vestlandet · vestlandet er i fremste rekke for utvik-lingen av disse artene. møre og romsdal har...

MAGASIN FOR HAVBRUKSREGIONEN VESTLANDET

HORDALANDFYLKESKOMMUNE

Stand nr D-351

VESTLANDET- havbruksregionen der

verdiene skapes

Vi inviterer alle til åbesøke vår stand. Her får du servert smaksprøver avsjømat, samt

informasjon om havbruksnæringen!

VESTNORSK HAVBRUKSLAG

SOGN OG FJORDANEFYLKESKOMMUNE

AquaNor magasin 1.2005 02.08.05 09:13 Side 1

2

Denne standen er en videreføring av etsamarbeid som ble startet i 2001 medHordaland fylke og Bergen kommune. I årer alle de fire Vestlandsfylkene samlet ogstår som arrangør sammen med Bergenkommune. Initiativet til denne fellesstan-den kom fra Fiskeriforum Vest, med deulike fylkene som sentrale medspillere igjennomføringen. Dette er en synliggjø-ring av at næringen ikke er avgrenset avde skillelinjer fylkesgrensene setter, menat utfordringene er felles og at et regio-nalt samarbeid gir store fordeler på alleområder.

På Vestlandets Fellesstand vil du møteover 30 bedrifter som representerer helebredden i næringen; produsenter, leveran-dører, utdanning, kunnskapsmiljø, finansog det offentlige. I sjømatbaren vil besø-kende få servert smaksprøver fra regio-

nen og i det faglige programmet vil det bligitt oppdateringer på aktiviteter innenhavbuk på Vestlandet. Til sammen viserdette Vestlandets sterke posisjon i hav-bruksnæringen, nasjonalt og internasjo-nalt.

Vestlandsfylkene har vært ledende i utvik-lingen av havbruksnæringen. Pionerersom for eksempel Vik-brørne i Møre ogRomsdal, Osland i Sogn og Fjordane,TorMowinckel i Hordaland og T. Skretting iRogaland la alle viktige grunnlag på sineområde, og næringen hadde ikke fått den-ne utviklingen uten disse banebrytendeentreprenørene.

Fokuset for denne standen er satt påoppdrett av nye arter. Regionen er detsentrale området for oppdrett av flere avde nye artene. Både torsk og kveite har

sin største produksjon i regionen, ogVestlandet er i fremste rekke for utvik-lingen av disse artene. Møre og Romsdalhar landets største produksjon av mat-kveite, og mellom 70 og 80% all tor-skeyngelen blir produsert i regionen.Interessen for oppdrett av skjell er stor ialle fylkene og i Rogaland satses detsterkt på andre arter som hummer.

Vestlandet er uten tvil en region som haralle forutsetninger for å lede an utvik-lingen av nye arter i oppdrett. Hovedut-fordringen er å anskaffe mer kapital for fåfremskynde næringsutviklingen av nyemarine arter. Vestlandsrådet, med de firevestlandsfylkene har derfor oppdrett avnye marine arter som ett av sine strate-giske satsingsområder, både politisk ogøkonomisk.

Vi ønsker dere alle velkommen til Vestlandet Fellesstand D-351.

Velkommen til Vestlandets Fellesstand,

Aqua Nor 2005

Nils R. SandalFylkesordførerSogn og Fjordane

Torill Selsvold NyborgFylkesordførerHordaland

Roar Georg BergsakerFylkesordførerRogaland

Jon AasenFylkesordførerMøre og Romsdal

Monica MælandByrådslederBergen kommune



Vestlandets Fellesstand D-351

P R O G R A M

HORDALANDFYLKESKOMMUNE VESTNORSK HAVBRUKSLAG

SOGN OG FJORDANEFYLKESKOMMUNE

TIRSDAG 9.AUGUST: ÅPNING OG MOTTAKELSE AV VESTLANDETS FELLESSTAND

Kl. 13.00 Fylkesordførerne fra Vestlandsfylkene og ordfører Herman Friele fra Bergen kom-mune ønsker velkommen til Vestlandets Fellesstand.Lederen i Vestlandsrådet og fylkesordfører i Sogn & Fjordane, Nils R. Sandal,presenterer Vestlandsprogrammet for nye marine oppdrettsarter.

Mottakelse med smaksprøver fra Sjømatbaren

ONSDAG 10.AUGUST OPPDRETT AV NYE MARINE ARTER PÅ VESTLANDET

Kl 11.30-12.00: Servering av politisk berggyltsuppe

Kl 12.00-12.30: TorskGjennombrudd for økologisk oppdrett av torsk, Per Gunnar Kvenseth Norsk Sjømatsenter Storskala optimalisering av lysstyring innen oppdrettstorsk,Geir Lasse Taranger Havforskningsinstituttet

Kl 13.00-13.30: SkalldyrBlåskjell og torsk i polykultur, Grete Hansen Aas Møreforskning/Høgskolen i ÅlesundHummeroppdrett,Asbjørn Drengstig Norwegian Lobster Farm ASKamskjelloppdrett, Esben Helland, Helland Skjell AS

Kl 14.00-14.30: Andre arterAvl på marin fisk, store gevinster å hente, Morten Rye MarineBreedKveiteoppdrett, Kurt Otterhals Tustna Kveitefarm ASABerggylt, Johan Solgaard VILLA Leppefisk

Kl 14.00-17.30: Stats på torsk, nasjonalt nettverksmøte, Møterom M8, hall B

Sjømatbaren serverer smakebiter fra våre nye marine arter

Kl 15.00: Verdiskapingspotensialet på Vestlandet, hva er status, og er virkemidlene tilpassetutviklingen av nye arter i oppdrett? Innledere: Rolf Engelsen Norconsult, Leiv Grønnevet SINTEF MRB AS, Kari Holme-fjord Vervik og Geir Haugum Marin Vest/Innovasjon Norge, Johan E.Andreassen VILLALeppefisk

Kl 20.00: Vestlandsrådet inviterer til havets festbord Clarion Hotell, Grand Olav

TORSDAG 11.AUGUST

Kl 12.00: Havbruksnæringens markedsbetingelser - hva er situasjonen etter første halvår 2005Innledere: Mons Alfred Paulsen Advokatfirma Thommessen,Frank Aasche, Universitetet i Stavanger, Per Dag Iversen FHL Havbruk

Kl 14.00: Kompetanseutveksling mellom utdanningsinstitusjoner og næringen

FREDAG 12.AUGUST AVSLUTNING


4

FoU- og utdanningsfylketDe mest sentrale forskningssentrene

En rekke høyskoler og UiBDe viktigste instituttene

Fiskeri- og havbruksfylketStørst på oppdrett

Største ringnot flåte Senter for fiskerinæring og -presse

EnergifylketStørst på vannkraft

Størst på gassLedende innen europeisk kraftmegling

IndustrisentreHusnes og Odda

Kollsnes, Sture og ÅgotnesSandsli og Kokstad

Maritimt miljø i verdenstoppen Tredje største havneområdet i Europa

- målt etter lastevolumNorsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

Leverandørindustri

Markedsmuligheter350.000 innbyggere

25.000 studenterFlyplass, jernbane, veinett, skipsfart

Her utnytter bedrifter rimelig energi og stabil arbeidskraft i en av Vestlands-regionens mest fremtidsrettede næringsklynger.

