søknad om akkreditering som universitet · 2019. 9. 11. · uia universitetet i agder uis...

Søknad om akkreditering

som universitet

Forord

Det er en ung institusjon som nå søker om status som universitet, men den har solide røtter i de to tidligere høgskolene i Hedmark og Lillehammer.

Fusjonen har gjort oss sterkere sammen. Vi har fått større fagmiljø og kan tilby en studieportefølje med betydelig bredde. Vi har store profesjonsutdanninger som er sentrale i alle moderne velferdsstater, og vi har faglige spisser vi nesten er alene om. Vi har fornøyde studenter og mange som fullfører sine studier på normert tid. Vi hadde rekordhøy søkning til den nye høgskolen i 2018, med en økning på 13 prosent fra de to tidligere høgskolene. Det universitetet vi vil realisere, skal både være en sterk utdanningsinstitusjon og en vesentlig produsent av ny kunnskap i form av forsknings- og utviklingsarbeid.

Mange universiteter har i likhet med oss ambisjoner om tette relasjoner med arbeids- og samfunnsliv i sine regioner, og sikter mot høy relevans i den faglige aktiviteten. Å lykkes krever gode dialoger mellom utdanningsinstitusjonen og arbeidslivet, og partene må forstå og respektere hverandres ulike roller for å finne en felles grunn. Også på dette feltet har vi i Innlandet gode erfaringer å bygge videre på.

Alle land har regioner. Alle regioner har noen særpreg, men også fellestrekk. I en verden der urbaniseringsprosesser pågår for fullt, må regionene være innovative og nytenkende, jakte på nye muligheter og evne å realisere dem. Gode grep og nye løsninger som utvikles i regionale samarbeid, for eksempel i FoU-prosjekter og nyskapende studietilbud, skal deles og videreutvikles både nasjonalt og internasjonalt.

Universitetet skal ha takhøyde, demokrati og friske, faglige diskusjoner. I en tid hvor fakta utfordres gjennom falske nyheter, søker universitetet sannhet i all sin faglige virksomhet.

Et slikt involverende, utadvendt, nyskapende og sannhetssøkende universitet mener vi at Høgskolen i Innlandet har grunnlag for å bli.

Kathrine Skretting

rektor

10 Forkortelser HINN

Oversikt over de mest brukte forkortelser i søknaden

ALB Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi

AMEK Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi

AUDIO Ph.d. i audiovisuelle medier

AØB Ph.d. i anvendt økologi og bioteknologi

BA Bachelor

BOA Bidrags- og oppdragsaktivitet

BUK Ph.d. i barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling

CEFIMA Centre for Excellence in Film and Interactive Media

Cristin Current Research Information System in Norway

DBH Database for statistikk om høgre utdanning

Diku Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning1

DNF Den norske filmskolen ev. Filmskolen

DNVA Det Norske Videnskaps-Akademi

EASAC European Academies' Science Advisory Council

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

FS Felles studentsystem

HA Høgskoleadministrasjonen

HH Høgskolen i Hedmark

HHS Handelshøgskolen Innlandet – fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap

HiL Høgskolen i Lillehammer

HINN Høgskolen i Innlandet

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram

HSV Fakultet for helse- og sosialvitenskap

INTOP Ph.d. i innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat

IRSAE International Research Schoool in Applied Ecology

KD Kunnskapsdepartementet

KU Kunstnerisk utviklingsarbeid

KUF-fondet Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet for Innlandet AS

1 Diku viderefører oppgavene fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Norgesuniversitetet og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU)

HINN Forkortelser 11

LUP Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk

MA Master

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

NORPART The Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation

Norplus Nordisk Ministerråds program for utdannings- og forskningssamarbeid

NSD Norsk senter for forskningsdata

NRKU Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NU Nord universitet

NVI Norsk vitenskapsindeks

OsloMet OsloMet – storbyuniversitetet

PES Prosjektetableringsstøtte

PIU Prosjekt Innlandsuniversitet

PKU Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

PROFF Ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag

RSA Råd for samarbeid med arbeidslivet

SFU Senter for fremragende utdanning

SINN Studentsamskipnaden i Innlandet

SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

StInn Studentorganisasjonen i Innlandet

TA-stilling Teknisk-administrativ stilling

UFF-stilling Undervisnings, forsknings- og formidlingsstilling

UH Universitets- og høgskole

UHR Universitets- og høgskolerådet

UiA Universitetet i Agder

UiS Universitetet i Stavanger

UNAM University of Namibia

UNISKA Universitetsalliansen indre Skandinavia

UNZA University of Zambia

USN Universitetet i Sørøst-Norge

HINN Innledning 13

1 Innledning 1.1 Institusjonen som helhet Høgskolen i Innlandet (HINN) er en statlig høgskole som ble etablert 1. januar 2017, da Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer ble fusjonert. HINN ble formelt godkjent i statsråd 14. oktober 2016. Ut 2017 var organisasjonen inndelt i HINN – Hedmark og HINN – Lillehammer, og fra 1. januar 2018 var Høgskolen i Innlandet én organisasjon. HINNs system for kvalitetssikring ble vedtatt av høgskolestyret 12. juni 2018 og er benyttet fullt ut fra og med høstsemesteret 2018.

