Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 27. april 2005

1

1 RAMMEPLAN FOR FAGTEKNIKERUTDANNING.................................................4

1.1 Innledning..........................................................................................................................................................4

1.2 Mål med fagteknikerutdanningen...................................................................................................................4

1.3 Opptakskrav......................................................................................................................................................5

1.4 Struktur og organisering..................................................................................................................................5

1.5 Faglig innhold....................................................................................................................................................6

1.6 Arbeidsformer....................................................................................................................................................7

1.7 Vurdering...........................................................................................................................................................8

1.8 Eksamensordning..............................................................................................................................................9

1.9 Dokumentasjon................................................................................................................................................10

2 LINJE FOR KJEMI.................................................................................................10

2.1 Fagteknikeren i Næringsmiddel- og Prosessindustri...................................................................................11

2.2 Generell informasjon om studiet....................................................................................................................12

3 HALVÅRSENHETER, MODULER OG FAG...........................................................13

3.1 Linje for kjemi 1. og 2 studieenhet .........................................................................................................13

3.2 Fordypning prosessteknikk, 3. og 4. studieenhet..........................................................................................15

3.3 Fordypning næringsmiddelteknikk,3. og 4. studieenhet.............................................................................15

4 MÅL OG DELMÅL..................................................................................................15

4.1 Redskapsfag.....................................................................................................................................................154.1.1 Modul M1..................................................................................................................................................154.1.2 Modul M2..................................................................................................................................................18

4.2 Ledelse og økonomi fag...................................................................................................................................214.2.1 Modul M3: Ledelse, økonomi og markedsføring......................................................................................21

4.3 Grunnlagsfag...................................................................................................................................................214.3.1 Modul M4..................................................................................................................................................214.3.2 Modul M5..................................................................................................................................................234.3.3 Modul M6..................................................................................................................................................264.3.3.1 HMS ......................................................................................................................................................264.3.4 Modul M10................................................................................................................................................274.3.4.1 HMS ......................................................................................................................................................27

4.4 Fordypningsfag prosessteknikk.....................................................................................................................284.4.1 Modul M7..................................................................................................................................................28

2

4.4.2 Modul M8..................................................................................................................................................304.4.3 Modul M9..................................................................................................................................................344.4.3 Modul M13................................................................................................................................................354.4.3.1 Tverrfaglig hovedprosjekt......................................................................................................................354.4.4 Modul M14................................................................................................................................................36

4.5 Fordypningsfag næringsmiddelteknikk........................................................................................................364.5.1 Modul M11................................................................................................................................................364.5.2 Modul M12................................................................................................................................................394.5.3 Modul M13 ...............................................................................................................................................424.5.3.1 Tverrfaglig hovedprosjekt......................................................................................................................424.5.4 Modul M14................................................................................................................................................42

Vedlegg 1 - Forslag til Forskrift til rammeplan for fagtekniker......................................................................43

3

1 Rammeplan for fagteknikerutdanning

2-ÅRIG TEKNISK FAGSKOLE

1.1 InnledningTilbudet av fagteknikerutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagteknikerkompetanse.Utdanningene er organisert i en rekke linjer med fordypninger.

Utdanningene består av 4 studieenheter som normalt går over to år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagtekniker.

I Lov om fagskoler slås det i § 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: - - - Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår.

Fullført toårig fagteknikerutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag,

Rammeplanen beskriver, sammen med fagplanen for linjen, de sentralt fastsatte rammene for innhold og struktur i fagteknikerutdanningen. Skolene utarbeider selv mer detaljerte studieplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i denne plan.

Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlig og gjenkjennelig, uavhengig av skole. Planene for utdanning av fagteknikere skal også sikre at utdanningen er på høyt internasjonalt nivå.

1.2 Mål med fagteknikerutdanningenStudiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Gjennom studiet skal studentene utviklefaglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag.sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team – lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø.

4

ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser.holdninger som bevistgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø.

1.3 OpptakskravFor opptak til fagskoleutdanningene innen tekniske fag kreves fagbrev eller minst 5 års praksis innenfor fagområdet. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1-nivå.Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til den enkelte fagskole å fastsette regler for vurdering av realkompetanse.

For øvrig vises det til gjeldende opptaksforskrift.

1.4 Struktur og organiseringFagteknikerutdanningen er bygd opp av linjer og fordypninger. En linje består av flere fordypninger. Skolene fastsetter selv sine linjer og fordypninger, og utarbeider studieplaner.Struktur og organisering finnes i den enkelte studieplan.

Nivå Plantype Utarbeider Forbereder Godkjenner

Nasjonalt

Rammeplan og fagplan for 2-årig teknisk fagskole utdanning

Arbeidsgrupper oppnevnt av NUTF etter forslag fra RFF

Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) for NUTF

Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF)

SkoleStudieplan for den enkelte fordypning

Fagavdeling ved skolen etter oppdrag fra skolens ledergruppe/styret

Skolens ledergruppe for styret, som oversender søknader til NOKUT

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

LinjeAktivitetsplan for den enkelte fordypning

Team (lærere og studentrepr.) etter oppdrag fra avdelingsleder

Team (lærere og studentrepr.) for avdelingsleder

Skolens ledergruppe

FagUndervisnings-plan for det enkelte fag

Faglærer etter oppdrag fra avdelingsleder/team

Faglærer for klasseteam Avdelingsleder

1.4.1 Studieplaner Skolen skal fastsette en studieplan for hvert utdanningstilbud. Denne skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i planene for utdanningen. Studieplanene må dekke NOKUTs krav for godkjenning av utdanningen.

5

1.5 Faglig innhold

1.5.1 Toårig fagteknikerutdanningFagteknikerutdanning skal være en helhetlig utdanning som normalt er satt sammen av studieenheter og moduler.

Studiet har et omfang på 120 fagskolepoeng. Fordelingen av fagskolepoeng skal være:Redskapsfag: Kommunikasjon min.

Realfag min. 12 fagskolepoeng 10 fagskolepoeng

LØM-fag 14 fagskolepoengLinjefag for fordypningen inkl. valgfrie moduler: max. 78 fagskolepoengHovedprosjektet: min. 6 fagskolepoeng

Totalt 120 fagskolepoengEn økning utover minimum skal brukes til å styrke fagteknikerutdanningen.

Eks. på gjennomføringsstruktur;1. Studieenhet 2. Studieenhet

Linjefag inkl. lokalt valg

Redskapsfag

30 fagskolepoeng

Linjefag inkl. lokalt valg

Redskapsfag

LØM-fag 30 fagskolepoeng

3. Studieenhet 4. Studieenhet

Linjefag inkl. lokalt valg

LØM-fag

30 fagskolepoeng

Linjefag inkl. lokalt valg

Hovedprosjektet

30 fagskolepoeng

Utdanningen som beskrives i denne planen, er en 2-årig fagteknikerutdanning som består av 4 studieenheter. Hver studieenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i studiepoeng.Ett års studium ved en fagskole gir 60 studiepoeng. Utdanningen kan tas som heltids- eller deltidsstudium. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. 20 % av studietiden er av satt til lokal tilpassing. For å sikre god rekruttering til fagskolene bør det etableres lokale valgfag som gir studentene det nødvendige grunnlag for å kunne studere videre ved høgskole og universitet.

1.5.1.1 Ledelse, økonomi og markedsføringsledelseLØM-faget skal gi studentene kunnskaper på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse.Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad integreres i opplæringen. Faget dekker kravene til LØM i mesterutdanningen.1.5.1.2 Redskapsfag (Kommunikasjon og realfag)

6

Innholdet i redskapsfagene skal brukes som støttefag, hvor noen tema skal danne grunnlag for livslang læring og fagteknikerutdanningen. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene. Anvendelse av IKT inngår også. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Kommunikasjon skal bestå av fagene:- Norsk kommunikasjon, 9 fagskolepoeng- Engelsk kommunikasjon, 3 fagskolepoengRealfag skal bestå av fagene:- Matematikk 6 fagskolepoeng- Fysikk 4 fagskolepoeng

1.5.1.3 Linjefag inkl. valgfrie moduler Linjefag består av tekniske grunnlagsfag og tekniske fordypningsfag.I fag der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid.

Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning.

1.5.1.4 HovedprosjektIntegrering av redskapsfagMinimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet.

Organisering av hovedprosjektetDen enkelte fagplan og skole setter rammer for:- hvilke andre fag enn kommunikasjonsfagene som skal integreres i hovedprosjektet - valg av oppgave, størrelse og sammensetning av prosjektgruppa- organiseringen og lengden på prosjektperioden- organisering av undervisning i faglig fordypning, veiledning og vurdering- krav til dokumentasjon som problemformulering, framdriftsplan, prosjektdagbok, status-rapporter, møtereferater, prosjektmappe, refleksjonsnotat og sluttrapport.Det vises også til den fagspesifikke beskrivelsen.