Fiskeoppdrett på land er en av mange spennende muligheter.

European Legal 500, 2004

“THOMMESSEN IS WIDELY PRAISED FOR ITS EXPERTISE, EFFICIENCY AND EXCELLENT TEAMS IN ALL SIGNIFICANT PRACTICE AREAS”

www.thommessen.no

THOMMESSEN KREFTING GREVE LUND AS ADVOKATFIRMA

BERGEN OSLO LONDONStrandgaten 209 Haakon VII’s gate 10 42 New Broad StreetPO Box 1970 Nordnes PO Box 1484 Vika GB-London EC2M 1JD5817 Bergen 0116 Oslo

Tlf 55 30 61 00 Tlf 23 11 11 11 Tlf +44 20 79 20 30 00

Kontaktpersoner ved vårt kontor i Bergen:Advokat Mons Alfred Paulsen [email protected] Bernt Jacob Pettersen [email protected] Endre Grande [email protected]

Annonse Aqua Nor 2005.indd 1 27.06.2005 15:51:03


5

Havlandet Marin Yngel AS (HMY) i Florø har konse-sjon på produksjon av 5 millioner settefisk av torsk.Anlegget ble bygd i 2001 og de første torskelarveneble klekket i april 2002. Fullskala produksjon avtorskeyngel startet i desember samme år. HMY harsiden oppstarten produsert 6 millioner yngel.

HMY skal levere settefisk til morsselskapet HavlandetHavbruk AS (HAV), men vil også selge yngel og sette-fisk i det åpne markedet langs hele kysten. HAV tarsikte på å erverve 20 matfiskkonsesjoner over en femårs periode. I dag har HAV 7 konsesjoner på 7 lokaliteter i Sogn og Fjordane, og har 400 000 fiskfra 3 generasjoner stående i sjøen.

- et naturlig valg -

We make aquaculture progress!

Møt oss påstand D-350

© P

er

Eid

e


Utstillere Vestlandets Fellesstand D-351UTSTILLER STAND

Akvator 351 KP.B. 854, 5405 StodTel: 53 40 41 80E-post: [email protected]: www.akvator.no

Aqua Technology AS 351 KPostboks 743, 5404 Stord Telefon: 53 40 41 80 E-post: [email protected]: www.aquatechnology.no

Flora Hamn og Næring KF 351 HPostboks 17, 6901 FLORØTel: 57 75 67 40E-post: [email protected]: www.flora.kommune.no

Flora Næringshage AS 351 HPostboks 93, 6903 FLORØTel: 57 75 45 00E-post: [email protected]

Forinnova AS 351 GThormøhlensgt 55, 5008 BergenTel: 55 54 38 40E-post: [email protected]: www.forinnova.no

Havbrukskompaniet AS 351 CRettedal, 4110 ForsandTel: 51 70 39 54E-post: [email protected]: www.havbrukskompaniet.no

Havlandet Havbruk AS 351 IPostboks 323, 6901 FLORØTel: 57 75 18 00E-post: [email protected]: www.incgruppen.no

Helland Skjell AS 351 MHellaneset, 5936 MangerTel: 95 81 95 43E-post: [email protected]: www.mamut.com/hellandskjell

Holstad Rørservice AS 351 DPb. 73, 6069 HAREID Tlf. 70 09 59 00E-post: [email protected]: www.holstadr.no

Høgskolen i Ålesund 351 D6025 ÅlesundTel: 70 16 12 00E-post: [email protected]: www.hials.no

Lift Up Akva AS 351 AEikelandsheiane, 5640 EikelandsosenTel: 56582711E-post: [email protected]/ [email protected]: www.liftup.no

UTSTILLER STAND

MarinVest 351 NBoks 8034, 4068 StavangerTel: 51545125E-post: [email protected]: www.marin-vest.no

Mercatus 351 JStrandgaten 35, 6900 FlorøTel: 57752290E-post: [email protected]: www.mecatus.no

Møreforskning 351 DPostboks 325, 6101 VoldaTel: 70 07 52 00E-post: [email protected] / [email protected]. www.mfaa.no

Norskjell AS 351 M5497 HugloTel: 53 40 00 10E-post: [email protected]

Protevs AS 351 GThormøhlensgate 55, 5008 Bergen Tel: 55 54 37 42E-post: [email protected]: www.protevs.no

RF – Rogalandsforskning 351 CP. O. Box 8046, 4068 StavangerTel: 51 87 50 00E-post: [email protected]: www.rf.no

Rogaland kurs- og 351 CKonferansesenter RKKP.O. box 130, 4001 StavangerTel: 51 51 67 37E-post: [email protected]: www.rkk.no

Rygjabø Fiskerifaglig Senter 351 CP.B. 130, 4001 StavangerTel: 51842140E-post: [email protected]/[email protected]: www.rogfk.no

Sagafjord Sea Farm AS 351 K5411 StordTel: 53402220E-post: [email protected]: www.sagafjord.no

Scalpro 351 MSenter for miljø- og ressursstudier,Universitetet i BergenPostboks 78005020 BergenTel: 56389495E-post:[email protected]

UTSTILLER STAND

Sparebanken Sogn og Fjordane 351 HPostboks 113, 6801 Førde Tel: 57 82 97 00 E-post: [email protected]: www.fylkesbanken.no

Ten Cate Nicolon bv 351 AP.O. Box 58, 7600 GD Almelo, NederlandTel: +31 546544847E-post: [email protected]@tencate.comWeb: www.tencate.com

Thommessen Krefting Greve Lund 351 LStrandgaten 2095817 BergenTel: 55306100E-post: [email protected]: www.thommessen.no

Triplex AS 351 OHenda, 6530 AverøyTel: 71 51 39 00E-post: [email protected]: www.triplex.no

