trafo.maget jubileumsmagasin for trafo.no 2001-2011

trafo.no 2001-2011

InnholdForord s. 210 r med Trafo s. 4Honningbarna / musikk s. 10Kristina Leganger Iversen / tekst s. 16Mentorordningen s. 20Ola Olsen Lysgaard / illustrajon s. 22Guro Trseid Gjerstadberget / dans s. 32Sepehr Nabi / illustrajon & musikk s. 40Eva Rosa Hollup / foto s. 48Johan Kaos / film s. 56Magnus Myrtveit / musikk s. 60

RedaksjonTrond ArntzenPetter SolbergMette KarlsvikRune F. HjemsTone EmblemsvgErnst Fyn

Trafo.no driftes som et prosjekt av Universitetet i Agder - Fakultet for kunstfag med midler fra Norsk Kulturrd og stiftelsen Cultiva.

ISBN 978-82-303-1823-2

Omslagsfoto trafo.mag: Camilla SkibrekOmslagsillustrasjon trafo.txt: Sepehr NabiTrykk: 07 Gruppen a.sOpplag: 3000 eks

Trafo.noUiA - Fak for kunstfagPb 4224604 Kr.sand S38 14 10 38 / info@trafo.nowww.trafo.no

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

54

I dette magasinet vil vi fortelle noen av historiene bak nettsamfunnet Trafo.no, noe av det som faktisk skjer i det virkelige livet bak de litt anonyme profilene og avatarene. For det er det Trafo handler om til syvende og sist. tilrettelegge for at unge kan skape og utvikle seg kunsnterisk og kreativt der ute. Et mtested p nett kan aldri erstatte virkeligheten, men Trafo.no har vist seg vre et fantastisk verkty.

Ved frste yekast er Trafo.no en litt anonym grnn sak blant mange andre fjonge alternativer. Trafo har ikke enorme markedsfringsbudsjetter eller en stab med program-merere. Trafo har stort sett kjrt p samme plattform siden 2005, og vi har fokusert p skape innhold.

Men det funker.

Over 1 500 kunstneriske og kreative prosjekter har blitt realisert med pengesttte fra Trafo siden frste tildeling i april 2001. Rundt 1 000 Trafo-medlemmer har ftt hjelp av en av vre 70 mentorer. Nrmere 10 000 unge kunstnere mellom 16 og 22 r fra hele Norge har registrert en profil. 20 000 verk i form av lyd, bilde, tekst og film er lastet opp i Trafos digitale utstillingsrom. Rundt 70 konkurranser og workshops er avviklet med flere hundre deltagere og profilerte kunstneriske ledere som Bjarte Breiteig, Kim Hiorthy, Jens K. Styve, Harald Rosenlw Eeg og Arne Berggren. Trafo har samarbeidet med kulturinstitusjoner som UKM, Amandusfestivalen, Piksefestivalen, Bjrnsonfestivalen, Raptus tegneseriefestival, Kortfilmfestivalen, Den Internasjonale Figurteaterfestivalen, Det pne Teater, Henie Onstad Kunstsenter og Bomuldsfabriken Kunsthall.

Trafo.no er pent for alle mellom 16 og 22 r, men noen viser seg raskt ha det lille ekstra. I Trafo.mag vil du treffe tte av dem. De har brukt eller bruker Trafo p ulike mter.

I Trafo.txt har forfatterne Mette Karlsvik og Rune Hjems hatt ansvaret for plukke ut noen f av de nesten 4 000 skjnnlitterre tekstene som er publisert p Trafo.no. Her blir du kjent elleve unge forfattere. To av dem debuterer p forlag denne hsten.

Hygg deg!

Trond Arntzen, prosjektleder for Trafo.no

Forord

Det er jubileum og vi har bestemt oss for brette ut vingene, blse opp brystkassa og riste p stjerten.

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

76

Ordet nettsamfunn var enn ikke en del av det norske sprket Det var tre r fr Facebook ble lansert og fire r fr domenet Youtube.com ble registrert. Blogg var enn et rimelig ukjent fenomen i Norge og bildedeling p Flickr hadde ingen hrt om. Dette var virkeligheten i 2001, ret da Trafo.no ble lansert.

Noen kloke hoder i Kulturrdet nsket gjre mer for de unge med et kreativt og kunstnerisk talent. Forprosjektet Grn Kulturlinje ble gjennomfrt og en telefontjeneste var faktisk forlperen for Trafo.no, men den ble raskt omdefinert. Det var p nettet mulighetene l for treffe de unge kunstnerne p tvers av fylkesgrenser, fjelloverganger og et uvorsikt-lig kulturlandskap i dette langstrakte landet Norge.

Tom-Erik Lnnerd arbeider i dag i kultursjefens stab hos Skien kommune. Han var en av Trafos frste prosjektledere.

- Trafo ble absolutt ansett som nyskapende. Dette var Norsk kulturrds frste interaksjon med en ung mlgruppe over nett. Satsingen var modig og gan-ske tidlig ute. Trafo ble lansert fr vi var omgitt av sosiale medier, fr vi tok streaming av video i hy kvalitet som en selvflge og midt oppe i utviklingen

av web 2.0. Mange av de tankene som l knyttet til Trafo fra starten ville vrt mye lettere realisere idag med dagens utbredelse av sosiale medier, men p en annen side ville kanskje ikke prosjektet blitt lansert med utgangspunkt i at alle er p nett og alle kan lage sin egen blogg og streame video og lyd rett fra gutte-/jenterommet. Jeg tror Trafo traff godt med timingen og selv om det var mange tekniske utfordringer innledningsvis, har nettsiden betydd mye for mange i en oppstart av sin kreative utvikling.

Til tross for en rekke utprvinger og omorganise-ringer siden 2001 er motivasjonen den samme i dag som for ti r siden; gi kreative unge mellom 16 og 22 en plattform for utvikling av ideer, uttrykk og kompetanse p egne premisser. Mlet er dessuten fremdeles fange opp nye uttrykk og tilrettelegge for mter mellom unge kunstnerspirer og etablerte profesjonelle.

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

98

Stills fra Kim Hiorty musikkvideoen

Alt mste bli anorlundaLaget av/ Yokoland:

Aslak Gurholdt RnsenEspen Friberg

- Et av de tffeste prosjektene vi satt igang p den tiden var en musikkvideokonkurranse i samarbeid med plateselsapet Smalltown Supersound og deres utgivelse av musiker og billedkunstner Kim Hiort-hy. Vi fikk inn mange gode forslag, men det var en soleklar vinner i Aslak Gurholt Rnsen og Espen Friberg - to enormt talentfulle gutter som senere er blitt bedre kjent som Yokoland. Det prosjektet oppsummerer for meg hva Trafo var tenkt som - et sted som gir kreative ungdommer mulighet til utfolde seg innenfor profesjonelle rammer.

