vestlandsk raudkolle 25.pdf · vestlandsk raudkolle nr. 25 — høst / vinter 2013 side 4 tekst og...

Nr 25 Høst / vinter 2013 Årgang 11

…. i gammal og ny tid….

“

“

Vestlandsk

Raudkolle

Faktura for kontingent

2014 i bladet.

Husk: Skriv fakturanummer ved betaling

Innhold:

Side 1.

Leiaren har ordet.

Side 3.

Nasjonale storferaser fortsatt små

og sårbare.

Side 4—10.

Bilder og tekst fra årsmøte 2013

Side 11.

Bilder av raudkoller

Side 12.

T-skjorter til salgs

Side 13.

Nye vedtekter.

Side 15— 19.

Raudkolle fra 1950 tallet til 1990

tallet

Side 20—22.

Hvor går de bevaringsverdige stor-

ferasene?

Side 23—24.

gardsokser skal stambokføres.

Hvordan velge riktig gardsokse

Side 1.

Leiaren har ordet.

Side 2.

Styret.

Side 4-10.

Fra årsmøte 2013.

Side 12.

Flotte t-skjorter fra laget

Side 15—19.

Leserbilder.

Side 20-22.

Hvor går de bevaringsverdi-

ge storferasene?

Side 23 –24.

Fra Genresurssenteret

Forsidebilde: Foto: TJ.

VIKTIG ! Husk å melde adres-

seforandring.

Laget trenger å få melding om du

får endring i adresse,

telefon nummer, e-postadresse.

Send endringer til:

[email protected]

Vestlandsk Raudkolle nr. 25 — høst / vinter 2013 side 1 www.vestlandsk-raudkolle.no

Leiaren har ordet Gode medlemmer! Raudkollene er igjen komne på bå-sen. Saftige fjellbei-te og sommarsol er ein saga blott. Utan-for fjøsvindauget ruskar vinden, fjell-bjørka står bladlaus

og frys, og snøen trekk stadig nærmare nedover fjellsidene. Ja, så er snart dette året ute også. Eg trur det må vere slik at dess eldre ein vert, dess raskare føler ein at åra går. I slike stunder ten-kjer eg ofte på kor viktig det er å ha noko mei-ningsfullt å drive med, noko eg opplever i det daglege arbeidet med raudkollene og gjennom verv i Raudkollelaget. 2013 har vore eit aktivt år i Raudkollelaget. Årsmøtet vart i år avvikla på Bryne 3. og 4. au-gust. Åra går fort for Raudkollelaget også, og i samband med årsmøtet var det også markering for 20 års jubileum for vestlandsk raudkollela-get. Laget vart som kjent skipa i Balestrand 31.10 1993, og det var Olav J Ellingsen som då vart valt inn som laget sin første leiar. Det er alltid eit høgdepunkt å vere med på års-møtet, og møtet er som regel også årets ferietur. Tidspunktet er godt tilrettelagt då månadsskiftet juli / august vanlegvis er ei tid vi bønder har rolegare drift og har høve å reise vekk nokre dagar. Det er gledeleg at så mange av medlem-mene hadde teke seg tid til å delta på samlinga på Bryne. Kjekt var det og at æresmedlem Tor-ger Grude var saman med oss denne dagen. Vi-dare sette vi i styret også stor pris på at Norsk Bufe også var representert med leiar Erik Skret-teberg. Her hjå oss i Naustdal har det siste månadene vore mykje merksemd kring dokumentarfilmen ” Søsken til evig tid”, og filmen hadde urpremie-re med brask og bram i bygda 5. oktober. Ho-vudpersonane i filmen er Magnar og Oddny Kleiva. Dette er eit søskenpar som saman driv eit mindre gardsbruk i bygda. Dei to har alltid hatt raudkoller, og er medlemmer av laget vårt.

