Psyko-Dynamisk

Atferds-Analytisk

LogiskKonstruktiv-Isme

Sosial Konstuktiv-Isme

Kritisk psykologi

Nativisme Etologi Informasjons-bearbeiding

ViktigePersoner

Sigmund Freud, Heinz Kohut

Eriksen,

Watson, Pavlov Skinner -69,Bandura -86, Schlinger -95

Jean Piaget -66,Inhelder

Vygotskij, K. Hundeide

Burman,J. Lave,B. Rogoff

Sterk: Noam ChomskySvak: J. Fodor

Darwin, Lorenz,H. Harlow,Bolwby,

Brainerd, M. Chi

Menne-skeligFunge-ring

Indre psykiske struktur påvirker mennesker handlinger og styrer deres utvikling.

Alt fungere ut i fra et begrenset sett av læringsmekanismer og påvirkning fra omgivelsene

Oppfattelse av objekter og hendelser konstruert i organismen

Internalisering av kulturens redskaper og tenkemåter

Diskursen Ut i fra deres naturlige miljø. Biologisk utrusting+økologisk nisje

Bearbeiding av info fra sanser og hukommelse+ vurdring av andres intensj. +handling

Proses-ser

Drifter

Ubevisste prosesser, (isfjellet)

Libido og tanathosGrunnleggende overlevelsesdrift (gjennom læring om miljøet og andre øker sjansen for overlevelse

Indre motivasjon og ønske om å forstå sine egne handlinger, at de selv er relatert til andre og verden.

Antakelsen om indre pros. bidrar ikke til forståelsen av mennesk. fungering.Forståelse av praksis i kulturen

Alle mentale fenomener en modell der info strømmer gjennom og blir bearbeidet i et eller flere system

Atferd: Resultat av -

Indre psykisk struktur. Id, ego og superego.

En kontinuerlig strøm som stadig formes gjennom miljøets reaksjoner

Adapsjoner – bedre sjanse for overlevelse

Utvikling

Streben etter tilpassing

Fem psykoseksuelle faser; orale, anale, falliske, latente og gentitale

JA- konflikt

Avspeiler barnets læringshistorie.

JA

Søker aktivt kunnskap. Skjema: Ass.+ akk + likevekt. Fire faserJA- konflikt

Fire løse faser

JA

Gjennom de språklige samspillene barna inngår i. Kulturelle narrativer. JA

Økende bearb.hastighet og større kapasitet. VSProsessene er konstante - genetisk gitt

Biolog-iske forhold

Nei, bortsett fra fysisk modning/vekst. Stor biologisk plastisitet.

Biologisk utrustet transaksjons-effekt

Nei! Genetiske forutbestemt mål

Kognitiv utvikling

Ubevisst Ulike stimuli og responer = like omgivelser og det barnet gjørNei! (litt Bandura)

4 stadier som er kvalitativ ulike fra hverandre. Sensomotorisk, pre-, konkret og logisk operasjonell

Formes av sosiale og kulturelle forhold

Den nære utviklingssonen!

Kog.utv. noe som er i barnet, eller noe som er distribuert hos medl. av kulturen?

Medfødt mental struktur som bare organiserer info

Kvantitative endringer i organiseringen av kunnskapen, bearb. Løsningsstrategier. x: ekspert

Arv og miljø

Miljø – tidligere erfaringer

Miljø – bortsett fra fysisk modning/vekst. Stor biologisk plastisitet.

Biologisk utrustet = modning.

Miljø Kun diskurs Genetisk forut.bes. mål. Svak: viss genet. grunn letter utv.

Arv, alt er adaptert gjennom seleksjon av gener

Stabilitet vs. endring

Freud: Identitet er stabil, og dannes pga. resultatene i de psykoseksuelle stadiene.Erikson: endring

Stabilitet

Domene, Virksom-hetmodul

Domenegenerell Virksomhets-spesifikk modulær

Moduler = et organ. x: språk-modulen.

Stige vs.stiKontinu-itet vs. diskonti-nuitet

Diskontinuerlig

Langvarig prosess man aldri blir helt ferdig med

Kontinuerlig

Teleologisk et bestemt mål; stige Diskontinuerlig. 4 faser kvalitative f.skj.

Diskontinuerlig Diskontinuerlig

Teleo-logisk syn

Kontinuerlig

KontinuerligKun kvantitative forandringer

Emosjo- Energi som søker utløp. Opptatt av den

Medfødte grunnemosjoner =

Vekt på emosjoner kommunikative

Medfødt modul for

Bearbeiding av sosial info.

ner emosjonelle dynamikken i barnets mentale liv. Undertrykking forsvarsmekan-ismer, lidelser +

UBR, x: frykt.

Komplekse = responsdifferen-siering

funksjon.Sterk form: ubegrenset antall emosjoner + oppfattelsen av omgivelsene

forståelse av emosjoner

Aktiv vs. passiv

Passiv – men tidligere erfaringer styrer hvordan barnet ser og opplever verden

Aktivt – søker info og justerer sine skjema

Passiv – guidet av omverdenen og den eldre tenker

Miljø vs. individ

Individ Miljø – læringsmekanismer sammen med omgivelsenes påvirking

Individ – barns mentale representasjon

Miljø – kulturenUtvik. skjer utenifra

Individ – utv. skjer innenifra.