HINN framstår med en bred faglig profil og driver forskning og utdanning innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning, økonomi-, ledelses- og organisasjonsfag, anvendt økologi, bioteknologi, jord- og skogbruk, økonomi- og samfunnsvitenskapelig fag, film og audiovisuelle fag. Høgskolen har ca. 14 100 studenter og ca. 1 000 ansattårsverk. HINNs faglige aktivitet finner sted i fylkene Hedmark og Oppland, på studiestedene Lillehammer, Hamar, Elverum, Rena, Evenstad og Blæstad. Høgskolen har seks fakulteter og fem av disse er studiestedsovergripende.

• Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (Evenstad, Hamar ogBlæstad)

• Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (Lillehammer og Hamar)• Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (Rena

og Lillehammer)• Fakultet for helse- og sosialvitenskap (Elverum og Lillehammer)• Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (Hamar og Lillehammer)• Den norske filmskolen (Lillehammer)

Høgskolens hovedadministrasjon er lokalisert i Lillehammer og Elverum.

14 Innledning HINN

Figur 1. Kart over Innlandet med HINNs studiesteder.

HINNs faglige profil er preget av moderne velferdsstaters sentrale profesjonsutdanninger, som helse- og sosialfag og lærerutdanning, økonomi- og administrasjonsfag og mer særpregede spissområder som en nasjonal kunstfaglig utdanning for film og fjernsyn, de praktiske og kunstneriske utdanningen i spill- og TV-produksjon, film- og fjernsynsvitenskap samt anvendt økologi og bioteknologi.

HINN bygger på en lang historie med høyere utdanning og forskning i ulike institusjoner i Hedmark og Oppland. Høgskolen i Hedmark (HH) ble formelt etablert 1. august 1994. Fire statlige høgskoler utgjorde grunnlaget: Hamar lærerhøgskole,etablert 1867, Elverum lærerhøgskole, etablert 1892, Hedmark sykepleierhøgskole,etablert 1927 og Hedmark distriktshøgskole på Rena, etablert 1979.Sykepleierhøgskolen på Elverum ble overtatt av staten 1. januar 1986 (tidligere eid avfylkeskommunen). Fra 1989 var tidligere Statens skogskole på Evenstad, etablert1912, og Statens landbruksmaskinskole på Blæstad, etablert 1967, organisert somavdelinger under distriktshøgskolen. I løpet av de siste 40 årene har det i tillegg blittetablert flere disiplin-, bransje- og kunstfaglige utdanninger, som studier i animasjon,spill og simulering på Hamar og beredskap og krisehåndtering på Rena.

HINN Innledning 15

Også Høgskolen i Lillehammer (HiL) ble etablert 1. august 1994 i forbindelse med høgskolereformen som en av 26 statlige høgskoler i Norge. HiL utgikk fra den tidligere Oppland distriktshøgskole som ble opprettet i 1970, med faglig utgangspunkt i pedagogikk, samfunnsfag, reiseliv og historie. Sosialfagene med tilhørende videreutdanninger ble senere innpasset i denne samfunnsfaglige profilen og ble dermed del av distriktshøgskolekulturen. Siden har film og fjernsyn kommet til. TV-utdanningen ble startet i 1986 og filmvitenskap i 1991. I 1991 opprettet Stortinget Den norske filmskolen, en kunstfaglig utdanning i film på høyeste nivå som tok imot sine første studenter i 1997. HiLs medie- og samfunnsfaglige profil ble utvidet med fagene juss, psykologi og idrett i 2004.

I 1999 inngikk de tidligere høgskolene i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik et samarbeid om felles universitetssatsing under tittelen Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU). Målet var å etablere Universitetet i Innlandet innen 1. januar 2015. Prosjektet var basert på et bredt regionalt samarbeid, der de viktigste finansørene var Hedmark og Oppland fylkeskommuner sammen med ti av regionens kommuner, samt Eidsiva Energi, Sparebanken Hedmark og Gjensidigestiftelsen. Totalt ble det skutt inn i overkant av 183 millioner kroner, som ble samlet i Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet for Innlandet AS (KUF-fondet). PIU-prosjektet var basert på en modell der de faglige satsingene inn imot master- og doktorgrader skulle finansieres med 2/3 fra fondet og 1/3 fra høgskolene selv. Med denne modellen lyktes de tre høgskolene i å bygge opp 17 mastergradsstudier og fem doktorgradsprogrammer fram til 2012.