TUSTNA KVEITEFARM ASA 351 DTømmervåg, 6590 TustnaTel: 71521152E-post: [email protected]: www.tustna-kveitefarm.no

Universitetet i BergenInstitutt for Biologi 351 GPostboks 7800 , 5020 BergenTel: 5558 4400E-post:[email protected]: www.bio.uib.no

Universitetet i Stavanger 351 C4036 StavangerTel: 51831000E-post: [email protected]: www.uis.no

Villa leppefisk AS 351 DVilla, 6392 VikebuktTel: 71188020E-post: [email protected]: www.leppefisk.no

West Pack Emballasje AS 351 DFremmerholen 6011 ÅlesundTel: 70 17 69 80E-post: [email protected]

6



Fiskeriforum VestStiftelsen Fiskeriforum Vest arbeider for å styrke og videreutvikle fiskerinæringen i Vestlandsregionen.Fiskeriforum Vest er en pådriver både nasjonalt og internasjonalt i sakerinnenfor vekst, utvikling, nyskaping, samarbeid og informasjonsutvekslingsom angår fiskerinæringen i landsdelen.Fiskeriforum Vest er et forum for kontakt og samarbeid mellom alleaktørene innen næringen herunder bl.a. fiskeri-, fiskeindustri- og opp-drettsvirksomheter, utstyrsprodusenter, transportører, forsknings- ogutdanningsinstitusjoner, politiske organ, finansieringsinstitusjoner ogmyndigheter. Fiskeriforum Vest er policyorgan til Bergen Kommune.

Stiftelsen Fiskeriforum Vest har i dag 94 medlemmer blant fiskebåteiere,fiskeribedrifter, organisasjoner, kommuner og finans-

institusjoner i Vestlandsregionen. Stiftelsen Fiskeriforum Vest har i 2005fått driftstilskudd fra Hordaland Fylkeskommune og Bergen Kommune.

Foruten initiativet til fellesprofilering under Aqua Nor har FiskeriforumVest stått/står bak følgende:• Etableringen av den nasjonale kompetanseorganisasjonen

Norsk Sjømatsenter• Initieringen av det nasjonale torskenettverket ”Sats på torsk”• Etableringen av arrangementene under Sjømat for alle• Fiskerifaglige temamøter• Næringspresentasjoner• Technical visits• Fiskerifaglige studiereiser for næringen og organisasjoner

StandsoversiktStandnummer D-351

7


8

810 km/t. Allikevel blir vi ikketatt for fartsoverskridelse.

Raskest i Norden Bestilling hele landet: 09899 www.jetpak.no

Med 2600 flyalternativer per døgn er vi raskest, uansett hvor i Norge eller i Nordendin forsendelse skal. Ring oss eller gå inn på www.jetpak.no og gjør din egen bestilling.Jetpak er åpen for henvendelser fra 0630 til 2200 på hverdager, lørdag fra 0800 til 1600og søndag fra 0930 til 1700. Dessuten er vi åpen på helligdager.Sjekk vår hjemmeside for mer detaljert informasjon.

Ledige lokaler for leie på Askøy

Eksempler på areal til leie:Ca. 1 000 m2 Verksted / Lager (isolert)

Takhøyde 6m + porter og fasiliterCa. 1 500 m2 Lager (uisolert) med god takhøyde,

store porter og mer enn 100m dypvannskaiTilliggende kontorfasiliteter, garderober etc. kan tilbys

Ca. 2 000 m3 Tank-kapasitet ledig

For mer info: Tlf: 9700 4444 / Faks: 5614 3017

Horsøy ligger ca. 5 min kjøring fra Askøybroen med god adkomst både sjøveien og landveien

Marine HarvestSandviksboder 78aP.O. Box 4102, Dreggen5835 BergenTel. 815 35330

Marine Harvest –verdens størsteprodusent og leverandør av oppdrettslaks

ww

w.m

arin

ehar

vest

.com


9


Engelsen laget i fjor rapporten ” Vurdering avutvikling av nye arter i oppdrett og bruk avoffentlige virkemidler for kommersialiseringpå Vestlandet” på oppdrag fra Vestlandsrådet.

– Ordningene må endresI rapporten viser Engelsen hvilken rolle Vest-landet spiller innen utvikling av nye arter.– I Norge spiller regionen en helt domine-rende rolle innen torsk, kveite, kamskjell,hummer, østers og piggvar. Og på mange avdisse feltene er regionen også ledende inter-nasjonalt, sier han.Likevel avspeiles ikke Vestlandets reelle rolleigjen i den offentlige virkemiddelinnsatsen.– Faktisk er de økonomiske rammebeting-elsene dårligere på Vestlandet enn andre norske regioner, og trolig også i forhold tilviktige konkurrerende regioner i utlandet,forteller han.

Hovedgrunnen til dette er at virkemiddelinn-satsen til nye arter er vedtatt å være en del avde ordinære næringsrettede virkemidlene iNorge.– Disse er i stor grad underlagt distrikts-politiske føringer gjennom vedtak om økono-miske rammer og definisjon av ”virkeom-råde” for det enkelte virkemiddel.Vestlands-

kommunene er i betydelig grad definert som”sentrale kommuner” dvs. ikke som distrikts-kommuner og derved kommer dårlig ut medtilskuddsordninger. Kommunene på Vestlan-det har de beste forutsetninger for oppdrettav de overnevnte artene , og det er her enfinner de fleste etableringene. Dermed er detuheldig at rammene for lån og tilskudd tilaktører innenfor området ”sentrale kommu-ner” er sterkt begrenset samtidig som konkurransen om disse midlene er sværthard.

I sum medfører dette at rammebetingelsenefor utvikling av de nye artene på den ”sentrale” delen av kysten ikke er gode nokfor utviklingen av nye arter i oppdrett.– Dette forholdet kan endres enten ved åøremerke midler til de nye oppdrettsartene,øke de økonomiske rammene til ”sentrale”strøk eller ved å endre virkeområdeinn-delingen, mener Engelsen.

Private må stimuleresDen største utfordringen er å skaffe kapital-sterke investorer slik at det kan satses tilstrekkelig på de nye artene.– Private investorer har investert betydelig ogi særlig grad gjelder dette på Vestlandet.Tilgang på privat finansiering går imidlertid ibølger, og har vært vanskelig på grunn av krisen i laksenæringen. Lakseoppdrettere harmistet vilje og evne til å investere i nye arteri oppdrett. Finansnæringen på sin side harbegrenset sitt engasjement innenfor akva-kultur med bakgrunn den vanskelige fasennæringen er inne i nå.

