1

Ungdom og mediepåvirkning1. OM MEG OG MITT PROSJEKT

• Bakgrunn• Phd-prosjektet mitt• Min metodiske tilnærming• Eksempler fra mine intervjuer

2. UTFORDRINGER VED DENNE TYPEN FORSKNING• Mediepåvirkning?• Kommunikasjonsmodeller

3. KVALITATIVE OG KVANTITATIVE METODE

4. PROSJEKTENE DERES

2

1. Om meg og mitt prosjekt

Utdannelse fra Institutt for medier og kommunikasjon, UiONå: Phd-student samme sted

Jeg undersøker samspillet i bruken av ulike personlige kommunikasjonsmedier blant ungdom mellom 15 og 19 år.

1. How do young people value access to personal media, and how do they use various types of personal media?

2. How do young people express and perform their identity through use of personal media?

3. What role do personal media play in constituting and re-constituting social networks?

3

1. Om meg og mitt prosjektThe informants refer to themselves or to people they know as more explicit and openin mediated conversations. In the article "Computer-mediated communication:impersonal, interpersonal and hyperpersonal interaction” published in 1996, Joseph B.Walther characterised computer-mediated communication as hyperpersonal,indicating that due to lack of visual cues, communicants put more effort into theirmediated presentations of self, and are more liable to idealize their communicationpartners (Walther, 1996). Mediated communication can be optimal despite, or moreprecisely, because of the scarcity of visual cues. Participants control the quantity,quality and the validity of personal information available to other participants. Theconcept has later been applied to several studies and theories of mediatedcommunication (e.g. Henderson and Gilding, 2004; Caplan, 2001; Caplan, 2003).Other studies present similar findings with emphasis on controlled presentations ofselves, but without referring to the specific concept of hyperpersonal communication(e.g. Turkle, 1997; Markham, 1998; Oksman and Turtiainen, 2004; Bargh et al., 2002;Kendall, 2002).

4

1. Om meg og mitt prosjektA number of these studies are primarily concerned with communication amongcommunicators who meet online and who do not originally know each other. Theexperiences of my informants confirm previous research on the area, and show thatlack of physical presence can be relieving also when communicating with IRL-friends. The informants emphasised that when online, physical reactions, unveilingeyes and stuttering or trembling voices are pleasantly kept outside interaction, whichto some informants make them more confident:

Marika: Do you have serious conversations with friends using MSN or do youmostly use MSN to kid around and have fun?Sophia (15 years old Oslo): Both really.Dina (15 years old Oslo): Yeah, both. (…) I had a very serious conversation onMSN. He called me and asked me how I was doing.Sophia: I think it’s easier to have serious conversations on MSN than anywhere else,because you don’t have to look people in the eyes.Dina: I think so too. Like, if I’m going to tell somebody about something serious,then I prefer to use, if not MSN, then at least, to write it. It’s much easier. You canemphasise more strongly how to express something than when you sit and talk,because then you really just have to take it then and there.

5

1. Om meg og mitt prosjektSimilar views are easily found in almost all of the interviews. 16-year old Madeleineargues that “often you don’t want to say something to someone, you just bring it up inMSN and then you’re done with it.” 15-year old Tina continues “Or to bring up awkwardthings on MSN or just confessing there. Because then it will be easier to meet thisperson.” Research shows that users present more courageous selves when socialinteraction is mediated (e.g. Oksman and Turtiainen, 2004; Henderson and Gilding,2004). This in turn may increase levels of intimacy between friends (Henderson andGilding, 2004; Hu et al., 2004).

Andreas (18, outside Oslo): It’s easier to express oneself accurately online, andhence online conversations are often profound and very open. You can write itdown, and have a second look at what you’re intending to say. If you don’t like howyou expressed something, you can just edit it again and again. Then it’s easier to behonest, and I think it’s easier to tell people what I really feel.

Linnea (18, Oslo): I remember I had a discussion with a girl at school, and I neverdared to tell her what I really meant. Instead I wrote an e-mail, which wasn’t asangry. I could write it down in peace. And she read it and answered and we weresquare. I don’t know whether I’m a coward, but you see, I don’t like arguing withpeople. If I argue with someone, I get grumpy and I easily say something I don’treally would want to say. So it’s much easier to write it down.

