yrke nr. 4 - desember 2009 - årgang 53 - forside - … · 2017-02-02 · yrke - desember 2009 •...

side 10

Entusiastisk laborantside 17

Dimensjonskontrollørside 44

Rescon Mapeiside 36

NR. 4 - desembeR 2009 - åRgaNg 53

YRKEFagblad om yRkesopplæRiNg

Helhet ogsamarbeid

på Haugalandet

Innhold

Forsidefoto: Petter OpperudArne Thomas Larsen fra Marine Aluminium sammen med lærlingene Thomas Leknes og John Storesund

• Leder: Lærling ønskes 3• Gode til å ta vare på hele eleven, Haugaland vgs 5• Tanker fra en konstituert rektor 9• Helhet og samarbeid på Haugalandet 10• Marine Aluminium 11• Praksisbasert undervisning på Åkrehamn 14• Instruktøropplæring 16• Ingen vil bli helsefagarbeider 16• Entusiastisk laborant 17• Skolen ved Karmsund 19• Rustfri Industri as 22• Opplæringskontoret OFT 24• Forbundskommentaren: Gjennomgående dokumentasjon 25• Læring og arbeidserfaring på Gand vgs 26• Per Syversen: Yrkesopplæring hele livet 28• Praktverk om håndverk 30• Norsk Industri: Gjennomgående dokumentasjon 31• Yrkesopplæring i Skandinavia: 3 land – 3 modeller 32• Fagbrevfabrikken 32• Grenseløst samarbeid 34• Rescon Mapei: Betong og kompetanse 36• Jarl Ove Glein: Praksisteori 39• FrP: Mindre teori, mer praksis 40• Skolen i skogkanten: Lunde vgs 41• Blomster, tekstil og tre 43• Dimensjonskontrollør: En mann for de små øyeblikk 44• Hans William Schrøder 46• Automatisering – også for jenter 48• Spansk julekylling 50• Julegodt i glasset 51• Vil du ha gamle utgaver av YRKE? Baksida

YRKE - desember 2009 • 3

i gamle dager var det en vits som var slik: ”Hva gjorde laboranten da han kom til labyrinten? Svar: Han labba rundt’n”.I dag er det svært vanskelig å få tak i laboranter, både ved labyrintene og ute i bedriftene. Årsaken er en sterk rekrutteringssvikt. Ungdommen har ikke hørt om faget, derfor søker de det ikke. Dette er en skjebne laborantfaget deler med en del små håndverksfag og med f eks logistikkfaget.

bedriftene klager ofte på at råd-givingen på skolene er for dårlig, at rådgiverne ikke har hørt om fagene osv. YRKE kjenner selvsagt ikke kunnskapsnivået hos alle landets rådgivere. Vi mener likevel at det er bransjeorganisasjonene som her må ta ansvar. Laboratoriefaget er et moderne fag og byr ofte på interessante, selvstendige arbeidsoppgaver i godt og svært moderne utstyrte laboratorier. Det fysiske arbeidsmiljøet er oftest svært godt. Arbeidet er vanligvis høyt prioritert fra bedriftens side. Lønna er på akseptabelt fagarbeidernivå.Bortsett fra at arbeidet kan være tyngre, kan man si mye av det samme om logistikkfaget, men navnet er jo like godt som et kamuflasjetelt. Det er ikke mange ungdommer som aner hva en fagarbeider i logistikkfaget driver med. Derfor er det svært få som setter dette faget opp som førstevalg.

Her er det informasjon det skorter på. De ansvarlige mener kanskje at de informerer, men det er alltid lurt å ta virkeligheten til etterretning: Det informeres åpenbart ikke nok.Når vi har et skolesystem der elevenes valg i svært stor grad styrer tilbudet og dermed antallet nye fagarbeidere i de forskjellige fagene, så stiller det svært store krav til bransjenes informasjon til ungdommen. Og dersom næringslivet mener rådgiverne vet for lite, ja, så må man trekke konsekvensene av dette: Rådgiverne må få mer informasjon om hvilke fag som finnes og hvor behovet er stort. ”Kos Med Misnøye” fra næringslivets side leder sjelden ut av noe uføre.

Likevel må også myndighetene ta noe ansvar her. Ofte finnes det søkere til de etterlengtede fagene, men for få til at det blir mulig for skolene å opprette en klasse. Så blir tilbudet ikke noe av. Det samme rammer nå de finanskrisetruede trearbeidsfagene/byggfag. Enda ”alle” vet at det snart vil bli stort behov for nye fagarbeidere her.