Utvikling av nye arter i oppdrett i tidlige faserer svært risikofylt. Kommersialisering av enart krever i tillegg innsats over en lang tids-periode.– Prosjekter av denne typen, lang tidshorisonti kombinasjon med høy risiko, er ikke særligattraktive i private investormiljøer, og vilnaturlig havne et stykke ned på prioriterings-listen. Dersom utviklingen av nye arter i

oppdrett utelukkende overlates til privateaktører, kan en heller ikke vente raske resultater.– En tung offentlig satsning vil derfor utvilsomt kunne virke positivt på privateinvestorers interesse for feltet nye oppdretts-arter, legger han til.

Trenger en klar strategiPå sentralt politisk hold utarbeides det nå ennasjonal strategi for marin verdiskapning.– Men det spørs om ikke en strategi formarin verdiskapning burde være region-basert. Etter min oppfatninger er Vestlandetden aller fremste region nasjonalt så vel sominternasjonalt for utvikling av flere av de aktuelle artene. En strategi for utvikling av nyearter på Vestlandet må ta utgangspunkt i konkrete mål for de arter som skal inngå, ogikke minst må målsetningene forankres politisk.Signalene fra de politiske myndigheter ergode, men gode signaler er ikke nok.– Dersom den marine verdiskaping er av stra-tegisk betydning for Norge og Vestlandet,burde det legges opp til en direkte sterkoffentlig medvirkning for å utløse dettepotensialet. Det kan her vises til utviklingenav oljenæringen som nettopp har, og har hatt,strategisk betydning for Norge, og der en harsøkt å realisere potensialet gjennom enmeget sterk offentlig innsats. Hvorfor ikke lanæringspolitikken innen oljesektoren danneet utgangspunkt for strategien for den marineverdiskapingen?, avslutter Engelsen.

Frisk kapital og bedre rammevilkårVestlandet er uten tvil en region som har alle forutset-ninger for å lede an i utviklingen av nye arter i oppdrett.Problemet er frisk kapital. – I tillegg er ikke rammevil-kårene tilpasset landsdelens potensial, sier Rolf Engelseni Norconsult.

Foredrag 10. augustklokken 15.00


10

Vestlandet er

størst i Norge

på oppdrett.

– På mange

områder er

regionen også

dominerende

internasjonalt,

sier Hans Inge

Algrøy, region-

sjef i FHL Hav-

bruk Sør og

Vestlandet.

© Eksportutvalgetfor fisk / Per Eide

Oppdrett:

Status ogfremtidsutsikter


11


Akvakulturen på Vestlandet er dominert avoppdrett av laks og ørret. Men regionen erogså det sentrale området for oppdrett avflere av de nye artene. Både torske- og kvei-tesatsningen har sitt desiderte tyngdepunkther. Regionen har også relativt sett vært vel-dig sentral innen oppdrett av hummer, blå-skjell, kamskjell, østers og i noen grad piggvar.– Den nasjonale satsningen innen utvikling avnye arter i oppdrett er sterkt representert ide fire vestlandsfylkene. Det kan for øvrigvære verdt å merke seg at regionen spilte enlignede rolle i utviklingen av lakseoppdretts-næringen, sier Algrøy.

Laks og ørretDe store artene innen norsk oppdrett er heltklart laks og ørret. I fjor produserer norskelakseoppdrettere utrolige 565 tonn med lakstil en verdi av nesten 10 milliarder kroner.Avdette stod Vestlandsfylkene for halvparten.– Når det gjelder ørret er Vestlandet totaltdominerende. Jeg vil anslå at regionen står for70 prosent av produksjonen i dag, sier Algrøy.De siste tallene fra Fiskeridirektoratet viser atdet i fjor ble produsert 63 millioner tonnørret til en samlet verdi av nærmere 1,3 milli-arder kroner.

TorskFortsatt er produksjonen av oppdrettstorskliten sammenlignet med produksjonen av laksog ørret. Solgt mengde av oppdrettstorskutgjør under i dag under en prosent av solgtmengde av laks og ørret. Historisk sett harproduksjonen av oppdrettstorsk vært sværtustabil. Denne trenden synes nå å være over.– Siden 2000 har produksjonen av oppdrett-storsk vært økende. For å illustrere dette kanvi nevne at det ble solgt 169 tonn med opp-drettstorsk i 2000, mens foreløpige tall for2004 viser at salget av oppdrettstorsk har økttil 3168 tonn, og av dette står Vestlandet for36 prosent. Veksten i produksjon av opp-dretts-torsk forventes å fortsette de nesteårene, forteller Algrøy.Han tror at regionens andel kommer til å økei fremtiden.– Vi ser en stor satsning på torsk, spesielt iRogaland. Det er her den største økningen vilkomme de nærmeste årene.

KveiteDet har skjedd en positiv utvikling innen kvei-teyngelproduksjonen særlig i 2004 men også i2003. Produksjonsanslaget for Norge for2004 er ca. 800 000 stk. Flere av anleggeneopplever framgang samtidig.– Vestlandet har seks av elleve norske matfisk-selskap for kveite, og blant dem finner vi treav de fire største i landet. Slaktet volum forVestlandet er ca. 865 tonn, noe som utgjør 77prosent av tallet for hele Norge i 2004.Oppdrett av kveite har et høyt kommersieltpotensial, og kommer til å bli en stadig vikti-gere nisjeart i norsk oppdrett.

BlåskjellBlåskjell å ha et høyt kommersielt potensial.Næringen gjennomlevde en sterkt optimistisk

vekstfase i 2000 og 2001 med påfølgende ned-gangskonjunktur. Status for blåskjelldyrkere påVestlandet er at næringen på mange vis er iframgang etter en hard oppstartsfase medflere tilbakeslag.– Næringen er nå inne i en veldig positivutvikling. Produksjon i år vil sannsynligviskommer opp i 4000 tonn som er en god

økning fra i fjor. Regionen står for 40 prosentav denne produksjonen.Algrøy tror at denne positive utviklingen vilfortsette.– Man har fått en kvalitetsstandard som gjørdet enklere for dyrkerne å få frem og sortereut kvalitetsprodukt. Dessuten er markedsut-viklingen veldig god, så dette ser jeg veldig lystpå.

