Økonomistyring · skapsanalyse, produktkalkyler og budsjettering. i alle disse emnene har vi...

Lars Ottesen og Alf H. Øyen

ØKONOMISTYRING

for programfaget næringslivsøkonomi

Bokmål

i samarbeid med Fagbokforlaget

709.book Thursday, July 24, 2008 10:49 AM

© ØKONOMIFORLAGET AS 2008

ISBN 978-82-7802-321-1

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Spørsmål om denne boka kan rettes tilØkonomiforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BERGENTlf.: 55 38 88 00Faks: 55 38 88 01E-post: [email protected]Økonomiforlaget på Internett: www.okforlaget.no

Omslagsdesign ved forlagetOmslagsbilde: Nick Monuk/iStockphotoØvrige bilder: Studio Soldal: s. 10 nederst, s. 11

ScanStockPhoto: François Etienne du Plessis s. 10 øverst, Artur Lebrowski s. 17, Espen Espevalen s. 20, ukjent s. 33, Vangelis Thomaidis s. 39, Antonio Guariglia s. 48, Maria Berglind s. 53, ukjent s. 63, Marieke van der Horst s. 93, Alex Bramwell s. 95, Philip Lange s. 101, Sean Nel s. 110, Knud Nielsen s. 141, ukjent s. 144, Ann Lundin s. 165, Harald Tjøstheim s. 177, Suprijono Suharjoto s. 193, Liv Friis-Larsen s. 197, Elena Elisseeva s. 205, Lars Christensen s. 223, Radu Razvan s. 228, Andres Rodriguez s. 262, Liv Friis-Larsen s. 269, Steve Lovegrove s. 279

Tegninger: David KeepingLayout og sats: Laboremus Sandefjord ASGrafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen


ForordDenne boka dekker læreplanen i økonomistyring, den ene delen av programfa-get næringslivsøkonomi i studiespesialiserende utdanningsprogram. Økonomi-forlagets lærebok Økonomi og ledelse dekker den andre delen av programfaget.

Læreplanen forutsetter at elevene skal ta i bruk digitale verktøy i økonomiskeberegninger. Vi legger til rette for bruk av regneark i regnskapsføring, regn-skapsanalyse, produktkalkyler og budsjettering. I alle disse emnene har vi utvik-let ferdigmodeller som kan lastes ned fra www.okforlaget.no.

Til regnskapsoppgavene har vi utarbeidet en digital «arbeidsbok» i Excel.Alternativt kan regnskapsoppgavene løses manuelt eller med ferdigmodellenRegnskap.xls. Regnskapsark for manuell løsning av oppgaver kan kjøpes i bok-handelen.

Elevene bør venne seg til å bruke oppslagsverk i faget. Økonomiforlagets Sam-ling av lover, forskrifter o. l. skulle egne seg godt til slik bruk.

Det er også utarbeidet en elektronisk lærerveiledning. Læreren finner her blantannet metodiske råd og tips og løsningsforslag til de fleste oppgavene i lære-verket.

Juli 2008

Forfatterne


Innhold4

Innhold

Kapittel 1 Bedriften ........................................................................................................... 71.1 Hvorfor har vi bedrifter? ......................................................................................... 81.2 Produksjon ............................................................................................................. 9

Hva er produksjon? ................................................................................................ 9Produksjon i ulike bedrifter .................................................................................... 9

1.3 Hva foregår i bedriften? ........................................................................................ 12Hovedaktiviteter ................................................................................................... 12Støtteaktiviteter .................................................................................................... 13

1.4 Arbeidsbetingelser ................................................................................................ 141.5 Interessegrupper og mål ........................................................................................ 171.6 Foretaksformer ..................................................................................................... 19

Kapittel 2 Et mangfoldig næringsliv ................................................................................ 302.1 Noen utviklingstrekk ............................................................................................ 31

Næringenes betydning for sysselsettingen ............................................................. 31Næringenes andel av verdiskapingen ..................................................................... 34Andre sentrale utviklingstrekk .............................................................................. 35

2.2 Nyetableringer er viktig ........................................................................................ 372.3 Bedrifter og lokalsamfunn .................................................................................... 38

Naturressurser skaper samfunn ............................................................................. 38Interessekonflikt – miljø og økonomi ................................................................... 40

Kapittel 3 Regnskapet – føre bilag og avslutte ................................................................. 463.1 Hva er et regnskap? .............................................................................................. 473.2 Den økonomiske stillingen ................................................................................... 47

Endringer i balansen ............................................................................................. 493.3 Vi bruker kontoer ................................................................................................. 50

Vi åpner kontoene ................................................................................................ 51Vi posterer ............................................................................................................ 52Vi avslutter kontoene ........................................................................................... 56

3.4 Det økonomiske resultatet .................................................................................... 58Hva forteller regnskapet oss? ................................................................................. 60Egenkapital og privatuttak .................................................................................... 61

3.5 Kontoplaner ......................................................................................................... 623.6 Bilag til regnskapet ............................................................................................... 633.7 Beregning av kostnader ......................................................................................... 66

Varebeholdning – varekostnad .............................................................................. 67Avskrivning på varige driftsmidler ........................................................................ 68


5Innhold 5

Kapittel 4 Regnskapet – flere forretningstilfeller ............................................................. 844.1 Mer om tidsavgrensninger .................................................................................... 85

Forskuddsbetalte poster ........................................................................................ 85Ubetalte poster ..................................................................................................... 86

4.2 Kjøp og salg på kreditt .......................................................................................... 87Kunder og leverandører – avslutning .................................................................... 90

4.3 Lønn, skattetrekk, ferielønn og arbeidsgiveravgift ................................................. 92Registreringer i regnskapet .................................................................................... 93Terminoppgjøret .................................................................................................. 96Forskudd på lønn ................................................................................................. 97

4.4 Merverdiavgift ...................................................................................................... 98Hva er merverdiavgift? .......................................................................................... 98Inngående merverdiavgift ................................................................................... 100Utgående merverdiavgift ..................................................................................... 101Avgiftsoppgjøret ................................................................................................. 102

4.5 Kreditnotaer og kontantrabatter ......................................................................... 103Kreditnotaer ....................................................................................................... 103Kontantrabatter .................................................................................................. 106

4.6 Noen bokføringsregler ........................................................................................ 107

Kapittel 5 Ansvarlige selskaper og aksjeselskaper ........................................................... 1395.1 Ansvarlig selskap ................................................................................................. 1405.2 Aksjeselskaper ..................................................................................................... 142

Egenkapitalen i aksjeselskaper ............................................................................. 142Fordeling av årsoverskudd .................................................................................. 142Dekning av underskudd ..................................................................................... 144Skatter i aksjeselskaper ........................................................................................ 146

Kapittel 6 Regnskapsrapporter ....................................................................................... 1606.1 Årsregnskapet ..................................................................................................... 1616.2 Oppstillingsplaner .............................................................................................. 162

Kapittel 7 Regnskapsanalyse .......................................................................................... 1697.1 Hva er regnskapsanalyse? .................................................................................... 1707.2 Beregning av forholdstall .................................................................................... 1707.3 Rentabilitet ........................................................................................................ 1727.4 Finansiering ........................................................................................................ 1757.5 Likviditet ............................................................................................................ 1797.6 Sammenhengen mellom rentabilitet, finansiering og likviditet ............................ 181


Innhold6

Kapittel 8 Produktkalkyler ............................................................................................. 1928.1 Formålet med produktkalkyler ........................................................................... 193

Prisstrategier ....................................................................................................... 193Inndeling av kostnadene ..................................................................................... 194

8.2 Kalkyle i handelsbedrifter ................................................................................... 194Selvkostkalkylen ................................................................................................. 195Bidragskalkylen .................................................................................................. 196

8.3 Å finne tilleggssatsene ......................................................................................... 1998.4 Kalkyle i bedrifter som produserer tjenester ........................................................ 202

Selvkostkalkylen ................................................................................................. 202Bidragsmetoden .................................................................................................. 203Bruk av timepris ................................................................................................. 203

8.5 Skal vi velge selvkost- eller bidragsmetoden? ....................................................... 205

Kapittel 9 Budsjettering ................................................................................................. 2199.1 Hvorfor lager vi budsjetter? ................................................................................ 2209.2 Resultatbudsjett .................................................................................................. 220

Resultatbudsjett ved hjelp av bruttofortjenesten ................................................. 221Resultatbudsjett med utgangspunkt i regnskapet ................................................ 222Følsomhetsanalyser ............................................................................................. 223

9.3 Månedsfordelt resultatbudsjett ........................................................................... 2259.4 Likviditetsbudsjett .............................................................................................. 2269.5 Budsjettkontroll ................................................................................................. 231

Kapittel 10 IKT-systemer for økonomistyring ............................................................... 25310.1 Hva er et økonomisystem? .................................................................................. 25410.2 Regnskapssystemer ............................................................................................. 25510.3 Fakturasystemer .................................................................................................. 26010.4 Lønnssystemer .................................................................................................... 260

Kapittel 11 Regnskapsfører og revisor ............................................................................ 26411.1 Autorisasjon ....................................................................................................... 26511.2 Etikk i regnskapsarbeidet .................................................................................... 26711.3 Følger av brudd på regnskapsreglene ................................................................... 26811.4 Revisors oppgaver ............................................................................................... 270