Opplæ-ring

Modell- og obervasjonslæring

- Betinging: klassisk og operant

- Imitasjon- Prøving og

feiling- Innsikts-læring

Kunnskap ikke determinert, det mentale bilde endres. Læring må tilpasses barnets mentale alderPedagogiske mål; skape oppdagere

Omgivelsene prosesserer informasjon om verden før barnet plukker det opp. Den nære utviklingssonen, Stillas, Situert læring, Samarbeid voksne+jevnaldrene

Senere påvirk-ning

Identitetsutv. Ferdig i 3.fase. Barndoms-problemer har stor betydning resten av livet

Eriksen – tillit/mistillit et livslangt tema

Evig læring basert på tidligere erfaring

Moral

Prososial vs.Antisosia

Superego

Pro= internalisering av foreldrenes normerAnti= egos manglende kontroll på id

Forsterkinger i omgivelseneKonsekvens- orientert

Imitasjon av andres pro. og anti

Artens overlevelse. Medfødt drift som blir

Tolking av indre og ytre situasjons-punkter. Crick & Dodge -94; seks trinn i

l atferd kulturalisert sirkel Sosiale script

Kjønns-forskjel-ler

Forholdet til foreldrene; ødipuskomplekset + elektra konflikten

Eriksen: 5. stadiet

Et resultat av at miljøet oppmuntrer og sanksjonerer ulik type atferd hos gutter og jenter

Kohlbergs 3 stadier.Skjemaer om ulikheter. Ulikt gutt vs. jente skjema + atferd i hht skjema

Viktig variable

Selvbilde Moderne: D. Stern -85 4 fornemmelser av selvet.

U. Neisser selvet er en kognitiv konstruksjon = skjema! Flere selv; økologisk, det tidsutstrakte

Overfortolkning barnet blir behandlet som om de har en selvoppfattelse – derfor danner de en

Tilknyt-ning

Tilfredsstillelse av driftene – mat + suging på pupp

Eriksen; basic trust vs. mistrust

Til den som dekker ens primærbehov

Barndom et sosiologis. fenomen, spes. varia. i familiesruk. og kjønnsroll

Medfødt modul: relasjoner-til-andre-modulen

PregingLorenz – 35

Bolwby!

Språk-utvikling

En del av personligheten; det symbolske. La liten vekt her.

Læringsmekanismer som betinging og imitasjon. Avviser genetisk bestemt språk.

Språk er imitert, self-guiding speach, egosentrisk og asosialt. La liten vekt på språk.

Kulturens redskap – kollektiv monolog. Læres gjennom andreJ. Bruner; stillas . Voksne må lede barnets oppmerksomhet og tilpasse seg etter dets kommunikative forutsetninger

Stor vekt på språkets bruk og dets effekter. Avgjørende – maktkampen mellom voksne og barn.

Chomsky: Medfødt universalgramatikk med kun overflateskiller. Genetisk bestemt språkmodul

Pedagogiske mål

Tilrettelegging for beste læringsvilkår- forsterkninger

Skape oppdagere. Tilpasse læring etter barnets mentale alder

Se barnet ut fra variabl. familie-struktur, kjønnsroller osv.

Tilretteleg. av undervisningen prosessanaly. Tilnærming lærevansker m. matte og lesing

Metode Kasus, klinisk praksis. Observere det ytre for å forstå det indre.

Observering – beskrive forholdet mellom læring og atferd, uten å bruke begrep som emosjoner og tenkning.

Observasjon – logiske oppgaver

Feltobservasjon. Studiet av barn og dyreunger.

Def. Utvikling: tidsbundne endringer menneskers og dyr struktur og fungering, som et resultat av biologiske og miljømessige forhold.

Differensieringsteorier: blandingsteori. Økt kompleksitet og spesialisering, på tvers av teoriene. Konneksjonisme: gren av informasjons bearbeidings tradisjonen. Språk utv. interaksjon mellom genetiske forutsettinger og erfaring. Kontinuitet vs. diskontinuitet: skjer utviklingen via gradvise, trege kvantitative prosesser (frø til tre), eller plutselige raske endringer (larve til sommerfugl)? Info.bearbeid. = kon. Logisk kons.= diskon. Stabilitet og endring: er mennesker et produkt av tidligere erfaringer, eller kan senere erfaringer ha en påvirkning? Stabilitet en form for determinisme? Ontogenese: individets utvikling fra befruktet egg til kjønnsmodning. Motsatt: fylogenese: artens utvikling gjennom evolusjonen, biologisk utvikling.

Konklusjon: det er nesten alltid en eller annen form for atferdsmessig observasjon som ligger til grunne for en hypotese. Det er ofte enighet om hva barnet gjør der er tolkningen og slutningene man trekker, forklaringen av motivene og historien før hendelsen – som skiller de ulike teoretiske retningene fra hverandre. Ex: et sjenert barn

- Atferdsanalytisk: forsterkinger/ tilbakemelding fra omgivelsene når barnet oppfører seg sjenert– stimuli som opprettholder sjenert atferd. - Etologisk: barnets temperament og tilknytning til viktige personer- Psykodynamisk: sjenerthet = ubevisste psykologiske konflikter barnet har i forhold til faren og moren.

Teorietisk seleksjon er vanskelig. Begge må ansees gyldig inntil bevis foreligger imot den ene. I praksis kan man imidlertid være tvungen til å ta en stilling til hva som er best å gjøre i en gitt situasjon.