Kamskjell og østersI Norge omsettes det ca. 500 tonn kamskjell.Det er i dag lite oppdrettsskjell. I fjor ble detprodusert 46 tonn, hvorav to tonn ble produ-sert på Vestlandet.– Større mengder oppdrettsskjell vil førstkomme om noen år.Algrøy viser til at det nå satses sterk på hav-

beite, og at flere har fått tildelt havbunnarealfor kommersiell produksjon.– Dette er et veldig interessant nisjeprodukt,og prisen på kamskjell er jo veldig god.

Når det gjelder østers derimot produseres allnorsk østers på Vestlandet.– Her ser vi en veldig fin utvikling. I 2003 varproduksjonen 1,3 tonn, mens den i fjor var påtre tonn. Denne positive trenden tror jeg vilfortsette.

Tenk marked– Vi er store på oppdrett og større kan vi bli.Likevel er det viktig å ha fokus på det mar-kedsmessige fremfor det produksjonsmessigei fremtiden, advarer han.Eksemplene over viser hvilket potensial detfinnes på Vestlandet. Innen flere av artene erdet ganske mye å gå på, mens det for foreksempel torsk og laks bør holdes litt igjen.– Torskeoppdrett har et stort potensial, menvi må ikke gå for fort frem. Jeg ser klart at vimå opp på et noe høyere nivå raskt for å kun-ne være en stabil leverandør. Men oppdrett-storske er prismessig avhengig av fangsten påvilltorsk.Vi må derfor utvikle et produkt somstår på egne ben, og som kan levere til mar-kedet hele året.Innen laks kan Vestlandet produsere mye merenn hva de gjør i dag.– Sett i lys av den uro vi har hatt på lakse-markedet den siste tiden, er ingen er tjentmed at vi produserer for mye.Vi må derfor tilenhver tid tilpasse oss det markedet og regel-verket som til enhver tid, avslutter Algrøy.

© Eksportutvalget for fisk / Per Eide

© Eksportutvalget for fisk / Joakim Karlsson



Marine service• Fire, Rescue and

Safety Service• Mechanical and

Electrical Repairs• Steel and Pipe fitting at

anchorage in port• In-Place generator cleaning

Marine & offshore supplies• Deck & Engine stores• Provisions• Bonded stores• Marine Chemicals• Medical supplies• Warehousing• Logistics

Click or call us

No. 1 in maritime equipment

Marine equipment• Lifeboats, Davits• Rescueboats, FRC, Davits, Liferaftdavits• Marine- and Offshore Cranes• Reverse Osmosis System• Fifi equipment• Fenders• Anchors – Chains• Accommodation Modules• Fire, Rescue, Safety products (FRS)• Maintenance equipment• Stromme Marine compressors• Mari-Clean High pressure cleaning equipment• Mari-Clean cargo hold cleaning equipment• Tools & Workshop equipment

Marine spare parts• Eurospares Division:• Leading supplier of OEM and/or equivalent spare

parts for European made marine equipment.

Manufacturing and supply Rental Installation Service

Group product range:

P.O Box 244, 5480 Husnes, Norway · Tel. +47 53 47 95 00 · Fax + 47 53 47 34 99 · E-mail: [email protected] w w w. n m e . n oOffices: The Netherlands · Phone +31 181 60 3599 · E-mail: [email protected] Germany · Phone +49 40 30 97 880 · E-mail: [email protected] · Singapore · Phone +65 626 11600 · E-mail: [email protected]

Member of the Strømme Group


13


Ingen har gjort det før, men detskremmer ikke Johan Andreasseni Villa Cod Farm i Tresfjord.– I løpet av året setter vi i gangproduksjon av økologisk opp-drettstorsk.

Johan Andreassen liker utfordringer. Sammenmed Bjørn-Vegard Løvik har han bygd opp Villa-konsernet fra ingenting til å bli en betydeligaktør. Og det i en av de vanskeligste periodene inorsk havbruk.– Vi startet med leppefisk for vel ti år siden.Siden det har vi vokst, og i dag driver vi ogsåmed laks og torsk, forteller han.

Årlig leverer bedriften fire til fem tusen tonnmed laks til markedet.- Vi bruker leppefisk i stedet for medisin til å talus. Derfor har vi valgt å kalle laksen for miljø-laks.Til tross for at dette betyr noe høyere pris, harde ikke problemer med å få omsatt fisken.

Folk ønsker økologisk Nå er det økologisk torsk som står for tur.– Det er stor etterspørsel etter økologiske pro-dukter. Landbruket har ligget langt fremme iutviklingen. Nå er det på tide at det skjer noe ioppdrettsnæringen.I og med at ingen per dags dato driver med øko-

logisk oppdrett av torsk, må et regelverk påplass.– Vi har derfor samlet og samarbeidet med ser-tifiseringsorgan i flere land i en lengre periodenå.De har vært her på samlinger, og nå arbeidesdet fra flere hold på å få det i orden.

Men allerede til høsten settes de første tor-skeynglene ut.– Det er viktig å ta det litt forsiktig i begyn-nelsen. Jeg vil derfor anslå at det vi setter ut nåvil resultere i mellom fire og fem hundre tonnmed torsk i 2006 eller 2007.

Andreassen forteller at interessen for den øko-logiske torsken er stor.– Vi er stadig i kontakt med store kunder i Euro-pa,og også de har stor tro på produktet.Men jegser jo at det kommer til å bli en utfordring å fåmarkedsført det. Dette er tross alt et helt nyttprodukt som ikke har vært i butikkhyllene tidli-gere.

Kvaliteten blir ikke noe problem.– Vi har lang erfaring med oppdrettstorsk, og itester viser det seg at den er minst like og somden ville. Jeg er sikker på at den økologiske kom-mer til å smake minst like godt.

Produksjon av økologiske varer er mer kost-nadskrevende.– Pris betyr mindre og mindre for folk flest. Det

er en trend at kunden ønsker produkter somholder en høy kvalitet, og som er produsert påen måte som tar hensyn til å både dyreveldferdog bærekraftighet.Om prisen på den økologisketorsken dermed blir noe høyere, spiller derformindre rolle. Jeg er sikker på at vår torsk kom-mer til å bli en slager!

For mer informasjon: www.leppefisk.no

Johan Andreassen.

© Eksportutvalget for fisk / Per Eide

Økologisk oppdrettstorsk



14

et sikkert

valgKranerpå lager

Kraner og utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringen

Fastarm og teleskopkraner, knekkarmkraner og foldkraner

• Hydraulikk• Aggregat• Sylindere

www.bghyd.no

Hegrenesveien 2 - 5042 Bergen - Tlf. 55 39 19 70Fax 55 39 19 71 - E-post: [email protected]

Motorkraft, økonomiog driftssikkerhet

SABB MOTOR AS - Kvalitet og driftssikkerhet siden 1925

Tlf: 55 34 88 00. Fax: 55 34 88 01

E-post: [email protected]

Internett: www.sabb.no

Ledende innen marine fremdrifts-motorer, HVP-gear og aggregatertil fritid og yrkesbåter. Service- ogforhandlernett langs hele kysten,døgnet rundt hele året.