Kapittel 12 Miljøtiltak ................................................................................................... 27412.1 Miljøeffektive bedrifter ....................................................................................... 275

Miljøsertifikater .................................................................................................. 27612.2 Miljørapportering ............................................................................................... 278

Stikkord .......................................................................................................................... 284


7

Kapittel 1

BedriftenLÆREPLANMÅL

Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne

• beskrive bedrifter med hensyn til næringstilknytning, foretaksform, interessenter, mål, arbeidsbetingelser og støtte- og hovedaktiviteter

INNHOLD

1.1 Hvorfor har vi bedrifter? 81.2 Produksjon 91.3 Hva foregår i bedriften? 121.4 Arbeidsbetingelser 141.5 Interessegrupper og mål 171.6 Foretaksformer 19


Kapi t te l 18

1.1 Hvorfor har vi bedrifter?Naturen, menneskene og teknologien

Det er ulike oppfatninger om hvordan jorden og menneskene ble til, men rek-kefølgen er det enighet om: Først kom naturen – siden kom menneskene. Natu-ren var – og er – menneskenes eksistensgrunnlag. Fra planter og dyr fikk for-fedrene våre mat, klær og tak over hodet. I kampen for å overleve bruktemenneskene sin intelligens og utviklet redskaper eller teknologi. Oppfinnelsenav spyd og flintøks må ha representert teknologiske gjennombrudd på linjemed dampmaskinen på 1800-tallet og datamaskinen i vår tid.

Fra selvforsyning til bytteøkonomi

Også i dag må de fleste av oss streve for å skaffe mat, klær og hus. Takket væreden teknologiske utviklingen strever vi likevel langt mindre enn forfedrenevåre. Mens mange husholdninger var selvforsynt med en rekke goder i begyn-nelsen av forrige århundre, skjer mesteparten av produksjonen i dag i høyt spesi-aliserte bedrifter. Vi er omgitt av redskaper som skal gjøre livet lettere og merbehagelig. Med en stadig mer effektiv teknologi masseproduserer bedriftenekjøleskap, vaskemaskiner, mobiltelefoner, transportmidler osv. I butikker ogkjøpesentre er hyllene fulle av alle slags varer. Disse varene bytter vi til oss motpenger de fleste av oss har tjent ved å selge vår arbeidskraft. Det er vanskelig åtenke seg denne materielle velstandsøkningen uten spesialiserte bedrifter i envelorganisert bytteøkonomi.

Nærhet til naturen

Overgangen fra selvforsyning til bytteøkonomi førte til utvikling av bysam-funnene. For et økende antall mennesker har nærhet til naturen blitt noe somhører historien til. Uten daglig nærhet til naturen er det lett å glemme at vi –som våre fjerne forfedre – får alt fra naturen. Tar vi ikke vare på naturen, fjer-ner vi grunnlaget for vår fortsatte eksistens.

Bedriftene forvalter store ressurser

Bedriftene forvalter en stor andel av ressursene i et moderne samfunn. Det erderfor viktig at bedriftene produserer på en ressurseffektiv og miljøbevisstmåte.


9Bedr i f ten 9

1.2 ProduksjonHva er produksjon?For mange er produksjon det samme som å lage en vare. I økonomifaget harbegrepet produksjon en videre betydning. En virksomhet driver med produk-sjon dersom den

Tjenesteyting er også produksjon

Etter denne definisjonen er også arbeidet til for eksempel regnskapsførere ogjurister produksjon. De produserer tjenester. Også i offentlig sektor foregår detproduksjon. Funksjonærer, sykepleiere og lærere er eksempler på offentligansatte som produserer tjenester.

Vi har lett for å oppfatte industriproduksjon som «virkelig» produksjon ogderfor som kanskje mer verdifull enn ulike former for tjenesteyting. I virkelig-heten er det slik at et moderne samfunn må ha et variert tilbud av varer og tje-nester for å fungere effektivt.

Produksjon i ulike bedrifterEn bedrift kan vi noe unøyaktig definere som

Alt etter hvilken type virksomhet bedriften driver, kan vi skille mellom

• tjenesteytende bedrifter• handelsbedrifter• industribedrifter• håndverksbedrifter

Tjenesteytende bedrifter selger tjenester

Tjenesteytende bedrifter selger tjenester. Bedriftene er svært forskjellige både nårdet gjelder størrelse og hva slags tjenester de tilbyr. I offentlig sektor finner vitjenesteytende bedrifter som barnehager, sykehus og skoler. Eksempel på tje-nesteytende bedrifter i privat sektor er banker, forsikringsselskaper, hoteller,transportbedrifter, frisørsalonger, regnskapskontorer, arkitekter, advokater ogtannleger.

• tilfredsstiller menneskelige behov• fremstiller varer eller tjenester som blir solgt på et marked

et sted der det foregår produksjon


Kapi t te l 110

Handelsbedrif-ter kjøper inn og selger varer

Handelsbedrifter kjøper inn varer og selger disse varene videre. Engrosbedrifterkjøper inn varer fra ulike produsentbedrifter, setter sammen et vareutvalg ogselger videre til detaljister. Engrosbedrifter finner vi i mange forskjellige bran-sjer, for eksempel dagligvarer, sport, elektriske artikler og klær. Detaljistbedrif-ter selger til forbrukere, enten forbrukerne er privatpersoner eller andre bedrif-ter. Detaljistbedriftene kaller vi ofte forretninger eller butikker.

Et sykehus er en tjenesteytende bedrift.

En dagligvareforretning (butikk) går under betegnelsen detaljist.


11Bedr i f ten 11

Industribedrif-ter tilvirker varer

Kjennetegn er - masse-

produksjon- automatisert

produksjon

Små bedrifter bygd på hånd-verkstradisjoner

Industribedrifter kjøper inn råvarer som blir bearbeidet til nye produkter. Mas-seproduksjon er ofte et typisk trekk ved en industribedrift. Bearbeidingen skjervanligvis med maskiner og avansert datateknisk utstyr. Som eksempler påindustribedrifter kan vi nevne møbelfabrikker, oljeraffinerier, papirfabrikkerog produsenter av næringsmidler.

Håndverksbedrifter er ofte småbedrifter med bare én eller noen få ansatte. Ofteproduserer disse bedriftene både varer og tjenester. Produksjonen skjer vanlig-vis etter håndverkstradisjoner og er ikke så automatisert som i en industribe-drift. I byggfagene har vi særlig mange håndverkere, som snekker, elektriker,rørlegger og maler. Eksempler fra andre bransjer er gullsmed, urmaker, skred-der og buntmaker.

Private og offentlige bedrifter

Bedriftene kan være i offentlig eller privat eie. De privateide bedriftene står forlangt den største delen av verdiskapingen og sysselsettingen i landet vårt. Vik-tige bedrifter som staten helt eller delvis eier, er NSB, Telenor og Petoro.

Gullsmedyrket – gammelt håndverk med rike tradisjoner.


Kapi t te l 112

1.3 Hva foregår i bedriften?Aktivitetene i en bedrift deler vi gjerne i

• hovedaktiviteter• støtteaktiviteter

HovedaktiviteterHovedaktivitetene er knyttet til strømmen av varer eller tjenester. Det er akti-viteter som bedriften må utføre for i det hele tatt å ha et produkt å selge. Figu-ren under viser hovedaktivitetene i en industribedrift.

Innkjøp og lagringomfatter alle aktiviteter med å skaffe produksjonsfaktorene til rett tid, lagreråvarer og halvfabrikater, transportere og fordele dem frem til stedet der til-virkningen skjer.

En annen betegnelse er logistikk. Begrepet stammer fra den militære verden.Betegnelsen blir der brukt på forsyningstjenesten som blir organisert for å fåmat, utstyr og våpen frem til soldater i krig.

Å holde lager koster penger

Å finne den riktige størrelsen på beholdninger av råvarer og halvfabrikater eren viktig del av denne aktiviteten. Dersom bedriften har for stort lager, førerdet med seg unødvendige rentekostnader og kostnader til husleie, strøm ogoppvarming.

Men bedriften trenger et visst lager for å være sikker på at den skal være leve-ringsdyktig. Dessuten lønner det seg ofte å gjøre store innkjøp – blant annetpå grunn av kvantumsrabatter.

Leverandørene må sørge for mer av lagerholdet

Utviklingen går i retning av at store bedrifter overlater stadig mer av lagerhol-det til leverandørene. Samtidig stiller disse bedriftene store krav til leverings-sikkerhet. Enkelte bilfabrikker krever for eksempel at leverandørene må leggelageret sitt på fabrikkområdet, slik at varene kan leveres til rett tid.

ServiceMarkedsføring og salgTilvirkningInnkjøp og lagring

Hovedaktivitetene i en industribedrift


13Bedr i f ten 13

T E N KE T T E R

For en grundigere behandling av innkjøp og lagring viser vi til eget kapittel ifaget økonomi og ledelse.

Tilvirkningi en industribedrift er selve foredlingen av råvarer og halvfabrikater til ferdigeprodukter. De fleste bedriftene bruker både maskiner og mennesker i tilvirk-ningsprosessen.

