Årsbudsjett 2008 Økonomiplan 2009-11 · nedbemanning. prinsippene for nedbemanning i sortland...

Årsbudsjett 2008

Økonomiplan 2009-11

Sortland kommune

Del 1

Forord Budsjettprosessen i Sortland kommune hatt en tilpasset innretning dette året ettersom det ikke var mulig å legge frem et balansert rammeforslag til formannskapets møte 30. august. Underveis i arbeidet har vi presentert utfordringene for så vel arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg som hovedtillitsvalgtes fellesforum. Rådmannens forslag til årsbudsjett for 2008 og økonomiplan 2008-2011 presenteres i to dokumenter. Hoveddokumentet med kommentarer som del 1, og tallbudsjettet for 2008 som del 2. Tallbudsjettet skal ikke vedtas, men er likevel nødvendig for nærmere vurdering av detaljene i budsjettet. Det vises videre til Økonomimeldingen 2008 som inneholder oversikt over behov innefor drift og investering som er meldt tidligere, med en klar prioritering innenfor de enkelte tiltaksområdene. Aktuelle KOSTRA-tall (Kommune-Stat-Rapportering) er integrert i enhetenes budsjettkommentarer. Det bør fortsatt vektlegges at KOSTRA-tallene ennå kan inneholde usikre sammenligningsdata, ettersom det er påvist ulik rapportering til systemet. Formannskapets budsjettforslag og alle forslag med avstemmingsresultat skal legges ut til offentlig ettersyn sammen med budsjettdokumentene. Alle forslag som fremmes av formannskapets medlemmer - også forslag som ikke har fått flertall - skal fremmes for kommunestyret. Forskriftene stiller krav til at det ikke kan fremmes ufullstendige forslag eller forslag som ikke er saldert. Kommunestyret vedtok 25. september kommuneplanens strategiske del for 2008-2020, og valgte derigjennom hvilke innsatsområder som skal gis særskilt prioritet de kommende år - næringsutvikling, kompetanseutvikling, byutvikling, samferdsel og en effektiv kommunal organisasjon. Dette vil legge sterkere føringer på kommende budsjett- og økonomiplanprosesser - ettersom budsjett og økonomiplan utgjør handlingsdelen til den overordnede kommuneplanen. Som følge av innretningen i rådmannens forslag til budsjett for 2008 – med reduksjoner innenfor flere kommunale tjenesteområder - tas det på nytt i bruk en egen tiltaksordning i forbindelse med nedbemanning. Prinsippene for nedbemanning i Sortland kommune - som følge av kommunestyrets budsjettvedtak - vil være gjenstand for drøfting med de hovedtillitsvalgte, og deretter forelagt arbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg for formell behandling. Rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett er offentlig fra det er fremlagt for kommunestyret 1. november 2007. Forslaget skal behandles i hovedutvalgene 19.- 20. og 21. november 2007. Formannskapet skal avgi innstilling til kommunestyret den 29. november. Deretter blir forslaget lagt ut til offentlig ettersyn i 14 dager, før endelig behandling i kommunestyret den 13. desember 2007. Sortland den 12. november 2007. Leif Hovden rådmann

Innholdsfortegnelse

1 HOVEDFORUTSETNINGER/FORUTSETNINGER FOR BUDSJETTFORSLAGET ......................... 19

1.1 FORUTSETNINGER PÅ NASJONALT NIVÅ .................................................................................................... 19 1.1.1 Statsbudsjett 2008 ............................................................................................................................... 19 1.1.2 Skatteinntekter..................................................................................................................................... 19

1.2 DRIFTSBUDSJETTET .................................................................................................................................. 21 1.2.1 Kommunestyrets prioriteringer ........................................................................................................... 22 1.2.2 Rådmannens samlede forslag til tiltak for å oppnå budsjettbalanse ................................................... 22 1.2.3 Personalbanken................................................................................................................................... 30 1.2.4 Til kommunestyrets disposisjon........................................................................................................... 31 1.2.5 Priser på kommunale tjenester............................................................................................................ 31 1.2.6 Starutlån.............................................................................................................................................. 31 1.2.7 Interkommunale ordninger.................................................................................................................. 31 1.2.8 Sortland menighetsråd ........................................................................................................................ 32 1.2.9 Driftsresultat ....................................................................................................................................... 32 1.2.10 Oppsummering ............................................................................................................................... 32

1.3 DRIFTSBUDSJETTET I ØKONOMIPLANPERIODEN 2009-2011 ...................................................................... 33 1.3.1 Skatt og rammeoverføring................................................................................................................... 33 1.3.2 Andre forutsetninger i økonomiplanen................................................................................................ 33 1.3.3 Tiltak/prioriteringer ............................................................................................................................ 34 1.3.4 Likviditetsreserven .............................................................................................................................. 34 1.3.5 Disposisjonsfond ................................................................................................................................. 34 1.3.6 Vann- og avløpsfondene ...................................................................................................................... 34

1.4 INVESTERINGSPROGRAMMET .................................................................................................................... 35 1.4.1 Ungdomsskoleutbygging ..................................................................................................................... 35 1.4.2 Ny kulturarena .................................................................................................................................... 35 1.4.3 Vedlikehold av kommunale veier og kommunale bygg........................................................................ 36 1.4.4 Endringer i 2008 ................................................................................................................................. 36 1.4.5 Gjeldsbelastning/kapitalkostnader – utvikling .................................................................................... 36

1.5 KOSTRA-TALL SOM OMFATTER HELE KOMMUNENS DRIFT ...................................................................... 38 1.6 FORDELING AV BUDSJETT PÅ AKTIVITETER ............................................................................................... 39

2 PRISER PÅ AVGIFTER OG TJENESTER................................................................................................ 40

2.1 VANNAVGIFT ............................................................................................................................................ 40 2.2 AVLØPSAVGIFT......................................................................................................................................... 40 2.3 TILKOBLINGSAVGIFT VANN OG AVLØP ..................................................................................................... 40 2.4 AVFALLSAVGIFTER ................................................................................................................................... 41 2.5 GEBYR ETTER DELINGSLOVEN .................................................................................................................. 41 2.6 GEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN................................................................................................ 41 2.7 FEIING ...................................................................................................................................................... 41 2.8 OMSORG ................................................................................................................................................... 41 2.9 KULTURSKOLEN ....................................................................................................................................... 41

3 INVESTERINGSPROGRAMMET – KOMMENTARER.......................................................................... 42

4 FELLES PLANFORUTSETNINGER – BEFOLKNINGSUTVIKLING .................................................. 46

4.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING I VESTERÅLEN.................................................................................................. 46 4.2 BEFOLKNINGSUTVIKLING I SORTLAND KOMMUNE.................................................................................... 48

5 KOMMENTARER FRA ENHETENE.......................................................................................................... 53 5.1 BARNEHAGE ............................................................................................................................................. 53 5.2 EIENDOM .................................................................................................................................................. 55 5.3 HELSE ....................................................................................................................................................... 57 5.4 KOMMUNALTEKNIKK................................................................................................................................ 59 5.5 KULTUR .................................................................................................................................................... 61 5.6 MYNDIGHET ............................................................................................................................................. 63 5.7 OMSORG ................................................................................................................................................... 65 5.8 PERSONAL ................................................................................................................................................ 68 5.9 SERVICETORGET ....................................................................................................................................... 70 5.10 SOSIAL...................................................................................................................................................... 71

5.11 STABSENHETEN ........................................................................................................................................ 73 5.12 UTDANNING.............................................................................................................................................. 74 5.13 ØKONOMI ................................................................................................................................................. 76 5.14 HMS-ARBEIDET........................................................................................................................................ 77

6 RELEVANTE/OVERORDNETE PLANER................................................................................................. 79

7 TABELLDEL ......................................................................................................................................................... 80 TABELL 1 DRIFTSBUDSJETT 2008/ØKONOMIPLAN 2009-2011…………………………...………...80 TABELL 1 C DRIFTSMESSIGE ENDRINGER 2009-2011………………………………………………….82 TABELL 2 INVESTERINGSBUDSJETT 2008/ØKONOMIPLAN 2009-2011……………….……..……84 TABELL 4 OVERSIKT OVER RENTER OG AVDRAG……………………………………...………….87 TABELL 5 BEREGNING AV AVLØPSAVGIFT 2008-2011……………………………….…..………...88 BEREGNING AV VANNAVGIFT 2008-2011……………………………………...…….......89

SORTLAND KOMMUNE Økonomi

Arkivsaknr.: 07/2135

Arkiv: FE-151 Saksbehandler: Helge Høve Dato: 15.11.2007

BUDSJETT 2008 - ØKONOMIPLAN 2009-2011 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 094/07 Formannskapet 29.11.2007 075/07 Kommunestyret 13.12.2007 Journalposter i arkivsaken 21 U 30.11.2007 Bladet Vesterålen Annonsering utlegging budsjett Vedlegg 05.10.2007 18439 Kontrollutvalgets sak 39/07: Budsjett for kontroll og tilsyn 2008 KORT BESKRIVELSE AV SAKEN

1. Budsjett 2008 – økonomiplan 2009-11 - vedlagt 2. Budsjett for kontroll og tilsyn 2008 - kontrollutvalgets forslag (vedlegg 1)

KORT BESKRIVELSE AV SAKEN Behandling av budsjett/økonomiplan følger bestemmelsene i økonomireglementet. Rådmannens forslag til budsjett behandles først av utvalgene. I tillegg behandler AMU og ADMU budsjettforslaget. Dersom kommunestyret ikke bestemmer annet, vedtas:

� driftsbudsjettet med nettobeløp på utvalgsnivå (4) � investeringsbudsjettet pr. ansvarsnivå � økonomiplan drift med nettobeløp på utvalgsnivå (4) � økonomiplan investering pr. ansvarsnivå

Etter kommunestyrets behandling skal vedtatte nettorammer fordeles av utvalgene/formannskapet på enhetsnivå og ansvarsnivå. FAKTA I SAKEN Utvalgenes vedtak legges fram for formannskap og kommunestyre. Kommunestyret skal behandle budsjett/økonomiplan 13. desember. Selv om kommunestyret i henhold til økonomireglementet skal vedta budsjettet på utvalgsnivå, vil det likevel ikke frata kommunestyret å retten til vedta endringer på mer detaljert nivå, men slike endringer vil få en annen status ved at bare kommunestyret kan endre disse. Rådmannen foreslår at kommunestyret gir fullmakt til utvalgene å disponere en rekke investeringsrammer. Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan presenteres som vanlig i to dokumenter: Del 1 - Årsbudsjett 2008/økonomiplan 2009-2011 Del 2 - Tallbudsjett 2008 Del 1 blir fordelt til medlemmer av utvalg/kommunestyret. I budsjettforslaget er bare de tiltak som er kommet med i rådmannens forslag medtatt. Økonomimeldinga inneholder en oversikt over alle behov. Del 2 blir ikke sendt til politisk nivå, men kan fås ved henvendelse til Servicetorget. Kontrollutvalgets forslag til budsjett 2008 for kontroll og tilsyn følger denne budsjettsaka til kommunestyret slik det skal i følge § 18 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner.

INNSTILLING/VEDTAK Årsbudsjett 1. Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt skrives ut med 7 0/00.

2.1 For verk og bruk og de områder i kommunen kommunestyret tidligere har vedtatt eiendomsskatt for i henhold til eiendomsskattelovens § 3.

2.2 I henhold til vedtatte eiendomsskattevedtekter. 2.3 Forfaller til betaling med samme terminer som øvrige kommunale avgifter 2.4 Siste alminnelige taksering med økninger i henhold til lov av 17.12.2002 skal gjelde fram til

eiendomsskattelovens § 8 trer i kraft. 2.5 Nyoppførte boliger fritas for eiendomsskatt. Fritaket gjelder i 5 år fra boligen sto ferdig eller til

kommunestyret bestemmer at fritaket ikke lenger skal gjelde. 3. Priser på kommunale tjenester som endres fra 01.01.08:

3.1 Vannavgift øker med 8%. 3.2 Avløpsavgift øker med 9%. 3.3 Tilkoblingsavgift vann og avløp øker med 7%. 3.4 Gebyr etter delingsloven øker etter indeks. 3.5 Gebyr etter plan og bygningsloven øker etter indeks. 3.6 Feieavgiften øker med 5%. 3.7 Egenbetaling for praktisk bistand (hjemmehjelp) endres slik pr. måned:

a) 2 – 3G øker med 15 kroner b) 3 – 4G øker med 30 kroner c) 4 – 5G øker med 40 kroner d) over 5G øker med 50 kroner

3.8 Selvkost for praktisk bistand (hjemmehjelp) øker med 10 kroner pr time. 3.9 Middag pr. porsjon fra inklusive utkjøring øker med 2 kroner pr. porsjon 3.10 Trygghetsalarm øker med 5 kr pr måned. 3.11 Satsen for helpensjon bokollektiv øker med 300 kroner pr måned. 3.12 Kulturskolen

a) Semesteravgiften øker med 10% b) Instrumentleie øker med 10% av ordinær sats. c) Søskenmoderasjon reduseres med 10% av ordinær sats.

4. Kommunestyret vedtar følgende tiltak for å få budsjettet i balanse:

4.1. Avdragsutsettelse - 3 mill. kroner 4.2. Åpen barnehage omorganiseres i henhold til beskrivelse i budsjettet. 4.3. Godfjord skole selges 4.4. Blokken skole selges 4.5. Tidligere diagnosestasjon selges 4.6. Eldresenteret omgjøres til brukerstyrt i henhold til beskrivelse i budsjettet. 4.7. 30 sykehjemsplasser omgjøres til bofellesskap.

4.8. Dagtilbudet ved Lamarktunet legges ned. 5. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2008 i samsvar med tabell 2.

a) Kommunestyret gir formannskap/utvalgene fullmakt til å disponere følgende investeringsrammer:

Veier/gatelys (Næring/infrastruktur)

Gang- og sykkelveier/trafikksikkerhetstiltak (Næring/infrastruktur)

Vannverk (Næring/infrastruktur)

Avløpsanlegg (Næring/infrastruktur)

Tomtefelt (Næring/infrastruktur)

Næringsformål (Næring/infrastruktur)

Skoleutbygging (Oppvekst/kultur/fritid)

Sortland kommune Budsjett 2008/Økonomiplan 2009-2011

7

b) Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å disponere følgende investeringsrammer/-poster:

Heis rådhus I

Bjørklundveien

Sentrumsutvikling

Nærmiljøanlegg

Dagsenter for funksjonshemmede

IKT-ramme/IKT-skole

Planlegging ungdomsskole

Kjempenhøy omsorgsboliger

c) Kommunestyret gir Sortland menighetstråd fullmakt til å disponere investeringsrammen til kirker/kirkegårder

5. Kommunestyret vedtar å ta opp lån på 30,41 mill. kroner til investeringer. 7. Kommunestyret vedtar å ta opp et startlån på 2 mill. kroner til videreutlån. 8. Kommunestyret vedtar et tilskudd på 4,154 mill. kroner til Sortland menighetsråd inkl. tilskudd til trossamfunn. 9. Kommunestyret vedtar en budsjettramme på 1,235 mill. kr til revisjon og kontrollutvalg. 10. a) Kommunestyret vedtar rammer for driftsbudsjett for 2008 på utvalgsnivå i henhold til tabell 1 med de

endringer som kommunestyret vedtar. b) Kommunestyret gir utvalgene og formannskapet fullmakt til å vedta budsjett på ansvarsnivå innenfor de

vedtatte rammer til enhetene, og med de endringer kommunestyret har vedtatt. c) Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å vedta budsjett på artsnivå innenfor de rammer utvalgene har

vedtatt på ansvarsnivå. 11. Garantirammen for helse- og sosialstyret etter lov om sosial omsorg settes til 100. 000 kroner uten nærmere spesifisert øvre ramme for enkeltlån. 12.Ved regnskapsavslutninga avsettes en eventuell besparelse på kapitalutgifter (renter og avdrag) til rentereguleringsfond. 13. Ved regnskapsavslutninga avsettes en besparelse på formidlingslån (renter og avdrag på innlån og utlån) til ekstraordinært avdrag på formidlingslån. 14. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjettekniske tilpasninger. Økonomiplan 2009-2011 1. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet for perioden 2009– 2011 i henhold til tabell 1 og 1C. 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjett for perioden 2009– 2011 i henhold til tabell 2. 3. Prioriteringer av investeringer for perioden etter 2011 vedtas som intensjon. 29.11.2007 FORMANNSKAPET FS-094/07 BEHANDLING I MØTE


8

Fellesforslag fra SP, SV, Krf og AP, v/Gunhild Stoltz: ” Drift: Inntekt: Eiendomsskattetast økes med 7% 700.000,- Fjerning fritak nybygde hus: 500.000,- Reduksjon personalbank 1.000.000,- Sum 2.200.000,- Utgift: Ramme omsorg: 1.900.000,- Ramme kultur: 300.000,- Investering: Fratrekk Heis rådhus 1.600.000,- (føres opp igjen i 2009) med finansiering av økt lån. Øking Skoleutbygging ramme 1.600.000,- Bygging ny ungdomsskole: Budsjett 09: 5.000.000,- Budsjett 10: 80.000.000,- Budsjett 11: 75.000.000,- ” Forslag fra Høyre, v/Grete Ellingsen: Forslag: A. Vedlikehold Holmstad skole. 1. Det tilføres ramme til Næring og infrastruktur kr 1.600.000,- 2. Reduksjon overføring fra driftsmidler til investering i 2008 kr 1.600.000,- 3. Heis rådhus I tas ut av investering 2008 B Ingen personalbank – og videreføring av dagtilbudet ved Lamarktunet 1. Det opprettes ikke personalbank, men kostnadene med nedbemanning dekkes med inntil 1 mill i 2008 fra ramme formannskap. 2. Det tilføres ramme for Helse, sosial og omsorg på kr 1.000.000,-. 3. Reduksjon ramme formannskap kr 2.000.000,-. 4. Udisponert beløp i 2008 og 2009 tilbakeføres VK-fondet som er øremerket bruk til ungdomsskole. 5. Dagtilbudet videreføres utover 2008 og innarbeides i budsjettbehandling 2008. C Fremskynde oppstart bygging ungdomsskole til 2009. 1. Investering 80 millioner på budsjett 2011 og 2012 flyttes til 2009 og 2010. 2. Reduksjon driftsbudsjett 2009 kr 3 millioner – fordelt på enhetene. 3. Reduksjon driftsbudsjett 2010 med ytterligere 3 millioner – fordelt å enheten. 4. Reduksjon driftsbudsjett 2011 med ytterligere 3 millioner – fordelt på enhetene. 5. Redusert drift avsettes til bruk drift ungdomsskole 2011. Votering: -Rådmannens innstilling med forbehold om justeringer ble enstemmig vedtatt. -Ved alternativ votering mellom de to fremsatte forslag, ble fellesforslaget fra SP, SV, Krf og AP vedtatt med 6

mot 3 stemmer. -Rådmannens innstilling med de vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt.


9

VEDTAK: Årsbudsjett 1. Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt skrives ut med 7 0/00.






a) 2 – 3G øker med 15 kroner b) 3 – 4G øker med 30 kroner c) 4 – 5G øker med 40 kroner d) over 5G øker med 50 kroner

3.8 Selvkost for praktisk bistand (hjemmehjelp) øker med 10 kroner pr time. 3.11 Middag pr. porsjon fra inklusive utkjøring øker med 2 kroner pr. porsjon 3.12 Trygghetsalarm øker med 5 kr pr måned. 3.11 Satsen for helpensjon bokollektiv øker med 300 kroner pr måned. 3.12 Kulturskolen

a) Semesteravgiften øker med 10% b) Instrumentleie øker med 10% av ordinær sats. c) Søskenmoderasjon reduseres med 10% av ordinær sats.











10




Heis rådhus I

Bjørklundveien

Sentrumsutvikling

Nærmiljøanlegg


IKT-ramme/IKT-skole





endringer som kommunestyret vedtar. b) Kommunestyret gir utvalgene og formannskapet fullmakt til å vedta budsjett på ansvarsnivå innenfor de

vedtatte rammer til enhetene, og med de endringer kommunestyret har vedtatt. c) Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å vedta budsjett på artsnivå innenfor de rammer utvalgene har

vedtatt på ansvarsnivå. 11. Garantirammen for helse- og sosialstyret etter lov om sosial omsorg settes til 100. 000 kroner uten nærmere spesifisert øvre ramme for enkeltlån. 12.Ved regnskapsavslutninga avsettes en eventuell besparelse på kapitalutgifter (renter og avdrag) til rentereguleringsfond. 13. Ved regnskapsavslutninga avsettes en besparelse på formidlingslån (renter og avdrag på innlån og utlån) til ekstraordinært avdrag på formidlingslån. 14. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjettekniske tilpasninger. Økonomiplan 2009-2011 1. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet for perioden 2009– 2011 i henhold til tabell 1 og 1C. 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjett for perioden 2009– 2011 i henhold til tabell 2. 3. Prioriteringer av investeringer for perioden etter 2011 vedtas som intensjon. I tillegg ble vedtatt: Drift: Inntekt: Eiendomsskattetast økes med 7% 700.000,-


11

Fjerning fritak nybygde hus: 500.000,- Reduksjon personalbank 1.000.000,- Sum 2.200.000,- Utgift: Ramme omsorg: 1.900.000,- Ramme kultur: 300.000,- Investering: Fratrekk Heis rådhus 1.600.000,- (føres opp igjen i 2009) med finansiering av økt lån. Øking Skoleutbygging ramme 1.600.000,- Bygging ny ungdomsskole: Budsjett 09: 5.000.000,- Budsjett 10: 80.000.000,- Budsjett 11: 75.000.000,- 13.12.2007 KOMMUNESTYRET KS-075/07 BEHANDLING I MØTE Fellesforslag fra AP ,SV, SP, KRF og Rødt, V/Ronald Steen: ” Investeringsbudsjettet: Sortland ungdomsskole: 2009 2010 2011 5 mil 110 mil 45 mil Driftsmidler i 2011, 4 mil omdisponeres fra samlet budsjett. Beløpet dekkes gjennom forholdsmessig lik nedskjæring på alle enheter.” Oversendelsesforslag fra Høyre, v/Grete Ellingsen: ”Kommunestyret ber om at det utredes en alternativ organisering av kommunens eiendommer, samt forvaltning og drift av disse.” Forslag fra Høyre, v/Grete Ellingsen: ” A. Vedlikehold Holmstad skole. 1. Det tilføres ramme til Næring og infrastruktur kr 1.600.000,- 2. Reduksjon overføring fra driftsmidler til investering i 2008 kr 1.600.000,- 3. Heis rådhus I tas ut av investering 2008 B. Ingen personalbank – og videreføring av dagtilbudet ved Lamarktunet 1. Det opprettes ikke personalbank, men kostnadene med nedbemanning dekkes med inntil 1 mill i 2008 fra ramme formannskap. 2. Det tilføres ramme for Helse, sosial og omsorg på kr 1.000.000,-. 3. Reduksjon ramme formannskap kr 2.000.000,-. 4. Udisponert beløp i 2008 og 2009 tilbakeføres VK-fondet som er øremerket bruk til ungdomsskole. 5. Dagtilbudet ved Lamarktunet videreføres utover 2008 og innarbeides i budsjettbehandling 2008. C. Fremskynde oppstart bygging ungdomsskole til 2009. 1. Investering 80 millioner på budsjett 2011 og 2012 flyttes til 2009 og 2010. 2. Reduksjon driftsbudsjett 2009 kr 3 millioner – fordelt på enhetene. 3. Reduksjon driftsbudsjett 2010 med ytterligere 3 millioner – fordelt å enheten.


