klinisk enhet avgrenset i tid og sted. En tjeneste kan være en eller flere prosedyrer, prøvetaking, medisinsk undersøkelse, utredning, pleie, medisinering og behandling.

I tiltak 42 ble det arbeidet videre med logiske informasjonselementer på områdene forskning,

utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende.

Informasjonsmodellen og definisjoner/standarder på innhold og meldinger inngår som en del av den

semantiske interoperabilitet i en komplett arkitektur, også kalt ontologi. Den skal sikre at flere

aktørgrupper forstår en del av en virkelighet på samme måte, og legge grunnlaget for korrekt

utveksling og deling av informasjon. Den overordnede informasjonsmodellen utgjør en felles

plattform for integrasjon og er et utgangspunkt for valg av innholdsstandarder.

6.2 Domenemodeller

Det vil være behov for å utarbeide detaljerte informasjonsmodeller innenfor hvert av

løsningsdomenene. Eksempel på domenemodell for timebok i Vestlandspasienten er vist i Figur 10.

De grønne entitetene skal lagres i Personlig helsearkiv:



Figur 10. Domenemodell for timebok.

6.3 Informasjonsforvaltning

Informasjonsarkitekturen må være fleksibel og robust nok til å oppfylle de krav forvaltningen setter

til produksjon, innhenting, bruk, lagring, deling, gjenfinning, sletting, beskyttelse og arkivering av

informasjonen. Rapporten «IKT utfordingsbilde i helse- og omsorgssektoren» påpeker at det er

vesentlige mangler når det gjelder sikker tilgang til oppdaterte og relevante pasient- og

brukeropplysninger, muligheten for å støtte arbeidsflyten både innad i en virksomhet men også

mellom virksomheter, muligheten for å opprette og følge opp helhetlige og pasient/brukersentrerte

planer. I noen tilfeller fører dette til at tilbud og at viktig oppfølging av pasienter glipper.

Direktoratet for forvaltning og IKT har utgitt en rapport om informasjonsforvaltning i offentlig sektor

der de oppsummerer god informasjonsforvaltning i følgende prinsipp: Virksomheten har oversikt over

data som behandles. Prinsippet utdypes i konkrete krav:

1. Data i virksomheten er beskrevet – automatisert eller manuell dokumentasjon. 2. Oversikten er publisert – må gjøres tilgjengelig for de som har nytte av det. 3. Tilgang til data er vurdert – hvem har tilgang, hvem skal ha innsyn og hvilke regler gjelder for

disse data? 4. Dataelement er definert – hvilken informasjon kan utledes? 5. Metadata er strukturerte og maskinlesbare - strukturert på en standardisert måte.

Videre konkretiseres følgende effektmål av en god informasjonsforvaltning:

1. Lavere kostnader til utvikling og forvaltning av IKT. 2. Økt gjenbruk og utnytting av åpne data. 3. Bedre kvalitet – korrekte opplysninger ligger til grunn når beslutninger tas. 4. Bedre informasjonssikkerhet – rett informasjon til rett person til rett tid.



For å utvikle gode innbyggertjenester er det nødvendig å kartlegge og dokumentere data i

helsesektoren. I hvilke system og hvilke arbeidsprosesser inngår informasjonen? Hva er den

autoritative kilden (master) og hva er nødvendige replika for å kunne tilby en effektiv tjeneste? Hvem

har ansvaret for informasjonen og holder den god nok kvalitet?

6.4 Personvern og sikkerhet

Målet er også her å sikre rett informasjon til rett person til rett tid. Eksisterende mangler i forhold til

tilgangsstyring og kontroll må utbedres og det må arbeides videre med løsninger som gir innbygger

oversikt, innsyn i og kontroll med registrerte opplysninger. Det er for eksempel i gang flere initiativ

for å gi innbygger elektronisk innsyn i sin pasientjournal og målet er å bredde og videreutvikle disse .

Rapporten «IKT utfordingsbilde i helse- og omsorgssektoren» gir en oppsummering av dagens

situasjon:

Dagens systemer (IKT-systemer, organisering og kompetanse) har vesentlige mangler når det gjelder å understøtte innbyggerens rettigheter i forhold til å ivareta sitt personvern. Det er i liten grad laget løsninger for å gi innsyn elektronisk, og eneste mulighet er da å be om papirutskrifter av informasjonen. Det er ikke mulig for innbyggeren med dagens løsninger å ha god kontroll med hverken hvilke opplysninger som er registrert eller hvem som har hatt tilgang til opplysningene. Det er med dagens løsninger i liten grad mulig for pasientene å kunne sperre egen helseinformasjon for innsyn direkte i IT-systemene.

Dagens systemer har vesentlige mangler i forhold til tilgangsstyring- og kontroll. Det gis helsepersonell for vide og dype tilganger i forhold til det de har tjenstlig behov for. Det er avdekket store mangler i forhold til logging av tilganger som gis hvilket gjør det vanskelig å gjennomføre etterkontroller for å avdekke urettmessig tilegning av opplysninger.

Det er implementert for lavt sikkerhetsnivå i henhold til Normen på en del innbyggertjenester som er mye i bruk. Det øker risikoen for at uvedkommende får tilgang til helseinformasjonen.

6.5 Standarder for informasjonsinnhold og meldingsutveksling.

Per i dag finnes det ikke nasjonale retningslinjer for en koordinert bruk av teknologi og standarder for

å sikre interoperabilitet ved utveksling av informasjon mellom helsevirksomhetene. For å få til en

sikker og effektiv samhandling er det viktig å bli enige om felles retningslinjer og det pågår for tiden

et arbeid i NIKT Fagforum Arkitektur for å gi en oversikt over gjeldende interoperabilitetsteknologier

og standarder i bruk for helsesektoren.

Health Level Seven International (HL7) er en internasjonal standardiseringsorganisasjon som utvikler

konseptuelle standarder (HL7 RIM), applikasjonsstandarder (HL7 CCOW), dokumentstandarder (HL7

CDA) og meldingsstandarder (HL7 v2, HL7 v3 og HL7 FHIR).

Integrating the Healthcare Enterprise (IHE) er et initiativ fra helsepersonell og industrien for å bedre

dataflyten i helsesektoren. IHE lager profiler som benytter kjente standarder som DICOM og HL7.

Cross Enterprise Document Sharing (XDS) er en av disse profilene. XDS gir utveksling av dokumenter i

helsetjenesten, og kan benyttes på tvers av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten



The openEHR Foundation står bak openEHR som er en åpen spesifikasjon for standardisert lagring,

gjenfinning og utveksling av strukturerte helsedata. Se eget avsnitt om utveksling av strukturert

informasjon.

The Systematized Nomenclature of Medicine - Clincal Term (SNOMED CT) er en systematisert og

systemlesbar begrepskatalog og kodeverkssamling for kliniske data. Skal støtte effektiv lagring av

kliniske strukturerte data som igjen kan gi bedre innsikt og pasientsikkerhet.