Trafo ble opprinnelig lansert som et trerig pr-veprosjekt, som allerede ret etter ble utvidet med ett r. Mot slutten av prosjektperioden var Trafos framtid lenge usikker, men ble utvidet fra r til r. Opprinnelig var Trafo administrert av Akershus fylkeskommune med sttte fra Norsk Kulturrd. Kulturbyret Mesen hvor Tom-Erik Lnnerd fungerte som prosjektleder fra august 2002.

- De tekniske lsningene var ogs en utfordring - dette var tidlig p 2000-tallet og internett hadde p mange mter ikke satt seg. Det var mange dis-kusjoner rundt nettsidens utstrakte bruk av Flash blant annet. Det var ogs utfordringer knyttet til vise video p nett. Problemstillinger som idag synes

nrmest meningslse med utviklingen som har vrt siste halvdel av 2000-tallet.

I 2005 flyttet administrasjonen til Fakultet for kunst-fag ved Universitetet i Agder i Kristiansand, og ret etter kom den glade nyheten om at Trafo var tatt inn i varmen av Kulturdepartementet med en post p kulturbudsjettet.

Takket vre bidrag fra blant andre stiftelsen Cul-tiva har Trafo overlevd langt lengre enn de fleste spdommer opprinnelig kunne tilsi. I 2006 fikk nemlig Trafo en lokal baby for en noe eldre ml-gruppe, etter samme lest som Trafo, med tilskudd, mentorer, workshops og rask sknadsbehandling. Cultiva Ekspress driftes den dag i dag av Trafos administrasjon for kunstnere mellom 23 og 35 r i Kristiansand. Over 300 prosjekter har blitt realisert med bidrag herfra. Samdriften av Trafo og Cultiva Ekspress har vist seg fungere godt.

- Det er synd ikke Trafo har blitt en forbilde for flere offentlige forvaltninger og hvordan forholde seg til ungdom. Sttteordningen p nett som Trafo har drevet i 10 r burde vrt implementert av alle kommuner og fylkeskommuner. Likeledes burde

Trafo ble lansert fr vi var omgitt av sosiale medier, fr vi tok streaming av video i hy kvalitet som en selvflge og midt oppe i utviklingen av web 2.0.

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

1110

P Trafo.no kan medlemmerPenger - ske tilskudd til kunstneriske og kreative prosjekter.Mentor - f konsulenthjelp fra profesjonelle kunstnere.Arena - publisere egne verk i nettgalleriet for tekst, bilde, lyd og film.Prosjekter - delta p arrangementer, konkurranser og verksteder.

Trafos overordnende ml er stimulere skapende evner og hjelpe frem enkeltideer og frittstende prosjekt.

tilrettelegge for selvstendige og kreative arbeidsformer.

tilrettelegge for mter mellom unge kunstnere og profesjonelle miljer og etablerte kunstnere.

fange opp nye uttrykks-, visnings-, og distribusjonsformer.

synliggjre og stimulere et kvalitativt mangfold av smale, individuelle og nye uttrykksformer.

mentorordningen ogs vrt benyttet av flere i det offentlige som er i kontakt med kreativ ungdom. Kanskje det kunne vrt noe for NAV og deres pro-grammer for ungdom som faller ut av utdanningssys-temet? Oppsummeringsvis innehar Trafo fremdeles et stort potensial for flere enn Norsk kulturrd og kulturlivet, men det er kanskje p tide se p hele prosjektet med nye yne igjen?

-------

Bakgrunnen var i flge prosjektskissen at den r-dende kulturpolitikken i liten grad har henvendt seg til eldre ungdommer som arbeider med og ut-trykker seg gjennom kunstneriske ytringsformer. I rommet mellom statens og kommunenes kulturpo-litikk, mangler virkemidler for utvikling av selv-stendige, kreative arbeidsformer blant unge som ikke deltar i organisert virksomhet. Fra NIFU STEPs evalueringsrapport i 2005.

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

1312

foto: Stian Herdal

Honningbarna / musikk

Borgerskapets utakknemlige snner

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

1514

Denne sommeren str de p programmet til Ros-kilde, Nordens strste og selveste keiseren av fes-tivalene. P veien har de rukket bli kritikeryng-linger og utropt til rets Urrt. Hva er det med Honningbarna?

De er kompromisslse, alvorlige, men sjarmerende og vittige p samme tid. De er den nye pnken og borgerskapets utakknemlige snner. De seks 19-rin-gene fra den lille bygda Sgne utenfor Kristiansand spiller gjerne p kontraster. De er seg sjl fra innerst til ytterst. Og de kan traktere instrumentene sine.

Frontfigur Valberg spytter tekstene og manvrerer celloen som ekte en rockegitar. De dyrker dialekten sin med de blte konsonantene. I ltene settes fin-

geren p vestlig dobbeltmoral, statsledernes feighet, de rike og mektiges lgn og bedrag, bekvemmelig-hetsapatiet, profitrers svikefulle krigfring og ikke minst; rockens klisjeer. De gir jernet og mener det de sier, og de holder seg alltid klinkende edru og fokusert p scenen.

Trafo.no fr inn rundt 500 sknader om pengesttte i ret. Mange av disse kommer fra artister med en drm om et gjennombrudd, men som kjent er det langt mellom det virkelig originale og ekte.

I januar 2010 kom det inn et par lydspor og en sknad fra nettopp Honningbarna om tilskudd til spille inn en EP. Da var bandet ukjent, men vi falt pladask. Tre mneder seinere kom det inn en ny sknad. N ville de ut p veien. Trafo bidro med reisepenger. I ettertid kan vi se tilbake p den raskeste suksesshistorien Trafo noen gang har bidratt til.

Edvard Valberg (Cello og vokal) Christoffer Trdal (Gitar/Koring) Fredrik Justnes (Gitar/Koring)Lars Emmelthun (Bass/Koring)Mathias Johansson (Orgel/Koring)Anders Eiks (Trommer/Koring)

Trafomedlem siden 22.01.2010

Str denne sommeren p scenen hos blant annet SPOT i rhus, Slottsfjellfestivalen, Trnafes-tivalen, Bukta, Raumarock, yafestivalen og Roskildefestivalen.

www.honningbarna.no

Fakta

Det er bare i overkant av et r siden de stod p scenen sammen for frste gang under en lokal rockemnstring i Kristiansand.

Klart blikk

foto: paul weaver

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

Hr flere lter av Honningbarna p urrt

foto: paul weaver 1716

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

1918

Denne hsten debuterer hun med diktsamlingen Hjartemekanikk p Samlaget. Men skriving og dikting har vrt en del av henne s lenge, at hun ikke kan huske nr det begynte.

