universitetet i agder mai 2018 - nokut...oslomet – storbyuniversitetet og universitetet i agder. i...
TRANSCRIPT
-
NOKUTs tilsynsrapporter
Tilsyn med studietilbud innen bachelor ingeniørfag bygg Universitetet i Agder
Mai 2018
-
www.nokut.no
NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved lærestedene. Dette gjør vi blant annet
gjennom å føre tilsyn med eksisterende utdanninger. NOKUTs tilsyn med eksisterende studier
består av flere deler. Innfris ikke kravene i de første fasene, starter NOKUT revidering av studiene.
Revidering skjer i henhold til de nasjonale kravene for akkreditering av høyere utdanning og
gjennomføres av en sakkyndig komité. Dersom en institusjon fremdeles ikke tilfredsstiller de
nasjonale kvalitetskravene etter en revidering, trekker NOKUT tilbake akkrediteringen.
Institusjon: Universitetet i Agder
Studietilbudets navn: Bachelor i ingeniørfag – bygg
Grad/Studiepoeng 180
Studieform Stedbasert heltid
Sakkyndige: Anders Olsson
Johan Silfwerbrand
Svein Magnus Sletvold
Søren Wandahl
Dato for vedtak: 05.02.20178
NOKUTs saksnummer 17/06433
http://www.nokut.no/
-
i
Forord
NOKUTs tilsyn med akkrediteringen til studietilbud omfatter fire faser – kartlegging, dialog, utvikling
og revidering. I hver av disse fasene foretas det en vurdering opp mot aktuelle krav i lov og forskrift.
Et tilsyn avsluttes når det er tilfredsstillende dokumentert at kravene det føres tilsyn med er oppfylt,
eller dersom det foreligger realistiske planer for dette.
Tilsynet med bachelor ingeniørfag bygg omfatter alle de 13 studietilbudene ved de åtte institusjonene
som tilbyr slik utdanning. I den første fasen av tilsynet har institusjonene fremlagt dokumentasjon som
er vurdert av et sakkyndig panel. Etter denne fasen ble tilsynet avsluttet for studietilbudene ved
OsloMet – storbyuniversitetet og Universitetet i Agder. I fase 2 deltok de seks gjenværende
institusjonene på dialogmøter med NOKUTs administrasjon og ett av panelmedlemmene. Etter denne
fasen ble tilsynet avsluttet for studietilbudet ved ytterligere én institusjon – Universitetet i Stavanger.
Videre i tilsynsprosessen gikk så UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Høgskulen på Vestlandet,
Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold. De må alle gjennomføre tiltak for å bringe
studietilbudene i samsvar med kravene i studietilsynsforskriften, og har fått en frist på ett år til å
dokumentere at kravene er oppfylt.
Denne rapporten inneholder vurderingen av studietilbudet innen bachelor ingeniørutdanning bygg for
Universitet i Agder.
NOKUT vil takke det sakkyndige panelet for det arbeidet de har utført og institusjonene for å bidra
med relevant dokumentasjon.
-
ii
Innhold
1 Innledning .......................................................................................................................... 1
2 Sammendrag og konklusjon ............................................................................................. 2
2.1 Studietilbudets relevans ............................................................................................... 3
2.2 Fagmiljø tilknyttet studietilbudet ................................................................................. 7
2.3 Forskning og faglig utviklingsarbeid ......................................................................... 10
3 Dokumentasjon mottatt fra Universitetet i Agder ....................................................... 12
4 Sakkyndig panel .............................................................................................................. 12
-
1
1 Innledning
Etter en bred gjennomgang av data fra 2015 og 2016 i Database for høyere utdanning (DBH) og
Studiebarometeret samt bekymringsmeldinger NOKUT har mottatt, besluttet NOKUT å starte tilsyn
med fagområdet bygg, avgrenset til studietilbud innen bachelor ingeniørfag bygg. I tilsynet vurderer vi
studiets relevans, fagmiljø og forskning og faglig utviklingsarbeid. Relevans forstås her som at
institusjonene utdanner ingeniører som har den kompetansen dagens og morgensdagens arbeidsliv
etterspør og at studietilbudene har en oppbygging og undervisnings, lærings- og vurderingsformer som
bidrar til dette. Tilsynet omfatter alle studietilbudene innen bachelor ingeniørfag bygg, og omfatter
følgende krav i studietilsynsforskriften: § 2-2. Krav til studietilbudet (2), (3), (4), (5) og (6) og § 2-3.