Continua har utviklet et internasjonalt rammeverk for velferdsteknologi og bygger alt sitt arbeid på

internasjonale standarder, hovedsakelig fra CEN1, ISO2, IEEE3 og HL74 i tillegg til at de samarbeider

med IHE om hvordan standarder skal implementeres (profiler).

Tabellen under gir en kort oppsummering av status for et utvalg av standarder og foreslåtte tiltak i

målbildet:

Tabell 3. Utvalg av standarder for informasjonsinnhold og meldingsutveksling.

Standard Beskrivelse Tiltak

HL7 v3 Informasjonsmodell og protokoll for utveksling av kliniske data. Er tatt i bruk for meldingsutveksling av pasientinformasjon og timebok.

Dette er en kompleks standard. Det må utredes om det for fremtiden er fornuftig å satse på HL7 FHIR som skal være enklere å forholde seg til for utviklere.

HL7 CDA «Clinical Document Architecture» – Støtte for utveksling av både strukturerte og ustrukturerte dokumenter. Er i bruk i Helse Vest og Helse Sør-Øst.

Utrede bruk av HL7 CDA for utveksling av strukturert informasjon basert på openEHR arketyper.

HL7 FHIR «Fast Healthcare Interoperability Resources». Ny standard under utvikling av HL7. Benytter nye kjente rammeverk som REST og er utviklet med tanke på raskere og enklere utvikling for program-merere. FHIR Questionnaire er utarbeidet for å kunne støtte skjematjenester.

Utrede muligheter for og konsekvenser av å ta HL7 FHIR i bruk for meldingsutveksling. Vurdere om HL7 FHIR kan/bør erstatte HL7 CDA på noen områder.

openEHR arketyper Standardiserte spesifikasjoner for klinisk innhold som for eksempel

Videreføre arbeidet med nasjonalt bibliotek av arketyper og forvaltning av

1 CEN: Europisk standardiseringssamarbeid (Comitè Europèen de Normalisation) 2 ISO: International Organization for Standardization er en internasjonal standardiseringsorganisasjon som utgir standarder innenfor en rekke områder, inkludert helseinformatikk 3 IEEE: Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) er en ideell organisasjon som samler fagfolk innenfor elektronikk og elektroteknikk. IEEE har mer enn 360 000 medlemmer i 175 land. IEEE er en ledende autoritet på en rekke tekniske områder, som blant annet datateknikk, biomedisin, telekommunikasjon, elektroteknikk og elkraftteknikk og romfarts- og forbrukselektronikk. IEEE er en av de ledende standard-organisasjonene i verden 4 Health Level 7 (HL7) refererer til selskapet Health Level Seven, Inc som er en ideell organisasjon som driver med standardiseringsarbeide for systemintegrasjon og meldingsutveksling innen helsesektoren. HL7-standardene brukes først og fremst for utveksling av kliniske data slik som f.eks. avtaleinformasjon og laboratorieresultater. Nasjonal IKT har etablert HL7 versjon 3 som standard i spesialisthelsetjenesten



skal inngå i pasientjournal. Muliggjør å lage formelle definisjoner av gjenbrukbare kliniske informasjonskomponenter. NIKT har etablert et nasjonalt bibliotek av arketyper og en forvaltningsorganisasjon.

disse. Få erfaring med om og hvordan HL7 CDA og HL7 FHIR kan brukes for meldingsutveksling av arketyper.

IHE XDS Et sett av profiler for å administrere deling av kliniske dokumenter mellom virksomheter i sektoren. I forbindelse med Kjernejournal er det gjort prøveinstallasjon av «XDS registry» og utarbeidet forslag til standardiserte metadata.

Etablere nasjonal skalerbar løsning for dokumentdeling. Bestemme struktur for «tilhørighetsdomener». Standardisere metadataene for hver dokument type, slik at det blir mulig for en innbygger å få enkel innsikt og søking i alle sine dokumenter på tvers av alle XDS registries/repositories, også slik at alle relevante dokumenter kan registreres i PHA (som et XDS registry).

SNOMED CT Felles klinisk terminologi og kodeverk. Beskriver relasjoner mellom termene. Brukes i arketyper som metadata for å definere semantikk.

Utrede og beslutte om det skal være en nasjonal satsing og dermed anskaffelse av lisenser for utvidet bruk av SNOMED CT på utvalgte områder.

Continua Helsedirektoratet anbefaler at Continua velges som rammeverk for velferdsteknologiområdet.

Arbeide aktivt med å spre og videreutvikle kunnskapen på dette området og følge opp at velferdsteknologiske løsninger bygges på internasjonale standarder og følge de retningslinjer som inngår i Continua-rammeverket.

6.6 Utveksling av strukturert informasjon

I tiltak 48 og 50 utdypes målet om at data skal være tilgjengelig for beslutningsstøtte, kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Helseregionene har spesielt fokus på å etablere fundamentet for kvalitetsforbedring gjennom bedre og mer strukturert data. Det er generell mangel på strukturerte data i EPJ, og eksisterende data benyttes i begrenset grad til analyse og kvalitetsforbedring. Strukturerte data i journalen kan bidra til utvikling av aktiv klinisk beslutningsstøtte. Den internasjonale organisasjonen openEHR har utviklet et forslag til en standard og et sett av verktøy som gjør det mulig å formalisere modeller for hvordan opplysninger om helsehjelp kan dokumenteres, lagres og utveksles på en strukturert måte. openEHR betraktes som en standard for beskrivelse av kliniske modeller i form av arketyper og templater og bygger på en egen referansemodell. HL-7 og CIMI har, eller er i ferd med å utvikle lignende løsninger. Flere leverandører har tilpasset sine Pasientjournalsystem slik at de kan importere openEHR arketyper og templater og derved legge til rette for kunnskapsbasert dokumentasjon. Målbildet for digitale innbyggertjenester



støtter utveksling av strukturert informasjon basert på både arketyper og HL-7 baserte innholdsstandarder.

6.7 Dokumentdeling

Det produseres et stort antall dokumenter innenfor virksomhetene i sektoren. Innbygger har behov

for å få oversikt over egne helseopplysninger og mulighet til innsyn i egne journaler. Utfordringen er

å organisere dette nasjonalt på en best mulig måte. Hvordan sikre tilgjengelighet og tilgangsstyring.

Domener innenfor sektoren har forskjellige krav til funksjonalitet for håndtering av dokumenter.

Dette kan for eksempel gjelde identifisering, formater, kodeverk, personvern, innsyn og lovhjemmel.