Det kan se ut til at du skriver dgnet rundt. Hva driver du med uten-om?Studerer det mest fantastiske det gr an studere, nemlig lmenn Litteraturvitskap ved UiO, siste ret p bachelor. Les sjukt masse fantastisk fine bker, og skriv om dei i Litteraturtidsskriftet Lasso der eg er redaktr og Ml og Makt der eg sit i skriftstyret. Elles s bloggar eg med ujamne mellomrom p grapecityjuice.wordpress.com

Du har skrevet i mange r. Nr begynte det og hvordan?Eg kan ikkje hugse at eg ikkje har skrive, eller dikta. Lesing, historie-forteljing og songlaging var ein stor del av barndomen min. S frst dikta eg ein del munnleg, s byrja eg skrive ned. Men det tok gan-ske lang tid fr eg byrja arbeide med det eg skreiv, meir enn berre skrive det som fall inn. At eg byrja arbeide med tekstene mine trur eg var ein kombinasjon av to ting: At eg i 9. klasse fekk ein fantastisk norsklrar som heitte Marit, og som sg at eg hadde noko p hjartet. Ho gav meg rom for eksperimentere, og masse attendemelding. Dessutan byrja eg henge p eit hip-hopforum, og skrive det dei kallar keystyles. Keystyles er skriftlege raptekstar, i bunde form der rim og rytme er sentralt. Og der mtte eg jobbe, for f innhaldet til passa den komplekse forma. Det var moro, og eg fekk det ganske godt til. Etter ein stund gjekk eg over til skrive dikt i friare former.

Mange unge drmmer om en forfatterdebut. Kan du fortelle om proses-sen bak utgivelsen?Det byrja med at eg hadde skrive eit knippe dikt som eg p ein eller anna mte kjente hang saman. Eg sg fre meg to menneske, og eit knippe situasjonar, og s skreiv eg og skreiv, prvde finne ut av kven dei var, kva som hadde skjedd. No har eg skrive p det i eit og eit halvt

Fakta

Kristina Leganger IversenTrafoprofil: BlueprintedAlder: 21 rBosted: OsloTrafomedlem siden 18.01.2006

TrafoProfil i oktober 2010, brukt Trafos mentortjeneste aktivt siden 2006. Debuterer hsten 2011 p Samlet. Les ogs intervjuet og flere tekster i Trafos jubileumsantologi.

grapecityjuice.wordpress.com

Kristina Leganger Iversen tar snart steget ut av cyberspace, og inn i bokhandlerne og bibliotekene. Hun har vrt en flittig bruker av mentortjenesten i flere r, og omtaler Trafo

som hennes skriveskole.

Kristina Leganger Iversen / tekst

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

2120

hr, p og av, og arbeidar framleis med det same, skrive fram historia tydeleg nok til at dei som ikkje har menneska i seg fr dei kjpar boka kan klare finne dei i teksta.

Hva skriver du om?Boka eg heiter Hjartemekanikk, og det er ei historie om eit kjraste- og sambuarpar som bli rka av ei ulukke. Dei blir begge trefte av ein bil i det dei gr over vegen, og han dyr. Hjartemekanikk er ein diktroman der eg prvar fortelje ei historie om ulukka, om det miste nokon. Men vel s mykje er det historia om viljen til lappe saman det som fell fr kvarandre, om bite tenna saman og g fram-over. Dessutan handlar historia mykje om hjartet, sjlvsagt, og om kroppen. Hovudpersonen i boka er medisinstudent, og eg trur ho tenkjer litt som meg: At livet er kroppen, og at kroppen er heilt utruleg, for han ordnar seg s utruleg godt. Samstundes er han s skjr, kan bryte saman og eit liv kan halde opp. Plutseleg.

nsker du oppn noe med tekstene dine?At dei som les kan bli glad i folka. At dei kan opne boka, kjenne seg heime i historia. Det ville ha vore fint.

Har Trafo hatt noen betydning for utviklingen din?Klart! Trafo har vore min skriveskole. Det er der eg har vore p kurs, lrt, treft andre unge forfattarar og ftt attendemelding og sttte fr etablerte folk. Kjempeviktig. Uvurderleg.

Eg sg fre meg to menneske, og eit knippe situasjonar, og s skreiv eg og skreiv, prvde

finne ut av kven dei var, kva som hadde skjedd.

Hjartemekanikk er n ute p Samlaget

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

2322

kommer jeg gjerne med noen forslag til hvordan teksten kan bli bedre, eller jeg prver sette igang noen nye tanker hos brukeren. Jeg legger spesielt vekt p vise hva som fungerer og forklare hvordan og hvorfor dette fungerer. Dette er nemlig ikke alltid s lett se for den som selv har skrevet teksten, sier Breiteig. - Jeg vil hjelpe skrivelystne til forst hvordan en tekst fungerer og slik skrive bedre.

For noen brukere kan flere runder med mentortjenesten - og gjerne ogs samme men-tor - vre ndvendig.

- Enkelte brukere har jeg kommentert mange ganger. Da blir vi liksom litt kjent, og jeg kan kommentere mer direkte, f. eks. ved vise til noe jeg har sagt tidligere.

Mentorordningen styres som de andre tilbudene p Trafo fra en liten gul brakke i Kris-tiansand. Nr du sender en sknad foreslr de som jobber i Trafo en passende mentor.

- Vi forsker finne den mentoren som passer best til hver enkelt Trafo-medlem. Noen kommer med noen helt spesielle behov, men vi vil gjerne hjelpe alle. Skjnnlitterre tekster som noveller og lyrikk, og dramatikk som film- og teatermanus er i overvekt. Men det kommer ogs mange unge fotografer som nsker respons fra en profesjonell fotokunstner. Dessuten kan vi hjelpe med mentorer innen nysirkus, skuespill, konsert- og turneplanlegging, grafisk design og mye mer. Trafo har faktisk nesten 70 profesjonelle kunstnere i databasen, forteller prosjektleder Trond Arntzen entusiastisk.

Ambisjonene til skerne varierer. Noen trenger bare litt drahjelp og praktiske rd for komme i gang, andre har behov for en mer langvarig oppflging rundt en kunstnerisk prosess.

- Trafos mentortjeneste passer de fleste som nsker utvikle seg kunstnerisk. Som oftest gir mentorene skriftlig respons til skerne, men vi kan ogs sette dem i kontakt og arrangere et mte, sier Arntzen.

G O D E R D E R G R AT I S : MentorordningenAv og til er noen gode rd akkurat det som skal til for komme videre i arbeidet med et kreativt prosjekt. Da er ikke engang Trafos ellers s populre pengesttte nok. Visste du at mentortjenesten har vrt en av Trafos viktigste hjrnesteiner helt siden oppstarten for ti r siden?

Mlet med mentortjenesten er gi unge kreative mulighet til f rd og oppflging av profesjonelle kunstnere. Sliter du med lyrikken, kan du sende inn en mentorfores-prsel, og gr alt etter planen, vil du etter f uker f en velfundert tilbakemelding fra en profesjonell lyriker. Slik skal avstanden mellom unge kreative og det profesjonelle kunstmiljet vre s kort som mulig. De profesjonelle kunstnerne kan dele av sin lange erfaring, mens de unge kreative - Trafo-brukerne - kan inspirere med nye ider. Slik fr vi i gang en god sirkel av kreativitet.

