vellykket på vekst etableringdoc.mediaplanet.com/all_projects/2565.pdf · for bedrifter som for...

2. UTGAVE - OKTOBER 2008

nYEtaBlEring & VEkstDenne temaavisen er en annonse fra meDiaplanetDenne temaavisen er en annonse fra meDiaplanetDenne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

AnnonseAnnonse

MISTET PC STJÅLET PC “LÅNT” PC MERKET PC

Merket IKT-utstyr hos IKT-revisjon= høy oversikt og lav risikoFunnet utstyr blir midre attraktivt for andre og meldes enkelt inn til IKT-revisjons døgnåpne vaktsentral. Det er for sent å angre når utstyret er borte!

Tlf 815 66 355 www.iktrevisjon.no

OPPSTART: VALG AV SELSKAPSFORM: EKSPANSJON:

Stø kurs med riktig fi nansiering

Få en bit av nye markeder

Les mer side 16 Les mer side 12 Les mer side 8

Hva er best for din virksomhet?

Les mer side 5

Vær forberedt på vekst

Når man skal notere seg på børs, er man helt avhen-gig av å knytte til seg en rådgiver.

Veien til vellykket etablering

Les mer side 10

Etablering er ikke noe sololøp. kart-legging av nettverk og marked er av-gjørende for å gjøre en god idé salgbar.

VEDLIKEHOLD:

Les mer side 6

Styr unna dårlige betalere

Styr unna Styr unna KREDITTSTYRING:

Les mer side 4-5

KOMMERSIALISERING: – Hvis du ikke har en plan, må du begynne å tenke idet endringene begynner å oppstå. Da kan du mis-te viktig tid i forhold til markedet, sier daglig leder Jorunn Pedersen i Connect Norge.

Foto: kristin LYseggen

tor Arne oLsen, PressetALsMAnn For

osLo BØrs

Foto: istoCk

2 Oktober 2008

Vi burde løfte frem både gründeren som starter helt ny virksomhet, innovatøren som gjør helt nye ting i eksis-terende virksomheter, venturekapitalisten som skaffer

penger til nyetableringer og spin-outs og forskeren som sammen med bedrifter utvikler helt ny kunnskap og teknologi.

Et velferdssamfunn og høykostland som det norske kan ikke opprettholde posisjonen uten at det skjer en kontinuerlig omstil-ling og innovasjon i næringslivet. Hver gang noen et annet sted i verden klarer å kopiere teknologi, produksjonsprosesser eller forretningsmodeller, må vi ha tatt et skritt videre. Et høykostland må alltid ligge litt foran konkurrentene dersom vi skal kunne ta ut marginene som gjør det mulig å ha både godt betalte kunn-skapsarbeidere og høye skatter.

Men hva må en bedrift gjøre for å alltid ligge et hestehode foran konkurrentene? For det første må bedrifter alltid lete etter måter å kutte kostnadene. Når arbeidskraftkostnadene er høy-ere enn hos andre, må bedrifter for eksempel automatisere vekk manuelle rutineoppgaver, outsource jobber andre kan gjøre bil-ligere og spesialisere seg rundt oppgaver der det er mulig å kon-kurrere med andre på pris.

For det andre må bedriften drive med innovasjon – innovasjon som har som mål å få frem ny teknologi, nye produksjonsprosesser, nye forretningsmodeller, nye måter å koble produkt og tjeneste, nye måter å anvende virksomhetens kompetanse – og en rekke andre måter å anvende kunnskap til å skape nye verdier. Inno-vasjon kan bygge på ny forskning. Men veldig ofte er det kjent kunnskap som brukes på helt nye og overraskende måter. Man ser det samme som andre ser, men gjør det ingen andre gjør.

Det som skjer på mikronivå i bedriftene, aggregeres og bidrar til å forandre samfunnet. Hvis mange gründere lykkes med å eta-blere nye bedrifter og mange bedrifter lykkes med innovasjon, blir Norge et rikere land. Derfor er det helt avgjørende for et lands kon-kurranseevne at vi rydder vekk negative holdninger til gründere og innovatører. Vi trenger politikere og medier som jubler når det skjer omstilling og når noen lykkes med å etablere en ny lønnsom bedrift – og kritiserer virksomheter som omstiller for sent.

Norge har de siste årene vært gjennom tidenes høykonjunktur. Aldri har veksten vært så høy i så mange kvartaler på rad. Men den sterke oppgangen er over for denne gang. Hva betyr dette for evnen til å drive innovasjon? Til å forske? Til å ta risiko og til å starte nye bedrifter? Og ikke minst, til å investere i gründere som bare har en idé og en slags skisse til en forretningsplan.

Det er nok dessverre slik at dårligere tider legger et lokk på innovasjon og gründerskap. Det skjer omstilling, men mer som et resultat av krise enn som et resultat av strategi. Det er vanskeligere å skaffe penger og vanskeligere å få folk med på å ta risiko når konjunkturene peker nedover. Næringspolitikken i dårlige tider handler ofte om at politikere konkurrer om å love at de skal skjer-me tradisjonelle bedrifter mot nedleggelser, og til og med gi dem subsidier fra staten. En oppskrift som bare øker problemene.

Kanskje fl ere burde gå motstrøms og satse på nye ting nett-opp i periodene hvor det ser mørkest ut. Man kan aldri vite hvor lenge en økonomisk nedtur vil vare eller hvor dyp den vil bli. Ekspertene er alltid uenige. Det som i hvert fall er sikkert, er at noen av Norges største private formuer er skapt av personer som har våget å satse nettopp på tidspunkter der alle andre har ad-vart mot det.

Går man med fl okken, så kjøper man på topp når alle er opti-mister og selger på bunn når alle er blitt pessimister. Det er dårlig butikk. Det er utvilsomt lurere å gå motstrøms og satse når man ser muligheter ingen andre ser. Men det er selvsagt tungt å prøve seg når tilgangen til både kapital og samarbeidspartnere kan være liten. Man skal være sterk for å gå motsatt vei. Og forberedt på at det kan være lenge til ting snur.

En næringspolitikk kan ikke vedta innovasjon eller gründe-re. Men den kan kanskje gi oss et sterkere fundament å bygge nyetableringer og innovasjon på – ved å fremme forskning og kunnskap som gjør oss bedre rustet til å takle omstilling. Og ved å risikoavlaste og gjøre det mer lønnsomt for dem som tør å satse på å skape nytt næringsliv i Norge.

Det er de som bygger landet.

De som bygger landetDet er nok en del gründere og innovatører som føler at de ikke akkurat blir verdsatt av sam-funnet rundt. Bare når noe går virkelig galt, blir det medieoppmerksomhet. Egentlig burde de være helter og forbilder.

utfordringerutfordringer ” Hvis mange gründere lykkes med å etablere nye bedrifter og mange bedrifter lykkes med innovasjon, blir Norge et rikere land.

NYETABLERING & VEKST 2. utgave, oktober 2008

Adm. dir: Ståle HusbyRedaksjonssjef:

Petter T. Stocke-Nicolaisen

Salgssjef: Sigurd GranProduksjonssjef: Bjarne S. BrokkeDesign: Tonja Ingrid Sødal

Prosjektleder for utgivelsen: Pia Sandnes MensvikTelefon: 22 59 30 40e-post: [email protected]

Distribuert med Dagens Næringsliv, oktober 2008Trykk: Dagblad-Trykk

Mediaplanet er Europas fremsteleverandør av temaaviseri dags- og næringspresse.Vi produserer bådeforbruker- og forretningsaviser.

Telefon:22 59 30 00Faks: 22 59 30 01e-post: [email protected]/no

Vil du vise hva du er god for?

Sjekk karriéremulighetene i Norgesmest innovative mediehus.www.mediaplanet.no/karriere

Vi hjelper våre lesere til å lykkes

Adm. dir. Abelia

Paul Caffey

We succeed if you succeedVår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 3Oktober 2008

• Villmarksopplevelser,• Klatreopplevelser,• Klatrekurs,• Skredkurs,• Overlevelseskurs sommer og vinter,• ToppturCamp i Romsdalen med løssnøkjøring ned fra fjelltopper, guiding, fokus på sikre veivalg og sikkerhet i fjellet.• Guidede turer i fjellet,• Seiling og klatring i Oslofjorden,• Taubaner/tyrolertravers.• Tilkomstteknikk (sikring og arbeid i høyden og vanskelig tilgjengelige steder)

Utlevelser arrangerer og tilrettelegger et bredt spekter av uteaktiviteter og arrangementer tilpasset kundens ønske.• Teambuilding: Utfordringer for teamet. • Utfordringsarrangementer: Personlige utfordringer• Spesialtilpassede arrangementer for bedrifter som for eksempel:- Komplette arrangementer i fjellet med klatreturer og breturer med egne fjellguider.- Sommerfest på øy i Oslofjorden med aktiviteter.- Julebord med spennende aktiviteter som isklatring, juving mm

Gi dine ansatte en opplevelse...- en lønnsom investering for bedriften

Utlevelser er en totalleverandør og kan stå for alle fasene fra ideutvikling/planlegning, gjennomføring og etterarbeide. Dette innebefatter innkvartering, bespisning, transport, underholdning, aktiviteter, premier, gaver mm i forbindelse med større arrangementer.

Utlevelser - Utendørs opplevelserwww.utlevelser.no Telefon 47 64 50 [email protected] kontakt for en prat og gode tilbud!

AnnonseAnnonse

4 Oktober 2008

Din økonomiavdelingNetledger AS

Økt kontroll og bedre beslutningsgrunnlag via:Kompetanse og erfaringVi tilbyr rådgivere med lang og bred erfaring

fra økonomi, regnskap og lønn som:

• Tilpasser data og rapporteringer til dine

forretningsprosesser

• Er din naturlige økonomi-, regnskap og lønnsavdeling

• Gir støtte til dine besluttnings prosesser

Hjelper deg til videre vekst

Moderne teknologi og løsninger• Vi benytter XLEDGER.NETTM - et ekte

webbasert økonomisystem som gir:

– Tilgang til data når og hvor du vil

– Automatisert arbeidsflyt

– Alltid oppdatert informasjon

– Ajour til enhver tid

Internet AccountingØstensjøvn. 39/41 – 0667 Oslo • P.b 6731, Etterstad – 0609 Oslo • Telefon: 22 72 92 92 • Org.nr.: NO987260335MVA

Avdelingskontorer: Oslo • Asker/Bærum • Follo • Romerike • Drammen/Lier • Ringerike

Netledger

-ditt

kompetanse-

senter

www.netledger.no

Fortere frem med kontroll

Erik JørgEnsEn [email protected]

–Har du gode planer, har du bedre kon-troll, også på det

uforutsette. Har du ingen planer, må du begynne å tenke idet end-ringene begynner å oppstå. Da kan du miste viktig tid i forhold til markedet, forteller Jorunn Pe-derseni Connect Norge.

–Det vanligste er at en gründer har veldig god greie på teknologien og produktet, men mangler å ha testet det ut i markedet. De glemmer rett og slett at det skal selges, sier Jorunn Pedersen i Connect Norge. Målet er en raskere kommersialisering av vekstbedrifter, og deretter å skape flere levedyktige

Vekst under kontroll med ekstern coaching

det å søke ekstern hjelp i vekstpe-rioder er uvurderlig. – Jeg tror at det er to årsaker til at for få bru-kere benytter seg av dette. Den ene er at de ikke kjenner til hvor-dan man skal få tak i den, og den andre er at man har litt for lite kunnskap om hva man mangler. Hvis man har mange muligheter, trenger man hjelp til å finne ut hvilken av mulighetene som gir den riktigste veksten.

Dette innebærer grundig gjen-nomgang av hele forretningside-en, der gründeren på en beskyt-tet måte blir utsatt for den harde virkelighet.

Alt handler om kontroll – De som er gode til å ta kontroll, kommer raskere frem til målet. De som planlegger godt, er gjerne de som har kontroll på interne ting, og som vet hvordan de selv vil reagere på eksterne ting. Har du gode planer, har du bedre kon-troll, også på det uforutsette. Har du ingen planer, må du begynne å tenke idet endringene begynner å oppstå. Da kan du miste viktig tid i forhold til markedet, forklarer Pedersen, og legger til at de som vokser fordi det går bra, risikerer å miste fotfestet fordi de ikke har planlagt dette.

– Du må være litt schizofren for å være en god gründer, avslutter hun. – Man må tenke både stort og smått samtidig.

bedrifter og arbeidsplasser.– Som gründer må man være

forberedt på både gode og dår-lige tider. Det hender oftere enn man tror at en suksess blir til en fiasko fordi man har planlagt for dårlig, sier Pedersen. – Jeg vet om flere bedrifter som har kommet i en situasjon hvor de er blitt tatt veldig godt imot i markedet, men så klarte de ikke å få produksjo-nen opp i tilsvarende tempo. Slik mister de markedsandeler, og da mister de tillit.

Etter dette kan det være umu-lig for bedriften å komme seg opp igjen. Derfor mener Pedersen at

Er bedriften klar til å vokse? Hvis ikke kan den miste markedsande-ler, og ende opp med et ødelagt rykte.

God planlegging og ekstern faghjelp tidlig i oppstarten ga Maritime Colours et solid funda-ment for videre vekst. Nå selger de på 80–90 prosent av kundemø-tene, og vokser mer på resultat enn omsetning.

–Har du noe unikt, så må du selge det som unikt, sier gründer Jacob

Grieg Eide. – Selskapet må ha en plan for å skalere hele businessen. Vi hadde veldig gode planer på hvordan vi kun-ne vokse regionalt, nasjonalt og inter-nasjonalt, og nå selger vi på mellom 80 og 90 prosent av alle kundemøter.

Du må være litt schizofren for å være en god gründer, avslutter hun. – Man må tenke både stort og smått samtidig.

Jorunn Pederseni ConneCt norge.

Jacob Grieg Eide, gründer i Maritime Colours.

Med gode planer vil det være lettere å takle uforutsette problemer på en måte som gagner bedriften. – Som gründer må man være forberedt på både gode og dårlige tider. Det hender oftere enn man tror at en suksess blir til en fiasko fordi man har planlagt for dårlig, sier Jorunn Pederseni Connect Norge.


Europas ledende nettjeneste for prosjektstyring

«Prosjektplassen gir meget god oversikt og minimerer mulighetenefor å treffe feil beslutning.»

Erik Haugane, administrerende direktør i Det norske oljeselskap ASA

ww

w.o

cta

go

n.n

o

“Prosjektplassen ASDyrmyrgt. 43611 Kongsberg

tlf: 32 76 68 30support: 32 76 68 31telefontid: hverdager 8-17

[email protected]

Ikke bare bare på børs

Vekst under kontroll med ekstern coaching

Mari Hult [email protected]

–Når man skal notere seg på børs, er man helt avhengig av å knytte

til seg en rådgiver. Det er ingen som gjør det uten, sier Tor Arne Olsen ved Oslo Børs. – Alle de store meglerhu-sene har corporate-avdelinger, som jobber med emisjoner, fusjoner og oppkjøp. I tillegg tilbyr de rådgiv-ning. Disse vet hvordan børsen fun-gerer og kan regelverket.

Formelle krav Rådgiveren hjelper med å lage et introduksjonsprospekt, hvor man forteller om virksomheten og fremtidsplaner. – Dette er ikke lett å gjøre alene. Oslo Børs stiller en del formelle krav i tillegg til prospektet.

Disse går blant annet på selska-pets levetid, markedsverdi og antall eiere. I tillegg må minimum 25 pro-sent av aksjekapitalen være spredt blant allmennheten. Aksjene må ”antas å ha allmenn interesse og

Tenker du på å notere selskapet på børs? Det er hjelp å få til den omfat-tende prosessen.

Kompetanseprofi l Selskapet benyt-tet coaching og nettverk fra tidlig fase, og valgte en bevisst kompe-tanseprofi l på styret. Dette gjorde at gründerne kunne konsentrere seg om selve driftingen av fi rma-et. – Vi ville ikke bruke noe tid på administrative ting og den biten. Vi spurte bare ”hvem har mye er-faring?”

Åpne for endringer Coachingen gjorde nytten, og selskapet markerte seg raskt. Å gå inn i en vekstfase ble den naturlige fortsettelsen, og her var den eksterne hjelpen også god. – Nå når vi vokser, er den største ut-fordringen vårt rutineverk. Mange feiler når kontraktene plutselig blir større og større, og kontraktsverket mye mer komplekst. Derfor har vi

tilpasset styresammensettingen et-ter dette. Vi har vært veldig åpne på å endre strategier og produkter, og har justert ganske mye. Gjennom å produktifi sere oss, har vi gått fra å være tjenesteleverandør til å levere både tjenester og produkter. Vi vok-ser faktisk mer på resultatsiden enn på omsetningssiden, avslutter Grieg Eide.

kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning”, og de må være registrert i Verdipapirsentralen før notering kan fi nne sted.

Oslo Børs vil også gjennomgå og vurdere selskapets generelle økono-miske situasjon.

Betydelig vurdering Børsnotering er en mulighet for selskaper i fl ere forskjel-lige faser. – For mange er det aktuelt når man trenger penger, enten for å utvikle selskapet eller til et spesielt prosjekt de jobber med, sier Olsen.

– Et annet eksempel er når en fa-miliebedrift med få eiere vil dele ei-erskapet med andre for å få inn cash. Det er også selskaper som børsnoterer seg bare fordi det er et kvalitetsstem-pel overfor leverandører og kunder.

Selskap på børs?

Send inn en kort redegjø-

relse for hvordan selskapet tilfredsstiller vilkår for notering. Ha et innledende møte med

Oslo Børs før søknad leveres. Lever søknad om notering.

Denne behandles av børs-styret, som normalt møtes én gang per måned.

Med gode planer vil det være lettere å takle uforutsette problemer på en måte som gagner bedriften. – Som gründer må man være forberedt på både gode og dårlige tider. Det hender oftere enn man tror at en suksess blir til en fiasko fordi man har planlagt for dårlig, sier Jorunn Pederseni Connect Norge.

En rådgiveren kan hjelpe med å lage et introduksjonsprospekt, hvor man forteller om virksomheten og fremtidsplaner. – Dette er ikke lett å gjøre alene. Oslo Børs stiller en del formelle krav i tillegg til prospektet, sier Tor Arne Olsen ved Oslo Børs.

6 Oktober 2008

Obligatorisk årlig support og vedlikehold tilkommer, kr. 150,- pr. mnd.

FirstO�ce er et komplett regnskaps-, faktura-, lager-, og kundeoppfølgings- system (CRM). Programvaren er spesielt egnet for gründere som ønsker brukervennlighet, e�ektivitet og ytelse.

FirstO�ce fungerer like bra på Windows, Mac og Linux.

Kjøp ditt system i dag

enova IT AS, Hausmannsgate 19, 0182 Oslo – www.enovait.no – telefon 98 23 34 00

Kun kr. 4 495,-

Få ut fakturaen fort!

Når man starter et nytt selskap er det godt å vite at man har et system for å få inn pengene.

Bedriftsforbundet– din interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter.

Gratis juridisk og økonomisk rådgivning og hjelp

Gode forsikringstilbud

Mange medlemsfordeler

Svært lav medlemskontingent

Medlemsmagasin og informasjon som angår din bedrift

Kurs, seminarer, nettverk

Stå ikke alene. Meld deg inn! www.bedriftsforbundet.noBedriftsforbundet, Akersgata 41, 0158 Oslo, Tlf. 23357010, Faks 23357011

Gratis kurs/seminar for småbedriftsledereTirsdag 21. oktober kl. 17.00 – 20.00 i Akersgt. 41, Oslo

Jus, økonomi og forsikringer er temaer som blir tatt opp på vårt gratis seminar for småbedriftsledere. Enkel servering. Påmelding innen 17. oktober på telefon/faks eller til [email protected]

146x107_sept08.indd 1 11-09-08 11:41:50



–Å starte et enkeltper-sonforetak er ofte det enkleste for de minste

virksomhetene, sier Per Ole Hegdahl i Norges Autoriserte Regnskapsfø-reres Forening. – En skattemessig

fordel man har ved det, er at man kan fradra et eventuelt underskudd i virksomheten mot annen inntekt som skattyter eventuelt måtte ha.

Dette er i motsetning til et aksje-selskap (AS), der underskudd i opp-startsfasen kun kan utgiftsføres mot inntekt fra samme AS frem i tid.

Selv om et enkeltper-sonforetak ikke er revi-sorpliktig, er det viktig å holde orden på regnska-pet. I verste fall kan man miste både hus og hjem.

Hold styr på økono-mien i oppstartsfasen

Skill økonomiene – Et enkeltper-sonforetak driver på mange måter virksomheten ut fra egen lomme-bok. Det er derfor viktig å skille mellom personlig økonomi og fi r-maøkonomi, sier Hegdahl.

Likevel er man selv personlig ansvarlig for utfallet av virksom-heten. – Som enkeltpersonfore-taksutøver kan man med andre ord risikere å tape både hus og hjem.

Hjelp mot fallgruver En fallgruve for mange er at de tror de får fra-drag for inngående moms for alt som kjøpes i en etableringsfase. – Fradrag kan først innrømmes fra det tidspunkt virksomhetsutøveren


–Det er viktig for næ-ringslivet å etablere gode og forsvarlige

rutiner i forhold til å kredittunder-søke nye kunder, sier Tore Ander-sen i Norske Inkassobyråers For-ening. Ved å bruke din rettighet som selger, har du anledning til å undersøke kjøperen på forhånd.

– Det er mange typer verktøy og oppslagsverk som kan hjelpe med å bestemme hvor stor kreditt du kan ta sjansen på å gi hver enkelt kunde.

Faresignaler Det er fl ere signaler man bør være obs på. – Det første er hvis kjøperen ikke vil oppgi organisa-sjons- eller personnummer. Det er et signal om å være forsiktig. Man bør deretter sjekke om kunden har be-talingsanmerkninger eller eventuelt andre anmerkninger på fi rmaet, sier Andersen. Dette er noe en bedrift bør ha klart defi nerte rutiner på.

Hvis det er noe du har veldig lyst til å selge en kunde, men er usikker på om kunden er kredittverdig, bør du også se på hvor mye det vil slå ut dersom du ikke får inn oppgjøret.

Inkassobyrå Går dette dårlig, har An-dersen også et råd: – For å sikre deg ekstra, kan du knytte deg til et inkas-sobyrå. Hvis ikke beløpet blir betalt, kan inkassobyrået blant annet sørge for å få solgt eventuelle objekter det er tatt pant i.

Det nytter ikke å ha bra salg, om kundene ikke kan betale for seg. Hvis man ikke har orden på kredittstyringen, kan dette skape kaos.

Minimer tap med god kreditt-styring

blir registrert i Avgiftsmanntallet, sier Hegdahl. Dette blir man når man har oppnådd omsetning på 50 000 kroner eller mer.

Det er ingen krav til å benytte en ekstern regnskapsfører. Men det er viktig å huske på at man-gelfull rapportering kan medføre alt fra gebyrer og renter til til-leggsskatt, bøter og i verste fall fengselsstraff. Ved å knytte til seg en regnskapsfører, kan man få hjelp til å styre unna dette. – Regnskapsføreren vil normalt føre regnskapet og levere moms-oppgaver, samt årlig innlevere næringsoppgave og selvangivelse med pliktige vedlegg, avslutter Hegdahl.

Per Ole Hegdahl, Norges Autori-serte Regnskaps-føreres Forening

– Et enkeltpersonforetak driver på mange måter virksomheten ut fra egen lommebok. Det er derfor viktig å skille mellom personlig økonomi og fi rmaøkonomi, sier Per Ole Hegdahl i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening.

Foto: istoCk

8 Oktober 20080


Ekspanderer en bedrift til nye markeder, blir den mindre avhengig av det som skjer i Europa og USA. Jobber du mot land med voksende økonomier, kan resultatet bli en mer stabil totaletterspørsel.


–Per i dag er norske sel-skaper veldig ekspo-nert mot markedene

i Europa og USA, sier Olav Chen i Storebrand. – Ved å ekspandere til nye markeder, tar man ikke bare del i der det er høyere aktivitet, man tar også del i fl ere markeder, også om etterspørselen i Europa og USA er fallende. Samlet sett blir dermed totaletterspørselen mer stabil for selskapene også, og mindre av-hengig av det som skjer i resten av verden.

Økt levestandard Det er store mu-ligheter i regioner med fremvok-sende økonomier. – Det som defi -nerer en fremvoksende økonomi, er muligheten for å ta igjen levestan-darden til den rike, vestlige verden.

Økonomien vokser kjappere i blant annet asiatiske land som Kina, India, Thailand og Vietnam. Det gjelder også for noen land i Øst-Europa og i Sør-Amerika. Fel-lestrekkene for disse landene er at de er i en utviklingsfase, med mye lavere inntekts- og kostnadsnivå, sier Chen. – I disse landene blir fremtidens markeder større.

Økt kjøpekraft –Hva slags mulig-heter har selskaper ved en eventu-ell ekspandering til utlandet?

– Det er to angrepsvinkler her. Det begynner med at et norsk sel-skap outsourcer produksjon til et annet land, for å få lavere kostna-der. Dette gjelder først og fremst ar-beidskraft, hvor man sparer penger på å produsere i utlandet, forklarer Chen.

– Fasen vi kommer til nå, er at den raske økonomiske veksten der det siste tiåret har løftet inntektsni-vået kraftig og gjort disse landene rikere. En enorm middelklasse med økt kjøpekraft vil nå fremover bli sluttkonsumenten av en del pro-dukter. Derfor bør ekspansjonen til norske bedrifter gå på å kapre kon-sumentgrupper i disse regionene, avslutter Olav Chen.


–Det kan være mange fordeler med å plas-sere bedriften et sted

hvor det ikke er så dyrt å drive, sier Knut Vareide ved Telemarksfors-kning i Bø. – Men det spørs helt hva de driver med. Innen servicebransjer er man ofte mye på reisefot, og da må man for eksempel regne på hvor mange timer man må være på veien. Industrielle bedrifter har andre vur-deringer som må tas. De trenger en viss infrastruktur rundt seg, og må

På rett sted

Enorme muligheter ved ekspansjon

Ikke undervurder bedrift-splassering. Å etablere seg eller ekspandere til feil sted i Norge, kan ha avgjørende konsekvenser for om selskapet lykkes.

tenke på om varene skal fraktes på hav eller vei, sier Vareide.

– En annen ting er at det å få tak i kompetente folk er viktig; bedrif-ten må være der det er attraktivt å bo. Før fl yttet folk etter jobbene. Nå er det motsatt.

– Hvor er det mest tilvekst i Norge? – Det er defi nitivt mest i stavanger-regionen. Det er på Vestlandet det skjer i Norge nå. Og Stavanger vin-ner hvert år. Byen skiller seg over-legent ut. Analyser viser også at det øker litt i kristiansandregionen, på Haugalandet, i Bergen og på Sunn-møre.

– Bedrifter liker å etablere seg der det er mange lignende bedrif-ter fra før. De klumper seg sammen. Rundt om i landet utvikles det næ-ringsklynger som gjør at bedriftene dras ut dit, og det er spesielt spen-nende, sier Vareide.

Gunstige avtaler Flere regioner tilbyr gunstige avtaler for å lokke næringslivet til seg. – Det er mange som jobber aktivt med dette. Om en bedrift for eksempel ønsker å eta-blere en liten fabrikk, så kan den få mye bra. Dette er et forhandlings-område. Har du fi re–fem arbeids-plasser eller mer, kan du prøve å få

gode avtaler på leie av areal, hjelp til fi nansiering, billig strøm, støtte fra næringsfond, hjelp fra Innova-sjon Norge og skattefordeler, sier Vareide.

Spesielt i områder med folketall-snedgang, kan man benytte seg av slike ordninger. – Til og med NAV har en del tilbud, blant annet betalt opplæring. Men de hjelper mest i tider med mye ledighet. Det store spørsmålet er jo uansett hvor man-ge som virkelig vurderer ulike plas-seringer opp mot hverandre. For de fl este nye bedrifter er jo ofte lokali-seringen gitt. Gründere er ofte bo-faste, avslutter Vareide.

Hensyn å ta ved plassering i Norge:

Antall timer medarbeidere er på reisefot.

Hvordan man ønsker å frakte varer, og hvor langt.

Hvor det er leverandører.

Muligheter for gunstige avtaler med det offentlige.

Hvor det er attraktivt for medarbeidere å bo.

Økonomien vokser kjappere i blant annet asiatiske land som Kina, India, Thailand og Vietnam enn den gjør i den rike vestlige verden. Det gjelder også for noen land i Øst-Europa og i Sør-Amerika. Fellestrekkene for disse landene er at de er i en utviklingsfase, med mye lavere inntekts- og kost-nadsnivå. – I disse landene blir fremtidens markeder større, forteller Olav Chen i Storebrand.

Knut Vareide, Telemarksforsk-ning i Bø

Foto: istoCk

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 9Oktober 2008AnnonseAnnonse

10 Oktober 2008

GründerskolenSøknadsfrist 15. oktober

www.grunderskolen.noSan Francisco

Boston

MonterreyShanghai

Singapore

Houston

Cape Town

Skape.no kjører kurs og vei- ledning for etablere utover høsten

Sjekk nettsiden vår for mer informasjon: www.skape.no

Skape.no er et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune,Innovasjon Norge, NAV Rogaland, Fylkesmannen i Rogaland,Stavangerregionen næringsutvikling, RKK og kommuner i Rogaland.

Fra idé til marked


I Norge er det mange tilbud til innovasjonsarbeid i nærings-livet, men det viktigste er like-

vel å få produktet ut i markedet. – Det er tre ting som er viktige

her, sier Trude Andersen i Innova-sjon Norge. – Først: Ingen lykkes alene. Man må ha et team tilknyt-tet seg og bedritsetableringen, og det må være komplimenterende i kompetanse og interesser. Et nett-verk utvider den samme tanke-gangen. Man må være klar på at dette ikke er noe man skal gjøre alene.

Nettverkskartlegging Andersen anbefaler gründere å bruke tid på å kartlegge nettverket sitt godt. – Løft blikket! Både venner, ven-ners venner, folk man jobber med og folk man har hilst på er aktu-elle.

Man må være kreativ i denne sammenhengen. En ekstra mulig-het er å være med på etablererkurs og delta på andre møteplasser

Alf Martin Johansen etablerte i fjor høst Induct Software. – Det hele startet med at jeg

alltid har vært opptatt av forbedrin-ger, sier Johansen. – Målet var å lage software som kombinerte sammen de nyeste teknologiske trendene med utfordringene rundt innovasjon og innovasjonsprosesser. Jeg snakket med andre, og merket meg at det var veldig mange som hadde utfordrin-ger med dette. Da kom tanken om å

Bedre oppstart med ekstern hjelp

markedet litt dypere. Man bør se på hvordan kundegruppens be-hov er tilfredsstilt i dag, og stille seg spørsmålet om det du tilbyr ikke er nødvendig. I tillegg kan det også være konkurrenter man ikke har oversikt over, sier An-dersen.

Snublesteiner Andersen karak-teriserer alle de tre elementene som mulige snublesteiner, som hennes kunder ikke alltid er nok oppmerksomme på. – Snur man det på hodet, ser vi at de kundene som lykkes, nettopp er de som har tatt de tre punktene veldig alvor-lig. Gründervirksomhet er hardt arbeid.

Dersom man har et konkurran-sefortrinn, oppfordrer Andersen at man må være tydelig på det. – Dersom du for eksempel klarer å fremskaffe noe til en lavere pris eller finne en mer egnet salgska-nal, er dette noe du må ha klart for deg. Det kan i noen tilfeller være noen med en unik produk-tidé.

Likevel må alle ha en kommer-sialiseringsplattform. – Det er av-gjørende, uansett om man er Pet-ter Smart eller bare vil skape sin egen arbeidsplass i distriktene.

Likviditet og soliditet – Når du er i en vekstfase, er det viktig å være veldig fokusert og jobbe med de rette tingene. Man må ha over-sikt over hvilke behov og hvilken kunnskap man har, og man tren-ger som sagt også tilgang til kapi-tal. En vekstfase krever løsninger for både likviditet og soliditet.

som er organisert for etablerere.Andersen mener at det er vik-

tig å sette fokus på nettverksbyg-ging. Spesielt for kvinner, siden de tradisjonelt sett har sterkere sosiale nettverk, mens menn har sterkere næringsnettverk. – Det er viktig med støtte fra familie og venner. Dette er nettverk man kan bruke, men ikke misbruke. Man må skille mellom sine sosiale nettverk, familienettverk og næ-ringsnettverk.

Kapital og markedsorientering – Det neste elementet er å tenke til-gang til tilstrekkelig med kapital. Alle trenger dette. Du må tenke godt gjennom hvilke kapitalbe-hov som oppstår, og ha en stra-tegi for hvordan du mest effektivt får tak i den kapitalen du trenger.

Det tredje og siste punktet er markedsorientering. – Man må ha markedsorientering fra dag én! Under markedsorienteringen må man vurdere lønnsomheten. Det er mange som har en god intui-sjon på hva som kan være et godt produkt for en utvalgt kunde-gruppe, men dropper å analysere

Å ha en god idé er ikke nok; man må i tillegg passe inn i markedet. Det er mange viktige elementer som må være på plass for å få en vel-lykket etablererfase.

Ved å snakke med mar-kedet og benytte ekstern hjelp, fikk Induct Soft-ware en smidig start.

KREVER LØSNINGER: – En vekstfase krever løsninger for både likviditet og soliditet, sier Trude Andersen i Inno-vasjon Norge


- Desto flere som kommer med innspill og utfordrer deg med kritiske spørsmål, desto bedre blir konseptet, mener Alf Martin Johansen, som i fjor høst etablerte Induct Software.


Evig dinIngen grunn til å gifte seg med driftsmidlene. Snakk med oss om leasing.

Johan Sedal, bedriftsrådgiver

Gjør det mulig

Ring oss på telefon 06002, ta kontakt med din rådgiver eller les mer på nordea.no

God miljøstyring gir goodwill

Bedre oppstart med ekstern hjelp


–Hvordan en bedrift be-handler det ytre mil-jøet, er en veldig viktig

del av bedriftens omdømme, sier Paul Hofseth i Miljøverndepartementet.

For tiden er det økende fokus på samfunnsansvar i forbindelse med oppstart av en bedrift. I denne sam-menheng har bedrifter ofte en strategi som integrerer CSR i driften allerede fra oppstart. CSR står for Corporate Social Responsibility, og omhandler miljøhensyn og sosiale hensyn som bedriften tar utover det som er på-krevd gjennom lovgivning.

Regnskapsføre goodwill Omdømme og tillit er viktige stikkord for å opp-arbeide seg goodwill. Ved å øke fokus på respekt for miljø og mennesker, mener Hofseth at selskapet også kan øke fortjenesten. – Internasjonalt blir goodwill sett på som en stor formu-espost i bedriftens regnskap. Det går på at miljødelen påvirker varemerket og bedriftens verdi.

For å få papirer på bruk av CSR i bedriften, kan man benytte seg av en rekke miljøsertifiseringer. – For ny-etablerte og mindre bedrifter er det beste i Norge å bruke Miljøfyrtårn for miljørapportering og miljøstyring. Dette er billigere enn å bruke ISO, som er relativt kostbart, sier Hofseth.

Ulike standarder Det finnes forskjel-lige standarder man må sette seg inn i for ulike bransjer. I tillegg stiller ek-sterne personer gjerne krav til bedrif-ten. Både revisorer og kunder kan be om å få se rapportering av miljøtiltak.

– Men det viktigste er allikevel at styringssystemet i bedriften tar hensyn til disse tiltakene, avslutter Hofseth.

Samfunnsansvar er mer enn veldedighet og sponsing – det innebæ-rer en bærekraftig drift av selve virksomheten.

etablere et eget selskap. Gjennom hele prosessen var Jo-

hansen på jakt etter ekstern hjelp, både for å kunne tilby et så godt pro-dukt som mulig, men også å tilpasse produktet etter hva markedet trengte.

– Desto flere som kommer med innspill og utfordrer deg med kritiske spørsmål, desto bedre blir konseptet. Jeg har brukt blant annet Connect Norge, BI og Forum for åpen inno-vasjon, i tillegg til mange andre res-

surspersoner. De tok også kontakt med potensi-

elle kunder, blant annet Posten, DnB NOR og Allianseapoteket, og snakket om utfordringene de har i forhold til innovasjon og hva Induct Software kan hjelpe dem med å løse.

– Det er viktig å snakke med vel-dig mange, for å trekke inn mest mulig informasjon. Alle er viktige på sin måte.

Som et nytt selskap hadde Induct

Software begrensede midler. Prio-riteringen ble streng, og valget ble å lage klare definisjoner om hvilke problemer som måtte løses først. – Du må ha et voldsomt fokus når du først har bestemt deg. Vi brukte korte tidsfrister for produksjon, fordi å ha hastigheten oppe i startfasen er vel-dig viktig. Med tanke på utviklingen av selskapet, så snakket – og hørte – vi med kundene for å få impulser – og å spre det glade budskap.

- Desto flere som kommer med innspill og utfordrer deg med kritiske spørsmål, desto bedre blir konseptet, mener Alf Martin Johansen, som i fjor høst etablerte Induct Software.

Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning hvis hensikt er å heve miljøprestasjonen til private små- og mellomstore bedrifter og offentlige virksom-heter. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet.

12 Oktober 2008

- Vi er overbevist om at flere forhold samvirker bak en vellykket bedriftsetablering. Derfor satses det aktivt på kulturtilbud, kvalitet i tjenesteyting og infrastruktur, gode kommunikasjon-sløsninger og på kunnskapsoppbygging, sier direktør i Mosseregionens Næringsutviklig Yngvar Trandem.

Mosseregionen omfatter Moss, Rygge, Råde og Våler kommuner med mer enn 50 000 innbyg-gere. Fjordbyen Moss er regionsenter og ligger vakkert til ved Oslofjorden.

- Med Moss Lufthavn Rygge, har vi fått en ny topp moderne internasjonal flyplass med et mangfoldig rutetilbud i vekst.

4 felts E6 går to km fra bykjernen i Oslo-Gøteborgaksen, og i løpet av ca 45 min står du midt i Oslo med enten buss eller Intercity-tog. Fergen til Vestfold tar 30 min og går hver halve time. Mindre kjent er kanskje at vi har Norges nest største kontainerhavn og et mangfold av maritim næring, opplyser Trandem.

Kulturlandskapet på Jeløy og i Rygge er unikt, med bøkelunder og herregårder. Med sin nærhet til sjøen kan regionen by på rundt 50 badestrender, hvorav den ene ligger rett i sentrum. En mengde gallerier, kunst- og kulturtilbud har etablert seg, herunder Galleri F15, Røed kultursenter,

Momentum kunsthall med flere. Teatermiljøet er også svært aktivt.

- Det er godt å leve i Mosseregionen, sier Trandem. Fjorden og skjærgården gir unike rekreas-jonsmuligheter. Boområdene er gode og trygge, og i fritiden kan vi nyte godt av milevis med turstier, alpinsenter, BMX-bane, idretts-arenaer, Mossemarka, Vansjø m.m. Evje golfpark er kåret til å være blant Europas 100 beste golfbaner,avslutter Trandem stolt.

Mosseregionen – livet, fjorden og havet

Selskapsform kan være avgjørende


–Vi er egentlig veldig til-bakeholdne med å si hvilken selskapsform

man bør velge, sier Marius Sandvik ved Næringsetaten i Oslo kommune. – Det første du bør gjøre, er å vurdere risikoen i den bransjen du skal inn i. Dersom du har lav risiko, og først og fremst selger din egen kompetanse, da er gjerne enkeltpersonforetak det beste.

Et enkeltpersonforetak er en or-ganisasjonsform hvor en person står

helst av de involverte. Det er også mulig å opprette et DA, et ansvarlig selskap med delt ansvar. Her er for-delingen av økonomisk ansvar gitt av en fast inndeling ved oppstart.

Aksjeselskap – Men om du derimot har en risiko, enten ved å ha fl ere an-satte eller ved høye varekostnader og diversiert produksjon, bør du starte et aksjeselskap (AS), sier Sandvik. Der-som man har et enkeltpersonforetak som kun er registrert i Enhetsregis-teret, kan det endres til et AS uten å endre organisasjonsnummer.

– En annen ting å være klar over, er at man som eier av et enkeltper-sonforetak eller ansvarlig selskap blir næringsdrivende og har næringsinn-tekt. I et AS kan man registrere seg som en lønnstaker i eget selskap, og det er stor forskjell for disse. Vi pas-ser på å opplyse alle som vil starte opp om dette, siden det er forskjell i rettigheter for eksempel i forhold til sykepenger her.

Et AS er en egen juridisk enhet. Det må ha minst 100 000 kroner i egen-kapital, og denne egenkapitalen er det beløpet som eventuelt går tapt. Et AS betaler skatt og har krav om revisjon.

ansvarlig for hele virksomheten. Per-sonen er med andre ord personlig an-svarlig for all gjeld og forpliktelser.

Registrering i Brønnøysund Disse foretakene kan registrere seg gratis i Enhetsregisteret i Brønnøysund for å få et organisasjonsnummer. Dersom de har mer enn fem ansatte, eller dri-ver handel med innkjøpte varer, må det registrere seg i Foretaksregisteret. Registrering her koster 2000 kroner, og er obligatorisk for alle andre sel-skapsformer også.

Hvis en eller fl ere personer ønsker å stifte foretak sammen, så starter man gjerne et ansvarlig selskap. Det innebærer at kreditorer kan kreve inn hele selskapets gjeld av hvilken som

Valg av selskapsform er en viktig avgjørelse, som en gründer bør tenke nøye gjennom. Forskjel-lige former har forskjel-lige fordeler, og valget man gjør her vil senere få betydning i forhold til ansvar, risiko, skatt, ret-tigheter og plikter.

Selskapsformer

Enkeltpersonforetak (ENK)

Ansvarlig selskap (ANS)

Ansvarlig selskap med delt

ansvar (DA)Aksjeselskap (AS)

Allment aksjeselskap (ASA)

Norskregistrert utenlandsfo-

retak (NUF)Samvirkelag (SA)

En annen variant av AS er å starte et norskregistrert utenlandsk foretak – et NUF. Her er ofte egenkapitalen mye mindre, noe som fører til at det ikke er lett å få tatt opp lån og leve-randørkreditt.

Til slutt bør det nevnes samvirke-foretak (SA). Denne selskapsformen passer der to eller fl ere starter et sel-skap sammen, og der de deltar i virk-somheten enten som forbrukere eller leverandører.

Marius Sandvik, Næringsetaten i Oslo kommune.

Marius Sandvik i Næringsetaten i Oslo kommune er tilbakeholden med å anbefale selskapsform på generelt grunnlag, men sier: – Det første du bør gjøre, er å vur-dere risikoen i den bransjen du skal inn i.


Stopp konkurrenten fra å stoppe deg


I en dom fra Borgarting lagmanns-rett 5. mars 2007, måtte et trålre-deri betale 12 millioner kroner i

erstatning til en konkurrent. Grun-nen var at retten mente at de hadde tjent den samme summen på å ut-nytte et patent uten tillatelse. Stig Gunleiksrud representerte den ene parten.

– Det er et problem for både tek-nologibedrifter og andre som gjør det bra at noen vil kopiere produkter, sier advokaten. – Hvis man søker patent, ønsker man som regel å beskytte seg mot at konkurrentene kopierer meto-den som man har brukt store ressur-ser på å utvikle.

Viktig del i innhenting av kapital – Det er også et defensivt element å ta hensyn til her, sier advokat Erlend

Bakken. – Selv om en patentsøknad ikke blir innvilget, vil da metoden være offentliggjort. Da kan ikke se-nere patentsøknader hindre oppfi n-nerens fortsatte bruk av metoden.

Ved å ha et patent, kan man også oppnå inntekter ved å legge en li-sens på bruksretten til oppfi nnelsen. – Patentbeskyttelse, eller i hvert fall innleverte patentsøknader, er ofte en viktig del av prosessen når en ny-etablert virksomhet skal hente inn kapital, sier Bakken. – Både at virk-somheten har beskyttelse mot at po-tensielle investorer ”stjeler” ideen og etablerer egen virksomhet, og fordi de immaterielle rettighetene ofte på-virker prisingen av selskapet i opp-startsfasen.

Søknadsprosessen – Når kan man søke om patent?

– Hvis man har funnet opp noe nytt på det tekniske området som kan utnyttes

industrielt, kan man sikre seg ved å søke patentbeskyttelse. Dette inne-bærer at man

får enerett til å utnytte den nye oppfi nnelsen i næringsvirksomhet,

forklarer Gunleiksrud. Det er en omfattende søknadspro-

sess. – Søknaden må være så tyde-lig at en fagmann skal kunne utøve oppfi nnelsen på dette grunnlag. Det betyr at konkurrenter kan bruke den-ne informasjonen på å forsøke å ut-vikle enda bedre oppfi nnelser. Dette må man huske på når man vurderer å inngi en slik søknad. Både konkur-renter og andre får innsyn i ens ideer og i oppfi nnelsen.

Risiko Alternativt kan man forsøke å holde ideer og oppfi nnelser hemme-lig, men da er det fare for at konkur-renter skal forstå oppfi nnelsen av produktet. Da er det best å ha sikret seg med et patent.

– Man vil gjerne vente så lenge som mulig med å søke patent fordi man vil ha patent på den løsningen som blir den endelige. Tar dette tid, er det en risiko for at arbeidet blir offentlig kjent eller at konkurrenter som driver parallellutvikling sender sin søknad først. Derfor sender man gjerne fl ere søknader underveis slik at man får sikret seg så tidlig som mulig.

Patentering vil stoppe konkurrenten i å legge hindringer i veien til ens suksess, som ville vært mulig siden han slipper oppfi nnerens utviklings-kostnader og kan tilby produktet til en lavere pris, sier advokat Stig Gunleiksrud ved Arnt-zen de Besche.

Erlend Bakken, advokat

Stig Gunleiks-rud

Foto: istoCk

14 Oktober 2008

Alarmen går, men kommer den fram?

Alarmen gjør bare nytten om den

når helt fram til alarmsentralen. En

alarmforbindelse kan brytes lettere

enn man tror. Dette oppdages sjelden

– verken av alarmsentralen eller deg

som er eier av alarmen.

Med ALTEL overvåket alarmoverføring

kan du være sikker på at alarmen

alltid fungerer. Se hvordan du sikrer

din sikkerhet i vår virtuelle by,

Securinet City, på www.securinet.no

crea

teure

ne.

no


Franchise som driftsform

-Viktigste forskjell mel-lom franchisesyste-met og andre organi-

sasjonsformer, er at dette dreier seg om et samarbeid mellom to selv-stendige juridiske enheter forteller Børge Nilssen i Effectum Franchise Consulting.

De to partene i franchisemodel-len er franchisegiver og franchi-

setaker. Franchisegiveren er den som eier forretningskonseptet. De viktigste oppgavene for franchi-segiveren er å utvikle et verdiska-pende konsept, lære opp og støtte franchisetakerne. I tillegg er vare-merkebygging og markedsføring viktige elementer for å skape tra-fikk i de lokale enhetene.

Franchisetakeren er den som eier og driver den lokale franchisen, el-ler butikken for egen regning og risiko, men innenfor klart definerte rammer. Franchisetakeren står ofte selv for alle lokale investeringer, rapporterer resultatene fra egen virksomhet og betaler avgift til franchisegiver.

Global driftsform – intet norsk re-gelverk Franchise er utbredt over hele verden, og mens EU har egne regler om hva franchisegiver skal opplyse potensielle franchisetake-

I Norge skjer 15 – 20 prosent av all varehandel gjennom franchisesyste-mer, mens andelen i USA er 50 prosent. Driftsfor-men gir store mulighe-ter for bedrifter som vil vokse raskt, men hva er egentlig franchise?

Fordelene med franchising

re om mangler det lovgivning om dette i Norge.

- Dette gjør det vanskelig for franchisetaker å vite hva han eller hun skal se etter, det blir vanskelig

å skille de gode fra de dårlige hvis noen utnytter dette negativt, sier Nilsen.

Hvis franchisekonseptet allerede finnes i Norge kan det være en god

idè å besøke andre franchisetakere for å høre om deres erfaringer rundt samarbeidsforholdet. Er konseptet ukjent i Norge anbefales det å søke profesjonell hjelp.

toM BackE [email protected]

-Tenk deg at du har et godt butikkonsept som du gjerne ville ha utvi-

det og gitt andre muligheter til å gjøre det samme, da kan franchise være løsningen. En av utfordrin-gene ved en hver vekst er kapital-behovet som trengs til oppstart av nye enheter. Ved å benytte franchi-sing blir kapitalbehovet langt min-

dre siden det er franchisetakeren som tar de fleste investeringskost-nadene knyttet til etableringen, forteller Nilssen.

Det er også mange som ønsker å drive en egen bedrift, men kanskje ikke føler seg som noen gründer. De kan finne en trygghet i et fran-chisekonsept siden rammene for de fleste sidene rundt driften er lagt. Franchisetakeren kan derfor konsentrere seg om selve driften av akkurat sin butikk istedenfor å bruke verdifull tid på utvikling av

konseptene.- Franchise fører også ofte til et

langt større engasjement, og siden man driver for egen regning og ri-siko er det mange som virkelig leg-ger hele sjelen i sitt arbeid. De får et helt annet eierskap og føler at dette er mitt, sier Nilssen.

På enkelte universitet i Finland er franchising eget fag, mens det undervises lite i emnet i Norge. For den som vil vite mer finnes det imidlertid kurs, rådgivning og god litteratur om franchising.

Franchise er utbredt over hele verden. EU har egne regler om hva franchisegiver skal opplyse potensielle franchisetakere, mens det i Norge mangler lovgivning på dette området. - Dette gjør det vanskelig for franchisetaker å vite hva han eller hun skal se etter, det blir vanskelig å skille de gode fra de dårlige hvis noen utnytter dette negativt, sier Børge Nilssen i Effectum Franchise Consulting.

Foto: istoCk


MISTET PC STJÅLET PC

Er virksomhetens IKT-utstyr merket hos IKT-revisjon, er det sansynlig at det fortsetter å være virksomhetens

“LÅNT” PC

MERKET PC

IKT-revisjon Økernveien 121 N-0579 OSLO tlf 815 66 355 www.iktrevisjon.no

En forsvunnet datamaskin kan bety katastrofe.Forsikringen dekker bare selve maskinen – arbeid og data som går tapt, kan ikke erstattes. For ikke å snakke om sensitive data som havner i feil hender...

Merket utstyr er uattraktivt tyvegodsRisikoen for tyveri senkes enkelt og rimelig ved merking. Merkene

kan ikke fjernes uten å ødelegge maskinen. Dermed synker annenhåndsverdien og utstyret blir mindre interessant for tyver.

Preventiv effekt internt - og større oversiktAnsatte “glemmer” i langt mindre grad å bringe tilbake lånt utstyr som er merket. Dessuten har administrator nøyaktig oversikt over hvilke maskiner som disponeres av hver enkelt medarbeider.

Større håp om du misterFor ærlige fi nnere er det svært lettvint å kontakte IKT-revisjons vaktsentral. Og en merket maskin frister lite for uærlige fi nnere. I dag sitter politiet og hittegodskontor på store lagere av beslaglagte verdier som de ikke fi nner eiere til.

Utstyret spores, men IKKE til din virksomhetEn fi rmatilknyttet PC, Palm eller lignende inne- holder oftest informasjon som ikke bør komme i feil hender. Derfor spores det merkede utstyret kun til IKT-revisjon. Vårt vaktsenter er alltid bemannet - og viderekontakter straks eier.

Det er for sent å angre når utstyret er borte! Kontakt IKT-revisjon i dag på telefon 815 66 355!

16 Oktober 2008


Ta kontroll over bedriftens fremtid med god finansiering


–Det er krevende å ut-vikle en ny bedrift, og for å lykkes er det

avgjørende med riktige valg, sier Stine Neverdal i Finansnæringens Hovedorganisasjon. – Bedriften bør fra start av ha på plass løsningene

det er behov for i hverdagen. Allerede før oppstart av bedriften,

er det mye som må gjøres. – Før du begynner, bør du utarbeide en for-retnings- og fi nansieringsplan. Nye bedrifter må bruke tid på å under-søke markedet, kundebehov og kon-kurransesituasjonen. Det er viktig å vurdere markedet for produktet eller tjenesten og kartlegge hva slags res-surser det er behov for før man set-ter i gang.

Flere banker tilbyr egne ”start-pakker” til nyetablerere. De innehol-der forslag til en rekke produkter, og du kan få gode rådgivningstjenester for nyetablerere fra banken din. Be-talingstjenester som nettbank for dine behov, kort og etablering av ulike kontoer får du også hjelp til.

I tillegg bør man knytte til seg et økonomisystem for regnskapsfø-ring, fakturering og lønnskjøring. – Det er av stor betydning å ha gode

Finansiering er alfa og omega i både oppstart og vekst. Ved å være bevisst på hvordan man best går frem, øker bedriften sjansene for å komme seg godt gjen-nom periodene som krever litt ekstra.

systemer for fakturahåndtering. Slik kan nye bedriftsledere konsentrere seg om driften og ha effektive inn-betalingsløsninger som gjør kon-tantstrømmen mer oversiktlig, sier Neverdal.

– Husk at det er mye kompetanse og gode råd å hente i banken.

Planlegg på forhånd Ved oppstart trenger bedrifter ofte fi nansiering, og i forbindelse med vekst er det mange som trenger tilgang på mer kapital og dermed lån. Her er det mange forskjellige muligheter. Man kan bruke en investor eller søke lån fra banken. – I banken kan man søke om blant annet driftskreditt, pantelån eller ansvarlig lån.

Men mye av jobben må gjøres før man tar kontakt. Du må blant an-net ha klare svar for hva det er som skiller ditt produkt eller tjeneste fra andres, og hvorfor det er gjennom-

førbart, fremtidsrettet, konkurran-sedyktig og solid.

– Du må ha oversikt over hva pengene skal brukes til og hvor stort kapitalbehovet er. I en begynnerfase trenger du trolig budsjett både for investeringer og drift, sier Neverdal.

– Og vær klar over at det ofte kre-ves sikkerhet i fast eiendom.

Omfattende prosess– Hva er vurde-ringene bank og andre utlånere går ut fra?

– Det er en kombinasjon av å vur-dere lånesøkerens evne og vilje til å nedbetale lånet, forklarer Neverdal. – De som starter i det små, blir ofte bedt om å stille med sikkerhet enten i privat eiendom eller i næringseie-ndom. Samtidig må forretningside-en være bra nok til å gjennomføres. En annen mulighet man må være klar over, er at man kan bruke egne penger, for eksempel sparepenger,

til egenkapital. Penger fra familie kan også brukes, enten som lån eller egenkapital. Du kan også søke om etablererstipend.

Finansierings-muligheter

Benytte egne penger, f.eks.

sparepenger, til egenkapitalPenger fra familie, enten

som lån eller egenkapitalTilknytte seg en eller fl ere

investorerSøke etablererstipend

Benytte driftskreditt eller

pantelån fra bankenSøke om leverandørkreditt

Bruke kundefi nansiering

Ta opp ansvarlig lån uten

pant i eiendelerFactoring

Leasing

Ved oppstart trenger bedrifter ofte fi nansiering, og i forbindelse med vekst er det mange som trenger tilgang på mer kapital og dermed lån. Her er det mange forskjellige muligheter. Man kan bruke en investor eller søke lån fra banken. – I banken kan man søke om blant annet driftskreditt, pantelån eller ansvarlig lån, sier Stine Neverdal i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Foto: istoCk



Forsikring en forutsetning for lån i bankenBedrifter i både etablerings- og vekstfase trenger sikkerhet i form av forsikring.


Når man starter en bedrift, må man tegne en rekke forsikringer, alt etter hvil-

ken selskapsform man har. – De lovpålagte forsikringene som alle trenger er yrkesskadeforsikring, bi-lansvarsforsikring og obligatorisk tjenestepensjon, sier Leif Osland i Finansnæringens Hovedorgani-sasjon. – Større bedrifter bør også være forsikret mot brann, vann, innbrudd og tyveri, avbrudd, an-svar og andre skader.

Ansvarsforsikring dekker det er-statningsrettslig økonomiske tapet bedriften eller ansatte kan komme opp i. – Uten forsikring vil en be-drift normalt ikke få lån av banken, advarer Osland.

Det er videre ulike skadefore-byggende krav som helse, miljø- og sikkerhetskrav, samt krav om sikring.

Bedriftsforsikring For små- og mellomstore bedrifter og enkelt-personforetak er det andre hen-syn å ta. – Mindre produksjons-, butikk- og kontorbedrifter tegner gjerne bedriftsforsikring. Vilkårene er i sin oppbygging i hovedsak lik hus- og hjemforsikring. Det vil si såkalte brann/kombinerte vilkår, som dekker en miks av de vanligste skadetypene. Eksempler på dette er brann- og vannledningsskade, inn-brudd, tyveri og hærverk.

Tilleggsforsikringer Det er viktig med gode problemløsere på for-

sikringsområdet, spesielt når til-leggsforsikringer skal tegnes. Det finnes forsikringer for alle bedrif-tens behov, og den ansvarlige bør skaffe seg full oversikt over tilbu-dene.

– Det bør eksempelvis vurderes behov for kritisk sykdomsforsik-ring og helseforsikring. Kritisk syk-domsforsikring gir utbetaling om

du rammes av alvorlig sykdom som for eksempel hjerteslag eller kreft, sier Osland.

– Det kan ellers være lurt å tegne livsforsikringer eller kompanjong-forsikringer dersom det er flere kompanjonger som driver sammen. Slike virksomheter kan være særlig sårbare dersom én faller fra, avslut-ter Osland.

Nytt utstillings-vindu for norsk innovasjon og design

– Vi tenker nytt og utfordrer etablerte normer, sier gründer Thor Hestnes.

– InnoDesign skal synliggjøre og fremme innovative ideer, kreativitet og teknologi. Nytenkning er et kon-tinuerlig must. Innovasjon og design er nøkkelord også for Norges frem-tid, i likhet med andre land. Oljen tar slutt før vi aner det. Det er våre krea-tive evner, ingeniørkunst, endrings-dyktighet og forretningssans som er avgjørende for om norske bedrifter kan hevde seg i den stadig mer kon-kurranseutsatte businessverdenen.

Grønn og miljøvennlig innova-sjon og design skal ha spesielt fokus. Målet er at nettstedet skal bli en frisk og uforutsigbar nyhetskanal. Det er lagt opp til selvbetjening, der bru-kerne selv kan publisere nyheter.

Bladet Moderne Pro-duksjon melder at ny-hets- og markedskanalen InnoDesign skal være et utstillingsvindu for norsk innovasjon og design. Nettstedet ønsker å snu opp ned på den tradisjo-nelle nyhetsformidlingen.

– Større bedrifter bør være forsikret mot brann, vann, innbrudd og tyveri, avbrudd, ansvar og andre skader. Om man har forsikring eller ikke kan være en avgjørende faktor når det skal bestemmes om man får finansiering i banken.

Leif Osland, Finansnæringens Hovedorganis-asjon

Foto: istoCk

18 Oktober 2008

Sosialt entreprenørskap30 studiepoeng om hvordan du kan GJØRE en forskjell

30 studiepoengPraksis og studier

Inkl. 3 måneder i Cape Town

ww

w.sfe.uio.no



Customer Relationship Ma-nager (CRM) er mer enn et datasystem. Ved å forandre

holdninger og rutiner gjennom hele selskapet, kan man sikre seg slik at kundene får et helhetlig bilde av bedriften – også ved bemannings-

forandringer. – CRM er hvordan du styrer for-

holdet til kundene dine, sier Egdar Valdmanis i Den Norske Datafore-ning. – Det dreier seg om hvilken strategi firmaet har. Et eksempel på dette er blant annet hvor mye

Din interne kundehåndte-ring kan påvirke hvordan selskapet oppfattes utad.

Kjenn alle kundene dine personlig

ekstraservice man skal gi i forhold til pris. Fra flybransjen kjenner vi igjen dette med billettpris i forhold til service. Flyselskapet må ta et valg: Ønsker vi å tilby firmaet bil-lige flybilletter med liten service, eller dyrere billetter og full service?

Bedre oversikt Ved å implementere et CRM IT-system, får bedriften bedre oversikt over kundene sine. – Man kan segmentere kunder et-ter for eksempel geografi og omset-ning, og mer kompliserte ting som hvilke kunder som er først ute med å kjøpe nye produkter, man kan måle kunders lønnsomhet og se på betalingsbillighet, sier Valdma-

BJørn VErVik [email protected]

–I dagens arbeidsmarked er det viktig å beholde medarbeidere, og da er

det viktig å ha et godt HMS-arbeid. Gode arbeidsvilkår gir en attraktiv arbeidsplass, og kan være en kon-kurransefordel i et presset jobb-marked, sier Ingrid Finboe Svend-sen, direktør i Arbeidstilsynet.

Selv med en markant arbeids-innvandring fra Øst-Europa, var ikke ledigheten i fjor mer enn 2,5 prosent ifølge LO. Dette fører til et betydelig press på de personene som allerede er der og som har re-levant erfaring og utdannelse.

Det er viktig at bedriftene ut-vikler et bevisst opplegg for HMS og får dette forankret godt i ledel-sen. – Det er ikke vanskeligere for mindre bedrifter enn for store be-drifter å arbeide systematisk med HMS, selv om større bedrifter gjer-ne har egne ansatte som arbeider med dette.

Små bedrifter må lage enkle systemer som er tilpasset bedriften og den virksomheten man driver. Det går an for arbeidsgiverne å søke hjelp hos bedriftshelsetje-nesten eller andre som de finner det hensiktsmessig å samarbeide med. Dessuten kan man finne frem til krav som myndighetene stil-ler på nettstedet regelhjelp.no.

Med stadig dårligere tilgang til arbeidskraft, har HMS og HR blitt et stadig viktigere verktøy for bedriftene. Gode HMS-rutiner øker ver-diskapelsen i bedriftene.

HMS og HR i dagens arbeidsliv

nis. – Det er rett og slett et utall av fordeler.

CRM gjør at bildet kundene har av bedriften blir påvirket i en po-sitiv retning. Man får en smidig overførsel til nye kontaktpersoner, og kunden føler seg ivaretatt.

Små firmaer også sårbare – Hvis man får de ansatte til å bruke dette ordentlig, så vil alle kundedata lig-ge i systemet.

Dette er ifølge Valdmanis viktig også for små firmaer, helt ned til fire–fem ansatte. – Alle klarer ikke å holde oversikten over all kunde-kontakt, og da er allerede firmaet sårbart.

– CRM er hvordan du styrer forholdet til kundene dine, sier Egdar Valdmanis i Den Norske Dataforening. Foto: istoCk

Egdar Valdmanis i Den Norske Dataforening.

Ny sykemel-dingsordningBedre kommunikasjon mellom ar-beidstaker, sykmelder og arbeidsgi-ver skal bidra til å få ned sykefravæ-ret. Det skjer blant annet gjennom en såkalt ”avventende sykemelding”.

Dette er aktuelt de første 16 dagene (arbeidsgiverperioden) av en eventu-ell sykemeldingsperiode. Hvis det ikke er noe medisinsk i veien for å være i jobb, vil lege/sykemelder be arbeids-takeren ta blanketten med til arbeids-giver og snakke om muligheter til å være i aktivitet på arbeidsplassen.

Et nytt sykemeldingsskjema ble tatt i bruk 1. september. Den nye blanketten skal styrke dialogen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og lege gjennom hele sykemel-dingsperioden.


Bedriftsinterne programmer: Ledertrening, ny som leder, medarbeiderskap, salgsstrening

Foredrag, kickoff, workshops og konferansier-oppdrag

Kurs i presentasjonsteknikk, forhandlingsteknikk, coachende atferd, salg, stress- mestring, det etiske dilemma, teambygging, konfliktmestring, kommunikasjon og mye mer

Coaching og rådgivning i sosialt ansvar (Corporate Sosial Responsibility / Planet Sosial Responsibility)

Tre trinns coaching-utdanning (1. Meta NLP Practitioner, 2. Meta NLP Master Practitioner og 3. Executive Coach)

Du kontakter oss på telefon 4000 4500 - [email protected] - www.coachteam.no

forskjell!CoachTeam gjør en

Erica Grunnevoll

Sjømannsskolen

Sjømannsskolen

Ragnhild Nilsen

Lene Fjellheim, daglig leder Sjømannsskolen på Ekeberg“Hvordan kan vi bidra til å gjøre en forskjell for deg?

CRMLØNNSOMHETEN TIL DIN BEDRIFT KAN FORBEDRES

VI VISER DEG HVORDAN

La oss presentere Microsoft Dynamics CRM®: Et brukervennlig styringsverktøy for salg, markedsføring og kundeservice. Det er enkelt å lære og enkelt å bruke fordi det er en del av Microsoft Outlook® som dine medarbeidere kjenner fra før.Det gjør det enkelt for dem å utnytte dynamikken uansett bransje. Omninett gir deg Microsoft Dynamics CRM som en tjeneste:Ferdig driftet, lav inngangsterskel og økonomisk forutsigbarhet. Les mer: www.omninett.no Tlf: 22 25 12 80Mail: [email protected]

20 Oktober 2008

S

vellykket på vekst etableringdoc.mediaplanet.com/all_projects/2565.pdf · for bedrifter som for...

Documents