Det vil også være forskjellige regler for autentisering, innsynslogg og tilgangsstyring med bruk av

datamaskering. Det vil derfor være nødvendig å opprette «tilhørighetsdomener» for dokumenter på

grunn av disse ulike behovene. En innbyggerportal og en helsepersonellportal vil typisk være

forskjellige «tilhørighetsdomener»

IHE - Cross-Enterprise Document Sharing (XDS) dreier seg om å administrere deling av kliniske

dokumenter mellom virksomheter i sektoren. Dokumentene organiseres i «tilhørighetsdomener» og

deling av dokumenter skal følge omforente profiler. Dokumenter kan hentes fra kilden og lagres

sikkert og pålitelig i et dokumentarkiv. Dokumentene registreres med metadata i en referansekatalog

som refererer til dokumentarkivet eller til kilden. Konsumenter kan søke etter og finne dokumenter

ved hjelp av referansekatalogen uavhengig av hvor de faktisk er lagret.

Figur 11. Referansemodell for utveksling av kliniske dokumenter (XDS).

Aktuelle profiler for deling av dokumenter knyttet til behov og formater:

ITI – IHE IT Infrastructure

XDS.b - Cross Enterprise Document Sharing

XDS-I.b – Cross Enterprise Document Sharing for Imaging

XCA – Cross Community Access

XDW – Cross Enterprise Workflow

XDR – Document Reliable Interchange

XDM – Cross Enterprise Media Interchange

MPQ – Multi-patient queriesprofiler



Regionale prosjekter som piloteres nå er «Innsyn elektronisk pasientjournal» (Helse Nord) og

«Vestlandspasienten» (Helse Vest). Disse pilotene skal i målbildet breddes og det presser frem

behovet for en nasjonal skalerbarløsning for dokumentdeling. På helsenorge.no er komponenten

Personlig helsearkiv for innbyggere under etablering av Helsedirektoratet. Figuren under viser

hvordan profilen kan implementeres slik at innbygger kan få oversikt, søkemuligheter og

dokumentinnsyn ved hjelp av det personlige helsearkivet i en nasjonalt skalerbar løsning basert på

XDS. Dokumenter kan hentes fra dokumentarkivet i helsevirksomheten eller det kan være overført til

innbyggers personlige helsearkiv.

Figur 12. Nasjonalt skalerbar løsning.

Det er behov for å utarbeide nasjonale modeller for metadata knyttet til dokumentdeling. Tabellen

under viser et enkelt eksempel på hvordan et utvalg av metadata attributter kan tenkes utfylt.

Tabell 3. Metadataattributter.

Metadata attributt Beskrivelse Kommentar

authorInstitution Unik identifikator for helsevirksomheten

Kandidater: RESH_ID, HER_ID, ORGNR

authorPerson Unik identifikasjon av forfatteren

Kandidat: HPR_NR

authorRole Forfatterens rolle i forhold til pasienten

Rolle må være i forhold til nasjonalt standardisert kodeverk



authorSpeciality Forfatterens spesialitet Spesialitet må være i forhold til nasjonalt standardisert kodeverk

patientId Unik identifikator på pasienten Kandidat: FNR

uniqueId Unik identifikator for dokumentet der det skal hentes

Utlevering, innsyn

Title Tittelen på dokumentet Viktig for å forstå innholdet

I både Finland og Danmark arbeides det med innføring av nasjonale- og regionale løsninger for

dokumentutveksling basert på HL7 og IHE XDS. Innbyggere skal få tilgang til egne data og

helsepersonell skal få tilgang til relevante data. Tilgangen skal kunne skje på tvers av sektorer og

geografi uten å gå på kompris med sikkerheten relatert til personsensitive opplysninger. HL7 brukes

for å sette rammer for det som skal utveksles og IHE profiler brukes for å utarbeide metoder for å

samarbeide om å dele informasjonen og håndtere sikkerheten med mer. Det er et mål å høste

erfaringer fra disse nasjonale og regionale løsningene i det videre arbeidet med dokumentutveksling i

den norske helsesektoren.

7. REFERANSEARKITEKTUR

Hensikten med en referansearkitektur er å foreslå gode maler for arkitektur- og løsningsutvikling.

Malene er basert på en generalisering av tidligere løsninger og viser mønstre som er observert i

vellykkede implementeringer. Bruk av referansearkitekturen kan akselerere levering gjennom

gjenbruk og gir grunnlag for styring for å sikre konsistens og god anvendelse av teknologi i

organisasjonen.

7.1 «Tilbudsvarianter» for innbyggertjenester

Tjenesteytere i helsesektoren kan tilby innbyggertjenester på forskjellige måter. I kapittel 4 er det

beskrevet bruksområder for helsenorgeplattformen der det skilles mellom nettsteder, tjenester og

data. Figur 13 gir en oversikt over løsninger for de forskjellige «tilbudsvarianter» for disse

bruksområdene på plattformen. Noen tjenester vil for eksempel eksistere på andre portaler og

helsenorge.no vil kun tilby en lenke for å sende brukeren videre til tjenesten (#1). I unntakstilfeller vil

tjenesten kunne presenteres som i samme nettleservindu som helsenorge.no (#2). Den foretrukne

metoden er tjenester som er integrert på helsenorge.no da disse vil gi best brukeropplevelse og

størst gjenbruksverdi (#3). En viktig del av målbildet er å tilby data og funksjonalitet gjennom åpne

data og API’er da dette vil bidra til innovative tjenester samt understøtte nisje-tjenester og

spesialiserte tjenester (#4). På lengre sikt diskuteres det muligheter for at

tredjepartsutviklere/tjenesteytere utvikler applikasjoner som kjører på helsenorge.no-plattformen

som en integrert tjeneste (#5).



Figur 13. Tilbudsvarianter for Innbyggertjenester fra spesialisthelsetjenesten.

Tilbudsvariantene har ulike bruksområder og fordeler/ulemper, som vist i Figur 14:

Figur 14. Fordeler/ulemper ved de ulike tilbudsvariantene.



7.2 Generelle samhandlingsmønstre mellom helsenorge.no og behandler

Samhandlingen mellom innbygger og helsetjenesten kan understøttes på forskjellige måter avhengig

av enkelttjenestens funksjonelle behov og teknisk mulighetsrom. For å standardisere de ulike

samhandlingsmønstrene er disse definert som ulike løsningskonsepter som til dels kan understøtte

de samme behovene, men på forskjellige måter og med ulik egnethet i forskjellige tilfeller og

bruksområder. Alle samhandlingsmønstrene vil tas i bruk i forskjellige sammenhenger.

Digital postutsendelse, dokumentinnsyn og digital dialog er grupperinger av de aktuelle

kommunikasjonsmåter mellom innbygger og helsevirksomhet. Figur 15 viser en overordnet skisse av

kommunikasjonen der de forskjellige alternativene er nummerert. Det vises til disse i den videre

gjennomgangen av alternativene.

Figur 15. Samhandlingsmønstre for å understøtte digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten.

Konklusjon

Tilbudsvariant # 3 er er brukt som utgangspunkt for de Generelle Samhandlingsmønstrene. (Med unntak av Samhandlingsmønster #1 (Digital post) som er basert på Tilbudsvariant #1.)



Kategori # Samhandlingsmønster Beskrivelse

Post

Digital postutsendelse Tjenestetilbyder sender ustrukturert digital post til innbygger. Avhengig av innbyggers preferanser sendes posten til digipost/eboks og/eller PHA.