Den kritikerroste forfatteren Bjarte Breiteig har vrt Trafo-mentor helt siden oppstar-ten i 2001. Han kommenterer skjnnlitterre tekster, enten det dreier seg om kortere lyriske tekster, prosadikt eller noveller. Med den lange erfaringen som mentor har han bde kunne flge nettstedet og brukernes utvikling

- Det har vrt flott se hvordan Trafo er blitt stadig mer rotfestet, og hvordan brukerne har strmmet til. Jeg er ogs spesielt glad for de skrivekursene jeg har ftt holde for Trafo. Brukerne p Trafo er som regel veldig bra og lrevillige folk.

Men hva gjr egentlig en mentor? Hva vektlegger man, hvordan jobber man med tek-sten? Forskjellige mentorer har forskjellige metoder. For Bjarte Breiteig er det viktig fortelle hvordan han selv opplever en tekst han har ftt i oppdrag kommentere, samtidig som han ser p utviklingspotensialet.

- Jeg prver vre konkret og enkel og gjengi mitt personlige mte med teksten. Jeg prver peke direkte p den, forklare hvordan jeg opplever akkurat dette, og hvorfor. S

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

2524

Ola Olsen Lysgaard / illustrajonI frykt for voksenlivet

Som de fleste barn tegnet Ola Olsen Lysgaard, forskjellen er bare at han fortsatte. I dag er han 19 r og sulten p alt som kan uttrykkes grafisk; illustrasjon, tegneserier, animasjon, web-, logo- og spilldesign. Motivasjonen er frst og fremst ha det gy, men i bakhodet lurer frykten for et kjedelig voksenliv.- Det meste jeg gjr er enten en kombinasjon av tegning p papir som er etterarbeidet p PC-en eller laget fra bunnen digitalt. Scanner, Photoshop og tegnebrett hadde jeg ikke kommet langt uten. En annen fordel med papir og PC er at begge deler er veldig gutteromsvennlig i forhold til tradisjonell maling og slikt, selv om jeg hper f holdt p med det snart ogs.

I ei lita bygd som Rros med rundt 5 000 innbyggere bruker han i likhet med flere Trafo-medlemmer verdensveven aktivt for treffe andre med samme interesse.

- Ja, det er ganske begrenset med folk som tegner som hobby p et lite sted som dette, s jeg har blitt kjent med en god del likesinnede overinternett. Hovedsakelig fra nettserier.no, men ogs Deviantart, Reddit og Trafo.

Fakta

Ola Olsen LysgaardTrafoprofil: LysgaardAlder: 19 rBosted: RrosTrafomedlem siden 21.01.2008Vinner av Trafos tegneserie-konkurranse Lyd og bilde i no-vember 2010, 2. plass i intervju-konkurransen i november 2009. Utstilling p By:Larm / Nisjelan-det 2010.

www.olalys.com

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

2726

Det l nok i ryggmargen til Lysgaard allerede fra fdselen, for det er slett ikke alle som fortsetter leke med tegnestiftene etter barnehagen. Men det var frst p ungdomskolen interessen for alvor tok en ny retning da han oppdaget kvalitetene som l i spillkulturen.

- Interessen for mer illustratraktig tegning tok vel av i 7. eller 8. klasse, nr jeg fikk ynene opp for de fantastiske konsepttegnerne til spill fra Blizzard som Diablo og Warcraft. Jeg inns at det fantes folk som levde av tegne fantasimonstre, trollmenn og krigere. P samme tid fikk jeg meg scanner og tegnebrett, og siden da har jeg vel alltidskissertel-ler tegnet rare ting p skolen, for s ta de med hjem for forbedre de p dataen. Jeg spiller ikke like mye fantasy lengre, og som en reaksjon tegner jeg vel heller ikke like mye slikt, men det gr litt i blger. Det siste rene har jegsett mye film oglest mye tegneserier, s det er vel ogs derfor jeg selv har laget en del tegneserier i det siste.

Har han nsker om jobbe som tegner eller illus-tratr i fremtida, og hva er drmmejobben?

- Ja, absolutt. Den viktigste motivasjonen nr jeg tegner er at jeg synes det er gy, p andreplass kom-mer frykten for ha en kjedelig jobb som voksen. Jeg blir nok aldri astronaut eller rockestjerne, s da tegner jeg s mye jeg kan i stedet. Drmmen forelpig er kunne vre omreisende frilanser. Bare dra rundt i verden og leve av jobbe overInternett. Ellers s tror jeg det jobbe i film eller spillbransjen som konsepttegner ogs vrt stort, men vi fr se. S lenge jeg klarer leve av alt jeg synes er morsomt holde p med, bryr jeg meg ikke s mye om konomi oganerkjennelse.

Ja, det er ganske begrenset med folk som tegner som hobby p et

lite sted som dette, s jeg har blitt kjent med en

god del likesinnede over internett.

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

2928

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

3130

Utdrag fra tegneserien Fuglesang Vinner av trafo konkurransen Lyd og Bilde

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

3332

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

3534

2007. Guro Trseid Gjerstadberget fra Sr-Odal i Hedemark er 22 r og student p Skolen for Samtidsdans i storbyen. Den kommende vren er den siste innenfor de trygge rammene av skolebygningen. Hun fr en id. Til sknadsfristen i desember leser vi flgende introduksjon til et prosjekt hun kaller N grter mormor.

Guro Trseid Gjerstadberget / dans

foto: camilla skibrek

Jeg har i mange r hatt langt hr og har ofte ftt komplimenter for det. Nr jeg derimot sier til folk at jeg har lyst til klippe av absolutt alt hret, og skalt skinne meg, fr jeg protester s det holder. Mormor utbrt faktisk: - Nei Guro, gjr du det, da griner jeg! Derav tittelen p prosjektet. For hvorfor i all verden skulle jeg ville jeg gjre det!? Disse protes-tene inspirerer meg til gjre et fotoprosjekt rundt fenomenet hr og sveis, med meg selv som motiv.

Gjerstadberget fikk full pott fra Trafo for dek-ke utgifter til film, fremkalling og montering.

Guro Trseid GjerstadbergetTrafoprofil: guroUROAlder: 26Bosted: Sr-Odal / OsloTrafomedlem siden 22.07.2006

Etablerte kompaniet NewFashionRockers i 2007 sammen med Lisa Fahln og Anne Synnve Skogstad under studier ved Skolen for Samtidsdans i Oslo.

www.newfashionrockers.com

Fakta

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

3736

Foto: Camilla Skibrek

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

3938

toet NEW FASHION ROCK! er sluttpoenget og sluttresultatet. Vi bestemte for eksempel at vi mtte spare det lange kjnnshret som en overraskelse mot slutten av forestillingen, ellers ville vi ikke ha noe spenningsmoment spille p. Videre prvde vi se for oss hvordan verdenen til dama med det lange kjnnshret ellers kunne se ut. Er det flere skjnnhetsidealer vi kunne snu oppned? Det var utrolig krevende men ogs veldig morsomt jobbe fram forestillingen.