1.6 ArbeidsformerArbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagtekniker-utdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som fagtekniker, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger hos den enkelte student.

Skolen må legge til rette for læringsformer der studentene kan opp slike ferdigheter. Konkret vil dette si:

7

- gruppearbeid med logg og refleksjon- prosjektarbeid med tverrfaglig fokus- lærerstyrt undervisning- praksisorientert undervisning- veiledning- individuelle arbeidsoppgaver- presentasjoner- nettstøttet læring- etc

Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Dokumentasjon av disse kravene samles i en mappe for hver student.(Jfr. 1.7.2 Mappevurdering)Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til fagteknikerens hverdag. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet.Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal være relevant i forhold til studentens fordypning. Det bør utarbeides en plan for hospitering der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer.

1.7 VurderingVurderingsformene skal ivareta sammenheng med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer.

1.7.1 VurderingsgrunnlagHensikten med vurderingen i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon er et viktig læringsbidrag. Ved å gi mulighet til å forbedre seg underveis i løpet, vil den første kunnskapen i et fag/modul kunne suppleres med ny kunnskap. Målet er at studenten skal kunne se at det er en sammenhengen mellom fag/moduler og refleksjon, og at dette vil føre til større grad av helhetlig forståelse.

VurderingsformerVurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for teknikerutdanningen.Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått.Mappevurdering skal brukes.

1.7.2 MappevurderingMappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringa, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappa ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn,

8

beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. I tillegg skal studenten skrive refleksjonsnotat over egen prosess i forhold til den dokumentasjonen som legges i arbeidsmappa.

Vi skiller mellom:arbeidsmappa, som minst skal inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten, ogvurderingsmappa, som skal inneholde dokumentasjon fra arbeidsmappa som lærer og student i fellesskap bestemmer skal inngå i vurderingsmappa.

Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til vurderingsmappa vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene, samarbeid med medstudenter og lærere etc. bli vurdert.Alle arbeidene i arbeidsmappa er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de mest perfekte arbeidene som bør velges ut, men heller de studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom, synes det har vært interessant å arbeide med etc.

1.7.3 Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen karakter. Vurderingen bygger på en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter:

- faglig innhold- kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering- prosjektarbeidet som prosess / helhetlig kompetanseSluttevalueringen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre).

1.7.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt Utvalg for Tekniske Fagskoler (NUTF) anbefaler at følgende beskrivelser legges til grunn for karaktersetting:

1.8 EksamensordningEksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

Symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser helhetlig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

B Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

C Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

D En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser nokså god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

E Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

F Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende innsikt og sammenheng i kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

9

Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.

Modulen som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen i de fagområder det finnes mesterbrevordning.

I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen.

Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen.

1.9 DokumentasjonEtter fullført og bestått fagteknikerutdanning utstedes det vitnemål for graden fagtekniker.

På vitnemålet skal linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet framgå.Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd.På vitnemålets siste side beskrives modulene med tilhørende fag.

For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul, der mål og innhold beskrives i samsvar med fagplan.

Etter fullført, men ikke bestått, fagteknikerutdanning utstedes det kompetansebevis.

2 Linje for Kjemi

10

2.1 Fagteknikeren i Næringsmiddel- og ProsessindustriEn framtidsorientert norsk industri krever medarbeidere som har evne til å omstille seg raskt og til å heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling. Økende internasjonalisering tror man vil gjennom utvidet markedstilgang gi grunnlag for vekst i norsk Næringsmiddel- og Prosessindustri. Samtidig fører dette til en presset konkurranse angående både produksjon og etterspørsel av kvalifisert arbeidskraft. Vi ser en økt internasjonalisering av arbeidsmarkedet og det vil øke den indre konkurranse på kunnskap og kompetanse på sikt også i Norge.

Hyppige endringer i de nasjonale og internasjonale markeder vil påvirke arbeidsbetingelsene også for denne type industri. Teknisk fagskole skal med sin utdanning som bygger på praktisk erfaring fra næringslivet, bidra til å dekke industriens og næringenes behov både for lederutdanning og kompetanse for å håndtere avanserte tekniske oppgaver, og samtidig tilfredsstille ulike sertifiseringskrav.

I dag skjer mye av produksjonen i store industribedrifter som spesialiserer seg på ulike bearbeidingsmetoder og produkter. En økende automatisering krever at bedriftene omstiller seg. Det betyr stadig mer kompetanse og etterutdanning til de ansatte og det kreves medarbeidere med mer utdanning og spesialisering på høyt nivå.

Næringsmiddelindustrien og Prosessindustrien produserer en rekke produkter ut fra svært forskjellig råstoffer. Dermed vil det produksjonsfaglige innholdet varierer mye fra bedrift til bedrift og mellom landsdeler. Det eksisterer likevel klare fellestrekk mellom forskjellige produksjonsbedrifter og mellom beslektede fagområder.

En fagtekniker må kjenne til mangfoldigheten og gjennom innarbeidet praksis kunne delta i hele dette markedet med teknisk kompetanse. Han må også kunne stimulere til nyskapning, etablering og drift av ulik industriell virksomhet og ha godt grunnlag for å drive intern og ekstern undervisnings- og opplæringsvirksomhet. Utdanningen dekker et vidt spekter og gir kompetanse og arbeid som fagtekniker innefor både produksjonsledelse og laboratorieteknikk.

Arbeidet som fagtekniker krever stor grad av nøyaktighet, og det setter høye krav til utøveren. En fagtekniker skal kunne kombinere ny teori og praksis med sine erfaringer fra næringslivet for å kunne utføre sitt arbeid på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte.

Fagteknikeren skal kunne delta i å sette systemer i drift som griper inn i andre personers virke og hverdag, dvs. han må ha en helhetlig forståelse for fagets påvirkning og tilpasning til hele samfunnet.

Fagteknikeren skal med sin bakgrunn og teoretiske kunnskaper være et naturlig bindeledd mellom de som praktisk og de som teoretisk utøver faget. Fagteknikeren må derfor ha gode samarbeids- og kommunikasjons evner. Som mellomleder vil en fagtekniker måtte kunne kommunisere med alle nivåer innenfor organisasjonen. Det vil også være nødvendig å kommunisere med bedrifter utenfor egen organisasjon.

Med den internasjonalisering vi ser i dag, vil slik kommunikasjon ikke alltid være på norsk og en fagtekniker må derfor kunne beherske minst ett fremmedspråk innenfor sitt fagfelt.Det er også viktig at fagteknikeren har innsikt i kunnskaper om økonomi og personaladministrasjon, slik at han kan utføre arbeidsoppgaver som kombinerer disse fagfelt med de tekniske disipliner.

11

Andre interessante utviklingstrekk ved industrien i dag er at bedriftene utvikles og forbedres når det gjelder arbeidsmiljø, organisering av arbeidet og oppdaterer sitt driftstekniske utstyr som igjen forbedrer kvaliteten av produktene. De fleste bedrifter innfører ulike kvalitets-styringssystemer for i økende grad å kunne ivareta kvalitet men også for å stå sterkere i konkurransen på et internasjonalt marked.

I arbeidssituasjoner må fagteknikeren operere slike kvalitetssikringssystemer og samtidig være ansvarlig for egen og andres sikkerhet. Dvs. fagteknikeren må ha nødvendige kunnskaper om helse, miljø og sikkerhet slik at hele bedriftens virksomhet blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

En fagtekniker har spesiell studiekompetanse og er kvalifisert til høyere utdanning ved ingeniørhøgskoler og universiteter.

En fremtidsrettet norsk industri vil kreve medarbeidere som har evne til å omstille seg raskt og til å heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utviklingen.

Vi er viss på at Norge er helt avhengig av denne type utdanning og kompetanse og vil ha et økende behov for fagteknikere fremover for å øke verdiskapningen innen både olje og gass prosessering og for å bygge videre den norske prosess- og næringsmiddelindustrien.

2.2 Generell informasjon om studietUtdanningene som beskrives i denne planen er 2-årig teknisk fagskole som består av 4 studieenheter. Hver studieenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Fagenes størrelse synliggjøres i fagskolepoeng. Ett års studium ved teknisk fagskole gir 60 fagskolepoeng. Utdanningen kan tas som heltids- eller deltidsstudium. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. Følgende studieenheter og moduler inngår i utdanningene:

REDSKAPSFAG: Modul M1 (12p) Kommunikasjon; med fagene norsk og engelsk som er felles for alle utdanninger i 2. årig teknisk fagskole.Modul M2 (10p) Realfag; med fagene matematikk og fysikk og som er felles for alle utdanninger i 2. årig teknisk fagskole.

LEDELSE OG ØKONOMI: Modul M3 Totalt (14p) LØM; Ledelse, økonomi og markedsføring er felles for alle utdanninger i 2. årig teknisk fagskole.