12

4. Reduksjon driftsbudsjett 2011 med ytterligere 3 millioner – fordelt på enhetene. 5. Redusert drift avsettes til bruk drift ungdomsskole 2011. D. Kultur Det til føres ramme for Oppvekst, Kultur og Fritid kr 300 000,- Reduksjon overføring fra driftsmidler til investering i 2008 kr 300 000,-, Ramme for IKT investering reduseres med kr 300 000,-.” Forslag fra Rødt v/Christoffer Ellingsen: Gitt de forutsetninger som er kjent 12.12.07 vil følgende bli fremmet: Forslag i forbindelse med budsjettbehandling/økonomiplan, KS 075/08, 13.des.-08 Alle punktene (budsjett) forholder seg til formannskapets innstilling dersom ikke annet er markert.. Forslag 1 Driftsbudsjettet -08 1 Reduksjon lønnsmidler Stab – (kommunalsjef ansettes ikke) kr. 660.000 2 Reduksjon driftsmidler NAV kr. 400.000 Reduksjon personalbank kr. 1.000.000 (som form.skap) Investeringsbudsjettet -08 3 Bruk av driftsmidler reduseres fra 2.945 kr. mil til 1,545 mill kr. - overføres til driftsbudsjettet kr. 1.400.000 4 Sentrumsutvikling – reduseres/fjernes kr. 400.000 (Heis rådhus 1 – reduseres/fjernes kr. 1,6 mill kr. som form.skapet) (Holmstad skole tilføres (som form.skapet) kr. 1.600.000) 5 Økt låneopptak 2008 (reduksjon investering i 2008 – kr. 400.000 – sentrumsutv.) kr. 1.000.000 Endring/bruk av omdisponeringene: Driftsbudsjettet-08 Omsorg tilføres: Opprettholdelse av 30 sykehjemsplasser kr. 900.000 (som form.skapet) Opprettholdelse av dagtilbudet kr. 1.000.000 (som form.skapet) 6 Ny stilling – aktivisering av pleie/omsorgstrengende i utgangspkt. tilknytta dagtilbudet –fra 01.07 kr. 200.000 7 Oppstart drift Kjempenhøy inntil kr. 710.000 Utdanning tilføres: 8 Ny stilling - miljøterapeut med innretning mot ungdomsskolemiljøet – fra 01.04 kr. 300.000 Kultur tilføres: Kulturorg. kr. 300.000 (som form.skapet) 9 Tilskudd til ungdomsklubb/ungdomsaktiviteter Holmstad kr. 30.000 Eiendom tilføres: 10 Beholde diagnosestasjonen som kommunal eiendom kr. 20.000 11 Redusert eiendomsskatt kr. 1.200.000 ………………………………………………………………. Oppsummert - drift: Økte inntekter/reduserte utgifter summert 1+2+3 kr 2.460.000 Økte utgifter/reduserte inntekter 6+7+8+9+10+11 kr. 2.460.000 Forslag 2 Til innstilling pkt. 4.5. 1 Diagnosestasjonen selges ikke på nåværende tidspunkt. 2 Kommunestyret ber om en nærmere vurdering av Sortland kommunes behov for egne framtidige lokaler i sentrum. Dette legges fram for kommunestyret i løpet av 2008 og skal være grunnlaget for vurdering om eventuelt salg av ”diagnosestasjonen”. - Økte utgifter kr. 20.000 (jamfør tall oppsett)


13

Forslag 3 Til innstilling pkt. 2: Eiendomsskatt: 1 Eiendomsskatten for 2008 utskrives ut fra samme beregning som for 2007 (rådmannens forslag) 2 Kommunestyret har en intensjon om en omlegging av eiendomsskatten der hensikten er at det ikke skal utskrives eiendomsskatt på eiendommer (boliger) med takst under et gitt beløp (bunnfradrag) og eventuelle andre unntak vurdert ut fra økonomiske og sosiale hensyn. Dette skal fremmes i egen sak når den planlagte omtakseringen er gjennomført. Forslag 4 Kommunestyret skal i løpet av 2008 få til behandling sak med forslag til hvilke forutsetninger som må være tilstede for at Sortland kommune ikke skal utlyse stillinger under 50%. Forslag 5 Den vedtatte Likestillingsplanen (2007) for ansatte i Sortland kommune beskriver ulikheter i lønnsforhold som ikke kan forklares med annet enn kjønn. Kommunestyret ber om at det tas tiltak for at slike lønnsskjeller opphører så snart som mulig. Kommunestyret ber om å bli orientert om dette arbeidet inne utgangen av 2008. Forslag 6 Kommunestyret ber om at det i relevante saksframlegg til formannskap og kommunestyret blir vurdert om gjennomføring av foreslått innstilling vil ha betydning for utslipp av klimagasser og eventuelt økning av energiforbruk. Forslag 7 Kommunestyret ber rådmannen i løpet av 2008 utrede de økonomiske og mulige praktiske konsekvensene av gratis inngang til Sortlandshallen, svømmebassenget. Forslag 8 Kommunestyret ber rådmannen fremme sak til kommunestyret i løpet av 2008 som vurderer forutsetninger for at Sortland kommune kan stille lokaliteter til rådighet for alternative sermonier/ bisettelser for tilfeller der kirkebygg ikke er aktuelle pga livssyn/religion. Vilkår for bruk av slike lokaler skal forutsettes å være de samme som for tilgjengelighet for kirkerom. Forslag 9 Kommunestyret ber rådmannen ta kontakt med Statens Vegvesen med sikte på å komme i gang med utvidelse av fortau/sykkelvei på Sortlandsbrua. Forslag 10 Med utgangspunkt i den økonomiske situasjonen, har Sortland kommune ikke økonomiske ressurser til å prioritere planlegging eller iverksetting av konkrete tiltak i forbindelse av en ny kulturarena i havneområdet på Sortland i inneværende Økonomiplanperiode. Forslag 11 Dersom det innafor gitte økonomiske rammer er mulig og forsvarlig, startes en gradvis innflytting i Kjempenhøy i 2008. Forslag 12

1. Kommunestyret i Sortland vurderer det slik at regjeringa med sitt opplegg for kommuneøkonomien for 2008 bryter med deres egne intensjoner fra Soria Moria-erklæringen som bl.a. sier: ”Regjeringen vil gjennom en forpliktende fleråring opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren”.

2. Manglende økonomiske tilbakeføringer til kommunene er hovedårsaken til det uføre som kommunen er kommet opp i med flere driftsmessige nedskjæringer som bl.a. har negative konsekvenser for oppvekstmiljø, utdanning, omsorg og pleie, manglende midler til helt nødvendig vedlikehold av


14

kommunale bygg og veier og bl.a. altfor små midler til helt nødvendige investeringer i nybygging av skoler.

3. Sortland kommunestyret kan ikke akseptere at nye oppgaver pålegges kommunene uten at dette kompenseres fullt ut med økte økonomiske tilbakeføringer.

Rødt støtter forslaget om å starte bygging av ungdomsskole i 2009 og at investeringer fordeler seg slik: 2009: 5 mill, 2010: 110 mill, 2011: 45 mill. Rødt 2 repr.. er delt ved avstemning der en støtter rådmannens opprinnelige forslag og dem andre det som er tatt opp ovenfor. Oversendelsesforslag fra KRF, v/Egil Hitland: ” Kommunestyret ber rådmannen sørge for at planleggingsarbeidet fortsetter med tanke på at omsorgsboligene i Kjempenhøy kan taes i bruk så snart de er ferdigstilt. Arbeidet bør foregå i nært samarbeid med brukerorganisasjoner og pårørende og være en del av det utviklingsarbeidet som foregår innenfor enhet for omsorg. Et sentralt perspektiv i arbeidet må være å kunne øke kommunens kapasitet på avlastningstilbud for familier med store omsorgsbehov på dette området.” Oversendelsesforslag fra Høyre, v/Beate Bø Nilsen: ”Kommunestyret ber formannskapet lage en helhetlig plan for ungdomsklubbene i Sortland kommune.” Oversendelsesforslag fra Høyre, v/Arne Emil Iversen: ”Kommunestyret ber om at det vurderes annen drift av Sortland kommunale legekontor. Med formål å spare driftsutgifter. Tilbudet til pasientene skal ikke svekkes.” Forslag fra Rødt, v/Ove Eirik Jensen: ”Prioritering Sortland ungdomsskole. Forslag i samsvar med rådmannens opprinnelige innstilling.” Forslag fra Sortland SV, v/Synnøve Skauge: Tillegg til fellesforslaget: ”Omdisponering: Stab: Kommunalsjef tilsettes ikke. 660 000 overføres til ramme utdanning.” Votering: Forslag 1 fra Rødt - inndekning: -Pkt. 1 falt mot 5 stemmer -Pkt. 2 falt mot 2 stemmer -Pkt. 3 falt mot 2 stemmer -Pkt. 4 falt mot 2 stemmer Forslag fra Høyre: -I henhold til pkt. A ble det kun stemt over å ikke ta inn igjen heis i Rådhus I i investering 2009. Forslaget falt med 18 mot 16 stemmer -Pkt. B Inndekning Ved alternativ votering mellom høyres forslag og innstillingen, ble innstillingen vedtatt med 20 mot 14 stemmer. Ungdomsskolen -Forslag fra Ove Eirik Jensen, Rødt falt mot 1 stemme. -Formannskapets innstilling falt enstemmig. -Ved alternativ votering mellom Høyres forslag og fellesforslaget fra AP, SV, SP, KRF og Rødt, ble fellesforslaget vedtatt med 20 mot 14 stemmer.


15

Forslag fra Rødt: Forslag: - 2 falt mot 2 stemmer. - 3 falt mot 3 stemmer - 4 ble enstemmig vedtatt. - 5 ble enstemmig vedtatt - 6 falt mot 2 stemmer - 7 falt mot 5 stemmer - 8 vedtatt mot 14 stemmer - 9 vedtatt mot 1 stemme - 10 falt mot 5 stemmer - 11 ble enstemmig vedtatt - 12 Pkt. 1 enstemmig vedtatt Pkt. 2 enstemmig vedtatt Pkt. 3 enstemmig vedtatt -Ved alternativ votering mellom pkt. D i Høyres forslag og formannskapets innstilling, ble formannskapets innstilling vedtatt mot 14 stemmer. Oversendelsesforslag: -Forslag fra Høyre, v/Grete Ellingsen falt – fikk 15 stemmer. -Forslag fra Høyre v/Arne Emil Iversen ble vedtatt mot 3 stemmer. -Forslag fra KRF, v/Egil Hitland, ble enstemmig vedtatt. -Forslag fra Høyre, v/Beate Bø Nilsen ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til budsjett 2008 og økonomiplan 2009 – 2011 med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt. VEDTAK I KOMMUNESTYRET: Årsbudsjett 1. Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt skrives ut med 7 0/00.






a) 2 – 3G øker med 15 kroner b) 3 – 4G øker med 30 kroner c) 4 – 5G øker med 40 kroner


16

d) over 5G øker med 50 kroner 3.8 Selvkost for praktisk bistand (hjemmehjelp) øker med 10 kroner pr time. 3.13 Middag pr. porsjon fra inklusive utkjøring øker med 2 kroner pr. porsjon 3.14 Trygghetsalarm øker med 5 kr pr måned. 3.11 Satsen for helpensjon bokollektiv øker med 300 kroner pr måned. 3.12 Kulturskolen

d) Semesteravgiften øker med 10% e) Instrumentleie øker med 10% av ordinær sats. f) Søskenmoderasjon reduseres med 10% av ordinær sats.













Heis rådhus I

Bjørklundveien

Sentrumsutvikling

Nærmiljøanlegg


IKT-ramme/IKT-skole





endringer som kommunestyret vedtar.


17

b) Kommunestyret gir utvalgene og formannskapet fullmakt til å vedta budsjett på ansvarsnivå innenfor de vedtatte rammer til enhetene, og med de endringer kommunestyret har vedtatt.

c) Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å vedta budsjett på artsnivå innenfor de rammer utvalgene har vedtatt på ansvarsnivå.

11. Garantirammen for helse- og sosialstyret etter lov om sosial omsorg settes til 100. 000 kroner uten nærmere spesifisert øvre ramme for enkeltlån. 12.Ved regnskapsavslutninga avsettes en eventuell besparelse på kapitalutgifter (renter og avdrag) til rentereguleringsfond. 13. Ved regnskapsavslutninga avsettes en besparelse på formidlingslån (renter og avdrag på innlån og utlån) til ekstraordinært avdrag på formidlingslån. 14. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjettekniske tilpasninger. Økonomiplan 2009-2011 1. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet for perioden 2009– 2011 i henhold til tabell 1 og 1C. 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjett for perioden 2009– 2011 i henhold til tabell 2. 3. Prioriteringer av investeringer for perioden etter 2011 vedtas som intensjon. I tillegg ble vedtatt (i formannskapet): Drift: Inntekt: Eiendomsskattetast økes med 7% 700.000,- Fjerning fritak nybygde hus: 500.000,- Reduksjon personalbank 1.000.000,- Sum 2.200.000,- Utgift: Ramme omsorg: 1.900.000,- Ramme kultur: 300.000,- Investering: Fratrekk Heis rådhus 1.600.000,- (føres opp igjen i 2009) med finansiering av økt lån. Øking Skoleutbygging ramme 1.600.000,- Bygging ny ungdomsskole: Budsjett 09: 5.000.000,- Budsjett 10: 80.000.000,- Budsjett 11: 75.000.000,- I tillegg ble vedtatt i kommunestyret: -Investeringsbudsjettet: Sortland ungdomsskole: 2009 2010 2011 5 mil 110 mil 45 mil Driftsmidler i 2011, 4 mil omdisponeres fra samlet budsjett. Beløpet dekkes gjennom forholdsmessig lik nedskjæring på alle enheter.”


18

-Kommunestyret skal i løpet av 2008 få til behandling sak med forslag til hvilke forutsetninger som må være tilstede for at Sortland kommune ikke skal utlyse stillinger under 50%. -Den vedtatte Likestillingsplanen (2007) for ansatte i Sortland kommune beskriver ulikheter i lønnsforhold som ikke kan forklares med annet enn kjønn. Kommunestyret ber om at det tas tiltak for at slike lønnsforskjeller opphører så snart som mulig. Kommunestyret ber om å bli orientert om dette arbeidet innen utgangen av 2008. -Kommunestyret ber rådmannen fremme sak til kommunestyret i løpet av 2008 som vurderer forutsetninger for at Sortland kommune kan stille lokaliteter til rådighet for alternative sermonier/ bisettelser for tilfeller der kirkebygg ikke er aktuelle pga livssyn/religion. Vilkår for bruk av slike lokaler skal forutsettes å være de samme som for tilgjengelighet for kirkerom. -Kommunestyret ber rådmannen ta kontakt med Statens Vegvesen med sikte på å komme i gang med utvidelse av fortau/sykkelvei på Sortlandsbrua. -Dersom det innafor gitte økonomiske rammer er mulig og forsvarlig, startes en gradvis innflytting i Kjempenhøy i 2008. -1. Kommunestyret i Sortland vurderer det slik at regjeringa med sitt opplegg for kommuneøkonomien for 2008

bryter med deres egne intensjoner fra Soria Moria-erklæringen som bl.a. sier: ”Regjeringen vil gjennom en forpliktende fleråring opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren”.

2. Manglende økonomiske tilbakeføringer til kommunene er hovedårsaken til det uføre som kommunen er kommet opp i med flere driftsmessige nedskjæringer som bl.a. har negative konsekvenser for oppvekstmiljø, utdanning, omsorg og pleie, manglende midler til helt nødvendig vedlikehold av kommunale bygg og veier og bl.a. altfor små midler til helt nødvendige investeringer i nybygging av skoler.

3. Sortland kommunestyret kan ikke akseptere at nye oppgaver pålegges kommunene uten at dette kompenseres fullt ut med økte økonomiske tilbakeføringer.

Oversendelsesforslag: -Kommunestyret ber rådmannen sørge for at planleggingsarbeidet fortsetter med tanke på at omsorgsboligene i Kjempenhøy kan taes i bruk så snart de er ferdigstilt. Arbeidet bør foregå i nært samarbeid med brukerorganisasjoner og pårørende og være en del av det utviklingsarbeidet som foregår innenfor enhet for omsorg. Et sentral perspektiv i arbeidet må være å kunne øke kommunens kapasitet på avlastningstilbud for familier med store omsorgsbehov på dette området. -Kommunestyret ber formannskapet lage en helhetlig plan for ungdomsklubbene i Sortland kommune. -Kommunestyret ber om at det vurderes annen drift av Sortland kommunale legekontor. Med formål å spare driftsutgifter. Tilbudet til pasientene skal ikke svekkes.


19

1 Hovedforutsetninger/forutsetninger for budsjettforslaget

1.1 Forutsetninger på nasjonalt nivå

1.1.1 Statsbudsjett 2008 Regjeringa legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter er vel 1,5 mrd. kroner frie inntekter. Med en anslått lønns- og prisvekst i kommunesektoren på 4,2 % medfører statsbudsjettet en realnedgang på 0,4% for kommunesektoren. Av den samlede vekst i frie inntekter for kommunesektoren går 1 mrd. kroner til kommunene og resten til fylkeskommunene. For kommunene skal veksten i frie inntekter blant annet dekke; � Befolkningsendringer � NAV-reformen (investering) � 2000 nye årsverk i eldreomsorgen � Økt timetall i grunnskolen � Frukt og grønt i ungdomsskolen (helårsvirkning) I den øremerkede delen ligger blant annet følgende inne; � Ny ordning for tilskudd til utgifter til ressurskrevende tjenester innen omsorgssektoren � Fortsatt opptrapping av tilskudd til psykiatritjenesten � Barnehageutbygging � Et nytt investeringstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger Bevilgningen til frie skjønnsmidler er redusert og Sortland får en nedgang på omlag 1,2 mill. kroner (for 2007 var det en tilsvarende økning)

1.1.2 Skatteinntekter Budsjettert beløp for skatt på formue og inntekt (skatteanslag) må sees i sammenheng med rammeoverføringen ettersom endring av skatteanslag vil gi en nesten tilsvarende endring av rammeoverføringen. Skatt på formue og inntekt � Skatt og rammeoverføring er basert på beregninger av Kommunenes Sentralforbund (KS). � Rådmannen har lagt inn en forutsetning om en skattevekst for kommunene på 3,85 % i 2007

og 4,5 % i 2008. Dette er høyere enn Regjeringas anslag i statsbudsjettet. � Dersom skatteinngangen i 2007 avviker fra anslaget, får dette konsekvenser for startnivået

for 2008 og dermed inntektene i budsjettet. � Regjeringa har bebudet at den økte skatteveksten i 2007 ikke videreføres i 2008. Rammeoverføring � Rammeoverføringen skal bidra til en utjevning av kommunenes inntekter gjennom en

komplisert og omfattende beregning av utgiftsbehov i den enkelte kommune. Den viktigste faktor for størrelsen på rammeoverføringene er kommunenes befolkning og befolkningssammensetning.


20

� Befolkningsendringer - både demografiske endringer (endringer mellom aldersgruppene) og endringer i forhold til befolkningsutviklingen i landet for øvrig - har stor betydning for størrelsen på rammeoverføringen.

� Rammeoverføringen baseres delvis på folketall pr 01.01. i budsjettåret. Dermed vil den reelle rammeoverføring ikke være kjent før langt ut i budsjettåret.

� Til tross for økning i folketallet foregående år medførte nedgang i antall eldre og barn under 6 år en betydelig nedgang i rammeoverføringen fra 2007.

� Rådmannen har basert anslaget for rammeoverføring på en befolkningsøkning for landet med 1 % og en økning i Sortland på 0,4 % i 2007. Etter to kvartaler i 2007 er det befolkningsnedgang i Sortland.

Eiendomsskatt � Sortland kommune vedtok innføring av eiendomsskatt fra 1984. Det er en bestemmelse i

tilknytning til eiendomsskatteloven som sier at kommuner skal foreta omtaksering hvert 10. år. Bestemmelsen er imidlertid ikke trådt i kraft. I stedet er det vedtatt en lov av 17.12.1982 som gir kommunestyret anledning til å øke skattetakstene med 10% av opprinnelige takst hvert år etter 10. år fra siste alminnelige taksering. Sortland kommune har ikke foretatt omtaksering etter at eiendomsskatten ble innført. Kommunestyret vedtok å øke takstene med 10% fra 1999 og fra 2005. En økning av eiendomsskattetakstene med 10% vil gi en økt inntekt på omlag 1 mill. kroner. Ettersom kommunen ikke har foretatt omtaksering etter innføring av eiendomsskatt, bør omtaksering snart foretas. En omtaksering er imidlertid svært omfattende og vil kreve betydelige ressurser både i form av personell og økonomi - avhengig av hvor godt kommunens bygnings- og eiendomsregister (GAB) er ajourført.

� Stortinget har vedtatt å endre eiendomsskatteloven slik at kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen. Utvidelse av eiendomsskatteområdet til hele kommunen må sees i sammenheng med behovet for omtaksering. En forutsetning for å kunne foreta omtaksering er at GAB-registret er oppdatert i henhold til lovens krav. Det er derfor naturlig at deler av denne kostnaden dekkes av eiendomsskatteinntektene, og rådmannen har allerede iverksatt forberedelser for å oppdatere GAB-registeret. En omtaksering vil forutsette et politisk vedtak. En oppdatering vil ikke bare danne grunnlag for nye beregninger av eiendomsskatt, men vil også utgjøre grunnlaget for en bedre kontroll med gebyrberegningen for vann, avløp og feiing.

� Eiendomsskatteloven gir kommunene adgang til å gi fritak for nybygde boliger i inntil 20 år. Kommunestyret vedtok å redusere fritakstida fra 10 til 5 år fra 2006, ettersom behovs-grunnlaget for fritak ikke lenger er det samme for grupper som skaffer seg ny bolig i dag som da ordningen ble innført. Det vil gi en merinntekt i 2008 på omlag 500.000 kroner å fjerne fritakstida helt. Som følge av utviklingen på boligmarkedet har flere kommuner redusert fritakstida - og enkelte kommuner har fjernet den helt.


21

1.2 Driftsbudsjettet Rådmannen har i sitt budsjettarbeid lagt inn følgende forutsetninger: � Rådmannen har budsjettert med en gjennomsnittlig rente på 5,5 % for den delen av

kommunens innlån som ikke er bundet. � Inntekter fra innskudd og fondsplassering er basert på en gjennomsnittlig rente på 5 %. � Kapitalkompensasjon fra staten for investeringer til skole, sykehjem og omsorgsboliger gis i

henhold til Husbankens flytende rente som settes til 5,25 %. � Lønnsoppgjøret i 2008 er et hovedoppgjør. Det betyr stor usikkerhet om rammen.

Rådmannen har lagt som forutsetning en lønnsøkning på 4,1 % fra 01.05.2008 hvilket innebærer en årslønnsvekst på 2,7%. Det er foreslått avsatt 8,7 mill. kroner til lønnsoppgjøret, og utgjør et relativt stramt anslag.

� Pensjonspremien øker stadig og for budsjettåret øker den i gjennomsnitt med 1,8 % til 13 % (arbeidsgivers andel). Økninga koster Sortland kommune omlag 3,8 mill. kroner.

� Aksjeutbytte fra Vesterålskraft AS settes til 1 mill. kroner. Kommunestyret har ikke vedtatt avkastningskrav fra kommunes største aksjepost, men rådmannen er av den oppfatning at eierne bør forvente et utbytte denne størrelsesorden fra Vesterålskraft. Det er imidlertid en politisk sak å følge opp et kommunalt avkastningsvedtak i selskapets styrende organer.

Når de ovennevnte forutsetninger er lagt inn utgjør differansen mellom utgifter og inntekter omlag 17 mill. kroner – og i tillegg kommer merforbruket fra 2007 som utgjør 5-7 mill. kroner. Rådmannen skrev følgende i sitt budsjettforslag for 2007: Budsjettet i økonomiplanen er meget

stramt – spesielt kan 2008 bli et vanskelig år. Denne prognosen slår nå til, forårsaket av følgende faktorer; � Endringer i befolkningssammensetningen i 2006 - med færre eldre og barn – hvilket

medfører et tap i rammeoverføring � I økonomiplanen var det lagt inn en forutsetning om en befolkningsøkning på 0,9 % i

Sortland som viser seg å ikke holde � Basert på Regjeringas plattform om en " forpliktende flerårig opptrappingsplan for å rette

opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren" ble det vedtatt å legge inn en økt inntektsramme på 6 mill. kroner i 2008. Økninga var ikke med i statsbudsjettet.

� Store deler av kommunens låneportefølje er plassert på flytende rente

� Økte pensjonskostnader � Merforbruk på drift både i 2006 og 2007

Rådmannen har derfor foreslått til dels omfattende tiltak for å kunne fremme et budsjett i balanse, gjennom en omfattende prosess med bred deltakelse fra enhetsledere og tillitsvalgte. En viktig prioritering i prosessen er at rådmannen har skjermet iverksatte tiltak til fordel for nye, vedtatte, men ikke iverksatte tiltak. Dette medfører at mange tiltak i økonomiplanen - både innenfor drift og investering - utsettes. Regjeringa forutsetter en prisstigning på 2,8 % i kommunal sektor i 2008. Rådmannen har likevel ikke funnet rom for å øke driftsbudsjettene på linje med den generelle prisstigningen. Prisstigningen har vært relativt lav de siste årene, men siden år 2000 har eksempelvis konsumprisindeksen steget med hele 11,7 %. Prisstigningen har ikke blitt kompensert i enhetenes budsjetter over samme periode, hvilket har resultert i kontinuerlig effektivisering og


22

produktivitetsøkning i den kommunale tjenesteproduksjon. Dette har skjedd gjennom å ta i bruk nye og bedre IKT-systemer, bedre og mer effektive innkjøp, organisasjonsendringer, reforhandling av avtaler m.v.

1.2.1 Kommunestyrets prioriteringer Kommunestyret har i økonomimeldinga vedtatt følgende prioritering:

1. Driftsbudsjett i balanse før nye tiltak iverksettes 2. Kommunens kostnader ved etablering av NAV Sortland 3. Ny ungdomsskole – med mulig oppstart 2008 4. Vedlikehold kommunale bygg.

Rådmannen har gjennomført punkt 1 ved å legge fram et budsjett i balanse. Punkt 2 er ivaretatt gjennom bevilgning til å dekke etableringskostnader for NAV Sortland. Det er også inkludert en bevilgning til drift av den kommunale delen av NAV, men kostnadsomfanget er usikkert. I forhold til punkt 3 har rådmannen foreslått videre planlegging i 2008, men har ikke innenfor tilgjengelige ressurser klart å få med byggestart av ny ungdomsskolen før i 2011. Økte bevilgninger til vedlikehold av kommunale bygg (punkt 4) er ikke med i rådmannens forslag til driftsbudsjett.