Krav til fagmiljø (1), (2), (4) og (5).
Formålet med tilsynet er tredelt. For det første vil vi sikre at alle studietilbud innen bachelor
ingeniørfag bygg er i samsvar med kravene i studietilsynsforskriften. Videre vil vi bidra til å bygge
opp kunnskap om relevans, fagmiljø og forskning og faglig utviklingsarbeid innen utdanningen. Det er
også et mål at rapporten fra tilsynet skal stimulere institusjonene til kvalitetsutvikling.
NOKUT gjennomførte i 2008 en evaluering av alle ingeniørutdanningene i Norge på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet. Evalueringen skulle være et kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av
utdanningene, og viste at ingeniørutdanningene hadde en del utfordringer.
Kunnskapsdepartementet fastsatte 3. februar 2011 ny rammeplan for ingeniørutdanningen som krevde
en omfattende omlegging av utdanningen. Viktige mål var å øke den faglige kvaliteten, styrke
forskningsforankringen, redusere studentfrafallet og utdanne ingeniører som har den kompetansen
dagens og morgendagens arbeidsliv etterspør. Vi har i tilsynet ikke vurdert om studietilbudene er i tråd
med de enkelte kravene i rammeplanen, men den er en viktig referanse for vurderingene.
For Universitetet i Agder er følgende studietilbud omfattet av tilsynet:
Bachelor ingeniørfag byggdesign
UiA til Bachelor ingeniørfag byggdesign Y-vei og TRESS
Fordypninger: Konstruksjonsteknikk og teknisk planlegging
-
2
OPPTAKSVEIER OG STUDIELØP
Generell studiekompetanse og matematikk (R1+R2) og fysikk 1 – eller tilsvarende kompetanse - er
den ordinære opptaksveien til ingeniørutdanningene. Studentene tas opp via Samordna opptak.
Studenter som har generell studiekompetanse uten matematikk (R1+R2) og fysikk 1 kan tas opp til
ingeniørstudier via en treterminsordning (TRESS) der de tilegner seg kunnskaper i matematikk og
fysikk som de mangler fra videregående utdanning. Studentene begynner da på TRESS om
sommeren (sommertermin) og fortsetter i høst- og vårterminen parallelt med at de følger ordinært
studieopplegg for ingeniørutdanningen. Institusjoner som tar opp studenter til et studium via
TRESS-ordningen må tilpasse studieopplegget slik at det lar seg gjøre å ta ingeniørstudiet og
TRESS-fagene parallelt. Det er eget lokalt opptak til TRESS-ordningen.
Studenter med relevant fagbrev/svennebrev kan søke opptak og tas opp til et studieløp som er
spesielt tilpasset denne gruppen (Y-veien). Denne gruppen av studenter kan ha noe mindre
undervisning i grunnleggende tekniske fag i ingeniørutdanningen, men må ha undervisning som
kompenserer for manglende allmennfaglige grunnlagsemner. Det er i rammeplanen for
ingeniørutdanning fastsatt at institusjoner som ønsker å tilby Y-vei skal utarbeide et eget tilrettelagt
løp som gir kandidatene samme læringsutbytte som andre kandidater. Det er eget lokalt opptak til
Y-veien.
2 Sammendrag og konklusjon
Panelet som har vurdert dokumentasjonen ved Universitetet Agder har inntrykk av at det er et solid
fagmiljø ved institusjonen, som fremstår som faglig oppdatert og med relevant kompetanse.
Fagmiljøet synes å være robust og dekker de fag og emner studietilbudet inneholder, og det fyller
kravene til førstestillingskompetanse. Det synes å være godt med forskning og publisering knyttet til
byggfaget ved UiA. Forskningen er konsentrert om konstruksjonsfaget.
Panelet finner også at studietilbudet gir studentene tilstrekkelig vitenskapelig kompetanse for opptak
til videre studier, samtidig som det gir et godt grunnlag for arbeid i privat og offentlig sektor. Den
gode spredningen av bacheloroppgavene som dokumentasjonen viser bidrar til dette inntrykket.
Panelet anbefaler imidlertid at UiA, i likhet med de andre institusjonene som inngår i tilsynet, satser
ytterligere på å utvikle studentenes digitale kompetanse.