Høgskolene i Gjøvik, Lillehammer og Hedmark klarte ikke å bli enige om en fusjon, og i 2012 ble PIU-prosjektet avsluttet. Høgskolen i Gjøvik fusjonerte med NTNU i 2016 og fikk dermed universitetsstatus. Høgskolene i Lillehammer og Hedmark jobbet videre med fusjonsplaner med spesielt fokus på muligheter for universitetsakkreditering. I 2016 fikk NIFU i oppdrag å utrede potensialet ved en fusjon. I sluttrapporten ble det konkludert med at:

[E]n fusjon mellom de to høgskolene åpner nye muligheter som høgskolenehver for seg ikke har muligheten til å oppnå. Det sentrale er å oppnåuniversitets-status, og vår analyse viser at det er realistiske muligheter for aten fusjonert institusjon skal kunne nå dette målet innen 2020. (Røsdal, T.,Spilling, O. R., Gunnes, H., Olsen, B. M. & Næss, T., 2016, s. 54)

De to høgskolene fusjonerte 1. januar 2017 og fortsatte arbeidet mot universitetsstatus, basert på den målrettede faglige utviklingen som var initiert gjennom PIU-prosessen. De regionale samarbeidspartnerne har fortsatt å støtte universtetssatsingen, og på tampen av 2017 ble det klart at Sparebankstiftelsen Hedmark ville bidra med ytterligere 42 millioner kroner for å støtte faglig utvikling og bidra til realisering av universitetsambisjonen. Det nære samspillet med samfunns- og næringsliv i regionen har vært viktig for høgskolens utvikling. Høgskolens nye strategi legger vekt på å videreutvikle det tette samarbeidet med arbeids- og samfunnslivet i Innlandet.

Høgskolen hører til i en region hvor andelen av befolkningen med høyere utdanning er relativt lav. Behovet for etter- og videreutdanning er betydelig, og høgskolen har lyktes godt som tilbyder av dette. Den årlige Tilstandsrapport for høyere utdanning 2018 fra Kunnskapsdepartementet har en indikator som måler eksterne midler inntjent per årsverk, utenom rene forskningsprosjekt i EU og Norges forskningsråd. HINN ligger her som nummer tre blant de offentlige institusjonene på denne

16 Innledning HINN

indikatoren (Kunnskapsdepartementet, 2018). Dette vitner om at høgskolen er en sentral aktør på etter- og videreutdanningsfeltet. Spesielt innen lærerutdanningen spiller HINN en ledende rolle nasjonalt med å skaffe oppdragsmidler knyttet til etter- og videreutdanning og utviklingsprosjekter i grunnskolen.

HINNs første strategi gjelder for perioden 2018–2020 (Høgskolen i Innlandet, 2018). Strategien har visjonen Sterkere sammen og beskriver ambisjonene og verdiene til den nye institusjonen. Strategien bygger videre på høgskolens sterke sider og vektlegger verdien av involvering, både over faggrenser, organisatoriske grenser og i samspill med omverdenen. HINN har en ambisjon om å utvikle nye former for kunnskapssamarbeid som integrerer forskning og utdanning. HINN vil utvikle kunnskap som bidrar positivt i utviklingen av regionen. Derfor vil høgskolen også ha fokus på U-en i FoU-begrepet. Utviklingsarbeider skal kunne dokumenteres, publiseres og deles på linje med forskningsresultater. Disse ambisjonene er også vektlagt i HINNs utviklingsavtale med KD.

Søknaden om universitetsstatus er et resultat av mange års systematisk arbeid, og en akkreditering som universitet vil inspirere og løfte den faglige aktiviteten i høgskolen videre. Høgskolens forskere vil få bedre betingelser for å styrke sin posisjon i internasjonal konkurranse om forskningsmidler, og et bedre utgangspunkt for å delta i forskningsnettverk og prosjekter. God forskning styrker også kvaliteten i utdanningene høgskolen tilbyr. Økt omfang og tettere internasjonalt samarbeid vil også legge grunnlag for mer internasjonalisering av studietilbudene, blant annet med mer forpliktende avtaler med utvalgte internasjonale partnerinstitusjoner. Universitetsstatus vil bety bedre betingelser for fortsatt faglig utvikling og vekst. En slik utvikling vil være en viktig faktor også for å sikre fortsatt god rekruttering av medarbeidere med høy kompetanse og økt studentsøkning.

I tillegg vil status som universitet være av stor betydning for regionen. Regionen trenger flere innbyggere med høyere utdanning, og nærings- og arbeidsliv trenger mer kompetanse. Et universitet med relevante utdanninger av høy kvalitet med tydelig tilstedeværelse på flere studiesteder og kommuner i regionen vil øke

HINN Innledning 17

tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning og tilføre regionen kompetanse, innovasjons- og vekstkraft. Videre utvikling av samarbeid mellom universitetet og privat og offentlig sektor om forsknings- og utviklingsoppgaver vil styrke både institusjonen og regionen. Statusendringen vil innebære et kvalitetsstempel og borger for høy kvalitet i utdanninger og forskning. Universitetet i Innlandet vil skape fornyet entusiasme og stolthet og gi ny næring til ulike samarbeidsrelasjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det nye Universitetet i Innlandet vil ha som ambisjon å bli et moderne universitet som er innovativt, åpent, samarbeidende og utadvendt. HINN har gode erfaringer med å utvikle ny kunnskap både med internasjonale partnere og i regionale samarbeidsrelasjoner. Å ta dette videre er et sentralt mål for det nye universitetet.