Filmen handlar om livet deira og drifta på gar-den gjennom året. På ein gripande måte viser den korleis gardsdrifta er tufta på godt samspel mellom folk og dyr, samstundes som kulturen og kulturlandskapet vert godt ivareteke med tan-ke på seinare generasjonar. «Søsken til evig tid» er ein film fjernt frå den oppjaga mediekvarda-gen vi er vane med å få servert på skjermane våre. Det er ein film som set tankar i sving for nokon og ein kvar av oss, og som står i sterk kontrast til det overflatiske livet og verdiane samfunnet i dag bær preg av. Filmen vert sendt på TV 2 11. desember i år, og eg vil oppfordre alle til å sjå filmen der. Det andre store samtaleemnet her i bygda er framtida for landbruket etter valget. Den raud-grøne politikken vann ikkje fram, og ein kan stille seg spørsmål om dei blå vil føre ein poli-tikk som vil auke talet nedlagde gardsbruk i større tempo enn det vi har sett dei siste åtte åra. Personleg trur eg ikkje det vert så store omvel-tingar med det første. Mat og matproduksjon er heilt avgjerande for overleve, og korkje oljepro-duksjon eller shoppingsenter kan erstatte dette. Når det gjeld endringar i styret kan eg informere om at Birger Breiteig (tidlegare leiar i valnem-da), gjekk ut, og Jorunn Skadberg vart valt som ny medlem. Marianne Engebø (tidlegare 1. vara til styret) vart erstatta av Tormod Ueland. Eg vil til slutt nytte høvet å takke dei som gjekk ut for arbeidet dei har gjort desse åra, og sam-stundes ynskje dei nye tillitsvalde velkomne. Avslutningsvis vil eg ynskje alle lesarane ei god jul og eit meiningsfullt nytt år ! Olav


Vestlandsk Raudkolle

Bankgiro: 65460531823 Organisasjonsnr: 998842883

Leder: Olav Svoen

6817 Naustdal

Tlf.57818176—

951 27 944

Nestleder: Gunnar Skadberg

4370 Egersund

Tlf. 979 89 142

Styremedlem: Agnes V. Siqveland

4360 Varhaug

Tlf. 954 21 214

Styremedlem: Marit Jordal

Eiersland

4580 Lyngdal

Tlf. 90083531

1.vara: Tormod Ueland

Ualand 41

4360 Varhaug

Tlf. 997 46 135

2. vara Lars Kristian Grude

Jærvegen 329

4340 Bryne

Tlf. 51 42 62 91

Bladet Vestlandsk Raudkolle

Redaktør og webmaster:

Terje Johannessen

Sæbøvegen 261, 5938 Sæbøvågen.

Tlf: 906 60 783

E-post: [email protected]

Fotosignatur: Tj

Livdyrformidling Kontakt Olav Svoen, tlf 951 27 944 — 57818176

Semin Har du kandidat til ”seminstut” ? Ta kontakt med laget

STYRET 2014

Mira og Grude


Østlandsk rødkolle mest opp og telemarkfe mest ned. For de andre nasjonale storferasene viser årets tall for avlskyr og antall besetninger bare små endringen Men alle rasene er fortsatt små og sårbare. AV ANNA REHNBERG, NORSK GENRESSURSSEN- TER Genressurssenteret begynte i fjor å publisere oppdaterte populasjonsdata for de bevaringsverdige storferasene, slik at en kan følge populasjonsutviklingen nøye. Disse tallene er et viktig overvåkingsverktøy i arbeidet for de bevaringsver-dige storferasene. Nedgang hos telemarkfe. Tabellen viser at tallene svinger litt for de forskjellige rasene. Dølafe, Vestlandsk fjordfe og sidet trønderfe og nord-landsfe har alle en svak økning i både antall avlskyr og besetninger. Østlandsk rødkolle har en god økning i antall avlskyr og stabilt antall besetninger, mens vestlandsk raudkolle har en liten økning i antall besetninger, men en reduk-sjon i antall avlskyr. Telemarkfe skiller seg ut ved å ha en prosentvis ganske stor nedgang i både antall kyr og antall besetninger, hhv ned ti og femten prosent. Siden dette er tall fra bare to år, så skal en være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om hvilken vei trenden går, men tallene bekrefter at de bevaringsverdige storferasene er små og svart sårbare populasjo-ner. Genressurssenteret ser det som en sentral oppgave å bidra til at de bevaringsverdige storferasene øker i antall. I fjor skrev Genressurssenteret og Genressursutvalget for husdyr rapporten "Hvor går de be varingsverdige storferase-ne?" Rapporten foreslår flere tiltak for å få flere dyr og disse vil følges opp av Genressurssenteret. Senteret vil spesielt se på mulige årsaker til nedgangen for telemarkfe og i samråd med rasens avlslag vurdere tiltak for å snu trenden.