Bde fotoprosjektet N grter mormor og forestil-lingen NEW FASHION ROCK! lever den dag i dag i aller hyeste grad, selv fire r etter opprinnelsen. Det viser verdien av holde p en tanke og en id, og viktigheten av forflge og forske p i et uttrykk og en form du tror p.

- Responsen p N grter mormor og NEW FAS-HION ROCK! har vrt overveldende. Srlig fore-stillingen har imponert, moret og bevisstgjort mange publikummere fordi vi klarer omtale et dagligdags, men litt tabubelagt tema som de fleste kjenner seg igjen i, p en ganske s humoristisk mte. Erfarne scenekunstnere har gitt uttrykk for at vi har klart skape noe genialt, at vi har klart skape politisk scenekunst som faktisk ER politisk, samtidig som den kunstneriske kvaliteten er hy. Men sjl om samtidsdansen i dag er et veldig romslig uttrykk er det ogs de som mener at NEW FASHION ROCK! ikke er dans, fordi uttrykket her grenser mot installasjon og performance. S der er vi ogs radikale. Men for meg og for oss i kompaniet New-FashionRockers er dette dans fordi det hele tiden handler om kroppen og dans er et kroppslig uttrykk.

Gjerstadberget har i dag etablert seg som scene-kunstner. Det som var en flyktig ide i 2007 ble springbrettet for en profesjonell karriere.

- Siden 2008 har jeg jobbet frilans som danser, kore-ograf og pedagog med base i Hedmark/Oslo. I til-legg er jeg mye p studiereiser, jeg har blant annet vrt i USA, Berlin og India og til hsten skal jeg til New York. Hovedprosjektet mitt i r er pro-dusere og koreografere en stedspesifikk forestilling p Klevfos Industrimuseum i co-produksjon med Teater Innlandet.

Men N grter mormor har preget Gjerstadberget p flere mter.

I hele 2008 og 2009 hadde jeg aldri lengre hr enn 2 cm, fordi jeg turnerte med forestillingen s ofte at det aldri rakk og vokse ut. Hele grunnpilaren i forestillingen er at jeg er nybarbert rett fr vi gr p scena, ellers blir det ingen kontrast til det lange kjnnshret. N er det to r siden sist vi gjorde forestillingen, s hret har da blitt noe lenger, men akkurat n i skrivende stund skal faktisk forestillin-gen ut p veien igjen! I mai gjestespiller vi p Teater i Glmdal, p SceneU p Kongsvinger, og i juni kan vi oppleves p Volumfestivalen i Elverum! S da er det fram med barberhvelen igjen, gitt. Men det blir digg det! Alle burde forresten prve barbere skallen helt, det er en veldig spesiell sanseflelse. Og da mener jeg heeelt barbert, 3 millimeter er absolutt ikke det samme. Bare prv s vil du skjnne....

Er det flere skjnnhetsidealer vi kunne snu oppned?

Hun hadde sendt inn noen fantastiske prvebilder av en naken ung kvinne med langt gyllenbrunt hr som grodde fra rene, fra nesa og underlivet. Hodet var glattbarbert, men hret hadde tydeligvis fun-net sine egne utveier. Vi kjente umiddelbart p de fordommene hun nsket sette fingeren p. Hva er det med kvinner og hr? Og hva er det vi tenker om kvinner og hr?

- Ideen til N grter mormor utviklet jeg over gan-ske lang tid, jeg lagde frst flere skisser av hvordan hret kunne danderes ukonvensjonelt p hodet og grublet lenge p hvordan jeg skulle f gjennomfrt prosjektet p en god mte. jeg var veldig opptatt av at det mtte gjres skikkelig nr jeg frst skulle klippe av dette lange hret som tar s lang tid gro. S mtte jeg fotograf Camilla Skibrek tilfeldig, eller snarere som bestilt fra universet, og s ble nye motiver ogs improvisert fram under fotograferin-gen. Det var srlig i andre fotorunde, da jeg hadde barbert av alt hret at det virkelig begynte skje ting, og de mest vellykkede og uttrykksfulle motivene der hret er andre plasser enn p hodet oppsto i en slags underbevisst tilstedevrelse der og da foran kamera. Rent teknisk leker jeg bare med plassere hret p ulike steder p kroppen og ser hva som er praktisk og teknisk mulig som en hvilken som helst abstrakt komposisjon, men s er det akkurat som om hjernen fungerer som en slags metalldetektor som piper nr noe fles veldig uttrykksfullt og sterkt. Det pep veldig hyt og tett nr jeg plasserte hret foran ynene, som i COVER, og nr jeg satte hret mellom beina som p NEW FASHION ROCK!. Jeg kunne aldri gjort N grter mormor som et Photoshop-prosjekt. Jeg mtte gjre det fysisk, p

orntli, med min egen kropp for at det skulle trigge meg. Jeg m oppleve det jeg uttrykker, og jeg tror den oppriktigheten og den tilstedevrelsen er en veldig viktig ingrediens i bde N grter mormor og NEW FASHION ROCK!

N grter mormor var i utgangspunktet en fo-toprosjekt. Gjerstadberget monterte og stilte ut bildene p Ladyfest 2008 og utestedet The Villa, men n begynte snballen virkelig rulle. P Sko-len for Samtidsdans hadde hun funnet tonen med Anne Synnve Skogstad og etablert kompaniet NewFashionRockers. De delte fascinasjonen for moderne skjnnhetsidealer og tok utgangspunkt i bildene da de gikk i gang med sin fellesproduksjon. Det som skul le bl i danseforest i l l ingen NEW FASHION ROCK!

- Fordi vi tok utgangspunkt i et 2-dimensjonalt bildeuttrykk valgte vi bevisst viderefre stilen, det stasjonre og det billedlige visuelt med farger, objekter og materialer som en helhetlig komposi-sjon, nrmest som et bevegelig bilde. Jeg var veldig opptatt av beholde hovedessensen fra N grter mormor, men samtidig fant Anne Synnve sitt eget prosjekt i prosjektet som kunne kommentere temaet i en annen retning og p den mten framhevet vi hverandre. Vi fant fram til materialer vi forbinder med kropp, slik som voks, pels, hud, sirup, plastfo-lie og hr. S begynte vi leke, eksperimentere og utforske egenskapene til disse materialene sammen med bevegelse, og ofte utviklet forestillingen seg ved at det oppsto noen slags kjedereaksjoner nr vi begynte eksperimentere med materialene. Mlet var finne en oppbygning der motivet i fo-

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

4140

Bde fotoprosjektet N grter mormor og forestillingen NEW FASHION ROCK! lever den dag i dag i aller

hyeste grad, selv fire r etter opprinnelsen.

p bilde: anne synnve skogstad og guro trseid gjerstadber-get

foto: kristin trseid gjerstadberget

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

4342

selvportrett

Sepehr Nabi / illustrajon & musikk

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

4544

Da Sepoe frst dukket opp p Trafo.no i juni 2009 stusset vi. Tegningene han lastet opp i utstillings-rommet Arena hadde noe barnlig og tilfeldig over seg. Hva var dette? Hadde en 4-ring rotet seg inn p Trafo?