-
3
3 Studietilbudet byggdesign
3.1 Studietilbudets relevans
§ 2-2 Krav til studietilbudet
(2) Studietilbudet skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for videre studier og/eller
arbeidsliv.
(3) Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal være på 1500–1800 timer per år for heltidsstudier.
(4) Studietilbudets innhold, oppbygging og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet for
studietilbudet.
(5) Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet for
studietilbudet. Det skal legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen.
3.1.1 Panelets vurdering av studietilbudets relevans
UiA tilbyr bachelor ingeniørfag byggdesign med to fordypningsretninger innen henholdsvis
konstruksjonsteknikk og teknisk planlegging.
Opptak til studietilbudet skjer på grunnlag av generell studiekompetanse med tillegg av det spesielle
opptakskravet til 3-årige ingeniørutdanninger i matematikk (R1 og R2) og fysikk 1. UiA tilbyr også
opptak via TRESS og Y-vei.
Studenter som tas opp via Y-veien og TRESS må gjennomføre oppgraderingskurs i matematikk
tilsvarende opptakskravet RI i et seks ukers sommerkurs før første semester. I første semester må de
gjennom matematikk tilsvarende opptakskravet R2, og de studentene som er tatt opp på Y-veien skal i
tillegg ha norsk som redskapsfag. I andre semester skal studentene ha kurs i fysikk tilsvarende
opptakskravet fysikk 1. Utover det følger de samme opplegg som andre studenter, se tabell under. I
tabellen fremkommer det som disse studentene tar i tillegg i de to kolonnene ytterst til høyre.
Tabellen her viser oppbygging og emnesammensetning for studietilbudet bachelor ingeniørfag
byggdesign ved UiA. NOKUT har utformet tabellen på grunnlag av den dokumentasjonen UiA har
sendt inn i forbindelse med tilsynet. Tabellen viser oppbygging og emnesammensetning for de tre
opptaksveiene og begge fordypningsretningene.
-
4
Semester Teknisk planlegging Konstruksjonsteknikk Y-vei TRESS
0 Matematikk (R1)
1.sem. Ingeniørfaglig innføringsemne Matematikk (R2)
Matematikk 1 Norsk
Teknisk design (material og formlære)
2.sem. Matematikk 2 for byggstudier Fysikk
Statikk og fasthetslære
Fysikk for bygg
3.sem. Statikk 2
Datamodellering og landmåling
Bygningsfysikk og energieffektive bygninger
4.sem. Statistikk og økonomi
Areal og vegplanlegging Prosjektering 1–
fundamentering og
bygningsprosjektering
Vann og avløpsteknikk
Prosjektering 1 Areal- og vegplanlegging
5.sem. Prosjektering 2 – betong
Betongrehabilitering
Arkitektur og bygg
Prosjektledelse med Lean Construction
Vegbygning
Matematikk 3
Prosjektering 3 – stål og tre
6.semester Hovedprosjekt
Ingeniørfaglig systememne
Felles for ingeniørprogram Obligatoriske programemner Fordypningsemne Valgemner
Fagplanen viser at fordypningsretningen konstruksjonsteknikk gir dypere ferdigheter og teoretiske
kunnskaper innen prosjektering, materiallære og forvaltning, drift og vedlikehold.
Fordypningsretningen teknisk planlegging gir tilsvarende ferdigheter innen prosjektledelse, arkitektur
og vegbygging. UiA viser i fagplanen til at byggingeniører ofte arbeider sammen med arkitekter, og at
det derfor gis opplæring i arkitekters språk og arbeidsmåte.
Tabellen over viser at det er ett emne som skiller de to fordypningene, disse er areal og
vegplanlegging og prosjektering 1 – fundamentering og bygningsprosjektering. Av fagplanen fremgår
det at de som velger fordypningsretningen konstruksjonsteknikk anbefales emnekombinasjonen
prosjektering 2 – betong, prosjektering 3 – stål og tre og betongrehabilitering. De som velger
fordypningen teknisk planlegging anbefales prosjektledelse med Lean Construction, arkitektur og
byggekunst og vegbygging.
UiA har valgt andre formuleringer i den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen enn de som følger av
de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning, fagfelt bygg. Formuleringene under kategorien
generell kompetanse er likevel tilnærmet identisk med formuleringene i de nasjonale retningslinjene.
