trendenser som baner vei for fremtidens internnett
DESCRIPTION
Inspirasjonsstunt for Statnett 3 år etter at de innførte en sosial samhandlingsløsning i virksomhetenTRANSCRIPT
FREMTIDENS
TRENDENSER SOM BANER VEI FOR
FOR STATNETT | DEN 23. OKTOBER 2013 | AV LENE PETTERSEN
«INTERNNETT»
• Litt hodegymnastikk
• Deretter litt plenumgymnastikk
• Trendenser: Teknologi, Personvern, ‘Arbeid’ er i endring
DAGENS
• Virkningene av sosiale samhandlingsløsninger/intranett for organisasjoner forventes å være betydelige og en hoved driver i den sosiale økonomien (Tapscott and Williams 2008; Chui, Manyika, og Bughin 2012 ).
• Samtidig er det en stor uoverensstemmelse mellom hva som er forventet og faktisk verdi av slike løsninger for arbeidsplassen (Levy 2009, Davenport 2008, Bechina and Ribiere 2012).
HYPE ELLER REALITET? SOSIALE SAMHANDLINGSLØSNINGER
• Statnett trengte nytt intranett
• Valgte, på bakgrunn av en rekke faktorer, en løsning som
skulle være en arbeidsflate fremfor «datasystem»
• Erkjente at teknologi=folk
• Begeistringsstrategi for å skape organisatoriske
endringer som løsningen betinget
• Hva nå, tre år senere?
2009 STATNETT
HVA SKAL OPPNÅS MED NETTOPP?
NETTOPP
• ENKELT FINNE FOLK OG KUNNSKAP
• BLI BEDRE KJENT MED HVERANDRE
• ARBEIDE ENKLERE • SENKE TAKHØYDEN
•BYGGE OMDØMME FRA INNSIDA OG UT
•REDUSERE MENGDEN EPOST SENDT OG TID PÅ Å SØKE ETTER INFORMASJON- PRODUKTIVITET
? +
ANSATTE TAR LØSNINGEN I BRUK......
= SOSIAL SAMHANDLINGS-LØSNING (SHAREPOINT 2010, SOON 2013 FOR THOSE INTERESTED)
LITT HODEGYMASTIKK
LIKT FOR ALLE?
http
://w
ww
.lead
ersh
ipan
dcom
mun
ity.c
om/w
p-co
nten
t/up
load
s/20
12/0
1/MP9
0040
1685
.jpg
(Chui, Manyika, og Bughin 2012 )
FORSKJELLIGE
Informasjonsbehovene som kunnskapsarbeidere har er forskjellige og hvilke teknologier de trenger varierer derfor betraktelig i tråd med de ulike arbeidsoppgavene de utfører (Davenport 2011, 2).
MEN FOLKS BEHOV ER
http
://w
ww
.wire
d.co
m/im
ages
_blo
gs/w
ireds
cien
ce/im
ages
/200
8/09
/22/
rubb
er_d
ucki
es_2
.jpg
DERFOR, FORT GJORT
Å MÅLE MENGDE AV DELTAKELSE OG DELINGSFREKVENS, FREMFOR Å SE PÅ NYTTEVERDIEN FOR DEN ENKELTE
DEN VANSKELIGE BALANSEN
BIDRA MED INNHOLD DRA NYTTE AV INNHOLD
FOR Å FINNE INNHOLD MÅ INNHOLD FINNES . FOR AT INNHOLD SKAL FINNES MÅ INNHOLD DELES – ELLER HVORDAN VAR DETTE NÅ IGJEN? FOR HVA ER DET SOM EGENTLIG SKAL DELES?
STILLER VI RETTE SPØRSMÅL? ELLER ER SPØRSMÅLET BYGGET PÅ EN LOGIKK OM AT FOR Å LYKKES MÅ ALLE BIDRA (LIKT)?
MASSE-SAMHANDLING BETINGER FORØVRIG EN KRITISK MASSE SOM ORGANISASJONER IKKE HAR. THE LONG-TAIL PRINCIPLE VIL DERFOR IKKE VÆRE MULIG. I TILLEGG ER ORGANISASJONSVERDEN LANGT MINDRE ENN INTERNETT, OG REGLENE ER FORSKJELLIGE . (LEVY, 2009).