Innsyn

Direkte innsynstjenester (PULL) Helsenorge.no sender direkte sanntidsforespørsel til tjenestetilbyderen.

Innsyn via arkivreferanser (XDS) Tjenestetilbyder sender meta-informasjon (notifikasjonsmelding) til helsenorge.no (PHA) som forteller om et dokument med en dyplenke til selve dokumentet.

Innsyn via dokumentarkiv Tjenestetilbyder sender selve dokumentet til helsenorge.no (PHA) som en monolog

Dialog

Dialog via arkiv (PUSH) Tjenestetilbyder tilbyr toveis-dialog med innbygger der innbyggers kopi av dialogen ligger i Personlig Helsearkiv.

Direktedialog uten arkiv Tjenestetilbyder tilbyr toveis-dialog uten at innbygger har tilgang til en egen kopi av dialogen. Løsningsmessig veldig lik Direkte innsynstjenester (#2), men i større grad fokusert på tekstlig toveisdialog.

7.2.1 Digital postutsendelse (Samhandlingsmønster 1)

Innbygger kan tilbys innsyn i sin helseinformasjon ved å motta dokumenter og informasjon fra

helsevirksomheten som plasseres i en digital postkasse. Helsevirksomheten sender ut meddelelser

som digitale brev til innbyggere. Dette kan være innkallingsbrev, epikriser, vedtak osv. Forsendelsen

inneholder informasjon om mottaker og avsender og dokument med eventuelle vedlegg. Vanlige

dokumentformater vil være PDF eller HTML, men det er krav om PDF for dokumenter som skal

skrives ut. Privatpersoner har adgang til å reservere seg mot å få enkeltvedtak og andre viktige

henvendelser digitalt.

De som har inngått en avtale om digital postkasse mottar henvendelsen der, mens andre som har

reservert seg eller ikke har inngått avtale mottar papirpost som sendes ut via utskrifts- og

forsendelsestjenesten. Denne stien er markert (1) i figuren over. Avsender må kjenne til hvilken

digital postkasse innbyggerne har eller om innbyggerne har reservert seg. Avsender må bruke

oppslagstjenesten for kontaktinformasjon som vil gi tilgang til denne informasjonen og i tillegg

Som innbygger skal jeg kunne motta post fra helsetjenesten til min digitale postkasse (digipost.no/eboks.no) slik at jeg har all min digitale post samlet og at jeg slipper å forholde meg til papirpost.

1

2

3

4

5

6



postkasseleverandørens- eller utskriftstjenestens sertifikatinformasjon. Sendingen krypteres med

sertifikatinformasjonen og signeres med avsenders private nøkkel. Forsendelsen distribueres via

sikker meldingsutveksling i norsk helsenett og mottas av meldingsformidleren i sikker digital

posttjeneste.

Forsendelsen skal bestå av et hoveddokument og eventuelle vedlagte dokumenter. Alternativt kan

det være lenker til vedleggene. Informasjonsstandarden HL7 CDA er i bruk i spesialisthelsetjenesten

og fremstår som et godt alternativ for dokumentutveksling av digital post.

Det vil være mulig å kombinere dette samhandlingsmønsteret #1 med #4 (Innsyn via

dokumentutsendelse) som gir helsevirksomheten mulighet til å formidle viktige meddelelser til

innbygger og plassere dem i riktig kontekst i personlig helsearkiv. Forsendelsen må da merkes med

riktig kontekst som kan være innkallingsbrev, epikrise, skjema for utfylling m.m. Innbygger oppnår å

få en samlet oversikt i arkivet over dokumentasjon i behandlingsforløpet og forsendelsen kan

videresendes til digital postkasse når det er ønsket. I Figur 16 vises prosessen for

dokumentutsendelse og muligheten for å kombinere disse samhandlingsmønstrene.

Figur 16. Digital post til innbygger.

Fordeler

Digital post kan sendes på en sikker måte til innbygger. Innbygger kan selv være med å bestemme

hvor posten skal havne, og innbyggere som har reservert seg får automatisk tilsendt papirpost.

Innbygger får mulighet til å samle all post fra det offentlige i sin digitale postkasse. For innbyggere

som ikke har samtykket i å ha personlig helsearkiv kan posten automatisk sendes videre til digital

postkasse, men helsevirksomheten kan merke forsendelsen med om dette er ønskelig eller ikke.



Ved å kombinere samhandlingsmønstrene for dokumentutsendelse via digital postkasse og

dokumentinnsyn via personlig helsearkiv kan innbygger gjøre egne valg om hvor dokumentene skal

mottas. For innbygger vil det være viktig å ha god oversikt over behandlingsforløpet.

Ulemper

Vanlige dokumentformater for forsendelser til en digital postkasse vil være PDF eller HTML. Dette er

ustrukturert informasjon som er vanskelig å gjenbruke i andre sammenhenger og innbygger vil ikke få

en samlet oversikt over sitt behandlingsforløp. Innbygger kan bare motta dokumenter i den digitale

postkassen, det er ingen toveis kommunikasjon bortsett fra muligheten til å sette inn lenker som

peker videre til dokumenter eller nettsteder. Det vil påløpe frankeringskostnader for avsender ved

bruk av sikker digital posttjeneste, og det må inngås avtaler om oppgjør for dette.

Ved å gi innbygger mulighet til å kombinere bruken av personlig helsearkiv og sikker digital postkasse

kan det medføre en unødvendig dobbelt lagring av utsendte dokumenter. For innbygger kan dette

være forvirrende og gjøre det vanskelig å holde oversikten.

Anbefaling for anvendelse

Forsendelse til innbyggere som ikke har samtykket i å opprette personlig helsearkiv og for å følge

reglene i forvaltningsloven.

7.2.2 Innsyn (dokumentinnsyn og registerinnsyn)

Innbygger som ønsker innsyn i informasjon om seg selv hos behandler kan benytte brukerflaten på

helsenorge.no og få innsyn i registeret, pasientjournalen eller bruksloggen for pasientjournalen. Ved

behov kan innbygger hente kopier av enkeltdokumenter fra pasientjournalen eller registeret og

plassere dem i sitt personlige helsearkiv.

7.2.2.1 Direkte Innsynstjeneste (Samhandlingsmønster 2)

I mange tilfeller har innbygger behov for tilgang til informasjon fra et register eller annet

fagsystem hos en virksomhet. Denne kommunikasjonsformen er egnet for samhandling der

informasjonsflyten går fra virksomhet til innbygger og der det er lite samspill mellom

informasjonen som leveres fra innsynstjenesten og annen informasjon som finnes om

innbyggeren. Direkte innsynstjenester er langt på vei rene «PULL-tjenester»

Selv om samhandlingsmønsteret har fått navnet «Innsynstjeneste» så er det naturlig at det i

samme konsept også er mulighet for å oppdatere baksystemet med informasjon. I noen tilfeller

vil det være mulig for innbygger å lese, opprette, oppdatere og slette deler av

informasjonsgrunnlaget (CRUD).