Les mer på:

www.sabb.no


15


Gründerne Asbjørn Drengstig,Tormod Drengstig, Ivar Kolls-gård og Rudolf Svensen harnådd sitt store mål: Å temmehummeren. Sammen er deførst i verden til å produsereporsjonshummer på land medutsikter til god lønnsomhet.

Hummer er et av verdens mest eksklusive ogbest betalte sjømatprodukter. Og etterspørse-len er det ingenting å si på.– Folk er villig til å betale dyrt for hummer,menproblemet i dag er redusert og variert tilgang.På grunn av dårlig offentlig forvaltning er hum-meren utrydningstruet og fangstene på historisklavmål.

Første i verdenLøsningen er en kontrollerbar og styrbar pro-duksjon i landbaserte oppdrettsenheter. Mendet har tidligere vært lettere sagt enn gjort.– I Nord-Amerika ble det brukt over 80 millio-nar dollar i forsøk på å temme den krevendeklyperen. Uten å lykkes. De konkluderte med atdet rett og slett ikke var mulig å oppnå kom-mersiell lønnsom produksjon.

Det har imidlertid de fire guttene i NorwegianLobster Farm klart, takket være mye dugnads-arbeid, tilskudd fra Innovasjon Norge Rogalandog støtte fra Rogaland fylkeskommune.– Det er ikke dårlig med tanke på at dette eretablering av en helt ny næring både nasjonaltog internasjonalt. Selskapet har hele tiden sam-arbeidet tett med Havforskningsinstituttet,Rogalandsforskning,Universitetet i Stavanger ogFiskeriforskning i Bergen, og Norwegian Lob-ster Farm har dokumentert produksjonspro-sessen med over 30 vitenskapelige rapporter.Det er derfor beklagelig at vi ikke har fått til-skudd fra Norges forskningsråd i et så forsk-ningstungt prosjekt som dette, sier Drengstig.Anlegget til Norwegian Lobster Farm ligger påKvitsøy, og har en årlig produksjonskapasitet på25 000 yngel i klekkeriet.Det er det eneste hel-årlige operative hummerklekkeri i Europa, ogdrives i dag primært til selskapets forskningsak-tiviteter.

Kannibaler Ulikt andre marine oppdrettsarter, er hummeren relativt enkel og robust art i oppdrett med fåbiologiske flaskehalser. Å oppdrette hummer erlikevel en utfordring, for hummer liker hummer.– Kannibalisme er grunnen til at de aggressivehummerne må bo i egne leiligheter. I naturen erde sterkt territoriale, og sikrer seg plass nok tilå holde seg unna hverandre. I oppdrett setterdette store krav til design og funksjon i opp-drettsteknologien for at denne skal bli lønnsom.

Selskapet har også utviklet et eget fôr som lig-ner mest mulig på hummerens kannibale smak.

Norwegian Lobster Farm var i 2003 den førstei verden til å drette opp porsjonshummer ute-lukkende på en formulert diett. Temperatur ivannet er også viktig for at hummeren skal tri-ves.Via et rensesystem, der 98 prosent av van-net gjenbrukes, klarer Drengstig å holde opp-varmingsprisen nede.

Norwegian Lobster Farm har tatt ut patent påteknologien i 34 land. Dette er en modulbaserthøyteknologi som er utviklet for å kunne distri-bueres og leveres etter Ikea-prinsippet. Samtidigmuliggjør den kontinuerlige leveranser gjennomåret, og er tilrettelagt for sporingssystemer.– Nå er vi i gang med å bygge en fullskala pro-duksjonsenhet for å dokumentere konseptet ikommersiell målestokk.Målet vårt er å etablerehummeroppdrett som en ny næring innenfornorsk havbruk, enten dette innebærer å selgeteknologi eller hummer til alle interesserte.Samtidig har vi løst alle flaskehalser i liten skala,og foretar nå en begrenset oppskalering til full-skala, både for å få nødvendig erfaring,men ogsåfor å redusere risiko for potensielle investorersom finner konseptet interessant.

OptimistSelv om det er forskning og teknologiutviklingsom har stått i fokus frem til nå, har de ogsåsolgt porsjonshummer til kunder i Norge, Eng-land og Frankrike.

- Responsen har vært veldig god. Kvaliteten erdessuten testet ved Gastronomisk Institutt iStavanger med gode resultater. Hummeren hargått gjennom sensoriske tester som viser atbåde konsistens og smak er fullt på høyde medvill hummer.

Drengstig ser lyst på fremtiden.– Sammen med utviklingen av teknologi, drivervi også med markedsanalyser i Norge, Frankri-ke og Sverige, samt utvikling av design, eksport-planer og strategier for introduksjon av por-sjonshummer i nye markeder.Det må gjennom-føres et krevende og viktig arbeid før kommer-sialisering og/eller industrialisering kan foretas.

Når fullskalaenheten er ferdig har gründernebrukt i underkant av seks millioner kroner overseks år, inklusiv kostnader knyttet til FoU-insti-tusjoner. Selskapet ønsker nå investorer somsammen med gründerne kan realisere potensi-alet i bedriften. Med en kilopris for hummer påmellom 220 og 450 kroner, er dette en art medet stort kommersielt potensial.

For mer informasjon:www.norwegian-lobster-farm.com

Løste «hummer-gåten»

© Eksportutvalget for fisk/ Per Alfsen



16

Studentoppgaver i industrien

Industribedriftene er blitt invitert til å synlig-gjøre relevante problemstillinger i oppdretts-,fiskeri eller fiskeforedlingsindustrien som deønsker belyst gjennom semesteroppgaver ellermasteroppgaver ved AIB/UiB. En semesteropp-gave kan typisk være av ca. to måneders varig-het og omfatte et litteraturstudie i internasjo-nale forskningsdatabaser og –tidsskrifter ellerdet kan være et mindre eksperimentelt oppsetti bedriften på noe man ønsker å dokumentereeller det kan være en lokal markedstest av eneller flere varianter av et produkt. Den praktis-ke delen av en masteroppgave har en varighet påett år, i tillegg til ett år med teori og eksame-ner, men i realiteten overlapper den praktiskeog den teoretiske delen hverandre i løpet av toår. En masteroppgave er altså mer omfattendeenn en semesteroppgave og den tar lengre tid.

