Kunnskap for en bedre verden

Velkommen til kurs i Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)

Fakultet for naturvitenskap

HMS ved NTNU og NV-fakultetet:HMS-rådgiver Espen Fjærvik

Førstehjelp og brannvern:Midt-Norsk Sikkerhetsopplæring AS (MINSO)

Kunnskap for en bedre verden 2

Helse, Miljø og Sikkerhet ved NV-fakultetet

Viktige mål:

• Sikre et trygt arbeidsmiljø og forebygge skader.

• Sørge for at alle ved NV kjenner sitt HMS-ansvar og har den

kunnskap og de holdninger som trengs for å ivareta dette

ansvaret.

• Inkludere kunnskap og bevissthet om HMS som et viktig ledd i

utdanning og forskning.

Kunnskap for en bedre verden 3

Overordnet målsetting:

• Sikre at ansatte og studenter får nødvendig

opplæring innen HMS for å ivareta et fullt forsvarlig

arbeidsmiljø

Dette kurset inneholder:

• Generelle HMS-forhold NTNU og NV

• Førstehjelp og brannvern

Spesifikk HMS-opplæring for laboratorier gis ved

instituttene

HMS-opplæring ved NV-fakultetet

Kunnskap for en bedre verden 4

Timeplan for kurset

Tid Sted Aktivitet Inndeling

08:15 Auditorium R9 HMS ved NV og NTNU Felles

10:00 Auditorium R9 Førstehjelp, teori Felles

11:30 Lunsjpause

12:00 Auditorium R9 Førstehjelp, oppgaver Gruppe A oppmøte i R9

12:00 Vrimleareal, U1 Førstehjelp, praktiske øvelser Gruppe B oppmøte i R9

12:30 Vrimleareal, U1 Førstehjelp, praktiske øvelser Gruppe A

12:30 Auditorium R9 Førstehjelp, oppgaver Gruppe B

13:05 Auditorium R9 Brannvern, teori Felles

14:10 Ute-Rfb-sørside Brannvern, praktiske øvelser Felles

15:00 Slutt

Rfb: Realfagbygget

Timeplan for HMS-kurs 14. mai 2019

Kunnskap for en bedre verden 5

Lovverk og HMS-retningslinjer

Regelverk(instans)

Lover(Stortinget)

Eksempler

ArbeidsmiljølovenBrann- og eksplosjonsvernloven

Forskrifter(Regjeringen)

Arbeidsplass-forskriftenHåndtering av farlig stoffR

etts

regl

er

NTNU-retningslinjer(Rektor)

Kjemikalier og gasserRisikovurdering

Lokale rutiner(Dekan, instituttleder)

Generelle og laboratorie-spesifikke rutiner

Fakultet

Institutt

Tilsynsmyndighet

Arbeidstilsynet

DSB → Brannvesenet

Arbeidstilsynet

DSB → Brannvesenet

NTNU

Ansvarlig enhet

Kunnskap for en bedre verden 6

HMS-info og retningslinjer ved NTNU

All informasjon på innsida.ntnu.no

• HMS, HSE: infoportal for HMS ved NTNU

• HMS ved NV: Informasjon og HMS-retningslinjer for NV-fakultetet

Kunnskap for en bedre verden 7

Hvem har HMS-ansvar?

HMS-ansvar gjelder for oss ALLE:

• HMS er et lederansvar på alle nivåer.✓ Instituttleder har det overordnede ansvaret ved hvert institutt.

✓ Alle som har til oppgave å lede eller føre tilsyn med arbeidet til andre ansatte eller studenter, har ansvar for å ivareta hensynet til HMS.

• Alle arbeidstakere og studenter har et personlig HMS-ansvar.

• Studenter som deltar i undervisning eller utfører felt- eller lab-arbeid som kan innebære fare, har de samme rettigheter og plikter innenfor HMS som ansatte.

Kunnskap for en bedre verden 8

HMS-ansvaret følger lederlinjen

HMS-ansvar: INSTITUTT FOR METAFYSIKK (IMF)

HMS-koordinator

HR-konsulent

UTSTYR,

INFRASTRUKTUR,

ARBEIDSMILJØ, ……

FAGGRUPPE 1

LEDER

«Jeg har overordnet HMS-ansvar for alt ved IMF»

PERSONALE

STUDENTER

FAGGRUPPE 2

KONTORSJEF

TEKNISK LEDER

NESTLEDERE

IVARETA HMS-

KRAV

BYGGE GOD

HMS-KULTUR

Kunnskap for en bedre verden 10

Personlig HMS-ansvar

Alle har medvirkningsplikt (Arbeidsmiljøloven §2-3)

✓ Vurdere risiko i eget arbeid.

✓ Sette seg inn i og rette seg etter gjeldende HMS-

retningslinjer.