Som en del av tilvirkningsprosessen regner vi også å montere, kontrollere ogpakke de ferdige produktene.

Etterspørselen bestemmer kapasiteten

Etterspørselen fra kundene avgjør hvor stor produksjonskapasitet bedriften skalha. Med kapasitet mener vi den produktmengden bedriften er i stand til å til-virke i en periode.

Markedsføring og salghar blant annet til hensikt å gjøre kunden oppmerksom på produktet og sam-tidig gjøre produktet tilgjengelig for kundene. For å lykkes bør bedriften

• registrere behov i samfunnet• utvikle og tilpasse produktene sine til disse behovene• distribuere (fordele) produktet til kjøperne• informere kundene om produktet

Serviceomfatter tilleggstjenester som installasjon, reparasjoner, drift av reservedelslager,veiledning og kurs. Disse tjenestene øker verdien på produktet for kunden.Men service fører også med seg økte kostnader.

Dersom bedriften velger å satse mer på service, er det viktig å få oversikt overdisse kostnadene. Like viktig er det å danne seg et bilde av mulige inntektsøk-ninger som følger av økt service. Dersom de økte inntektene er større enn deøkte kostnadene, kan det være fornuftig å øke servicenivået.

StøtteaktiviteterAktiviteter som støtter opp under hovedaktivitetene og gjør det mulig å styrebedriften effektivt, kaller vi støtteaktiviteter.

Hvilke hovedaktiviteter har

a) en dagligvareforretningb) en frisørsalong


Kapi t te l 114

Organisasjon, ledelse og personal-forvaltning

Et eksempel på en støtteaktivitet er arbeidet med å organisere bedriften. Enorganisasjonsplan viser hvordan vi skal fordele arbeidsoppgaver, myndighet ogansvar i bedriften. Andre viktige støtteaktiviteter er ledelse og personalutvikling.Uten dyktige ledere og andre medarbeidere er det vanskelig for bedriften åoverleve.

Teknologi-utvikling

Teknologiutvikling er også en viktig støtteaktivitet. I et stadig hardere konkur-ranseklima er det en forutsetning å kunne utvikle produkter og produksjons-prosesser for at bedriften skal kunne hevde seg.

Økonomistyring Ledelsen må hele tiden sørge for lønnsom drift. Økonomistyring dreier seg omå skaffe oversikt over den økonomiske situasjonen, kartlegge økonomiske kon-sekvenser av ulike handlinger og legge planer for virksomheten.

Støtteaktivitetene er strengt tatt ikke nødvendige for at bedriften skal ha etprodukt å tilby. På lang sikt er de likevel like viktige som hovedaktivitetene.

Nå kan du løse ...

✔ kontrollspørsmålene 1–9✔ oppgavene 1.1–1.3

1.4 ArbeidsbetingelserDet er alltid viktig å vite hvilke forutsetninger og begrensninger en arbeiderunder. Vi deler vanligvis arbeidsbetingelsene inn i

Interne arbeids-betingelser

De interne arbeidsbetingelsene er forutsetninger og begrensninger vi finner ibedriften selv. Det kan for eksempel være forhold som har å gjøre med

• organisasjon og menneskelige ressurser• økonomi• markedsføring• produkt og produktutvikling• teknologi, produksjonskapasitet o.l.

Eksterne arbeids-betingelser

Eksterne arbeidsbetingelser er forutsetninger som finnes i omgivelsene. Figurenpå neste side viser noen eksterne forhold som de fleste bedrifter må forholdeseg til. Et kjennetegn på vellykkede og levedyktige bedrifter er at de møterdisse utfordringene, tar de riktige beslutningene og organiserer aktivitetene ibedriften på en lønnsom måte.

• interne arbeidsbetingelser og• eksterne arbeidsbetingelser


15Bedr i f ten 15

Leverandører Leverandørene ønsker å selge varer eller tjenester til oss. Mange butikker ermedlemmer i en kjede og har en eller flere faste leverandører. Da gjelder det åutnytte kjedemedlemskapet så godt som mulig til å få billige innkjøp. Andrebedrifter står friere til å velge leverandører.

Konkurrenter Fra konkurrentene kommer det stadig nye og forbedrede produkter. I mangemarkeder er det sterk priskonkurranse, og det stiller krav til at bedriften er istand til å omstille seg og ta i bruk ny og kostnadseffektiv teknologi.

I enkelte situasjoner blir priskonkurransen så sterk at bedriften ikke kan over-leve i Norge. Vi har eksempler på at norske bedrifter har flyttet produksjonentil lavkostland for å utnytte den konkurransefordelen utenlandske bedrifterhar.

Kunder Kundene er bare trofaste så lenge vi er best. Det er vanskelig å være best på alt.Bedriften må velge en strategi som gjør at den er best på det som er viktig forden kundegruppen vi ønsker å knytte til oss. Noen bedrifter velger å være bestpå kvalitet og service. Andre har som strategi å være best på pris.

Mange bedrifter opplever at store kunder stiller stadig tøffere krav. Bedriftersom leverer til et internasjonalt marked, har i mange år levd med krav om ser-tifisering og dokumentasjon knyttet til kvalitet, miljøstyring o.l.

Nye markeder I en verden som er i stadig forandring, oppstår nye muligheter. Det er viktig åvære våken overfor disse mulighetene. I våre dager ser vi at økt fokus på miljøåpner for nye forretningsmuligheter. Den teknologiske utviklingen fører alltidmed seg nye produkter og nye markeder. Politiske endringer eller endring ilover og bestemmelser åpner også ofte for nye muligheter.

Bedriften

Kunder

Nye markeder

Internasjonaleforhold

Etiske kravLover og regler

Konkurrenter

Leverandører

Konjunktur-svingninger

Miljøkrav


Kapi t te l 116

Internasjonale forhold

Norge er et lite land med en åpen økonomi og stor handel med andre land.Norske bedrifter blir derfor sterkt påvirket av hendelser i andre land. Eteksempel er når knapphet på olje på verdensmarkedet gjør at oljeprisen øker.Som storeksportør av olje gir det store inntekter til Norge. Oljeselskapeneinvesterer mer, og det gir arbeid og inntekter til norske bedrifter som selgervarer og tjenester til oljeselskapene.

På den andre siden fører høy oljepris til at verdien på norske kroner øker. Nor-ske bedrifter som selger produktene sine på verdensmarkedet med betaling ifremmed valuta, taper derfor penger når de veksler salgsinntektene sine til nor-ske kroner.

Etiske krav Etikk handler om hva som er riktige og gale handlemåter i forhold til med-mennesker. De fleste større bedriftene har skrevne etiske retningslinjer for sinvirksomhet. Disse retningslinjene legger begrensninger på hva bedriften og deansatte kan foreta seg i møte med andre bedrifter og andre mennesker.

Etiske overtramp blir slått stort opp i media. Et av de siste eksemplene er Tele-nor, som benytter underleverandører hvor det er avslørt barnearbeid.

Lover og regler Bedrifter i vårt moderne samfunn må forholde seg til en mengde lover og reglerhver dag. Vi har blant annet lover som pålegger skatter og avgifter, lover somregulerer markedsføring og konkurranse, og lover som gir regler for arbeids-miljøet og arbeidsmarkedet.

Det er ikke alltid like enkelt, særlig for mindre bedrifter med små ressurser, åholde seg orientert om alle bestemmelsene. Men det bør være en selvfølge atdet ikke skjer bevisste lovbrudd.

Miljøkrav Myndighetene krever at bedriftene skal drive miljøvennlig. Forurensningslo-ven slår fast at «ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre farefor forurensning». Samfunnet har et stadig sterkere fokus på miljøspørsmål, ogbedriftene må trolig regne med økte miljøkrav og miljøkostnader i tiden frem-over. Vi behandler miljøtiltak i kapittel 12.

Konjunktur-svingninger

Konjunkturer er betegnelsen på den økonomiske utviklingstendensen i et sam-funn. I en oppgangskonjunktur stiger produksjonen, og sysselsettingen øker.I en nedgangskonjunktur får ikke bedriftene solgt alt de produserer. Produk-sjonen og sysselsettingen synker.

I årene 2003 til 2007 opplevde vi her i Norge en sterk oppgangskonjunkturmed en årlig vekst i fastlandsøkonomien på over fire prosent. Nå (sommeren2008) ser det ut til at denne høykonjunkturen nærmer seg en avslutning, utenat vi foreløpig ser tegn til at den blir avløst av nedgangskonjunktur.


17Bedr i f ten 17

T E N KE T T E R

1.5 Interessegrupper og målI bedriftsøkonomisk teori går vi ut fra at bedriftene forsøker å oppnå størstmulig overskudd. Maksimalisering av overskuddet er et teoretisk ideal – noe åstrekke seg mot. De fleste bedrifter forsøker nok i stedet å oppnå et tilfredsstil-lende overskudd. Overskuddet bør være stort nok til å sikre at bedriften får ensunn utvikling av egenkapitalen. Dessuten bør eierne få en rimelig avkastningpå kapitalen de har bidratt med.