GRUNNLAGSFAG: Modul M4 (17p) Kjemi; obligatoriske grunnlagsfagene Generell og uorganisk kjemi, Organisk kjemi I og Miljøkjemi som er felles fag for alle utdanninger beskrevet i denne planen.Modul M5 (7p) Material og teknikk I, obligatoriske grunnlagsfagene Kjemiteknikk I og Vedlikehold & materialteknikk som er fellesfag for alle utdanninger beskrevet i denne planenModul M6 og M10 (2 og 3 p) HMS grunnlagsfag skreddersydd fordypningene.

12

FORDYPNINGSFAG: Modul M7 (6p) Realfag II, fordypning i matematikkModul M8 (10p) Material og teknikk II; fordypningsfagene Vedlikehold II og Kjemiteknikk II. Modul M9 (18p) Prosess og prosessflyt; fordypningsfagene Styring, måling og regulering samt Prosesslære med DAK.Modul M11 (15 p) Hygiene; fordypningsfagene Mikrobiologi og Hygiene.Modul M12 (25p) Næringsmiddelfag; fordypningsfagene Matkunnskap, Prosesslære og Næringsmiddelkjemi.

LOKAL TILPASNING Modul M13 (min 6 p) er ett større tverrfaglig prosjekt med ekstern oppdragsgiver.Modul M14 kan inneholde ett eller flere prosjekter med bransjene, lokale valgfag eller fordypningsfag ved den enkelte skole

3 Halvårsenheter, moduler og fag

3.1 Linje for kjemi 1. og 2 studieenhet

13

LINJE FOR KJEMI

1. OG 2. STUDIEENHETModul Fag Timer Fagskolepoeng

M1 Norsk 9Kommunikasjon Engelsk 500 3

M2 Matematikk I 6

Realfag Fysikk 4M4 Generell og uorganisk kjemi 215 10

Kjemi Organisk kjemi I 100 5Miljøkjemi 40 2

M5 Kjemiteknikk I 75 3

Material og

teknikk

Vedlikehold/

materialteknikk I

90 4

M3 Ledelse og organisasjonLØM Markedsføring 300 14

ØkonomiSum 1320 60

14

3.2 Fordypning prosessteknikk, 3. og 4. studieenhet

FORDYPNING PROSESSTEKNIKK

3. OG 4. STUDIEENHETModul Fag Timer Fagskolepoeng

M6 HMS HMS 75 3M7 Realfag II Matematikk II 132 6

M8 Kjemiteknikk II 146 7

Material og teknikk II Vedlikehold II 60 3M9 Styring, måling og regulering 261 12

Prosess og prosessflyt Prosesslære med DAK 150 6M13 Hovedprosjekt Hovedprosjekt min132 min6

M12 Lokaltilpasning Lokal tilpasning max 364 max 17SUM 1320 60

3.3 Fordypning næringsmiddelteknikk,3. og 4. studieenhet

FORDYPNING NÆRINGSMIDDELTEKNIKK3. OG 4. STUDIEENHET

Modul Fag Timer Fagskolepoeng

M10 HMS HMS 50 2M11 Mikrobiologi 228 10

Hygienefag Produksjonshygiene 100 5M12 Næringsmiddelkjemi 90 4

Matkunnskap 352 16Næringsmiddelfag Prosesslære 30 2

M13 Hovedprosjekt Hovedprosjekt min 132 min 6

M14 Lokaltilpasning Lokal tilpasning max 338 max 17SUM 1320 60

4 Mål og delmål

4.1 Redskapsfag

4.1.1 Modul M1Modulen kommunikasjon omfatter de tradisjonelle fagene norsk og engelsk.

15

Kommunikasjonsfagene legger vekt på mellommenneskelig interaksjon, skriftlig og muntlig. Datakommunikasjon, nærmere bestemt IKT, vil inngå som et naturlig hjelpemiddel.

Det å kunne kommunisere hensiktsmessig både på norsk og engelsk er viktig for en leder. Fagene legger derfor stor vekt på generelle ferdigheter i å bruke språkene korrekt og funksjonelt. Fellestrekkene i disse fagene bør utnyttes og tas med i planleggingen av undervisningen.

I norskfaget skal studentene lære å formulere seg og bruke mange sjangrer, bl.a. rapporter, brev, ulike typer resonnerende tekster og foredrag. En del av timene i faget skal brukes på tverrfaglige prosjekter.

Engelsk vil bestå av to hovedemneområder: generell engelsk og linjerettet engelsk. Det er viktig at studentene lærer å kommunisere på språket i ulike situasjoner. Mange kontrakter er mistet av norske firmaer pga manglende ferdigheter i dagligdags engelsk og manglende bevissthet om forskjellige kulturers egenart. Undervisningen vil derfor i stor grad være rettet mot generell engelsk som vil gi studentene flerkulturell kompetanse. Samtidig vil en del av undervisningen være rettet mot den enkelte linjes engelske fagterminologi.

Fagene bør i størst mulig utstrekning bli integrert i den enkelte linjes fordypningsfag. Hvordan dette skal gjøres, må avgjøres ved den enkelte skole.

For maritime linjer har STCW-konvensjonen/IMOs modellkurs 3.17 fastsatt krav til linjerettet maritim engelsk.

Det er et mål at den linjerettede delen av faget i så stor grad som mulig skal integreres i andre fag uten at det går ut over kvaliteten på undervisningen i engelsk. Faglærer i engelsk må være en aktiv aktør i denne integreringsprosessen.

4.1.1.1 NORSK 9 fagskolepoeng

Mål: Studentene skal kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte

Delmål 1:Studentene skal ha kunnskap om:- språket som verktøy for god kommunikasjon- grammatikk, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler- norsk kultur og norsk litteratur med hovedvekt på tida etter 1814- hovedtrekk i språksituasjonen og språkutviklingen i Norge- de viktigste massemediene og hvordan de påvirker oss

Delmål 2:Studentene skal utvikle ferdigheter i å- bruke mål - og mottakeranalyse- bruke IKT - hjelpemidler, herunder

- tekstbehandlings- og presentasjonsprogrammer- dataprogrammer til å forbedre kvaliteten på sine skriftlige arbeider

- tilegne seg kunnskap og informasjon gjennom ulike kanaler

16

- kommentere og vurdere ulike typer tekster

Delmål 3:Studentene skal utvikle ferdigheter i å bruke språket som verktøy i skriftlig kommunikasjon, herunder

- brev- rapporter- søknader- instruksjoner og beskrivelser- referater- debattinnlegg - resonnerende framstillinger- planlegging, gjennomføring og presentasjon av tverrfaglige prosjekter

Delmål 4:Studentene skal utvikle ferdigheter i å bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon, herunder:

- foredrag- presentasjoner- instruksjoner- debatter- formelle og uformelle møter

Delmål 5:Studentene skal tilegne seg holdninger til

- betydningen av god kommunikasjon for arbeids- og samfunnsliv

4.1.1.2 ENGELSK3 fagskolepoeng

Mål:Studentene skal kunne kommunisere på en hensiktsmessig måte innenfor generell og fagteknisk engelsk og legge grunnlag for bevisste holdninger til andre kulturer.

Delmål 1: Studentene skal ha kunnskap om:

- engelsk som verktøy for god kommunikasjon- engelsk fagterminologi- tverrkulturelle emner- engelsk og amerikansk styresett, kultur, næringsliv og skolesystem

Delmål 2:Studentene skal utvikle ferdigheter i:

- skriftlig og muntlig kommunikasjon, herunder- muntlige presentasjoner - brev, rapporter, søknader, essay og artikler

- å innhente informasjon gjennom engelske lærebøker/manualer, internett, aviser og tidsskrifter

17

- å bruke IKT som hjelpemiddel i skriftlig og muntlig kommunikasjon

4.1.2 Modul M2Modulen M2 Realfag omfatter de tradisjonelle fagene matematikk og fysikk.

De fleste teorier og lover i tekniske fag er basert på et grunnlag fra fysikk og utviklet og bearbeidet med matematiske metoder. For at studentene ved teknisk fagskole skal kunne få en best mulig forståelse av de tekniske fagene, er det viktig at de får presentert og arbeidet med teoriene og temaene som danner grunnlaget for fagområdene de møter. Det er også nødvendig at de får forståelse for og trening i de matematiske metodene som er nødvendig for å kunne utføre beregninger og analyser.

Utvalget av emner og lærestoff for de felles allmenne støttefagene fysikk og matematikk er gjort ut fra en vurdering av minimumskunnskapene studentene må ha for å kunne gjennomføre teknisk fagskole.

Det er en forutsetning at de allmenne støttefagene fysikk og matematikk skal være verktøy til bruk i andre fagsammenhenger og danne grunnlag for forståelse og bearbeiding. Undervisning og innhold må knyttes opp mot de øvrige fagene i fagskolen med relevante eksempler og problemstillinger fra fagområdene.

I tillegg til denne modulen kan linjene, etter behov, velge emner som er knyttet opp til eget fagområde. Dette må være emner som er nødvendige for å gjennomføre de øvrige modulene for linja.