Da må litt av regjeringens ”krise-pakker” øremerkes skolene for å gjøre det mulig å opprettholde tilbud, selv om det er få søkere. Og så må det utvises fleksibilitet fra alle parter for å snekre alt sammen til en fungerende skole.

Petter Opperud

R e d a k t ø r e n s s p a l t e

Lærling ønskes:

Laboratoriefaget

RedaksjoNAnsvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: 24 14 20 30Mobil: 959 04 552E-post: [email protected]: Marianne Aagedal Telefon: 24 14 22 43Telefax: 24 14 21 50

AnnonserHelga Kristin Johnsen Telefon: 24 14 20 58 Mobil: 452 23 346

UtgiverUtdanningsforbundetHausmannsgate 17Boks 9191 Grønland0134 OsloTelefon: 24 14 20 00

Layout og ProduksjonGrafisk Kommunikasjon ASUlf B. AmundstadTelefon: 73 52 44 00

ISSN 1504-1905

Gode til å ta vare på hele eleven...

Frida Jansen og Ruth Kostur vet godt hvor clutchen er plassert


TeksT og FoTo peTTeR oppeRud

Gode til å ta vare på hele eleven...

- Det er 3 ting vi er gode på, sier fungerende rektor Solveig R Kalstad og ass rektor Olav Rullestad. - Vi er gode på samarbeid med næringslivet, vi er gode på alter-native opplæringsarenaer og vi er gode på å få ned frafall. Vi har en tett mentor-ordning og gitt mentorene ekstra tid. Vi har gode strukturer og gode skjemaer. Vi

har to sosialrådgivere og en yrkesrådgiver samt en egen prosjektstilling på frafall. - Egentlig kan du si at vi er gode til å ta vare på hele eleven, sier Kalstad.

litt utenfor Haugesund sentrum ligger et skoleområde med 2 videre-gående skoler, en ungdomsskole og en stor idrettshall. Området domi-neres av den store bygningsmassen til Haugaland videregående skole. Noen av bygningene skal riktignok snart rives og erstattes av nybygg, men mindre dominerende blir det ikke av den grunn.Den eldste delen av skolen somfortsatt står der, er en klassisk mur-blokk fra 50-tallet som huset admini-strasjon og kantine og med 2 storeverkstedshaller ut mot nord. Så hardet blitt påbygg og nybygg og denopprinnelige blokka er nå totalt inne-bygd på alle kanter. Haugaland er med 840 elever størst i Haugesunds-området om vi regner i elevtall. Tallet på ansatte er 140. Skolen tilbyr Studiespesialisering med formgiving,Design og Håndverk, Helse og sosialfag, Bygg og anlegg, Service og samferdsel og TIP. Skolen ble imidlertid etablert som Haugesund Tekniske Aftenskole i 1896. I løpet av disse åra har den gitt opp mot 20 000 haugalendinger yrkesutdanning og gjennom dem

preget samfunnsutviklinga ved Karmsundet. Navnet har variert: Haugesund Tekniske Aftenskole, Haugesund Yrkesskoler(!) og Hauga-land videregående skole.YRKE besøkte skolen sent i oktober og ble tatt med på en omfattende omvis-ning der vi likevel ikke rakk over alt.

TipMekaniske fag har alltid vært litt av grunnfjellet på Haugaland. Det medfører at skolen sitter på svært mye kompetanse og utstyr. Avdelingsleder Kjell Jørgensen påpekte likevel at behovet for nybygg nå er påtrengende og vil bli gjennomført fra neste år, men slik at man slipper å stoppe noe av undervisningen. Flere av maskinhallene har teorirom i direkte tilknytning. Alle bygningene henger sammen via lange betongkorridorer som følger bakkeplan opp og ned. Her henger det igjen minner fra utallige elevkull som har vandret til og fra timene.

Skolen har en egen klasse på TIP for minoritetsspråklige elever og 2 avdelinger for alternativ undervisning.Vg2 Kjøretøy er godt utstyrt med

både nye og gamle biler. De store bilfabrikantene er tjent med at elevene øver seg på bilder som de vil møte igjen som lærling om ett år, så både Toyota, Folkevogn og Opel har gitt skolen hver sin helt nye bil. Men her var også et rikt utvalg av eldre biler, deler av biler, bilmotorer og tavler der f eks bremsesystem eller lyssystem er montert

opp for full oversikt og trening i feilretting.Midt i salen er en bil heist opp så det er full ståhøyde under. Der finner vi Frida Jansen og Ruth Kostur. De har gått sammen på skole i mange år og bestemte seg for å bli bilmekanikere allerede på ungdomsskolen. Nå skal de skifte clutchen. De har aldri gjort det på akkurat denne biltypen før, men de ser umiddelbart hvor den

Ass rektor Olav Rullestad.