Bedriftene har vanligvis andre mål i tillegg til de økonomiske. Det kan foreksempel være å

• skape gode og trygge arbeidsplasser• ha fornøyde kunder• være ledende i den teknologiske utviklingen• drive miljøvennlig• skape vekst

Daglig bilbruk til og fra arbeidsstedet belaster miljøet. Å sykle til jobben er miljø-vennlig.

1 Studer målene i listen ovenfor og avgjør hvilke av disse målene som er viktigst fora) ansatteb) ledelsenc) eierne

2 Hvilke av målene tror du det er lettest å skape enighet om hos alle tre gruppene?


Kapi t te l 118

Vi nevner noen eksempler på viktige interessegrupper som bidrar med noesom er viktig for bedriften, og som derfor ønsker å få noe tilbake:

• ansatte og ledelse bidrar med arbeid og kunnskap• eiere og långivere bidrar med kapital• leverandører bidrar med varer og tjenester• kundene bidrar med penger som betaling for varer eller tjenester• myndighetene bidrar med veier, transport, utdanning, trygdeordninger osv.• miljøvernorganisasjonene bidrar med kunnskap og omtale

Som vi ser, er bidragene fra de ulike interessentene forskjellige. Det er derforikke overraskende at de forskjellige interessentene kan ha forskjellige ønskereller mål for organisasjonen. Figuren under viser de viktigste interessentene ogderes mål.

Målkonflikter

Dersom du sammenligner målene til de forskjellige interessentene, ser du atdet kan være vanskelig å oppfylle flere av målene samtidig. Motstridene målfører ofte til målkonflikter. Vi behandler målkonflikter i faget økonomi ogledelse.

Organisasjonen

EiereMål:

- Overskudd- Utbytte

AnsatteMål:

- Sikker og miljø-vennlig arbeidsplass

- God lønn- Trivsel

LedelseMål:

- Overskudd- Vekst

- Fremgang

Det offentligeMål:

- Sikre og miljø-vennlige

arbeidsplasser- Skatter og

avgifter

KunderMål:

- Rimelige priser- God kvalitet

- Sikker levering

LångivereMål:

- God likviditet- Tilfredsstillende

lønnsomhet

LeverandørerMål:

- God likviditet- Trofaste kjøpere

Miljø-organisasjoner

Mål:- Miljøvennlig drift

Interessentmodellen


19Bedr i f ten 19



1.6 ForetaksformerValget står vanligvis mellom disse alternativene:

Valget har i første rekke betydning for eiernes

• ansvar for bedriftens gjeld• kontroll og handlefrihet• skatteforhold

Skatteforhold er ikke tema i dette faget.

Foretaksnavnet

Foretaks-navneloven

Bestemmelser om foretaksnavn finner vi i lov om enerett til foretaksnavn ogandre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven) av 21. juni 1985.

Foretaksnavn som ikke kan brukes

Ifølge lovens § 2–1 må foretaksnavnet minimum bestå av en sammenstillingav tre bokstaver fra det norske alfabetet. Navn på land, fylker eller kommunerkan ikke benyttes som foretaksnavn. Navnet må ikke være egnet til å villede.Det må heller ikke stride mot loven eller være egnet til å vekke forargelse,§ 2–3 og § 2–5.

Enerett til navnet

Foretaket har enerett til navnet når det blir tatt i bruk, i praksis vil det si nårregistreringsmeldingen er kommet inn til Foretaksregisteret, § 3–1. Å ha ene-rett til navnet betyr at ingen andre kan ta det i bruk eller registrere et identiskforetaksnavn.

I tillegg til disse generelle reglene inneholder loven særskilte bestemmelser forde enkelte foretaksformene. Vi kommer tilbake til disse særreglene nedenfor.

1 enkeltpersonforetak2 ansvarlig selskap3 aksjeselskap


Kapi t te l 120

EnkeltpersonforetakEieren har ube-grenset ansvar

I enkeltpersonforetaket har eieren det hele og fulle ansvaret for bedriften. Der-som bedriften får økonomiske problemer og vansker med å betale gjeld, risi-kerer eieren å tape alt. Også personlige eiendeler som hus, hytte eller bil kangå tapt. Vi sier at ansvaret er ubegrenset. For eieren er det en ulempe.

Stor handlefrihet Enkeltpersonforetaket innebærer at eieren eier bedriften alene. Eieren tar allebeslutninger fullstendig suverent. Mange eiere opplever det som en stor fordel.

Når bedriften blir etablert, betaler eieren inn egenkapital.

Foretaksnavn Navnet på enkeltpersonforetaket skal inneholde eierens etternavn, for eksem-pel Nilsens kiosk. Se foretaksnavneloven § 2–2.

Ansvarlig selskap

Ubegrenset ansvar

Solidarisk ansvar

Et ansvarlig selskap har to eller flere eiere. Deltakerne har et ubegrenset økono-misk ansvar på samme måte som eieren i et enkeltpersonforetak. Det vanligsteer at hver deltaker er personlig ansvarlig for hele gjelden. Det betyr at långive-ren selv kan bestemme hvilken eier han vil henvende seg til for å få lånet inn-fridd. Vi sier at eierne har solidarisk ansvar.

Delt ansvar En annen variant av et ansvarlig selskap har vi når eierne har personlig ansvarfor en bestemt andel av gjelden. Eierne har delt ansvar.

Selskapsloven Ansvarlige selskaper er regulert i lov av 21. juni 1985 om ansvarlige selskaperog kommandittselskaper (selskapsloven).

Mange kiosker blir drevet som enkeltpersonforetak.


21Bedr i f ten 21

Selskapsavtale Loven krever at det blir opprettet en selskapsavtale mellom deltakerne. Sel-skapsavtalen må ifølge § 2-3 minst inneholde

• selskapets foretaksnavn• navn og adresse til deltakerne• selskapets formål• den kommunen der selskapet skal ha hovedkontor• bestemmelser om kapitalinnskudd

I tillegg bør selskapsavtalen inneholde bestemmelser som regulerer rettigheterog plikter for deltakerne, blant annet om hvordan et overskudd skal fordelespå eierne.

Selskapsmøtet Selskapsmøtet er øverste myndighet i et ansvarlig selskap, § 2-8. Det består avalle deltakerne og kan velge et styre som har som oppgave å kontrollere dendaglige driften. Se § 2-13 i selskapsloven. Selskapsmøtet kan også ansette endaglig leder.

Foretaksnavnet Foretaksnavneloven krever at navnet til et ansvarlig selskap med solidariskansvar minst skal inneholde ordene ansvarlig selskap, eventuelt forkortet tilANS. I et ansvarlig selskap med delt ansvar må foretaksnavnet inneholderordene selskap med delt ansvar eller forkortelsen DA.

AksjeselskapEierne har begrenset ansvar

Aksjeselskapet er en selskapsform der eierne – aksjonærene – bare er ansvarligefor gjelden i selskapet med aksjeinnskuddet sitt. Eierne har et begrenset ansvar.

Aksje og aksje-kapital

En aksje er et eierbevis som aksjonæren får når hun betaler inn kapital i selska-pet. Summen av det samtlige aksjer lyder på, kaller vi aksjekapitalen i selskapet.

Utbytte Aksjonærene får avkastning på kapitalinnskuddene sine i form av utbytte ellersom verdiøkning på aksjene.

Foretaksnavn Det skal fremgå av navnet at det dreier seg om et selskap med begrenset ansvar.Vanligvis benyttes forkortelsen AS.

Aksjeloven Aksjeselskapene er regulert i en egen lov om aksjeselskaper (aksjeloven) av 13.juni 1997.

Vi har i tillegg en egen lov for allmennaksjeselskaper. Det er større selskaper somhenvender seg til allmennheten for å skaffe kapital. I denne boka gjennomgårvi ikke særregler som gjelder allmennaksjeselskaper (ASA).

Et aksjeselskap kan på egen hånd stifte gjeld og inngå andre bindende avtalerpå samme måte som privatpersoner. Et viktig formål med aksjeloven er å økesikkerheten for långiverne. Loven inneholder derfor en rekke reglene som tar


Kapi t te l 122

sikte på å begrense aksjonærenes muligheter for å trekke midler ut av selskapetog dermed redusere egenkapitalen.

Aksjeloven bestemmer blant annet:

Viktige regleri startfasen

• Det kreves en aksjekapital på minimum kr 100 000, og det er nok med énaksjonær, § 3-1 første og annet ledd.

• Aksjekapitalen skal normalt innbetales i penger, men kan under bestemteforutsetninger skytes inn i form av gjenstander som maskiner, biler ogutstyr, §§ 2-6 og 2-7.

• Aksjeselskapet skal ha et styre. I små selskaper (aksjekapitel mindre enn tremillioner kroner) er det tilstrekkelig med ett styremedlem. Dersom styretbestår av ett eller to medlemmer, skal det velges minst ett varamedlem. Se§§ 6-1 og 6-3.

• De som tegner aksjer i et nytt selskap, må utarbeide stiftelsesdokumenterslik det er bestemt i §§ 2-1, 2-2 og 2-3.

• Selskapet er stiftet når stiftelsesdokumentet er datert og undertegnet av allestifterne. Innen tre måneder etter stiftelsen må det sendes melding til Fore-taksregisteret, §§ 2-9 og 2-18.