For maritime linjer har STCW-konvensjonen/IMO's modellkurs 7.03 og 7.04 fastsatt krav til linjerettet maritim matematikk og fysikk.

4.1.2.1 MATEMATIKK 6 fagskolepoeng

Mål: Studenten skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i matematikk og få innsikt i anvendelsen av matematikk innenfor tekniske fagområder.

Delmål:

1. AlgebraStudenten skal kunne:- anvende reglene for brøkregning- trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk

- regne med potenser

18

- regne med rotuttrykk, også uttrykt som potenser

2. Likninger/Ulikheter/Formelregning Studenten skal kunne:- løse likninger av første og andre grad, likninger med to ukjente, uoppstilte likninger og - enkle eksponentiallikninger- løse likninger, likningssett og ulikheter ved hjelp av kalkulator/dataverktøy- tilpasse og omforme formeluttrykk

3. Praktiske emner Studenten skal kunne:- regne med forskjellige måleenheter- regne med formlike figurer og forskjellige målestokker- beregne areal, omkrets og volum av geometriske figurer- anvende prosentregning- beregne sum og differens av generelle vektorer i planet- gi grafisk presentasjon av tallmaterialer og beregne gjennomsnitt og avvik

4. TrigonometriStudenten skal kunne:- anvende Pytagoras setning på rettvinklede trekanter- definisjonene på sinus, cosinus og tangens og anvende disse- anvende enhetssirkelen- skille mellom de forskjellige vinkelmålene grader, radianer og gon- anvende areal-, sinus- og cosinussetningen

5. Funksjoner 1 Studenten skal kunne:- de matematiske uttrykkene for lineære funksjoner, parabler og hyperbler og

benytte disse i beregninger- regne med enkle vekstfunksjoner- løse likninger, likningssett og ulikheter grafisk

6. Funksjoner 2 Studenten skal kunne:- derivere og drøfte polynomfunksjoner- benytte kalkulator/dataverktøy til å drøfte andre typer funksjoner og beregne

bestemte integraler- benytte kalkulator/dataverktøy til å bestemme funksjonsuttrykk ved regresjon

Tilleggsmål:

Linjene skal i tillegg, etter behov, velge delmål som er knyttet opp til eget fagområde. Dette kan for eksempel være temaer som:

Trigonometriske og periodiske funksjoner, Radianer Komplekse tall Logaritme- og eksponentialfunksjoner

19

Følger og rekker Vektorregning, to og tre dimensjoner. Koordinatform og parameterform.

Vektorfunksjoner knyttet til fart, akselerasjon, rotasjon etc. Differensiallikninger Statistiske emner som standardavvik, normalfordeling, målefeil, estimering,

konfidensintervall, binomiske forsøk, etc. Sannsynlighetsregning. Utvidelse av delmålene i grunnmodulen.

4.1.2.2 FYSIKK 4 fagskolepoeng

Mål: Studenten skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i fysikk og få innsikt i anvendelsen av fysikk innenfor tekniske fagområder. Hvert delmål skal så langt som mulig rettes mot studentens eget fagområde.

Delmål:

1. Innledende emner Studenten skal kunne:- anvende SI-systemet- forstå begrepene masse, tyngde og massetetthet- utføre omregning mellom enheter- anvende prefikser og tierpotenser- regne med formler og enheter- vurdere gjeldende siffer og foreta usikkerhetsberegning

2. StatikkStudenten skal kunne:- identifisere og tegne krefter - skille mellom fjernkrefter og kontaktkrefter - anvende Newtons 3. lov- forstå og beregne kraftlikevekt og rotasjonslikevekt

3. Kraft og rettlinjet bevegelse Studenten skal kunne:- anvende Newtons 1. og 2. lov- regne med bevegelsesligningene ved konstant fart og akselerasjon

4. EnergiStudenten skal kunne: - beregne arbeid, effekt og virkningsgrad- beregne kinetisk energi og potensiell energi- anvende loven om bevaring av energi

5. Fysikk i væsker og gasserStudenten skal kunne: - regne med trykk

20

- beregne oppdrift- regne om mellom temperaturskalaer- anvende tilstandslikningen

6. TermofysikkStudenten skal kunne:- forstå begrepene varme og indre energi- anvende termofysikkens 1.hovedsetning- forstå begrepene varmekapasitet, faser og faseoverganger- utføre kalorimetriske beregninger

4.2 Ledelse og økonomi fag

4.2.1 Modul M3: Ledelse, økonomi og markedsføring14 fagskolepoeng

Se egen læreplan for disse fagene

4.3 Grunnlagsfag

4.3.1 Modul M4

4.3.1.1 Generell og uorganisk kjemi10 fagskolepoeng

Mål

Studenten skal kunne gjøre rede for og anvende det periodiske systemet, IUPACs navnsettingsregler samt sette opp og utføre aktuelle beregninger og kjemiske reaksjoner innenfor den uorganiske kjemien.

Delmål:

Grunnleggende begreper og teoriStudentene skal: ha grunnleggende kunnskap om det periodiske systemet, uorganiske stoffer og

deres egenskaper, bindingsforhold og IUPACS navnsettingsregler.

kunne forklare og gjøre rede for periodesystemet og egenskapene til uorganiske stoffer og deres forbindelser

kunne forklare de kjemiske bindingsforholdene til uorganiske stoffer og deres forbindelser

21

kunne gjøre rede for og bruke IUPACs regler for navnsetting av uorganiske forbindelser

Molbegrepet, kjemiske reaksjoner og analytiske metoderStudentene skal kunne: drøfte molbegrepet og foreta støkiometriske og volumetriske beregninger og

analyser rettet mot uorganiske stoffer og forbindelser

forklare drivkreftene som fører til kjemiske reaksjoner, kjemiske likevekter og forskyving av disse og kunne foreta likevektsberegninger.

utføre løselighetsberegninger og analyser rettet mot løselighet.

utføre pH beregninger og analyser rettet mot surhetsgrad.

gjøre rede for og utføre beregninger av og balansere red-oks reaksjoner og utføre analyser rettet mot red-oks reaksjoner.

utføre forsøk innenfor de øvrige målene på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. De skal kunne observere, tolke og presentere resultater og vurdere feilkilder

NanoteknologiStudentene skal kunne: forklare og gjøre rede for hvordan supramolekylæresystemet og selvorganisering

nyttes innen nanoteknologi

gjøre rede for forskjellen på nanocience og nantoteknologi

gjøre rede for hvordan nanoteknologi anvendes og mulighetene for utvikling av nye materialer innen ulike type industri. ( byggteknisk, medisinsk, kosmetikk, gass- og oljeteknikk, elektronikk og næringsmidler)

4.3.1.2 Organisk kjemi I5 fagskolepoeng

Mål

Studenten skal kunne gjøre rede for og anvende IUPACs navnsettingsregler samt sette opp og utføre aktuelle beregninger, analyser og kjemiske reaksjoner innenfor den organiske kjemien.

Delmål:

Grunnleggende begreper og teoriStudentene skal kunne:

gjøre rede for den organiske kjemiens utvikling og historie og den betydning organisk kjemi har innen moderne industri og samfunnsliv innen områder som materialteknologi, medisin, terapi og for industri og samfunnsliv

gjøre rede for struktur- og bindingsforhold og de viktigste generelle begreper innen organisk kjemi og kunne anvende IUPACs regler for navnsetting

22

gjøre rede for fremstilling, anvendelse, kjemiske og fysiske egenskaper til organiske stoffer.

Klassifisering og reaksjonsmekansmerStudentene skal kunne: gjøre rede for klassifisering av organiske stoffer i ulike grupper, gruppenes

kjemiske egenskaper og reaktive sites (funksjonlle grupper).

forklare og gjøre rede for drivkrefter som fører til reaksjoner i organisk kjemi og de mest elementære reaksjonstypene.

Analytisk arbeideStudentene skal kunne: utføre forsøk innen organisk kjemi på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. De skal

kunne observere, kunne tolke og presentere resultater ved bruk av IKT og kunne vurdere feilkilder

4.3.1.3 Miljøkjemi2 fagskolepoeng

Mål:

Studenten skal ha kunnskap om uorganiske og organiske stoffers naturlige kretsløp og miljømessige forhold knyttet til dette. Studentene skal kunne gjøre rede for toksikologiske effekter av uorganiske og organiske effekter på mennesker. Studentene skal kunne gjøre rede for de etiske og samfunnsmessige utfordringer nanoteknologi gir.

Delmål:

Studenten skal kunne: gjøre rede for aktuelle stoffers naturlige kretsløp og miljømessige forhold knyttet til

bruk og framstilling av uorganiske stoffer og deres forbindelser.

vurdere hvordan menneskelige aktiviteter påvirker kretsløpene lokalt og globalt.

gjøre rede for til toksikologiske effekter av uorganiske og organiske stoffer på mennesker

drøfte de etiske utfordringer og medisinske/biologiske konsekvensene nanoteknologi kan gi.