HINN har utviklet en stor og variert portefølje med fleksible utdanninger og er en av sektorens største aktører innen denne typen eksternfinansiert virksomhet. HINN er en institusjon som er i godt inngrep med sine omgivelser. Derfor tror vi at vi kan lykkes som et moderne, praksisnært universitet.

1.2 HINNs doktorgradsprogrammer Akkrediteringssøknaden baserer seg på følgende fire doktorgradsprogram:

• Anvendt økologi og bioteknologi (AØB)• Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF)• Innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat sektor (INTOP)• Barn og unges deltakelse og kompetansvikling (BUK)

HINN har også et ph.d.-program i audiovisuelle medier som ble etablert gjennom et samarbeid mellom HINN og NTNU, og fagmiljøene i film- og medievitenskap ved de to institusjonene. Programmet har en faglig profil som omfatter teoretiske studier av film, fjernsyn, dataspill og audiovisuelle uttrykk på nettet.

I tillegg er Den norske filmskolen (DNF) medlem av Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, som også er på 3. syklusnivå. DNF har den nasjonale utdanningen innen film, fjernsyn og beslektede medier og høster stor internasjonal anerkjennelse. I 2016 fikk DNF status som Senter for fremragende utdanning og CEFIMA – Centre for Excellence for Film and Interactive Media Arts ble opprettet. CEFIMAs hovedmål er å bygge på Filmskolens pedagogikk og fornye den kunstfaglige filmutdanningen ved å utvikle nye typer av audiovisuelle fortellinger basert på digital teknologi og interaktivitet.

Alle fakultet har dermed utdanning på ph.d.-nivå. De fire førstnevnte ligger til grunn for søknaden om universitetsakkreditering. Av HINNs 30 masterprogrammer bygger 20 opp under kjerneområdene for disse fire doktorgradsprogrammene.

Ph.d.-programmet i anvendt økologi og bioteknologi (AØB) ved Fakultet for anvendt økologi, landbruk og bioteknologi er et tverrfaglig program som utvikler kompetanse for en bærekraftig produksjon, bruk og forvaltning av biologiske ressurser. Med biologiske ressurser menes skog, husdyr, kulturplanter, vilt, fisk, mikroorganismer og andre biobaserte produkter i eller fra jordbruks-, skogbruks-,

18 Innledning HINN

utmarksarealer og akvatiske systemer. Programmet har to spesialiseringer, én i anvendt økologi og én i bioteknologi. Innen anvendt økologi fokuseres det på både høsting og overvåking av biologiske ressurser, mens funksjonen og strukturen til biologiske makromolekyler er fokus innen bioteknologi. HINN har tre MA-program og fire BA-program som rekrutteringsgrunnlag for denne doktorgraden. Fakultetet er koordinator for den internasjonale forskerskolen The International Research School in Applied Ecology (IRSAE), med 15 europeiske samarbeidspartnere, 166 doktorgradskandidater og 50 forskere tilsluttet i 2018.

Ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF) ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk bidrar til å styrke det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for lærerutdanningene og samtidig det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for profesjonsutøvelse i skole, barnehage og andre læringsarenaer, som for eksempel kulturskoler. Forskerutdanningen er innrettet mot lærerutdanningsfagene engelsk, musikk, norsk og pedagogikk, inklusiv flerkulturell pedagogikk og religionspedagogikk. HINN har åtte MA-program og tre BA-program som rekrutteringsgrunnlag for denne doktorgraden. Fakultetet er partnerinstitusjon i den nasjonale forskerskolen for lærerutdanning, NAFOL, som består av 17 norske høgskoler og universitet.

Ph.d. i innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat (INTOP) ved Handelshøgskolen i Innlandet ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap skal bidra til utvikling av ny kunnskap om innovasjon i offentlig og privat tjenestesektor. Dette inkluderer forståelse av tjenesteinnovasjoners egenart, barrierer og drivkrefter for innovasjon, innovasjonsprosesser og effekter av tjenesteinnovasjoner. Forskningen ved INTOP dekker temaer som velferdsinnovasjon, kommunal innovasjon, innovasjon i kultur, reiseliv og opplevelsesnæringer, samt sosialt entreprenørskap. HINN har fire MA-program og tolv BA-program som rekrutteringsgrunnlag for denne doktorgraden. Fakultetet er fullverdig partnerinstitusjon i Norwegian Research School in Innovation (NORSI).