General-forsamling

Generalforsamlingen har den øverste myndigheten i et aksjeselskap. Alle aksjo-nærene har rett til å møte på generalforsamlingen. Minst én gang hvert år blirdet kalt inn til ordinær generalforsamling. Se §§ 5-1 og 5-5 i aksjeloven.

Styret Generalforsamlingen velger styret. Før du sier ja takk til å delta i et styre, børdu sette deg grundig inn i kapittel 6 i aksjeloven, spesielt §§ 6-12 og 6-13. Deter et stort ansvar forbundet med å være medlem i styret i et aksjeselskap.

For mange er det begrensede ansvaret den viktigste fordelen med et aksjesel-skap. Ansvarsbegrensningen gjør det mer interessant å kjøpe aksjer, og aksje-selskapsformen sørger derfor for at næringslivet får tilført en hardt tiltrengtegenkapital.

Ulempene med et aksjeselskap er et relativt komplisert regelverk både for stif-telse, drift og avvikling. Etablereren kan av den grunn føle noe mindre frihet.


23Bedr i f ten 23

Vi summerer opp viktige sider ved de tre eierformene slik:

Enkeltperson-foretak Ansvarlig selskap Aksjeselskap

Antall eiere En To eller flere En eller flere

Ansvar for bedriftens gjeld

Ubegrenset personlig ansvar. Eieren risikerer å tape alt, også personlig formue.

Ubegrenset personlig ansvar. Ansvaret kan være solidarisk, eller det kan være delt mellom deltakerne.

Ansvaret for den enkelte eier er begrenset til aksjeinnskuddet.

Kontroll og handlefrihet

Eieren tar alle beslutninger.

Selskapsmøtet er høyeste myndighet. Eierne tar alle beslutninger.

Aksjonærene utøver kontroll med selskapet på generalforsamlingen. Den daglige driften er overlatt til styret og den daglige lederen.

Foretakets navn Må inneholde eierens etternavn.

Solidarisk ansvar:Må inneholde ordene ansvarlig selskap eller forkortelsen ANS.Delt ansvar:Må inneholde ordene selskap med delt ansvar eller forkortelsen DA.

Må inneholde ordet aksjeselskap eller forkortelsen AS(allmennaksjeselskaper ASA).

Egenkapitalen Eierens kapitalinnskudd. Selvfinansiering hvis overskuddet er større enn privatuttaket.

Eiernes kapitalinnskudd. Selvfinansiering hvis overskuddet er større enn eiernes samlede privatuttak.

Aksjekapital innbetalt av eierne ved stiftelsen av selskapet. Senere utvidelser av aksjekapitalen. Selvfinansiering hvis årsoverskuddet er større enn utbyttet.

Lover Regulert av lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven).

Regulert av lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper.


Kapi t te l 124

Norskregistrert utenlandsk foretakDet er ikke uvanlig å støte på betegnelsen NUF. Denne foretaksformen opp-står på den måten at det blir registrert et aksjeselskap i utlandet, for eksempeli England. Deretter etablerer selskapet en filial i Norge som blir registrert iForetaksregisteret som et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF).

Et NUF plikter å utarbeide årsregnskap, levere selvangivelse og betale skattsom om selskapet var hjemmehørende i Norge.

Fordeler med et NUF• Kravet til aksjekapital følger reglene i det landet selskapet er registrert. I

England er minstekravet til aksjekapital £ 1,-, det vil si ca. 10–11 kroner.• Ingen revisjonsplikt hvis omsetningen er under fem millioner kroner.• Begrenset ansvar for aksjonærene på linje med norske aksjeselskaper.• De ansatte i den norske filialen har samme rettigheter til norske trygdeord-

ninger som ansatte i norske aksjeselskaper.• Et NUF plikter ikke å sende årsregnskapet til regnskapsregisteret i Brønn-

øysund. Det begrenser muligheten konkurrentene har til å få innsyn i regn-skapene. Mange ser det som en fordel.

Ulemper med et NUF• Et aksjeselskap som blir etablert i for eksempel England, må ha adresse i

England og en «company secretary» som utarbeider årsregnskap i henholdtil engelsk lov.

• Ekstraarbeid. Plikt til å utarbeide årsregnskap både i England og i Norge.• Fare for at et NUF har lavere troverdighet enn et norsk aksjeselskap, for

eksempel i forbindelse med søknad om lån og kreditter.




Bedr i f ten 25

S A M M E N D R A GProduksjon Fremstilling av varer og tjenester for å tilfredsstille menneskelige behov.

Bedrift Sted der det foregår produksjon.

Ulike typer bedrifter

• tjenesteytende bedrifter• handelsbedrifter• industribedrifter• håndverksbedrifter

Hoved-aktiviteter

• innkjøp og lagring• tilvirkning• markedsføring og salg• service

Støtte-aktiviteter

• organisasjon• ledelse• personalutvikling• teknologiutvikling• økonomistyring

Endringer iomgivelsene

Bedriftene må forholde seg til en verden preget av store og raske forand-ringer. Eksempler på ytre forhold:

• leverandører• konkurrenter• kunder• nye markeder• internasjonale forhold• etiske krav• lover og regler• miljøkrav• konjunktursvingninger


Kapi t te l 126

Interessegrupper og mål

De viktigste interessentene og deres mål:

Foretaksformer • enkeltpersonforetak• ansvarlig selskap• aksjeselskap• norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)

Interessenter Mål

eiere overskudd, utbytte

ansatte sikker og miljøvennlig arbeidsplass, god lønn, trivsel

ledelsen overskudd, vekst, fremgang

det offentlige sikre og miljøvennlige arbeidsplasser, skatter og avgifter

kundene rimelige priser, god kvalitet, sikker levering

miljøorganisasjoner miljøvennlig drift

leverandører god betalingsevne, trofaste kjøpere

långivere god betalingsevne, tilfredsstillende lønnsom-het


27Bedr i f ten 27

K O N T R O L L S P Ø R S M Å L

1 Forklar begrepet produksjon.2 Hva er en bedrift?3 Gi eksempler på

a) tjenesteytende bedrifterb) handelsbedrifterc) industribedrifterd) håndverksbedrifter

4 Forklar forskjellen på en industribedrift og en håndverksbedrift.5 Hva er en engrosbedrift?6 Hva er en detaljist?7 Hva er en hovedaktivitet?8 Hvilke hovedaktiviteter har en handelsbedrift?9 Hva er en støtteaktivitet? Nevn eksempler.

10 Hva forstår vi med interne arbeidsbetingelser? Nevn eksempler.11 Nevn eksempel på at økonomi kan være en arbeidsbetingelse.12 Hva er eksterne arbeidsbetingelser? Nevn eksempler.13 På hvilken måte kan vi si at konjunktursvingninger er en ekstern

arbeidsbetingelse?14 Nevn ulike mål som en bedrift kan ha.15 Nevn eksempler på de viktigste interessegruppene til en bedrift.16 Nevn fordeler og ulemper med et enkeltpersonforetak.17 Hva er et ansvarlig selskap?18 Nevn fordeler og ulemper med et ansvarlig selskap.19 Hva bør en selskapsavtale inneholde?20 Hva er et aksjeselskap?21 Nevn fordeler og ulemper med aksjeselskap.22 Hva er generalforsamling?23 Hvilke oppgaver har styret i et aksjeselskap?24 Hvilke krav stiller foretaksnavneloven til navnet på et foretak?25 Hva er et norskregistrert utenlandsk foretak?26 Nevn fordeler og ulemper med et norskregistrert utenlandsk foretak?


Kapi t te l 128

O P P G A V E R

1.1Er det produksjon når

a) det norske landslaget i fotball spiller landskampb) skolens dramagruppe fremfører et skuespill i gymnastikksalenc) den lokale frisøren klipper håret dittd) bakeriet på hjemstedet ditt baker brød og kakere) dere baker kake hjemme hos degf ) du sitter hjemme og forbereder deg til timene i økonomistyringg) læreren sitter hjemme og forbereder seg til timene i økonomistyring

Vær nøye med å grunngi svarene dine.

1.2Avgjør om bedriftene nedenfor er en tjenesteytende bedrift, en handelsbedrift,en industribedrift eller en håndverksbedrift.

a) SASb) Storvik Mekaniske Verkstedc) Skomaker Lise Nilsend) Kiosken på hjørnet ASe) Alexandra Hotellf ) Skomagasinet ASg) Urmaker Hjelmestadh) Proff treningssenter

1.3Lag en oversikt som viser hovedaktivitetene

• i en kiosk• på et gårdsbruk• i en offentlig skole• i en rørleggerbedrift

Hvilke støtteaktiviteter mener du kan være aktuelle i en offentlig skole og i enrørleggerbedrift?

1.4GruppeoppgaveTa kontakt med en lokal bedrift. Kartlegg de viktigste arbeidsbetingelsene somdenne bedriften har. Skill mellom interne og eksterne arbeidsbetingelser.


29Bedr i f ten 29

1.5Mange bedrifter nøyer seg med et tilfredsstillende overskudd. Hva tror du erårsaken til at bedriftene ikke har maksimalt overskudd som mål?