4.3.2 Modul M5

4.3.2.1 Kjemiteknikk I3 fagskolepoeng

23

Mål

Studentene skal kjenne til de grunnleggende prinsippene og kunne utføre beregninger ved væskestrømning, varmegjennomgang og varmestråling, pumper og kompressorer. Studenten skal kunne gjøre rede for bruken av og prinsippene for røreverk, ekstraktorer, separasjonsteknikker, destillasjonsmetoder og tørking.

Delmål:

Væskestrømning Studentene skal kunne:

gjøre rede for nominell diameter og nominelt trykk

gjøre rede for Bernoullis ligning og kunne utføre aktuelle beregninger

sette opp kontinuitetslikningen og kunne utføre aktuelle beregninger

gjøre rede for viskositet og metoder for viskositetsmålinger

gjøre rede for laminær og turbulent strømning, kunne sette opp uttrykket for Reynolds tall og kunne utføre beregninger

gjøre rede for friksjonstap ved strømning

gjøre rede for strømningsmåling

Varmelære Studentene skal kunne:

gjøre rede for varmetransport ved ledning, konveksjon og stråling og kunne forklare og utføre enkle beregninger av varmegjennomgang og varmetransport ved stråling

forklare med- og motstrøms varmeveksling

gjøre rede for de viktigste varmevekslertypene

Pumper og kompressorer Studentene skal:

gjøre rede for oppbygningen av, virkemåten til og bruksområdene for de vanligste pumpene og kompressorene

gjøre rede for effektforbruk og virkningsgrad og kunne utføre enkle beregninger

Separasjonsmetodikk Studentene skal kunne:

gjøre rede for separasjon av faste partikler fra væsker ved sedimentasjon, flotasjon, sentrifugering, filtrering og ved bruk av hydrosyklon

gjøre rede for virkemåten til og anvendelsen av ulike typer væskefiltre

beskrive oppbygning og virkemåte til vanlig støvseparasjonsutstyr

metoder for utskilling av finfordelte væskedråper fra gasser

gjøre rede for forskjellen mellom kjemisk og fysikalsk adsorpsjon

24

gjøre rede for prinsippene for separasjon av gassblandinger ved adsorpsjon og absorpsjon

gjøre rede for katalytisk gassrensing

gjøre rede for miljømessige forhold ved rensing av gasser, drikkevann og avløpsvann

Destillasjon Studentene skal kunne:

forklare enkle destillasjonsprosesser og teknikker

gjøre rede for rektifikasjon og kunne beskrive en rektifikasjonskolonne

forklare væske-/damp-likevekter, relativ flyktighet og azeotropisk ammensetning

gjøre rede for fraksjonert destillasjon

forklare prinsippene for konveksjonstørking, kontakttørking og strålingstørking

gjøre rede for virkemåten til vanlige tørkeapparater

4.3.2.2 Materialteknikk og Vedlikehold I5 fagskolepoeng

Mål: Studenten skal kunne gjøre rede for de mest aktuelle materialer og deres egenskaper som brukes i prosess- og næringsmiddelindustrien .Ha kunnskap om de vanligste korrosjonsproblemer, slitasjer og skader som kan oppstå på de forskjellige materialer i bruk. Studenten skal kunne vurdere materialers bestandighet og levetid i forskjellige enheter. Studenten skal kunne gjøre rede for administrasjon av vedlikehold, vedlikeholdsfilosofier og vedlikeholdshjelpemidler .

Delmål:

Materialer og deres egenskaper Studentene skal kunne:

vurdere ulike jern- og ståltyper samt andre metallegeringer ut fra deres egenskaper og bruksområder om stål, stållegeringer og metallers sveisbarhet

vurdere ulike plasttyper, keramer, kompositter og glasstyper ut fra deres egenskaper og bruksområder

Materialers bestandighet og vurdering av materiale Studentene skal kunne:

gjøre rede for strekkprøving, slagseighetsprøving, hardhetsprøving, utmattingsprøving og herdbarhetsprøving og kunne vurdere resultater fra slik testing

sammenligne seige og sprøe brudd og kunne vurdere temperaturavhengigheten og årsaken til disse

gjøre rede for vibrasjonsmåling og kunne velge mellom bredbåndmåling, frekvensmåling og orbit- måling

25

velge måleutstyr og punkter på struktur for vibrasjonsmåling

velge mellom forskjellige termodynamiske tilstandskontroller for ulike vedlikeholdsobjekter

gjøre rede for ulike typer oljeanalyse

vurdere bruk og valg av NDT som for eksempel røntgen, radiografi, ultralyd, penetrant og induktive metoder etc

Korrosjon Studentene skal kunne:

vurdere årsakene til tørr- og våtkorrosjon, spalte-, spennings- og galvanisk korrosjon og dessuten årsaker til turbulens-, kavitasjon-, utmattings-, mikrobiologisk og interkrystalinsk korrosjon

vurdere årsakene til selektiv korrosjon og hydrogensprøhet

vurdere ulike metoder som i dag brukes i korrosjonsbeskyttelse

vurdere bruksområder hvor plast, gummi, keramer m.m kommer inn som et alternativt materialvalg

vurdere ut fra faren for korrosjon i spesielle miljø, dimensjonering av forskjellige komponenter sett fra ønsket levetid

Vedlikehold Studentene skal kunne:

vurdere behovet for vedlikehold og kostnader

tyde et feiltre

gjøre rede for Arbeidstilsynets og DBEs regler og prosedyrer for anlegg med prosessteknisk utstyr (lokalt valg om dette skal være med)

gjøre rede for dataprogrammer for administrasjon av vedlikehold

4.3.3 Modul M6

4.3.3.1 HMS 3 fagskolepoeng

Mål:

Studenten skal kunne gjøre rede for de lovene og forskriftene som gjelder for HMS-arbeidet i en bedrift. Studenten skal utøve HMS-ledelse og kunne iverksette tiltak for å forebygge ulykker eller skader på personer. Studenten skal kunne gjøre rede for faremomentene som finnes der prosessutstyr befinner seg i et eksplosjonsfarlig eller helsefarlig område

Delmål:

26

HMS arbeid i bedrift Studentene skal kunne:

gjøre rede for leders og ansattes plikter og rettigheter iht internforskrifter med tilhørende lover

kartlegge HMS-arbeidet i bedriften

HMS ledelse og forebygging av ulykker Studentene skal kunne:

gjennomføre risikoanalyse

forklare hensikten med avviksregistrering og avviksbehandling og planlegge og delta ved gjennomføring av interne HMS-inspeksjoner /vernerunder og HMS-revisjoner

bruke relevant måleutstyr, kunne utføre aktuelle beregninger og kunne utarbeide teknisk dokumentasjon.

Sikkerhet og verneutstyr Studentene skal kunne:

gjøre rede for automatiske overvåkings- og sikkerhetsfunksjoner og aktuelle tekniske sikkerhetssystemer som anvendes i prosessindustrien

velge og bruke personlig verneutstyr samt veilede andre i bruk av verneutstyr

utarbeide rutiner og instrukser for varsling og rapportering ved farlige hendelser og ulykker

4.3.4 Modul M10

4.3.4.1 HMS 2 fagskolepoeng

Mål:Studenten skal kunne gjøre rede for de lovene og forskriftene som gjelder for HMS-arbeidet i en bedrift. Studenten skal utøve HMS-ledelse og kunne iverksette tiltak for å forebygge ulykker eller skader på personer. Studenten skal kunne gjøre rede for IK-mat og forskrifter mht IK-mat og deres betydning for næringsmiddelindustrien.

Delmål:

HMS arbeid i bedrift Studentene skal kunne:

gjøre rede for de lovene og forskriftene som gjelder for HMS-arbeidet i en bedrift

gjøre rede for leders og ansattes plikter og rettigheter iht internforskrifter med tilhørende lover

kartlegge HMS-arbeidet i bedriften

27

IK-mat Studentene skal kunne:

gjøre rede for IK-mat forskriftene og deres betydning for næringsmiddelindustrien.

HMS ledelse og forebygging av ulykker Studentene skal kunne:

gjennomføre risikoanalyse

utøve HMS-ledelse og kunne iverksette tiltak for å forebygge ulykker eller skader på personer

forklare hensikten med avviksregistrering og avviksbehandling og planlegge og delta ved gjennomføring av interne HMS-inspeksjoner /vernerunder og HMS-revisjoner

velge og bruke personlig verneutstyr samt veilede andre i bruk av verneutstyr

utarbeide rutiner og instrukser for varsling og rapportering ved farlige hendelser og ulykker

4.4 Fordypningsfag prosessteknikk

4.4.1 Modul M74.4.1.1 Matematikk II?? fagskolepoeng

Mål:

Studentene skal kunne tolke, anvende og regne med statistikk , trigonmetriske funskjoner, eksponential og logaritme funksjoner, differensial og integralregning og kunne gjøre rede for kombinatorikk og sannsynlighetsteori.

