TYSKLAND

LANDSKAPSTYPER

Den nordlige delen er et flatt sletteland som sjelden stiger til over 150 m.o.h.

Fra en linje mellom Dresden og Hannover går slettelandet over i Mittelgebirge med større høyder.

I Bayern og til en viss grad i Baden-Württemberg går landskapet over i det mer fjellrike Alpeforlandet og lengst i sør i selve Alpene.

ELVERDONAU

Donau er med sine 2845 km fra kilden i Donaueschingen til utløpet i Svartehavet Europas nest lengste elv (etter Volga).

RHINEN

Av de nordlige elvene er Rhinen den lengste med sine 1320 km, hvorav 865 km gjennom Tyskland.

Rhinen har spilt en stor rolle for dannelsen av tysk identitet, og det knytter seg en lang rekke myter og sagn til Rhinen.

ELBEN

Elbens kilder ligger i Riesengebirge på grensa mot Tsjekkia og Polen, og munner ut ved Cuxhaven på nordsjøkysten etter et løp på 1165 km, hvorav 725 km i Tyskland.

ODER

Oder kommer fra de tsjekkiske Beskidene, og renner først gjennom Polen.

Nedre del av Oder danner grense mellom Tyskland og Polen, mens utløpet ligger ved Szczecin på den polske østersjøkysten.

WESER

Weser dannes ved at elvene Werra og Fulda løper sammen ved Hannovers Münden, og drenerer de sentrale delene av landet.

Weser renner ut i Tyskebukta ved Bremerhaven.

EMS

Ems renner gjennom det flate slettelandet i nordvestlige Tyskland, og renner ut i Nordsjøen ved Emden.

INNSJØERBODENSJØEN

De sørtyske innsjøene er et resultat av erosjon under istidene.

De er smale og dype, og ligger i iseroderte dalbekkener.

Den største av dem er Bodensjøen.

MURITZ

På slettelandet i Nord-Tyskland finnes et nett av grunne sjøer.

Den største av disse er Müritz i Mecklenburg.

FJELL

I den tyske delen av Alpene ligger Tysklands høyeste fjell, Zugspitze, med sine 2962 moh.

FELDBERG

Den høyeste toppen i Mittelgebirge er Feldberg i Schwarzwald som rager 1493 moh.

Også i Bayerischer Wald, i Erzgebirge, Fichtelgebirge, Schwabiske alper og i Harz finnes topper på over 1000 m.

KLIMA

Klimaet er temperert. Forskjellen nord-sør er

mindre enn breddegradene skulle tilsi fordi landet gjennomgående hever seg mot sør.

De varmeste områdene finner vi i sørvest.

Nord-Tyskland, særlig nordsjøkysten, har et utpreget kystklima.

Østover blir klimaet mer kontinentalt.

HAMBURG OG MUNCHEN

Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden på 0,4 °C og i den varmeste på 16,6 °C.

De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C.

Den gjennomsnittlige nedbørsmengden per år i Hamburg er 744 mm, i München 948mm.

BEFOLKNING

Tyskland har en befolkning på 82 002 400 innbyggere.

I nyere tid har det kommet mange innvandrere fra Øst-Europa, særlig det tidligere Jugoslavia, fra Russland, og fra Tyrkia.

Det bor mer 3 millioner tyrkere i Tyskland, men alle har ikke statsborgerskap.

SPRÅK

Det offisielle språket er tysk.

Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket.

RELIGIONKRISTNE

I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker.

Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i de vestligste områdene.

JØDER

Tyskland har også i underkant av 200 000 jøder, og hovedstaden Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis.

Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel.

Jødene kommer hovedsakelig fra det tidligere Sovjetunionen.

MUSLIMER

Det bor også 3,5 millioner muslimer i Tyskland, hovedsakelig av tyrkisk opprinnelse.

I noen byer, som Offenbach i Hessen, eller bydeler, som Kreuzberg i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk.

POLITIKKBUNDESTAG

Valg til parlamentet, Bundestag, med sete i Berlin, finner sted hvert fjerde år.

FORBUNDSPRESIDENTEN

Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges ved indirekte valg for en periode på 5 år.

Den tyske presidentens rolle er tendensielt av ikke-politisk og seremoniell art.

Den nåværende presidenten Horst Köhler tilhører CDU, ble valgt i mai 2004 og tiltrådte 1. juli samme år.

FORBUNDSKANSLEREN

Forbundskansleren innehar den sentrale posisjonen - tilsvarende den norske statsministeren.

Etter et ekstraordinært nyvalg ble Angela Merkel landets kansler i 2005, da for en storkoalisjon bestående av CDU/CSU og SPD.

NÆRINGSLIV

Tyskland utgjør sammen med USA og Japan de tre største industriland i verden.

Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken.

Tyskland er en av de viktigste handelspartnere for de fleste europeiske land, herunder Norge.