6

2. Utfordringer - mediepåvirkning

Hva mener vi med mediepåvirkning og blir vi så lett påvirket som vi kan få inntrykk av?

Hva vet vi om MEDIEBRUK?Statistisk sentralbyrås mediebarometer http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/

Dette er eksempler på kvantitativ metode: svarene systematiseres, og det regnes ut sentraltendensmål (gjennomsnitt, modus, median). Resultatene kan generaliseres til å gjelde hele befolkningen.

Tallene sier selvfølgelig ikke noe om påvirkning men viser hvor viktige mediene er i et moderne samfunn.

Konsekvens: en stor del av vår personlige verdensanskuelse består av medierte erfaringer.

7

2. Utfordringer - mediepåvirkning

Tidligere studier:

Mediebudskap på vei mot en passiv mottaker

Men: Publikum er aktive - tolker og dekoder medienes budskap i forhold til sosial og historisk kontekst

S B M

8

3. Metode

METODE er framgangsmåter for å undersøke hvordan noe faktisk forholder seg i verden. Forskningens verktøy.

Humaniora og samfunnsvitenskap: vi studerer en allerede fortolket verden. Objektiv kunnskap er derfor ikke mulig.

Medievitenskapelige metoder: tekstanalyse, kvantitative undersøkelser, kvalitatative interjvuer, feltobservasjoner, kvantititive innholdsanalyser.

FORSKNINGSPROSESSEN• Valg av tema og utforming av problemstilling• Utvelging av enheter og egenskaper som skal undersøkes• Innsamling av data og empiriske opplysninger• Behandling av data• Analyse og tolkning av data• Utarbeiding av forskningsrapport

9

3. Metode

UTARBEIDING AV PROBLEMSTILLINGMå være rimelig presis og fruktbar. Skal fungere

veiledende i forhold til studien.

Tre typer problemstillinger:1. Tema: identifikasjon av emnet for undersøkelsen.2. Spørsmål: om faktiske forhold som undersøkelsen tar

sikte på å besvare.3. Hypotese: påstand om faktiske forhold som

undersøkelsen tar sikte på å klargjøre riktigheten av.

10

3. Metode

ENHETER, VARIABLER OG VERDIER

• Enheter: objektene for undersøkelsen, hvem eller hva undersøkelsen dreier seg om.

• Variabler: ulike egenskaper disse enhetene kan ha• Verdier: enhetene kan ha ulike verdier på variablene.

Variasjoner i hvilke trekk som karakteriserer en enhet når det gjelder variabelen.

Hypotese: Menn ser flere dokumentarprogrammer på fjernsyn enn

kvinner.

Hva er enheter, variabler og verdier?

11

3. Metode

KVALITATIV: tolkning i sentrum. Mer dyptgående studier. Eks. intervjue få mennesker, men lengre intervjuer og gjerne flere ganger. Feltstudier.

KVANTITATIV METODE: tall og statistikk. Store intervjuundersøkelser med mulighet til å generalisere til hele befolkningen.

Ingen av metodene er bedre enn den andre. Avhenger av problemstillingne og hva man tar sikte på å forklare og analysere. I mitt prosjekt, er en kvalitiativ tilnærming mest hensiktsmessig.

12

3. Metode

Kan vi oppnå sikker kunnskap om verden?Positivisme: fra naturvitenskapelige idealer om betytdningen av empiriske studier for å finne lovmessige årsakssamenhenger i verden.

Det allmenngyldige og lovmessigeObjektivitet basert på fakta

Men er slik kunnskap mulig innenfor humaniora og samfunnsvitenskap?All kunnskap krever tolkning og analyseForståelse avhengig av sosial og historisk kontekst. All kunnskap er subjektiv.

Ontologi: Metafysiske studier av væren og eksistensEpistemologi: teorier om kunnskapens kilde, natur og begrensninger

13

3. Metode

DET KVALITATIVE FORSKNINGSINTERVJUETIntervjuene skal framskaffe data som kan belyse

problemstillingen.Forskerens møter andres livsverden.