Ph.d. i barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK) ved Fakultet for Helse- og sosialvitenskap er en tverrfaglig doktorgradsutdanning. Utdanningens mål er å utdanne forskere som ønsker å bygge og formidle kunnskap om barns og unges oppvekst, sosialisering, deltakelse og kompetanseutvikling i deres møte med et komplekst samfunn. Ph.d.-utdanningen bidrar til grunnforskning og anvendt forskning innenfor det som kalles interdisiplinære studier av barn og unge. Fagområdet omfatter vitenskapelige disipliner som psykologi, pedagogikk, sosiologi, sosialantropologi og sosialfag. HINN har fem MA-program og fem BA-program som rekrutteringsgrunnlag for denne doktorgradsutdanningen.

I tillegg er det etablert et prosjekt i samarbeid med Sykehuset Innlandet for å etablere en ph.d.-utdanning i helse- og sosialvitenskap/folkehelse. Dette omtales nærmere i kapittel 6.6.

Den praksis- og profesjonsnære forskningen er sentral, og ph.d.-programmene er godt dekkende for den faglige virksomheten. Høgskolen er fortsatt relativt nyetablert, og prosessene med å ta ut synergier og realisere nye muligheter vil fortsette, også når det gjelder utvikling av ph.d.-programmene.

HINN Innledning 19

1.3 Om søknaden Søknaden er utformet i tråd med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin veiledning for institusjoner som søker akkreditering som universitet (NOKUT, 2018a). I tråd med veiledningen er det tilstrebet at søknaden skal kunne leses som et selvstendig dokument, der vedleggene først og fremst inneholder tilleggsinformasjon som dokumenterer de beskrevne forholdene og gjennom dette understøtter søknaden.

Søknadens oppbygging I kapittel 2 beskrives HINN som institusjon. Dette inkluderer både faglig og administrativ organisering og infrastruktur, samt institusjonens strategiarbeid og system for kvalitetssikring. I kapittel 3 redegjøres det for kompetanseprofilen til HINN samlet og på fakultetsnivå, og for hvordan de ansattes kompetanse er relevant for den faglige virksomheten. Kapittel 4 beskriver HINNs forskerutdanninger og utdanninger på høyere og lavere grads nivå (master og bachelor). Det redegjøres for avgrensing, stabilitet og gjennomstrømming på doktorgradsutdanningene og hvordan de er underbygget av studier på høyere og lavere grad. I kapittel 5 gis en nærmere beskrivelse av den faglige virksomheten ved HINN og samspillet mellom utdanning og FoU/KU. Det gis her eksempler på prosjekter fra de ulike nivåene knyttet til dette samspillet. I kapittel 6 gjøres det rede for at HINN har stabil utdanning og FoU av høy internasjonal kvalitet. I dette kapitlet gis først en beskrivelse og dokumentasjon på institusjonsnivå av internasjonalt samarbeid og mobilitet, vitenskapelig publisering, resultater fra evalueringer og innhenting av eksterne midler innen utdanning og FoU. For de kvantitative indikatorene blir dette sammenlignet med andre institusjoner. I neste del er dokumentasjonen avgrenset til fagområdene for de fire doktorgradsstudiene som er grunnlag for akkreditering som universitet, samt en noe mindre omfattende dokumentasjon av fagområdene for fellesgraden med NTNU og Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Her blir det gjort sammenligninger med relevante fagområder ved andre institusjoner som har høy internasjonal kvalitet. I kapittel 7 gjøres det rede for HINNs strategier for internasjonalisering og deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk innenfor utdanning og FoU/KU. Dette blir beskrevet både på institusjons- og fakultetsnivå.

Viktig og nyttig bakgrunnsmateriale for søknadsarbeidet ved HINN har vært akkrediteringssøknadene til OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet) (Høgskolen i Oslo, 2017) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) (Høgskolen i Sørøst-Norge, 2017), samt ettersendinger fra de to institusjonene til NOKUT og rapportene fra de to sakkyndige komiteene som vurderte søknadene. I HINNs søknad er det forsøkt å lage en mest mulig komplett framstilling i hovedsøknad med vedlegg.

Indikatorer og institusjoner for sammenligning I UH-sektoren finnes ulike datakilder som er valgt ut for å gi indikasjoner på utdannings- og forskningskvalitet (Lid, Glasser & Hamberg, 2016). Indikatorer brukes i forskjellige sammenhenger som i den årlige tilstandsrapporten fra Kunnskapsdepartementet, i institusjonenes årlige rapportering til departementet, i NOKUTs akkrediterings- og tilsynsprosesser osv. Ingen indikator alene vil kunne gi et klart svar ved bedømmelse av kvalitet. De må sees i sammenheng og sammenstilles med annen informasjon som ikke kan framstilles ved hjelp av kvantitative indikatorer.