Tabellen viser utviklingen av de viktige norske storferasene de to siste årene.

Rase- og avlslag.

Landslaget for Telemarkfe og Avlslaget for Sidet Trønderfe og Nordlandsfe fusjonerte aldri med NRF slik som de andre nasjonale avlslagene gjorde på 1960-tallet. Disse to avlslagene har derfor fortsatt det formelle ansvaret for avl-sarbeidet for sine respektive raser. Dette innebærer utvalg av avlsokser til semin og stambokføring av gardsokser. De driver også med markedsføring av rasen, livdyrformidling og utgivelse av medlemsblad. Norsk genressurssenter har ansvaret for avlsarbeidet for rasene Dølafe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle. Dette inne-fatter blant annet å stambokforegardsokser og samarbeide medrespektive raselag og Geno ved utvalg av oksekalver til semin. Raselagene jobber blant annet med livdyrformidling, markedsføring av rasen og utgivelse av medlemsblad.

Oppdatering av Kuregisteret er viktig.

Kuregisteret er en slektskapsdatabase for alle de bevaringsverdige storferasene i Norge. Opplysninger fra produsenter som er registrert i Kukontrollen til Tine kommer i dag automatisk inn i Kuregisteret, mens alle andre produsenter må kontakte Norsk genressurssenter for å få registrert sine dyr her. Manglende rapportering av kjøp og salg av dyr fra Kukontrollbesetninger til besetninger utenfor Kukontrollen er kanskje den største kilden til feil ved opptelling av po-pulasjonene. Vi ser også at produsenter som er medlemmer av Storfekjøttkontrollen ikke alltid rapporterer til Kure-gisteret. Dyr i Storfekjøttkontrollen blir derfor ikke fanget opp i tellingen. Det er der forviktig å minne om at hver en-kelt produsent har ansvar for å oppdatere Kukontrollen/Kuregisteret om endringer i sine besetninger.

2012 2013

Rase Avlskyr Besetninger Avlskyr Besetninger

Dølafe 121 45 130 47

Østlandsk rødkolle 129 24 166 24

Vestlandsk raudkolle 130 47 119 49

Telemarkfe 333 98 301 83

Vestlandsk fjordfe 426 96 456 105

Sidet trønderfe og nordlandsfe 1016 263 1135 276

AV ANNA REHNBERG, NORSK GENRESSURSSENTER

Nasjonale storferaser fortsatt små og sårbare


Fra årsmøte 3.august 2013 på Jæren Hotell Tekst og foto: TJ

Litt forsinket kom møte i gang med stor deltakelse av medlemmer og inviterte. Før møte gikk pra-ten ivrig blant medlemmer fra øst, nord, sør og vest. Alle som møtte fikk jubileums t-skjorte med trykk av Vestlandsk Raudkolle . Olav ønsket alle velkommen og fortalte litt om starten av laget ettersom det var jubileumsår i år.

Etter en kort presenta-sjon av deltakerne, ble møte satt i gang. Årsmøtesakene ble gjennomgått punkt for punkt. Med innlegg og kommentarer fra ivrige deltakere. Ar-beidsplanen ble dis-kutert og flere syns-punkt kom frem. Det ble besluttet at to punkt til skulle tilføy-es. Punkt 7: Påvirke avtaler. Punkt 8 : Se på tiltak for økning av slaktepriser.