Ulike typer:1. Ustrukturererte eller åpne intervjuer2. Rettet åpent intervju3. Halvstrukturerte/semistrukturerte intervjuer4. Strukturerte intervjuer5. Gruppeintervjuer

Uansett: intervjuene skal være noe mer enn en vanlig samtale.

14

3. MetodeIntervjuer: Synes du det er lettere å uttrykke deg skriftlig enn muntlig? Er det noeforskjeller der?

Linnea: Jeg synes det er lettere å gjøre det skriftlig for da er det. Det blir litt upersonligsamtidig som personlig så er det ikke du som står og sier det. Men da er det du som harskrevet det. Det er jo det samme, men det blir så mye mer nakent og kunne stå og si detselv da. Det er ofte sånn hvis jeg for eksempel. Jeg husker jeg hadde en diskusjon engang gående med en på skolen og da turte jeg aldri og si noen ting rett til han, men daskrev jeg mailer da som ikke ble så sinte. For da var det liksom så mye lettere å bare fådet sånn helt generelt skrevet ned sånn fra min side på mail. Og så leste hun det og så fikkjeg en mail tilbake og så ordnet vi opp på den måten. Jeg tror kanskje ikke at jeg haddeklart det hvis jeg skulle gjort det. For jeg vet ikke om jeg er så feig, men jeg vil ikkekrangle eller noe sånt hvis du skjønner. Så da er det så mye lettere å ta det fordi hvis jegkrangler med folk så blir jeg så sur og da kan det hende jeg sier noe jeg ikke ville sagt. Såsånn sett så synes jeg det er mye tryggere å skrive enn å.

Intervjuer: Er det lettere å kontrollere seg selv da eller hvordan man sier ting?

Linnea: Ja, det er vel. Det er ofte sånn, jeg er veldig sånn at jeg sier ting og så tenker jegetterpå da. Og det er jo ikke så veldig lurt alltid. Men det må man jo bare takle. Jeg synesikke at jeg er veldig slem, men det er ofte at ting jeg sier kan bli tatt litt sånn oy, ja, takkfor den.

15

3. Metode

Intervjuer: Hender det ofte?

Linnea: Ikke ofte, men når det skjer er det så kjipt. Og så er jeg jo veldig høylytt og sånnda. Og så er det ofte at jeg kan si ting som blir oppfattet på feil måte fordi jeg tenker detpå en annen måte. Sånn er det jo sikkert med alle mennesker, men derfor så synes jeg deter så mye tryggere å liksom kunne skrive og lese om igjen. Ikke det at jeg kanskje haddeslettet det med en gang, men sånn da har jeg i hvert fall lest det to ganger da så jeg huskerhva jeg har skrevet og vet hvordan det blir tolket.

Intervjuer: Tror du folk, dine lesere av både nettdagbøker og som mottar e – postene dine.Tror du de alltid tolker det du skriver riktig da? Det går jo an å mistolke.

Linnea: Jeg tror ikke de tolker det riktig hele tiden. For det jeg merker jeg jo på noenkommentarer jeg får hele tiden. Men de som kjenner meg tolker det som regel på denmåten jeg vil de skal tolke det. Mens folk som ikke kjenner meg kan nok ha littproblemer å ta det på litt feil måte og tro at jeg skriver noe helt annet enn det jeg egentligskriver. Men sånn kan det jo gå med alt. Sånn er det jo med meldinger på mobilen og altsammen også. Og gjerne også når man snakker faktisk.

16

3. Metode

ANALYSE AV KVALITATIVE INTERVJUDATAIngen faste regler, men analysen skal være noe mer enn

en sammenfatningsprosess. Bryte ned intervjuinnholdet og finne en større helhet i materialet. Idealet er å finne meningsfulle mønstre på ett litt høyere plan.

1. Datareduksjon: ikke alt er like interessant og relevant2. Dimensjoner/kategorier: intervjuene kan struktureres

langs konstruerte dimensjoner for å sammenfatte og sammenligne svarene.