Panelet vil bemerke at formuleringen kandidaten har relevant ingeniørfaglig digital kompetanse, kan
arbeide i relevante laboratorium/felt, og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og
-
5
innovativt arbeid i de nasjonale retningslinjene under kategorien ferdigheter er delvis utelatt. Panelet
er av den oppfatning at arbeidslivet i dag, og i enda større grad i fremtiden vil være avhengig av at
arbeidstakere har god digital kompetanse, og det er viktig å tydeliggjøre dette både i studietilbudets
innhold og i læringsutbyttebeskrivelsen. Panelet anbefaler UiA å utvikle en plan for hvordan
studentenes digitale kompetanse kan utvikles i alle emner i bachelor ingeniørfag bygg. Det er viktig å
se på grensesnittene mellom emnene, slik at studentene må benytte kunnskapen fra flere emner når de
bruker digitale verktøy til å konstruere og tegne modeller. Dette vil bidra til en god integrasjon av
læringsutbyttet fra de ulike emnene.
På grunnlag av den dokumentasjon som foreligger om bachelor ingeniørfag byggdesign ved UiA,
anser panelet studietilbudet som faglig oppdatert ved at det gir tilstrekkelig vitenskapelig
grunnkompetanse og ved at det samtidig gir grunnlag for praktisk ingeniørarbeid i privat og offentlig
sektor. Dette vises blant gjennom innholdet i emnebeskrivelsene, og ved at UiA benytter timelærere
med tilknytning til næringsliv/industri. I tillegg gjennomføres bacheloroppgaver i stor grad i
samarbeid med eksterne oppdragsgivere. Det fremgår av formuleringen i læringsutbyttebeskrivelse for
hovedprosjekt kjenner til vitenskapelig arbeidsmetode, og kan herunder finne, tilegne seg, referere og
benytte ny kunnskap at studentene også får kjennskap til vitenskapelig metode gjennom arbeidet med
bacheloroppgaven.
Oversikten over bacheloroppgaver som er innlevert i perioden 2015–2017 viser at 20 oppgaver er
knyttet til interne forskningsprosjekter ved universitetet. Resten er knyttet til ulike eksterne
oppdragsgivere. Panelets vurdering er at disse bacheloroppgavene har god og relevant faglig spredning
både innen tema og oppdragsgivere.
Bachelor i ingeniørfag byggdesign gir grunnlag for opptak til masterstudium i industriell økonomi og
økonomiledelse ved UiA. Panelet mener at bachelorgradens faglige og vitenskapelige innhold og nivå
også gir grunnlag for opptak til mastergradsstudier ved andre institusjoner. Det opplyses i fagplanen at
studenter som ønsker å fortsette med mastergradsstudier i teknologi må velge matematikk 3 (MA 209).
Panelets vurdering er at den dokumentasjonen som er fremlagt i form av fagplan, emnebeskrivelser,
pensumlister og titler på bacheloroppgaver viser at studiet har et innhold og en oppbygging som er
tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen for studietilbudet. Panelet vil imidlertid bemerke at studietilbudet
synes å inneholde noe i underkant innen geotekniske emner, og at design/arkitekturelementet ikke er
særlig tydelig studietilbudets navn tatt i betrakting.
Av timeplanene som UiA har fremlagt synes det som om studentene har inntil 40 timer i uken med
timeplanlagt undervisning, i hvert fall de to første årene. I tillegg skriver UiA at det forventes at
studentene på egen hånd tilegner seg lære- og arbeidsstoffet i studiet.
På grunnlag av den dokumentasjonen som er lagt frem i form av timeplaner og beskrivelser av
arbeids- og vurderingsformer både innledningsvis i fagplanen og i emnebeskrivelsene ser det ut til at
studietilbudet har et arbeidsomfang på 1500–1800 timer per år for heltidsstudenter.
Av fagplanen fremgår det at læringsaktivitetene i tillegg til faglig utvikling, skal utvikle evne til
praktisk problemløsning, samarbeid og kommunikasjon, og at sentrale undervisningsformer er
forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger, individuelle øvinger og laboratoriearbeid.
Det opplyses at en del av undervisningen strømmes.
-
6
Emnebeskrivelsene viser læringsutbyttebeskrivelser for det aktuelle emnet, emnets innhold i
stikkordsform og beskrivelse av undervisnings-, lærings- og vurderingsformer. Av emnebeskrivelsene
fremgår det at forelesning kombinert med laboratorieprogram/øvinger er den læringsformen som
brukes i de fleste emner. Det er også obligatoriske innleveringer i de fleste emner.