Nei! Det er absolutt ingenting tilfeldig over Nabis streker. Snarere tvert imot. Det er som med alle store talenter, det ser s lekende og befriende lett ut, men ser du tegningene side om side oppdager du det. Den gjennomfrte tanken. Det stdige blikket. Tilfellene av fulltreff.

Nabi studerer som sagt ogs musikk, og komponerer og produserer egne lter. Legger du lyden og bil-dene sammen, pner det seg et lite vindu inn i dette penbare multitalentets sregne univers.

Er det en sammenheng mellom hvordan du tenker som tegner og musiker? Har skapelsesprosessene noen likheter?- Ja, jeg liker spontaninet og det er en naturlig del av alt jeg gjr. Jeg spiller mye jazz, som er en improvisa-sjonsbasert musikkform. Ellers lager jeg elektronisk musikk, som er mer som tegne, egentlig - det er veldig visuelt. Bde i musikken min og nr jeg tegner er det ofte slik at jeg lar yeblikkets impulser sette sine spor p selve produktet - jeg forsker ofte ta

Sepehr Nabi har blitt kjent p Trafo med sine skjre og naivistiske tegninger som blander abstrakte og figurative elementer. Til daglig studerer han musikk med fokus p jazz og improvisert musikk. Sammen med Franciscus Rebro og Niv Bavarsky str han dessuten bak det Los Angeles-baserte musikkkollektivet Granules.

Sepehr NabiTrafoprofil: SepoeBosted: OsloAlder: 18

Fakta

Trafomedlem siden 04.06.2009rets TrafoTalent i 2009

sepehrnabi.blogspot.comcargocollective.com/sepehrnabi

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

4746

det eneste jeg faktisk studerer formelt. Det er fullt mulig at jeg bestemmer meg for studere kunst-historie og illustrasjon en stund etter videregende. Men uansett hva jeg kommer til leve av, vil jeg alltid drive med musikk, og kommer alltid til ha med meg skisseboka hvor enn jeg er.

Hva slags utbytte har du hatt av Trafo.no?Trafo.no har jeg hatt veldig stor utbytte av. Jeg be-gynte frst legge ut ting p Flickr, som er et inter-nasjonalt nettverk, men ville ogs bli del av en mer nrliggende community av kreative mennesker. S jeg opprettet en bruker p Trafo og la ut noen bidrag. Fikk mye positiv feedback, s jeg begynte legge ut ting oftere. Det har hjulpet meg veldig, med det vre i en konstant produktiv prosess, og ikke minst var det utrolig stas bli kret til rets Trafotalent 2009, som var totalt uventet. Det ga meg litt ekstra mot til fortsette med det jeg driver med.

Hvor er du om 10 r?- 10 r er ganske lang tid. Jeg pleier ikke plan-legge fremtiden s nye. Jeg tror det er bedre for meg sette meg ned og tegne eller spille gitar enn tenke p det.

nye uttenkte valg, men det er alltid ting som skjer der og da som er litt takket vre underbevisstheten. I jazz er det en tankegang som gr ut p at for lre seg spille musikken ordentlig, m man g rett til kilden, og plukke litt ting for seg selv. Det vil si at man lrer seg en Charlie Parker-solo, gjr den personlig, for s glemme den. Det er litt snn jeg har lrt meg tegne - jeg har konsentrert meg om tegne det jeg ser, og ikke det jeg tror jeg ser, men ogs tilfye tegningen noe. I alle uttrykksformer er selvsagt det rent tekniske kjempeviktig, men virkelig gi produktet noe, virkelig fle tegningen/musikken, er kanskje enda viktigere. Sjel teller mer.

Har du like stor glede av begge uttrykkene?- Nr jeg frst er oppslukt av det jeg driver med, er det ingenting i verden som kan sammenlignes med vre i den sonen - du vet at du er p vei et sted, og at du er i ferd med lage noe kult, og hva enn som foregr inne i hodet m bare ut. Dette skjer bde nr jeg lager musikk og nr jeg tegner, og det motiverer meg hele tiden til bli bedre og ikke slutte.

Ser du for deg en fremtid som musiker eller/og teg-ner? Eller nsker du rendyrke et av dem?- Akkurat n gr jeg p musikklinja, s musikk er

Nr jeg frst er oppslukt av det jeg driver med, er det ingenting i verden som kan sammenlignes med vre i den sonen.

sepoe_Uh - Mock Orange (2011)-albumcover

Sunskaters

Supramarine

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

4948

sludgy

My mom bought me an old Kawai acoustic guitar when I was about 5. As far as I can remember, I didnt treat the instrument the normal way - instead I drew pictures on it with sharp objects, and sat on it as if it were a toy horse. It wasnt until I was 12, in my high school rock band days, that I picked it up and taught myself how to play it.

As I developed a strong interest in abstract sound and improvised music, I got bored with playing drums in a rock band and eager to express some of my own ideas and explore my own tastes, so I started doing my own experimental recordings using the little equipment I had. With practice I fell more and more in love in the process of recording spontaneous ideas and using the computer as a compositional tool/instrument.Sitat fra http://sepehrnabi.blogspot.com

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

5150

Det er vanskelig st upvirket foran Eva Rosa Hollup Roalds fotografier. De kan vre avventende og kjlige, men aldri likgyldige. Vi er virkelig stolte av at Asorave har valgt Trafo som en utviklingsarena de siste rene.Hollup Roald tjuvstartet sin Trafo-karriere da hun lastet opp sine frste bilder som femtenring. Etter 120 bidrag i vrt digitale utstil-lingsrom Arena er hun for Trafo-veteran regne. Som fotograf har hun vrt innom flere formater og teknikker, men frstevalget har gjerne vrt det analoge mellomformatet.

Hun er nok den personen som har blitt trukket frem flest ganger av Gjestementorer og i kringer av TrafoTalenter. Med en uvanlig bevissthet, et skarpt blikk og en sregen evne til ske seg videre er vi mange som ser frem til flge henne fremover.

Kan du fortelle litt om hvordan du begynte fotografere? Husker du det frste fotografiet som du var fornyd med? Hva har du gjort for utvikle deg?Det frste fotografiet jeg virkelig var fornyd med var det jeg kalte Den frste snen. Det litt blaktige fotografiet fra 2008. Og videre en del fotografier fra Fremmed sted-serien fra vren 2009. Jeg tror jeg var s fornyd med Den frste snen fordi jeg flte det hadde en dynamikk i uttrykket jeg hadde savnet, eller rett og slett, det fotografiet sendte ut var sterkere enn hva jeg hadde flt jeg hadde ftt til tidli-gere. Uansett, s startet jeg fotografere en stund fr det. Og jeg vet egentlig ikke helt hva som fikk meg til drive s mye med fotografi, for p en mte, i starten, syntes jeg ikke det var srlig interessant. Men s spurte ssteren min sin venn Petter Garaas om han trengte assistent, uten at jeg hadde spurt om det, og det gjorde han, og det bare til at jeg ble med han noen ganger, ikke s mange, men han hjalp

Eva Rosa Hollup RoaldTrafoprofil: AsoraveAlder: 19 rBosted: OsloTrafomedlem siden: 13.08.2006 Ftt pengsttte til fire prosjekter fra Trafo, to ganger mnedens TrafoTalent, mnedens TrafoProfil januar 2009. Utstillinger: p By:Larm/Nisjelandet, Dort-mund Bodega og Cyan:galleri.