20 Innledning HINN

I denne søknaden har det vært nødvendig å gjøre noen valg blant de tilgjengelige datakildene og indikatorene. Det er lagt vekt på å bruke indikatorer som er åpent tilgjengelige og etterprøvbare og som gjør sammenligninger mellom institusjoner mulig. Hovedtyngden av kvantitative data er hentet fra Norsk senter for forskningsdatas Database for statistikk om høgre utdanning (NSD DBH).

På noen områder blir det utdypet med kvantitative og kvalitative data som HINN har hentet fram i egen institusjon. Noen publiseringsdata er hentet fra Cristin-databasen, og verktøyet Duct er benyttet for uttrekk av relevante data. Ceres (Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier) tilbyr predefinerte filer som sikrer høy kvalitet og utelukker manipuleringsmuligheter. Dataene i Cristin som benyttes til NVI-rapportering har egne kvalitetsprosedyrer og er etterprøvbare. Valg av indikatorer er først og fremst tatt med utgangspunkt i NOKUTs Akkreditering som universitet. Veiledning for institusjoner som søker institusjonsakkreditering (NOKUT, 2018a). Indikatorer brukt i de nylig behandlede søknadene fra OsloMet og USN, som de sakkyndige komiteene som vurderte søknadene har ansett som relevante og tilstrekkelige, er i stor grad brukt i denne søknaden. Særlig ved dokumentasjon av høy internasjonal kvalitet har vi valgt å beskrive HINNs fagområder for de fire doktorgradene på tilsvarende måter som OsloMet og USN, med noen suppleringer og justeringer. Hvilke indikatorer som brukes for å godtgjøre at virksomhetene ved HINN er av høy internasjonal kvalitet er utdypet i kapittel 6.3.

For å se hvordan HINN kan måles mot internasjonalt nivå, ville det være ønskelig å sammenligne høgskolens fagmiljøer med institusjoner utenfor Norge. Det er foreløpig begrenset med systematisk vurdering av utdannings- og forskningskvalitet som gir sammenlignbare data for institusjoner i ulike land. Det gjøres internasjonale rangeringer av universiteter og høgskoler, men det har vist seg vanskelig å finne noen som er relevante. HINN deltar i få av rangeringene (mange er bare for universitetene), noen av rangeringene er omdiskuterte og de fleste gir informasjon kun på institusjonsnivå, noe som er av begrenset relevans når kvaliteten innen doktorgradsområdene skal beskrives. NOKUT arbeider med å utvikle et opplegg for benchmarking av norske studietilbud på masternivå med tilsvarende studietilbud i

HINN Innledning 21

utlandet gjennom fagfellevurdering, men det er ikke etablert ennå (Lied, Lasser & Hamberg, 2016).

For å bli akkreditert som universitet må HINNs samlede kompetanse være på nivå med sammenlignbare institusjoner i samme institusjonskategori. De nylig akkrediterte universitetene OsloMet og USN er naturlige institusjoner å sammenligne seg med innen de relevante universitetskriteriene for HINN. I likhet med HINN er dette flercampusinstitusjoner med store profesjonsutdanninger, noe som er relevant i HINNs sammenheng. OsloMet og USN er også de eneste norske universiteter som er akkreditert etter de nye kriteriene for universitetsakkreditering. I tillegg vil de fleste kvantitative data og sammenligninger på institusjonsnivå omfatte Nord universitet (NU), Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Stavanger (UiS) som er relativt nye universiteter. Kvalitetskravene er strammet inn etter at disse høgskolene ble universiteter, men det er likevel aktuelt å ha dem med. For dokumentasjon av utdannings- og forskningskvalitet innen de fire fagområdene som er grunnlag for doktorgradsstudiene, har det vært nødvendig og ønskelig å finne fagmiljøer ut over de fem.

Oversikt over de mest brukte forkortelser i søknaden1 Innledning1.1 Institusjonen som helhet1.2 HINNs doktorgradsprogrammer1.3 Om søknadenSøknadens oppbyggingIndikatorer og institusjoner for sammenligning

2 Institusjonen2.1 Institusjonens primærvirksomhet2.2 Presentasjon av virksomhetenDagens struktur. Bakgrunn og kjennetegnInstitusjonens faglige oppbygging og struktur – kort presentasjon av fakulteteneFakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB)Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HSV)Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP)Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS)Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK)Den norske filmskolen (DNF)

Nøkkeltall

2.3 Organisering, styring og ledelseOrganisasjonskartStyretFaglig og administrativ ledelseVirksomhetsstyringBudsjettprosess og økonomistyringFinansiering av høgskolenBudsjettprosessen ved HINNRapportering

Råd og utvalgOrganisering av forsknings- og utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeidForskningsledelseForskergrupperFordeling av tid til FoU-/KU- og utdanningsvirksomhetInterne stipendordningerKunstnerisk utviklingsarbeid (KU)Finansiering

Organisering av samfunnskontaktOrganisering av studie- og utdanningsområdetNærmere om administrative funksjoner og støttetjenesterPrinsipper for administrativ organiseringStudieadministrative tjenesterFoU-administrasjon og forskerstøtteAdministrativ støtte til internasjonalisering