Som innbygger skal jeg kunne få tilgang til informasjon som ligger hos en kjent helsevirksomhet slik at jeg får innsyn i egne helseopplysninger og får bedre oversikt over egen helsetilstand



Innbygger tilbys mulighet for innsyn i egen informasjon hos helsevirksomhet. Basert på

valgmuligheter, søkemuligheter eller indeks over tilgjengelig informasjon rettes en forespørsel mot

en eller flere helsevirksomheter. Innbygger mottar informasjonen (2) og kan velge å arkivere i

personlig helsearkiv (3) ved for eksempel ønske om å kunne dele med andre.

Figur 17. Prosess for direkte innsynstjeneste.

Fordeler

Ved innbyggers direkte innsyn i informasjon uten å gå veien om personlig helsearkiv unngår man å

duplisere informasjonen. Behovet for versjonshåndtering og synkronisering ved endring i den

autoritative kilden faller bort. Hvis innbygger selv velger å arkivere informasjonen i sitt personlige

helsearkiv vil denne fordelen falle bort.

En annen fordel med innsynstjenester er at disse kan tilbys uten øvrige samtykker eller avtaler med

innbygger. Disse kan derfor benyttes også av brukere som ikke har samtykket til bruk av personlig

helsearkiv.

Ulemper

Bruk av dette samhandlingsmønsteret forutsetter at innbygger (eller helsenorge.no) har kunnskap

om hvor denne informasjonen ligger.

En slik innsynstjeneste krever at informasjonen er tilgjengelig ved innbyggers spørring mot en eller

flere helsevirksomheter. En praktisk løsning vil være å rette spørringen mot en felles

integrasjonsplattform for regionen som distribuerer spørringen videre til de aktuelle

helsevirksomhetene. For at en innsynstjeneste skal fungere så er man for hver virksomhet/region

avhengig av at hele kjeden av komponenter ikke feiler. Dette kan være databaseservere, EPJ/PAS



applikasjonslag, rutere, brannmur, integrasjonsplattform m.m. Disse står i en sekvensiell

avhengighetskjede. Det betyr at dersom kun én feiler så feiler hele tjenesten (for denne regionen). I

tillegg vil hver virksomhet eller region kunne ha parallelle risikoer som vil forringe tjenesten; dersom

svar fra for eksempel et røntgen-system ikke kommer innenfor definert responsvindu, så vil tjenesten

kunne respondere, men med mangelfullt datagrunnlag.

Andre ulemper ved innsynstjenester oppstår dersom de benyttes til tjenester der hensikten er å gi

innbygger oversikt over informasjon som hentes fra flere kilder. Det vil bli vanskelig å gi

tilfredsstillende responstider dersom innbyggertjenester baserer seg på flere innsynstjenester mot

flere eksterne innsynstjenester samtidig. I tillegg til det være vanskelig å kombinere informasjon som

returneres fra flere innsynstjenester dersom disse ikke har harmoniserte identifikatorer og

informasjonsstandarder. Et praktisk eksempel på dette er å vise en samlet oversikt over timeavtaler

på tvers av helsetjenesten. Det vil kreve at innsynstjenestekallene mot flere regioner responderer

samtidig og at de returnerte timeavtalene lar seg korrelere med andre informasjonsmengder som

skal vises i sammenheng; eksempelvis henvisninger, dialog med behandler, innkallingsbrev og andre

dokumenter.


Innsyn som ikke krever en stor kjede av parallelle og serielle avhengigheter. Dette kan for eksempel

være innsyn i en av innbyggers spesifiserte pasientjournaler eller innsyn i et spesifisert register.

Foretrukne bruksområder for dette samhandlingsmønsteret er;

Innsyn i registre; helseregistre, grunndata og helseadministrative registre

Henting av enkeltdokumenter på grunnlag av en referanse

Henting av dokumentlister der arkiv ikke kan benyttes

Timeavtaler der behandler ikke har mulighet til å sende timeavtaler gjennom dialogtjenester

7.2.2.1.1 Varianter av direkte innsynstjenester

Innbygger velger selv innsyn i ønsket informasjon

Der innbygger selv tar initiativ til å oppsøke informasjon fra en kjent kilde eller har grunn til å tro at

informasjonen det er behov for ligger hos en spesifikk virksomhet.

Automatisk oppdatering av informasjon ved pålogging eller regelbasert forhåndslasting

Innbyggers informasjon oppdateres automatisk ved pålogging. Dette kan for eksempel være logg

med siste oppdateringer om hendelser og avtaler plassert i en tidslinje. Det må sendes en automatisk

forespørsel til alle helsevirksomheter som kan ha aktuell informasjon om planlagte og eventuelt

historiske hendelser. Hvis bruker har personlig helsearkiv, så kan man velge å arkivere informasjonen

der.



7.2.2.2 Innsyn via arkivreferanser

Som innbygger skal jeg kunne få oversikt over informasjon på tvers av helsetjenesten slik at jeg får innsyn i egne helseopplysninger og får bedre oversikt over egen helsetilstand



Figur 18. Prosess for innsyn via arkivreferanse.

Siden informasjon om innbygger ligger spredt på tvers av mange helsevirksomheter vil det være

behov for å kombinere innsynstjenester med en sentral indeksering av desentralisert

informasjon.

Dette samhandlingsmønsteret legger til grunn av informasjonseier har gitt beskjed om at et

dokument, eller annen informasjonsmengde, finnes. Innbygger har da mottatt en melding med

metadata om denne informasjonen som ligger lagret samt informasjon som gjør at den omtalte

informasjonsmengden kan hentes via en direkte innsynstjeneste. Dette samhandlingsmønsteret

er derfor en kombinasjon av Direkte Innsynstjeneste (Samhandlingsmønster 2) og Dialog via

arkiv (Samhandlingsmønster 5).

IHE standarden Cross-Enterprise Document Sharing (XDS) er basert på dette mønsteret, da det

legger opp til at meta-data kan sentraliseres i en indeks (registry) mens selve dokumentet ligger i

et dokumentlager (repository). Se kapittel 6.7 om dokumentdeling for nærmere beskrivelse av

denne mekanismen.

Innsyn via arkivreferanser kan også benyttes i sammenhenger som ikke baseres på XDS-profilen.

For eksempel dersom det er ønskelig å bruke tidligere henvisninger som en kilde til å foreslå

mulige informasjonskilder der innbygger kan tenkes å finne journaldokumenter.

Fordeler



Dette samhandlingsmønsteret kombinerer fordeler (og ulemper) ved direkte innsyn med

dialogtjenester (push). Det gjør at innbyggeren har mulighet til å få en samlet oversikt over

spredt informasjon uten at selve informasjonen (dokumentet) må være duplisert.