1.6Hvilken foretaksform har disse bedriftene:

• Knutsens hjemmebakeri• Knutsen og Ludvigsen ANS• Vega Eiendom AS• Strøm & Co. DA• Min butikk NUF

1.7Hvilke av disse bedriftene mener du har en feil i foretaksnavnet? Foreslå end-ringer som gjør at navnet kan aksepteres.

• Påls Pizza• Myhre & Martinsen• Snekkeren AS• Tolvsen og Andersen DA• Lene og Liv ANS• AS Tynset

1.8Elise Berg startet en klesforretning. Hun begynte med en kapital på kr 200 000og lånte resten av det hun trengte. Etter tre år måtte hun avvikle, og hun taptealt hun hadde satset. I tillegg måtte hun bruke alle pengene hun hadde spart,og selge hus og bil for å betale gjelden som bedriften hadde.

Hva er grunnen til at hun tapte de private eiendelene sine, og hva kunne hunha gjort for å unngå det?


30

Kapittel 2

Et mangfoldig næringsliv LÆREPLANMÅL

Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne

• gjøre rede for hovedtrekk i næringsutviklingen i Norge og forklare årsaker til strukturendringer i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• gjøre rede for hva innovasjon og entreprenørskap betyr for verdiskaping og sysselsetting i dagens samfunn

• gjøre rede for hvordan lokale ressurser gir grunnlag for næringsvirksomhet og vurdere eventuelle interessekonflikter i forbindelse med ressursbruk

INNHOLD

2.1 Noen utviklingstrekk 312.2 Nyetableringer er viktig 372.3 Bedrifter og lokalsamfunn 38


31Et mangfold ig nærings l iv 31

2.1 Noen utviklingstrekkI dette kapitlet skal vi se på noen særtrekk ved norsk arbeids- og næringsliv idag. Vi tar også kort for oss utviklingen i det forrige århundre.

Det er vanlig å dele bedriftene inn i ulike næringsgrener ut fra bestemte krite-rier og fellestrekk ved bedriftene. En vanlig måte å dele inn næringslivet på erfor eksempel denne:

Når vi skal vurdere den samfunnsmessige betydningen av en bestemt næring,kan vi se på disse to forholdene:

Sysselsetting • Hvor mange arbeidsplasser gir næringen?Verdiskaping • Hvor store verdier blir det skapt i næringen?

Næringenes betydning for sysselsettingenOffentlig statistikk gir oss disse sysselsettingstallene:

Norsk næringsliv

Næringer somproduserer varer

Primær-næringer

Sekundær-næringer

- jordbruk- skogbruk- fiske

- håndverk- industri- bergverk- bygg og anlegg- kraft- og vannforsyning- olje- og gassutvinning

Næringer somproduserer tjenester

(tertiærnæringer)

- handel- samferdsel- all offentlig og privat

tjenesteyting

Inndeling av norsk næringsliv

Næringenes andel av sysselsettingen i 2006

Tertiærnæringene76 %

Primærnæringene3 % Sekundærnæringene

21 %


Kapi t te l 232

T E N KE T T E R

Diagrammet nedenfor illustrerer endringen i sysselsettingen fra 1900 og fremtil våre dager.

Sysselsetting i primærnæringeneAndelen av sysselsettingen har gått ned fra ca. 40 % i 1900 til 3,0 % i 2006.Årsakene til denne kraftige nedgangen kan vi sammenfatte slik:

Nedgang i sysselsettingen

• Den teknologiske utviklingen har frigjort menneskelig arbeidskraft.• Større krav til lønnsomhet har ført til at mange små enheter er lagt ned i

denne perioden.• Flere små enheter er slått sammen til større enheter.

Siden vi finner storparten av arbeidsplassene i primærnæringene utenfor destørre byene, er disse næringene viktige for å kunne opprettholde den spredtebosettingen i Norge.

Sysselsetting i sekundærnæringeneVi ser av figuren at næringens andel av den totale sysselsettingen økte i peri-oden frem til begynnelsen av 1970-årene.

Flukten fra landsbygda

De nye arbeidsplassene i sekundærnæringene ble for en stor del besatt av demsom forlot primærnæringene. I de første tiårene etter andre verdenskrig opp-levde Norge en form for folkevandring fra landsbygda og inn til byene. Imange sammenhenger blir denne folkeforflytningen omtalt som flukten fralandsbygda.

Undersøk om du kan hente nyere tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no).

Utvikling i sysselsetting i perioden 1900–2000

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 19900

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Pro

sent

Tertiærnæringene

Sekundærnæringene

Primærnæringene

2000



T E N KE T T E R

Hjørnesteins-bedrifter

Fra 1970 og frem til i dag har andelen av den totale sysselsettingen gått ned.Enkelte distrikter har i perioder vært sterkere berørt av nedgangen enn det sta-tistikken viser. Noen lokalsamfunn møtte store utfordringer når en hjørne-steinsbedrift ble nedlagt. Eksempler er Sør-Varanger (gruvedrift) og Mo i Rana(Jernverket). Disse samfunnene er samtidig et levende bevis på at det går an åtenke nytt. På disse stedene er det i dag et yrende økonomisk liv på tross av –eller kanskje vi kan si på grunn av – at en hjørnesteinsbedrift ble lagt ned.

Olje- og gass-utvinning har vokst frem de siste 30–35 årene

I 1970- og 1980-årene vokste det frem en ny gren innenfor sekundærnæringene,nemlig olje- og gassutvinning. Bare 1 % av antall sysselsatte arbeider direkte idenne virksomheten. Indirekte har olje- og gassutvinningen likevel betydd myefor sysselsettingen i sekundærnæringene. Det skyldes først og fremst en rekkeoppdrag til verftsindustrien og til annen landbasert virksomhet.

Et typisk trekk ved utviklingen de siste tretti årene er at store og arbeidskraft-krevende bedrifter er lagt ned. De er delvis erstattet av virksomheter med ethøyt teknologisk nivå og følgelig med mindre behov for arbeidskraft. Vi ser atandelen av de sysselsatte i sekundærnæringene har falt spesielt kraftig fra 1990til 2000. Andelen har også falt i tiden etter 2000. En årsak er at mange industri-bedrifter flytter til land med lavere lønnskostnader.

Nye kompetanse-krav

I tillegg til at antall arbeidsplasser er gått ned, har kompetansekravene endret segvesentlig. De nye virksomhetene har behov for en helt annen kompetanse ennden de arbeidssøkende har med seg fra tidligere praksis.

Olje- og gassutvinning gir ringvirkninger og er derfor viktig for sysselsettingen i sekundærnæringene på en indirekte måte.

Hvorfor blir det i dag lagt så stor vekt på endringsberedskap i all utdanning og fagopplæring?


Kapi t te l 234

T E N KE T T E R

Sysselsetting i tertiærnæringene

Tjenestesamfunn

Fra 1950 og frem til i dag har det vært en kraftig vekst i de tjenesteytendenæringene. Vi kan peke på flere årsaker til denne utviklingen:

• I takt med den alminnelige velstandsutviklingen i samfunnet er det offent-lige tjenesteapparatet blitt kraftig utbygd.

• Mer ferie og fritid blant folk flest har ført til økt etterspørsel etter fritidstje-nester.

• Siste rest av «selvbergingshusholdningen» er forlatt, slik at familiene i dagkjøper tjenester på områder hvor de tidligere var selvhjulpne.

• Mediesamfunnet og en generell bedring i familieøkonomien har skapt elleravdekket behov for helt nye former for tjenester.

Næringenes andel av verdiskapingen

Brutto nasjonal-produkt

Når vi skal se på verdiskapingen i de enkelte næringsgruppene, er det vanlig åse på andelen av brutto nasjonalprodukt. Brutto nasjonalprodukt er et mål påverdien av det et land produserer i løpet av et år. I 2007 var fordelingen påhovednæringer slik:

Utviklingen fra 1930 og frem til våre dager kan illustreres slik:

På hvilke områder mener du at den offentlige tjenesteytingen har vokst mest desiste tiårene?

Næringenes andel av brutto nasjonalprodukt i 2007

Sekundærnæringene43,5 %

Tertiærnæringene55,1 %

Primærnæringene1,4 %



Oljeavhengighet

Oversikten viser at primærnæringenes andel har falt jevnt gjennom hele peri-oden. Den positive utviklingen for sekundærnæringene i 1970-årene skyldesførst og fremst veksten i oljesektoren. Verdiskapingen i oljesektoren utgjorde i2007 mer enn 25 % av Norges totale verdiskaping.

Vi legger ellers merke til at tertiærnæringene har stått for en relativt stabilandel av verdiskapingen de siste tretti–førti årene.

Andre sentrale utviklingstrekkVi skal ta for oss noen andre forhold enn sysselsetting og verdiskaping somogså er med på å kaste lys over utviklingen i næringslivet.

Offentlig påvirkning og styring i næringslivetDe siste førti–femti årene har politikerne gitt primærnæringene økonomiskesærordninger slik at de skal overleve og ta del i velstandsutviklingen.