1.2.2 Rådmannens samlede forslag til tiltak for å oppnå budsjettbalanse I tillegg til de forutsetninger som er nevnt foran vil rådmannens budsjettforslag innebære: � Avdragsutsettelse på lån med 3 mill. kroner i 2008. Avdragens størrelse er likevel innenfor

kommunelovens bestemmelse om minsteavdrag. � Ikke avsetning (0,8 mill. kroner) til disposisjonsfond for å tilbakeføre tidligere bruk til IT-

investeringer - som forutsatt i økonomiplanen � Ikke avsetning (1 mill. kroner) for tilbakebetaling av lån til veiløft fra 2006. Dette vil

medføre tilsvarende økt avdrag i 2009. � Bruk av Vesterålskraftfondet (3,23 mill. kroner) til investeringer, jfr. pkt. 1.2.3

Personalbanken. I denne delen presenteres rådmannens samlede forslag til tiltak for hver enkelt enhet. Under hver enhet er det en tabell hvor tiltakene er spesifisert med vedtaksmyndighet der � R betyr at tiltaket kan vedtas av rådmannen i henhold til delegert fullmakt � Bud betyr at tiltaket vedtas gjennom kommunestyrets rammevedtak � P betyr eget politisk vedtak i kommunestyret Videre inneholder tabellen oversikt over stillingsreduksjoner og stillinger tilknyttet ordningen med personalbank. Øvrige stillingsreduksjoner skjer gjennom vakanser, omplasseringer, naturlig avgang eller permisjoner. Tiltakene diverse innsparinger er en oppsummering av flere mindre beløp som også kan innbefatte økte inntekter. Disse tiltak er ikke nærmere spesifisert. Rådmannen har kommentert de største og viktigste endringer og disse blir ikke gjentatt i kap. 5. Under Generelt har rådmannen kommentert andre endringer i enhetens budsjett. Alle beløp er i hele 1.000 kroner.


23

Barnehage Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Omorganisering åpen barnehage fra 01.08.2008 P 1,6 -200 1. Omorganisering av Åpen barnehage fra 01.08.2008 Åpen barnehage kommer ikke inn under kommunens plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser. Åpen barnehage er imidlertid et godt tilbud til hjemmeværende foreldre og barn, og brukerundersøkelser bekrefter at dette er en god arena også for innflyttere. Antall brukere er halvert de siste årene og antallet daglige brukere er gjennomsnittlig 10-12. En av årsakene til at tilbudet nå er mindre brukt kan være at kommunen har full barnehagedekning. Omfanget på tilbudet tilsier at det enkelt kan knyttes til en eksisterende, ordinær barnehage. Ved å iverksette tiltaket fra 01.08.08 vil en slik endring kunne planlegges og tilpasses barnehagens drift. Besparelsen forutsetter at barnehagen kan opprettholde samme antall barn som før og at personalet går inn i andre ledige stillinger. Søknadsmengden ved hovedopptak kan endre forutsetningene for en slik omorganisering. Besparelse bygningsforvaltning framkommer under Eiendom og utgjør årlig 200.000 kroner. Helårsvirkning fra 2009 blir 660.000 kroner. Eiendom Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Besparelse ved salg av Godfjord skole P -35 fra 01.07.2008 2. Besparelse ved salg av Blokken skole P -35 fra 01.07.2008 3. Besparelse ved salg av tidl. diagnosestasjon (Granbuska barnehage) fra 01.07.2008 P -20 4. Redusert forsikringspremie Bud -300 5. Lavere strømutgifter Bud -200 6. Redusert felles vedlikehold Bud -340 7. Reduksjon ifbm pensjonering (0,25 årsverk) R 0,25 -60 8. Diverse innsparinger Bud -320 9. Reduserte driftskostnader for Åpen barnehage Bud -100 10. Reduksjon 0,5 administrativt årsverk R 0,5 0,5 -175 11. Reduksjon 2 årsverk utbygging R 2,0 2,0 0 drift

Generelt Leieinntekter for Blåbyhallen øker som følge av helårsvirkning. 1. Besparelse ved salg av Godfjord skole Bygningen er i god stand og dagens takst er 350.000 kroner. Bygningen disponeres også til kirkelige handlinger, men ifølge kirkevergen vil det være uproblematisk å avvigsle bygget.


24

2. Besparelse ved salg av Blokken skole Bygningen er i mindre god stand og dagens takst er 250.000 kroner. 3. Besparelse ved salg av den tidligere diagnosestasjonen (Granbuska barnehage) Bygningen trenger økt vedlikehold. Dagens takst er 1.900.000 kroner. Den årlige besparelse er relativt lav, men tilstanden på bygningen tilsier relativt omfattende vedlikehold. Inntekter fra salg av bygninger avsettes til Vesterålskraftfondet jf. tidligere vedtak. 11. Reduksjon 2 årsverk utbygging Som følge av redusert investering må kapasiteten tas ned og minst 2 årsverk overføres personalbanken. Tiltaket gir ikke besparelser på driftsbudsjettet ettersom lønnskostnadene er belastet investeringsprosjekter. Helse Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Økt inntjening ved legekontoret Bud -450 2. Diverse innsparinger Bud -135 3. Reduksjon 1 administrativt årsverk R 1,0 1,0 -400 Kommunalteknikk Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Reduserte strømutgifter fra gatelys Bud -320 Generelt I henhold til økonomiplanen er enheten tilført 200.000 kroner til vedlikehold av Bjørklundveien 2. Redusert strømutgifter fra gatelys Som følge av sammenkopling, tidsstyring og nye energisparende armaturer ligger det an til besparelse på strøm og nettleie.


25

Kultur Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Reduksjon - 0,5 administrativt årsverk R 0,5 0,5 -150 2. Innsparing på ungdomsklubbdrift Bud -80 3. Diverse innsparinger Bud -85 4. Reduksjon av tilskudd til kulturorganisasjoner Bud -315 5. Økt semesteravgift ved Kulturskolen P -100 6. Omgjøring til brukerstyrt drift av eldresenteret P 0,75 - -260 Generelt Som følge at tilskuddet til drift av Blåbyhallen trappes gradvis ned reduseres rammen for enheten. Tilskuddet i 2008 utgjør 828.000 kroner og skal trappes ned til 0 over 5 år 3. Innsparing ungdomsklubbdrift Driften ved Holmstad ungdomsklubb legges ned. Redusert stillingsandel ved Sortland ungdomsklubb. 5. Reduksjon av tilskudd til kulturorganisasjoner Tilskuddet til kulturorganisasjoner reduseres til 0. I tillegg til at det ikke lenger gis kulturmidler til kulturorganisasjoner, vil det heller ikke bli tilskudd til dekning av husleie til kulturtiltak i private lokaler, tilskudd til kulturuka, filmfestival og kulturpris/ kulturstipendordningen. 6. Økt semesteravgift kulturskolen Semesteravgiften foreslås økt med 10%, jfr. kapittel om priser og avgifter. Semesteravgiften har ikke vært økt de siste 4-5 årene. På grunn av reduksjon i elevtallet vil dette ikke gi økte inntekter. 7. Omgjøring til brukerstyrt drift ev eldresenteret Eldresenteret søkes omgjort til et brukerstyrt konsept. Kommunen stiller lokalet gratis til disposisjon og brukerne driver senteret selv og dekker utgiftene. Senteret har et visst utleiepotensiale og dersom brukerne administrer utleie kan deler av leieinntektene gå til brukergruppen. Myndighet Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Økte gebyrinntekter Bud -50 2. Kjøp av tjenester andre kommuner/interkomm. Bud -230 3. Diverse innsparinger Bud -370 4. Reduksjon årsverk R 0,9 -350 1. Økte gebyrinntekter Som følge av økt omfang på byggesaksbehandlingen kan gebyrinntektene økes.


26

2. Kjøp av tjenester fra andre kommuner/interkommunalt Det har vært jobbet med interkommunale prosjekt på Geodata, men dette er stoppet opp. Etter at 110-sentralen i Narvik ble opprettet kjøper ikke enheten lenger tjenester fra Vesterålen Vaktsentral.

Omsorg Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Omgjøring av 30 sykehjemsplasser til omsorgsboliger P -900 2. Nedlegging av dagtilbudet - reduksjon 2,3 årsverk P 2,3 2,3 -1 000 3. Andre tiltak R -1 700 Kjempenhøy omsorgsboliger I budsjett 2007 skrev rådmannen "Dersom opptrappinga ikke skjer som forutsatt, kan dette bety

enten utsettelse oppstart drift av Kjempenhøy eller andre nedskjæringer". Bebudet opptrapping har ikke skjedd og rådmannen må i tillegg til nedskjæringer foreslå å utsette driftsstart av Kjempenhøy omsorgsboliger fra 01.07.2008 til 01.01.2009. Det vil likevel påløpe driftsutgifter som strøm og forsikring og kapitalkostnader - anslått til 500.000 kr. Ved å utsette oppstart sparer kommunen ca 2,2 mill. kroner i 2008. Økt ramme Som følge av press på tjenestene har enheten et merforbruk på omlag 8 mill. kroner i 2007. Rådmannen har derfor foreslått å øke enhetens ramme med 6,5 mill. kroner i 2008. 1. Omgjøring av 30 sykehjemsplasser til omsorgsboliger Tiltaket går ut på å gjøre en formell endring av status for 30 plasser – fra sykehjem til bofellesskap. Tiltaket innebærer at de som bebor disse plassene skal betale husleie, mat, egenandel på praktisk bistand og medisiner av egen økonomi. Beboerens økonomi styrkes gjennom bruk av bostøtte og frikortsordning på medisiner. Totalt vil dette bedre gjennomsnittsbeboerens økonomi. Kommunens økonomi vil styrkes med omlag 1,2 millioner kroner på årsbasis. Hjelpetilbudet som gis til beboeren skal ikke endres. Rettsikkerhetsmessig vil beboerne stå sterkere, og være beskyttet mot ufrivillig flytting samt overbeleggsplasser (2 på rommet). Ordningen er tidligere utredet i kommunen, men ikke gjennomført etter vedtak i kommunestyret. 2. Nedlegging av dagtilbudet ved Lamarktunet. Dagtilbudet ved Lamarktunet er et viktig tilbud til hjemmeboende eldre og funksjonshemmede i Sortland kommune. Tilbudets kvalitet har økt betydelig de siste 2 årene. Med dagens innretning treffer tilbudet pasientgruppen demente godt. Dagtilbudet er ikke lovpålagt og beboernes tilbud er ikke bundet opp av enkeltvedtak slik stort sett alle andre tilbud er. Tilbudet kan derfor lovlig nedlegges. En naturlig konsekvensen vil i særlig grad være bortfall av dette som et attraktivt avlastningstilbud. I tillegg er det mange enslige eldre/ funksjonshemmede som mister et viktig aktivitetstilbud. Det vurderes likevel som mindre skadelig å redusere dette tilbudet enn å redusere mer basale tilbud som hjemmesykepleie, sykehjem eller hjelp i bofellesskapene. Besparelsen oppnås både gjennom reduserte lønnsutgifter og reduserte transportkostnader


27

3. Andre tiltak Det iverksettes et utredningsarbeid i omsorgsenheten der brukerrepresentanter, verneombud og tillitsvalgte også deltar. Det tilknyttes ekstern ekspertise, og gruppens mandat blir å foreslå innsparingstiltak fra 1.4.08. Vurderingene og tiltakene skal spesielt rette seg mot struktur, reduksjon i tilbud/tiltak (tjenesteproduksjon) samt stillingsreduksjoner. Enheten har hatt god erfaring med slike prosesser tidligere og har tro på at det er mulig å oppnå reduksjoner som forutsatt. Tiltakene vil fases inn fortløpende. Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å si noe eksakt om årsverksendringer. Personal Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Diverse innsparinger Bud -200

Servicetorget Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Diverse innsparinger Bud -40

Sosial Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Reduksjon enhetslederstilling ved oppstart av NAV Sortland R 1,0 -400 2. Økte kostnader ved drift av NAV Sortland Bud 800 3. Reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp Bud -500 4. Reduserte utgifter ved flyktningetjenesten Bud -500 5. Vakanse for stilling i barnevernstjenesten R 1,0 -250 6. Reduksjon 1 administrativt årsverk R 1,0 1,0 -350 1./2. Åpning NAV Sortland Overføring av tjenester til NAV Sortland medfører stor usikkerhet omkring budsjettet for sosialenheten. Driftsbudsjettet fra NAV Sortland er ennå ikke klargjort, og rådmannen har derfor anslått et nivå på omlag 800.000 kroner fra oppstart i mars 2008. Dette finansieres delvis med reduksjon i ett årsverk (enhetsleder). 3. Reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp Utgifter til økonomisk sosialhjelp er redusert de siste årene. Konjunkturutviklingen vil imidlertid ha innvirkning på dette tjenesteområdet.


28

4. Reduserte utgifter til flyktningtjenesten Mange faktorer bidrar til å regulere dette tjenesteområdet både på inntekt- og utgiftssiden. Ikke minst vil bosettingstakten influere på det endelige økonomiske resultatet. Det kan ligge an til en besparelse. 5. Vakanse i en stilling i barnevernet I inneværende år er det opprettet 3 nye stillinger i barnevernet. Rådmannen foreslår at en av disse stillingene holdes vakant inntil endelig avklaring om videre drift og organisering av barnevernet er gjennomført. Stabsavdeling Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Ny stilling dokumentsenteret Bud 330 2. Etableringskostnader til NAV Sortland Bud 300 3. Valgkostnader Bud -150 4. Diverse innsparinger Bud -200 Generelt I inneværende års budsjett ble det budsjettert med lønn fra 1. mai til 2 kommunalsjefer/ assisterende rådmenn i tråd med vedtak om justering av administrativ struktur. Rekrutteringsprosessen er startet, men på grunn av den økonomiske situasjonen har rådmannen (delegert myndighet) besluttet å ikke gå til ansettelse i stilling som ”Kommunalsjef plan- og utvikling”. Forventet strømpris i 2008 tilsier reduserte konsesjonskraftinntekter for Sortland kommune på 0,4 mill. kr sammenlignet med budsjett 2007. 1. Ny stilling dokumentsenteret Til grunn for etableringen av Dokumentsenteret pr. 01.01.2007 lå en analyse/ studie som tilsa at det minimum måtte tilføres 3,0 årsverk for å hente ut den effektiviseringsgevinst/ kvalitetsforbedring som ligger i den nye sak-/ arkivsystemet, herunder den nye portalen som muliggjør elektroniske tjenester/ postlister på nett. 2. Etablering av NAV Sortland Etableringen er budsjettert under Stabsenheten. Kommunens andel av etableringskostnader er beregnet til 860.000 kroner. 3. Valgkostnader Valgkostnader får vi annet hvert år derfor vil kostnadene variere.


29

Utdanning

Adm./ Stillings- Pers. Beløp i hele 1000

pol. reduksjon bank Spesifisert

1. Reduksjon lønn voksenopplæring R 1,0 -400

2. Reduksjon overføring PPD Bud -350

3. Diverse innsparinger R -500

4. Reduksjon lønn funksjoner R -200

5. Reduksjon assistenter i grunnskolen Bud

6. Reduksjon lønnsbudsjett Bud 5,2 -2.340 Økt ramme Som følge av merforbruk i 2007 har rådmannen foreslått å øke enhetens ramme med 0,5 mill. kroner i 2008. Generelt Gratis frukt og grønt i ungdomsskolen ble innført fra høsten 2007 og dekkes gjennom rammeoverføringen til kommunen. Kostnadene med helårsvirkning 262.000 kroner er tilført rammen for enheten. Det samme gjelder for Statsbudsjettets foreslått økning av timetallet i grunnskolen med 6 timer som fra høsten 2008 er beregnet til å koste 642.000 kroner. Reduksjon i grunnskolen Enheten har et driftsnivå i 2007 som er høyere enn budsjett. Dette merforbruket må også tas inn som del av enhetens totale reduksjon. Reduksjon av antall lærerstillinger med helårsvirkning utgjør etter dette omlag 5,2 stillinger (pkt 5 og 6 i tabellen). Fordeling av reduksjon mellom lærerstillinger og assistentstillinger vil først bli avklart etter en prosess med skolene. Lønnsressurser til spesialundervisning ble betydelig utvidet høsten 2007 som følge av sakkyndige vurderinger fra PPD. Reduksjonen i både lærerressurs og assistentressurs vil først og fremst gå ut over det spesialpedagogiske tilbudet. Forslaget om reduksjon i overføringen til PPD er dels begrunnet med at Sortland kommune som følge av bemanningssituasjonen i PPD, har fått mindre tjenester (uttrykt i stillingsstørrelser) enn forutsatt, dels med at den betydelige driftsinnskrenkingen må fordeles på hele grunnskolens område. Økonomi Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Diverse innsparinger Bud -180


30

Sortland menighetsråd Adm./ Stillings- Pers. Beløp i pol. reduksjon bank hele 1000 kr 1. Kompensasjon for økte pensjonskostnader Bud -50 2. Kompensasjon for redusert statstilskudd Bud -55 1. Kompensasjon for økte pensjonskostnader Økes som kommunens enheter som får tilført midler for å dekke økt pensjon. 2. Kompensasjon for redusert statstilskudd Det direkte statstilskudd til menighetsrådene reduseres og kommunen dekker tapet. Oppsummert � Samlet budsjettreduksjon = 15,3 mill. kroner � Stillingsreduksjoner = 19 årsverk + evt. konsekvenser av omstillingsprosess i

omsorgsenheten � Til personalbanken = 7,3 årsverk

1.2.3 Personalbanken Rådmannens budsjettforslag for 2008 har til følge at ca 19,0 årsverk vil være overtallige i Sortland kommune dersom forslaget blir vedtatt. En foreløpig oversikt viser at det kan finnes andre tilbud i kommunen for mange av disse årsverk. Rådmannen har i den situasjonen fremmet forslag om at det opprettes en ”personalbank”. Heretter kalt nedbemanningsordningen. De fast ansatte som måtte bli overtallige etter kommunestyrets budsjettvedtak sies ikke opp, men benyttes i vikartjeneste, prosjektoppdrag, og lignende, samtidig som de i løpet av 2008 rekrutteres inn i ledige stillinger som oppstår i kommunen gjennom normal personalomsetning. Nedbemanningsordningen ble i 2005 benyttet som tiltak for å redusere driften av den kommunale organisasjonen med 18 årsverk - med gode erfaringer. Nedbemanningsordningen har følgende målsetninger:

1. Nedbemanningsordningen er et alternativt virkemiddel i stedet for oppsigelse av overtallige arbeidstakere i Sortland kommune

2. Nedbemanningsordningen skal søke å oppnå full arbeidseffektivitet for alle overtallige som er overført til ordningen

3. Nedbemanningsordningen søkes bygd ned så raskt som praktisk mulig ved at deltakerne finner tilsetting i ledige stillinger i eller utenfor kommuneorganisasjonen.

4. Gjennom omstillingssamtaler skal det utarbeides handlingsplan for deltakerne som er definert som overtallig, der kompetanseutviklings- og jobbmål for den enkelte beskrives.

5. Målet er at alle ansatte som omfattes av nedbemanningsordningen skal tilbys fast ansettelse i løpet av 2008. Hvis målsetningen ikke er oppnådd vil evt. videreføring av ordningen bli fremmet som en del av rådmannens budsjettforslag for 2009.

6. Nedbemanningsordningen bygger på, og har sin basis i lov og avtaleverket. Alternativet til nedbemanningsordningen vil foruten førtidspensjonering og ”sluttpakker” være oppsigelse av tilsvarende antall ansatte. Alternative vurderes av rådmannen ikke som hensiktsmessige verken for de berørte ansatte eller for Sortland kommune som arbeidsgiver. I tillegg vil rådmannen anføre at på samme måte som det er god personalpolitikk å unngå


31

oppsigelser, er det også god personalpolitikk i nedbemanningsprosesser å gjennomføre det som omplasseringer av fast ansatte. Rådmannen foreslår å bruke 3,23 mill. kroner i 2008. Dette vil være en omstillingskostnad for å unngå oppsigelser. Hvor stor kostnadene vil være når omstillingen er ferdig vil være vanskelig å anslå nå. Det vil rådmannen komme tilbake til med fortløpende informasjon til politisk nivå. Rådmannen foreslår videre en bevilgning på 1,9 mill. kroner til personalbanken i 2009. Bevilgningene er mulig gjennom å redusere driftsmidler til investeringer og erstatte disse med bruk av Vesterålskraftfondet. Rådmannen foreslår å avsette et tilsvarende beløp over drift til Vesterålskraftfondet i 2010 og 2011. Ved merforbruk i driften vil avsetning kunne bli strøket.

1.2.4 Til kommunestyrets disposisjon Rådmannen har ikke funnet rom for å foreslå egen ramme til kommunestyrets disposisjon på linje med budsjett 2007.

1.2.5 Priser på kommunale tjenester Det er nærmere redegjort for forslagene til avgiftsøkninger under kap. 2.

1.2.6 Starutlån Rådmannen foreslår å ta opp et lån som skal videreformidles som formidlingslån (til boligformål) på 2 mill. kroner i 2008.

1.2.7 Interkommunale ordninger Følgende oversikt viser rådmannens budsjettforslag for 2008 og forslag til budsjett fra interkommunale ordninger:

Rådmannens Forslag fra Fjorårets

budsjettforslag interkom. ordning bevilgning

Kommunerevisjon 980 000 980 000 976 000

Sekretariat kontrollutvalg 164 000 164 000 158 000

Vesterålen Regionråd 591 900 591 900 565 000

Vesterålen Reiseliv 490 600 490 600 468 600

Vesterålen Kulturutvalg 318 600 318 600 330 000

Friluftsrådet 63 600 63 600 64 000

Musam 39 700 39 700 37 000

RKK 229 000 229 000 218 900

PPD 2 113 100 2 484 000 2 502 000

Vesterålen Vaktsentral 0 0 179 000

110-sentral Narvik 480 000 480 000 480 000

Kontrollutvalget har foreslått et samlet budsjett for revisjon, kontrollutvalg og sekretariat kontrollutvalg på 1.235.000 kroner – slik det framkommer i budsjettet. Kommunestyret har vedtatt å si opp medlemskap i Vesterålen Vaktsentral. Uttredelse vil skje i 2008 eller 2009, avhengig av vedtekter og avtaler med de andre eierne. Det er grunn til å anta at kommunen ved uttredelse må dekke et betydelig akkumulert underskudd i selskapet.


32

Som følge av innlemming av øremerket tilskudd på 900.000 kroner til PP-tjenesten i rammetilskuddet, blir Sortland kommune trukket gjennom inntektssystemets overgangsordning over 5 år (2008 er siste år) - øvrig reduksjon se kap. 1.2.2 under Utdanning.

1.2.8 Sortland menighetsråd Rådmannen har ikke funnet rom for å foreslå en økning av tilskuddet til vedlikehold av kirkegårder i 2009 som forutsatt i økonomiplanen. Menighetsrådets tilskudd er derimot økt som følge av pensjonsøkning og reduksjon av statstilskudd.

1.2.9 Driftsresultat Her er en forenklet tabell som viser driftsresultatet (hele tusen kroner): 2005 2006 2007 2008 Skatter 150 129 162 640 163 203 173 856 Rammetilskudd 141 925 167 595 156 542 158 962 Øvrige driftsinntekter 172 167 192 448 174 204 178 509 Sum inntekter 464 221 522 683 493 949 511 327 - driftsutgifter 442 881 485 516 470 256 497 601 Brutto driftsresultat 21 340 37 167 23 693 13 726 - netto renter/aksjeutbytte 8 660 8 001 13 737 17 070 - netto avdrag 15 992 16 938 17 303 16 071 + avskrivning 12 284 16 066 14 084 14 084 Netto driftsresultat 8 972 28 294 6 737 -5 331 Netto driftsresultat i % av driftsinnt. 2,0 5,4 1,4 -1,0 For inneværende år vises kun budsjetterte tall. Reelt resultat vil fremkomme ved regnskapsavslutning. Det høye netto driftsresultatet for 2006 skyldes i all hovedsak momskompensasjon for Blåbyhallen, som inntektsføres i driftsregnskapet og er brukt som delfinansiering av investeringen. I tillegg påvirket økt skatteinngang i 2006 resultatet. Det negative netto driftsresultatet illustrerer på en god måte budsjettsituasjonen. Kommunaldepartementet og KS er enige om at kommunene bør ha et netto driftsresultat på 3%.

1.2.10 Oppsummering � Rådmannen foreslår å redusere driftsnivået i takt med bemanningsreduksjonene.

Rådmannens forslag vil medføre redusert tjenestetilbud innenfor enkelte enheter. Redusert tjenesteomfang vil uansett bety økt forventningspress på medarbeiderne.

� Posten "diverse innsparinger" som utgjør mellom 2 og 3 mill kroner, vil - i tillegg til at rådmannen ikke har økt driftspostene i samsvar med prisstigningen – medføre et økt press på enhetenes driftsbalanse.

� Rådmannen har lagt inn en rammeøkning for Omsorg og Utdanning. Begge enheter har likevel måttet foreta betydelige budsjettreduksjoner.