De fleste emner har 3–5 timers skriftlig eksamen, men vi finner også eksempler på at flere av emnene i
tillegg har oppgaveinnlevering/mappe som del av eksamen samt flervalgsoppgaver. Emnet
prosjektledelse med Lean Construction har ikke skriftlig eksamen, men prosjektoppgave i gruppe og
individuell muntlig eksamen. Eksamensformen i emnet ingeniørfaglig innføringsemne er en
kombinasjon av flervalgsoppgaver, prosjektarbeid og muntlig presentasjon.
Ut ifra den dokumentasjon som foreligger ser det ut til at undervisnings-, lærings- og
vurderingsformer er tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. Fordelingen mellom forelesninger,
gruppevise øvinger og laboratorieøvinger er kjente og velegnede som læringsaktiviteter innen
ingeniørutdanninger.
3.1.2 Konklusjon studietilbudets relevans
§ 2-2 (2) Studietilbudet skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for videre studier og
arbeidsliv.
Ut ifra den dokumentasjon som foreligger kan det se ut som studietilbudet er faglig oppdatert og har
tydelig relevans for studier og arbeidsliv. Panelet vil imidlertid anbefale at Universitetet i Agder
arbeider for ytterligere å styrke digitaliseringen knyttet til studietilbudet for å opprettholde relevansen
også for et fremtidig arbeidsliv.
§ 2-2 (3) Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal være på 1500–1800 timer per år for
heltidsstudier.
Ut ifra den dokumentasjonen som foreligger kan det se ut som studietilbudet har et samlet
arbeidsomfang på 1500–1800 timer per år for en heltidsstudent.
§ 2-2 (4) Studietilbudets innhold, oppbygging og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet for
studietilbudet.
Ut ifra den dokumentasjon som foreligger kan det se ut som studietilbudets innhold, oppbygging og
infrastruktur er tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. Panelet vil likevel anbefale at UiA vurderer
om innholdet innen geotekniske emner bør styrkes.
§ 2-2 (5) Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet for
studietilbudet. Det skal legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen.
Ut ifra den dokumentasjon som foreligger synes det som om undervisnings-, lærings- og
vurderingsformer er tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet.
-
7
3.2 Fagmiljø tilknyttet studietilbudet
§ 2-3 Krav til fagmiljø
(1) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og
studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de
fag og emner som inngår i studietilbudet.
(2) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse.
(4) Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling
ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene
av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå:
a) For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent
ansatte med førstestillingskompetanse.
3.2.1 Panelets vurdering av studietilbudets fagmiljø
Studietilbudet hører til under Fakultet for teknologi og realfag. Fakultetet ligger i Grimstad, og er delt i
fire institutter ingeniørvitenskap, IKT, naturvitenskap og matematikk. Ingeniørutdanningene hører
under de to første. Det er ett SFU ett SFI knyttet til fakultetet: SFU MatRic (senter for fremragende
undervisning i matematikk) og SFI Offshore Mechatronics (senter for forskningsbasert innovasjon).
Fagmiljøtabellen UiA har utarbeidet viser at fagmiljøet tilknyttet studietilbudet utgjøres av 33 ansatte i
faglig stilling. Totalt bidrar disse med om lag 15 årsverk. Det er totalt 263 studenter som er tatt opp til
studiet. Dette gir et forholdstall på 18 studenter per årsverk i faglig stilling. Om lag 90 prosent av
fagmiljøet består av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Det fremkommer imidlertid ikke av
fagmiljøtabellen eller av CV-ene hvor lenge samtlige medlemmer av fagmiljøet har vært ansatt ved
UiA. NOKUT har heller ikke spurt etter denne informasjonen.
Flertallet av de ansatte i faglig stilling har en eller annen form for utdanningsfaglig kompetanse. Dette
gjelder 22 personer innen miljøet. Det kommer ikke så klart frem om og eventuelt hvilken digital
kompetanse de ansatte har. Dette har NOKUT imidlertid heller ikke spurt om.
