lesesenteret.no

21.10.13

Hvordan skape leseglede? Trude Hoel Universitetet i Stavanger

2

Leselystens plass i vår forståelse av lesing

§  Lesing = avkoding x forståelse

§  Lesing = avkoding x forståelse x motivasjon

eller §  Lesing = avkoding x forståelse x motivasjon x metakognisjon

3

Hva er lesestimulering?

§  Alt det arbeidet bibliotekarer, lærere og foreldre legger ned i å gi barn og ungdom lyst til å lese og å vekke deres nysgjerrighet og interesse for lesing.

§  Leselyst fordrer frivillighet og tar utgangspunkt i den enkelte lesers motivasjon for å lese (Pennac 1992) §  Retten til å lese om igjen – gir trygghet og bekreftelse §  Retten til å la seg påvirke – trender i litteraturvalg, barns- og unges favoritter er ikke

alltid sammenfallende med voksnes tanker om hva som er bra og rett valg av lesestoff

4

Lesestimulering i skolen

§  Har fått større plass i skolen de siste årene fordi forskning viser at det finnes positive sammenhenger mellom leselyst og leseferdigheter.

5

Sammenheng mellom lyst og ferdigheter

§ PISA (2009): Den store forskjellen i leseprestasjoner går mellom de som oppgir at de aldri leser for egen fornøyelses skyld og de andre.

§ Matteuseffekten

§ To read or not to read – that´s the question (Roe & Taube, 2011)

6

Litteraturformidling

§  Å være en aktiv rollemodell

§  Den lille samtalen om lesing

§  Å anbefale en tekst

§  Å skape forventninger

§  Bokprat

7

Bokvalg til lesestimulering

§  litteratur som tar opp tema som er aktuelle og populære §  litteratur som bruker et språk som leserne kan kjenne seg

igjen i

§  Trenden endres – også innen barne- og ungdomslitteraturen!

8

Serielitteratur

§  Serier av bøker i sammenheng: §  leserne blir ”hekta” §  lokale trender §  innbyrdes konkurrering

§  Frittstående bøker i serie: §  serien er ikke en kvalitetsgaranti §  mye penger å tjene for forlagene

9

Bibliotekarens unike posisjon

§  Bibliotekaren har mulighet til å orientere seg mot det som oppleves som aktuelt - populærkulturen og ”det alle snakker om” – løsrevet fra kanon og det ”skolske”.

§  Bibliotekaren kan hjelpe leserne med å komme i gang med lesingen, å etablere en personlig forbindelse til teksten og skape et behov for flere leseopplevelser.

10

Ordet går - lesestimulering i ungdomsskolen Kristiansand folkebibliotek ved Dahl-Larssøn og Nesse

§  Program for skolering av lærere som litteraturformidlere §  Lokale lesestimuleringsprosjekt §  Elevene skriver brev til litteraturformidlerne, som

utgangspunkt for en bokprat: §  Hobbyer §  Hva de har lest §  Hva de har lyst å lese (tema)

11

Vi har ulike måter å lese tekster på, avhengig av teksten og hva som er målet med lesingen

§  lesing av skjønnlitteratur (underholdning – danning) §  fagtekstlesing (underholdning – læring) §  lesing av digitale tekster (hemmer eller fremmer ferdigheter?)

§  Skumlese, letelese, lese for å forstå osv.

§  For mange er det ikke vanlig å reflektere over egen lesing!

12

Skjønnlitteratur

Spesialisert lesemåte Leselyst

§  pålagt tekst §  analytisk prosedyre §  en litteraturvitenskaplig

terminologi

§  lesing av en selvvalgt tekst §  presentasjon av personlige

synspunkter hvor leserne knytter teksten til eget liv

§  høytlesing av utdrag som leserne synes er viktige og meningsfulle

13

Å etablere en kultur for lesing

§  Holde fram lesing som sosial praksis §  Sosiale praksiser er situasjoner som virker inn på handlingsmønstrene våre; situasjoner

som vi erfarer gjentatte ganger og som vi internaliserer i vårt eget handlingsrepertoar.

§  Legge til rette for leseaktiviteter §  Legge merke til og verdsette leseaktiviteter §  Modellere bruk av skriftspråket §  Stimulere til etablering av en leseridentitet: ”Jeg er en leser!”