Web:www.flickr.com/rosaphotography

Fakta

Eva Rosa Hollup / foto

Aldri likgyldighet

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

5352

Om jeg er ordentlig inni et prosjekt, er det som om ikke noe srlig annet eksisterer.

meg mye, viste meg Andreas Gursky og ikke minst Sally Mann, som jeg har sett bkene til om og om igjen. Det var noe med mten han arbeidet p som fikk respekten, og ogs interessen, for fotografi til ke betraktelig. Han snakket mye om prosjekter. Og ja, etter sommeren 2007 s startet jeg svidt planlegge prosjekter, men det ble allikevel en del enkeltbilder, og jeg startet ikke bruke Mamiyaet aktivt fr i 2008, da mest hyppig om hsten, og det var vel da jeg virkelig skjnte at fotografi var noe jeg ville drive mer med. Utover i 2009 jobbet jeg litt mer gjennomfrt prosjektmessig.

Jeg har egentlig ikke gjort noe for utvikle meg, utenom at jeg jobber med prosjekter nettopp for utvikle meg. Men utviklingen innen fotografi har vel skjedd ganske snn, uten at jeg har merket det, bortsett fra at jeg etter hvert nesten kuttet ut snap shots, og tenkte nesten bare prosjekt. Det siste ret har jeg nesten ikke fotografert, fordi jeg har vrt litt inni andre ting, men n, nr jeg holder p planlegge et par nye serier, s er det alts mye mer gjennomfrt, og jeg drar ikke bare mellomformatet frem pga fint lys lenger. Selv om vakkert lys, og in-teressen for det, og farger var noe av det som gjorde meg mest entusiastisk en periode, og det spiller fortsatt en rolle. For det ga meg et lite startskudd, at jeg ble s opptatt av lys og farger.

Kan du utdype og forklare; Hva er det som driver deg i arbeidsprosessene? Ser du eller sker du etter noe bestemt? Hva nsker du formidle?Det som driver meg i arbeidsprosessen er vel kanskje nysgjerrighet, frst og fremst. Eller det er vel kanskje det som fr meg til starte, men ogs et nske om finne ut, underske.

Jeg ser og sker etter det som interesserer meg, naturligvis, haha! Men det kommer an p tema. N har jeg hatt en del ider og pbegynte prosjek-ter som har dreid seg rundt avstand/nrhet, det sosiale og fremmedgjorthet. I tillegg har jeg hatt et annet prosjekt hvor jeg har tenkt en del p det infisere andre. I hst gjorde jeg filmprosjektet Strukket inn, og det handlet om det ikke kunne forholde seg til; enten seg selv eller omgivelsene.

Alts at man forholder seg til, men at man ikke skjnner hvordan man skal forholde seg til. Eller i det hele tatt; hvorfor man forholder seg til. Jeg er interessert i gjre noen ting ganske ekspressivt, mens andre ganger vil jeg bare gi indisiser, nr det gjelder det formale. Men jeg tror en gjenganger er handlinsmnstre, for eksempel. Og mange andre saker, men mye innenfor noe psykologisk, enten det gjelder strre mengder, eller bare selvet.

Mange jobber mot utstillinger, og kanskje ogs kun med det som ml. Hvorfor er du ikke s opptatt av utstillingssituasjonen, og hva er det med prosessene som gjr at de fascinerer deg?N er det jo frst og fremst snn at jeg er i begyn-nelsen av en utvikling, s utstillingssituasjonen er forelpig irrelevant for meg. Prosessene fascinerer meg fordi at jeg har muligheten til g s fullt og helt inn i det; bare jeg kommer meg over kneika i begynnelsen. For det kan jo vre grusomt nr man sitter fast i starten, og ikke har noen anelse om hva det er man driver med.

Prosessene fascinerer meg fordi jeg har sjansen til tenke gjennom dem. Jeg fler at det konfronterer og utvikler meg, det vre i en prosess, og hele tiden tenke over prosjektet. Det blir nesten som vre i en intens dialog med et annet menneske; som bde kan vre opprivende og oppklarende. Jeg kunne sikkert tenkt gjennom helt andre ting og, som et fag, men forelpig er ikke den konsentra-sjonen like sterkt tilstedevrende, som den er nr jeg jobber ordentlig med et prosjekt. Om jeg er ordentlig inni et prosjekt, er det som om ikke noe srlig annet eksisterer. Om jeg hadde vrt veldig, veldig forelsket, s er det allikevel snn at tankene om det forvinner nr jeg er ordentlig inni et pro-sjekt. Utstillingssituasjonen er jo veldig fin for f et prosjekt p avstand, se det man holder p med i en litt mer oversiktelig sammenheng. Eller det der er relativt, men ja. Det er kanskje lettere kritisere sine egne arbeider nr de er stilt ut. Og i tillegg, da jeg stilte ut Fremmed sted-serien p Cyan:gallei fikk jeg mange tanker om hvordan jeg burde jobbe videre, snn rent tids- og rutinemessig. I tillegg til en del andre tanker rundt tema.

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

5554

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

5756

Det blir nesten som vre i en intens dialog med et annet menneske; som bde

kan vre opprivende og oppklarende.

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

5958

til lten Curses and Broken Glass av Lama under rets Kortfilmfestival i Grimstad.

S var det dette med navnet da. Hvorfor akkurat Feil Film?

- Vi ville vre en motpol til det etablerte, og nsket g nye veier. Det er ingen tvil om at bransjen er i ferd med g gjennom strre forandringer som flge av tekniske revolusjoner, og vi liker se p oss selv som potensielle stifinnere i landskap som ikke har blitt trkket i fr. Da gjr man naturligvis en god del feil, men man skaper ogs nye og ekstremt spennende muligheter.

Vi har ved flere tilfeller ftt sttte fra

Trafo til gjennomfre kortfilmprosjekter.

Veien til spillefilm har vrt tff, med prving og utforskning, men Kaos liker drlig tvinne tom-meltotter. Det er gjennom kontinuerlig produksjon erfaringene kommer.

- Vi har ved flere tilfeller ftt sttte fra Trafo til gjennomfre kortfilmprosjekter. Dette har vrt lav-budsjettskortfilmer laget p dugnadsnd, bidragslyst og skapertrang, uten byrkrati, store finansieringer og regnskapstrbbel. Disse kortfilmene har vrt med p legge et grunnlag for oss som filmskapere, som velser og stepping stones p en bratt lringskurve p veien mot spillefilm og store prosjekter. Vi har alt takke gode sttteordninger for sm prosjekter, som Trafo og Frifond, for at vi har kommet dit vi er i dag.