Ut ifra den dokumentasjonen som foreligger ser det ut som om fagmiljøet er tilstrekkelig stort til å gi
den undervisningen og veiledningen som følger av fagplanen for ingeniørstudiet, som inneholder 22
emner. Siden det ikke fremgår av fagmiljøtabeller og/eller CV- ene hvor lenge den enkelte ansatte har
jobbet ved UiA, er det ikke så enkelt for panelet å vurdere om fagmiljøet er kompetansemessig stabilt
over tid. Det er imidlertid mange fast ansatte i hovedstilling ved institusjonen i fagmiljøet knyttet til
dette studiet. Dette tyder på at fagmiljøet er stabilt over tid. Så langt panelet kan vurdere fagmiljøet og
studietilbudets emner har fagmiljøet en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i
tilbudet.
Panelet anbefaler å utvikle en plan for hvordan digital kompetanse utvikles i alle emner i bachelor
ingeniørfag bygg, og i denne planen bør også utvikling av fagmiljøets kompetanse i av bruk av digitale
verktøy i inngå.
Av de faglig ansatte er det 90 prosent som har hovedstilling ved institusjonen. Total andel med
førstestillingskompetanse er 57 prosent. Antall årsverk med førstestillingskompetanse er 8,3. Av disse
er det over 5 årsverk som bidrar i undervisning og veiledning og 1,8 årsverk bidrar med FoU.
-
8
En gjennomgang NOKUT har foretatt av fagmiljøtabellen sammenholdt med emnebeskrivelsene synes
å vise at ansatte med førstestillingskompetanse underviser i ett eller flere av disse emnene:
matematikk 2
matematikk 3
fysikk for bygg
datamodellering og landmåling
bygningsfysikk og energieffektive bygninger
prosjektering 1, fundamentering og byggprosjektering
areal og veiplanlegging
betongrehabilitering
prosjektledelse med Lean Construction
statikk 1 og fasthetslære
statikk 2
statistikk og økonomi
vegbygging
prosjektering 3
teknisk design
ingeniørfaglig systememne
Det er tillegg førstestillingskompetente som er veiledere på bacheloroppgavene.
Det er ikke nødvendigvis åpenbart hvilke deler av en bachelor ingeniørfag byggdesign som er sentrale.
Panelet mener likevel at konstruksjonsteknikk er en svært sentral del av studietilbudet. I dette
studietilbudet som omfatter byggdesign med fordypningsretninger i konstruksjonsteknikk og teknisk
planlegging, må imidlertid den kjernekompetansen som inngår i begge fordypningene anses som
sentrale deler av studietilbudet. Panelets vurdering er at både når det gjelder
konstruksjonsfordypningen og teknisk planlegging er dekningen med førstestillingskompetanse
tilfredsstillende.
3.2.2 Konklusjon studietilbudets fagmiljø
§ 2-3 (1) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter
og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de
fag og emner som inngår i studietilbudet.
Ut ifra den dokumentasjonen som foreligger ser det ut som fagmiljøet har en størrelse som står i
forhold til antall studenter og studiets egenart, at fagmiljøet er kompetansemessig stabilt over tid, og
har en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet.
§ 2-3 (2) Fagmiljøet knyttet til studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse.
Ut ifra den dokumentasjonen som foreligger ser det ut som fagmiljøet knyttet til studietilbudet har
tilstrekkelig relevant utdanningsfaglig kompetanse.
-
9
§ 2-3 (4) Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i
hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de
sentrale delene av studietilbudet.
§ 2-3 (4) a) For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20
prosent ansatte med førstestillingskompetanse
Ut ifra den dokumentasjonen som foreligger ser det ut som minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet
studietilbudet utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen, og at det er ansatte med
førstestillingskompetanse innen de sentrale delene av studietilbudet.
Fagmiljøet knyttet til studiet består av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse.
-
10
3.3 Forskning og faglig utviklingsarbeid
§ 2-3 Krav til fagmiljø
(5) Fagmiljøet tilknyttet studiet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig
utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er
tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå.
§ 2-2 (6) Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og
faglig utviklingsarbeid.
UiA har dokumentert fagmiljøets publisering registrert i Cristin for årene 2012–2017, og andre
relevante publikasjoner i samme periode. UiA har også dokumentert publikasjoner fra tidligere år. Til
sammen er det 136 publikasjoner registrert i Cristin, og seks andre publikasjoner.
UiA oppgir i fagmiljøtabellen at det er 15 årsverk fordelt på 33 faglig ansatte som har over 0,1 av
årsverket sitt knyttet til dette studietilbudet. 2,05 av disse årsverkene er satt av til forskning og faglig
utviklingsarbeid. Det er om lag åtte årsverk som består av ansatte med førststillingskompetanse. Om
lag fem av disse årsverkene bidrar i undervisning og veiledning mens om lag 1,8 årsverk er satt av til
forskning og faglig utviklingsarbeid.