Ulemper

Som ved direkte innsynstjenester, så er denne samhandlingsformen sårbar for nedetid og

ytelsen hos den virksomheten som sitter på dokumentet det refereres til. Dersom baksystemet

er nede så vil brukeren bare få vite at et dokument finnes, men vil ikke kunne åpne det.


Brukes for å gi oversikt over journaldokumenter på tvers av alle helsevirksomheter. Denne

samhandlingsformen er spesielt aktuell for (eksempelvis) dynamiske journaldokumenter som de

fleste innbyggere ikke vil etterspørre. For mer statiske dokumenter innbygger som oftest

forventes å lese så anbefales Samhandlingsmønster #1 og # 4.

7.2.2.3 Innsyn via dokumentutsendelse (Samhandlingsmønster 4)

Som innbygger skal jeg kunne få tilsendt dokumenter fra helsetjenesten og at disse er tilgjengelige på helsenorge.no slik at jeg kan se dem i sammenheng med annen helseinformasjon, andre digitale innbyggertjenester og i en kontekst som kan gi meg bedre forståelse av innholdet.



Figur 19. Prosess for innsyn via dokumentutsendelse.

Innbygger kan tilbys innsyn i sin helseinformasjon ved å motta dokumenter og informasjon fra

helsevirksomheten. Innsyn via dokumentutsendelse (Samhandlingsmønster 4) gir

helsevirksomheten mulighet til å formidle viktige meddelelser til innbygger og plassere dem i

riktig kontekst i personlig helsearkiv. Forsendelsen må da merkes med riktig kontekst. Dette kan

være innkallingsbrev, epikrise, skjema for utfylling m.m. Innbygger oppnår å få en samlet

oversikt i arkivet over dokumentasjon i behandlingsforløpet.

Dette samhandlingsmønsteret kan kombineres med digital postutsendelse til sikker digital

posttjeneste (Samhandlingsmønster 1). Helsevirksomheten kan merke forsendelsen med

metadata om at dette skal sendes videre til sikker digital postkasse eller utskriftstjenesten. Det

må da sikres at dokumentet har riktig format. Vanlige dokumentformater vil være PDF eller

HTML, men det er krav om PDF for dokumenter som skal skrives ut. Det må avklares om

helsevirksomheten eller helseportalen skal transformere til godkjent format når det er behov for

dette.

Innbygger som har samtykket i å ha personlig helsearkiv skal gis mulighet til å velge at

informasjonen kun lagres i personlig helsearkiv og ikke sendes videre til den digitale postkassen.

Dette valget registreres i innbyggerprofilen, og sikrer at innbygger unngår å få meddelelsen

lagret to steder.

Fordeler



I motsetning til innsynstjenester krever ikke denne at avsendervirksomhet er høyt tilgjengelig.

Dokumentene/informasjonen vil således alltid være tilgjengelig for brukeren selv om

journalsystemet (eksempelvis) skulle være nede.

Arkivering i personlig helsearkiv skal i utgangspunktet være gratis. Ved bruk av sikker digital

posttjeneste vil det påløpe kostnader.

Ulemper

I og med at dette mønsteret baseres på at dokumentet/informasjonen lagres i personlig

helsearkiv så vil denne dupliseringen medføre større behov for lagringsplass og en noe større

risiko for at informasjonen i personlig helsearkiv er ute av synk med master-kilden.

Samhandlingsmønsteret krever rutiner og funksjonalitet som sørger for at endringer i

dokumentet synkroniseres slik at innbygger får beskjed dersom dokumentet, eller dokumentets

meta-data, endres eller slettes. Samhandlingsmønsteret medfører også mer nettverkstrafikk enn

innsyn via arkivreferanser.

Anbefaling på anvendelse

Innsyn via dokumentutsendelse er egnet til bruk for dokumenter som det er høy sannsynlighet for at

innbygger vil komme til å åpne, og for dokumenttyper der det ikke forventes hyppige endringer

(statiske dokumenter). Dokumentutsendelse vil kunne brukes til all kommunikasjon der

informasjonen som skal sendes også kan sendes som digital post.

7.2.3 Digital dialog

Innbygger tilbys en sikker dialog med helsetjenesten. Det kan for eksempel være dialog med

behandler eller behandlingssted knyttet til timeavtaler og ved innleggelse, eller dialog vedrørende

informasjon i pasientjournal. Dialog som det er nyttig å ta vare på lagres i innbyggers personlige

helsearkiv.

7.2.3.1 Dialog via arkiv (PUSH-tjenester) – (Samhandlingsmønster 5)

Når spesialisthelsetjenesten og innbygger har behov for toveiskommunikasjon (dialog) så er det

ønskelig å bruke personlig helsearkiv for å understøtte denne kommunikasjonen. Dialogen kan enten

initieres av innbygger eller helsetjenesten. Prosessillustrasjonen i Figur 20 beskriver en dialog som er

initiert av spesialisthelsetjenesten, men prosessen vil langt på vei være lik dersom innbygger initierer

dialogen.

Som innbygger skal jeg kunne gjennomføre en dialog med mine behandlere slik at jeg samarbeider bedre med helsetjenesten og har bedre oversikt over mine behandlinger og min helsetilstand.



Figur 20. Prosess for dialog via arkiv (PUSH-tjenester).

Fordeler

Hovedfordelen med denne er at innbygger kan få en fullstendig, samlet oversikt med høy

tilgjengelighet. Det påfører avsendervirksomhetene færre kostnader knyttet til utvikling, forvaltning

og drift siden disse ikke er nødt til å etablere høytilgjengelige 24/7 løsninger med redundant drift

med en ytelse som kan betjene sanntidstjenester på helsenorge.no.

Det er også slik at informasjon som er sendt til innbyggers arkiv gjennom en dialog i større grad kan

knyttes til annet informasjonsinnhold og benyttes i andre sammenhenger; enten det er for å

videresende til andre behandlere, fylle ut skjemaer, vise en hendelsestidslinje eller sammenstille

informasjon knyttet til en spesifikk hendelse.

Samhandlingsmønsteret Dialog via arkiv har noen andre fordeler i gitte sammenhenger;

Det krever ingen ny lovhjemmel for lagring av sensitive personopplysninger da innbygger har samtykket til etablering og bruk av PHA til dette formålet

Innbygger har full råderett over sin egen informasjon. Dette kan oppleves som både en fordel og ulempe. Det må etterstrebes at tjenestene utformes slik at innbygger ikke uforvarende sletter viktig informasjon. Enkelte informasjonstyper vil det ikke være mulig å slette, for eksempel meta-data og systemmeldinger.

Enklere skalering til flere HF/RHF og mindre helsevirksomheter siden det krever færre infrastrukturinvesteringer og driftsbemanning.