Særordninger for primær-næringene

Begrunnelsen for slike særordninger har blant annet vært

• ønsket om å opprettholde bosettingen i distriktene• kravet om en viss nasjonal selvberging når det gjelder viktige råvarer og

næringsmidler• ønsket om å kunne påvirke forvaltningen av viktige naturressurser

Statseide industribedrifter

I sekundærnæringene har det også til tider vært et sterkt offentlig engasjement.Det offentlige har eierinteresser i flere store industribedrifter. Den norske sta-ten har for eksempel vesentlige eierinteresser i StatoilHydro.

1930 1939 1946 1950 1960 1970 1980 19900

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Utvikling i andel av brutto nasjonalprodukt 1930–2000

Pro

sent

Tertiærnæringene

Sekundærnæringene

Primærnæringene

2000


Kapi t te l 236

T E N KE T T E R

KonsesjonerVi har også eksempler på at det offentlige griper inn for å påvirke utviklingen iden private tjenesteytingen. En vesentlig del av samferdselssektoren er for eksem-pel underlagt konsesjonsordninger. Det gir det offentlige god mulighet til styring.

Lovgivning Ellers er samfunnet vårt kjennetegnet av at det offentlige gir lover og forskriftersom regulerer næringslivet på mange områder, for eksempel

• priser og konkurranseforhold• regler for hva som er tillatt i markedsføringen• sterk beskyttelse av forbrukeren på flere områder• vern om arbeidstakere (arbeidsmiljøloven)• stadig strengere miljøkrav både til selve virksomheten og til produktene

Bedrifts- og eierstrukturen i norsk næringslivVi har allerede nevnt tendensen til stadig større enheter i primærnæringene.Likevel er det fortsatt slik at eieren selv i stor grad står for driften av virksom-heten.

Mange små og mellomstore bedrifter

I de andre næringene vokser andelen av små og mellomstore bedrifter. Småbe-drifter er bedrifter med færre enn tjue ansatte, mens mellomstore bedrifter harmellom tjue og hundre ansatte. I 1981 utgjorde de små og mellomstore bedrif-tene 96,4 % av alle bedrifter. I dag ligger andelen på ca. 99 %.

De store blir større

De få virkelig store bedriftene vokser videre gjennom oppkjøp og sammenslå-inger. De store selskapene skaffer seg dessuten innflytelse i andre bedrifter nårde kjøper store aksjeposter.

Butikkjeder Også bedrifter som fortsatt er selvstendige enheter, søker gjerne organisertsamarbeid. I varehandelen er resultatet av denne typen samarbeid en rekkebutikkjeder. Det er frivillige samarbeidsavtaler som blir inngått for å møte kon-kurransen fra storbedriftene. Eksempler på slike kjeder er Meny (dagligvarer)og Byggmakker (bygningsartikler). Samarbeidet omfatter viktige funksjonersom innkjøp og markedsføring.

Organisasjoner i arbeids- og næringslivetFagforeninger

Arbeidsgiver-foreninger

For å ivareta og styrke posisjonene sine velger de aller fleste arbeidstakere ogarbeidsgivere å organisere seg. I dag kan vi vanskelig tenke oss et arbeidslivmed forhandlinger og drøftinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver uten desentrale organisasjonene, Landsorganisasjonen (LO) og Næringslivets Hoved-organisasjon (NHO).

Hvor mange frittstående dagligvareforretninger kjenner du til i nærmiljøet ditt?



I tillegg til rene fag- og arbeidsgiverforeninger har vi et stort antall organisasjo-ner som skal ivareta medlemmenes interesser på andre områder. Disse organi-sasjonene driver aktivt informasjonsarbeid for å påvirke befolkningen og poli-tikerne til beste for medlemmene.



2.2 Nyetableringer er viktigI forrige kapittel har vi sett at det har vært dramatiske endringer i sysselsettin-gen i Norge fra første halvdel av det forrige århundre frem til våre dager. Sys-selsettingen i de tjenesteytende næringene har vokst sterkt. Primær- og sekun-dærnæringenes andel av sysselsettingen har gått tilbake. Samtidig med denneutviklingen har vårt land opplevd en velstandsutvikling uten sidestykke.

Denne utviklingen hadde ikke vært mulig uten at det var blitt etablert bedrif-ter og skapt nye arbeidsplasser. Vi har eksempler fra andre deler av verden påat mennesker som er blitt overflødige i primærnæringene, ikke har hatt tilsva-rende muligheter til nytt arbeid. Resultatet er i mange tilfeller kriminalitet, fat-tigdom og slumområder rundt de store byene.

Inntektene fra olje- og gassproduksjonen har gjort Norge til et av verdensrikeste land dersom vi bruker brutto nasjonalprodukt per innbygger sommålestokk. De store inntektene har blant annet gjort det mulig å øke detoffentlige tjenestetilbudet. Helsetjenester, eldreomsorg og utdanning ereksempler på områder som blir tilført store ressurser.

Men olje- og gassinntektene varer ikke evig. På lang sikt er det gjennom høysysselsetting og verdiskaping i fastlandsøkonomien at vi kan bevare og sikrevelstanden vår. Politikerne ønsker derfor å legge forholdene til rette for inno-vasjon og entreprenørskap.

Innovasjon Vi snakker om innovasjon når vi har en ny eller forbedret vare eller tjeneste,eller når en ny arbeidsmåte eller arbeidsprosess blir tatt i bruk. Det «nye» kanvære stort og omfattende, eller lite. Det kan også være at det «nye» bare er nytti en gitt sammenheng (geografi, bruksområde eller bransje). Innovasjonerskjer både i offentlig og privat sektor.

Entreprenørskap Med entreprenørskap mener vi etablering av ny næringsvirksomhet.

Undersøkelser viser at Norge er blant de landene hvor det blir etablert flestbedrifter i forhold til folketallet. I 2007 ble det etablert i underkant av 35 000nye foretak i Norge. Om lag 60 % av disse var aksjeselskaper.


Kapi t te l 238

Samme år ble det slettet ca. 18 000 foretak. Netto tilvekst var altså ca. 17 000foretak. De fleste nyetablerte foretakene er svært små og blir gjerne karakterisertsom «levebrødsforetak». Bare 10 % av nyetableringene har to eller flere årsverk.

Under halvparten overlever de fem første årene. For landet vårt betyr det derformye at det hele tiden blir fylt på med nye etableringer. Samtidig er det en utfor-dring å øke muligheten for at nyetablerte bedrifter overlever. For å få til det kanmyndighetene gi disse bedriftene gode arbeidsbetingelser og satse på utdanning.

2.3 Bedrifter og lokalsamfunnNaturressurser skaper samfunnI dag er olje og gass den klart viktigste naturressursen vi har i Norge. Men dethar ikke alltid vært slik. Svært mange lokalsamfunn er grunnlagt på andrenaturressurser. Vi nevner noen eksempler:

FiskFolk langs kysten vår har i århundrer overlevd på grunn av fisk. Helt sidenmiddelalderen har fisk vært et av Norges viktigste eksportprodukter. I dag girde mange fjordene gode vilkår for fiskeoppdrett.

BergverksdriftBergverksdrift har spilt en viktig rolle i norsk næringsliv siden begynnelsen av1600-tallet, og er en av de eldste eksportnæringene i landet.

Organisasjonsform Nyregistrerte foretak 2007

Bestand 31.12.2007

Aksjeselskap 20 375 203 740

Allmennaksjeselskap 20 483

Ansvarlig selskap med ubegrenset ansvar 563 20 838

Ansvarlig selskap med delt ansvar 1 883 19 266

Enkeltpersonforetak 6 774 127 184

Norsk registrert utenlandsk foretak 3 775 10 973

Andre foretaksformer 1 265 17 170

Totalt 34 655 399 654

Kilde: Brønnøysundregistrene. Årsmelding 2007



Det ble funnet sølv på Kongsberg i 1623, og sølvverket var den første store gru-ven i Norge. Dersom Kongsberg er grunnlagt på sølv, kan vi trygt si at Røros ergrunnlagt på kobber. Gruvevirksomheten på Kongsberg og Røros varte i over300 år og har spilt en avgjørende betydning for utviklingen av disse byene.

Kirkenes og Mo i Rana er vokst frem på grunnlag av forekomstene av jern-malm i området. Utviklingen i Mo skjøt fart etter at vannkraften i Rana bleutbygd. Det la grunnlaget blant annet for etablering av Norsk Jernverk ogNorsk Koksverk.

På Svalbard har kull vært grunnlaget for bosetting.

VannkraftVannkraft ble tidligere brukt til å drive sagbruk og kverner for maling av korn.Vi regner med at det rundt 1750 var mer enn 30 000 kverner i Norge. Fra ca.1880 ble vannkraften etter hvert tatt i bruk til å lage elektrisk kraft. Det voksteopp industri i nærheten av kraftverkene. Et av de tidligste eksemplene er eta-bleringen av Norsk Hydro på Rjukan. Andre eksempler er Årdal, Høyanger ogSunndalsøra, hvor det ble etablert smelteverk for aluminium.

SkogbrukStore skoger la grunnlag for en betydelig trelastindustri. Allerede på 1500-tal-let eksporterte Norge store mengder trelast til andre land i Europa. Sagbru-kene benyttet fossekraften og måtte plasseres ved elvene.

Fiskeoppdrettsanlegg langs kysten gir store eksportinntekter i oppdrettsnæringen.