PLENUMGYMASTIKK
NETTOPP X +
FOLK BRUKER LØSNINGEN FORSKJELLIG
BRUKSTYPOLOGI STED (ER NOEN ENHETER MER SYNLIGE ENN ANDRE? KAN DET SKAPE STØRRE SKILLER OG MER INTERN AVSTAND?)
AKT
IVIT
ET
STED 1 STED 2 STED 3 STED 4 Leser nyheter og blogginnlegg
Finner informasjon
Finner ansatte
Deler informasjon (doc’s)
Deler innsikter (nyheter, blogginnlegg, tips)
Snakker med kollegaer
Jobber med andre
Et springbrett til andre arbeidssystemer
?
?
?
OPPGAVE I PLENUM: VURDÉR FRA 1 (MINST) TIL 5 (MEST) DEN ULIKE BRUKEN
BRUKER-TYPOLOGI FOLK (GIR DET MER MENING Å SE PÅ HVORDAN ANSATTE BRUKER NETTOPP I FORHOLD TIL DET DAGLIGE ARBEIDET?)
AKT
IVIT
ET
Leser nyheter og blogginnlegg
Finner informasjon
Finner ansatte
Deler informasjon
(doc’s)
Deler innsikter (nyheter,
blogginnlegg, tips)
Snakker med
kollegaer
Jobber med andre
Et springbrett til andre
arbeidssystemer
? ?
OPPGAVE I PLENUM: VURDÉR FRA 1 (MINST) TIL 5 (MEST) DEN ULIKE BRUKEN
HANDLINGSPLAN FOR VEIEN VIDERE Produsere nyheter og blogginnlegg
Få opp folks delingsfrekvens
(doc’s)
Få folk til å dele mer av sine
innsikter (nyheter,
blogginnlegg, tips)
Få koblet kollegaer sammen
(nettverk)
Få flere til å flytte arbeidsplassen
sin inn
Tilrettelegge for andre
arbeidssystemer
?
AV
HV
EM?
HV
ORD
AN
? N
ÅR?
TECHTRENDENSER
DATA
INFORMASJON
KUNNSKAP
DATA, INFORMASJON, KUNNSKAP Begrepene ‘informasjon’ og ‘kunnskap’ brukes ofte om hverandre og reflekterer ulike perspektiver på hva kunnskap er. Kunnskap betegner verdier og holdninger, og er nært knyttet til folks handlinger. Fra et slikt ståsted er kunnskap ansattes ideer, fakta, ekspertise og personlige vurderinger.
“Data requires minimal involvement, information is context based arrangements, while knowledge is “the judgment of the significance of events, problems, issues and items derived from a particular context and/or theory” (Tsoukas and Mylonopoulos 2004, 8).
INFORMASJON?
KUNNSKAP?
DATA?
FIGUR LAGET AV LENE PETTERSEN TIL PRE DOC PROPSAL JUNI 2013
ENTERPRISE 2.0 FRA KNOWLEDGE MANAGEMENT TIL
GARTNERS 4 BØLGER
CANELL, DIREKTØR HOS GARTNER | JIVE WEBCAST 7. MARS 2013
THE (SOCIAL)RELEVANT WORKPLACE
THE (SOCIAL)RELEVANT WORKPLACE
ARBEID I FOKUS DEN ENKELTES
SYMPHONICAL – sentrert rundt den enkeltes arbeidsoppgaver. Vil vi se en rekke ulike applikasjoner eller system moduler som kan
bygges sammen slik at du kan lage din egen relevante arbeidsflate?