✓ Bruke påbudt verneutstyr.

✓ Melde fra om avvik/farlige forhold

✓ Bidra aktivt til et godt og trygt arbeidsmiljø

Kunnskap for en bedre verden 11

• Samarbeid, medvirkning, inkludering

• Informasjon og opplæring, motivasjon

• Dele og lære av erfaring

• God HMS-praksis utgjøres av summen av handlinger.

• Handlingene utføres av personer og styres av holdninger

Hva er suksesskriteriene for god HMS-praksis?

HMS-kultur

Kunnskap for en bedre verden 12

HMS-seksjonen/ Bedriftshelsetjenesten

HMS-seksjonen ved NTNU

• Fagavdeling for helse, miljø og sikkerhet

• Utvikler og vedlikeholder NTNUs HMS-system

• Systemansvar: Stoffkartotek, HMS-avvik/risikovurdering, romkort, beredskapsplaner

• Arrangerer kurs innenfor ulike HMS-områder

• HMS-rapportering til styret, rektor, Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og Læringsmiljøutvalget (LMU)

• Saksbehandler i saker knyttet til spørsmål vedrørende HMS

NTNUs bedriftshelsetjeneste (BHT)

• Er en del av HMS-seksjonen men har en fri og uavhengig stilling.

• Rådgiver til SAK, ikke til SIDE. Har taushetsplikt.

• Kompetanseområder:

– Yrkeshygiene

– Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

– Ergonomi

– Arbeidsmedisin/arbeidshelse

HMS-årsrapport 2018

Kunnskap for en bedre verden 13

HMS-roller ved NV-fakultetet

• Det er definert en rekke HMS-roller ved NV-fakultetet:HMS-roller ved NV

– Linjeleder/instituttleder (HMS-ansvarlig)

– HMS-koordinator

– HR-konsulent

– Romansvarlig

– Stoffkartotek-kontakt

– Kontaktperson for farlig avfall

– Strålevernskoordinator

– Gasskoordinator

– Verneombud (valgt av de ansatte)

Kunnskap for en bedre verden 14

NTNUs vernelinje

• Verneombud (VO)

– Valgt av de ansatte ved hvert institutt/enhet (verneområde)

• Lokalt hovedverneombud (LHVO - fakultet)May Grete Sætran, IKP

• Hovedverneombud (HVO - NTNU)Heidi Egseth. Sitter i Arbeidsmiljøutvalget (AMU)

Innsida: Finn ditt verneombud

Kunnskap for en bedre verden 15

Verneombud og tillitsvalgt

– roller og oppgaver

• Verneombud✓ Ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet

✓ Skal informeres om forhold som angår arbeidsmiljøet

✓ Har plikt til å varsle leder om farlige forhold/brudd på lover etc.

✓ Har rett til å stanse farlig arbeid

✓ Skal medvirke i det systematiske HMS-arbeidet

• Tillitsvalgt✓ Ivareta arbeidstakers interesser ihht kontrakter og tariffavtaler

✓ Rolle regulert ihht tariffavtale eller hovedavtale

✓ Har ikke plikt til å melde sak videre til leder

Vanlige oppsigelsessaker, personalsaker og lønnskonflikter er derfor normalt ikke

oppgaver for verneombudet. Den ansatte bør snakke med sin tillitsvalgte hvis det finnes.

Kunnskap for en bedre verden

Hva er HMS arbeid?

• Ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø

• Systematisk arbeid rettet mot kontinuerlig forbedring

Vurdere risikoVurdere HMS-avvikKlarlegge HMS-kravHMS-rundeMedarbeidersamtalerArbeidsmiljøundersøkelse

KartleggingPlanlegging

og prioritering

Gjennomføring

Kontroll Evaluering

TiltakHandlingsplaner

Følge opp at tiltak blir gjennomført

Virker det?Hva må endres?

HMS-arbeid ved NTNU skal skje kontinuerlig og systematisk

- På alle plan, integrert i det daglige arbeidet

Kunnskap for en bedre verden 17

InternkontrollforskriftenLovdata

Kunnskap for en bedre verden 18

HMS-avvik: HVA er det?

• Skader på MENNESKER, miljø eller bygg/materiell

• Farlige situasjoner eller nesten-ulykker

• Vold og trusler

• Brudd på rutiner / lover og forskrifter

• Du kan også melde inn forbedringsforslag knyttet til

HMS

Kunnskap for en bedre verden 19

LÆRE av hendelsen

FOREBYGGE nye lignende hendelser

Viktig FORBEDRINGSVERKTØY

Fordi det VIRKER!

HVORFOR skal vi melde HMS-avvik?

Medvirkningsplikt = plikt til å melde fra

Kunnskap for en bedre verden

HVORDAN melder vi HMS-avvik?