2.4 Studentdemokrati og studenters deltakelse i beslutningsprosesserStudentdemokratietStudentenes deltakelse i høgskolens organerStudentvelferd

2.5 Infrastruktur for godt lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatteGenerelt om infrastrukturenByggUtstyr og virtuell infrastrukturStatus for spesialutstyr ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologiStatus for spesialutstyr ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HSV)Status for spesialutstyr ved Fakultet for lærerutdanning og naturvitenskapStatus for spesialutstyr ved Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS)Status for spesialutstyr ved Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK)Status for spesialutstyr ved Den norske filmskolen (DNF)

Bibliotek/læringssenterBibliotekets organiseringPersonaleLokaler og åpningstiderSamlingOpen access og institusjonens vitenarkivForskningsstøtteUndervisning og formidling

2.6 Strategi for forskning, utdanning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeidStrategi for Høgskolen i InnlandetImplementering av strategisk planLøpende prosesserRessurs- og styringsdialogerStrategimidler

Utviklingsavtale mellom Kunnskapsdepartementet og HINNStrategi for digitalisering

2.7 Systematisk kvalitetsarbeidGenerelt om kvalitetssystemetKvalitetsområderEtablering, revisjon og nedleggelse av studierUtvikling av nye studietilbudNedleggelse av studietilbud

Evalueringsordninger og nøkkeltallEvalueringer på studieprogramnivåEvalueringer og undersøkelser på høgskolenivåEvalueringer av spesielle områder og aktiviteterNøkkeltall

Studentenes rolle i kvalitetsarbeidet

Vedlegg til kapittel 2

3 Fagmiljø3.1 Innledning3.2 Tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanseUtvikling i antall årsverk15FAntall studenter og faglige årsverkUtvikling i forholdet mellom UFF-stillinger og TA-stillingerUtvikling i bruk av midlertidig ansettelseUtvikling når det gjelder kompetansesammensetningSammenligning av kompetanseprofilFørstestillingsandel institusjonsnivåFakultetenes kompetanseprofil

3.3 Relevant kompetanseprofilHøgskolens strukturSammenligning av førstestillingskompetanse innen utvalgte fagområder


4 Studietilbud4.1 Innledning4.2 ForskerutdanningDoktorgradsutdanningenes struktur og organiseringKvalitetsarbeid i forskerutdanningeneStrategi for rekrutteringOpptak, mottak og gjennomføringKurs og seminarer i doktorgradsprogrammene

Doktorgradsstudiet i anvendt økologi og bioteknologiAØBs relevans for regionale virksomheters verdiskapning og nasjonal betydning

Doktorgradsstudiet i profesjonsrettede lærerutdanningsfagPROFFs relevans for regionale virksomheters verdiskapning og nasjonal betydning

Doktorgradsstudiet i barn og unges deltakelse og kompetanseutviklingBUKs relevans for regionale virksomheters verdiskapning og nasjonal betydning

Doktorgradsstudiet i innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat (INTOP)INTOPs relevans for regionale virksomheters verdiskapning og nasjonal betydning

Doktorgradsstudiet i audiovisuelle medierAudiovisuelle mediers relevans for regionale virksomheters verdiskapning og nasjonal betydning

Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeidStipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeids relevans for regionale virksomheters verdiskapning og nasjonal betydning

Uteksaminerte kandidater innenfor doktorgradsområdene

4.3 Utdanninger på høyere og lavere grads nivåPågående arbeid med å konsolidere studietilbud på høyere og lavere grads nivåFleksible studierOpptak og gjennomstrømming – institusjonsnivåStudiepoengproduksjon

Uteksaminerte kandidater – institusjonsnivåOpptak og gjennomstrømming – fakultetsnivåFakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologiFakultet for helse- og sosialvitenskapFakultet for lærerutdanning og pedagogikkHandelshøgskolen Innlandet - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapFakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologiDen norske filmskolen


5 FoU og KU i samspill med utdanningsvirksomheten5.1 Innledning5.2 Studentenes tilfredshet med involvering i FoU/KU5.3 Organisering og systemer for godt samspill mellom FoU og utdanning5.4 Studentenes læringsutbytte5.5 Eksempler på samspill mellom utdanning og FoU/KUFakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB)Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HSV)Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP)Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS)Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK)Den norske filmskolen (DNF)


6 Stabilitet og høy internasjonal kvalitet6.1 Innledning6.2 Utdanning, FoU og KU av høy internasjonal kvalitet – institusjonsnivåInnledningInternasjonalt utdanningssamarbeidErasmus+Annen internasjonal mobilitet

Vitenskapelig publiseringEvalueringerForskning finansiert av Forskningsrådet og Regionale forskningsfond (RFF)Forskning finansiert av EUs programmerEksternt finansierte oppdragsprosjekter