NOEN HOVEDTREKK • Web 3.0, Big data, 3D printere • Teknologi er sosialt, allestedsnærværende og en integrert del av våre jobb- og hverdagsliv (Khenna, 2013). • Algoritmer i løsningene søker å presentere innhold basert på relevans (beregnet på våre tidligere «atferd» og den sosiale grafen • Mobile enheter – mobil dialog og samhandling • Ikke bare mash-ups, men systemintegrasjon • «The shift is coming, and SharePoint as we know it will come to an end. As we know it. Not today. Not this year. Probably not for a few years, realistically. But change is underway. (…) My advice? Keep doing what you’re doing. And take a breath, folks », sa Christian Buckley (Microsoft SharePoint MVP, Top 25 SharePoint Influencers in 2012) i 2011, men mener det fremdeles er gyldig. http://www.buckleyplanet.com/2011/08/sharepoint-is-dead-long-live-sharepoint.html
TEKNOLOGI
• Arbeidet blir mer og mer fleksibelt (Sørhaug, Verdibørsen 2012). • Mobilt – løsrevet tid og sted • Utydelige skiller mellom jobb og fritid • Innen kort tid vil 40% av arbeidstokken i USA være freelancere (Khenna, Cutting Edge, Forskningsparken 17. oktober 2013). • Faget leter etter nye organisasjonsmodeller som kan smidig og på kort varsel snu seg rundt for å tilpasse seg et hurtig skiftende marked • Utydelige skiller mellom virksomhetens innside og utside
ARBEID
ORGANISASJON
NOEN HOVEDTREKK
http://www.forbes.com/sites/netapp/2013/07/17/google-glass-100witf/
“You need to start preparing now for the inevitable introduction of Google glass into your offices and inside the firewall.” Mike Elgan, Forbes http://www.forbes.com/sites/netapp/2013/08/13/google-glass-policy/
PERSONVERN - retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson http://www.datatilsynet.no/personvern/Hva-er-personvern/
(Pettersen, L. 2013)
«Big data handler mindre om at de er store i den forstand, men mer om at organisasjoner har kapasitet til å søke, samle opp og krysskoble større datasett». «De nye samhandlingsteknologiene gir inngående detaljdata om ansattes bruksmønstre i verktøyet; hvilke koblinger ansatte har med andre ansatte, hva den enkelte har trykket Liker på, dokumentasjon som er delt, kommentarer som er gitt osv.» «Big data utfordrer selve fundamentet for hva kunnskap er.» «På den ene siden besitter slike løsninger detaljrik informasjon om den enkelte ansatte, på den andre etterlater den ansatte digitale fotavtrykk i løsningen (sist logget inn, hvor mye vedkommende har delt, liker etc,) som er synlige for andre ansatte og ledelsen. Samtykkeerklæringer, rutiner ved endt arbeidsforhold, lagringsrett og prosedyrer, informasjon om hva som samles inn og hvordan dataen sammenstilles og brukes, og av hvem, eierskap av data og kunnskap som er produsert og kontroll av egen data er bare noen av områdene som vi må rette blikket mot i en tid hvor lovverket kan ende opp med å løpe etter fordi den teknologiske utviklingen ligger et hestehode foran».
PÅ JOBBEN STORE DATA
• Ansatte er bevisst hva de deler for å unngå uheldige konsekvenser fra ledelsen • Små, mindre områder lukkes for å skape tillitsfulle rom folk jobber i • Utfordrende balanse mellom åpenhet og «privathet» • Kritisk innhold blir sanksjoner av andre • Elementer (tilhørighet, hierarki/makt, språk) fra den sosiale strukturen blir videreført i verktøyet
ANSATTES PERSONVERN
UTFORDRES
(Pettersen, L. og Brandtzæg B. P., 2013)
http://www.nytimes.com/2013/09/01/business/a-data-broker-offers-a-peek-behind-the-curtain.html?smid=tw-share&_r=0
• ÅPENHET OM HVA SOM SAMLES INN AV BRUKERNE • FOLK KAN SELV ENDRE – ETT SKRITT P ÅVEIEN I RETNING KONTROLL OVER EGEN DATA • GIR STØRRE TILLIT? • RISIKERER Å FÅ UHELDIG MATCH AV RELEVANS (EKS OM MAN ENDRER SEG TIL YNGRE ETC)
WHAT2DO? • Samtykkeerklæring • Rutiner for hvordan delt innhold skal håndteres ved endt arbeidsforhold • Informere ansatte om hva som samles inn av hvem, og hvordan dataen sammenstilles og brukes av arbeidsgiver • Gi folk kontroll av og eierskap til egen data og kunnskap som er produsert?