INDUSTRI

Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, bilindustri, maskinindustri og kjemisk industri.

Bokindustrien er den største i verden.

ARBEIDSLEDIGHET

I de siste årene har arbeidsledigheten gått opp.

I enkelte delstater, først og fremst i de nordvestlige, har den vært på mer enn 12 %.

HANDEL

Viktige eksportvarer er biler, maskiner, transportutstyr, elektrisk utstyr, metaller og tekstiler.

Viktige importvarer er brenselstoffer, maskiner, matvarer og drikkevarer.

Viktige handelspartnere er Frankrike, Storbritannia, USA, Nederland, Italia og Belgia.

UTDANNING

Skoleplikten i Tyskland begynner det året barnet fyller seks år, og varer fra ni til tolv år.

De første fire eller seks årene (avhengig av delstaten) går eleven i grunnskolen (tysk: Grundschule).

Dette nivået kalles Primarstufe.

VIDREGÅENDE SKOLE

Etter grunnskolen er det tre hovedløp eleven kan ta: Hauptschule, Realschule og Gymnasium.

Hauptschule er et yrkesfaglig løp, ofte i kombinasjon med praksis i en bedrift.

Gymnasium er et teoretisk løp der man ved fullført Abitur kan søke opptak ved universiteter.

Realschule er et sted i mellom Hauptschule og Gymnasium, og bruks ofte som utgangspunkt for en teknisk utdannelse.

UNIVERSITET

Tyskland har en rekke universiteter som har vært i drift siden middelalderen.

Eldst er Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg, grunnlagt i 1386.

Det mest innflytelsesrike tyske universitetet har kanskje vært Humboldt-Universität zu Berlin, som er opphavet til Den humboldtske universitetsmodellen.

HØYSKOLER

Tilsammen hadde Tyskland i studieåret 2008/09 394 offentlig godkjente universiteter og høyskoler.

Av disse hadde 104 status som universiteter, 6 var lærerhøyskoler, 14 teologiske høyskoler, 51 kunsthøyskoler, 189 faghøyskoler og 30 såkalte faghøyskoler for offentlig forvaltning.

MASSEMEDIAAVISER

Tyskland har en rik flora av dagsaviser, og daglig kommer det ut 359 forskjellige aviser.

Disse når omtrent 75 % av befolkningen. Antallet nasjonale aviser er relativt lite, og omfatter Bild, Süddeutsche Zeitung, Frankfurter Allgemeine Zeitung, Die Welt, Frankfurter Rundschau og Die Tageszeitung.

Det er imidlertid et sterkt marked for lokale og regionale aviser. I 2005 var det totale daglige opplagstallet for tyske aviser på 21,66 millioner, mesteparten i form av abonnementsaviser.

FJERNSYN

Det tyske radio- og TV-markedet består av en blanding av allmennkringkasting og private kanaler.

Allmennkringkastingen organiseres på delstatsnivå, og finansieres av lisensavgifter.

De tyske allmennkringkasterne er sammensluttet i ARD, og består av Westdeutscher Rundfunk, Bayerischer Rundfunk, Südwestrundfunk, Mitteldeutscher Rundfunk, Norddeutscher Rundfunk, Rundfunk Berlin-Brandenburg, Hessischer Rundfunk, Saarländischer Rundfunk og Radio Bremen.

Disse organiserer også den landsomfattende kanalen Das Erste.

En annen landsdekkende kanal er ZDF.

Deutsche Welle kringkaster også radio og fjernsyn, primært rettet mot et internasjonalt, tyskspråklig publikum.

BYER

Det finnes ingen klart dominerende by i Tyskland, og landet har en polysentrisk urban struktur.

Enkelte tyske byer har de seneste årene gjennomgått stor vekst, mens andre igjen har gått mye tilbake.

Dette skyldes en svært ujevn økonomisk utvikling i landet, der enkelte regioner har slitt med store økonomiske problemer.

I det nordlige Tyskland har byer som Hamburg, Bremen og Hannover slitt med stagnasjon, mens byene lenger syd og vest – som München, Frankfurt am Main og Freiburg im Breisgau med omliggende områder – stadig er i vekst.

I øst går innbyggertallene i byene stadig ned, blant annet i Magdeburg og Frankfurt an der Oder.

I 2007 bodde 75 % av den tyske befolkningen i urbane strøk, og i perioden 1990–2007 hadde denne andelen en årlig vekstrate på 0,4 %.

Hovedstaden Berlin er Tysklands største by med 3 416 255 innbyggere (2007), og ligger øst i landet.

Den vestlige delen av Tyskland har langt flere større byer enn den østlige delen.

HISTORIE

Deler av det tyske området ble kolonisert av romerne, som kjempet mot de germanske stammene der.

Det ble under Karl den store trukket inn i hans frankerrike, skilt ut som Det østfrankiske riket (Tyskland) i 843.

Otto den store tok Nord-Italia og ble tysk-romersk keiser år 962.