Bedre ytelse enn ved innsynstjenester på tvers av virksomheter

Ulemper



Den største ulempen ved push-baserte dialogtjenester er konsekvensene ved at informasjonen som

sendes til innbygger/PHA er en kopi av informasjon (master-data) som er lagret et annet sted. Selve

lagringskapasiteten og nettverkskapasiteten dette krever er overkommelig, men utfordringene ligger

hovedsakelig i å sørge for at informasjonen er synkronisert. Når dette samhandlingsmønsteret

eksempelvis brukes for timeavtaler så er det nødvendig å sørge for at innbyggers kopi av timeavtaler

er lik det som ligger hos helseforetaket. Dersom disse to skulle komme ut av synk så vil innbygger ha

et feilaktig bilde av fremtidige timer eller historiske kontakter. Ved store volumer vil antallet

informasjonselementer som er usynkronisert kunne bli betydelig, noe som igjen kan påføre

avsendervirksomheten manuelt merarbeid.

Et annet aspekt er at siden innbygger selv har råderett over sitt eget personlige helsearkiv, så er det

tenkt at bruker selv skal kunne slette innholdet. Det kan medføre en situasjon der innbygger har

trosset advarsler og slettet innhold som gjør at det er uoverenstemmelse mellom den autorative

kilde og personlig helsearkiv. Den er mulig helsenorge.no vil innføre noen restriksjoner på disse

slettemuligheten, det er tenkelig at helsenorge.no vil spørre innbygger om hun vil sende en

avlysningsmelding når hun ber om å få slettet en timeavtale.

Samhandlingsmønsteret er basert på at det finnes diverse kompenserende tiltak og

løsningsstrategier for å sikre integriteten til innbyggers kopi;

Transaksjonssikkerhet: Meldingsutvekslingen må sikres med transaksjonsstøtte slik at meldinger ikke blir borte under transport ved at meldinger ikke blir borte før mottaker har bekreftet at meldingen er mottatt og lagret.

Resending: Meldinger og kvitteringer må utformes på en måte som gjør at avsender får vite om en melding bør sendes på nytt og slik at samme melding kan sendes flere ganger uten at det skaper problemer hos mottaker (idempotente meldinger)

Høy tilgjenglighet: Løsningene i meldingskjeden må etableres som robuste løsninger med redundant drift slik at nedetiden minimeres

Grasiøs degradering: Både intern og ekstern feilhåndtering må implementeres på en måte som minimerer negative konsekvenser ved feilsituasjoner og ugyldige meldinger.

Refresh: Kompenserende funksjonalitet som gjør at helsenorge.no kan oppfriske (refreshe) data dersom det er mistanke om at informasjonsintegriteten er kompromittert. Dette gjøres ved hjelp av innsynstjenester som kan hente inn den informasjonen som skal synkroniseres.

Dagens bruk

Timeavtaler fra fastlege

Timebestilling hos fastlege

eKontakt med fastlegekontoret

eKonsultasjon med fastlege

Reseptfornyelse med fastlege


Dialog via arkivet er spesielt egnet for toveisdialog mellom innbygger og helsevirksomheter, både

med strukturert og ustrukturert informasjon. Siden denne samhandlingsformen ikke krever at

helsevirksomheten har høy-tilgjengelige løsninger så er den passende for både små og store

virksomheter. Dialog og annen informasjon som er lagret i personlig helsearkiv vil enklere kunne

benyttes sammen med annen informasjon innbygger har tilgang til; eksempelvis vil en timeavtale



liggende i arkivet enklere kunne relateres og vises sammen med andre dialoger og dokumenter

knyttet til samme timeavtale. Dialog via arkiv er den foretrukne samhandlingsformen der innbygger

og helsetjenesten skal utveksle informasjon begge veier.

7.2.3.2 Direktedialog uten arkiv (PULL) – (Samhandlingsmønster 6)

Direktedialog uten arkiv er løsningsmessig lik Direkte innsynstjeneste (#2) i den forstand at den

baserer seg på direkte tjenestekall (innynstjenester) og ikke baseres på personlig helsearkiv.

Forskjellen går i hovedsak på det funksjonelle og informasjonen som utveksles. Dersom innbygger

skal sende en melding til sin behandler opprettes det en forbindelse til virksomheten og meldingen

sendes synkront. Likeledes vil behandlers svar tilbake bare være tilgjengelig når innbygger sender en

ny forespørsel til virksomheten.

Figur 21. Prosess for direktedialog uten arkiv.

Merk at dersom innbygger senere skal kunne lese svar eller se tidligere dialog så benyttes direkte

innsynstjenester (Samhandlingsmønster #1).

Fordeler

Hovedfordelen med denne kommunikasjonsformen er at det vil være mulig å realisere enkel

dialogfunksjonalitet for brukere som har valg å ikke samtykke til personlig helsearkiv.

Som innbygger skal jeg kunne gjennomføre direkte dialog med en enkelt behandler uten at denne lagres annet sted enn hos denne behandleren slik at jeg har muligheter for enkelte digitale innbyggertjenester uten at jeg har et personlig helsearkiv.



Ulemper

Dette samhandlingsmønsteret forutsetter at helsevirksomhetens tjenester er tilgjengelig. Dersom

helsevirksomheten opplever nedetid så vil ikke innbygger ha tilgang til dialogen sin. Som beskrevet i

kap. 7.2.3.1 så vil heller ikke denne dialogen i samme grad kunne knyttes til andre

informasjonselementer fra andre kilder, for eksempel timeavtaler, dokumenter, henvisninger o.l.

Anbefaling på anvendelse

Direktedialog uten arkiv kan vurderes brukt der det er ønskelig å kunne tilby enkel

dialogfunksjonalitet for innbygger som ikke ønsker å benytte seg av personlig helsearkiv. Siden dette

samhandlingsmønsteret vil medføre en fattigere brukeropplevelse enn alternativene så vil det ikke

være preferert kommunikasjonsform for de fleste innbyggertjenester.

7.3 Tjenester som forutsetter sikker meldingsutveksling

All meldingsutveksling bør følge samme mønster for å ivareta prinsippene om interoperabilitet,

tilgjengelighet, fleksibilitet og skalerbarhet. Den generiske modellen for meldingsutveksling skal ligge

til grunn for alle tjenester som bruker utveksling av meldinger. Modellen skal understøtte effektiv og

sikker levering av meldinger og sørge for at ikke informasjon går tapt.

Figur 22. Generisk prosess for meldingsutveksling.

Prosjektet anbefaler at meldingsutvekslingen realiseres gjennom NHNs meldingskøbaserte

Meldingsutvekslingstjeneste på Azure Service Bus. Denne nye løsningen er langt mer robust og

monitorerbar enn dagens meldingsutveksling på EDI.



8. TJENESTER I SPESIALISTHELSESTJENESTEN

Digitale innbyggertjenester åpner en alternativ kommunikasjonskanal for en rekke eksisterende

tjenester i spesialisthelsetjenesten. Oversikten under viser hvilke tjenester i spesialisthelsetjenesten

hver av de funksjonelle innbyggertjenestene understøtter. Oversikten over tjenester i

spesialisthelsetjenesten er hentet fra beskrivelser i NIKT tiltak 12 og 42.