Endringer i vedtek-tene ble diskutert, stemt for og god-kjent. Årsmøte ble klub-bet ferdig etter noen timer og del-takerne fikk en pause frem til jubi-leumsmiddag på kvelden. (Les års-møtereferatet et annet sted i bla-det).

Olav ønsker velkommen til deltakerne på møtet.

Saksdokumenter deles ut til noen av deltakerne.


Innsatsen til styret ble også diskutert . Ingen klage, nei langt i fra. Her ble det rosende ord til sitten-de styre. Deres innsats for raudkolla og laget er stor. Spesielt ble Olav og Gunnar sin brennende

iver spesielt nevnt. Flere mente at styret burde ha styre-honorar, hvil-ket de ikke har fått tidligere. Det er vanlig med godtgjø-relser. Dette er noe årsmøte burde komme med forslag om. Styret bru-ker sin fritid på arbeid for laget. Reiser på styremøter og andre vikti-ge møter.

Redaktøren oppfordrer medlemmene til å sende inn forslag til nes-te årsmøte. Tid og sted blir omtalt i neste blad og Vestlandsk Raudkolle. Det ble tid til pauser etter-som det var en varm og solrik dag på Bryne. I en av pause-ne ble det ser-vert smaks-prøver av Valdrespølsa. En spekepølse laget av Urfe. Saftig velsmakende pølse. Deltakerne kunne få kjøpt denne etter møte og pølsene ble ikke med tilbake til Vang i Valdres.

Marie, Astrid og Sigmund diskuterer smak etter å å smakt på Valdrespølsa.


Jubileumsmiddag lørdag kveld. Er det jubileum, ja da er det fest. Treretters middag sto på menyen. Etter velkomstord fra Olav ,

ble forretten servert, vel-smakende spe-keskinke med grønn aspar-ges. Hovedretten braisert okse av Jærstutmed rødvinsaus, rotgrønnsaker og fløtegrati-nerte poteter servert på tal-lerken, ryken-de varm og velsmakende.

Hjemmelaget karamellpudding med karamellsaus avluttet festmåltidet. All ros til kokken for god mat. Gjestene holt praten i gang, med latter og smil. Histori-er ble fortalt, fagprat og andre samta-leemner sto i kø.


2 Kaffekrus m/ bilde.

Selges kun som pakke med 2 stk. krus

Pris pr pakke: kr. 249,- inklusive frakt og fakturagebyr. Send din bestilling til: Terje Johannessen, sms til tlf 906 60 783 eller e-post: [email protected]. Husk navn, adresse og postnr/sted.

Taler må jo til i jubileum. En av gjestene, Erik Skretteberg fra Norsk Bufe, var invitert og holdt en fin tale til laget. Han overrakte blomster på vegne av Norsk bufe til Olav . Erik fikk to fine Vestlandsk raudkolle t-skjorter i blått og svart fra la-get som takk.

Marie Svoen holdt tale.


Foto: Tj Raudkoller på beite


T-skjorter fra laget. De finnes i fargene som vist under. Størrelsene er XL—L—M.

Send din bestilling per sms til: Terje Johannessen, tlf 906 60 783 eller per e-post: [email protected] Pris per stk: Blå eller svart: Kr. 235,- + porto. Hvite: Kr, 190,- + porto HUSK: Antall og størrelser. (M – L—XL) Nøyaktig navn og adresse.

Noen muntre barn med ”litt ”for store t-skjorter.

NYHET


Vedtekter for laget Vestlandsk Raudkolle.