� Skatteinntekter og kostnader knyttet til neste års lønnsoppgjør er meget stramt budsjettert. � Effekten av og kostnadene med personalbanken vil være et betydelig usikkerhetsmoment

både i 2008 og 2009.


33

1.3 Driftsbudsjettet i økonomiplanperioden 2009-2011

1.3.1 Skatt og rammeoverføring De inntektsprognoser rådmannen baserer sitt budsjett på i planperioden er usikre, og de blir mer usikker lenger ut i perioden. Rådmannens forslag er basert på KS sin regnemodell med innlagte forutsetninger. Regjeringa har i sin plattform skrevet: Regjeringa vil gjennom en forpliktende

flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Siden denne opptrappingsplan ikke er nærmere konkretisert, er rådmannens grunnlag for å beregne skatt/rammeoverføring i planperioden begrenset. Et nytt utvalg (Sørheim-utvalget) har lagt fram forslag om endring av inntektssystemet for kommunene. Utvalgets flertallsinnstilling faller ikke negativt ut for Sortland kommune isolert sett. Rapporten fra utvalget blir nå sendt på høring. Regjeringa vil legga fram sitt forslag til endringer i systemet til våren. Det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner ennå, men det er grunn til å vente endringer fra 2009. Rådmannen har for øvrig lagt inn følgende forutsetninger og prognoser for skatt og rammeoverføring: � Befolkningsøkning

I forrige økonomiplan var det lagt inn en større økning for Sortland kommune enn for landet. Utviklingen i år har gått i motsatt retning, med en større økning for landet enn forventet på grunn av stor arbeidsinnvandring og nedgang hittil i år for Sortland kommune. Rådmannen tror at det fortsatt blir høy arbeidsinnvandring på grunn av press i arbeidsmarkedet. Utviklingen for Sortland er vanskeligere å anslå ut fra store svingninger over år. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at den positive utvikling som har vært de siste år ikke vil fortsette. Rådmannen baserer derfor sine beregninger på 0,9 % økning for landet og 0,5% økning for Sortland kommune.

� Skatt/rammeoverføring Rådmannen baserer seg på en realøkning til primærkommunene på 1,5 mrd. kroner i perioden - som er noe høyere enn for 2008 (1 mrd. kroner). Skjønnsmidlene er blitt trappet ned de siste år og det er grunn til å tro at nedtrappingen fortsetter. Skjønnsmidlene overføres til andre poster i inntektssystemet. Rådmannen har derfor lagt inn samme beløp i skjønnsmidler i økonomiplanen som for 2007, da størrelsen var moderat.

Rådmannen budsjetterer økonomiplanen i faste 2008-kroner. Det betyr at det for eksempel ikke er lagt inn skatteøkning og rammetilskuddsøkning for å kompensere pris- og lønnsvekst. Endringer som innebærer nye tiltak og styrking av eksisterende tiltak, er imidlertid med. Det samme er konsekvenser av befolkningsendring.

1.3.2 Andre forutsetninger i økonomiplanen � Det er prognoser som tilsier at rentetoppen blir nådd i løpet av 2008. Rådmannen har

forutsatt en stabil flytende rente på 5,5 % i perioden � Videreføring av samme rente for kapitalkompensasjon (5,25 %) som for 2008 � Opptak av nye lån i henhold til forslag til investeringsbudsjett � Samme pensjonspremie som for 2008


34

� Foreløpig elevtall i grunnskolen viser en nedgang i årene framover. Usikkerheten med slike prognoser er at til- og fraflytting som utgjør 10 % av folketallet ikke er med. Rådmannen har ikke foreslått endringer i økonomiplanen som følge av endringer i klassetallet.

� De økonomiske konsekvenser av rullering av plan for psykisk helse er ikke berørt av nedskjæringer i planperioden, jfr. kommunestyrets vedtak i sak om Plan for psykisk helse nr 43/07.

� Samme aksjeutbytte fra Vesterålskraft AS som for 2008

1.3.3 Tiltak/prioriteringer Med de ovennevnte forutsetninger lagt inn vil det være en underbalanse i 2009-budsjettet på vel 3,8 mill. kroner. Rådmannen har derfor fordelt underbalansen som forholdsmessig innstramming for enhetene. Det betyr at effektivitetsprosessen videreføres i 2009 for å dekke inn reduksjonene i enhetenes rammer. Netto driftsresultat i økonomiplanperioden illustrerer dette: 2009 = - 1,5% 2010 = - 0,3% 2011 = +0,2% Utover 2008 er det ikke foreslått mange nye tiltak, jfr. tabell 1C. � Helårsvirkningen av tiltak i 2008 er medtatt. � Det største enkelttiltaket er driftskostnadene for Boliger for unge funksjonshemmede

(Kjempenhøy) som foreslås tatt i bruk fra 01.01.2009. Driftskostnadene er beregnet årlig til 4,1 mill. kroner.

Rådmannen vil sterkt beklage at det ikke er rom for å legge inn midler til økt vedlikehold av kommunale bygg og veier.

1.3.4 Likviditetsreserven Likviditetsreserven er i utgangspunktet for lav, jfr. Fylkesmannens merknader ved tidligere budsjettgodkjenninger. Revisjonen har påpekt at kommunen må tilbakeføre bruk av likviditetsreserven med til sammen 1,08 mill. kr for å dekke bruk fra 1998 og 2001. Tilbakeføring er lagt inn i budsjettet for 2010 og 2011.

1.3.5 Disposisjonsfond Rådmannen ønsker å styrke disposisjonsfondet for å få en buffer til ekstraordinære tiltak. 2 mill. kroner til sammen er foreslått avsatt til disposisjonsfond i 2010 og 2011.

1.3.6 Vann- og avløpsfondene I 2007 ble det korrigert for at det siden 2003 er blitt belastet for lite kapitalkostnader på vann og avløp. Til sammen ble knapt 3 mill. kroner belastet vann og avløp. Det vil medføre at fondene kan bli negative etter regnskapsavslutningen. En fortsatt høy rente vil medføre at det ikke avsettes midler til fondene de første årene. Fondene disponeres i henhold til forutsetningen om å hindre for store svingninger i avgiftssatsen og kan bare brukes til hhv. vann- og avløpsformål. Endringer i rammene framgår av tabell 1C.


35

1.4 Investeringsprogrammet Det vises til kapittel 3 som gir en mer grundig gjennomgang av de enkelte investeringsprosjekter. Fra 2009 blir det omlegging av regnskapsbestemmelsene slik at momskompensasjon på investeringsprosjekter regnskapsføres i investeringsregnskapet. Hittil har investeringer blitt regnskapsført inklusiv merverdiavgift, og momskompensasjonen inntektsført over drift. Dette får ingen direkte regnskapsmessige konsekvenser for Sortland kommune ettersom vi fortløpende har tilbakeført momskompensasjonen til investering. Regnskapsmessig betyr det at investeringsprosjekter blir bokført eksklusiv merverdiavgift, samtidig som det oppstår en tilsvarende redusert driftsinntekt. Budsjettmessig betyr det at investeringsrammen for noen prosjekter fra 2009 reduseres. Rådmannen har måttet foreslå å redusere økonomiplanens forutsatte investering i 2008. To nye investeringsprosjekter er likevel prioritert: � Heis til kommunestyresalen i rådhus I � Videre planlegging av ny ungdomsskole Til tross for reduksjoner vil investeringsbudsjettet i 2008 være på over 45 mill. kroner, som ligger på et høyere nivå enn de senere år - bortsett fra bygging av Blåbyhallen.

1.4.1 Ungdomsskoleutbygging Planlegging er kostnadsberegnet til 8,4 mill. kroner, og finansieres av Vesterålskraftfondet. For tiden er planlegginga på skissenivå. Det foreløpige kostnadsoverslaget er på om lag 130 mill. kroner ekskl. merverdiavgift - 160 mill. inkl. merverdiavgift. Først gjennom forprosjektet vil det framkomme et mer sikkert kostnadsoverslag. I tillegg til kapitalkostnader vil det påløpe økte FDV-kostnader ut fra at nye bygg er mer komplekse i drift enn eldre bygg. Videre planlegging vil avdekke et sikrere anslag for FDV-kostnader. Det er heller ikke foretatt beregninger som viser noe om endret fagdrift. Basert på anslåtte byggekostnader og dagens rentenivå, vil årlige kapitalkostnader med et annuitetslån over 40 år utgjøre omlag 7 mill. kroner. Inkludert økt FDV-kostnader og fagdrift vil et foreløpig anslag for årlige driftskostnader ligge på omlag 8-10 mill. kroner. Som det framgår vil kommunens økonomiske handlefrihet de nærmeste år være begrenset ettersom det ligger an til ytterligere nedskjæringer de nærmeste årene. Realisering av ny ungdomsskole vil derfor medføre nedskjæringer i samme størrelsesorden som årlige driftskostnader. Rådmannen ser derfor første mulighet til byggestart innenfor tilgjengelige rammer i 2011.

1.4.2 Ny kulturarena Kommunestyret har bevilget midler til planlegging av fase 1 i utredningen om ny kulturarena i Sortland. Basert på den økonomiske situasjon som er beskrevet i dette dokument ser ikke rådmannen på nåværende tidspunkt mulighet til å foreslå bevilging til gjennomføring av ny kulturarena i planperioden. I henhold til kommunestyrets prioritering skal ny ungdomsskole realiseres før ny kulturarena. Kommunestyret har vedtatt å ta stilling til eventuell videreføring av kulturarenaprosjektet innen 2009. En viktig forutsetning for realisering er blant annet avsetning av midler ved salg av kommunal eiendom.


36

1.4.3 Vedlikehold av kommunale veier og kommunale bygg I Økonomimelding 2007 påpekte rådmannen det manglende vedlikehold av kommunale bygg og kommunale veier. På grunn av prioritering av andre tiltak har rådmannen ikke funnet rom for å øke vedlikeholdsbudsjettet i dette budsjettforslaget. Paradoksalt nok har ikke kommunen økt vedlikeholdsrammen verken for bygninger eller veier parallelt med utbyggingen som har skjedd de senere år. Etterslepet for vedlikehold har derfor blitt større. Betydelige deler av investeringsmidlene til kommunale veier og bygg de siste to år er brukt til utskifting av PCB-holdige elementer - i tråd med myndighetskrav.

1.4.4 Endringer i 2008 Det vises til at endringene er nærmere belyst i kap. 3. Sammenlignet med vedtatte økonomiplan er det følgende endringer i 2008: � Barnehage i Sigerfjord - skjøvet ut til 2010 � Biler/maskiner kommunalteknikk - skjøvet til 2009 � Kommunale veier - redusert med 1 mill. kroner � Sentrumsutvikling - redusert med 0,1 mill. kroner � IKT-ramme - redusert med 0,5 mill. kroner � Skoleutbygging ramme - redusert med 2,2 mill. kroner � Kirkegårder (Selnes kirkegård) - redusert med 0,3 mill. kroner

1.4.5 Gjeldsbelastning/kapitalkostnader – utvikling Brutto renter og avdrag i prosent av frie inntekter (skatter og rammeoverføring) viser følgende utvikling:

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Frie inntekter 230 498 231 683 250 250 263 042 271 989 291 948 330 355 319 745 Lånegjeld *) 197 490 268 744 297 722 334 483 344 027 365 722 425 935 487 167 Renter/avdrag 19 945 22 803 26 580 28 584 31 935 30 727 30 705 34 681 Andel renter/avdrag i % av frie inntekter 8,7 9,8 10,6 10,8 11,7 10,5 9,3 10,8 *) Inklusive etablerings-/og formidlingslån som utgjør vel 16 mill. kroner i 2008. Som det framgår har lånegjelden økt med 147% (290 mill. kroner) de siste 8 år. I 2008 er det budsjettert med et låneopptak på omlag 30 mill. kroner.


37

Renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter 2006

4,7

3,02,3

3,0

0

1

2

3

4

5

Sortland Gj.sn gr 11 Gj.sn alle kommuner Gj.sn egenkommunegruppe

Tabellen viser at kapitalkostnadene er langt høyere enn alle sammenligningsgrupper. Med utgangspunkt i den allerede høye andel kapitalkostnader er dette bekymringsfullt og vil redusere kommunens handlefrihet i planperioden. En annen effekt er at kommunen vil være svært sårbar for renteøkning. Rådmannen har i tidligere budsjett foreslått følgende handlingsregel for størrelsen på låneopptak: Kommunen skal ikke ta opp større lån til løpende investeringer enn årlige avdrag Etterlevelse av en slik handlingsregel vil på sikt bedre kommunens handlefrihet. Avdrag til løpende investeringer (avdrag eksklusiv selvfinansierende lån) i 2008 utgjør ca 12,6 mill. kroner, mens det foreslås å oppta nye lån med til sammen 15,8 mill. kroner. Basert på de foreslåtte investeringer og låneopptak utvikler forholdet seg slik (mill. kroner):

2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avdrag løpende lån 13,4 13,8 12,6 18,2 15,9 16,6 Nye løpende lån 18,2 40,1 15,8 7,6 13,5 61,2 Tallene er beregnet ved at både avdrag og nye lån er korrigert for lån til selvfinansierende prosjekt. Det er ikke mulig å beregne et nøyaktig avdrag til løpende investeringer da regnskapsføringen ikke skiller mellom lån til forskjellige typer investering.


38

1.5 KOSTRA-tall som omfatter hele kommunens drift Her følger et utvalg finansielle nøkkeltall som omfatter hele kommunens drift. KOSTRA – indikatorer 2003 2004 2005 2006

Sortland Sortland Sortland Sortland Gruppe 11

Gj.sn Nordl.

Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene 4,1 3,6 4,6 7,1 3,2 4,8 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,8 0,3 2,0 5,4 3,8 5,1 Mva-refusjon i inv.regnsk i % av br driftsinnt 0,8 1,0 2,6 1,6 1,8 Mva-ref. i driftsregnsk i % av br driftsinnt 1,7 1,8 1,7 1,9 2,0 Rente- og avdragsutg i % av driftsinnt. 5,5 6,0 5,2 4,7 3,0 3,1 Arbeidskapital i % av driftsinntektene 10,8 8,3 10,8 11,9 19,8 21,1 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 76,9 78,9 73,4 75,1 61,8 63,8 Br driftsinnt. fordelt på inntektskilder Skatter i % av driftsinntektene 29,5 29,8 30,2 29,0 33,5 31,8 Statlig rammeovf i % av driftsinntektene 33,2 30,6 30,6 32,1 28,2 30,9 Salgs- og leieinntekter i % av driftsinntekt 10,8 10,6 10,3 9,3 13,2 11,3 Nøkkeltall i kroner pr innbygger Brutto driftsutg i kr pr innbygger 40 988 43824 45932 50 038 49 165 52 544 Netto driftsutg i kr pr innbygger 29 726 30592 31528 34 712 33 348 36 133 Brutto driftsinntekter pr innbygger 42 757 45442 48161 53 868 50 801 55 186 Frie inntekter i kr pr innbygger 26 831 27 462 29264 32 868 31 315 33 952 Netto lånegjeld i kr pr innbygger 32 897 35 855 35 333 40 452 31 394 35 213 Pensjonsforpliktelse i kr pr innbygger 36 385 43 461 49 249 52 977 50 660 55 211 � Netto driftsresultat var meget høyt i 2006. Det skyldes ekstra stor mva-kompensasjon fra investeringer,

hovedsakelig knyttet til bygging av Blåbyhallen, som imidlertid ble overført som delfinansiering av hallen. � Rente- og avdragsbelastningen har økt kraftig og er betydelig høyere enn i sammenligningskommunene. Dette

skyldes store låneopptak knyttet til Lamarktunet , skoleutbygging og Blåbyhallen. Men vi får noe inntekter i form av kapitalkompensasjon som dekker deler av renter og avdrag til Lamarktunet, rentekompensasjon for noe skoleutbygging og leieinntekter som skal dekke lånet for Blåbyhallen.

� Arbeidskapitalen i Sortland har i en årrekke vært mye lavere enn hos andre kommuner. � Skatteandelen i prosent av driftsinntektene er fortsatt betydelig lavere enn i sammenligningskommunene i

gruppe 11. � Andelen statlige tilskudd er noe høy i Sortland kommune på grunn av at vertskommunetilskuddet (PU) føres her

sammen med rammeoverføringen � Andelen egne inntekter i form av brukerbetalinger, gebyrer og avgifter er lavere enn hos alle

sammenligningskommunene. � Frie inntekter (skatt og rammeoverføring) pr. innbygger er lavere enn hos alle sammenligningsgruppene. � Lånegjelda i Sortland er meget høy til tross for at boliger ikke er med i KOSTRA-tallene.


39

1.6 Fordeling av budsjett på aktiviteter

Brutto driftsbudsjett pr enhet

17

108

49

12

146

36

16

50

29 29

0

20

40

60

80

100

120

140

160

Myndig

het

Utdan

ning

Barneh

age

Kultur

Omsorg

Sosial

Helse

Eiendo

m

Komm

unalt

eknik

k

Stab/s

tøtte

/felle

s

2006 2007 2008

Alle beløp i mill kroner

Alle tjenesteområdene fikk økte budsjettrammer fra 2006 til 2007. Fra 2007 til 2008 er de kun Omsorg som får økning i budsjettramme. Øvrige enheter får en reduksjon. Figuren over viser utviklingen i brutto utgiftsramme siden 2006-budsjettet. Det er brutto utgifter som sier mest om aktivitetsnivået og ”styrkeforholdet” mellom enhetene, uavhengig av finansiering.

Netto driftsutgifter i % av totale driftsutgifter 2006

2,8

31,5

3,7

34,7

3,62,1

31,2

4,4

35

4,4

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Barnehage Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten

Sortland Gj.sn gr 11 Gj.sn Nordland Gj.snitt alle kommuner


40

2 Priser på avgifter og tjenester

2.1 Vannavgift Investeringer i vannverk er foreslått til 17 mill. kroner i økonomiplanperioden. Både vann og avløpsavgiftene påvirkes i stor grad av rentenivået. Renta har steget sterkt siste to år noe som medfører høyere kapitalkostnader for vann og avløp. Midler fra vannverksfondet brukes for å dempe avgiftsøkningen. Fondet oppbygges når renta er lav for å dempe avgiftsøkninger når renta øker. Detaljert oversikt over investeringer, kostnader og inntekter for både vann og avløp er vist i egne tabeller under kap. 7 (tabell 5). Rådmannen foreslår å øke vannavgiften med 8 % i 2008 som er 1% høyere enn forutsatt i økonomiplanen. Økningen videre i planperioden er som vist nedenfor. 2008 2009 2010 2011 Prosentvis økning 8 7 9 5 Pris pr. m3 (kr) 14,40 15,40 16,79 17,63 Avgift bolig 100 m2 (kr) 2.879,- 3.081,- 3.358,- 3.526,- (beløpene er inkl. mva.)

2.2 Avløpsavgift Investeringer i avløp er foreslått til 16 mill. kroner i økonomiplanperioden. Detaljert oversikt over investeringer, kostnader og inntekter for både vann og avløp er vist i egne tabeller under kap. 7 (tabell 5). Avgiftsøkningen i 2008 er foreslått til 9% som er 3% høyere enn gjeldende økonomiplan: 2008 2009 2010 2011 Prosentvis økning 9 7 6 5 Pris pr. m3 (kr) 17,55 18,78 19,90 20,90 Avgift bolig 100 m2 (kr) 3.510,- 3.755,- 3.981,- 4.180,- (beløpene er inkl. mva.)

2.3 Tilkoblingsavgift vann og avløp

Tilkoblingsgift vann og avløp økes med 7 %. Nye satser:

Tilkoblingsavgift vann og avløp sats A ( 0-250 m2) : kr 59,00

Tilkoblingsavgift vann og avløp sats B: ( 250-500 m2): " 35,40

Tilkoblingsavgift vann og avløp sats C: ( 500-1000 m2). ): " 17,70

Tilkoblingsavgift vann og avløp sats D: ( over 1000 m2). ): " 8,85


41

2.4 Avfallsavgifter Kommunestyret har vedtatt å overføre fakturering og innfordring av forretningsavfall og husholdningsavfall til Reno-Vest IKS. Kommunen må likevel formelt vedta avgiftssatsene. Reno-Vest har ikke vedtatt sine avgiftsendringer ennå, slik at det må fremmes en egen sak om avfallsavgifter.

2.5 Gebyr etter delingsloven Reguleres automatisk pr. 01.01. etter økning i konsumprisindeksen.

2.6 Gebyr etter plan- og bygningsloven Reguleres automatisk pr. 01.01. etter økning i konsumprisindeksen.

2.7 Feiing Kommunen har ikke selvkost på denne tjeneste og rådmannen foreslår å øke avgiften med 5% til kr 445 inkl merverdiavgift.

2.8 Omsorg Praktisk bistand (hjemmehjelp) Rådmannen foreslår følgende endring: 2 – 3G økes med 15 kr til 485 kr pr. måned (31 brukere) 3 – 4G økes med 30 kr til 930 kr pr. måned (9 brukere) 4 – 5G økes med 40 kr til 1.380 kr pr. måned (3 brukere) over 5 G økes med 50 kr til 1.700 kr pr. måned (3 brukere) Selvkost for hjemmehjelp økes med 10 kr pr. time til 220 kr. Middag/kost bokollektiv Middag inkl. utkjøring økes med 2 kr pr. porsjon til 64 kr. Helpensjon bokollektiv økes med 300 kr pr måned til 3.300 kr. Trygghetsalarm økes med 5 kr til 90 kr pr måned

2.9 Kulturskolen Semesteravgiften økes med 10% fra 2.000 kr til 2.200 kr. Instrumentleie økes med 10% av ordinær sats Søskenmoderasjon reduseres med 10% til 25% av ordinær sats.


42

3 Investeringsprogrammet – kommentarer Kommentarene bør leses i sammenheng med tabell 2. Rådmannen kommenterer bare de investeringsprosjekter som er kommet med i planperioden. Fra enhetene er det fremmet forslag om en rekke investeringsprosjekter som ikke er kommet med, jfr. Økonomimeldingen 2007. Fremstillingen viser også investeringer utover planperioden (2011) for å markere prioriteringer. Perioden utover selve økonomiplanen vedtas kun som intensjon. Rådmannens forslag er blant annet basert på de endringer i investeringsbudsjettet som er vedtatt i løpet av 2007. Alle prosjektbeløp er i hele tusen kroner. Barnehager Neste prosjekt er ny barnehage i Sigerfjord. Barnehagen leier i dag lokaler som ikke er tilfredsstillende til formålet og det er derfor behov for å bygge en ny barnehage. Rådmannen foreslår å skyve bevilgningen til 2010 og 2011. Eiendom Rådmannen foreslår 1,6 mill. kroner til heis for å få økt tilgjengelighet blant annet til kommunestyresalen, i tråd med kravet om universell utforming av offentlige bygg. Kommunalteknikk Kommunale veier/gatelys � Gatelys nyetablering/sammenkobling/PCB-fjerning 800 � Markveien 600 � Utstyr 100 Gang- og sykkelveier/trafikksikkerhetstiltak Til sammen har rådmannen foreslått 6 mill. kroner i planperioden hvorav tilskudd er anslått å utgjøre 2,5 mill. kroner. Størrelsen på de årlige tilskuddene er usikre. Foreningenes innsats i form av dugnad og direkte penger framkommer ikke i budsjettallene. Av budsjettet på 1,5 mill. kroner utgjør tilskudd fra staten/egenandeler 0,8 mill. kroner. Tiltakene i 2008 er ikke klargjort og rådmannen vil legge fram egen sak vedrørende prioritering av midlene til hovedutvalget for Næring og infrastruktur. Bjørklundveien Bevilgningen skal dekke sluttføring av veien i henhold til opprinnelig plan, og inkluderer ikke midlertidig eller permanent tilkobling til Vestmarka. Beregninger viser at bevilgningen ikke er tilstrekkelig og rådmannen vil legge frem dette som egen sak i 2008.


43

Sentrumsutvikling Rådmannen foreslår en ny bevilgning på 0,4 mill kroner hvert år i planperioden for å følge opp gatebruksplanen med fysiske tiltak - eksempelvis planlegging og utvikling av torget. Bevilgningen er imidlertid langt fra tilstrekkelig for dekke en komplett opparbeiding av torget. Kultur Nærmiljøanlegg er budsjettert med 0,2 mill kroner hvert år i planperioden. Fra 2009 foreslår rådmannen en rammebevilgning på 2,8 mill. kroner til kulturformål. Omsorg Dagsenter for funksjonshemmede Utbyggingen er i gang. Av den beregnede kostnad på 6,1 mill. kroner vil 1,8 mill. kroner gå med i 2008 dersom framdriften holdes som forutsatt. Kjempenhøy Omsorgsboliger Utbyggingen er i gang. Av den beregnede kostnad på 15,6 mill. kroner vil 10,4 gå med i 2008 dersom framdriften holdes som forutsatt. Stabsenhet IKT-ramme Sortland kommune har mange forskjellige IKT-systemer -og programmer, og oppdatering og utvikling må skje kontinuerlig slik at organisasjonen kan ta ut nødvendig effekt. De fleste programmer har en begrenset levetid, som i stor grad styres av leverandørene. I tillegg må de tekniske løsninger utvikles, det samme må maskinvaren. Det oppstår en spiraleffekt ved at nye programmer og mer data som lagres krever mer og kraftigere maskinvare. Kommunen har bare til en viss grad klart å følge med i utviklingen og spesielt på maskinvare ligger vi på etterskudd med utviklinga. I 2008 vil bevilgningen hovedsakelige gå til å utvide/oppgradere kommunens sentrale anlegg og noe til kommunikasjon mot kommunens ytre enheter. Utdanning Skoleutbygging – ramme I årene 1996 til og med 2007 er det brukt knapt 140 mill. kroner til skolebygg. Dette omfatter både nybygg og utvikling av gammel bygningsmasse. Det er likevel behov for ytterligere fornyelse og utbygging. Bevilgningen i 2008 dekker kun påbegynte prosjekter. Videre i planperioden er det foreslått 4,8 mill. kroner til formålet. Ny ungdomsskole Rådmannen foreslår 5,4 mill. kroner i 2008 til videre planlegging. Dette finansieres av Vesterålskraftfondet. Forøvrig er utbygging av ny ungdomsskole nærmere kommentert under kap. 1.


