Topp 15 skogvern – notat

Det viktigste globale samarbeidet for å bekjempe tap av biomangfold er

FN konvensjonen for biologisk mangfold. Den ble undertegnet av 150

ledere i Rio de Janeiro i 1992 og omfatter vern og bærekraftig bruk av

alt biologisk mangfold. Et av målene i konvensjonen er at man innen

2010 skal begrense tapet av biomangfold betraktelig til fordel for

”fattigdomsbekjempelse og alt liv på jorda”.(fn.no)

2010 er FNs biomangfoldsår. Her skal landene som undertegnet

biomangfoldskonvensjonen, møtes igjen i Oslo, for å reforhandle sine bestandsmål

(Cop 15).

Svært få land er i nærheten av å nå målsetningene de forpliktet seg til i 1992. Norge

har ikke vært i nærheten av å stoppe tapet av biologisk mangfold., trass i at vi har fått

en god oversikt over vårt biomangfold og truede arter. Norsk skognatur er svært

variert med mange forskjellige naturtyper, noe som tilsier behov for en langt sterkere

skogvernsatsing i årene framover.

Skog er spesielt viktig om vi skal klare å bevare det biologiske mangfoldet Halvparten

av artene på rødlista lever i skogen. Og det blir stadig mindre skog artene kan leve i.

Forskere har beregnet at minst 4,6 prosent av den produktive skogen må vernes for å

sikre det biologiske mangfoldet. Foreløpig er bare 1,7 prosent vernet.

I forbindelse med dette har NU utarbeidet en liste over de 15 mest prekære

skogområdene å verne. Disse er:

Fimreiteåsen (Sogndal, Sogn og Fjordane)

Ytrismorki (Luster, Sogn og Fjordane)

Sævareidberget (Etne, Hordaland)

Nordåa- Søråa (Ringebu, Oppland)

Gråura (Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag)

Børtevannsliene (Sauherad, Nordagutu)

Eikesdalen (Møre og Romsdal)

Tjørnanakkane (Møre og Romsdal)

Gutulisjøen (Engerdal, Hedmark)

Dividalen (Målselv, Troms)

Auster-Vefsnakomplekset (Nordland)

Gampedalen (Sigdal, Buskerud)

Holmvassdalen (Nordland)

Hvalpåsen (Buskerud

Stordalen (Flatanger)

Detaljert fakta om hvert område:

http://www.nu.no/saker/naturvern/skog/15patopp/art-

09012715_pa_topplisten.html

Alle disse områdene er spesielt sårbare og viktige for norsk biomangfold. Her fins

både mange ulike tresorter, planter og rødlistearter. Vi kan ikke vedta at vi vil verne

flere arter, og samtidig ødelegge leveområdene deres.

Å verne gammel skog er også et særs effektiv klimatiltak. Ved å hugge dem ned,

frigjøres Co2, ved å bevare dem – opprettholder de rollen som CO2fangere.

I år er biomangfoldsåret, og det er særs pinlig å komme til forhandlingsbordet uten å

egentlig ha nærmet oss våre målsetninger. Derfor bør det være et klart krav å kunne

verne disse sårbare områdene.

Det er et godt vitenskapelig grunnlag for å verne i underkant av 10 % av norsk

skogareal. Et minimumskrav bør være 5 % av norsk skog.

Politisk stemning:

Ikke i vår favør. Senterpartiet slikker fortsatt sårene etter Trillemarka.

Deres mantra er frivillig vern. Det er veldig problematisk og uforutsigbart.

Ved åkun gå for frivillig vern vet man ikke hva som vil skje med skogen i fremtiden.

Kanskje er noen grunneiere villig til å verne skog, andre som kommer etter er ikke

villige til dette.

Man ser for ofte at de mest sårbare områdene av skogen blir ikke vernet. Vernet blir

tilpasset eieren, noe som kan være ødeleggende for skogens økosystem.

Tiltak

Politisk press med NU, Sabima og evt andre.