Delmål :

Statistikk Studentene skal kunne:

forklare begrepene nøyaktighet, presisjon, toleransegrenser og normalfordeling

kjenne normalfordelingene og kunne regne ut sannsynligheter knyttet til

normalfordelinger

angi antall gjeldende siffer i et resultat

anvende statistikk med gruppering av måleverdier og resultater og finne middelverdi, median, forventning, varians og standardavvik

beregne usikkerhet i tilknytning til et analyseresultat ved å sette opp et usikkerhets-budsjett for hele analyseutførelsen og kunne angi usikkerheten i sluttresultatet som standardavvik

28

gjøre rede for forventning og varians til en binomisk fordeling

forstå at utvalg fra en stor populasjon kan betraktes som uavhengige gjentak og kunne beregne punktestimat med standardfeil og tilnærmet konfidensintervall for en populasjonsandel og et populasjonsgjennomsnitt.

Trigonometriske funksjoner Studentene skal kunne:

gjøre rede for generelle definisjonen av sinus, cosinus og tangens og kunne utnytte symmetrier på enhetsirkelen til å finne vinkler i første omløp når verdien til noen av disse funksjonene er gitt

gjøre rede for vinkelmål, kunne regne om mellom grader og radianer og kjenne definisjonene til sinus-, cosinus- og tangensfunksjonene

gjøre rede for de eksakte verdiene til sinus, cosinus og tangens til 0, 30, 45, 60 og 90 grader og kunne bruke disse verdiene til å finne vinkler i andre kvadranter og omløp

kunne bruke formlene for sinus og cosinus til summer og differanser samt formelen sin2x + cos2x = 1

Derivasjon Studentene skal kunne:

kjenne begrepene grenseverdi og kontinuitet

derivere summer, differenser, produkter, kvotienter og sammensatte funksjoner

derivere potensfunksjoner, trigonometriskefunksjoner og eksponentialfunksjoner

tolke derivasjon i praktiske sammenhenger, blant annet knyttet til grenseinntekter, grensekostnader, fart og akselerasjon

Integrasjon Studentene skal kunne:

beregne integraler ved hjelp av variabelskifte og delvis integrasjon

bruke integraler til å beregne volumer

bruke integrasjon til å beregne arealer og finne det samlede resultatet av en prosess

gjøre rede for sammenhengen mellom integrasjon og antiderivasjon og kunne beregne bestemte og ubestemte integraler av trigonometriske funksjer, potensfunksjoner, olynomfunksjoner og eksponentialfunksjoner

kjenne definisjonen av det bestemte integralet

Eksponential og logaritme funskjoner Studentene skal kunne:

gjøre rede for definisjonen av ax for rasjonale og irrasjonale x.

gjøre rede for logaritmer med grunntallet 10.

29

gjøre rede for tallet e og den naturlige eksponentialfunksjonen ex, og kunne uttrykke eksponentiell vekst på de to måtene ax og ekx

gjøre rede for logaritmefunksjonene log, lg og ln, kunne begrunne de grunnleggende regnereglene for logaritmer, og kunne bruke disse reglene til å løse enkle eksponential- og logaritmeligninger

gjøre rede for begrepet logaritmisk skala med noen vanlige anvendelser, og kjenne bakgrunnen for regresjon med potens- og eksponentialfunksjoner

Kombinatorikk og sannsynlighet Studentene skal kunne:

gjøre rede for begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet, og kunne bruke Bayes’ setning på to hendelser

behandle ordnede utvalg med og uten tilbakelegning, uordnede utvalg uten tilbakelegning, og kunne bruke dette til å beregne sannsynligheter

regne med binomiske og hypergeometriske sannsynligheter

4.4.2 Modul M8

4.4.2.1 Kjemiteknikk II7 fagskoepoeng

Mål:

Studenten skal vurdere blant annet valg og bruk samt kunne utføre beregninger på pumper, sykloner, sentrifuger, inndampere, varmevekslere, sikte utstyr og kolonner.

Delmål :

Pumper Studentene skal kunne:

vurdere valg av pumpe ut fra bruksområde

beregne effektforbruk og største tilgjengelige NPSH

gjøre rede for pumpekarakteristikker og beregne anleggskarakteristikk

Sykloner og røring Studentene skal kunne:

gjøre rede for stasjonær fallhastighet for separasjon av partikler/dråper

dimensjonere hydrosykloner og tyknere og kunne utføre sentrifugeberegninger

dimensjonere sykloner

30

beregne røreintensitet og effektforbruk ved røring

Varmetransport og varmevekslere Studentene skal kunne:

beregne varmetransport ved ledning, konveksjon og stråling

utføre beregninger i forbindelse med varmevekslere

Termodynamikk Studentene skal kunne:

beregne kompresjonsarbeid av ideelle gasser og av reelle gasser

benytte entalpi - entropidiagrammet for damp og damptabeller til beregninger for dampframstilling og damputnyttelse

kunne beregne effekter i kjøleanlegg og varmepumper ved hjelp av trykkentalpi-diagram

beregne masse og energibalanse i en inndamper

gjøre rede for flertrinns-inndampere og en inndamper som arbeider ved dampkompresjon

Sikteutstyr og sikteanalyser Studentene skal kunne:

sette opp og tyde sikteanalyser og kunne lage fordelingskurver

vurdere og velge sikteutstyr, forstøvere, homogenisator, knusere og møller

vurdere transportutstyr som skruer, belter og pneumatikk

Destillasjon Studentene skal kunne:

beregne mengde og sammensetning ved likevektsdestillasjon og differensialdestillasjon

gjøre rede for oppbygningen av platekolonner og fylte kolonner

grafisk bestemme trinntallet og plassering av fødepunkt ved rektifikasjon i platekolonne

beregne massestrømmer, sammensetning og energibalanse ved rektifikasjon

Diffusjon/ absorpsjon og kolonner Studentene skal kunne:

forklare hva som menes med diffusjon og absorpsjon

benytte likevektsdata og kunne bruke Henrys lov

gjøre rede for forskjellig apparatur for gassabsorpsjon

beregne sammensetning og kunne grafisk bestemme trinntallet ved gassabsorpsjon i en platekolonne

gjøre rede for begrepet “flooding” i kolonner

31

Luft Studentene skal kunne:

gjøre rede for våtkuletemperatur, doggpunktstemperatur og adiabatisk avkjøling av luft

benytte fuktighetsdiagram for kondisjonering av luft

gjøre rede for hvordan kondisjonert luft kan benyttes til tørking

32

4.4.2.2 Vedlikehold II2 fagskolepoeng

Mål:

Studenten skal kunne gjøre rede for administrasjon av vedlikehold og vedlikeholdsrutiner, kunne vurdere behov for vedlikehold og kunne utarbeide vedlikeholdsplaner samt velge vedlikeholdsstrategier og reservedeler.

Delmål:

Vedlikeholdsadministrasjon Studentene skal:

kunne gjøre rede for vedlikeholdssirkelen

ha kjennskap til begrepene MTBF, MTTF, MTTR osv.

ha kjennskap til andre regler / anbefalinger eks. NORSOK (lokalt valg om dette skal være med)

ha kjennskap til dataprogrammer for administrasjon av vedlikeholdet

Vedlikeholdstyper og konsepter Studentene skal kunne:

velge vedlikeholdstype for enheter bestemme vedlikeholdsintervallets lengde i det periodiske vedlikeholdet

kjenne til begrepet vedlikeholdskonsept

vedlikehold på turbiner, kompressorer, pumper, varmevekslere og maskineri/aggregat

Vedlikeholdsintervall og fordeling Studentene skal kunne:

anslå vedlikeholdsintervallets lengde etter normalfordeling

beregne pålitelighet etter eksponentsialfordeling og Weiballfordeling

vurdere valg av alfaverdi ved bruk av Weiballfordeling

ha kjennskap til identifikasjons-, vedlikeholds- og tilstandskontrollsystem

Reservedeler Studentene skal kunne:

beregne reservedelsberedskap

foreta en reservedelsanalyse

kjenne til begrepet reservedelsstrategi

33

4.4.3 Modul M9

4.4.3.1 Styring, måling og regulering12 fagskolepoeng

Mål

Studentene skal kunne anvende, bruke og vurdere ulike styringsmetoder, måling og reguleringteknikker av moderne automatiserte prosessanlegg.