44

IKT-skole Det er nødvendig med betydelige investeringer både i programvare og maskinvare for å gjennomføre det vedtatte ”kunnskapsløftet” og for å bruke de nasjonale kvalitetssikringssystemene. Rådmannen foreslår 300.000 kroner hvert år i perioden. Sortland menighetsråd Utvidelse av Selnes kirkegård er kostnadsberegnet til 6,38 mill. kroner og utvidelse av Holmstad kirkegård er kostnadsberegnet til 2,332 mill. kr – til sammen vel 8,7 mill. kroner. Arbeidene er godt i gang og ventes ferdig i 2008. Menighetsrådet melder om investeringsbehov for vedlikehold og utstyr til kirkene for til sammen 2,1 mill. kroner i planperioden. Rådmannen foreslår en bevilgning på 0,4 mill. kroner i 2010 til nye stoler i Sortland kirke. Selvfinansierende prosjekt Utbyggingsavtaler Overordnet infrastruktur skal ifølge vedtatt utbyggingsreglement betales av utbyggerne. Dette betyr blant annet at kommunen må betale sin andel av utbyggingskostnader for prosjekter der kommunen også er byggherre. Det er også nødvendig å ha tilstrekkelig kapasitet til å følge opp utbygging i regulerte områder, ettersom markedsmekanismens dynamikk er vanskelig å forutse. For at kommunen skal kunne stimulere til en positiv utvikling, må investeringene til vann og ligge på et høyt nivå. Vannverk Utbygging av vannverk skal følge Hovedplan vann. Sortland kommune har ett av i alt sju vannverk godkjent. Før vannverkene kan godkjennes må det gjøres betydelige investeringer. Til sammen er det foreslått en bevilgning på 17 mill. kroner i planperioden. I 2008 foreslås følgende anlegg (beløp i hele tusen) med en ramme på 5 mill. kroner gjennomført: � Utbyggingsavtaler - buffer 150 � Nytt ledningsnett 4.000

� Hovedledning Storvannet – Sortlandssundet � Forsyningsledning mot Holand/Kleiva

� Følgeprosjekt hovedplan avløp 800 � Separeringsanlegg i Skolegata

� Kommunalteknisk norm 50 Hovedutvalg for næring og infrastruktur får fullmakt til å endre prioritering av prosjekter i budsjettåret.


45

Avløpsanlegg Utbygging av avløpsanlegg skal følge Hovedplan avløp. Utbyggingen har hittil ikke klart å følge planen på grunn av betydelig høyere kostnadsøkning enn forutsatt samt at andre anlegg er prioritert foran planens prioritet. Til sammen er det foreslått en bevilgning på 16 mill. kroner for å realisere hovedplanens prioritering i planperioden. I 2008 foreslås følgende anlegg (beløp i hele tusen) med en ramme på 4 mill. kroner gjennomført: � Utbyggingsavtaler - buffer 400 � Prosjektering og utføring av prosjekter i hht. til hovedplan 3.550

� Skolegata � Strandgata � Hovedplan vei

� Kommunalteknisk norm 50 Hovedutvalg for næring og infrastruktur får fullmakt til å endre prioritering av prosjekter i budsjettåret. Tomtefelt – ramme Rådmannen legger fram en egen sak som foreslår at kommunen ikke skal stå for videre utbygging av tomtfelt. Rådmannen foreslår derfor kun et mindre beløp som skal dekke tilfeldige grunnerverv. Næringsformål – ramme Rådmannen foreslår 1 mill. kroner til næringsformål hvert år i planperioden. Bevilgningen finansieres gjennom tomtesalg. Kommunestyret har vedtatt at salgsinntekter skal disponeres til ytterligere utbygging av næringstomter. Det kan medføre at investeringen kan økes. Det er lite tomter ledige i Vestmarka næringsfelt. Hovedutvalg for næring og infrastruktur får fullmakt til å disponere rammen eller endre rammen.


46

4 Felles planforutsetninger – befolkningsutvikling

4.1 Befolkningsutvikling i Vesterålen Folketallet i Vesterålen har blitt gradvis redusert siden 1950-tallet. Høyest folketall hadde Vesterålen og Lødingen i 1956 med 39 153 innbyggere. Gjennom 1980-årene var reduksjonen –6,2%, gjennom 90-årene – 3,9%, mens nedgangen siste 10 års periode var –5,3%. Nedgangen i perioden 1997-2007 fordeler seg slik på de enkelte kommunene: Kommune 01.01.1997 01.01.2007 Endring %-vis endr Andøy 5968 5152 -816 -13,7 Bø 3463 2899 -564 -16,3 Hadsel 8540 7907 -633 -7,4 Sortland 8862 9703 841 9,5 Øksnes 4796 4486 -310 -6,5 Lødingen 2576 2257 -319 -12,4 Totalt 34205 32404 -1801 -5,3 Utviklingen viser at befolkningsveksten i Sortland kommune på ingen måte klarer å demme opp for nedgangen i regionen Vesterålen/Lødingen. Reduksjon i regionens folketall har vært vedvarende høy siden 2000. Siste prognose fra SSB om framtidig utvikling ble publisert i desember 2005, med utgangspunkt i folketallet pr 01.01.2005. Prognosen sier at nedgangen i totalbefolkning i Vesterålen vil fortsette i årene framover, men i en noe lavere takt enn siste 10 år. Ifølge prognosen er det kun Sortland som antas å få vekst i folketallet i årene fram til 2018. Alternativ MMMM 2005 - Middels nasjonal vekst Kommune 2006 2010 2018 Endr 06-018 %-vis endr %-vis endr pr år Andøy 5265 5030 4690 -575 -10,9 -0,9 Bø 2969 2787 2514 -455 -15,3 -1,3 Hadsel 7995 7869 7675 -320 -4,0 -0,3 Sortland 9603 9863 10413 810 8,4 0,7 Øksnes 4538 4435 4288 -250 -5,5 -0,5 Lødingen 2322 2207 2043 -279 -12,0 -1,0 Totalt 32692 32191 31623 -501 -1,5 -0,1 Faktisk utvikling sammenholdt med prognosen viser en del avvik. Størst negative avvik for Lødingen og Andøy kommune, og eneste positive avvik er for Sortland kommune. Alternativ MMMM 2005 - Middels nasjonal vekst Faktisk SSB-prognose Kommune 01.01.07 01.01.07 Avik %-vis avvik Andøy 5152 5206 -54 -1,0 Bø 2899 2923 -24 -0,8 Hadsel 7907 7962 -55 -0,7 Sortland 9703 9663 40 0,4 Øksnes 4486 4506 -20 -0,4 Lødingen 2257 2298 -41 -1,8 Totalt 32404 32558 -154 -0,5


47

Sammensetning av folketallsutviklingen i Vesterålen/Lødingen 1996-2006

-400

-300

-200

-100

0

100

200

300

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Fødselsoversk Nettoflytting - totalt Netto flytting fra/til utland

I løpet av 2006 ble regionens folketall redusert med hele -308 personer. Den negative utviklingen med både negativt fødselsoverskudd og netto fraflytting fra regionen har vært uavbrutt siden 1996. Fødselstallet har de 4 siste årene stabilisert seg på et bunnivå på 315-320 fødte, mens gjennomsnittet de 5 foregående år var 403 fødte. Fra 1997 har SSB oppgitt flytting fra og til utlandet i de årlige oversiktene over befolkningsutviklingen. Fra 1997 har Vesterålen og Lødingen hatt et årlig innflyttingsoverskudd fra utlandet, varierende mellom +90 og +183 personer pr år. Uten innflyttingsoverskuddet, ville flyttetapet fra regionen vært på -436 personer i 2006, mens totalt netto flyttetap i 2006 ble –-128 personer. Alderssammensetningen i Vesterålskommunene viser at Øksnes og Sortland har en yngre befolkning enn gjennomsnittet i Nordland fylke. De øvrige Vesterålskommunene har en eldre sammensetning enn gjennomsnittet. Særlig Bø kommune er preget av ”forgubbing”. Prosentvis fordeling av folketall i forhold til alder var slik 1. januar 2007: Pr 01.01.2007 Alder Kommune 0-5 6-12 13-15 16-66 67-79 80+ Andøy 6,0 9,3 3,9 62,9 11,6 6,4 Bø 5,0 8,7 3,7 59,3 14,5 8,9 Hadsel 6,0 9,2 4,2 64,8 10,2 5,7 Sortland 7,0 10,4 4,8 65,3 7,6 4,9 Øksnes 7,1 10,6 4,4 63,2 10,1 4,7 Lødingen 4,7 8,4 4,1 62,3 12,7 7,8 Nordland 6,7 9,4 4,3 64,9 9,5 5,2 Landet 7,4 9,2 4,0 66,3 8,4 4,7


48

4.2 Befolkningsutvikling i Sortland kommune

Folketallsutvikling 1970 - 2007

72097882 8301

9230 9363 9408 9476 9509 9536 9639 9703

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

1970 1980 1990 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Sortland kommune er en av få kommuner i Nord Norge med sterk befolkningsvekst over tid. De siste 10 årene har Bodø økt med 14,2% (NB! 994 personer fra Skjerstad fra 01.01.2005), Tromsø med 12,4%, og Alta med 10,2%. Sortland med 9,5% økning i 10 års-perioden er skjøvet ned på 4. plass av vekstkommuner i Nord Norge. I 2006 var veksten 64 personer. Fødselsoverskuddet var på 13 personer, mens netto innflytting var 51 personer. Fødselstallet har de 3 siste årene vært ca 100 pr år, mens årlig gjennomsnitt på 90-tallet var 131 fødte. Antall døde (91) var litt over gjennomsnittet for de siste 10 år. Flytteoverskuddet har vist store variasjoner, med et gjennomsnitt i siste 10-års periode på 55 personer. Av flytteoverskuddet skyldes netto innflytting fra utlandet 28 personer. Nettoinnflytting fra utlandet har variert mellom 7 og 28 personer de årene SSB har presentert slike tall i sine årlige befolkningsstatistikker. Netto tilflytting fra utlandet er lav, og Sortland kommune har relativt få utenlandske statsborgere (258 pr 01.01.2006).

Sammensetning av folketallsutvikling i Sortland 1996-2006

-50

0

50

100

150

200

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Flytteoversk. Fødselsoversk. Netto flytting fra/til utland

Faktisk utvikling i de ulike aldersgruppene har vært slik de siste 10 årene:


49

1. januar

År Totalt 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-90 år 90 år +

1987 8188 600 821 428 582 3062 1577 843 233 42 1997 8862 786 855 335 451 3277 1931 870 303 54 2000 9230 801 994 345 468 3188 2198 831 349 56 2001 9363 812 1032 351 466 3190 2280 804 376 52 2002 9408 816 1035 359 477 3166 2359 761 388 47 2003 9476 801 1038 393 453 3182 2407 745 402 55 2004 9509 757 1012 436 490 3166 2438 744 407 59 2005 9536 734 1005 470 485 3137 2504 719 419 63 2006 9639 705 1011 483 525 3168 2534 726 412 75 2007 9703 680 1011 465 575 3142 2619 734 409 68

2007 9703 680 1011 465 575 3142 2619 734 409 68 1997 8862 786 855 335 451 3277 1931 870 303 54

Økning 841 -106 156 130 124 -135 688 -136 106 14 %-vis økn 9,5 % -13,5 % 18,2 % 38,8 % 27,5 % -4,1 % 35,6 % -15,6 % 35,0 % 25,9 %

2007 9703 680 1011 465 575 3142 2619 734 409 68 2006 9639 705 1011 483 525 3168 2534 726 412 75

Økning 64 -25 - -18 50 -26 85 8 -3 -7 %-vis økn 0,7 % -3,5 % 0,0 % -3,7 % 9,5 % -0,8 % 3,4 % 1,1 % -0,7 % -9,3 %

Befolkningsveksten i perioden 1997-2007 fordeler seg svært ulikt på de ulike aldersgruppene. Aldersgruppa over 13-15 år økte mest, med hele 38,8%, deretter kommer aldersgruppa 45-66 år med 35,6% og gruppa 80-90 år med 35,0%. Dette betyr at økningstakten i gruppa over 80 år har avtatt noe, da denne gruppa har økt mest gjennom en rekke år (i fjor 38,9% for 10 års-perioden. Antall 90 år + har også økt noe i 10 års-perioden, men hadde en nedgang på -7 personer det siste året. På grunn av lave fødselstall de 3 siste årene, er gruppa 0-5 år i perioden redusert med ca 100. Det har også vært nedgang i gruppen unge voksne (20-44 år) som er redusert med -4,1% i 10 års-perioden. Et spesielt trekk ved alderssammensetningen i Sortland er den lave andelen i aldersgruppa 67-79 år. I løpet av de siste 10 årene er denne gruppa sterkt redusert både i absolutt og relativ andel av befolkningen. Tilsvarende utvikling har skjedd på landsbasis, men reduksjonen i Sortland har vært bemerkelsesverdig mye større. I tillegg til utviklingen på kommunenivå er det interessant å se på utviklingen i kommunens grunnkretser.


50

Grunnkretsdata Sortland pr 1, januar Endring %-vis Endring %-vis 1980 1990 2000 2007 90-00 90-00 00-07 00-07 Nevernes 94 85 58 60 -27 -31,8 % 2 3,4 % Jennestad 364 354 351 330 -3 -0,8 % -21 -6,0 % Holmstad 1043 1018 947 944 -71 -7,0 % -3 -0,3 % Holand 505 497 487 519 -10 -2,0 % 32 6,6 % Sortland 3943 4118 4855 5283 737 17,9 % 428 8,8 % Maurnes 619 679 623 665 -56 -8,2 % 42 6,7 % Strand 257 512 696 731 184 35,9 % 35 5,0 % Sigerfjord 970 814 929 973 115 14,1 % 44 4,7 % Blokken 176 159 152 109 -7 -4,4 % -43 -28,3 % Godfjord 102 78 102 -24 -23,5 % Ikke oppgitt 15 65 30 11 -35 -19 Totalbefolkning 7986 8301 9230 9703 929 11,2 % 473 5,1 % Som det framgår av denne oversikten var veksten på 90-tallet størst på Strand og i Sortland sentrum. Også Sigerfjord hadde en positiv utvikling på 90-tallet, etter at 80-tallet var preget av sterk tilbakegang. Siden 2000 har veksten fortsatt i Sortland sentrum, på Strand og i Sigerfjord. Etter en viss tilbakegang på 90-tallet, har både Holand og Maurnes krets hatt vekst i perioden 2000-2007. Maurnes har i denne perioden hatt en økning på hele 45% i den yngste aldersgruppa fra 0-5 år, fra 47 til 68 barn. Kun vekst i Maurnes, Holand og Nevernes krets, mens de øvrige kretsene har en til dels kraftig reduksjon i gruppa 0-5 år. I Godfjord er det nå ingen barn i denne aldersgruppa, og i Blokken kun 4 barn. For øvrig viser oversikten over totalbefolkning at det har skjedd en sentralisering internt i kommunen ved at de minste kretsene har hatt størst reduksjon. Godfjord og Blokken har hatt en reduksjon på hele –28,3% og –23,5%siden 2000. Denne utviklingen er forsterket de siste årene. Når det gjelder veksten i Sortland sentrum, finner vi den sterkeste veksten i aldersgruppen 80+ år. Denne gruppa økte med 39% i perioden 2000-2005, fra 205 personer til 286 personer. Sortland sentrum har ca 53% av kommunens totale befolkning, og ca 60% av kommunens innbyggere over 80 år. Strand krets har Sortlands yngste befolkningssammensetning, mens særlig Godfjord og Blokken har få barn og svært høy andel i aldersguppene over 67 år.


51

Befolkningsprognose for Sortland Den siste prognosen fra SSB om framtidig utvikling ble publisert i desember 2005, med utgangspunkt i folketallet pr 01.01.2005. Tabellen nedenfor viser SSB`s prognose for utviklingen i totalbefolkningen og i de ulike aldersgrupper i perioden fram til 2020.

Pr 1. januar

År Totalt 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år +

2006 9 594 728 986 470 521 3158 2 536 720 405 70

2007 9 663 725 990 454 552 3154 2 603 722 401 62

2008 9 743 726 984 446 577 3165 2 666 725 380 74

2009 9 806 734 977 422 615 3141 2 734 731 377 75

2010 9 865 745 955 427 604 3149 2 798 745 373 69

2011 9 938 752 940 433 593 3165 2 843 774 360 78

2012 10 003 746 938 442 581 3176 2 880 806 351 83

2013 10 071 746 931 441 575 3197 2 896 862 336 87

2014 10 140 749 923 441 578 3200 2 910 923 323 93

2015 10 221 753 926 433 581 3209 2 948 968 310 93

2016 10 279 758 931 418 591 3207 2 963 1 019 303 89

2017 10 339 759 938 402 589 3215 2 986 1 053 311 86

2018 10 411 767 949 395 582 3231 2 997 1 104 307 79

2019 10 490 776 946 406 568 3259 3 000 1 143 311 81

2020 10 556 782 943 417 550 3266 3 003 1 204 313 78

Totalt 962 54 -43 -53 29 108 467 484 -92 8

Pr år 69 4 -3 -4 2 8 33 35 -7 1

% per 10,0 7,4 -4,4 -11,3 5,6 3,4 18,4 67,2 -22,7 11,4

Fram mot 2020 forventes det vekst i alle aldersgrupper, unntatt aldersgruppene 6-12 år og 13-15 år . Til sammen forventes en reduksjon på 96 personer i skolepliktig alder fram til 2020. Det er selvsagt stor usikkerhet knyttet spesielt til denne gruppen, da mange av disse ennå ikke er født. Framskrivningen bygger på fruktbarhetstall på omtrent samme nivå som de siste 5-10 år. For de aller eldste, dvs de mest omsorgstrengende er sikkerheten langt større. Prognosen viser en betydelig reduksjon (-92) i antall personer i gruppen 80-89 år, mens gruppen med de aller eldste (90 år +) antas å øke med ca 20 personer fram mot år 2015 for deretter falle tilbake i antall fram mot år 2020. Etter å ha nådd en topp i 2006 forventes det en reduksjon i aldersgruppen 13-15 år, fra 470 til 417 personer (-11,3 % fram til 2020). Forutsetningene for SSB’s framskrivning avviker ikke mye fra den forrige framskrivningen (fra 2002), fordi det ikke har skjedd vesentlige demografiske endringer i de elementer som inngår. Unntaket fra dette er nettoinnvandringen som har vært høy, men varierende de siste årene. Derfor er det antatt høyere nivåer for nettoinnvandringen enn i noen tidligere framskrivning. Ser vi på avviket mellom prognosen og den faktiske utvikling pr 01.01.2007, ser vi at det er en del avvik mellom prognosen og faktisk utvikling. Vi har fått færre barn i den yngste


52

aldersgruppen, men noen flere skolebarn enn prognosen tilsier. Samtidig har vi fått noen flere av de eldste.

1. januar

År Totalt 0år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år +

Prognose

2007 9 663 120 605 990 454 552 3154 2 603 722 401 62

Faktisk

2007 9 703 104 576 1 011 465 575 3142 2 619 734 409 68

Avvik 40 -16 -29 21 11 23 -12 16 12 8 6


53

5 Kommentarer fra enhetene

5.1 Barnehage Plan og utredningsarbeid i 2008 � Starte arbeidet med rullering av barnehageplan. Status � Lovkrav om maksimalpris og søskenmoderasjon er innfridd i alle barnehager � Ingen barn over 3 på venteliste � Flere storbarnsplasser omgjort til småbarnsplasser i barnehagene � Ledige plasser i flere barnehager � Økning i antall minoritetsspråklige barn i barnehagene � Enheten har fått flere oppgaver etter at ny Lov om barnehager trådte i kraft Aktuelle KOSTRA-tall KOSTRA – indikatorer 2003 2004 2005 2006

Sortland Sortland Sortland Sortland Gruppe 11 Gj.sn Nordl.

Prioritering Nto dr.utg. barnehage i % av totale dr.utg. 3,0 3,9 3,3 2,8 2,0 2,3 Nto dr.utg. pr innbygger 1-5 år i kr 12 705 17 989 17 013 16 106 11 880 14 865 Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 67,0 73,0 85,4 87,2 8143 82,8 Andel barn 0-5 år med barnehageplass 58,5 62,7 73,0 75,9 69,5 70,8 Andel av disse i kommunale barnehager 56,3 55,5 50,6 51,0 62,5 56,7 Andel barn i barnehage med opphold 33t+ 86,8 88,5 91,1 87,5 69,4 80,7 Produktivitet/enhetskostnader Brutto dr.utg i kr pr kommunal bruker 93 610 102 426 103 774 113 678 97 235 105 897 Korr br driftsutg pr barn pr oppholdstime 35 38 37 41 39 39 Komm ovf til private barneh pr oppholdstime 4 4 6 8 5 6 Utdypende tjenesteindikatorer Andel styrere/ped ledere m/godkj utdanning 92,9 97,5 95,7 87,2 87,3 88,8 Andel ass m/førskole- el. fagutdanning 32,3 38,0 38,3 22,7 18,4 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 30,3 32,3 32,7 Finansiering Oppholdsbetaling i % av total finansiering 23,4 18,6 21,9 19,2 20,0 18,9 Statstilskudd i % av total finansiering 47,9 45,1 46,9 49,7 57,5 53,0 Sortland fikk en økning i dekningsgrad også i 2006. Vi ligger fortsatt over gjennomsnittet både for gruppe 11 kommuner og Nordland. Brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker har økt, andelen små barn har økt og andelen barn med heldagsplass er fortsatt høyere enn i sammenligningskommunene. Netto driftsutgifter barnehage i % og pr innbygger er redusert i Sortland kommune, mens det er uendret i sammenligningskommunene. Kommunale overføringer til de private barnehagene har økt mer for Sortland enn for gruppe 11 og gjennomsnitt Nordland. Når andelen styrere/pedagogiske ledere med godkjent utdanning går ned, skyldes det at vi ikke klarer å fylle vikariater med personer med førskolelærerutdanning.


54

Sortland har godt kvalifisert personale, andelen assistenter med fagutdanning er fortsatt mye høyere enn gruppe 11, og over det dobbelte av gjennomsnitt Nordland. Sortland har lavere andel ansatte med førskolelærer-utdanning enn de vi sammenliger oss med. I tråd med regjeringens målsetting øker statens andel av finansieringen og foreldrenes andel reduseres. Driftsmessige endringer Det vises til kommentarer under hver enhet i kap. 1.2.2.

Utfordringer i planperioden � Tilpasse barnehagetilbudet etter etterspørsel. Dersom det fortsatt er ledige plasser etter

hovedopptaket, må reduksjon i antall plasser vurderes. � Bygging av 2-avdelings barnehage i Sigerfjord � Bygging av 2-avdelings barnehage i Holmstad � Parkeringsplass ved Lykkentreff barnehage � Rehabilitering av Vestmarka barnehage – eldste del, brannsikring, personaldel � Tilpasse barnehagene til større andel små barn � Økt bemanning på enheten pga økte krav til tilsyn med barnehagene og planmessig

kompetanseheving for personalet


55

5.2 Eiendom Plan og utredningsoppgaver i 2008

Skolekvartalet/ungdomsskole utredet i 2007/ reguleringsplanen ferdigstilles 2008. Status � Kommunen forvalter ca 55.000 kvm bygg. Et grovt overslag viser at behovet for vedlikehold

er ca 25 mill kroner. Skolene, rådhusene og idrettshallen har store mangler. � Etter statlig pålegg har vi registrert omfanget av PCB i lysarmatur. Ved utgangen av 2007 har

vi brukt ca 3 mill kroner og utfasing av PCB er fullført på alle kommunale bygg, med unntak av Sortland ungdomskole. Her søkes det dispensasjon på grunn av utbyggingsplanene.

� Med fokus på energiforbruk og langsiktig tenkning gjennomføres årlige tiltak for å redusere energiforbruket i byggene

� I nettverkssamarbeid med nabokommuner har vi sett på energi- og renholdskostander � Brannsyn resulterer i mange pålegg og store kostnader som vi ikke har midler til å utbedre.

Vestmarka Barnehage har hatt større branntekniske mangler over år. Derfor ble dette bygget prioritert og utbedring av pålegg og innvendig rehabilitering startet i 2007 og fullføres i 2008.

� Tilstandsrapport for Sortlandshallen fra 2006 har avdekket utbedringsbehov for 7,5 mill, herav utbedring av gulv 1,5 mill kroner. Fordi gulvet var i en slik forfatning at stenging kunne bli nødvendig, ble dette prioritert. Utbedringen startet i 2007 og fullføres i 2008. Dusj/garderober har store mangler, og vi starter utbedringer også mht legionella (jfr midlertidig forskrift for å hindre overføring av legionella). Ca 10-15 % av dusjer/garderober er planlagt utbedret.

� Vi har tilstandsrapporter på de fleste skoler, og rapportene viser at Holmstad og Maurnes har stort behov for økt vedlikehold. I tillegg er det plassmangel på Holand, Maurnes og Sigerfjord.

� Utomhus prioriteres brøyting, dette gir mindre til sommervedlikehold og tilbakevendende utfordringer i sommerhalvåret.

� Kommunale grunnarealer er registrert Aktuelle KOSTRA-tall KOSTRA – indikatorer 2003 2004 2005 2006


Prioritering Nto dr.utg , kom eiendomsdrift i kr pr innb 2 596 2 893 2 955 3 142 2 766 3 070 Produktivitet Korr br driftsutg, Adm.lokaler i kr pr innb 428 388 414 425 279 351 Korr br driftsutg, Barnehager pr bruker 9 207 12 309 10 330 11 814 8 468 10 750 Korr br driftsutg, Skolelokaler pr elev 1) 10 104 10 112 11 426 11 905 12 465 13 685 Utdypende tjenesteindikatorer Lønnskostn komm eiend.drift i % br driftsutg 32,5 32,1 31,9 32,2 26,3 23,3 Vedlikeh eiendom i % av brutto driftsutg 5,3 7,1 9,1 8,3 6,8 9,0 Energi komm eiendomsdrift i % av br utg 20,6 15,2 15,3 17,6 13,7 15,2 Leie av lokaler og grunn i % av br driftsutg 0,8 0,7 0,8 0,7 5,7 5,8 1) Inkl. utgifter til skoleskyss


56

Indikatorene for eiendomsdrift omfatter funksjonene for rådhus, barnehager, skoler og institusjonslokaler. Økningene fra 2005 er Sortland 6,3 %, Gruppe 11 14,2 % og Nordland 14,5 %. Sortland bruker mer penger til eiendomsdrift enn sammenligningskommunene, både til drift av administrasjonslokaler og barnehager, men mindre til skolebygg. 2004 var første hele driftsår for Holmvannet barnehage. Det forklarer den sterke økningen fra 2003 til 2004. I tillegg har Sortland flere heldags barnehageplasser enn sammenligningskommunene. Driftsmessige endringer Det vises til kommentarer i kapittel 1.2.2.

Utfordringer i planperioden � Holde bygningene i forskriftsmessig og akseptabel stand � Generelt store mangler for å tilfredsstille krav om universell utforming av byggene � Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft, eksempelvis vaktmestere med ulik og allsidig

erfaring � Prioritere sikkerhet både for våre medarbeidere og brukere av kommunale bygg � Forsatt samarbeid med andre kommuner � Systematisk bruk av FDV- program for videreutvikling av renholdsplaner, utarbeidelse av

branndokumentasjon og rømningsplaner � ENØK – tiltak – behov for forbedring av styringssystemer for ventilasjon og varme (SD-

anlegg) � Store deler av bil- og maskinparken er moden for utskifting


57

5.3 Helse Plan- og utredningsoppgaver i 2008 � Kommunelege I-gruppa i Vesterålen tilrår at det etableres et interkommunalt samarbeid i

regionen når det gjelder miljørettet helsevern. Hovedutvalg for helse-, sosial- og omsorg har bedt om at saken tas til vurdering i regionrådet.

Status Helseenheten har følgende tjenester: � 8/9 årsverk privatpraktiserende fysioterapeuter, mottar 6,5 kommunale driftstilskudd og

arbeider i 4 ulike institutt. � 4 privatpraktiserende fastleger med like mange medhjelpere arbeider ved 2 kontorer. � Ved det kommunale legekontoret er det hjemmel for 7 leger inkludert turnuslege og

kommunelege I/helseleder samt 6,5 medhjelpere. Alle stillinger er besatt. � Etablering av interkommunal legevakt som i mars 2005 lokalisert til Stokmarknes sykehus,

fungerer faglig godt og har resultert i en tilnærmet normal arbeidsbelastning for vaktlegene i Sortland.

� På helsestasjonen arbeider 6 helsesøstere i 5 årsverk, p.t. 0,7 årsverk jordmor, planlagt økt til 0,8 årsverk. I tillegg 1 årsverk forebyggende arbeid for barn i et 2-årig prosjekt.

Aktuelle KOSTRA-tall

KOSTRA - indikatorer 2003 2004 2005 2006

Sortland Sortland Sortland Sortland Gruppe 11 Gj.sn Nordl

Prioritering

Nto driftsutg. i % av totale driftsutgifter 3,9 3,1 3,7 3,7 4,2 4,7

Nto driftsutg. pr innbygger 1 162 955 1 162 1 290 1 386 1 707

Nto dr.utg. til diagn/behandl/rehab pr innb 818 813 1 011 1 136 1 053 1 320

Nto. Dr.utg forebygn, skole og helsest.tj 0-16 år 533 546 614 521 1 119 1 237

Dekningsgrad

Legeårsverk pr 10 000 innb. 7,4 8,5 9,7 10,7 9,3 10,7

Fysioterapiårsverk pr 10 000 innb. 8,8 8,5 8,1 11,7 8,9 9,4

Helsesøst årsv. pr 10 000 innb. 0-5 år 44,7 54,5 56,7 73,5 64,9 78,0

Jordmødre årsv. pr 10 000 fødte 106,4 50,5 67,3 76,9 72,2 88,5

Diagnose, behandling og rehabilitering

%-andel timer av komm ansatte leger 54,6 57,7 62,3 63,1 25,3 68,1

Inkludert i KOSTRA-tallene for kommunehelsetjeneste er også behandlingstilbudet i psykiatrisk dagsenter som i Sortland er organisert som en del av resultatenhet for omsorg. Indikatorene viser at kommunen driver kostnadseffektivt for alle de tre økonomiske parametrene. Tallene viser at helsetjenesten i Sortland drives mer kostnadseffektivt enn i de kommunene vi sammenligner oss med. Tall for legedekning i forhold til innbyggere i kommunen er misvisende på grunn av at kommunen har 400 pasienter fra andre kommuner på sine fastlegelister.


58

Driftsmessige endringer � Driftsutgiftene for den interkommunale legevakta forventes å bli noe lavere i 2008 enn i

2007 på grunn av at Andøy kommune har tilskuttet seg ordningen. Bruk av mer hjelpepersonell bidrar til reduksjon av denne gevinsten.

Det vises for øvrig til kommentarer under kapittel 1.2.2.

Utfordringer i planperioden � Innsatsen i miljørettet helsevern vil fortsatt være redusert til et minimum på grunn av tap av

ca 0,5 stilling ved etablering av Mattilsynet. Etablering av interkommunal ordning vil kunne være en løsning.

� Helsestasjonen trenger større lokaler. Oppretting av 2 nye stillinger samt oppretting av ungdomshelsestasjon har medført at vi har måttet etablere 2 arbeidsplasser på hvert kontor.

� Sortland kommune får et skifte i kommunelege I –stillingen sommeren 2008.


59

5.4 Kommunalteknikk Plan og utredningsoppgaver i 2008 � Hovedplan vei � Kommunalteknisk norm - sluttføres 2008 � Hovedplan vann - sluttføres i 2008 � Byrommet ”Sortland for alle” � Rullering av hovedplan avløp � Etablering av ny trafikksikkerhetsplan Status Kommunens infrastruktur og utbygging I investeringsbudsjettet for 2008 er det avsatt 0,55 mill kroner til vann og avløp for å imøtekomme forventinger og krav fra private utbyggere om å delta med kommunal andel i forbindelse med ulike utbyggingsprosjekter. Vannverk Det største kommunale vannverket, Sortland vannverk, er godkjent. Maurnes vannverk ble rammegodkjent i 2005, prøvedrift igangsatt ultimo 2006. Sluttgodkjenning har blitt utsatt på grunn av driftsproblemer med rentvannsbasseng. Dette kan medføre pålegg fra Mattilsynet. Avløp Kommunen greier ikke å holde framdriftsplanen i hovedplan for avløp, noe som skaper kapasitetsproblemer på ledningsnettet. Det kommunale ledningsnettet kan dermed bli en hindring i fremtidige utbyggingsprosjekter. Investeringstiltak utført i 2007 har forbedret kvalitet og kapasitet i enkelte områder. Den største utfordringen er fortsatt ledningsnettet i Sortland sentrum. Vei Standarden på kommunale veier blir stadig dårligere. I perioden 2004-2006 ble nødvendige investeringer på utstyrssiden anskaffet for å kunne drive rasjonelt veivedlikehold. I 2006 ble det i en rapport dokumentert behov for reasfaltering, grøfterensk og nyasfaltering på nærmere 46 mill. kroner. Gatelys Etter kartlegging av PCB-holdige armaturer startet utskiftinger i 2006. Planlagt ferdig utført i 2007 til en kostnad av omlag 1,5 mill. kroner. Investeringer fra 2004 – 2007 har redusert strømforbruket. Det er behov for økt vedlikehold av gatelys. Fremdeles har vi utfordringer med hensyn til skogrensking, kabling og stopler som trenger vedlikehold/utskifting. Ytterligere sammenkobling må til for å redusere strømforbruket. Enheten har i 2007 kontaktet med Statens vegvesen med sikte på overtakelse av gatelys, og vil i 2008 videreføre denne dialogen. Overføring fra kommunal til statlig veglysdrift for deler av nettet vil medføre engangsinvesteringer. Aktuelle KOSTRA-tall KOSTRA – indikatorer 2003 2004 2005 2006


Produktivitet - vann, avløp, renovasjoon Årsgebyr vann 1716 1803 2010 2130 2068 2502 Årsgebyr avløp 2020 2181 2431 2576 2807 2012 Årsgebyr renovasjon 1770 1827 1827 1901 1943 2084 Br. Driftsutg. pr kommunal km vei og gate 53 824 48 122 47 198 53 252 61 370 69 921


60

KOSTRA – indikatorer 2003 2004 2005 2006 Sortland Sortland Sortland Sortland Gruppe 11 Gj.sn Nordl.

Prioritering Nto driftsutg. I kr pr innb. Komm veier og gater 693 619 623 692 694 940 Br inv.utg pr innbygger komm veier og gater 255 450 560 574 391 510 Dekningsgrad Andel innbyggere tilknyt komm vannforsy 77,4 77,2 76,4 76,8 70,7 83,4 Andel innbyggere tilknyt komm avløp 65,7 66,1 65,5 72,6 78,0 Andel husholdninger med vannmåler 10,0 10,0 10,0 10,0 34,0 7,0 Produktivitet vann, avløp, renovasjon, vei Årsgebyrer for vann er lavere enn gjennomsnitt for Nordland, høyere enn gruppe 11, for avløp er over snittet i Nordland, men lavere enn gruppe 11. Driftsutgiftene til veivedlikehold ligger lavt i forhold til sammenligningsgruppene. Dekningsgrad vann og avløp Andelen innbyggere knyttet til kommunalt vannverk er som tidligere år over gjennomsnittet for gruppe 11, men under for Nordland. Andelen innbyggere knyttet til kommunalt avløp er som tidligere år under gjennomsnittet for gruppe 11 og for Nordland. Driftsmessige endringer Det vises til kommentarer i kapittel 1.2.2. Utfordringer i planperioden � Mange arbeidsoppgaver i forhold til bemanningen � Gi våre kunder og brukere bedre informasjon om enhetens virksomhet, og følge opp

serviceerklæringene � Lavt drifts- og vedlikeholdsbudsjett på ramme vei gir store ødeleggelser, betydelig økte

drifts- og vedlikeholdskostnader og manglende standardheving � Redusere vannlekkasjene på vannledningsnettet, samt redusere innlekking på avløpsnett � Utbygging med mål om godkjenning av alle kommunens vannverk � Sanering av avløpsanlegg og utbygging i tråd med Hovedplan avløp � Utvidelse av utstyrsparken på vei � Ytterligere sentralstyring av gatelys, videreføring utskifting av gammelt gatelysarmatur (ikke

PCB-holdig) og utskifting av gatelysstolper som er i dårlig forfatning � Sammenkopling av gatelys, samt videreføre dialog mot Staten Vegvesen for overlevering av

gatelys langs riks – og fylkesveier. � Utbyggingsavtaler med private aktører. � Få på plass store nok investeringsrammer til

å følge vedtatte hovedplaner i tillegg til å følge opp private utbyggere, dvs. betale kommunale egenandeler i nye prosjekt.

� Utarbeidelse av kommunalteknisk norm og revisjon av forskrift for vann – og avløp � Hovedplan vei skal prioriteres.


61

5.5 Kultur Plan- og utredningsoppgaver i 2008 � Kommunedelplan for Fysisk aktivitet og Naturopplevelse Hovedrullering 2008, jfr. krav fra

Kulturdepartementet. � Kommunedelplan for kulturområdet � Videreføring av planarbeidet knyttet til kulturhusfunksjoner Status

På kulturområdet vil det foreliggende budsjettforslaget for 2008 bety en reduksjon på kr 1 135 000.- som er mer enn 10% kutt i forhold til 2007 budsjettet. Aktuelle KOSTRA-tall KOSTRA – indikatorer 2003 2004 2005 2006


Prioritering

Nto dr.utg. kultur i % av totale nto dr.utg 3,6 4,1 4,1 3,9 3,7 4,1

Nto driftsutgifter pr innbygger i kr 1 067 1 251 1 285 1 337 1 233 1 475

Fordeling av midlene innen kultursektoren:

Bibliotek 23,2 20,7 20,6 21,1 19,2 16,8

Idrett 12,6 11,6 15,0 15,0 24,8 25,1

Kulturskolen 24,1 29,1 27,5 27,4 20,7 18,1

Kino 5,4 2,8 3,6 3,1 3,0 2,1

Aktivitetstilbud barn og unge 8,8 8,2 7,2 6,4 8,7 10,7

Andre kulturaktiviteter 20,1 22,9 22,4 23,1 16,0 14,3

Folkebibliotek

Årsverk, antall innbyggere pr årsverk i bibliotek 3170 2864 3213 3234 2770 2481

Besøk i biblioteket pr innbygger (personer) 4,3 4,1 4,0

Driftstilskudd til fivillige organisasjoner

Antall lag som mottar komm. Driftstilskudd 41 72 55 43 58 36 Driftstilskudd pr lag som mottar tilskudd 3 073 2 639 2 745 2 791 13 149 14 581

Tallene viser at Sortland ligger omtrent på gjennomsnittsnivå for gruppe 11 kommuner, og litt under snittet for Nordland. Lav andel til idrett skyldes at gratis lokaler/anlegg til barn og unge ikke regnskapsføres. Høy husleie for biblioteket drar i motsatt retning. Likevel ligger biblioteket omtrent på gjennomsnittet for gruppe 11. Biblioteket har et langt større utlån enn tilsvarende kommuner og snittet for Nordland. For kulturskolen ligger vi høyere enn sammenligningskommunene. Det skyldes at kulturskolen har egne lokaler som medtas i utgifter til drift av kulturskolen. Kulturskolen har et høyt antall elever i forhold til innbyggertall. Likevel står ca 300 på venteliste for plass i kulturskolen. Driftsmessige endringer Det vises til driftsmessige endringer i kapittel 1.2.2.


62

Utfordringer i planperioden

� Utvide kulturskolens tilbud med sikte på flere elever (ca 300 står på venteliste) � Følge opp tiltak som beskrevet og prioritert i kommunedelplanen for fysisk aktivitet og

naturopplevelse. Nærmiljøanlegg, rehabilitering av Idrettsparkens friidrettsanlegg mv. � Videreføre kulturhusplanleggingen med sikte på realisering � Videreføre Helseprosjektet i samarbeid med Nordland fylkeskommune og kommunens

øvrige enheter � Videreføre arbeidet med Gårds- og slektshistoria for Sortland kommune.


63

5.6 Myndighet Plan og utredningsoppgaver i 2008 Kommunens plan- og utredningskapasitet er avhengig av den saksmengden som genereres gjennom eksterne søknader og detaljplaner. Her refereres alle de plan- og utredningsopp-gavene som bør følges opp. Ressurssituasjonen tilsier imidlertid at det ikke er kapasitet i egen organisasjon. De nummererte sakene er finansiert eller prioritert innenfor egen organisasjon.

1. Samferdselsplan for Vesterålen � ROS-analyse og beredskapsplan for brann- og ulykker, ”Brannordning for Sortland”. � Kommuneplan for Sortland tettsted med Strand 2008 – 2020 � Kommunedelplan for Sigerfjord � Landbruksplan – arealdelen � Rullering av Kystsoneplanen � Klimahandlingsplan

Status Myndighet har ansvaret for å ivareta kommunens myndighetsutøvelse innenfor områdene; � Kommunedelplaner, reguleringsplaner, bygge-, seksjonerings- og delingssaker � Landbruksmyndighet (jord- og skogbruk) � Miljømyndighet (forurensing, friluftsliv, vilt, innlandsfiske, motorisert ferdsel i utmark, m.v.) � Geodata. Oppmåling/GIS/kartverk/GAB � Kriseledelse og beredskapsplanlegging � Brann- og ulykkesforebygging � Brann-, forurensings- og kriseberedskap Aktuelle KOSTRA-tall KOSTRA – indikatorer 2003 2004 2005 2006

Sortland Sortland Sortland Sortland Gruppe 11 Gj.sn Nordl

Prioritering - fysisk tilrettelegging/planl.

Nto driftsutg. i % av totale driftsutgifter 0,92 1,06 0,84 1,00 0,45 0,56

Plansaksbehandling (Funksj 301)

Antall reg.planer vedtatt av k-styret siste år 15 9 4 4 6 4

Herav fremmet som private forslag - - 4 4 4 2

Produktivitet

Br driftsinnt fysisk planl i andel sum driftsinnt 0,41 0,49 0,35 0,61 0,43

Saksbehandlingstid - vedtatte reg.planer 180 320 320 232 206

Saksbehandlingstid – byggesaker 26 45 30 40 36 35

Saksbehandlingstid – kartforretning 60 60 60 200 102 87

Behov - beredskap brann

Antall bygningsbranner pr 1000 innb. 1,58 0,63 0,62 0,41 0,68 0,65

Antall utrykn brann/annet pr 1000 innb. 4,8 4,3 5,0 2,2 8,5 6,4

Dekningsgrad

Årsverk til brann beredskap pr 1000 innb. 0,56 0,62 0,61 0,61 0,20 0,17

Årsverk i brann/ulykkesvern pr 1000 innb. 0,9 1,0 0,9 0,9 0,4 0,4 Netto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging/planlegging er langt over gjennomsnittet i sammenligningsgruppene. Reguleringsplaner vedtatt av kommunestyret siste året som gjennomsnitt for Nordland, men lavere enn gruppe 11. Saksbehandlingstida er betydelig høyere enn sammenligningsgruppene. Ulik organisering er ei utfordring ved all benchmarking. I tillegg avviker gjennomsnittskommunen i sammenligningsgruppene sterkt fra situasjonen for Sortland kommune.


64

Driftsmessige endringer Det vises til kommentarer under kapittel 1.2.2. Utfordringer i planperioden Myndighet har for liten saksbehandlingskapasitet. � Nye forskriftskrav har innført tidsfrister for flere sakstyper. Myndighet behandler 4.500-

5.000 dokumenter og gjør mer enn 1.000 vedtak årlig. Dette stiller store krav til organisasjonen.

� Kommunens eget planbehov må settes til side på grunn av den store mengden private planforslag og løpende saksbehandling

Kommunen er fremdeles i en innføringsprosess for sak/arkivsystemet og kan om man lykkes, forvente å effektivisere saksbehandlingen også for byggesaker betydelig. En rekke lovpålagte oppgaver utføres ikke: � Flere saker kommunen skal behandle og ta stilling til blir ikke behandlet innenfor de

tidsrammer forvaltningsloven forutsetter. Søknader med økonomisk betydning prioriteres (utbyggingssaker). Vi har et betydelig etterslep av saker. Det ligger enkeltsaker fra flere år tilbake.

� Eldre private kloakkutslipp som ikke er i forskriftsmessig stand, forurenser sine nærmiljø mange steder i kommunen. Kommunen har et tilsynsansvar, men har ikke personellmessig kapasitet til å følge opp sakene på en tilfredsstillende måte.

� Ulovlig avfallsdeponering tilgriser natur og nærmiljø flere steder i kommunen uten stor risiko for innblanding fra den lokale forurensingsmyndigheten. Det skjer også ulovlig avfallsbrenning.

� Det er forutsatt at bygningsmyndigheten skal utføre tilsyn med minimum 10 % av alle ”byggesaker”. Dette er også et kapasitetsspørsmål.

� Ulovlige byggearbeider truer rettssikkerheten til naboer og andre som må forholde seg til de ulovlige tiltakene. Status i dag er at kommunen forholder seg til de forhold som påklages.

I tillegg kommer det nå nye lovpålagte oppgaver som vil belaste saksbehandlingen: � Vi vet at kommunen i 2008 vil bli tillagt nye oppgaver i tilknytning til det nye

eiendomsregisteret (Matrikkelen). � Vi er pålagt å ta i bruk et nytt referansenett for alle geografiske data, EUREF 89. Dette vil

medføre betydelige investeringer og merarbeid for Sortland kommune. � Kommunen skal i 2008 sende ut gårdskart til alle landbrukseiendommer i kommunen, med

påfølgende retting av påviste feil i markslag og eiendomsgrenser. Sortland kommune har store utfordringer i forhold til å ta i bruk effektiv teknologi: � Manglende digitalt kartverk og eiendomsregister (GAB) gjør at vi med dagens utviklingstakt

vil bruke 5 – 10 år før vi kan tilby byggesaksbehandling via internett. � Erfaringer fra andre kommuner viser at kommunene har mye å vinne på å relatere sine

”kunderegistre” til eiendomsregistret (GAB). Dette gjelder alt fra eiendomsskatt til kloakk- og feieavgift. Erfaringene viser både økte inntekter for kommunene og mer rettferdig avgiftsfordeling for brukerne.

� Brann- og redningsberedskapen lider under en foreldet beredskapsplan, manglende materiell (selv om det anskaffes høydemateriell forblir det øvrige utstyret gammelt og slitt) og for dårlige lokaler.


65

5.7 Omsorg Plan og utredningsoppgaver i 2008 � Omsorgsplanen gikk ut i år 2000. Det er vedtatt å starte arbeid med å utvikle ny

kommuneedelplan for Omsorg. Kommuneplanens strategiske del er nå vedtatt og kommuneedelplan for Omsorg vil ta utgangspunkt i denne. Det er en ressursmessig utfordring å få dette arbeidet gjort innenfor en tilfredsstillende tidsramme.

� Kommunen mangler også rehabiliteringsplan. Denne planen kan eventuelt utarbeides som et kapittel i omsorgsplanen.

Status � Omsorg yter tjenester innenfor følgende områder: Sykehjem, hjemmesykepleie,

hjemmehjelp, avlastning, omsorgslønn, psykiatritjeneste, rehabiliteringstjeneste, tildeling av omsorgsboliger og plass i bofellesskap, barnebolig, trygghetsalarm, nøkkelboks, matombringing og botilbud for personer med demens.

� Internt er enheten organisert i 2 institusjonsavdelinger, 1 hovedkjøkken, 1 avdeling for hjemmebaserte tjenester, 1 PU-avdeling, 2 bofellesskap, psykiatritjeneste, avlastningstjeneste, dagtilbud, nattjeneste, vaskeri, rehabilitering, vaktmestergruppe og kreftsykepleie.

� Enheten disponerer ca 250 årsverk fordelt på ca. 392 ansatte. � Administrasjonen består av enhetsleder og 4,5 årsverk konsulenter/ kontormedarbeidere. � Sortland kommune yter gode omsorgstjenester innenfor en nøktern økonomisk ramme.