6.3 Fagområdene for doktorgradsstudiene6.4 Fagområdene knyttet til Ph.d. i anvendt økologi og bioteknologiPh.d.-utdanning i anvendt økologi og bioteknologiRekruttering og opptakFinansiering og deltakelse i prosjekterProgresjon og gjennomstrømming

UtdanningForskningEFV ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi

6.5 Fagområdene knyttet til Ph.d i profesjonsrettede lærerutdanningsfagInnledningPh.d.-utdanningen i profesjonsrettede lærerutdanningsfagRekruttering og opptakFinansiering og deltakelse i prosjekterProgresjon og gjennomstrømmingArbeidslivsrelevans

UtdanningForskningEFV ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk

6.6 Fagområdet knyttet til Ph.d. i barn og unges deltakelse og kompetanseutviklingInnledningPh.d.-utdanningen i barn og unges deltakelse og kompetanseutviklingRekruttering og opptakFinansiering og deltakelse i prosjekterProgresjon og gjennomstrømming

UtdanningForskningNy ph.d. i Helse- og sosialvitenskap/folkehelseEFV ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap

6.7 Fagområdet knyttet til Ph.d. i innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privatInnledningPh.d.-utdanningen i innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privatRekruttering og opptakFinansiering og deltakelse i prosjekterProgresjon og gjennomstrømmingArbeidslivsrelevans

UtdanningForskningEVF ved Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap

6.8 Fagområdene knyttet til Ph.d. i audiovisuelle medierInnledningPh.d.-utdanningen i audiovisuelle medierRekruttering og opptak

UtdanningForskningEFV ved Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi

6.9 Den norske filmskolenVedlegg kapittel 6

7 Faglige nettverk7.1 Innledning7.2 Nasjonale samarbeid om forskerutdanning og stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid7.3 Nasjonale nettverk innen utdanning, FoU og kunstnerisk utviklingsarbeidFakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB)Fakultet for helse- og sosialvitenskapFakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP)Handelshøgskolen innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapFakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK)Den norske filmskolen (DNF)

7.4 Internasjonale nettverk innen utdanning, FoU og kunstnerisk utviklingsarbeidFakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB)Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HVS)Fakultet for lærerutdanning og pedagogikkHandelshøgskolen innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapFakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK)Den norske filmskolen (DNF)

Vedlegg kapittel 7

LitteraturlisteFiguroversiktTabelloversiktTom sideTom sideTom sideside 123.pdfOversikt over de mest brukte forkortelser i søknaden1 Innledning1.1 Institusjonen som helhet1.2 HINNs doktorgradsprogrammer1.3 Om søknadenSøknadens oppbyggingIndikatorer og institusjoner for sammenligning


Nøkkeltall












































Vedlegg kapittel 7

LitteraturlisteFiguroversiktTabelloversikt

side 291.pdfOversikt over de mest brukte forkortelser i søknaden1 Innledning1.1 Institusjonen som helhet1.2 HINNs doktorgradsprogrammer1.3 Om søknadenSøknadens oppbyggingIndikatorer og institusjoner for sammenligning


Nøkkeltall












































Vedlegg kapittel 7

LitteraturlisteFiguroversiktTabelloversikt

Forord.pdfOversikt over de mest brukte forkortelser i søknaden

Forside.pdfOversikt over de mest brukte forkortelser i søknaden1 Innledning1.1 Innstitusjonen som helhet1.2 HINNs doktorgradsprogrammer1.3 Om søknadenSøknadens oppbyggingIndikatorer og institusjoner for sammenligning

2 Institusjon2.1 Institusjonens primærvirksomhet2.2 Presentasjon av virksomhetenDagens struktur. Bakgrunn og kjennetegn.Institusjonens faglige oppbygging og struktur - kort presentasjon av fakulteteneFakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB)Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK)Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HSV)Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP)Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS)Den norske filmskolen (DNF)

Nøkkeltall



Organisering av samfunnskontaktOrganisering av studie- og utdanningsområdetOrganisering av øvrige administrative funksjoner og støttetjenesterPrinsipper for administrativ organiseringTjenester for studenteneFoU-administrasjon og forskerstøtteAdministrativ støtte til internasjonalisering


2.5 Infrastruktur for godt lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatteGenerelt om infrastrukturenBygg

Tom sideBakside.pdfOversikt over de mest brukte forkortelser i søknaden1 Innledning1.1 Innstitusjonen som helhet1.2 HINNs doktorgradsprogrammer1.3 Om søknadenSøknadens oppbyggingIndikatorer og institusjoner for sammenligning


Nøkkeltall






Søknad bakside.pdfOversikt over de mest brukte forkortelser i søknaden1 Innledning1.1 Innstitusjonen som helhet1.2 HINNs doktorgradsprogrammer1.3 Om søknadenSøknadens oppbyggingIndikatorer og institusjoner for sammenligning


Nøkkeltall






søknad om akkreditering som universitet · 2019. 9. 11. · uia universitetet i agder uis...

Documents