Johan Kaos har i tillegg til produsentrollen p Bam-bieffekten ogs ambisjoner som regissr. Denne sommeren er han ogs aktuell med musikkvideoen

foto: peirik

Med kjente filmfjes som Viktoria Winge, Kristof-fer Joner og Julia Schacht p lerretet gjenstr bare innspurten mot premieren 22. juni. Med Bambief-fekten fr ogs Johan Kaos sin debut som landets yngste spillefilmprodusent.

Sammen med Christian Loennechen, Marius Rolfs-vg og Ravn Wikhaug, som hver for seg har ftt sttte til flere eksperimentelle kortfilmprosjekter fra Trafo, driver de det selv karakteriserer et film-kollektiv.

- Feil Film fungerer bde som et produksjonsselskap og som en paraply for en kreativ sirkel av filmskapere som drar hverandre opp og frem, forteller Kaos. - Gruppa bestr av bde produsenter, regissrer, manusforfattere og klippere, og de ressursene vi ikke har innad har vi lrt tilknytte oss utenfra.

Navn: Johan KaosFra Stavanger, bor i OsloAlder: 25Trafoprofil: joey Trafomedlem siden 19.10.2005

Feil Film bestr av Johan Kaos Ravn Wikhaug, Christian Loennechen, Marius Rolfsvg, Harald Mle Jr., Fred Heggland, Peirik, Sebastian Koren, Alvilde Horjen Naterstad.

Flere av dem har hver for seg ftt sttte til flere ulike produksjoner fra Trafo.no

www.feilfilm.no

Fakta

En kreativ sirkel Johan Kaos / film

Johan Kaos og kollegaene i Feil Film har det travelt. De har et titalls musikkvideoer,

kort- og reklamefilmer p samvittigheten, men n tar de skritett videre.

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

6160

musikkvideoen curses and broken glass , for Lama

curses and broken glass

trafo.no 2001-2011trafo.no 2001-2011

6362

Musikk med Fingeravtrykk

Magnus Myrtveit / musikk

trafo.no 2001-2011

64

Nesten alt eg lagar

er improvisert i eitt take

sidan eg har ein tendens til bli raskt lei.

Magnus MyrtveitTrafoprofil: StroszekAlder: 21 rBosted: VoldaTrafomedlem siden 31.08.2006

Mnedens TrafoTalent for Juni 2010, Trafoprofil august 2010

Blogg: ghoulskool.tumblr.com nettlabelen Seppuku+:www.seppukuplus.com

Magnus Myrtveit promoterer gjerne ny og spennende musikk gjennom nettlabelen sin. Sitter du inne med noen gode lter, er det bare sende en mail til radiohaud@gmail.com

Fakta

Her skriver og tegner han, og her modulerer han bilder og filmsnutter for tumblr-bloggen sin. Men det var med en gammel kassettspiller som verkty at han fikk oppmerksomhet p Trafo.

Myrtveits musikalske univers har nemlig blitt formet gjennom den analoge innspillingmetoden. Suset fra den slitte tapen, klikkelydene fra spilleren og bakgrunnsstyen bidro til gi musikken hans en spesiell romflelse.

- Eg likar korleis kvar kassett hyrast litt forskjelleg ut fr alle andre kassettar i heile verda, samt den varme, deilige dande lyden ein gammal kassett har. Med andre ord s meinar eg at det ta opp p kassett og gi ut p kassett gir eit mer personleg preg til lyd.

Selv om Myrtveit dyrker kassetten som form, inn-rmmer han at de frste innspillingsprvene ikke bare var motivert av musikalske ambisjoner. Da laptopen plutselig tok natta p videregende var det like godt finne seg et image som virkelig ble lagt merke til.

- Eg hyrte srs mykje p lo-fi-geniet Lou Barlow, black metal og tidlig 90s emotional hardcore for prve vere mystisk og attraktiv for det motsatte kjnn, s kassett verka rett og slett sjukt hipt halde p med. Nr eg fekk dame eg var forngd med gjekk musikken meir over til ein slags hobby.

P Tafo gr Myrtveit under nicket Stroszek, men du finner han bak ulike navn p veven. I det siste har han blant annet kalt seg cat, Great, jesus seash-ell, telegrafverket og ghoul skool - sistnevnte som utgitt artist i Storbritannia gjennom ftprecords. P kassett selvflgelig.

- Nesten alt eg lagar er improvisert i eitt take sidan eg har ein tendens til bli raskt lei. Alt er veldig DIY d eg gir ut mine eigne kassettar til vennar. Drlig med livespeling og label d eg bur i ei bygd med kanskje 300 folk, men hvis eg kjem inn p skule i Oslo kan det kanskje ordnast.

Som andre geeks med sre interesser er verdens-veven nrmest som en navlestreng regne. Det spiller ingen rolle om du sitter i en sofa i Volda eller en hipstercafe i New York nr du allikevel dyrker undergrunnen og finner dine venner gjennom smale nettsamfunn.

- Det er kult at det finnast ein norsk arena p inter-nett for kunst generelt som er dominert av ungdom. Trafo er ikkje verdas strste side, men kunsten, eller for sei det noko pretensist, essensen i kunsten kjem i fokus istadenfor personen eller hypen som ligg bak. Folk p Trafo er rlege og kjem ofte med konstruktiv kritikk, kanskje nettopp fordi sida ikkje har s voldsomt mange brukarar.

I en slitt studentsofa i Volda sitter Magnus Myrtveit i joggedress og ullsokker. Herfra pleier han kontakt med andre cyberpunks via den obskure noise/chip/avant garde-nettlabelen Seppuku+.

Strucccture

Binocular

Facebook

Button 24: Page 2: Page 3: Page 4: Page 5: Page 6: Page 7: Page 8: Page 10: Page 11: Page 12: Page 13: Page 14: Page 15: Page 16: Page 17: Page 18: Page 19: Page 20: Page 21: Page 22: Page 23: Page 24: Page 25: Page 26: Page 27: Page 28: Page 29: Page 30: Page 31: Page 32:

Button 25: Page 3: Page 4: Page 5: Page 6: Page 7: Page 8: Page 10: Page 11: Page 12: Page 13: Page 14: Page 15: Page 16: Page 17: Page 18: Page 19: Page 20: Page 21: Page 22: Page 23: Page 24: Page 25: Page 26: Page 27: Page 28: Page 29: Page 30: Page 31: Page 32: Page 33:

Button 2: Button 42: Button 16: Button 17: Button 7: Button 8: Button 26: Page 9:

Button 27: Page 9:

Button 28: Button 31: Button 29: Button 32: Button 39: Button 40: Button 33: Button 34: Button 37: Button 35: Button 36: Button 38: