verdisetting av natur

11
Verdsetting av miljøgoder En kritisk diskusjon av samfunnsøkonomisk kost-nytteanalyse Karine Nyborg Økonomisk institutt, UiO

Upload: naturviterne

Post on 05-Dec-2014

2.171 views

Category:

Education


5 download

DESCRIPTION

Verdsetting av miljøgoder - en kritisk diskusjon av samfunnsøkonomisk kost-nytteanalyse, Karine Nyborg, professor, Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo

TRANSCRIPT

Page 1: Verdisetting av natur

Verdsetting av miljøgoder En kritisk diskusjon av samfunnsøkonomisk

kost-nytteanalyse

Karine Nyborg

Økonomisk institutt, UiO

Page 2: Verdisetting av natur

Hvorfor verdsette? • Deep Thought

– The answer to Life, the Universe, and Everything:

42 • Hva er spørsmålet?

– ”Synliggjøre”

– Hva da?

• Ett tall: Svar på ett spørsmål

• Hva er det ene spørsmålet ”verdi” gir svar på? – Eller er det flere spørsmål?

– Da trenger vi flere verdibegreper

Page 3: Verdisetting av natur

Hvilken verdi?

• Verdien av et markedsgode:

– Hva det koster å produsere en ekstra enhet?

– Hva folk er villige til å betale for en ekstra enhet?

• Verdien av en miljøskade:

– Hva det koster å forhindre skaden? Å reparere den?

– Hva folk er villige til å betale for å forhindre skaden?

pris

mengde

tilbud

etterspørsel

X*

PE*

P*

PT

Page 4: Verdisetting av natur

Betalingsvillighet

• A: Én persons betalingsvillighet for renere luft: mål på hans/hennes nytte av renere luft?

• B: Total (alles) betalingsvillighet for renere luft: mål på samfunnets gevinst av renere luft?

Page 5: Verdisetting av natur

Måling av nytte i penger: Én person • y = luftkvalitet • x = personens private konsum, målt i kr • Personens nytte: U = u(x, y) • Nytte øker ”utover” i diagrammet • y øker fra y0 til y1, ingen betaling

• Kan ikke måle NYTTE, men en ekvivalent pengesum: • Hvilken sum ville motsvare nytteendringen ved at y øker? • Nytteøkningen er proporsjonal med betalingsvilligheten

x (kr)

y y0 y1

x0 U1

U0

Page 6: Verdisetting av natur

Hva måler betalingsvillighet?

• Den enkelte

(ingen sammenlikning mellom personer – og gjelder kun for små endringer):

proporsjonal med nytteøkningen – Prop.faktor: hvor viktig penger er for personen

– Faktor på 1% eller 1000%: spiller ingen rolle!

– Kan være ulik for ulike personer

– Øk. metode: kan ikke måle faktoren

Page 7: Verdisetting av natur

Hva måler betalingsvillighet?

• Den enkeltes betalingsvillighet: proporsjonal med nytteøkningen – Kan ikke måle faktoren

– Trenger ikke vite faktoren

• Summen av alles betalingsvillighet: summen av alles nytteøkning? – Må vite faktoren

– Samme prinsipp som valutakurser

– Kan ikke vite faktoren

Page 8: Verdisetting av natur

Total betalingsvillighet • Samfunnet velferd kan avhenge av

– den enkeltes nytte (men samfunnet kan vektlegge noens interesser mer enn andres)

– annet enn menneskelig nytte

• Måler summen av betalingsvillighet endring i samfunnets velferd?

• Ja, hvis: 1. Ingenting annet enn menneskelig nytte spiller noen rolle, og

2. 1 kr er like viktig for samfunnet uansett hvem som får den

• Anta: 1 kr gir større nyttegevinst for fattige enn rike

• Da er svaret ja, hvis 1. Ingenting annet enn menneskelig nytte spiller noen rolle, og

2. Samfunnet legger systematisk større vekt på rikes nytteendringer enn fattiges

Page 9: Verdisetting av natur

Nytte-kostnadsanalyse

• Offentlig prosjekt: Er gevinstene større for samfunnet enn kostnadene?

• Måles ved aggregert netto betalingsvillighet

• Formål A: Gi fasitsvar: Hvilket prosjekt er best? – Alt må verdsettes for å komme med

– Normativt spørsmål, krever normative premisser

• Formål B: Gi bakgrunnsinformasjon for at andre kan gjøre seg opp en velbegrunnet mening – Disse andre kan være uenige om normative premisser

– Oppgave: skape best mulig forståelse

– Verdsetting ikke nødvendig

– Kriterium for verdsetting: hvilken informasjon er lettest å forstå?

Page 10: Verdisetting av natur

Konklusjoner

• Summen av alles betalingsvillighet måler

summen av hva folk er villige til å betale – Ikke faglig grunnlag for å påstå særlig mer

– med mindre en legger til kontroversielle, normative antakelser

• Hva som er best for samfunnet er dels et etisk/politisk spørsmål – kan ikke regnes ut

• Etikken og politikken må tas på alvor

– men kanskje er det prosjektanalytikerens oppgave å legge til rette for slike vurderinger, ikke å gjøre dem?

Page 11: Verdisetting av natur

Vil naturen bli glemt?

• Nytte-kostnadsanalysen er sjelden avgjørende – Legger bare premisser

– Politikerne bestemmer

– I andre sammenhenger: Konsumenter, bedrifter

• En prislapp som ingen må betale – Hvorfor vil den ha betydning?

– Bruk verdsetting når det gjør saken lettere å forstå. Hvis ikke, forklar på enklere måter

• Viktigere: Insentiver, institusjoner – Grønne skatter, subsidier til bevaring av sjeldne

landskapstyper, krav til økologisk kompetanse hos fylket…