HELT TIL SLUTT
• Mobile, sosiale og dynamiske samhandlingsløsninger bygget omkring ansatte på den ene siden, og arbeidsoppgaver på den andre. “Technology for work purposes should be modeled on representations of work and designed in ways that represent the users’ working processes” (Suchman 1995, 61). • Hvor Communities of practice (eg. Samhandlingsrom) og Networks of practice (e.g. nyhetsstrøm fra ditt nettverk) er krysskoblet. • Hvor det er enkelt å koble folk på/av og inn/ut • Hvor jeg får innhold basert på dynamiske og ikke statiske faktorer (for eksempel endre mine egne tags, solid søk som generer relevant innhold som jeg kan manipulere/endre fordi virkeligheten forandrer seg hele tiden og jeg kan ha ulike roller fra tid til annen eller samtidig). • Modellert omkring språk, tillit og handlinger
(DERSOM JEG KUNNE SPÅ) FREMTIDEN
FOTO
: AST
RID
WA
LLER
FRA KNOWLEDGE MANAGEMENT TIL ENTERPRISE 2.0 TIL...
FOR ET KONSEPT EKSEMPEL: SE SKISSE LAGET TIL ISM2012 ‘THE ECHOING PARADOX IN SNS’I PRESENTASJONEN PRESENTASJON http://www.slideshare.net/LenePettersen/the-echoing-paradox-in-sns ARTIKKEL http://tapironline.no/fil/vis/1085
[tak] [tack] [thanks] [merci] [shokram] [salamat] [gracias] [kiitos] [ευχαριστίες] [teşekkürler] [takk] [grazie] [gràcies] [dank] [shukrani] [nhờ] [köszönöm] [buíochas] [dankie] [terima kasih] [ขอบคณุ]
[email protected] @LENEJBP
Bechina, A., A., A. og Ribiere, V. 2012. Is the Emergence of Social Software a Source of Knowledge Management Revival? In Leading Issues in Social Knowledge Management edited by D. Gurteen. UK: Adademic Publishing International. Cannell, L. 2013. Creating Value With Social Collaboration Platforms. In Jive webcast, edited by Jive. Chui, M., J. Manyika, and J. Bughin. 2012. The social economy: Unlocking value and productivity through social technologies. McKinsey Global Institute. Davenport, T. 2008. Enterprise 2.0: The New, New Knowledge Management? Harvard Business Online, Feb. 19. Davenport, T.H. 2011. Rethinking knowledge work: A strategic approach. McKinsey Quarterly no. 1 (11). Heinz, M. og R. E. Rice. 2009. An integrated model of Knowledge Sharing Contemporary Environments. In Communication Yearbook, edited by C. S. Beck, 134-175. NY: Routledge Tapscott, D. og A.D. Williams. 2008. Wikinomics: How mass collaboration changes everything: Portfolio Trade. Tsoukas, H. og Mylonopoulos, N. 2004. Organizations as Knowledge Systems: Knowledge, Learning and Dynamic Capabilities: Palgrave Macmillan Khanna, A. 2013. Emerging technology trends: Welcome to the Hybrid-age. Keynote Cutting Edge. Arr. Oslotech, Universitetet i Oslo og Inven2, Forskningsparken 17. Oktober 2013. Levy, M. 2009. WEB 2.0 implications on knowledge management. Journal of knowledge management no. 13 (1):120-134. Pettersen, L. og Brandtzæg B. P. 2012. Privacy Challenges in Enterprise 2.0, Selected Papers of Internet Research, North America, 0, Oct. 2012. http://spir.aoir.org/index.php/spir/article/view/14 Pettersen, L. 2013. Big data på jobben. BI Strategy Magazine 2013/14. http://www.bi.no/Info- avdelingFiles/Forskningskommunikasjon/BI%20Strategy%20Magazine%202013%20web.pdf Suchman, L. 1995. Making work visible. Communications of the ACM no. 38 (9):56-ff.
REFERANSER