Enheten har vært igjennom omfattende endringer av effektiviserende karakter de siste år. Aktuelle KOSTRA-tall KOSTRA – indikatorer 2003 2004 2005 2006


Prioritering - pleie- og omsorgstjenestene samlet: Nto dr.utg pleie og omsorg i % av tot. dr.utg 33,1 33,1 33,0 34,7 38,2 35,3 Nto driftsutg pr innb i kr, pleie og omsorg 10 085 10 141 10 412 12 035 12 725 12 747 Nto driftsutgifter pr innb 67 år og over 79 259 80 520 82 741 96 427 83 878 87 187 Nto driftsutgifter pr innb 80 år og over 205 800 200 631 206 088 244 807 227 378 248 193 Prioritering – hjemmetjenester Netto driftsutg. hjemmetjenester pr innbygger 6 098 5 771 5 971 6 793 6 350 5 631 Dekningsgrader Andel mottakere hjemmetjenester under 67 år 27,4 54,5 60,6 50,3 31,4 30,1 Andel mottakere hjemmetjenester over 67 år 72,6 45,5 39,4 49,7 68,6 69,9 Produktivitet/enhetskostnader Korr br driftsutg. pr hjemmetjenestebruker 182 392 118 794 105 726 158 544 153 139 145 222 Prioritering – institusjoner for eldre og funksjonshemmede: Nto driftsutgifter pr innbygger 80 år+ 70 227 73 772 77 380 93 553 103 814 128 246 Dekningsgrader Andel innbyggere 80 år + som bor på inst 10,1 10,8 11,3 11,1 14,4 16,0 Andel beboere på institusjon under 67 år 4,9 1,7 1,6 5,0 4,4 Andel plasser i skjermet enh aldersdemente 35,8 40,0 50,0 50,0 23,7 22,6 Andel plasser avsatt til rehabilitering 15,0 13,3 6,7 4,7 4,4 Produktivitet/enhetskostnader Korr br driftsutg. pr plass i institusjon 603 851 662 821 697 821 791 224 653 420 700 184 Lønnsutg pr institusjonsplass i institusjon 456 896 513 299 556 791 635 896 684 769 614 320


66

Andel netto driftsutgifter til Omsorg har over år ligget lavere enn gruppe 11. Kompensert for vertskommunetilskuddet ville avstanden mellom Sortland og resten av gruppe 11 samt Nordlandskommunene vært enda større. Det samme resultatet vises også om en ser på netto driftsutgifter pr innbygger. Sortland kommune har en svært høy andel mottakere av hjemmetjenester som er under 67 år. Det er en tendens over hele landet at denne andelen øker. I Sortland er det faktum at kommunen er vertskommune for mennesker med psykisk utviklingshemming etter HVPU–reformen en del av forklaringen på dette. Sortland kommune har også relativt sett mange ressurskrevende brukere, samtlige av disse er i gruppen under 67 år. Netto driftutgifter pr innbygger over 67 år og 80 år har økt betydelig de 2 siste år som følge av både utgiftsøkning og at antall eldre over 80 er blitt redusert med 10 fra 487 til 477. En annen årsak til denne relative økningen er at kommunen bruker mye på yngre tjenestemottakere. Sortland kommune ligger høyt i andel netto driftsutgifter til hjemmetjeneste. Dette skyldes flere forhold: Sortland kommune er vertskommune etter HVPU–reformen, noe som gir høyere totalsummer for kommunen enn en ville hatt uten dette tilbudet til klienter hjemmehørende i andre kommuner (vertskommuneeffekten ligger på ca 10 millioner kroner eller ca 6,6 % av brutto driftsbudsjett). Sortland har relativt få sykehjemsplasser samt mange ressurskrevende tiltak i hjemmetjenesten f.eks. Håløygtunet bofellesskap og Sjøgata bofellesskap. Sortland kommune har tilsvarende lav andel av netto driftutgifter til institusjonstjenester. Dette samsvarer med de prioriteringer kommunen har gjort. Brutto driftsutgifter pr hjemmehjelpsbruker har variert sterkt de siste år. Dette skyldes at kommunen har hatt problemer med å rapportere korrekt antall brukere pr. 31.12. Tallene er derfor beheftet med en viss usikkerhet. Forhåpentligvis blir dette bedre når det nye rapporteringssystemet IPLOS tas i bruk. Driftsmessige endringer � Det er innarbeidet helårsvirkning for personalkonsulent i administrasjonen og miljøterapeut i

psykiatritjenesten. � I avlastningsboligen har det over år vært en underdekning på 1,37 årsverk grunnet inntak av

2 barn i barnebolig. Omsorgssituasjonen betegnes som stabil og ressursen er innarbeidet i budsjettet.

� Bemanningen på helg i Omsorgsbase Sjøgata er budsjettert med en økning tilsvarende 0,34 årsverk.

� I forbindelse med prosjekt uønsket deltid er det igangsatt forsøk med en tilpasset 3+3 turnus ved Håløygtunet Bofellesskap. Forsøket innebærer en reduksjon av ukentlig arbeidstid fra 35,5 timer til 32,5 timer. Dette representerer en utgift tilsvarende ca 1 årsverk. Forsøket er planlagt fram til sommeren 2008. Foreløpige signaler fra avdelingen tilsier at forsøket er svært vellykket og det er budsjettert med fortsettelse av ordningen hele 2008.

� Sortland kommune etablerte i løpet av 2006 et tiltak i barnebolig for en ungdom med adferdsvansker. I løpet av 2007 har det vist seg at tiltaket er av permanent karakter og det er budsjettert med en netto utgift på tiltaket på 3,348 mill. kroner.

� Det er budsjettert med utskifting/oppgradering av diverse utstyr ved Lamarktunet. � I Omsorgsbasene Karles vei og Snorres vei har en over år hatt en prosess hvor aldring har

ført til at beboerne som har psykisk utviklingshemming, har hatt behov for mer omsorg. Det er lagt inn en liten økning for ekstra innleie.

� Det er budsjettert med en økning i tilskuddet til Frivillighetssentralen. � Sortland kommune har hatt et økende problem med utskrivningsklare pasienter på sykehuset.

Antall liggedøgn for Sortland kommune har økt med ca 100% både i 2006 og i 2007. Det er foreløpig ikke utsikter til at kommunen skal få kontroll med denne problematikken. Det budsjetteres derfor med 400.000 kr til formålet. En betydelig økning fra 2007, men likevel under det reelle forbruket i 2007.


67

Utfordringer i planperioden � Det er foreslått at driften av Kjempenhøy Omsorgsboliger utsettes til 1.1.09. Dette vil gi

Omsorg en utfordring i forhold til å løse avlastningsbehov for unge funksjonshemmede. � Det vil være en stadig pågående utfordring å hele tiden finne de beste måter å organisere

virksomheten på slik at en får gitt mest mulig omsorg innenfor de disponible ressurser. � Etter at individuell plan ble rettighetsfestet i samtlige lover som regulerer omsorgstjenesten

(første lov i 2001) har det oppstått et stadig økende behov for å få denne tjenesten utført. Hovedansvaret for utarbeidelse ligger på helse- og sosialtjenesten/omsorgstjenesten i kommunen. Sortland kommune yter ikke en fullgod tjeneste på dette området.

� Omsorg har et økende problem med å skaffe tilbud om heldøgns omsorg (sykehjem/ bofellesskap) til de som trenger det mest. Den gruppen som øker mest, og som har de største behovene for denne type tilbud, er personer med demens.


68

5.8 Personal Plan- og utredningsoppgaver i 2008 � Lønnspolitisk plan, herunder utvikling av en modell for avlønning av mellomledere, jfr. HTA

§ 3.4.2 � Følge opp ”Handlingsplan for likestilling” � Revisjon av HMS- plan for Sortland kommune Status � Videreføre oppfølgingen av sykemeldte, samtidig som det rettes mer fokus mot nærvær - og

de faktorene som bidrar til at ansatte står i jobb- og fortsatt ønsker å arbeide i Sortland kommune, jfr. Kvalitetskommuneprogrammet.

� Gjennomsnittlig legemeldt sykefravær for de 4 siste kvartalene (4 kvartal 2006, samt 1, 2 og 3 kvartal 2007) tilsvarende 7,6 prosent. Dette er en nedgang på 1,1% for tilsvarende periode i 2005/2006.

� Rekrutteringsmessige utfordringer blant helsepersonell (fagarbeidere) innenfor omsorgstjenesten

� Videreføre arbeidet med tiltak mot uønsket deltid innen omsorgstjenesten Aktuell statistikk

Sykefravær Sortland kommune 2006/2007

0123456789

10

Sortland kommune 4 kv. 2006 1 kv. 2007 2 kv. 2007 3 kv. 2007

Driftsmessige endringer Det vises til kommentarer under kapittel 1.2.2. Utfordringer i planperioden Fokus på nærvær og fravær Sortland kommune har hatt en nedgang i sykefraværet de siste 4 kvartalene, jfr. ovenstående fig., og ligger nå under landsgjennomsnittet for kommunal forvaltning. Årsaken til den positive utviklingen tilskrives nye rutiner, og en tidligere og tettere oppfølging av både sykemeldte og de sykemeldtes ledere. Som en del av Sortland kommunes deltakelse i Kvalitetskommuneprogrammet vil det i planperioden bli en gradvis dreining fra fraværsfaktorer og over til nærværsfaktorer, dvs kartlegge og forsterke de årsaksfaktorene som bidrar til at ansatte vil og over tid klarer å stå i jobb.


69

Kompetanseutvikling Sortland kommune er - og skal fortsatt være en lærende organisasjon, en organisasjon som ønsker å ta vare på- og videreutvikle eksisterende kompetanse. Kompetanseutvikling er grunnlagsinvesteringer som høyner kvaliteten på de kommunale tjenestene. Kompetanseutvikling har stor betydning for personaløkonomien, de ansattes produktivitet og dermed også kvaliteten på de kommunale tjenestene. Prosjekt ”Strategisk kompetanseplan” som en del av Sortland kommunes deltakelse i Kvalitetskommuneprogrammet forventes på sikt å bidra til økt fokus og oppmerksomhet mot et strategisk viktig felt- og for på sikt å kunne bidra til å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft til vår kommune.


70

5.9 Servicetorget Plan- og utredningsoppgaver � Utarbeide informasjonsplan for Sortland kommune Status. � Fagleder for Servicetorget, dokumentsentret og politisk sekretariat tilsatt i oktober 07. � Grunnet vakanse har bemanningssituasjonen vært preget av kortsiktige løsninger med

vikarer. � Forbrukerrådet gjennomførte i 2007 test av den totale kommuneservice på alle landets

kommuner. Sortland ble rangert litt over gjennomsnittet for kommunene. Dette er en god anledning til å forbedre kundeservicen.

� Sortland fikk etablert ny hjemmeside i mars. Kommunen har fått mange positive tilbakemeldinger på dette nye verktøyet. Ikke minst på postlistene og politiske møter.

Aktuelle KOSTRA-tall Ingen registrerte. Driftsmessige endringer Det vises til kommentarer under kapittel 1.2.2. Utfordringer Utfordringene i planperioden kan kort oppsummeres slik: � Drive Servicetorget med

knappe midler. � Videreutvikle servicenivået i

Servicetorget og Sortland kommune

� Skape stabil bemanning i Servicetorget

� Drive aktiv kompetanseutvikling i samarbeid med fagenhetene


71

5.10 Sosial Plan og utredningsoppgaver � Boligsosial handlingsplan rulleres i 2007. Arbeidet nærmer seg sluttføring, med tanke på

politisk behandling tidlig i 2008. Status Budsjettet for sosial vil bære preg at usikkerheter fordi enheten er under omorganisering. NAV Sortland har en vedtatt oppstartsdato 05.03.08. I henhold til kommunestyrevedtak overfører Sortland kommune faggruppene økonomisk sosialhjelp (inkl. boligsekretær) og flyktningtjenesten. Dette innebærer totalt 9 årsverk. Disse skal fortsatt lønnes av Sortland kommune, men er administrativt underlagt NAV-leder. Parallelt med dette vil det bli foreslått ny organisering av barnevernstjenesten og rustjenesten. Som resultat av dette vil nåværende stilling som enhetsleder opphøre, mens kommunen må svare for en tredjedel av lønnsutgiftene til NAV-leder. � Økonomisk sosialhjelp viser en positiv utvikling med lavere sosialhjelpsutbetalinger.

Belastningen er imidlertid fortsatt stor. Et av virkemidlene for lavere utgifter, er systematisk arbeid med økonomisk rådgivning og økonomistyring. Dette er imidlertid svært omfattende og tidskrevende arbeid. En ytterligere styrking på dette, samt systematisk tiltaksarbeid i forhold til unge sosialhjelpsmottakere, vil kunne gi ytterligere nedgang i sosialhjelpsutgiftene.

� Barnevernet preget av store og til dels tunge saker som skal forberedes til Fylkesnemnd og rettsapparat.

� Det jobbes systematisk for å få på plass de avvikene som ble påpekt i revisjonsrapport fra KomRev Nord. Bemanningen er blitt styrket i vesentlig grad i løpet av 2007, og har oppnådd større stabilitet nå enn tidligere.

� I rustjenesten er ungdomskontakten etablert, og det jobbes med flere spennende prosjekter. Samtidig avdekkes nye problemområder, som krever innsats. Det bør satses ytterligere på tverretatlige forebyggende tiltak.

� I flyktningtjenesten har ikke kommunen fylt opp den vedtatte kvoten, noe som skyldes forhold utenfor kommunen.

� Prosjektsamarbeid har ført til en positiv utvikling på tvers av tjenestene


72

Aktuelle KOSTRA-tall KOSTRA – indikatorer 2003 2004 2005 2006


Prioritering – sosialtjenesten Nto driftsutg. sosialtjeneste i % av tot. utg. 5,0 5,0 3,8 3,6 3,5 3,6 Nto driftsutg. sosialtj. pr innb. 20-66 år 2 539 2 571 2 029 2 105 1 998 2 299 Nto driftsutg. øk. sosialhjelp pr innb 20-66 år 1 681 1 569 1 049 1 209 1 209 1 299 Dekningsgrad Andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år 7,3 6,7 6,1 5,8 4,6 5,3 Årsverk i sosialtjenesten pr 1000 innbygger 0,53 0,56 0,73 0,62 0,75 0,95 Produktivitet/enhetskostnader Br driftsutg øk. sosialhjelp pr mottaker 24 429 25 466 19 533 24 150 29 022 27 166 Lønnsutgifter pr sosialhjelpsmottaker 8 629 11 720 14 179 15 970 14 372 14 857 Gj.snittlig utbetaling pr stønadsmåned 5 886 6 118 5 461 5 618 5 804 5 549 Gj.snittlig stønadslengde (måneder) 4,2 4,3 3,6 3,8 4,4 3,7 Prioritering – barnevern Nto driftsutg. pr innbygger 0-17 år 2 979 3 107 3 474 4 518 3 831 4 325 Nto driftsutg. pr barn i barnevernet 47 110 43 805 47 619 59 431 62 189 62 992 Dekningsgrad Andel barn m barneverntiltak ift innb 0-17 år 4,3 4,5 4,8 5,9 4,3 4,6 Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk 38,8 40,5 27,8 31,3 24,2 21,6 Andel sosialhjelpsmottakere i Sortland har hatt en jevn nedgang siden 2003, men er fortsatt høyere enn sammenligningsgruppene. Bemanningen innen sosialtjenesten er fremdeles lav og dårlig samsvar mellom årsverk og høyt press på tjenesten. Sosialtjenesten kommer svakest ut på årsverk år etter år, jf. sammenligningsgruppene. Andel barnevernstiltak viser fortsatt en økning og er fortsatt høyere enn i sammenlikningskommunene. Driftsutgifter pr barn i tiltak har økt kraftigere, men ligger fortsatt lavere enn sammenligningsgruppene. Driftsmessige endringer Sosialhjelpssatsene reguleres automatisk i henhold til statens veiledende satser. Øvrige kommentarer i kapittel 1.2.2. Utfordringer i planperioden � Bemanningen må vurderes i forbindelse med etablering av NAV. � Stabilitet i bemanningen, arbeid med tiltakspakke i forhold til stillinger der det er

vanskeligheter med rekruttering og stabilitet. � Bidra til positiv overgang til NAV 2008 � Oppdatering av nye fagprogramvarer tidsnok, jfr.

rapporteringer til SSB � Videreutvikle helhetlig rustjeneste i kommunen. � Finne tilfredsstillende løsninger for både

midlertidige, bostedløse rusmiddelmisbrukere, ettervernstiltak etter institusjonsbehandling, og andre tiltak for vanskeligstilte som ikke klarer å bo alene og vil trenge booppfølging.

� Jobbe videre med prosjekt for opprettelse av familiesenter.


73

5.11 Stabsenheten Plan og utredningsoppgaver � Revidere strategisk næringsplan � Starte et planarbeide i forhold til utvikling av en helhetlig IT- plan for Sortland kommune � Ferdigstille arkivplanen for Sortland kommune som en del av etableringen av

dokumentsenteret Status � Videreføre OU- prosessen gjennom etableringen av prosjektene Styringssystem, Strategisk

kompetanseplan og Nærvær - som en del av Sortland kommunes deltakelse i Kvalitetskommuneprogrammet i regi av KRD.

� Vedtatte endringer i den administrative organiseringen som følge av OU- prosessen vil skje med virkning fra 01.01.08. Endringene vil i størst grad berøre stab/fellestjenester, men også linjeorganisasjonen vil i noen grad bli berørt.

Aktuelle KOSTRA- tall KOSTRA – indikatorer 2003 2004 2005 2006


Driftsutgifter Adm pr innbygger 2 457 2 759 2 534 2 767 2 710 3 471 Driftsutgifter politikere pr innb. 410 419 429 405 453 600 Driftsutgifter fellestjenester pr innb. 120 161 186 138 157 197 Driftsmessige endringer Det vises til kommentarer under kapittel 1.2.2. Utfordringer i planperioden Enhetens største utfordringer i forhold til økonomisk ressurstilgang knyttes til områdene: � IT/ IKT

Innenfor IT/ IKT drives det stramt med hensyn til faglige ressurser hva angår både drift, utvikling og kontor-/ verksted og lagerlokaler. Dette er en situasjon som gjør Sortland kommune svært sårbar både med hensyn til å forebygge driftsproblemer/stans og til å takle driftsproblemer når de oppstår.

� Næringsutvikling Gjennom næringsplanen legges det opp til økt fokus på næringsutvikling. Skal planen realiseres vil det medføre behov for systematisk oppfølging i forhold til de årlige budsjett- og økonomiplanprosesser. Som kjent er de kommunale næringsfond over tid blitt mindre.

� Kommuneplan for Sortland kommune Ny kommuneplan (strategisk/langsiktig del) for Sortland kommune er vedtatt i løpet av året. Skal planen realiseres vil det medføre behov for systematisk oppfølging i forhold til de årlige budsjett- og økonomiplanprosesser.


74

5.12 Utdanning Plan- og utredningsoppgaver i 2008 � Oppfølging Kunnskapsløftet � K06 – Lokal læreplan – fortsatt utvikling og implementering � Nødvendig oppfølging av plan for ungdomsskoleutbygging i henhold til politiske vedtak � Spesialundervisning – regionalt prosjekt – implementering � Plan og prioritering for pålagt HC-tilpasning i skolene � Økning av timetallet på barnetrinnet � Kommuneplan for Sortland – delplan Utdanning – oppstart. � Utvikling av kvalitetssystemer for skolene i Sortland kommune � Kompetanseplan for Utdanning � Ny arbeidstidsavtale for personalet i grunnskolen � Plan for entreprenørskap i Sortland kommune Status � Kunnskapsløftet – kompetanseplanen er iverksatt og skal rulleres hvert år � Skisseprosjekt ny ungdomsskole foreligger � Skisseprosjekt gymanlegg Strand skole foreligger � Skisseprosjekt rehabilitering Holmstad skole foreligger � Politisk vedtatt plan for samarbeid heim-skole foreligger og skal implementeres � Reell nedskjæring over år fører til en utfordrende situasjon for skoledriften, både når det

gjelder rammetimer, ressurser til spesialundervisning (etter sakkyndig vurdering) og generelle driftsmidler. Dette har konsekvenser for kommunens mulighet til å gi tilpasset opplæring for hver elev. Nedskjæringer med nesten 4 millioner kroner i forhold til 07-nivå forsterker dette bildet.

� Det er fremdeles store utfordringer med hensyn til nødvendig fornyelse av inventar, læremidler samt vedlikehold av skolebygg

� Kvaliteten på IKT i skolen øker – både når det gjelder kompetanse, maskin- og programvare. Aktuelle KOSTRA- tall KOSTRA - indikatorer 2003 2004 2005 2006 Sortland Sortland Sortland Sortland Gruppe 11 Gj.sn Nordl. Prioritering Nto dr.utg. i % av totale nto driftsutg. 30,5 32,0 32,8 31,5 30,3 30,1 Nto dr.utg til gr.skole oppl pr innb 6-15 år 1) 59 592 63 299 66 766 71 793 73 427 79 335 Nto dr.utg. til undervisning pr innb 6-15 år 45 959 48 527 51 789 56 079 57 519 61 692 Nto dr.utg. til SFO pr innb 6-9 år 5 343 6 389 5 509 4 939 3 233 4 240 Dekningsgrader Elever pr kommunal skole 144 147 163 163 150 134 %andel elever som får spes.undervisn 6,4 9,2 8,9 8,3 7,1 8,3 %-andel elever 6-9 år med plass i SFO 48,4 48,1 50,5 53,6 44,3 46,2 Antall elever pr datamaskin 8,7 8,1 6,6 5,7 4,8 4,6 Produktivitet/enhetskostnader Korr. brutto driftsutg pr elev (bruker) 2) 58 528 61 135 66 198 69 517 73 331 80 933 Korr brutto driftsutg til skolelokaler og skyss 10 199 10 214 11 413 11 905 12 465 14 044


75

KOSTRA - indikatorer 2003 2004 2005 2006 Sortland Sortland Sortland Sortland Gruppe 11 Gj.sn Nordl. Driftsutg. til skoleskyss, pr elev med skyss 6 597 6 087 6 652 6 236 5 307 5 481 Korr brutto driftsutg til undervisning pr elev 48 329 50 921 54 786 57 612 60 866 66 890 Driftsutg til inventar og utstyr pr elev 409 366 506 466 714 805 Driftsutg til undervisningsmateriell pr elev 1 179 1 222 1 087 1 082 1 472 1 601 Elever pr årsverk 10,5 10,3 9,9 9,6 9,8 9,1 Gj.snittlig gruppestørrelse, 1. til 7. trinn 12,6 12,5 12,4 12,2 12,1 11,7 Gj.snittlig gruppestørrelse, 8. til 10. trinn 16,7 16,0 16,4 15,9 14,2 12,7 24 541 28 677 29 378 27 479 20 598 22 135 Andel av netto driftsutgifter går ned. Gruppestørrelse på barnetrinnet er stabilt , mens gruppestørrelsen på ungdomstrinnet fremdeles ligger over både gjennomsnitt Nordland og Gruppe 11. Andel elever som fikk spesialundervisning gikk noe ned fra foregående år, men forventes å øke i 2008. Sortland kommune ligger lavere enn både G11-gruppen og snitt for Nordland på nesten samtlige parameter. Unntak her er utgifter til SFO og skoleskyss. Utgifter til skyss pr. elev har gått noe ned, men er fremdeles høy og forventes å øke i 2008 som følge av politiske vedtak. Samme forhold gjelder SFO. Kostnad pr bruker i SFO er endret i 2006 som følge av korrekt rapportering. Driftsmessige endringer Det vises til kommentarer under kapittel 1.2.2. Elevstatistikk 2007-2013

07-08 Klasser 08-09 Klasser 09-10 Klasser 10-11 Klasser 11-12 Klasser 12-12 Klasser

1.-4. kl 580 33 561 31 545 31 511 29 509 29 489 29

5.-7. kl 422 24 432 25 428 24 448 26 430 25 417 24

8.-10. kl 455 18 444 18 440 18 423 17 432 17 428 16

Totalt 1457 75 1437 74 1413 73 1382 72 1371 71 1334 69

Statistikken er basert på reelle tall for de forskjellige årskull og tar ikke hensyn til inn/utflytting. Det er derfor grunn til å anta at det kan bli endringer. Prognosen viser en nedgang i elevtallet med ca 120 fra 2007/2008 til 2012/20123 Klassetallet endres med en total nedgang på 6 klasser. Dette vil utgjøre en betydelig driftsreduksjon. Utarbeidet plan for ungdomsskoleutbygging har prognoser for elevtallsutviklinga etter 2010. Utfordringer i planperioden � Utvikling av skolen i Sortland kommune i samsvar med Kunnskapsløftet

Gjennomføre ungdomsskoleutbygging � Økning av det ordinære rammetimetallet til skolene jfr.

vedtak i kommunestyret om beregningsmodell � Gapet mellom sakkyndig vurdering og tildeling av

timer til spesialundervisning er for stort � Utvikle ny strategisk plan for kompetanseutvikling � Integrere stadig flere fremmedspråklige elever i skolen � Bygge ut og oppgradere IKT i forhold til kompetanse,

maskin- og programvare. � Å frigjøre nødvendige driftsmidler til ekstraordinært

vedlikehold � Videreføre arbeidet med økt tilgjengelighet (Universell

Utforming) ved alle skolene


76

5.13 Økonomi Plan- og utredningsoppgaver i 2008 � Regnskap/årsrapport � Økonomimelding � Budsjett/økonomiplan Status � Nytt skatteregnskap, som også er et saksbehandlings-og innfordringssystem, er tatt i bruk i

2007. Vi forventer økt effektivitet i skatteinnfordringa etter hvert. � Ny budsjett- og budsjettkontrollmodul tas i bruk i 2008. � Kommunens innkjøpsordning fungerer rimelig bra - både prismessig og innkjøpseffektiv. � Arbeidsgiverkontrollen er blitt betydelig styrket gjennom en ny stilling som delvis skal jobbe

interkommunalt. � Måloppnåelse på skatteinnfordring er blitt betydelig bedre siste år. � Faktureringsrutiner er utarbeidet. Aktuelle KOSTRA- tall Ingen aktuelle for enheten Driftsmessige endringer Rådmannen viser til kommentarer under kap 1.2.2. Utfordringer i planperioden � Å oppnå resultatkravene

som Skattefogden setter for innfordring og arbeidsgiverkontroll.