8.1 Koblinger mot spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog

Funksjonelle tjenester Funksjonelle komponenter Tjenester i spesialisthelsetjenesten

Timeavtaler og administrativt Tidslinje og forløp Kommunikasjonstjenester Logistikk- og ressurshåndteringstjenester

Oppfølging og behandling Tidslinje og forløp Diagnostikk Behandling

Oversikt over egen helsetilstand

Innsyn Redaksjoner

Informasjonslogistikktjenester Diagnostikk

Personlig kunnskapssenter Redaksjoner Opplæring av pasienter og pårørende

Om behandler og behandlingssted

Behandler og behandlingssted

Kommunikasjonstjenester

Tilgang til journaldokumentasjon

Innsyn Informasjonslogistikktjenester

Pasientforløp Tidslinje og forløp Kliniske tjenester

Rettigheter og økonomi Rettigheter og økonomi Redaksjoner

Ikke-medisinske tjenester

Samhandlingsarena Dialog og samhandling Innsyn Helseinformasjon

Kommunikasjonstjenester Informasjonslogistikktjenester

Personvern og tilgangsstyring Innbyggerprofil og personvern

Øvrige tjenester

Digitale skjema Helseinformasjon Kommunikasjonstjenester Informasjonslogistikktjenester

Tjenestene under er et utdrag og en konkretisering av relevante tjenestebeskrivelser fra

tjenestekatalogen beskrevet i NIKT tiltak 12 og 42.

8.2 Kommunikasjonstjenester

Området dekker tjenester til bruk for kommunikasjon mellom forskjellige aktører. I DIS er disse

fremhevet:

Informasjonstjeneste for pasient/pårørende er den generelle informasjonstjenesten som benyttes når pasienten skal få informasjon fra spesialisthelsetjenesten. Dette kan være informasjon om time, behandling, diagnose etc., og informasjonen kan komme i flere kanaler som telefon, brev, elektronisk etc.



8.3 Logistikk- og ressurshåndteringstjenester

Området dekker ressursstyring, sporing og logistikk.

Pasientplanleggingstjeneste støtter planleggingen av behandling og undersøkelser for den enkelte pasient. Tjenesten holder også rede på hvor pasienten befinner seg, og hvor pasienten har vært.

Timebok for pasient gir en oversikt over den enkelte pasients avtaler.

Transportkoordineringstjeneste støtter bestilling av transport av riktig type til riktig sted.

Det er et pågående pilotprosjekt i Vestlandspasienten som gjelder utsending av innkallingsbrev fra

Helse Vest til innbygger. I Figur 23 vises en skisse av hvordan dette gjøres med en

notifikasjonstjeneste som gir varsel om nytt innkallingsbrev og en utsendelsestjeneste som sender

innkallingsbrevet til innbyggers personlige helsearkiv. Det skal legges til rette for utbredelse av

løsningen til andre regioner.

Figur 23. Innkallingsbrev - Helse Vest (Innbygger har Personlig helsearkiv).

Push av journalnotifikasjon skjer automatisk fra EPJ i det et innkallingsbrev produseres og er klar for

utsendelse. Journalnotifikasjonen blir så sendt til helsenorge. For innbyggere som har akseptert

bruksvilkårene og har oppretter personlig helsearkiv hentes innkallingsbrevet basert på metadata om

brevet fra notifikasjonsmeldingen. Innkallingsbrevet lagres i personlig helsearkiv med tilhørende

metadata.



8.4 Informasjonslogistikktjenester

Informasjonslogistikktjenester omfatter alle de tjenestene som skal registrere, lagre og håndtere

informasjon knyttet til de pasientrettede prosessene. Dette vil i hovedsak si informasjon om

pasientene, behandlingen, resultater, og koder.

Tjeneste for demografiske pasientdata er en tjeneste som gir informasjon om pasientens bostedstilhørighet, alder, familie og lignende.

Person/pasientidentitetstjeneste skal både støtte identifiseringsprosessen av pasienten, men også ”merking” av pasienten (armbånd). Videre skal denne tjenesten kunne brukes for å sikre at det er riktig pasient som mottar tjenester.

Tjeneste for forløpsinformasjon/historikk inneholder i hovedsak det som i dag oppfattes som sentral journalfunksjonalitet. Tjenesten skal ivareta fangst av journalinformasjon om den enkelte pasient, og også tilgjengeliggjøre denne informasjonen for aktører som har behov for og rett til denne tilgangen.

Pågående pilotprosjekter for journalinnsyn skal videreføres og det skal tilrettelegges for utbredelse til

flere regioner.

8.5 Visualiseringstjeneste

I NIKT tiltak 48 er det beskrevet en generisk visualiseringstjeneste som med gitte kriterier (for

eksempel pasientidentifikasjon, tidsrom, type hendelser etc.) kan innhente ulike sett av data, gjerne

fra flere kilder, for presentasjon på skjerm. En sett av data som representerer hendelser i et

pasientforløp kan presenteres sammen med pasientens egne registreringer av funksjonsnivå og data

fra forskning som viser forventet resultat etter en behandling. Det er en målsetning om å arbeide

vider med design og utvikling av tjenesten, men dette forutsetter imidlertid at en vesentlig større

andel (de fleste) av pasientjournalopplysningene er representert i strukturert format og ikke lenger

som fri tekst. Under vises et eksempel på visning av pasientforløp.



Figur 24. Eksempel på visning av pasientforløp i en visualiseringstjeneste.

9. SAMHANDLINGSARENA

Støtter behov for samhandling i grupper innen behandlingsløp og i forbindelse med individuell plan.

Grupperom for utarbeiding/oppfølging av plan og deling av informasjon. Behandlere, innbygger, evt.

pårørende. Deltakeradministrasjon vil være nødvendig.



Figur 25. Samhandlingsarena.

Innbyggeren/pasienten aksesserer tjenestene via helsenorge.no. Via helsenorge.no kan

innbyggeren/pasienten få tilgang til en samhandlingsarena, der det er mulig å:

Besvare kartlegginger og tester

Motta og gjennomføre nettbasert behandling

Gjennomføre egenbehandling

Gjennomføre opplæring

Kommunisere med klinikere/behandlere (via chat, lyd og video)

Delta på samhandlingsmøter mellom primær- og spesialisthelsetjenesten

Synkronisere/«laste opp»/generere data via helse-relaterte apper og wearables

Klinikeren/behandleren aksesserer via en nettbasert klinisk arbeidsflate som gir tilgang til relevante

(rollestyrte) tjenester. Arbeidsflaten er integrert med applikasjoner som er nødvendig for å

planlegge, gjennomføre og sluttføre klinisk arbeid (EPJ ol.). Klinisk arbeidsflate gir også aksess til

kvalitetsregistre, annen kvalitetsrelatert kohort- og styringsdata og analyseprogrammer i forbindelse

med forskningsprosjekter.

tiltak 2001: digitale innbyggertjenester ... · samsvarer med prinsippene for offentlig sektor....

Documents