§ 1. Føremål: Føremålet for laget er å sikre Vestlandsk raudkollerasen som eigen storferase no og i framtida. § 2. Medlemskap: Medlemar kan vera: Eigarar av storfe av Vest. raudkolle rasen, sympatisørar av rasen, lag og organisasjonar. To personar frå kvart bruk har stemmerett. Registrerte medlemar har ei stemme kvar. Institusjonar, firma, kommunar m.f. som støttar laget økonomisk har ikkje stemmerett. Styret står fritt til å bestemme tidspunkt for utsending og innbetaling av medlemskontingent. Medlemsskapet følger fra årsmø-te til årsmøte. § 3: Årsmøte: Laget vert styrt av årsmøte og det sittande styre. Årsmøte er samansett av styre og frammøtte medlemar. Årsmøte skal avholdast kvart år, og innan 15. August Innkalling med tid, stad, og saklist til årsmøte skal sendast skrifteleg til alle betalande medle-mar i laget seinast 14 dagar før årsmøtedato. Saker som skal handsamast på årsmøte vert avgjort med vanleg fleirtal av dei frammøtte medlemane som har stemmerett. Ved stemmelikskap kan leiaren for laget avgjera resultatet med bruk av dobbel-stemme. Unntaket er ved valg. Då skal det avgjerast med loddtrekning. Årsmøtesaker: Val av møteleiar og skrivar. Godkjenning av innkalling og sakliste. Laget si årsmelding. Regneskap og revisjonsmelding. Budsjett og fastsetting av medlemskontingent. Arbeidsplan for kommande år. Valg. Fire styremedlemar, valde for to år. Leiaren av laget står på valg kvart år. Vara til styret i nummerrekkefølge, valde for 1 år. 1. vara til styret møter på styremøta. Livdyrformidlar har møterett til styremøta. To revisorar valde for eitt år. Valnemd på to medlemar valde for to år. Eitt medlem er på valg kvart år. Den som sit siste året rykker opp som leiar.

Valg av leiar og styre skal vere skrifteleg dersom årsmøte ynskjer det. Tillitsvalgte skal vera medlemar i laget. Styret konstituerar seg sjølv. 4§. Styre skal leia laget mellom årsmøta. Styret skal syta for at det vert ført møtebok fra årsmøtet og samtlige styremøter i året. Styret skal til ei kvar tid disponera ajourførde medlemsliste for laget. Styret skal vere samansett slik: Leiar, nestleiar styremedlemer og 1.vara. Laget skal ha livdyrformidling og regneskaførar. Styret vel sjølv nestleiar, livdyrformidlar og regneskapsførar. Leiaren kallar inn til styremøte. Enkeltmedlemar av styre kan krevje det vert halde styremøte. §5. Arbeidsplan for laget: 1) Syta for ein god og sunn økonomi for laget. 2) Oppretthalda eller auka dyretalet av Vest. Raud-kollerasen. 3) God og velorganisert livdyrformidling. 3) Vurdere og tilrå i forbindelse med uttak av oksekalvar til semin.4)Drive aktiv medlemsverving.5) Markedsføre rasen utad gjennom media og eiget fagblad.6) Arrangere årsmøte, medlemsmø-te.7) Påvirke avtalepartane i jordbruksforhandlingane for å få økonomi som kan stimulere til hold av gamle kurasar.8) Sjå på tiltak for å bedre slakteprisen §6. Vedtektsendring: Endring av vedtektene krev minst 2/3 av røystene til medlemane som er frammøtte på årsmøte. Framlegg til endring må vera med iinnkallinga til årsmøtet. §7. Nedleggelse av laget

Krev samrøystes vedtak på eit lovleg innkalla årsmøte. Midlane som laget rår over kan då disponerast av årsmøtet til tiltak i samsvar med laget sitt føremål.

Godkjente vedtekter på årsmøte 2013


Sommerbilder


Kronros født: 16.12.1957

Jane født 7.12.1959

Raudkolle før i tiden. Vi har fått låne bilder av eldre årgang tatt hos Grude. Det er en flott samling bilder som vi har trykket i bladet denne gang. Foto: Grude.


Pansi, Baselin og Brannrei et mainepe. Hausten 1953

Leidi, født 15.11.1965

Raudkolle før i tiden. Vi har fått låne bilder av eldre årgang tatt hos Grude. Det er en flott samling bilder som vi har trykket i bladet denne gang. Foto: Grude.


