Utgave 6 • Juni 2017 Side 13

Nå som kampen tilsyne -latende er tapt, kan det virkenaivt å fortsatt kjempe forEkebergsletta som en åpen,grønn og tilgjengelig lunge forhele byens befolkning. MenVenstre har ikke sluttet å bryseg om hva som skjer, selv omByrådet har vedtatt et begren -set om råde program som girbåde KFUM, Oslo Idretts-krets og BSK lov til å bygge utalt de har bedt om, og litt til.

KFUM får lov å bygge ut til etsamlet bebygd areal (fot-avtrykk) opp til 5000 m2 medsvømmehaller, trenings-sentre, næringsarealer ogkonferansesal. Det blir sta-dion med tribuneplass til2200 mennesker. På dørenstår nå Oslo Idrettskrets ogBSK med sitt forslag tilregulering av Ekeberghall-området. Fra en anbefaling tilbystyret på til sammen littover 10000 m2 bebygd arealog en maksimal byggehøydepå 12 meter, så sørget Høyre,AP og Frp i siste sekund å øke

dette med nesten 3000 m2 ogå gi tillatelse til en bygge-høyde på 19 meter! Vi iVenstre spør oss hva motiva-sjonen for dette kan være.

Det hviler et tungt ansvar påde selverklærte «miljø -partiene» MdG og SV for å fåtil en god reguleringsplan iEkeberghallen området.Planen bør gi mere plass tilbarna. Jeg kan ikke forstå atbarn får mer spilletid av etCampus Norway som leggertil rette for landskamper,treningssenter og kontor-

arbeidsplasser. Vi er ikke sånaive at vi ikke skjønner atfinansiering er nødvendig,men vi kommer til å fort setteå kjempe for at Ekebergslettaer feil lokalisering for en slikstorstilt utbyg ging, og å viseat Venstre er til å stole på imiljø- og naturvernsaker.

Møt opp på Ekebergmarsjensøndag 18. juni kl 16.00 for åvise at Ekebergsletta fort sattbetyr noe for folk på Nord-strand og for å finne ut av hvasom skjer med Ekebergsletta!

Vi gir ikke opp Ekebergsletta!Av Catrine Fladsrud Vold, Leder i Nordstrand Venstre

Oslos politiske ledelse vil oppfordre til lovbruddAv Dag Jørgensen, Bekkelagshøgda

Nye signaler tyder på at byensmyndigheter vil reduserekravet om parkeringsplassertil ned mot ubegripelige énper fem boliger, eller kanskjeenda verre! Når eldre villaermed minst tre p-plasser rivesfor å erstattes av 4-7 boligerog ikke flere oppstillings-plasser vil man naturligvismåtte presse enda flere ut igater og veier! Allerede i dag

råder det anarki med gate -parkering i villastrøkene, mende rød-grønne ser ut til åovergå seg selv i naivitet nårman ser for seg at bilens tids-alder kan avvikles ved å gjøreparkering til en total krig.

Gateparkering er jo allerede idag i prinsippet i strid medVeitrafikklovens paragraf 3,som ikke tillater å opptre til

hinder eller ulempe for andrei trafikken. Knapt en enestegateparkert bil står uten åvære til hinder for trafikken!Myndighetene vil med andreord gjøre enda flere til lov-brytere. Kanskje burde manstarte i den andre enden: For-bud mot å ha bil utenparkeringsplass! Vi trengernok snarere mange flere P-plasser enn færre!

Det Arbeiderparti-lededebyrådet i Oslo har valgt enmodell for støtte til aktivi tets -skolen (AKS) som innebærerat den er gratis for elever ideler av byen, men ikke iandre deler av byen. I by -delene hvor AKS er gratis,skjer dette uavhengig av for-eldrenes inntekt og øko-nomiske situa sjon. Det betyrat en del høyinntektsfamilierpå østkanten får støtte, mensfamilier med dårlig råd i andrebydeler ikke får det. Dettegjelder også familier som hardet trangt økonomisk i vårbydel Nordstrand.

Vi har selv barn i skolen påNordstrand, og vet at AKS formange er et godt tilbud. PåAKS knyttes det vennskaps-bånd, tilbys det lekse hjelp og

det er mulighet for en rekkeulike tilbud. Det kan væreyoga, judo, kokkekurs og myeannet. Enkelte familier velgerbort AKS fordi de har andrealternativer som passer deresfamilie bedre. Men vi vet ogsåat en del velger bort AKS fordikostnaden for dem er for høy.At halv AKS er utbredt ertrolig et økonomisk spørsmålfor flere. Disse familiene for-skjellsbehandles negativt, barefordi de bor i en bydel somikke prioriteres av det sittendebyrådet.