Delmål

Automatiserte anlegg Studentene skal:

kunne bruke og vurdere ulike styringsmetoder for automatiserte anlegg

ha kunnskap om og anvende programmerbare styresystemer og dokumentasjon av kombinatoriske sekvensielle styringer.

ha kunnskap om måletekniske komponenter i systemer for ulike formål i automatiserte anlegg

Måling Studentene skal kunne:

anvende, vurdere og gjøre rede for bruken av måleelementer og instrumenter for ulike prosesser og kunne bruke dette i laboratoriearbeid

gjøre rede for arbeidsprinsippene for måleomformere og signalomformere innen industriell måleteknikk og registrerende instrumenter

Regulering Studentene skal kunne:

gjøre rede for hvordan prosessdynamikken virker i tilbakekoblede reguleringssystemer og kunne anvende moderne reguleringsteknikk i kontinuerlig og diskontinuerlig regulering og pådragsapparater. Dette omfatter PI- PD og PID regulatorer, reguleringsventiler samt optimalisering og innjustering av reguleringsutstyr.

bruke databasert verktøy for å beregne, simulere og utprøve reguleringseksempler

gjøre rede for oppbygning og anvendelse av digitale reguleringssystemer og prosessdatasystemer

gjøre rede for UPS oppbygningen og behovet for avbruddsfri strømforsyning

sette opp funksjons- og vedlikeholdssystem for instrumenteringsutstyret i et helautomatisert prosessanlegg.

gjøre rede for å anvende teknisk flytskjema (TFS).

34

4.4.3.2 Prosesslære med DAK3 fagskolepoeng.

Mål

Studenten skal kunne kjenne til og anvende ulike symboler i et prosessflytskjema og kunne følge flyten gjennom prosessen. Studenten skal kunne bruke de standardiserte symbolene for å lage prosessdokumentasjon ved hjelp av et DAK-system

Delmål

Studenten skal kunne: tegne ulike flytskjemaer ved hjelp av DAK utfra kunnskaper om forskjellige prosesser.

forstå prinsippet med isometrisk tegning og projeksjoner.

sette inn symbolene i instrumentflytskjemaer.

, ved å bli forelagt en prosesstegning, forstå og gjøre rede for prosessen, følge flyten gjennom prosessen og ha kunnskaper nok til å vite hvilke pumper og ventiler som skal brukes eksempelvis ved enkelte prosesser.

kunne tolke og se av tegningen hva slags reguleringsutsyr som blir brukt

4.4.3 Modul M13

4.4.3.1 Tverrfaglig hovedprosjektMin. 6 fagskolepoeng

Vurdering:

Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen. I vurderingen av hovedprosjektet inngår en skriftlig rapport samt en muntlig eksaminasjon.

MålStudentene skal med basis i studiet kunne planlegge , gjennomføre og dokumentere et problemorientert prosjekt i samarbeid med en oppdragsgiver.

Delmål :Studentene skal

bruke prosjektarbeid som metode og kunne planlegge, styre og gjennomføre et prosjekt

delta i teamarbeid, ta ansvar for egen læring, kommunisere og presentere prosjektarbeid

i samarbeid med oppdragsgiver og andre aktører utvikle og dokumentere produkter, produksjonsprosesser eller tjenester.

bruke erfaringer, kunnskaper , ferdigheter og holdninger i praktisk prosjektarbeid

fordype seg i de aktuelle fagemnene som er nødvendig for å løse prosjektoppgaven og på en måte tilegne seg ny kompetanse og utvikle kreativitet og nytenkning

35

4.4.4 Modul M14

4.4.4.1 Lokal tilpasning?? fagskolepoeng

4.5 Fordypningsfag næringsmiddelteknikk

4.5.1 Modul M11

4.5.1.1 Mikrobiologi10 fagskolepoeng

Mål

Studentene skal ha kunnskaper om og kunne anvende aktuelle analyseteknikker innen mikrobiologi og cellebiologi . Studentene skal ha kunnskaper om nyttige og skadelige mikroorganismer og genteknologi og kunne drøfte hvordan disse kan påvirke og nyttes i næringsmidler.

Delmål :Grunnleggende kunnskap Studentene skal kunne:

gjøre rede for mikrobiologiens historiske utvikling

gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygning og funksjon

gjøre rede for mikroorganismenes systematiske inndeling, egenskaper og utseende

gjøre rede for nukleinsyrenes oppbygning og funksjon under normal celleaktivitet, vekst og celledeling

gjøre rede for anaerob og aerob respirasjon

gi eksempler på mikrobiell aktivitet og dennes rolle i naturen

Mikroorganismer og næringsmidler Studentene skal kunne:

gjøre rede for mikroorganismer som brukes i næringsmidler og ha kunnskaper om deres vekstkrav og bruksområder

vurdere hva som ligger i begrepet renkulturer og hvordan disse brukes

Genteknologi Studentene skal kunne:

kjenne til hvordan mikroorganismenes egenskaper kan endres ved bruk av genteknologi

drøfte områder der genteknologi kan brukes og hvilke metoder som benyttes

vurdere fordeler og ulemper ved bruk av genteknologi

36

Mikroorganismer og forråtnelse i næringsmidler Studentene skal kunne:

gjøre rede for ulike typer mikroorganismer som kan føre til forråtnelse eller annen type ødeleggelse av næringsmidler, samt deres vekstkrav

gjøre rede for ulike mekanismer rundt forråtnelse, harskning og ødeleggelse forårsaket av mikroorganismer.

Virus, prioner, parasitter og patogene mikroorganismer Studentene skal kunne:

gjøre rede for ulike typer virus, prioner og en- og flercellede parasitter som kan forekomme i næringsmidler og for hvilken betydning bakteriofager kan ha ved framstilling av næringsmidler

gjøre rede for patogene mikroorganismer og deres smitte- og kontamineringsveier

orientere om menneskets immunapparat og kunne gjøre rede for ulike faktorer som kan påvirke immunresponsen

Mikroorganismer vekst og vekstforhold Studentene skal kunne:

klassifisere mikroorganismer etter ulike vekstkrav og kunne knytte disse til ulike næringsmidler

vurdere betydningen av ulike miljøfaktorer for vekst og overlevelse av mikroorganismer

vurdere hvordan mikrobiell vekst i næringsmidler kan begrenses ved hjelp av "hinder"-teknologi

forutsi vekst og overlevelse for ulike typer mikroorganismer

kjenne til temperaturens betydning for en renkulturs egenskaper og innvirkning på produkter

Analytisk arbeide Studentene skal kunne:

lage preparater for mikroskopering

bruke ulike dyrkingsteknikker

dyrke ulike mikroorganismer på ulike typer agar og kunne identifisere dem på bakgrunn av utseende og biokjemiske reaksjoner samt vekst på selektiv agar

måle mikroorganismers vekst og kunne vurdere kvaliteten av en renkultur

bruke ulike metoder for hygienekontroll og minst én anerkjent hurtigmetode for påvisning av mikroorganismer

forberede og utføre mikrobiologiske undersøkelser av råvarer, ferdigprodukter og vann. Kunne vurdere resultatene av undersøkelsene ut i fra retningslinjer for kvalitet og hygiene

til kriterier for kvalitetssikring og akkreditering av laboratorier

37

utføre autoklavering og tørrsterilisering og kunne håndtere og destruere infisert materiale

4.5.1.2 Produksjonshygiene5 fagskolepoeng

Mål:

Studentene skal kunne følge lover og forskrifter og kunne vurdere bruk av kjemikalier og renholdsmidler, prosessvann, utarbeide en renholdsplan, følge prinsipp for soneinndeling og kunne instruere og lede renholdsarbeidet. Studentene skal kunne gjøre rede for krav som stilles til overflater og utforming av utstyr med hensyn til vaskbarhet og hygiene.

Delmål:Renhold og renholdsplan Studentene skal kunne:

bygge opp veilede i riktig bruk av renholdsplanen

vurdere utstyr, metoder og rutiner for renhold, desinfeksjon og personlig hygiene

følge lover og forskrifter for bruk og lagring av kjemikalier til bruk i renholdet, herunder datablad og verneutstyr

gjøre rede for hva biofilm er, og hvordan dette kan forebygges og bekjempes ved vask og desinfeksjon

diskutere hvordan produksjonshygienen inngår som et ledd i bedriftens kvalitetssikringsarbeid

Vaske- og desinfeksjonsmidler og utforming av utstyr Studentene skal kunne:

gjøre rede for ulike typer vaske- og desinfeksjonsmidler og effekten disse midlene har på overflater, utstyr og mikroorganismer.

gjøre rede for krav til utforming av utstyr, maskiner, rør, ventiler og pumpesystemer, herunder krav til sveiser, koplinger og pakkbokser for god vaskbarhet og hygiene

kjenne til vedlikeholdskrav med hensyn til å sikre god hygiene

Soneinndeling Studentene skal kunne:

vurdere hensiktsmessig trafikkflyt av personer og varer i et produksjonslokale, og kunne unngå krysskontaminering mellom råvarer og ferdigvarer

gjøre rede for ulike smitte- og spredningsveier for mikroorganismer i en bedrift og for hvordan smitte- og spredningsveier kan brytes

vurdere resultatene av hygieneundersøkelser ut fra retningslinjer og kunne presentere disse på en hensiktsmessig måte

behandle avfall på en korrekt måte

38

Prosessvann Studentene skal kunne:

gjøre rede for kravene som stilles til prosessvann innen ulike bransjer og deler av produksjonen

gjøre rede for ulike metoder for rensing og bearbeiding av vann

4.5.2 Modul M12

4.5.2.1 Matkunnskap16 studiepoeng

Mål:

Studenten skal kunne gjøre rede for næringsmiddelkvalitet ,råstoffer og deres egenskaper, industriframstilling av aktuelle produkter innen næringsmiddelindustrien, konserveringsmetoder og emballering av næringsmidler.