Rana født i 1971

Gråtussa, født 15.3.1992

Foto: Grude


Tanja, født 22.2.1993

Lyngna, født 7.3.1997

Foto: Grude


Heidi Moland koser med kua Mairos

Lars K. Grude med småjentene Silje Petrine og Karoline. De festet tau på kalvene.

Foto: Grude

Vi håper flere av leserne kan lete i skuffer og album etter bilder fra farne tider. Alle bilder som vi får blir returnert etter kopiering / scanning.


Seminaret ble ledet av rådgiver Anna Rehn-berg fra Norsk genressurssenter og medlem av Genressursutvalget for Husdyr, Hilde Buer. Mø-tet ble avhold på Raumergården ved Kløfta i Akershus, 13.-14. Juni. Det var i alt 20 deltakere under seminaret, noe man må si er en god opp-slutning på dette positive tilbudet senteret har tatt initiativ til. Det var lagt opp til et program som gikk lunsj til lunsj over de to dagene. Anna Rehnberg ønsket velkommen til seminaret og introduserte Hilde Buer, som videre presenterte seg selv. Hilde har over tid vært en aktiv del av genressursutvalget og lenge vært en av ildsjelene bak gammelnorsk sau og varemerket villsau. Etter dette presenter-te alle deltakerne seg, hvilken tilhørighet de had-de til miljøet og hva de drev med av dyr. Anna presenterte mer av arbeidet som senteret gjør for de bevaringsverdige storferasene, og dagens si-tuasjon, som også belyses i rapporten.

.

Seminaret var lagt opp til å analyse-re utford-ringer og fordeler ved våre storfe-raser gjen-nom en SWOT-analyse. Dette gjen-nomføres som idé-myldringer som struktu-reres opp i en firesidig graf eller skjema. De

fire ulike sidene som det skulle debatteres rundt var; sterke sider ved gamle storferaser, svake sider ved gamle storferaser, muligheter og trus-ler/barrierer. Debatten ble lagt opp til en idémyldring der det ikke var lov å si at noen av forslagene var dårli-ge eller lite realistiske. Det ble lagt opp til at alle forslagene som skulle debatteres ble levert inn i stikkordsform på klistrelapper. Hilde administ-rerte og grupperte forslagene som kom fram. Så ble alle disse omtalt og diskutert i muntre orde-lag. Bøndene og representantene som var her var gode til å se mange av de positive sidene ved både miljøet, dyrene, egen opplevelse av det å være bonde, men også poengterte de store ut-fordringene vi står overfor. Som i så mange andre ordelag med mange delta-kere tar de felles samtalene noen krumspring, og på denne måten får vi belyst mye av det vi dag-lig arbeider med fra nye vinkler.

Hvor går de bevaringsverdige storferasene? Dette var tittelen på rapporten som ble gitt ut av Genressursutvalget for Husdyr og Norsk genressurssenter tidligere I år. Rapporten påpeker flere fakta som antall, utvikling innen de ulike bevaringsverdige storferasene, spredning av raser på geografiske områder, melkeytelse osv. I tillegg kommer et utvalg med forslag til ulike tiltak for å øke antallet dyr av disse rase-ne. Denne rapporten var utgangspunktet for at senteret inviterte til et felles seminar for avls- og raselagene for de bevaringsverdige rasene.