Kapi t te l 240

T E N KE T T E R

T E N KE T T E R

Tømmer og sand var ressursgrunnlaget for en rekke glassverk som ble etablertpå 1700- og 1800-tallet. Flere lokalsamfunn vokste opp rundt slike glassverk.Et eksempel er Hadeland Glassverk på Jevnaker, som er Norges eldste nåvæ-rende industribedrift.

Interessekonflikt – miljø og økonomiGår vi en del tiår tilbake, ble det omtrent ikke protestert når lokale ressurserførte til at det ble etablert bedrifter. Arbeidsplasser og økonomisk oppsving blehilst velkommen. «Det lukter penger,» sa folk på Vestlandet når sildoljestan-ken bredte seg utover bygda.

I våre dager blir det vanligvis protestert kraftig mot planer om å bruke natur-ressurser til ny virksomhet. Motargumentene går normalt på forurensning oginngrep i naturlandskapet. Vi nevner noen eksempler:

Gasskraft Øygarden er en liten kystkommune nordvest for Bergen. Planene om å byggeet gasskraftverk delte lokalbefolkningen i to fløyer. Tilhengerne ønsket flerearbeidsplasser og økte inntekter til kommunen, mens motstanderne ville verneom det vakre natur- og kulturmiljøet langs kysten.

Striden nådde til topps i det politiske miljøet og endte med at regjeringenBondevik gikk av i mars år 2000.

VannkraftKraftverk som utnytter fossefall, bruker en fornybar ressurs. Dessuten gir deingen forurensning. Likevel er det få prosjekter som setter sinnene så mye i kokhos naturvernere. Eksempler er Mardøla- og Alta-aksjonene, hvor folk lenketseg fast i utbyggingsområdet og måtte fjernes med makt. De kjempet imotnaturinngrep i form av store damanlegg, kraftlinjer og tørrlagte elveleier.

VindkraftVindkraft er også en fornybar og forurensningsfri ressurs. I Norge planlegger enå bygge vindkraftverk mange steder langs kysten. Et problem er at det krevesmange vindmøller for at energitilførselen skal påvirkes i nevneverdig grad. Detfører til store inngrep i kystlandskapet, og den lokale motstanden er derfor stor.

Gi eksempel på at utnytting av lokale ressurser på ditt hjemsted i dag gir arbeids-plasser og skaper verdier.

Argumentene ovenfor gjelder lokalsamfunnet. Kan du tenke deg noen argumenterfor og imot av nasjonal eller internasjonal karakter?


Et mangfold ig nærings l iv 41

T E N KE T T E R


✔ kontrollspørsmålene. 9–15✔ oppgavene 2.5–2.6

S A M M E N D R A G

Kan du gi eksempel på at utnytting av lokale ressurser på ditt hjemsted skaperinteressekonflikter?

Typer av næringer • primærnæringer• sekundærnæringer• tertiærnæringer

Utviklingstrekk • Den prosentvise andelen av sysselsetting og verdiskaping i primær-næringene gikk betydelig ned i forrige århundre.

• Sekundærnæringen har fra 1970-årene økt andelen av verdiskapin-gen på grunn av olje og gassvirksomheten. Andelen av sysselsettin-gen har gått ned, blant annet på grunn av den teknologiske utviklin-gen og økningen i antall etableringer utenlands.

• De tjenesteytende næringene (tertiærnæringene) har hatt en sterkvekst.

• De aller fleste bedriftene i Norge er små og mellomstore. De få virke-lig store bedriftene får stadig større innflytelse og betydning.

• Omfattende offentlig regulering av næringslivet.

Innovasjon Vi snakker om innovasjon når vi har en ny eller forbedret vare eller tje-neste, eller når en ny arbeidsmåte eller arbeidsprosess blir tatt i bruk.

Entreprenørskap Med entreprenørskap mener vi etablering av ny næringsvirksomhet.

Bedrifter og lokal-samfunn

• Mange eksempler på at lokalsamfunn har vokst frem ved utnytting avnaturressurser. Eksempler er fiske, bergverksdrift, utbygging avvannkraft og skogbruk.

• Utnytting av lokale ressurser gir ofte interessekonflikt mellom miljøog økonomi. Utbygging av gasskraftverk, vannkraftverk eller vind-kraftverk skaper sterk motstand.


Kapi t te l 242

K O N T R O L L S P Ø R S M Å L

1 Hvilke næringer regner vi som primærnæringer?2 Nevn noen av de viktigste sekundærnæringene.3 Nevn noen tertiærnæringer fra både offentlig og privat sektor.4 Nevn kort hvordan forholdet mellom primær-, sekundær- og tertiær-

næringene har utviklet seg i det forrige århundre. Se både på andel av sysselsetting og andel av verdiskaping.

5 Hva mener vi med hjørnesteinsbedrifter? Finnes det noen typiske hjørnesteinsbedrifter på hjemstedet ditt?

6 Hva ligger i begrepet endringsberedskap?7 Hva er brutto nasjonalprodukt?8 Hva står forkortelsene LO og NHO for?9 På hvilken måte er Norge avhengig av nyetableringer?

10 Hva forstår vi med innovasjon?11 Hva er entreprenørskap?12 Nevn naturressurser som har vært viktige for utviklingen av lokalsam-

funn i Norge.13 Nevn eksempler på lokalsamfunn som er etablert på grunnlag av res-

surser som du nevner under spørsmålet foran.14 Planer om å utnytte naturressurser blir nesten alltid møtt med protes-

ter. Hva mener du er grunnen til det?15 Gi eksempler på interessekonflikter i forbindelse med utnytting av

naturressurser.



O P P G A V E R

2.1Lag en oversikt over de største bedriftene i hjemkommunen din når det gjelderantall ansatte.

2.2Nedenfor har vi gjengitt en grafisk fremstilling som viser utviklingen i antallsysselsatte i Norge målt i antall årsverk. (Kilde: Historisk Statistikk 1994 ogsenere statistikk fra nasjonalregnskapet.)

Kommenter de utviklingstrekkene du kan lese ut av kurven.

2.3På side 32 finner du diagrammet «Utvikling i sysselsetting i perioden 1900–2000». Tallgrunnlaget for diagrammet er slik:

Primær-næringer

Sekundær-næringer

Tertiær-næringer

1900 40,9 % 26,5 % 32,6 %1910 39,3 % 25,1 % 35,6 %1920 36,9 % 28,9 % 34,2 %1930 35,9 % 26,5 % 37,6 %1946 29,9 % 32,7 % 37,4 %1950 26,0 % 36,6 % 37,4 %1960 19,5 % 36,5 % 44,0 %1970 11,6 % 37,3 % 51,1 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

1 800

2 000

19301935

19401945

19501955

19601965

19701975

19801985

1990

Års

verk

i he

le tu

sen

19952000


Kapi t te l 244

a) Lag linje- eller søylediagram for hver av de tre næringsgruppene.b) I hvilken periode var det størst tilbakegang i andelen sysselsatte i primær-

næringene?c) Hva er forklaringen på den sterke økningen i sysselsettingen i sekundær-

næringene i perioden 1930–1950?d) Hva er forklaringen på at sekundærnæringenes andel av sysselsettingen har

minket sterkt de siste tretti årene?e) Tertiærnæringenes andel av sysselsettingen var tilnærmet konstant frem til

ca. 1950. Hva er forklaringen på den sterke økningen i siste halvdel av1900-tallet?

2.4På side 34 finner du diagrammet «Utvikling i andel av brutto nasjonalprodukt1930-2000». Tallgrunnlaget for diagrammet er slik:

a) Lag linje- eller søylediagram for hver av de tre næringsgruppene.b) Primærnæringenes andel av verdiskapingen har gått jevnt tilbake. Hva er

forklaringen på det?c) Hva er forklaringen på økningen i sekundærnæringenes andel av verdiska-

pingen etter 1970?

2.5Mye taler for at det blir satset sterkt på å utvikle olje- og gassvirksomhet i havetutenfor Nord-Norge.

Hvilke konsekvenser tror du en slik utvikling får for lokalsamfunnene i Finn-mark?

1980 7,8 % 33,8 % 58,4 %1990 6,0 % 30,5 % 63,5 %2000 3,7 % 24,8 % 71,5 %

Primær-næringer

Sekundær-næringer

Tertiær-næringer

1930 16,7 % 30,3 % 53,0 %1939 11,5 % 33,6 % 54,9 %1950 13,8 % 36,2 % 50,0 %1960 9,1 % 32,7 % 58,2 %1970 6,2 % 35,4 % 58,4 %1980 4,2 % 42,8 % 53,0 %1990 3,3 % 37,9 % 58,8 %2000 2,1 % 42,0 % 56,0 %



2.6I Norge har vi flere ganger hatt underskudd på elektrisk kraft. En rekke pro-sjekter er gjennomført eller blir planlagt for å øke tilgangen på kraft. Vi nevner

a) utnytting av flere fossefallb) vindmølleprosjekter på Vestlandetc) gasskraftverk

Hvorfor tror du disse prosjektene møter sterk motstand? Ta for deg hvert avde tre eksemplene.


Økonomistyring · skapsanalyse, produktkalkyler og budsjettering. i alle disse emnene har vi...

Documents