3. Finne mønstre: likheter og forskjeller i svarmaterialet.

Tolkning er vesentlig gjennom hele forskningsprosessen.

17

3. Metode

KVANTITATIV METODE: SPØRRESKJEMAStrukturerte med faste spørsmål og faste svaralternativer

Mange respondenter: i generaliserbare undersøkelser er det gjerne 1000 respondenter. Svarene telles og sammenlignes.

Sentraltendensmål: gjennomsnitt, modus, medianKausale sammenhenger mellom variabler.

18

3. Metode

TYPER SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSER

Intervjuundersøkelse: intervjueren oppsøker respondentene eller at intervjuet foregår over telefon.

Enquete: spørreskjemaundersøkelse der spørsmål og svar avgis skriftlig.

Vanligvis overvekt av lukkede spørsmål: dvs. det er på forhånd utarbeidede svaralternativer - skal være enklest mulig å sammenfatte svarene.

19

3. Metode

REPRESENTATIVE UTVALGHvordan kan et lite utvalg på 1000 respondenter si noe om hele Norges befolkning?

Populasjon: hele den gruppen en studie skal si noe om.Ut fra denne populasjonen trekkes et utvalg. Dette utvalget er representativt i forhold til hele populasjonen forutsatt at det er trukket etter bestemte regler.

Sannsynlighetsutvalg: alle enheter i populasjonen har en kjent sannsynlighet for å bli trukket ut. Tilfeldighetsmekanisme.

20

3. Metode

ANALYSE AV KVANTITATIVE DATAI skoleprosjektene deres er det kanskje mest aktuelt å bruke univariat analyse?-analyserer en og en variabel: ”hvor mange så fjernsyn i går?”

Univariat frekvensfordelingSentraltendensmål: gjennomsnitt

modusmedian

21

3. Metode

22

3. Metode

BIVARIAT ANALYSE

Analyse av sammenhenger mellom to variabler:For eksempel sammenhenger mellom kjønn og mediebruk.Forsøke å skille ut egenskaper ved enhetene som har betydning for holdning eller atferd.1. Bestemme uavhengig og avhengig variabel2. Prosentere tabeller

23

3. Metode

Uavhengig og avhengig variabelHvilken variabel kommer først?1) Bakgrunnsvariabler

Konstante over tid: kjønn og alder/fødselsår, fødested

2) PersonlighetsvariablerFastlegges tidlig men kan endres i løpet av livet. Radikal, konservativ, legning, verdier, trostilhørighet

3) Holdnings- og atferdsvariablerMer ustabile og private egenskaper ved individet. Partipreferanse, meninger om voldsfilmer

Bakgrunnsvariabler > Personlighetsvariabler > Holdning/atferd

24

3. Metode

Uavhengig variabel Avhengig variabel

Kjønn BoklesningUtdannelse KinobesøkYrke PartipreferanseAlder RadiokanalpreferanseKonservatisme/radikalisme Deltakelse i

demonstrasjoner

25

3. MetodeBIVARIATE TABELLER

Hvilke variabler er interessante i en bivariat fremstilling?

kjønn Leste bok i går

Leste bok i går: menn Leste bok i går: kvinner

boklesning Abs. tall Prosent

ja 85 17%

nei 415 83%

Til sammen 500 100%

boklesning Abs. tall Prosent

Ja 130 26%

nei 370 74%

Til sammen 500 100%

26

3. Metode

Bivariate tabeller Boklesning i går etter kjønn. Absolutte tall

Uavhengigvariabel

Avhengig variabel

Boklesning i går etter kjønn. Relative tall

Boklesning Menn Kvinner Til sammen

ja 85 130 215

nei 415 370 785

Til sammen 500 500 1000

Boklesning Menn Kvinner Til sammen

ja 17% 26% 21,5%

nei 83% 74% 78,5%

Til sammen 100% 100% 100%

N = 1000

27

3. Metode

PROSENTDIFFERANSE

Tabellen viser at det er en viss sammenheng mellom kjønn og boklesning. Prosentdifferansen måler styrken i sammenhengen

Vi undersøker forskjellen i verdier på den avhengige variebelen avhengig av de to verdiene på den uavhengige variabelen

Boklesning i går etter kjønn. Relative tallProsentdifferansen på 9 betyr at sjansene for å ha lest bok en gjennomsnittdag øker hvis vi går fra mann til kvinne på den uavhengige variabelen

Boklesning Menn Kvinner %-diff.

ja 17% 26% -9

nei 83% 74% 9

Til sammen 500 500

28

4. Prosjektene

Gruppe 1: Er ungdom avhengig av massemedier? Hvordan takler ungdom å leve uten?