� Å forbedre og utarbeide rutinebeskrivelser for økonomiområdet.

� Å utnytte de nye økonomisystemene best mulig slik at effektivisering oppnås.

� Arbeidet med kostnadsbesparelse i tilknytning til kommunale innkjøp fortsetter blant annet gjennom bedre utnyttelse av fylkesavtalene og mer kostnadseffektive innkjøp


77

5.14 HMS-arbeidet Fra sykefravær til nærvær Sortland har som vekstkommune med økt innbyggertall over flere tiår utvidet og utviklet den kommunale tjenesteproduksjonen, spesielt innenfor de arbeidsintensive delene av den kommunale organisasjonen uten at antall ansatte har økt i det samme omfanget. I 2005 ble antall ansatte i Sortland kommune redusert med 18,5 årsverk gjennom

nedbemanningsordningen, og for 2008 ser det ut til at historien vil gjenta seg med et tilsvarende

antall årsverk. Dette er en situasjon som hvis utviklingen fortsetter kan gi grunn til bekymring

for de arbeidsmiljømessige konsekvensene for de ansatte på sikt.

Sortland kommune har hatt en nedgang i sykefraværet de siste 4 kvartalene (gjennomsnittlig sykefravær på 7,6%), og ligger nå under landsgjennomsnittet for kommunal forvaltning. Dette er en utvikling som en ikke kan forvente vil fortsette som følge av nedbemanning- og dermed et større arbeidspress på de gjenværende ansatte. For å møte denne utviklingen- og som en del av Sortland kommunes deltakelse i Kvalitetskommuneprogrammet, vil det i planperioden bli en gradvis dreining fra fraværsfaktorer og over til nærværsfaktorer, dvs kartlegge og forsterke de årsaksfaktorene som bidrar til at ansatte vil og over tid klarer å stå i jobb. Generelle personalpolitiske/ arbeidsmiljømessige utfordringer for Sortland kommune ”Kampen om arbeidskraften” Sortland kommune vil som kommune-Norge og arbeidslivet forøvrig i løpet av kort tid oppleve en kraftig tilspissing i kampen om arbeidskraften som følge av parallelle demografiske utviklingstrekk i befolkningen (små ungdomskull parallelt med at store grupper eldre arbeidstakere når pensjonsalderen). De kommunene som ikke har forberedt seg på denne situasjonen vil spesielt i de mest arbeidsintensive tjenestetilbud komme i en situasjon der de ikke får kvalifiserte søkere til ledige stillinger. Det kan få uheldige konsekvenser for tjenesteproduksjonen. Sortland kommune har gjennom flere år hatt en bevissthet i forhold til denne utviklingen, og iverksatt tiltak for om mulig å demme opp for den. Her kan nevnes spesielle rekrutteringstiltak for ungdom i ungdomsskolen for å gi disse egne erfaringer med kommunal sektor generelt- og omsorgssektoren spesielt. Når det gjelder de eldste arbeidstakerne vil ordningen med 2 uker ekstra ferie for alle ansatte over 62 år videreføres i tillegg til de 6 ukene som fremkommer av ferieloven. Den vedtatte ”Handlingsplanen for likestilling – til fremme av et likestilt- og ikke diskriminerende arbeidsmiljø i Sortland kommune” synliggjør status og de utfordringer Sortland kommune står foran på dette viktige arbeidsgiverpolitiske området. Planen vil også være et viktig redskap i kampen om arbeidskraften. Redusere bruken av uønsket deltid i Sortland kommune En av de største arbeidsmiljømessige utfordringene for Sortland kommune i fremtiden vil være å redusere bruken av uønsket deltid (deltidsstillinger). Dette gjelder spesielt i omsorgssektoren der det pr. i dag er nærmere 100 stillinger under 40%. Tiltaket vil også ha stor betydning for den fremtidige rekrutteringen av helsefagarbeidere (hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) til omsorgssektoren der også Sortland kommune har opplevd en negativ utvikling den senere tid.


78

Tiltaket vil også ha et betydelig trekk av likestilling over seg. Inneværende år har det vært rettet stor oppmerksomhet mot ”uønsket deltid” gjennom et eget prosjekt, jfr. kap 5.7 Omsorg. Til tross for både politisk, administrativ og fagorganisasjonenes oppmerksomhet mot problemstillingen over flere år har Sortland kommune ennå langt igjen før en kan si at kommunesektorens største arbeidsmiljø- og rekrutteringsutfordring er løst. Kompetansevedlikehold/-utvikling En økt satsning på kompetansevedlikehold og aller helst kompetanseutvikling vil være et av de viktigste tiltakene til at Sortland kommune også for fremtiden fremstår som en attraktiv arbeidsgiver for potensielle arbeidssøkere, og som et bidrag til å beholde allerede kompetent arbeidskraft. Kompetansevedlikehold/-utvikling er en investering som høyner kvaliteten på de kommunale tjenestene. Tiltaket har stor betydning for personaløkonomien, de ansattes produktivitet og dermed også kvaliteten på de kommunale tjenestene.


79

6 Relevante/overordnete planer

Kommuneplanens strategiske del 2008 – 2020 utgjør, sammen med kommuneplanens arealdel og tematiske delplaner, Kommuneplan for Sortland.

Kommuneplanmelding planlegges fremlagt for kommunestyret våren 2009. Den vil vurdere status for den enkelte delplan og avklare om de skal ”rulleres” (videreføres) eller om de skal revideres (endres): Delplaner vedtatt av kommunestyret Dato/Sak Rullering/revisjon Ansvarlig

Strategidokumentet i kommuneplanen 27.09.07/Ks 034/07 Rådm/Myn

Kommunedelplan for de sprettbygde områdene 2005-2017

15.12.06/Ks-063/06 Myndighet

Sortland tettsted med sentrumsplan 1997-2008 06.03.97/Ks-001/97 Myndighet

Kommunedelplan for Sortlands kystområder 2003-2015

26.06.03/Ks-035/03 Myndighet

Hovedplan avløp 2002-2014 13.11.03/Ks-054/03 Kom.tekn.

Hovedplan vann 20.09.94/Ks 48/94 Rulleres 2008 Kom.tekn.

Hovedplan avfall 09.11.00/Ks 83/00

Trafikksikkerhetsplan for Sortland kommune 11.10.01/Ks-051/01 Kom.tekn.

Landbruksplan for Sortland 21.04.05/Ks-012/05 Myndighet

Strategisk næringsplan for Sortland kommune 2003-2012

15.05.03/Ks-021/03 Rådmann

Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2005-2008

16.12.04/Ks-058/04 Rulleres årlig Kultur

Kommunedelplan for oppvekst og kulturetaten, temadel 2, Skole

11.10.01/Ks-049/01 Ikke rullert Utdanning

Boligsosial handlingsplan 24.10.02/Ks-038/02 Omsorg/ Sosial

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2004-2007 15.04.04/Ks-013/04 Stab

Plan for kommunal kriseledelse 16.12.99 Rullert 2004 Myndighet

Plan for brann- og redningsberedskap (brannordning)

1997 Myndighet

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Sortland kommune

16.12.04/Ks-060/04 06/05 og 08/06 Helse

Plan for psykisk helse 01.11.07/Ks-043/07 Omsorg

Økonomiplan 2008-2010 Desember 2006 Årlig Rådmann


80

7 Tabelldel Tabell 1

Driftsbudsjett

Årsbudsjett 2008/Økonomiplan 2009 - 2011

Regnsk 06 Bud 07 Bud 08 Bud 09 Bud 10 Bud 11

Kommunens frie inntekter

Skatt på formue og inntekt1) -151 323 -151 953 -162 096 -162 435 -163 149 -163 506

Rammetilskudd fra staten 1) -167 595 -156 542 -158 962 -161 036 -162 361 -164 278

Sum skatt og rammetilskudd -318 918 -308 495 -321 058 -323 471 -325 510 -327 784

Trekk rammetilskudd opphør diff. arbg.avg. 9) -1 174 -

Skatt på eiendom -11 207 -11 250 -12 960 -13 010 -13 150 -13 200

Premieavvik pensjon + div innt/utg -5 840 -420 -465 -464 -464 -464

Andre generelle tilskudd/refusjoner 2) -25 253 -18 208 -19 958 -13 798 -13 559 -13 326

SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER -361 218 -339 547 -354 441 -350 743 -352 683 -354 774

1.83 Avskrivinger -13 028 -14 084 -14 083 -14 084 -14 084 -14 084

1.83 Kalkulatoriske renter -7 790 -11 275 -9 707 -10 212 -10 645 -10 909

1.87 Renteinntekter og utbytte 3) -4 148 -3 760 -5 950 -5 950 -5 950 -5 950

1.87 Renter kommunale innlån 11 918 17 377 22 806 21 535 20 177 19 115

1.87 Renter på formidllingslån (netto) 122 150 214 179 147 117

1.87 Avdrag på lån 16 938 17 303 16 071 21 738 19 398 20 058

NTO FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER 4 012 5 711 9 351 13 206 9 043 8 347

Til dekning av tidl. Års merforbruk/underskudd - 1 080 1 080

Til ubundne avsetninger 4) 870 12 188 - 1 000 - -

Til bundne avsetninger 5) 114 100 150 150 2 450 2 980

Avsetning til likviditetsreserven - 500 508

Bruk av tidligere års overskudd -10 318

Bruk av ubundne avsetninger 6) - - - -2 000 - -

Bruk av bundne avsetninger 7) - - - - - -

AVSETNINGER NETTO 984 1 970 150 -850 4 030 4 568

Driftsmidler til fin. av investering *) 14 094 6 366 2 945 690 2 260 4 260

TIL FORDELING DRIFT -342 128 -325 500 -341 697 -337 697 -337 350 -337 599

MERFORBRUK/MINDREFORBRUK -10 318 - - - - -

Rammeområde:

Utvalg for næring og infrastruktur 42 656 41 800 40 625 39 990 39 990 43 468

Eiendom 35 242 33 916 32 759 32 214 32 214 35 786

Kommunalteknikk 7 414 7 884 7 866 7 776 7 776 7 683

Utvalg for oppvekst, kultur og fritid 108 314 107 513 106 467 104 634 104 587 103 282

Barnehage 8 408 6 511 6 755 6 410 6 410 6 333

Kultur 10 194 10 720 10 159 9 711 9 664 9 498

Utdanning 89 712 90 282 89 553 88 513 88 513 87 451

Utvalg for helse, sosial og omsorg 143 378 136 236 143 749 144 469 144 469 142 723

Helse 10 095 10 149 9 403 9 293 9 293 9 181

Omsorg 114 042 104 855 113 679 114 589 114 589 113 202

Sosial 19 241 21 232 20 667 20 587 20 587 20 340


81

Regnsk 06 Bud 07 Bud 08 Bud 09 Bud 10 Bud 11

Formannskapet 33 547 36 737 36 040 35 770 35 470 35 341

Myndighet 10 635 11 289 10 547 10 427 10 427 10 302

Personal 5 455 5 829 5 326 5 256 5 256 5 193

Til kommunestyrets disposisjon - -

Servicetorg 1 746 1 901 1 970 1 950 1 950 1 927

Stabsenhet 11 300 13 179 13 683 13 673 13 373 13 509

Økonomi 4 411 4 539 4 514 4 464 4 464 4 055

Tilsk Sortland menighetsråd 3 915 4 057 4 154 4 104 4 104 4 104

Personalbanken 2 230 1 900

Avsatt til lønnsoppgjør og pensjon 8) -843 8 730 8 730 8 730 8 730

Rammeområder til sammen 331 810 325 500 341 995 337 350 337 350 337 599

*) Inkl. momskomp. Storhall 9,850 mill kr.

Note 1) Skatt og rammeoverføring

Fra 2007 flyttes selskapsskatten fra rammeoverføring til skatt

Note 2) Andre generelle tilskudd/refusjoner

1. Momskompensasjon tidligere ordning - - - -

2. Momskompensasjon investering -3 292 -5 400 -5 975 - - -

3. Momskompensasjon Storhall -10 354

4. Kompensasjon R97 -952 -1 050 -1 024 -1 024 -1 024 -1 024

5. Vertskommunetilsk. HVPU-reformen -5 228 -5 627 -5 588 -5 588 -5 588 -5 588

6. Kompensasjon omsorgsboliger -4 639 -5 112 -5 943 -5 802 -5 662 -5 521

7. Rentekompensasjon skolebygg -788 -1 019 -1 428 -1 384 -1 285 -1 193

8. Ref. mva.trekk særbedr

Sum note 2) Andre generelle tilskudd -25 253 -18 208 -19 958 -13 798 -13 559 -13 326

Note 3) Renteinntekter og utbytte

1. Renter av bankinnskudd/fondsavkastning -3 512 -2 110 -4 800 -4 800 -4 800 -4 800

2. Morarenter -111 -150 -150 -150 -150 -150

4. Aksjeutbytte Vesterålskraft -525 -1 500 -1 000 -1 000 -1 000 -1 000

Sum note 3) Renteinntekter og utbytte -4 148 -3 760 -5 950 -5 950 -5 950 -5 950

Note 4) Til ubundne avsetninger

1. Avsetning til disposisjonsfond 870 870 - - -

2. Avsetning til avdrag veilån 1 000 - 1 000 - -

3. Avsetning overskudd 2006 10 318

Sum note 4) Til ubundne avsetninger 870 12 188 - 1 000 - -

Note 5) Til bundne avsetninger

1. Avsetning til renter til fonds 114 100 150 150 150 150

2. Avsetning til Vesterålskraftfondet 2 300 2 830

Sum note 5) Til bundne avsetninger 114 100 150 150 2 450 2 980

Note 6) Bruk av ubundne avsetninger

1. Bruk av fond avsatt til avdrag veilån -2 000

Sum note 6) Bruk av ubundne avsetninger - - - -2 000 - -

Note 9) Opphør differensiert arbeidsgiveravgift.

Differensiert arbeidsgiveravgift ble gjenninnført fra 2007. Det medfører at kommunen får lavere kostnader, men

Staten gjennomfører et trekk i rammeoverføringen tilsvarende kostnadsbesparelsen. Det medfører at det ikke er

mulig å sammenligne budsjetttall i 2006 med årene etter.


82

Tabell 1 C Driftsmessige endringer 2009-2011

ingen fortegn betyr økte utgifter/reduserte inntekter

- betyr økte inntekter/reduserte utgifter

Beløpene i 2009, 2010 og 2011 er endringer fra foreslått 2008-budsjett

Enhet 2 009 2 010 2 011

Eiendom

FDV åpen barnehage -75 -75 -75

Besparelse salg av bygninger -90 -90 -90

Driftsreduksjon -380 -380 -380

SUM rammeområde -545 -545 -545

Kommunalteknikk

Driftsreduksjon -90 -90 -90


Barnehage

Omorganisering åpen barnehage -265 -265 -265

Driftsreduksjon 2009 -80 -80 -80


Kultur

Tilskudd drift av Blåbyhallen -338 -385 -436



Utdanning

Driftsreduksjon 2009 -1 040 -1 040 -1 040

SUM rammeområde -1 040 -1 040 -1 040

Helse



Omsorg

Boliger for unge funksjonshemmede (Kjempenhøy) 4 100 4 100 4 100

Omgjøring av 30 sykehjemsplasser - helårsvirkning -300 -300 -300

Diverse tiltak -560 -560 -560

Driftsreduksjon 2009 -1 330 -1 330 -1 330

SUM rammeområde 1 910 1 910 1 910

Sosial

Reduksjon sosialleder - helårsvirkning -100 -100 -100

Økte kostnader med drift NAV - helårsvirkning 260 260 260


-80 -80 -80


83

Enhet 2 009 2 010 2 011

Myndighet



Personal



Servicetorg



Stabsenhet

Valgkostnader 150 -150 150



Økonomi



Sortland menighetsråd



Sum rammeendringer 482 135 384

FDV = (F)orvaltning, (D)rift og (V)edlikehold av bygninger

Note 1) Dette er en svært viktig tabell som viser foreslåtte endringer i økonomiplanperioden.

Det kan være konsekvenser av investeringstiltak eks. FDV og endringer i driftsrammer for

enhetene.

Tilsvarende endringer som i SUM rammeområde vil framkomme for hver enhet i økonomiplanens

driftsdel, tabell 1.

Tabell 2

Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2008/økonomiplan 2009 - 2011 + 4 år som intensjon Alle beløp i hele 1.000 kroner. Investeringer i anleggsmidler: Regnsk 06 Bud 07 Bud 08 Bud 09 Bud 10 Bud 11 Bud 12 Bud 13 Bud 14 Bud 15 LØPENDE INVESTERINGER Barnehage Barnehageutbygging 1 065 - - 4 000 4 000 4 000 6 000 Barnehage - TBF statstilskudd 1 450 Eiendom Heis rådhus I 1 600 Etablering av dokumentsenter 890 Kommunale bygg - PCB-utskifting 1 155 1 000 Grunnerverv i sentrum 550 Kommunalteknikk Biler/maskiner - 400 400 Veier 889 2 500 1 500 2 000 1 500 1 000 3 000 2 000 1 500 1000 Gatelys 702 Veiløft 3 233 Forskuttering Eidsfjordveien - 3 000 Gang- og sykkelv./trafikksikkerhetst 165 1 200 1 500 2 000 1 500 2 000 2 000 2 000 2 000 2000 Bjørklundveien 583 10 830 4 900 Sentrumsutvikling 500 400 400 400 400 500 500 500 500 Kultur Blåbyhallen 68 498 8 480 Grusbanen - kjøp av - 5 127

Nærmiljøanlegg

223 500 200 200 200 200 200 200 200 200

Kulturtiltak 400 1 600 800 2 000 1 000 500 Rockeverksted - instrumenter 18 230


85

Investeringer i anleggsmidler: Regnsk 06 Bud 07 Bud 08 Bud 09 Bud 10 Bud 11 Bud 12 Bud 13 Bud 14 Bud 15 Myndighet Brannvernutstyr/brannbil 575 3 840 - 2 000 3 000 Omsorg Dagsenter for funksjonshemmede 213 3 956 1 800 Biler til hjemmetjenesten 1 718 3 275 Kjempenhøy – omsorgsboliger 208 5 000 10 400 Stabsavdeling IKT-ramme 3 229 700 1 000 800 800 400 1 500 1 500 1 000 500 Utdanning Skoleutbygging - ramme 4 731 8 690 3 100 2 400 2 400 - - 3 000 2 000 3000 IKT – skole 300 300 300 300 300 300 300 300 300 300 Planlegging ungdomsskole 872 3 000 5 400 Bygging ny ungdomsskole 5 000 110 000 45 000 Sortland menigshetsråd Kirker/kirkegårder 1 405 1 550 5 200 - 400 - 300 1 350 Erverv av grunn til kirkegård 770 Andre investering SELVFINANSIERENDE INVESTERINGER

Kommunalteknikk Vannverk - ramme 2 499 6 360 5 000 4 000 4 000 4 000 3 000 3 000 3 000 3000 Avløp – ramme 2 250 4 860 4 000 4 000 4 000 4 000 3 000 3 000 3 000 3000 Eiendom Tomtefelt - ramme 489 1 000 100 500 1 000 1 000 500 1 000 500 500 Omsorg Stabsavdeling Næringsformål - ramme 1 452 1 000 500 1 000 1 000 1 000 1 000 500 1 000 1000 Kjøp av aksjer og andeler 218 Dekning av tid. års undersk. 1 087


86

Investeringer i anleggsmidler: Regnsk 06 Bud 07 Bud 08 Bud 09 Bud 10 Bud 11 BRUTTO INVESTERINGSUTG. 100 887 77 448 45 300 25 000 135 100 64 500 Avdrag formidlingslån (netto) 672 716 570 690 760 860 Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 101 559 78 164 45 870 25 690 135860 65 360 Finansieres slik: Bruk av lånemidler - løpende *) -65 390 -40 857 -21 310 -9200 -119000 -50200 Bruk av lånemidler - selvfin. -4 749 -11 220 -9 100 -8 000 -8 500 -10 000 Bruk av lånemidler - formidlingslån Inntekter fra salg av anleggmidler -1 087 -2 000 -500 - -1 500 Tilskudd til investeringer -4 705 -6 214 -3 385 -900 -600 -900 Andre inntekter Sum ekstern finansiering -75 931 -60 291 -34 295 -16 500 -23 600 -72 100 Overføring fra driftsbudsjettet -14 096 --6 366 -2 945 -690 -2 260 -4 260 Bruk av fond -11 532 -11 507 -8 630 -6 900 -4 000 -9 000 Bruk av avsetninger - Sum finansiering -101 559 -78 164 -45 870 -25 690 -135 860 -65 360 Udekket/udisponert - - - - - -

Tabell 4 Oversikt over renter og avdrag Forutsetninger: -faktisk rente på lån med fast rente i hele perioden -5,5% på lån med flytende rente

Regn 05 Bud 06 Bud 07 Bud 08 Bud 09 Bud 10 Bud 11

Løpende og selvfinansierende lån: Renteutgifter ekskl. form. lån 13 486 12 453 16 032 22 174 21 535 20 177 19 115 Avdrag på lån ekskl. form. lån 15 491 16 701 17 303 19 071 21 738 19 398 20 058

SUM renter og avdrag 28 977 29 154 33 335 41 245 43 273 39 575 39 173

Formidlingslån: Betalte renter 451 521 650 680 660 630 630

Betalte avdrag 1 299 1 434 1 300 1 520 1 634 1 657 1 657

Mottatte renter -425 -396 -500 -470 -440 -420 -420 Mottatte avdrag -550 -641 -584 -660 -734 -797 -797

"Resultat" 775 918 866 1 070 1 120 1 070 1 070

Netto renter 26 125 150 210 220 210 210 Netto avdrag 749 793 716 860 900 860 860 NB! Budsjett formidlingslån er justert fra 2007


88

Tabell 5 Beregning av avløpsavgift 2008-2011

Kapitalutgifter beregnes etter egen modell.

ÅR 2007 2008 2009 2010 2011

Kapitaliseringsrente 4,25+1 5,5+1 5,5+1 5,5+1 5,5+1

Fordelt/direkte lønn/km-godtgj. 672 732 758 784 812

Driftsutgifter/forsikring/materiell 1 913 1 948 2 065 2 189 2 320

Andel maskiner/lager/

admin/innkreving 1 286 1 311 1 344 1 377 1 412

Sum drift 3 906 3 991 4 166 4 350 4 543

Kapitalutgifter 3 911 4 708 4 975 5 208 5 347

Sum utgifter 7 817 8 699 9 141 9 558 9 890

Tjenester priv. etc -75 -75 -75 -75 -75

Årsavgift -7 817 -8 549 -9 141 -9 708 -10 240

Tilknytningsavgift -75 -75 -75 -75 -75

Andre inntekter

Sum inntekter -7 967 -8 699 -9 291 -9 858 -10 390

Selvkostprosent før avsetn. 102 100 102 103 105

Avsetn (+)/bruk av avløpsfond (-) 150 0 150 300 500

Avgiftsøkning for å få selvkost 9 7 6 5

Vedtatt økning i økonomiplan 6 6 6

Budsjettet er framskreve med følgende forutsetninger:

-fordelt lønn med 3,5 % årlig økning

-driftutg. økes med 6 % fra 2009

-øvrige driftsutgifter økes med 2,5% årlig


89

Beregning av vannavgift 2008-2011

Kapitalutgifter beregnes etter egen modell.

ÅR 2007 2008 2009 2010 2011

Kapitaliseringsrente 4,25 5,5+1 5,5+1 5,5+1 5,5+1

Fordelt/direkte lønn/km-godtgj. 1 890 1 898 1 964 2 033 2 104

Driftsutgifter/forsikring/materiell 1 814 1 885 1 998 2 118 2 245

Andel maskiner/lager/

admin/innkreving 756 756 775 794 814

Sum drift 4 461 4 539 4 737 4 945 5 164

Kapitalutgifter 4 390 4 999 5 237 5 437 5 562

Sum utgifter 8 851 9 538 9 974 10 382 10 726

Tjenester priv. etc - - - - -

Årsavgift -8 576 -9 263 -9 949 -10 807 -11 351

Tilknytningsavgift -75 -75 -75 -75 -75

Andre inntekter

Sum inntekter -8 651 -9 338 -10 024 -10 882 -11 426

Selvkostprosent før avsetn. 98 98 101 105 107

Avsetn (+)/bruk av avløpsfond (-) -200 -200 50 500 700

Avgiftsøkning 6 8 7 9 5

Vedtatt økning i økonomiplan 7 7 8

Budsjettet er framskreve med følgende forutsetninger:

-fordelt lønn med 3,5% årlig økning

-driftutg. økes med 6 % fra 2009

-øvrige driftsutgifter økes med 2,5% årlig

Årsbudsjett 2008 Økonomiplan 2009-11 · nedbemanning. prinsippene for nedbemanning i sortland...

Documents