Panelet bemerker at UiA har hatt en god utvikling i antall publikasjoner i perioden 2012–2017 med en
særlig vekt på årene 2014 og 2016. Det kan synes som om publiseringen primært foretas av
professorer.
UiA har fremlagt en oversikt over bacheloroppgaver som viser at av de rundt 75 oppgavene som er
innlevert i perioden 2015–2017, er 20 knyttet til interne forskningsprosjekter ved universitetet. Resten
er knyttet til eksterne oppdragsgiver – og av disse er drøyt 20 kommuner eller Statens vegvesen. Det
fremgår av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet hovedprosjekt/bacheloroppgave at studentene kjenner
til vitenskapelig arbeidsmetode, og kan herunder finne, tilegne seg, referere og benytte ny kunnskap.
Oversikten over fagmiljøets bidrag i studietilbudet sammenholdt med oversikten over aktuelle
publiseringer, viser at de ansatte som publiserer også bidrar i studietilbudet. Flertallet av de ansatte i
faglig stilling som er oppgitt som veiledere for bacheloroppgaver er også oppført som bidragsytere i
listen over publikasjoner.
På grunnlag av den dokumentasjon som foreligger i form av publikasjoner for perioden 2012–2016, og
til dels for tidligere perioder, mener panelet at det synes å være godt med forskning og publisering
knyttet til byggfaget. Det kan synes som om konstruksjonsfag er dominerende. Slik panelet oppfatter
dokumentasjonen er flertallet av de ansatte som publiserer også veiledere på bacheloroppgavene.
Panelet mener på denne bakgrunn at studietilbudet synes å ha relevant kobling både til forskning og
faglig utviklingsarbeid.
-
11
3.3.2 Konklusjon forskning og faglig utviklingsarbeid
§ 2-3 Krav til fagmiljø
(5) Fagmiljøet tilknyttet studiet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig
utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er
tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå.
Ut ifra det som foreligger av dokumentasjon ser det ut som om fagmiljøet tilknyttet studiet driver
forskning og faglig utviklingsarbeid og kan vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et
omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå.
§ 2-2 (6) Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og
faglig utviklingsarbeid.
Ut ifra det som foreligger av dokumentasjon ser det ut som om studietilbudet har relevant kobling til
forskning og faglig utviklingsarbeid.
-
12
4 Dokumentasjon mottatt fra Universitetet i Agder
- Fagplan – Byggdesign, bachelorprogram
- Matriser studieplan
- Tabell- bacheloroppgave – tittel, internt FoU-prosjekt, oppdragsgiver og veileder
- Timeplaner 2016/2017
- Liste med publikasjoner i Cristin
- Oversikt med andre publikasjoner
- Tabell for fagmiljø og studenter
- CV for faglig ansatte
- Institusjonsbeskrivelse
- Pensumlister
5 Sakkyndig panel
Det sakkyndige panelet som har gjort de faglige vurderingen består av:
Anders Olsson er sivilingeniør og professor i byggteknikk ved Institutionen for byggteknik,
Linnéuniversitet. Han har vært avdelingssjef og medlem av fakultetsstyret. Han har vært sakkyndig for
Danmarks Akkrediteringsinstitution.
Johan L. Silfwerbrand er sivilingeniør og professor og prefekt ved Institutt for byggvitenskap, KTH.
Han har spesialisering innen betong og har vært programansvarlig for program innen vei- og
vannbygg. Han deltar i flere internasjonale samarbeid innen fagområdet.
Svein Magnus Sletvold er byggingeniør fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Han har jobbet i ulike
stillinger i Veidekke fra 2005 til 2013 og som energirådgiver i Itech fra 2013 til 2015. Siden 2015 har
han jobbet i Veidekke hvor han nå er opplæringsleder.
Søren Wandahl er sivilingeniør med spesialisering i byggledelse. Han er nå ingeniørdosent og
seksjonsleder for bygg ved Institut for Ingeniørvidenskab, Aarhus Universitet. Han har vært ansvarlig
for utvikling og implementering av sivilingeniørutdanning innen Civil and Architectural Engineering,
og er for tiden ansvarlig for utviklingen av to nye bachelorprogrammer innen bygg.