• Norsk og engelsk versjon og brukerveiledning

• Meldingen går til behandler ved din enhet (HMS-koordinator)

• Spørsmål eller problemer: HMS-koordinator ved din enhet kan hjelpe deg

• Du kan alltid gå inn i avvikssystemet og følge saken din.

https://innsida.ntnu.no/hms

Kunnskap for en bedre verden 21

Varsling om kritikkverdige forhold

Varsling er å si fra om brudd på:

• Lov og regelverk

• Etiske normer

• Alvorlige forhold som kan skade NTNU eller samfunnet

Varsling tjenestevei: normalt til nærmeste leder

Varslingsveiledning, Innsida: Varsling

Kunnskap for en bedre verden 22

ARBEIDSMILJØ

Arbeidsmiljøet består av mange faktorer

Fysiske• Inneklima, lys, støy• Kjemikalier, stråling• Utstyr• Arbeidsprosesser• Sikkerhetsinnretninger, verneutstyr

Psykososiale og organisatoriske• Kommunikasjon, samarbeid• Tilhørighet• Sosialt samvær og treffpunkt• Kontroll over egen arbeidssituasjon• Kultur: Kreativ, konstruktiv, kritisk,

respektfull

Opplæring og informasjon• Trygghet i arbeidsoppgaven• Motivasjon og mening

PERSONERRELASJONER

FYSISK MILJØ

Arbeidsmiljøloven (§4-1):Skal være «fullt forsvarlig» mht. faktorer som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd

Kunnskap for en bedre verden 23

Psykososialt arbeidsmiljø

• Handler om hvordan vi på arbeidsplassen har det kollegaer

imellom, i forhold til ledelsen og opplevelsen av mestring

på jobb.

• Ditt bidrag er viktig i arbeidsfellesskapet

• NTNU gjennomfører Arbeidsmiljøundersøkelse for

kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø, lokal oppfølging

ved enhetene

Kunnskap for en bedre verden 24

Psykososialt arbeidsmiljø

Lokaler, Utstyr

Lønn

KontraktPensjon

Kultur

Tillit

Respekt

Humor

Samarbeid

Ærlighet

Ros og oppmuntring

Rettferdighet

Sosialt

Mestring

Støtte Utfordringer

Sladder

Kultur

Stress

Endringsfrykt

Kunnskap for en bedre verden 25

Hvordan vet vi om

arbeidsmiljøet vårt er bra

eller dårlig?

Kunnskap for en bedre verden 26

Eksempler på kjennetegn:

• «Lave skuldre»

• Fellesskapsfølelse

• Ting som bør snakkes om tas opp

• Ros/anerkjennelse

• Deler erfaringer, kompetanse, informasjon

• «Sunne» fagdiskusjoner

• Morsomt, humor

• Lavt sykefravær

• Lav turnover

Kunnskap for en bedre verden 27

Eksempler på kjennetegn:

•Økte «spenninger» «gnisninger»

mellom personer eller grupper

•Mange sykemeldinger •Baksnakking

•Økt bruk av hersketeknikker

•Kommer ikke til lunsj•Økt bruk av mail,

istedenfor å snakke sammen

Dette kan gjelde virksomheten som helhet, avdelinger eller mellom enkeltpersoner

Kunnskap for en bedre verden 28

Eksempler på kjennetegn:

• Åpne/kjente konflikter

• Brudd på Arbeidsmiljøloven

• Trakassering eller utilbørlig atferd

Formell og saklig oppfølging hvor dokumentasjon er viktig

Kunnskap for en bedre verden 29

Konfliktforebyggende arbeid

Som ansatt skal du være beskyttet mot krenkelser gjennom

arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven

NTNU har en egne retningslinjer for håndtering av person-

konflikter, trakassering og utilbørlig opptreden (se Innsida):

✓ Arbeidstakers plikt til unngå krenkende oppførsel og aktivt bidra til

godt arbeidsmiljø

✓ Arbeidsgivers plikt mht. å lede og organisere arbeidet slik at godt

arbeidsmiljø ivaretas og konflikter forebygges

✓ Hvordan du kan gå fram for å varsle om utilbørlig adferd/trakassering

✓ Hvordan harde personkonflikter og trakassering skal håndteres

Seksuell trakassering

Kunnskap for en bedre verden 30

Trening i arbeidstiden

Alle ansatte kan benytte inntil en time

per uke av normalarbeidstiden til trening.

Trening i arbeidstiden har to hovedmål;

✓Bidra til et godt arbeidsmiljø

✓Styrke den ansattes helse.

Trening i arbeidstiden skal som hovedregel

gjennomføres som en felles organisert aktivitet.