Gruppe 2. Hva er forskjellen på kommunikasjonsmetodene ungdommene bruker i dag og kommunikasjonsmetodene til foreldregenerasjonen?

Gruppe 3: Hvilke medier bruker ungdom for å utvikle kjærlighetsforhold, og hvordan brukes de? Problemstillinger i form av spørsmål. Er de fruktbare og går det an å få svar på dem?Må de presiseres videre?Medievitenskapelig forskningskontekst

29

4. Medieavhengighet?

Hva vil det si å være avhengig av medier?Er problemstillingen litt vanskelig?SSBs mediebarometer: hva sier det om mediebruk?Hvilke medier skal dere undersøke?

Hvordan skal dere måle medieavhengighet?Hvilken betydning har mediene for studieobjektene deres?Hvorfor er mediene så viktige?

Hvordan takler ungdom å leve uten massemedier?Er det noen som gjør det da?

Både kvantitative og kvalitative tilnærminger kan være hensiktsmessige.

30

4. Medieavhengighet?

Hva sier MEDIEFORSKNINGEN?

Vekt på kontekst: hvordan bruker vi mediene?InnholdsstudierPublikumsstudier: hvordan tolker publikum medietekster

Publikums miljøbakgrunn: Sosialt kontaktnett og miljøets innvirkning på medievaner.

Publikums erfaringsbakgrunn: folks sosiale og individuelle bakgrunn. Mentale og intellektuelle ferdigheter. Livserfaring

Hvorfor og hvordan blir vi i så fall avhengige av mediene?Medienes dagsordenfunksjon.Medienes rituelle rolle.

31

4. Kommunikasjonsmetoder?

SSBs mediebarometer igjen: ungdom er storbrukerne av både mobiltelefon (sms) og chatt.

Men dere er nok ute etter noe mer!Bruksområder?Hvorfor bruker ungdom og foreldre kommunikasjonsmidler forskjellig?

Generasjonsforskjell eller livsfaseforskjell?I ungdomsårene er kanskje kommunikasjonsmidler spesielt viktig? For å bygge opp sosiale relasjoner, vennskap som betyr noe.

32

4. Kommunikasjonsmetoder?The social role of personal media may be said to be especially important whengeography is a social constraint. The experiences of Kristian and Andreas serve asillustrations. 18-year old Kristian lives in small town on the Western coast of Norway,and Andreas lives on a small place outside of Oslo. Potential for social interactionsare not as good as they would like. Hence the Internet has proved helpful:

Kristian says: (16:12:24)I don’t have a lot of friends where I live, and I don’t think I want to be friends withthose who live here either… This is a shitty little place (which is something all of uswho live here say). This is a small-town, Haugesund is a more happening place.(…)Kristian says: (17:19:54)Seriously, there’s NOTHING to do here.

Andreas (18): As I’ve already said, I use IRC and stuff to compensate for the lack ofsocial interaction where I live.Marika: How many people do you think you’ve learnt to know the last couple ofyears because of the Internet?Andreas: I have no idea really. Unbelievably many. A lot of people. When I thinkabout it, I’ve learnt to know a lot of people. It feels, like, great.

33

4. Medier og kjærlighet?

Presise spørsmålsformuleringer.Savner kanskje hvorfor vi bruker kommunikasjonsmedier i denne sammenhengen?