Oslo Høyre har hatt sompolitikk å prioritere skole tidenhøyt. Men vi mener at når detinnføres en ordning som girstøtte til AKS, bør den baserespå hvilke familier som harstørst behov, og ikke hvilkenpostadresse familien har. Deter ikke lettere å være «uten-for» på Nordstrand eller iOslo vest, enn det er i Osloøst.

Byrådet overser mange barn påNordstrandAv Anita Sundal og Hege Astrup Sannum, Nordstrand Høyre

Hvem vet best? Hva er best?Byutvikling handler om for-andringer som berører folk ogderfor er det naturlig at egen-interesser og folks hverdagslivkommer først i deres vurde -ringer. Byens planleggere ogpolitikere er ofte nødt til å tanoen grep som blir upopu -lære. Fortetting og reduksjonav (bil)forurensning ereksemp ler. Eksperter vet ikkealltid best, men de vet merenn de fleste av oss. Slik skalde brukes.

Oslo trenger byer-i-byen, deter Lambertseters mulighet ogutfordring. Bydelen er inne iet skifte. Det flytter nå mangetil med andre livsstiler og ver-dier, og det fremmer nye kravtil bo-, fellesskaps- og bylivs-kvaliteter. Byen inviterer tildebatt, men lokalt manglerdet som regel visjoner omfremtiden. Vi glemmer f.eks. ådebattere at det kan fortettespå mange måter. Det behøver

ikke kun være pre-fabrikertehøyhuse. Og høyhuse kanpasse inn i bydelsbildet noensteder. Vi mangler plass tilfremtidige næringer innenteknologi, IT, viten, designmm, og folk skal finne Lam-bertseter attraktiv som sted åleve og jobbe. Vi skal ha småbyrom til alle aldre og livs-faser, ikke kun til de fåmaktfulle grupper her.

Lambertseter har fire utford-ringer om det skal bli enattraktiv by-i-byen:

Næringsliv: - Bydelen har brukfor en mer nyansert og frem-tidsorientert næringsplanlegg-ing, hvor det skapes rom tilbl.a. det ‘digitale sam funn’. Detmå også skapes basis for å bliet sted for innovative små-bedrifter innen arkitektur,kultur, service og rådgivning.

Boligfortetting: – Den er ikkekun nødvendig, men ogsåønskelig av hensyn til å skapeen mer dynamisk og fremtids-rettet bydel. Men hvor oghvordan? Fortetting kan til-rettelegges etter livsformer oglivsfaser. Den kan værearkitek tonisk eksperimenter-ende. Den kan ‘gå høyt’, menvi kan også bli bydelen for‘bedre, billigere boliger’. Ogbygge (oven)på og ikke kunnytt. Fremfor alt bør Lam bert -seter bli stedet for urbaneøkologisk eksperimenter ogboligbygging.

Bylivskaliteter: - En by-i-byenhar kunst, kultur og uformellemøtesteder som cafeer,gallerier. Det skal være nisje-butikker og mangfold av til -bud. Barnefamilier skal finnebydelen attraktiv som et stedhvor de kan gi kultur og krea -tive opplevelser og engasje -ment til deres barn. Hvor erbarneteatret på Lambertseter?

Gateromskvaliteter: Vi mang -ler gaterom med blandedefunksjoner (kontor, midler -tidige byrom, bakgårde medaktiviteter). Vi mangler gatersom fungerer ‘hele døgnet’ oghar atmosfærer som møtes-plasser, hvor det er spen nendeå komme for å se om det skjernoe. Vi mangler arkitekturman kan nyte å se på og fåvisuell stimulans.

Byer møter ofte folk med mereller mindre ferdige planerfremfor å spørre, ‘hvordan serLambertseter ut 2040 for degog med barna som utford-ring’? Bydelsutvalget svikterved kun å tenke her-og-nå ogikke løfte blikket mot frem -tiden. Oslo har bruk for flerebyer-i-byen. Byen har enknute punkts-strategi somLambertseter passer inn i, ogbydelen kan stadig få inn-flytelse på denne utvikling. Jegville starte med at stille for-ventninger til OBOS sombyutvikler og planleggingen avområdet mellom Lambert-setersenteret og Karlsrud T-bane stasjon.

Lambertseter en by-i-byenAv John Erik Pløger, arkitekt og konsulent

Anita Sundal

Hege Astrup Sannum

Dette er eksempelpå villparkering