Fra studentenes ståsted er det spennende åkomme ut og gjennomføre oppgaver som errelevante for næringen. På denne måten får deetablert sine første kontakter i arbeidsmarke-det, samtidig som det er motiverende å jobbemed noe som næringen selv har definert sominteressant. Et eksempel på en semesteroppgavei vårsemesteret 2005 ble gjennomført av stu-dentene Kathrine Lunde og Torgrim Eide somvar med en fiskebåt fra Sandnessjøen ut på line-fiske. Der testet de forskjeller i holdbarhet pålange som enten ble lagret på is eller i slurry(issørpe) om bord på båten frem til landing avfangst og videre lagring under simulert trans-

port. Slurryanlegget blelevert av Kjell Misje hosMarine Fish Internationalpå Sotra.Ved hjelp av log-ging av fiskens kjerne-temperatur og seneremikrobiologiske testerved NIFES, viste de atlange lagret i slurry ellerpå is opprettholdt kva-liteten lengst i slurry. Eteksempel på en master-oppgave ble gjennomførtav Asbjørn Amundsen isamarbeid mellomAIB/UiB, NTNU ogindustripartner BremnesSeashore AS på Bømlo,der studenten har kart-lagt effektiviteten til etbildeanalyse-system foronline måling av fett, far-ge og melaninflekker hoslaksefilet på et transport-bånd. Bildene ble tattmens filetene passertemed en viss hastighet påbåndet. Informasjonenkan senere brukes tilautomatisert kvalitets-sortering av filetene, i til-legg til at man kan byggeopp en dokumentasjons-

database i bedriften. Resultatene er midlertidigunntatt fra offentlighet, men både bedriften, stu-denten og undervisningsmiljøet har hatt stornytte av samarbeidet, som er i ferd med åutvikle seg til et større prosjekt.

Både semesteroppgaver og masteroppgaverfinansieres vanligvis over pågående forsknings-prosjekter fra Norges forskningsråd. I de kon-krete tilfellene nevnt her har studentene ogsåfått ekstra finansiering fra Fiskeri- og Havbruks-næringens Forskningsfond (FHF) og fra Fiskeri-og Havbruksnæringens Landsforening (FHL),hvilket forsterker mulighetene for et godt ogrelevant samarbeid mellom forskning og indus-tri, i tillegg til de positive erfaringene som stu-dentene høster. Noen av kontaktene mellompartene har oppstått ved formidling gjennomNorsk Sjømatsenter i Bergen eller gjennom los-ordningen under Marin Vest prosjektet hos Inn-ovasjon Norge.Ved AIB/UiB har vi fått flere for-slag til nye studentoppgaver for høstsemesteretog vi er åpen for ytterligere forslag fra bedrif-tene i næringen. Interesserte bedrifter kan tauforpliktende kontakt [email protected] pr. mobil 92829508.

www.fylkesbanken.no

Skape verdiar -spele på lag

Næringsliveter viktig for

utviklinga avlevedyktige

lokalsamfunn. Sparebanken

Sogn og Fjordanehar som visjon

å vere ei drivkraftfor fylket og ein aktiv medspelar for næringslivet

langs kysten.

Ved seksjon for Anvendt og industriell biologi (AIB) under Insti-tutt for Biologi ved Universitetet i Bergen har studenteneunder veiledning av professor Ragnar Nortvedt og professorOle Brix etablert et nært samarbeid med flere industribedrif-ter på Vestlandet og i Nord-Norge.

Foto:Johan Andreassen


17


Markedsadgang til EU – status og utfordringer

– Rammeavtalen vi inngikk medEU i juni skaper forutsigbarhet enperiode fremover. Samtidig repre-senterer den en utfordring fornæringen, og aktualiserer spørsmålknyttet til næringens mulighet ogvilje til tilpasning, sier advokateneMons Paulsen og Karl Wallevik iadvokatfirmaet Thommessen Kref-ting Greve Lund.

I juni kom Norge etter lenger tid med straffetollfrem til en rammeforståelse med EU om en min-stepris på laksen.Avtalen gjelder frem til 22. januarneste år, og innen den tid skal partene forsøke åforhandle frem en løsning som skal sikre langvarigstabilitet.– Kort sagt er det to ting det skal forhandles om.For det første er det å finne en kontrollmekanismesom er gjennomførbar, og som sørger for at avta-len man kommer frem til blir fulgt. For det andre erdet å få etablert en hensiktsmessig revisjonsmeka-nisme som kan brukes til å regulere minsteprisendersom det skjer endringer i markedet, fortellerPaulsen.

Klargjørende – I og med at vi ikke er med i EU,og fisk ikke er endel av EØS-avtalen, lever vi strengt tatt i en situa-sjon der det alltid vil være en reell risiko for han-delsrestriksjoner fra EUs side. . Men både EU ogNorge er nok i bunn og grunn veldig innstilt på åkomme frem til en avtale som gir begge parter for-utsigbarhet. Det syns jeg denne rammeforståelsentydelig viser, legger Wallevik til.De to er enige om at de siste måneders konflikthar synliggjort partenes ulike interesser godt.– Norge har fått anledning til å synliggjøre overforEU at norsk oppdrettsnæring er konkurransedyk-tig på laks, og konflikten har videre vist hvor viktignorsk laks er for EUs foredlingsindustri og forbru-kere. Det er ganske mange arbeidsplasser det ersnakk om, sier Paulsen.Samtidig skapte straffetollen en uholdbar situasjonfor den norske laksenæringen som de ikke kunneleve med i lengden.

– Når det gjelder å finne frem til kontrollmekanis-mer kan dette løses på mange måter. Jeg tror detmest realistiske er at representanter fra begge par-ter samarbeider om dette.Vi kan ikke overlate det-te helt til EU, og næringen er nok interessert i åvære med slik at misforståelser ikke oppstår, sierWallevik.Reguleringsmekanismen kan det derimot bli van-skeligere å finne en løsning på.– Her må man bli enige om et sett kriterier sombeskriver markedssituasjonen, og som kan anven-des f. eks til å endre minsteprisen dersom marke-det tilsier det. En slik felles virkelighetsforståelsehar på mange måter vært stridens eple frem til nå.Men når man får avdempet de sterkeste interesse-motsetningene, er man nok ikke så uenige som detkan virke som, sier Paulsen.