Hva sier forskningen? En hel masse om dette med at det kan være lettere å være åpen i mediert kommunikasjon enn når man står ansikt-til-ansikt med noen.Se slide 3, 4 og 5

34

4. Medier og kjærlighet?

“I panic if I don’t have my mobile phone with me. What if Robert tries to call me!”With a boyfriend living in the north of Norway, personal media are essential forkeeping their relationship alive. Dina and Robert stays in touch via their blogs, MSNcombined with a webcam and via their mobile phones. They met online and extendedtheir interaction from blog-commenting to more exclusive and private means ofcommunication such as IM and phone-conversations. Their relationship grew strongerwith increasing contact, and they identified as boyfriend and girlfriend after sevenmonths of correspondence. Another seven months of intense mediated interactionwent by before they finally met face-to-face. To Dina and Robert, personal mediadecrease the weight of a vast geographical distance.

35

4. Medier og kjærlighet?

Online romances are especially interesting, as they imply that romantic levels ofintimacy can develop through mediated interactions, and that a special physicalambience between two people is not a prerequisite for romantic feelings to develop.Three informants have met their boyfriends/girlfriends online. Dina and Robert’srelationship was previously described as they moved from reading and commenting ineach other’s diaries, to IM’ing, to telephone conversations and finally meeting eachother face-to-face. They knew each other very well before meeting, and becameromantic partners based on mediated interaction only. Still the first face-to-faceencounter was an emotional peak, when Dina realised that “he was even better” inperson. Although deep emotions developed prior to their first face-to-face meeting,the realness of this meeting boosted their relationship to a next level. To 17 year oldEmma from Trondheim the face-to-face meeting was crucial for the development ofher feelings towards her boyfriend in the first place:

36

4. Medier og kjærlighet?

Emma says: (16:19:14)for instance i met my boyfriend online(…)Emma says: (16:20:12)we started with sending e-mails back and forth. nothing special. and then we met bychance on a concert in oslo

Emma says: (16:20:23)the meeting made a big impression. but we didn’t really talk much then

Emma says: (16:21:08)however as we were both a bit smitten after seeing each other, we sent more e-mails,and then finally we called each other

Emma says: (16:21:16)and then we met two weeks after the concert

Emma says: (16:21:45)it was a very nice meeting, and we felt that we knew each other well. my impressionof him improved even more

37

4. Medier og kjærlighet?The offline meetings were critical for Emma, but initially she learnt to know her boy-friend basically through mediated forms of communication. With the development ofstronger ties, communicants will eventually use more media to communicate(Haythornthwaite, 2002). This is of course especially relevant for romanticrelationships. Kristoffer’s relationship to his previous girl-friend is a good example:

Kristoffer (18 Oslo): At first we sent each other e-mails and chatted on MSN. Sixmonths later, we began sending text-messages. (…) And then after six moremonths, I called her. And we talked on the phone for several months. During thattime I met her once very briefly. I only remember that she wore black cloths onwhich she had sewn fake-diamonds and she had read shoes on. But then finallywe decided to meet and I visited her, and she became my girl-friend. We weretogether for 20 months.

38

4. Medier og kjærlighet?

These examples of romantic relationships illustrate that offline meetings add an extraintimacy-boosts to close online relationships. These meetings were pleasantexperiences, and neither personality nor physical looks were a sudden surprise, ascommunicants had already learnt to know each other thoroughly in terms ofpersonality, values, interests and appearance. However, there are many examples ofmore problematic first time meetings, demonstrating that the mediated self does notalways comply with the immediate. Potential problems are not necessarily connectedto individuals behaving out-of-role online. The challenge may in fact be the opposite:to behave as true to oneself offline as online. In Goffmanian terms, communicatorshave exposed their backregion performance, and the social intercourses arecharacterized by reciprocal familiarity (Goffman, [1959] 1990). Our performances ofself are dependent on our company. Goffman was primarily preoccupied with face-to-face relations, but his theories about context-dependent performances have beenapplied to online interactions (Kendall, 2002). Lori Kendall asserts that the lack ofinvoluntary expressions given off in online encounters means communicators areunlikely to fully trust someone they have not met face-to-face (Kendall, 2002: 157).Her ethnographic study of mudders meeting each other offline has similarities withmy own study: face-to-face interactions are perceived to reveal individual’s personalbeing that are not apparent through textual representations.