6 • YRKE - desember 2009

sitter og hva de må gjøre. Et deksel må først av, det er fort gjort. Så er de inne i girkassa og setter i gang demontering.- Dette er bedre enn å sitte på kontor, og det er jo kjekt å ha noe å gjøre! Nå gleder de seg til å komme ut på et verksted i Prosjekt til fordypning etter jul, og så er det å finne et sted å gå i lære fra sommeren av.Harald Forsell måler utslippene fra eksosanlegget på en bil. – Det som er bra for miljøet er ikke alltid bra for bilen, eller omvendt, sier han. Harald har likt å skru på biler fra han var liten guttunge og han bygde en bil sammen med stefaren da han var 12 år.Kjartan bruker et elektronisk appa-rat for å måle hjulstillingen på en bil han har heist opp i øyehøyde. Så regulerer han hjulstillingen på hjul etter hjul (spisser) for at de skal sitte helt riktig. – Hvis hjulene sitter feil kan det få følger for bl a slitasjen på dekka, sier han.Jens Hauge er faglærer i bilklassen. Han har vært på skolen i 4 år. Før det jobba han i NAF. Nå skal han vise klassen hvordan en airbag virker. Klassen samles i god avstand rundt en airbag som er montert i en skrustikke. En av elevene får kortslutte airbagen og den utløses med et kraftig smell. Det er en kruttladning som får airbagen til å ”eksplodere” og dermed blåses opp til en stor hvit sekk på en brøkdel av et sekund. Lufta fylles av hvit røyk og selve airbagen er glovarm et kort øyeblikk før den faller sammen

på gulvet som en sprukket ballong. Elevene er litt rystet og enige om at de ikke trodde eksplosjonen var så kraftig.

ikT-servicefagUt og rundt og ned og inn og opp, og vi står på lærerrommet på Service og samferdsel. Her blir vi tatt i mot av Mai Venke Lilleland. Hun forteller at skolen alltid har nok søkning til dette programmet. I fjor måtte de opprette en ekstra klasse. Avdelingen tar imot elever fra ungdomskolen som er ute

Faglærer Jens Hauge klemmer kruttrøyken ut av en eksplodert airbag.

Kjell Jørgensen er avd leder på TIP. Harald Forsell.


på ”utdanningsvalg”. Det er tydelig at den orienteringen de får faller i smak. Haugaland tilbyr alle utdan-ningsmulighetene under program-met. I år har de 4 Vg1-klasser med til sammen 60 elever som undervises i 2 store grupper. På Vg2 har skolen 6 klasser med til sammen 90 elever. At det er flere klasser på Vg2 enn på Vg1, skyldes tilførsel av elever fra andre skoler. Klassene er 2 IKT-ser-vicefag, 2 Salg, service og sikkerhet, 1 Reiseliv og 1 Transportfag. I Nord-Rogaland er det kun Haugaland som har fullt tilbud innen programmet. Yrkessjåførene går 19 uker på lands-linje på Sauda vgs for selve sjåføropp-læringen. De får førerkortet for store kjøretøy før andre, og kommer også ut med truckførerbevis.En etasje ned treffer vi en klasse innen Vg2 IKT-servicefag. Faglærer Arne Håland er svakstrømsutdannet, og legger vekt på at IKT-servicefag er en fagutdanning, ikke et tilholdssted for datanerder. Han har selv 16 år i privat praksis og dette er hans første år som lærer. Han innrømmer at lærerjobben var svært annerledes enn han hadde tenkt. - Det var et sjokk, sier han.Det elevene skal kunne, er først og fremst brukerstøtte. De skal kunne de vanligste programmene, f eks hele Office-pakken, veldig godt. Så skal du også kunne utføre service på en PC og kjenne de vanligste tekniske problemene og hvordan de løses. Skifte deler og oppdatere PCer er med i jobben. Men programmering er et annet fag.Malin Dalen er en av elevene i klas-sen. Hun sier at hun først hadde meldt seg på HS, men fant ut at det ble feil og havna så på IKT-servicefag litt tilfeldig. Men det har vist seg å være et godt valg. Hun liker faget bedre og bedre og vil absolutt gå vi-dere. Hun kan også tenke seg å satse videre på en ingeniørutdanning.