Frivillig!

https://innsida.ntnu.no/trening-ansatte

Kunnskap for en bedre verden

Beredskapsplaner for NV og NTNU

• Beredskap innebærer å være forberedt når noe skjer

• Alle kan få en rolle i en beredskapssituasjon som oppdager / først på stedet og må kjenne varslingsrutinene.

• Mange kan ha en viktig rolle i å levere informasjon om situasjonen og lokale forhold til innsatspersonell.

Bygningsansvarlig, romansvarlig, områdeansvarlig, gassansvarlig, HMS-koordinator, strålevernskoordinator, stoffkartotek-kontakt…..

Beredskap ved NV

Akutt hjelp (norsk og engelsk)

Kunnskap for en bedre verden

Varsling av

Du oppdager hendelsen

Nødnummer110 Brann112 Politi113 Ambulanse

Akutt?

NTNU-vakt 918 97 373

Tilkalle hjelp

Varsle nærmeste leder

Ikke kontakt?

NTNU beredskapstlf: 800 80 388

Hendelse/ ulykke

Førstehjelp?

Sikre skadested

Legg inn de relevante varslingsnummer på telefonen din!

Teknisk beredskap 918 97 335

Se bakside nøkkelkort

Kunnskap for en bedre verden

Alltid beredt?

Ting å tenke på….

• Ja, ting KAN skje også hos oss…………………………….. RISIKOERKJENNELSE

• Greier vi å GJØRE det vi skal hvis det skjer noe?….. GJENNOMFØRINGSEVNE

• Hva kan MIN EGEN ROLLE være?............................ER JEG FORBEREDT?

• HVEM GJØR HVA, får vi tak i dem? ……………………..SAMHANDLING

• HVOR ER INFO når vi trenger den?......................... INFORMASJONSTILGANG

(beredskapsplaner, varslingslister, info om deltakere og pårørende, romkort….)

Sikresiden.no

Kunnskap for en bedre verden 34

Risikovurdering- Etterpåklokskap på forhånd

• Hva skal vurderes (farekilde)?

• Hva kan gå galt (uønsket hendelse)?

• Hvorfor kan det gå galt (årsaker)?

• Hva er sannsynligheten?

• Hva kan konsekvensene bli?

• Hva er hittil blitt gjort (eksisterende tiltak)?

• Er/blir risikoen akseptabel (akseptkriterier) ?

• Hva mer kan vi gjøre (nye tiltak/sikkerhetsbarrierer)?

Kunnskap for en bedre verden 35

Vurdere og tallfeste risiko

Akseptkriterier - risikomatrise

Konsekvens x Sannsynlighet = Risikoverdi

Konsekvens

San

nsy

nlig

het

Fargene angir grader av risiko:

• Rød: Uakseptabel risiko. Tiltak skal gjennomføres.

• Gul: Vurderingsområde. Tiltak skal vurderes.

• Grønn: Akseptabel risiko. Tiltak kan vurderes.

Kunnskap for en bedre verden 36

Risikovurdering - prosess

• Gjennomføres for all risikofylt aktivitet,

før oppstart og ved vesentlige endringer.

• Digitalt system (Risk Manager) (for tida «sykemeldt»)

• Befaring/demonstrasjon – få god kjennskap til aktiviteten

• Samle relevant informasjon, datablader, manualer o.l.

• «Brainstorming» - finne hva som kan gå galt og hvorfor

• Beskrive risikoene for alle relevante uønskede hendelser

• Utarbeide tiltak for å redusere risikoene

• Vurdere sluttresultatet – blir risikoene akseptable?

Innsida: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Risikovurdering

Kunnskap for en bedre verden 37

Skilt - kategorier

Påbudsskilt

Forbudsskilt

Fareskilt

Brannvernskilt

Nødskilt

Øyevern påbudt for alle på øyevernlab.Se NVs øyevernsinstruks

Kunnskap for en bedre verden 38

Romkort

• Hovedvirksomhet, ev. samarbeidende virksomhet

• Romansvarlig/stedfortreder

• Linjeleder

• Beredskap/Vakt

• Type aktivitet og særlige farer

• Gass og brannfarlig væske

• Kontrollert dato

Romkort

Kunnskap for en bedre verden 39

Stoffkartotek

• Alle farlige stoffer (kjemikalier, gasser…) skal være registrert og risikovurdert i stoffkartoteket (EcoOnline) før de tas i bruk.

• Sikkerhetsdatablad for kjemikalier/stoffer hentes ut fra stoffkartoteket. Les dette før du starter arbeidet!

• Alle som arbeider med kjemikalier skal ha tilgang.

• Pålogging og info om NTNUs stoffkartotek

• Stoffkartotek-kontakter

• All bestilling av skal gå gjennom instituttets/enhetens bestiller(e). Oversikt over bestillere