Et av innspillene som kom opp under seminaret var hvordan vi omtaler våre raser. Genressurs-senteret forholder seg til sin strenge definisjon ”bevaringsverdige raser”, og de fleste av oss snakker om ”gamle raser” eller ”gamle norske storferaser”. Disse kan fort være uheldige i mar-kedsføringssammenheng. Innspillet kom om vi kanskje burde tenke som i nabolandene våre Sverige og Danmark som bruker ordet ”landraser” om sine nasjonale raser. Landraser er et ord vi finner i litteraturen tilbake til 1800-tallet, som oftest beskriver dyr som er moderat foredlet sammenlignet med mange av de rasene/populasjonene vi har i dag som i aller høyeste grad er høyforedlet. Tanken rundt det å bruke ordet landraser knyttes opp til at ”landraser” hø-res mer ut som et alternativ, framfor noe gam-melt og utda-tert. Mange unge bønder vil kanskje as-sosiere ”gamle raser” med noe musealt og ut-datert, ikke som et eksem-pelvis alterna-tiv i en mer ekstensiv gårdsdrift. Et annet innspill i denne samta-len var også alternativet med ”historiske ra-ser”. Det som var spennende etter dette, var at i løpet av seminaret skjerpet mange seg og valgte å bruke andre ord enn ”gamle raser”. Analysen knyttet til sterke og svake sider ved disse rasene tok det meste av den første dagen. Representantene fikk alle komme til orde, og mange poenger ble belyst. Det var mange som tenkte likt, men også flere nye innspill som en-kelte kom med som var svært relevante. Den

andre dagen ble det lagt opp til at det skulle de-batteres om mulighetene eller drømmer og trus-ler eller barrierer. Det ble kortere tid til disse temaene, men også her var debatten god. Her ble debatten mye mer konkret, og mange av de kjente utfordringene kom opp. Da det nærmet seg avrunding av SWOT-analysen ble det etterlyst en åpen debatt om rap-porten som lå til grunn for seminaret. Det virket som om ønsket om en slik debatt kom overras-kende på representantene fra senteret og utval-get, og var helt klart ikke lagt opp som en del av programmet de hadde planlagt. Flere av bønde-ne påpekte at det var en grundig og god rapport på de områdene som påpekte utvikling, produk-sjon, organisasjoner, næringsmuligheter som

benyttes i dag og produksjonsdata. MEN når det kom til anbefalingene fra utvalget som sto bak rapporten var representantene tydelig uenig med konklusjonene, og mente at de i stor grad gikk på tvers av det vår felles organisasjon Norsk Bufe har arbeidet politisk for i lengre tid. Fortsetter på neste side.

Fortsettelse: Hvor går de bevaringsverdige storferasene?


Særlig vekt på det statlige tilskuddet for beva-ringsverdige storferaser ble det poengtert svært tydelig at utvalgets tilfredshet med kr. 1800,- per dyr er langt fra hva representantene i de respektive avls- og raselagene er tilfreds med for å øke antallet av de bevaringsverdige rasene. Som det innledningsvis i seminaret ble redegjort for av senteret, har FNs organ FAO omdefinert betegnelsene for kritisk utryddingstruet til å gjelde 300 og færre avlshunndyr av arter med lav reproduksjon, slik som storfe. Det gjør at fire av de seks bevaringsverdige storferasene er kri-tisk utryddingstruet, de to siste er fortsatt utryd-dingstruet, og det er langt unna for samtlige ra-ser for å ikke engang defineres som sårbar. Til slutt ble det også poengtert tydelig at Norsk gen-ressurssenters holdning til å totalt neglisjere Avlslaget for Jarlsbergfe til seminaret var skuf-

fende. Slik senteret selv definerer det ”Norsk genressurssenter skal sikre en effektiv og bære-kraftig forvaltning av nasjonale genressurser i husdyr, planter og skogtrær” burde man kanskje også være åpen for at andre storfeinteresser kan være representert uavhengig av bevaringsdefini-sjon? Det ble stilt et krav fra representantene om at dette seminaret måtte munne ut i en ny rapport. Seminarets resultater skal sammenstilles av Hil-de Buer, og utkast til rapporten skal på høring til de seks avls- og raselagene og Norsk Bufe innen 1. august, og så skal et sammenstilt innspill til-bake etter Norsk Bufe sitt halvårsmøte der også Avlslaget for STN inviteres. Ref.: Jonas Løvaas Gjerstad

Fortsettelse: Hvor går de bevaringsverdige storferasene?

Foto: A.Saglien

Foto. Genresurssenteret


Husk at alle gardsokser skal stambokføres! Tekst: A. Rehnberg.

