verdisetting av natur
DESCRIPTION
Verdsetting av miljøgoder - en kritisk diskusjon av samfunnsøkonomisk kost-nytteanalyse, Karine Nyborg, professor, Økonomisk Institutt, Universitetet i OsloTRANSCRIPT
Verdsetting av miljøgoder En kritisk diskusjon av samfunnsøkonomisk
kost-nytteanalyse
Karine Nyborg
Økonomisk institutt, UiO
Hvorfor verdsette? • Deep Thought
– The answer to Life, the Universe, and Everything:
42 • Hva er spørsmålet?
– ”Synliggjøre”
– Hva da?
• Ett tall: Svar på ett spørsmål
• Hva er det ene spørsmålet ”verdi” gir svar på? – Eller er det flere spørsmål?
– Da trenger vi flere verdibegreper
Hvilken verdi?
• Verdien av et markedsgode:
– Hva det koster å produsere en ekstra enhet?
– Hva folk er villige til å betale for en ekstra enhet?
• Verdien av en miljøskade:
– Hva det koster å forhindre skaden? Å reparere den?
– Hva folk er villige til å betale for å forhindre skaden?
pris
mengde
tilbud
etterspørsel
X*
PE*
P*
PT
Betalingsvillighet
• A: Én persons betalingsvillighet for renere luft: mål på hans/hennes nytte av renere luft?
• B: Total (alles) betalingsvillighet for renere luft: mål på samfunnets gevinst av renere luft?
Måling av nytte i penger: Én person • y = luftkvalitet • x = personens private konsum, målt i kr • Personens nytte: U = u(x, y) • Nytte øker ”utover” i diagrammet • y øker fra y0 til y1, ingen betaling
• Kan ikke måle NYTTE, men en ekvivalent pengesum: • Hvilken sum ville motsvare nytteendringen ved at y øker? • Nytteøkningen er proporsjonal med betalingsvilligheten
x (kr)
y y0 y1
x0 U1
U0
Hva måler betalingsvillighet?
• Den enkelte
(ingen sammenlikning mellom personer – og gjelder kun for små endringer):
proporsjonal med nytteøkningen – Prop.faktor: hvor viktig penger er for personen
– Faktor på 1% eller 1000%: spiller ingen rolle!
– Kan være ulik for ulike personer
– Øk. metode: kan ikke måle faktoren
Hva måler betalingsvillighet?
• Den enkeltes betalingsvillighet: proporsjonal med nytteøkningen – Kan ikke måle faktoren
– Trenger ikke vite faktoren
• Summen av alles betalingsvillighet: summen av alles nytteøkning? – Må vite faktoren
– Samme prinsipp som valutakurser
– Kan ikke vite faktoren
Total betalingsvillighet • Samfunnet velferd kan avhenge av
– den enkeltes nytte (men samfunnet kan vektlegge noens interesser mer enn andres)
– annet enn menneskelig nytte
• Måler summen av betalingsvillighet endring i samfunnets velferd?
• Ja, hvis: 1. Ingenting annet enn menneskelig nytte spiller noen rolle, og
2. 1 kr er like viktig for samfunnet uansett hvem som får den
• Anta: 1 kr gir større nyttegevinst for fattige enn rike
• Da er svaret ja, hvis 1. Ingenting annet enn menneskelig nytte spiller noen rolle, og
2. Samfunnet legger systematisk større vekt på rikes nytteendringer enn fattiges
Nytte-kostnadsanalyse
• Offentlig prosjekt: Er gevinstene større for samfunnet enn kostnadene?
• Måles ved aggregert netto betalingsvillighet
• Formål A: Gi fasitsvar: Hvilket prosjekt er best? – Alt må verdsettes for å komme med
– Normativt spørsmål, krever normative premisser
• Formål B: Gi bakgrunnsinformasjon for at andre kan gjøre seg opp en velbegrunnet mening – Disse andre kan være uenige om normative premisser
– Oppgave: skape best mulig forståelse
– Verdsetting ikke nødvendig
– Kriterium for verdsetting: hvilken informasjon er lettest å forstå?
Konklusjoner
• Summen av alles betalingsvillighet måler
summen av hva folk er villige til å betale – Ikke faglig grunnlag for å påstå særlig mer
– med mindre en legger til kontroversielle, normative antakelser
• Hva som er best for samfunnet er dels et etisk/politisk spørsmål – kan ikke regnes ut
• Etikken og politikken må tas på alvor
– men kanskje er det prosjektanalytikerens oppgave å legge til rette for slike vurderinger, ikke å gjøre dem?
Vil naturen bli glemt?
• Nytte-kostnadsanalysen er sjelden avgjørende – Legger bare premisser
– Politikerne bestemmer
– I andre sammenhenger: Konsumenter, bedrifter
• En prislapp som ingen må betale – Hvorfor vil den ha betydning?
– Bruk verdsetting når det gjør saken lettere å forstå. Hvis ikke, forklar på enklere måter
• Viktigere: Insentiver, institusjoner – Grønne skatter, subsidier til bevaring av sjeldne
landskapstyper, krav til økologisk kompetanse hos fylket…