Tenke fremoverWallvik er optimist i forhold til forhandlingene, ogbegrunner det med at alle er tjent med forutsig-barhet.

– Vi kan ikke ha det slik at når oppdretteren setterut smolt det ene året, så er forholdene på marke-det helt annerledes når han skal selge laksen.Dess-uten er EU interessert i at forbrukerne til enhvertid får laks til lavest mulig pris.

Men selv om en avtale kommer på plass, er ikkeutfordringene borte av den grunn.– Situasjonen med minstepris kan karakteriseressom betinget frihandel så lenge prisen er høyereenn minsteprisen. Men hva gjør man dersom mannærmer seg minsteprisen? Hvilke virkemidler kanman da bruke og hvem er det som skal kunne bru-ke disse, spør Paulsen.Han viser til at den nye loven om akvakultur blevedtatt like før rammeavtalen med EU ble inngått.Den nye loven forutsetter frihandel, noe man perdags dato ikke har.

– Etter ønske fra Stortingets næringskomité pågårdet nå et utredningsarbeid i regi av Fiskeri- og kyst-departementet hvor man ser på hvilke tiltak det ermulig å iverksette innenfor gjeldende nasjonalt oginternasjonalt regelverk når det gjelder reguleringav produksjon og eksport av oppdrettslaks. I detteutredningsarbeidet må de problemstillinger sominnføringen av en minstepris aktualiserer etter våroppfatning stå helt sentralt, fremhever Paulsen.

Man må komme frem til en løsning som klart sierhvem det er som kan iverksette tiltak i en situasjonmed minstepris, slik at man ikke produserer formye.

Han legger til at det er et politisk valg hvem det ersom skal håndtere virkemidlene.– Er det de offentlige myndigheter eller er det nær-ingen selv som skal få hjemmel til å gjennomføredem? Det er ingen hemmelighet at svaret på dettespørsmålet nok vil variere noe med den enkeltespartipolitiske sympatier. Tilhengere av mest muliguinnskrenket frihandel vil for eksempel sannsynlig-vis være mer skeptiske til vidtgående hjemler forkoordinering av markedsadferd.Uansett mener Paulsen at næringen bør værepådriver i prosessen med å finne frem til mulighe-ter for å koordinere markedsadferden sin.– Jeg er sikker på at næringen allerede har startetdiskusjonen og er aktivt inne for å påvirke utred-ningen, slik at man kommer frem til tilpasningsdyk-tige løsninger.Dersom resultatet blir at det fortsatter departementet som skal iverksette tiltak, månæringen klare å stå samlet overfor departementeti situasjoner der reguleringstiltak er nødvendige.Samtidig er det av stor betydning at departementetkan respondere raskt når næringen sier ifra,avslutter han.



18

NORSK HAVBRUKSNÆRING VISER VEI

vestnorsk havbrukslagfor deg som er opptatt av framtiden

Mat, velvære, helse-framtiden ligger i havet

Mailadr.: [email protected]

PROSJEKTERING OG

MONTERING AV:

• VANN OG AVLØPSLEDNINGER

• PRODUKSJON AV DELER I PE

• SJØLEDNINGER

• FILTER

WWW.STADPIPE.NO

6750 Stadlandet - Tlf.: 57 85 68 80 - fax 57 85 68 81

Næringstomter på Mongstad

For ytterligere informasjon ta kontakt med: Marvid Dale på telefon 56 36 32 14 eller mobil 952 27 686

Mongstadbase, 5954 Mongstad

Vi har under planleggingen større havbrukspark,som er beregnet for varmekjære fiskearter.

På Mongstad mellom Statoil Mongstadog Mongstadbase (Hydros sentralbase),har vi 520 da. industri tomter til leie.

Området har tilgang på store mengderoverskuddsenergi, som varmt vann,gass og damp. Tomtene leveres ferdigtilrettelagt til meget gode økonomiskebetingelser.

På området ligger Norges største kai.Stena Norge AS har en større fabrikkfor gjenvinning og destruksjon av farlig avfall.


19

Gjerde AS er en av de mest komplette leverandører innenfor løft og transport til fiskerinæring-en. Med flere bra agenturer samt mange års erfaring med skreddersøm har vi muligheten til åkunne løse de fleste behov innenfor løft og transport.

Med det største produktvalget av MARINE KRANER i markedet, og standard leveringsprogram fra 1tm til 400tm skulle vi kunne dekke deres behov enten det er kranerombord på båt eller på et kaianlegg.

Slangehåndteringskraner m/vakuumsystem for fiskefor.

Kaikran m/vogn og hjul medhydrauliske støttebein.Øk fleksibilitet på kaien deresmed en enkel flyttbar kaikran.

Kaikran, flyttbar m/truck.

Kaikran fastmontert.

Gjerde AS, telefon 51 60 16 00 – telefaks 51 60 16 01

www.gjerdeas.no

Kampanje på jekke traller!Alle jekketraller er konstruert for bruk i korrosive miljøer og miljøer som stiller høye hygieniske krav. Leveres i rustfritt materiale med glassblåst overflate behandling, noe som gir enkel rengjøring og lang levetid.

MESSE PRISER Aqua Nor 2005!

Rustfri jekketralle YALE HU PE 2000 kg NOK 11.500,- ekskl. mva.

Rustfri jekketralle m/veie system YALE HU PW 2000 kg NOK 45.000,- ekskl. mva.


20Vil du vite mer om arrangementet kontakt : Stiftelsen Fiskeriforum Vest, Bontelabo 2, 5003 Bergen,Telefon: +47 55 55 48 90 e-mail:[email protected]

www.fiskeriforum.no

TRÅL•GARN•LINE•RINGNOT•OPPDRETT

V

å r k o m p e t a n s e – d i n t r y g g h e t

Hat

leho

ls A

S

MØRENOT ASNO-6280 Søvik. Tel. 70 20 95 00, Fax. 70 20 95 [email protected]

HAMMERFEST NOTSERVICE ASHELNESSUND BØTERI ASNOTHUSET ASØKSNINGAN NOTBØTERI ASFRØYA HAVBRUKSERVICE ASH.G. OPPDRETTSERVICE ASMØRENOT ASSOTRANOT ASKARMSUND REDSKAP AS

SERVICENETTVERK– havbruk• Vask, testing, bøting og impregnering• Montering av nye nøter• Fortøyning

Først med sertifisering både på oppdrettsnøterog fortøyning i henhold til NS 9415.


vestlandet · vestlandet er i fremste rekke for utvik-lingen av disse artene. møre og romsdal har...

Documents