Når du bruker gardsokse av dølafe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle eller øst-landsk rødkolle, så meld fra til Norsk genressurssenter og oksen vil få tildelt et femsifret stambok-nummer. De som er medlem i Kukontrollen må melde stamboknummeret inn dit, mens de som ikke er medlem i Kukontrollen, bruker stamboknummeret når de melder oksens avkom til Kure-gisteret. NB! Far uten stamboknummer i Kukontrollen blir registrert som ukjent, eventuelt med et individ-nummer som i praksis gjør ham ukjent, og opplysninger om slektskapet går tapt. Dette må vi unn-gå! Vi ser dessverre at dette ikke alltid blir fulgt opp. Derfor oppfordrer vi alle som er medlemmer i Kukontrollen om å sjekke hvordan registrering av far ser ut. Har du dyr registret uten far, men som er etter kjent gardsokse som mangler stamboknummer? Ta da kontakt med Genressurssenteret for å få gardsoksen stambokført slik at nummeret kan meldes inn til Kukontrollen! For stambokføring eller andre henvendelser om Kuregisteret, ta kontakt med : Anna Rehnberg ved Norsk genressurssenter. Telefon: 64 94 89 82 E-post: [email protected]

Foto: A. Rehnberg


Hvordan velge riktig gardsokse? Det er flere faktorer som spiller inn når man skal kjøpe seg en ny gardsokse. Det viktigste og kan-skje det vanskeligste å vurdere selv er hvor godt en okse passer sammen med kyrene man har, med tanke på slektskap. Innavl er en stor trussel for de små og bevaringsverdige storferasene, og det er derfor viktig å være bevisst på innavlsgraden til framtidige kalver. Norsk genressurssenter benytter seg av et program som gir innavlsgraden til framtidige kalver, og kan dermed hjelpe deg å vurdere hvor godt en potensiell gardsokse passer til dine kyr. Kanskje valget står mellom flere, da kan vi sammenligne og anbefale hvilken okse du bør velge med tanke på innavlsutviklingen. For å få hjelp med å vurdere framtidig gardsokse, ta kontakt med : Anna Rehnberg ved Norsk genressurssenter. Telefon: 64 94 89 82 E-post: [email protected]

45015 Fjellpan

45009 Svoen

45007 Fagergut

6484 Burmann

Tekst A. Rehnberg. Foto: Geno

HUSK ! Kontingenten - faktura ligger inni bladet.

VIKTIG. Skriv fakturanummer ved betaling.

Din e-postadresse

Ditt telefonnummer

Vi håper du vil oppdatere dette via hjemmesiden for laget.

Klikk deg inn på www.vestlandsk-raudkolle.no eller

www.raudkolle.no og skaff deg konto til medlemsidene.

Du kan også sende en e-post til:

[email protected] med ditt navn telefonnummer

på, så er det gjordt.

MEDLEMSREGISTERET for laget trenger oppdatering av:

Stamtavler kan du laste ned fra vår hjemmeside.

www.vestlandsk-raudkolle.no

Vi vil oppfordre dere til å melde inn aktuelle

oksekalver til semin.

Mødrene må ha god avdrått og godt eksteri-

ør. Ta kontakt med en av oss i styret. Vi vil

vurdere mor og kalv, og evt. innstille kalven

til Landbruksmuseet for videre inntak til

Geno.

Innmelding av

oksekalver til semin

Medlemskontingenten for 2014 er kr 300,- per år og følger med i bladet som

bankgiro. For å kunne motta medlemsbladet for

2014 og den hjelp laget kan yte deg, må med-

lemskontingenten være betalt innen forfall.

VIKTIG !

HUSK Å SKRIVE PÅ FAKTURANUMMER VED

BETALING.

Årsmøte 2013 bestemte at medlemskontingenten

for 2014 skulle sendes ut med høstnummeret 2013

Livdyr for salg?

Ta kontakt med vår livdyrformidler: Olav Svoen

Foto: TJ

Baksio

vestlandsk raudkolle 25.pdf · vestlandsk raudkolle nr. 25 — høst / vinter 2013 side 4 tekst og...

Documents