Delvis oppløsning i føydalstater på 1100-tallet, ny storhetstid under hohenstauferne ca. 1150—1250.

Tysk ekspansjon østover i Europa.

Habsburgske keisere fra 1439. Reformasjonen på

begynnelsen av 1500-tallet førte til religiøs og politisk splittelse og Tyskland ble et statsforbund.

Trettiårskrigen (1618—48) utarmet landet som var oppdelt i småstater.

Kongeriket Preussen ble en stormakt under Fredrik den store (Sjuårskrigen 1756—63).

Tyskland stod under Napoleon 1805—13, dannet et forbund av 38 suverene stater i 1815.

Samlingsbestrebelsen på 1800-tallet ble ledet av det ekspansive Preussen under Bismarck.

Seirene i krigene mot Danmark 1864, Østerrike 1866 og Frankrike 1870—71 førte til at Det tyske rike (keiserdømme) ble utropt 1871, med Berlin som hovedstad.

Nederlag i to verdenskriger og det nazistiske diktaturet 1933—45 førte til Tysklands sammenbrudd, som ble bekreftet ved delingen 1949.

I perioden 1949—90 var Tyskland delt i to stater, DDR og Vest-Tyskland (BRD).

BRD ble opprettet 1949 og bestod av de tre vestlige okkupasjonssonene.

Konrad Adenauer ble valgt til forbundskansler.

Utviklingen var preget av rask gjenoppbygging, økonomisk fremgang og viktige sosiale reformer.

Willy Brandt (SPD) førte som kansler 1969—74 en avspenningspolitikk overfor DDR og Øst-Europa.

Han ble etterfulgt av partifellen Helmut Schmidt (1974—82).

Fra 1982 ledet Helmut Kohl (CDU) en koalisjon av CDU/CSU og FDP.

Terrorismen (bl.a. Baader-Meinhof-gruppen) satte sitt preg på det vesttyske samfunnet i 1970-årene, men det største samfunnsmessige problem ble etter hvert en alvorlig arbeidsløshet.

DDR ble opprettet 1949 som svar på opprettelsen av BRD.

Helt til 1955 ble det betalt store krigserstatninger til SSSR, og ca. 3 millioner mennesker flyktet til vest.

En oppstand i Øst-Berlin 1953 ble slått ned.

Berlinmuren 1961 hindret ytterligere utvandring av arbeidskraft, og den økonomiske fremgangen var betydelig etter østeuropeisk målestokk.

Regimet førte en stalinistisk innenrikspolitikk, med et omfattende system for indre overvåking.

Da reformpolitikken i SSSR ble innledet sist i 1980-årene, førte mangelen på endringer i DDR og en stadig mer ugunstig økonomisk utvikling til økende misnøye.

Tusener flyktet til BRD via Ungarn da grensen der ble åpnet høsten 1989, og det kom til massedemonstrasjoner i østtyske byer.

Erich Honecker ble avsatt, og etter et kort mellomspill ble den reformvennlige Hans Modrow statsminister.

Berlinmuren ble åpnet 9./10. november 1989 og rivingen av den påbegynt i løpet av høsten.

Kommunistpartiet SED skiftet navn til PDS (Partiet for demokratisk sosialisme) og gav avkall på sitt maktmonopol, og flere partier deltok i valget i mars 1990, som ble vunnet av de borgerlige partiene.

DDR sto overfor svært store økonomiske og økologiske problemer.

Tusener av mennesker flyttet i 1990 hver uke til BRD.

Helmut Kohl og Mikhail Gorbatsjov ble under et møte i Stavropol enige om en rask tysk samling mot at Tyskland betalte et betydelig milliardbeløp til Sovjetunionen (Russland), formelt som en bekostning av tilbaketrekking av de sovjetiske tropper.

Dette la grunnen for at DDR ble innlemmet i forbundsrepublikken, først gjennom en valutaunion i juli 1990 og så også formelt i oktober s.å.

Innføring av vestmark som felles valuta slo store deler av østtysk industri konkurs.

Dette førte til store sosiale spenninger.

Økt innvandring fra Øst-Europa har skjerpet de sosiale konfliktene, og man så tendenser til en voksende ny-nazisme.

I januar 1998 meldte tyske myndigheter at arbeidsløsheten satte en etterkrigsrekord med 4,82 millioner.

I årene som fulgte, ble arbeidsløsheten noe lavere.

Ved valget høsten 1998 vant sosialdemokratene (SPD), og Gerhard Schröder ble forbundskansler i en koalisjonsregjering med De grønne.

Gjenvalgt 2002. Dødt løp mellom blokkene etter valget høsten 2005, det ble dannet storkoalisjon mellom SPD, kristeligdemokratene CDU og deres bayerske søsterparti CSU.

Angela Merkel (CDU) ble valgt til forbundskansler. Forbundspresident siden 2004: Horst Köhler.