Delmål:

Råstofflære Studentene skal kunne:

gjøre rede for de viktigste faktorene som kan påvirke råvarenes kvalitet før de leveres til bedriften, og kunne vurdere råvarenes kvalitet ved mottak.

vurdere sensorisk kvalitet av aktuelle råvarer og mellomprodukter, om ledd i kvalitetsovervåkningen.

oppbevare og behandle de vanligste råstoffene på en kvalitetsmessig korrekt måte, og kjenne konsekvensene ved feil behandling.

vurdere kvaliteten på råstoff som brukes i næringsmiddelindustrien, og kunne påvise og forklare årsakene til eventuelle kvalitetsfeil.

kjenne råvarenes næringsinnhold og sammensetning, og kunne beregne næringsinnhold i disse.

gjøre rede for helse- og miljøfarer forbundet med håndtering av råvarer.

Produkt og produktfremstilling Studentene skal kunne:

gjøre rede for ulike framstillings- og konserveringsmåter av næringsmidler, og kunne forklare flytskjema for disse prosessene i næringsmiddelindustrien.

gjøre rede for virkemåten til hjelpe- og tilsetningsstoffer som brukes i næringsmiddelindustrien, og kunne bruke de på en forskriftsmessig måte.

ferdigvarenes sammensetning, og kunne beregne næringsinnhold i disse.

39

gjøre rede for helse- og miljøfarer forbundet med bruk av ulike hjelpe- og tilsetningsstoffer.

gjøre rede for holdbarhet av næringsmidler.

vurdere faktorer som påvirker produktets kvalitet og holdbarhet.

utføre kalkulasjon og reseptberegning ved hjelp av IT.

Emballering og varedeklarering Studentene skal kunne:

til reglene for varedeklarering, og kunne gjøre rede for kravspesifikasjoner og merkeforskrifter.

gjøre rede for emballasjetyper som brukes i næringsmiddelindustrien, og deres bruksområder.

vurdere miljømessige forhold ved emballering.

kontrollere og velge riktig emballasje.

4.5.2.2 Næringsmiddelkjemi4 fagskolepoeng

Mål:

Studentene skal ha kunnskaper om næringsstoffers oppbygning, egenskaper og bruk i næringsmidler. Studentene skal kunne bruke analyser for kvantitativ påvisning av næringsstoffer, vann, salt og nedbrytingsprodukter og kunne presentere og vurdere resultatene i henhold til gjeldende retningslinjer ved bruk av IKT

Delmål:

Proteiner Studentene skal kunne:

gjøre rede for proteinenes oppbygging, og hva som skje ved denaturering av proteiner.

gjøre rede for proteinenes ulike oppgaver i kroppen

gjøre rede for begrepene proteinkvalitet og biologisk verdi.

forklare proteinenes forhold til temperatur, pH og vannbindingsevne

beskrive proteiner fra de vanligste matvaregruppene (melk, kjøtt, fisk og korn).

Lipider Studentene skal kunne:

forklare lipidenes fysikalske egenskaper ut fra kjemisk oppbygging

forklare harskningsprosessene og hva som kan være årsak til harsknings-reaksjoner i næringsmidler.

40

gjøre rede antioksidanters kjemiske oppbygging, deres funksjon og gi eksempler på naturlige og syntetiske antioksidanter.

Karbohydrater Studentene skal kunne:

forklare karbohydratenes egenskaper ut fra kjemisk oppbygging.

vurdere bruken av ulike proteiner og karbohydrater som geldannere i næringsmidler.

gjøre rede for ulike former for bruningsreaksjoner i næringsmidler.

forklare virkemåten og oppgavene til vitaminer.

Analytisk arbeide Studentene skal kunne:

foreta analyser av proteiner, fett, karbohydrater, vann, salt, tørrstoff og aske etter godkjente retningslinjer og metoder, og kunne presentere resultatene på en oversiktlig måte

bruke aktuelle hurtigmetoder i forbindelse med produksjon

finne vannaktiviteten (aw) i et næringsmiddel

gjøre rede for metoder for påvisning av vitaminer, mineraler og sporstoffer og kjenne til hvordan kvalitativ analyse av fett, proteiner og karbohydrater utføres

gjøre rede for ulike metoder for måling av viskositet og tekstur.

4.5.2.3 Prosesslære2 fagskolepoeng

Mål:

Studenten skal kunne kjenne til og anvende ulike symboler i et prosessflytskjema og kunne følge flyten gjennom prosessen.

Delmål

Studenten skal kunne: tegne ulike flytskjema utefra kunnskaper om forskjellige prosesser.

forstå prinsippet med isometrisk tegning og projeksjoner.

sette inn symbolene i instrumentflytskjemaer.

, ved å bli forelagt en prosesstegning, forstå og gjøre rede for prosessen, følge flyten gjennom prosessen og ha kunnskaper nok til å vite hvilke pumper og ventiler som skal brukes eksempelvis ved enkelte prosesser.

tolke og se av tegningen hva slags reguleringsutsyr som blir brukt

41

4.5.3 Modul M13

4.5.3.1 Tverrfaglig hovedprosjektMin. 6 studiepoeng

Vurdering:

Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen. I vurderingen av hovedprosjektet inngår en skriftlig rapport samt en muntlig eksaminasjon.

Mål:

Studentene skal med basis i studiet kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere et problemorientert prosjekt i samarbeid med en oppdragsgiver.

Delmål :

Studentene skal bruke prosjektarbeid som metode og kunne planlegge, styre og gjennomføre et

prosjekt

delta i teamarbeid, ta ansvar for egen læring, kommunisere og presentere prosjektarbeid

i samarbeid med oppdragsgiver og andre aktører utvikle og dokumentere produkter, produksjonsprosesser eller tjenester.

bruke erfaringer, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praktisk prosjektarbeid

fordype seg i de aktuelle fagemnene som er nødvendig for å løse prosjektoppgaven og på en måte tilegne seg ny kompetanse og utvikle kreativitet og nytenkning

4.5.4 Modul M14

4.5.4.1 Lokal tilpasning?? Fagskolepoeng

Horten/2005.05.24/ØM

42

Vedlegg 1 - Forslag til Forskrift til rammeplan for fagtekniker

Skal senere fastsettes av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole - NUTF

§ 1 Organisering og innhold

Toårig fagteknikerutdanning består av fire studieenheter som hver inneholder en eller flere moduler. Disse består av et eller flere fag. Til sammen utgjør utdanningen 120 fagskolepoeng:

Hovedmoduler Fagskolepoeng Redskapsfag 22 - Realfag 10 -- Matematikk 6 -- Fysikk 4 - Kommunikasjonsfag 12 -- Norsk 9 -- Engelsk 3

LØM-fag 14

Tekniske fag 70 - 80

Lokale valgfag 6 - 10

Hovedprosjekt 6 - 10

Sum 120

Skolene kan etter behov splitte disse modulene i mindre enheter eller integrere fag innenfor et naturlig valg. Studieplanen skal gjenspeile hvordan skolen har gjort dette og hvilken metode som er valgt.

Fagene i de øvrige hovedmodulene fastsettes av skolens styre.

Skolens linjer og fordypninger fastsettes av styret.

§ 2 Studieplan

Skolens styre fastsetter en studieplan for hver fordypning. Bestemmelser om faglig innhold, organisering og arbeidsformer utover det som følger av plan for utdanningen, tas inn i studieplanen.

§ 3 Eksamensbestemmelser

Eksamen organiseres og gjennomføres etter gjeldende eksamensforskrift ved skolen.Eksamen i sertifikatkrav må tilfredsstille eventuelle krav til vurdering som er fastsatt i nasjonale og internasjonale konvensjoner/regler.

Praksis skal vurderes særskilt dersom dette inngår i utdanningen.

Skolens styre fastsetter bestemmelser om vurderingsordning og eventuelle vilkår for framstilling til eksamen. Bestemmelsene tas inn i undervisningsplanen.

43

§ 4 Vitnemål

Det utstedes vitnemål for graden fagtekniker etter fullført to årig fagteknikerutdanning.Linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet skal framgå av vitnemålet.Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres fagenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd.På vitnemålets siste side beskrives modulene med tilhørende fag.

§ 5 Ikrafttredelse og overgangsordning

Denne forskriften trer i kraft den 1. august 2006.For studenter som har begynt på studiet før høsten 2006, gjelder tidligere fastsatt rammeplan.

44