Reiselivsfag i sør afrikaHvert år får 4 elever fra Reiselivsfag tilbringe 3,5 mnd av vårhalvåret i Cape Town i Sør-Afrika. Faglærer Monica Stokkeland presenterer oss

for Stine Tveit og Jeanette Risanger som er trukket ut i år.- Det er konkurranse om å få være med, sier de to. Vi må ha god orden og oppførsel og helst null i fravær. Og så går det litt på selvstendighet og språk.- Dette er et reisemål jeg selv har lyst på å komme til, og da er det fint å

gripe denne sjansen, sier Jeanette. - Vi skal bo på internat og ha en vertsfamilie som vi besøker i hel-gene, forteller Stine.De får med seg en lærer hjemmefra den første uka og en av lærerne på College der de skal studere reiselivs-fag vil ha et spesielt ansvar for de to norske jentene. Det er også en av de ansatte på internatet som har fått et oppfølgingsansvar. Men de to er nok klar over at dette kan bli en litt spesiell, kanskje litt tøff opplevelse. - Du lærer å kjenne deg selv på en annen måte, oppdager kanskje nye sider ved deg, sier Jeanette. De to jentene må følge opp fagene her hjemme også, mens de er i Sør-Afrika. Særlig kroppsøving, som ikke er et skolefag der de skal tilbringe mesteparten av våren 2010.

studiespesialisering med form-givingDe nesten endeløse korridorene i den lange lavblokka som nå er hoved-bygningen på Haugaland er rikt

Malin Dalen og Arne Håland med andre elever på IKT-servicefag.

Lærer Monica Stokkeland med Stine Tveit (bak) og Jeanette Risanger som skal

tilbringe nesten et halvt år i Cape Town.


utsmykket. Her er både blomster/planter og bildekunst. Og noe av dette er elevarbeider. Helt i motsatt ende fra Service og Samferdsel finner vi Studiespesialisering med formgiv-ing. Der treffer vi faglærer i form-ing Kjersti Oftedal i full sving med klassen. Hun er ikke helt enig med dem som hevder at Kunnskapsløftet har øde-lagt formgivingfagene.- Arbeidsdelingen er ganske klar, sier hun. På Design og håndverk er undervisninga rettet direkte inn mot

spesifiserte yrker, f eks blomster-dekoratør. Her på studiespesialiser-ing er undervisninga rettet mer mot kunst, kunsthistorie, komposisjon og fargelære generelt. Fordelen med dette programmet er at de som går her får allmennfagene spredt over 3 år, mens du tidligere måtte ta dem på ett, dersom du hadde tatt formgiv-ingsfag og ønsket studiekompetanse.- De som går her skal ikke nød-vendigvis bli kunstnere, elevene ønsker seg til alle mulige yrker. Men de får med seg en del kunnskaper

om kunst og kreativitet, og så har de hatt 3 skoleår som har vært litt mer praktisk lagt opp enn ren studiespe-sialisering.

skal bli politiVi får tak i to elever omtrent i det det ringer ut, og får til fulle bekreftet at programmet ikke er spekket med kunstnerspirer. Kristine vil bli politi. Vil ha et yrke med litt avveksling og action. Men hun har hatt feriejobb i en sybutikk, og der fikk hun bruk for noe av det hun kunne om fargelære. Hun synes skoletida har vært fin med en veksling mellom teori og praksis. Emilie har tenkt seg noe mer mot det kreative, for hun vil gjerne bli klesdesigner. Hun ville ha studie-kompetanse, men var lei av ren all-mennfagundervisning. Så hun er enig med Kristine i at forgivingsdelen av skoletida har gitt fin avveksling.Dessuten mener begge at det de har lært om formgiving og kunst egentlig kan sees på som en slags allmenn-kunnskap som man nok kan få bruk for i mange situasjoner i livet.

Vegger og korridorer på Haugaland er rikt utsmykket med utstillinger og kunst.

Faglærer Kjersti Oftedal med Kristine (venstre) som vil bli politi og Emilie som

kanskje vil bli klesdesigner.

det er solveig Rossebø kalstad som forklarer hvordan hun havnet på rektorkontoret på Haugaland videre-gående skole der Odd Henning Johannessen normalt sitter.- Jeg har jo litt lyst til å bli rektor, det er vel derfor jeg tar skolelederutdan-ningen. Men jeg er pedagog ”i bånn”. Jeg liker å drive med undervisning. Nå er jeg normalt avdelingsleder for Service og samferdsel. Det har jeg vært i 3 år. Det er mye administra-sjon, og personalarbeid, men du er fortsatt svært nær selve undervis-ningen og klasserommene. - Selve studiet har vært fint. Jeg følte at jeg trengte formell kompetanse i lederjobben og føler nå veldig sterkt at studiet er nyttig. Jeg føler meg mye tryggere i lederjobben nå. Før bygde jeg bare på mine egne tanker og erfaringer, nå har jeg lært mye om forsking på skole og skoleledelse og har mye mer kunnskaper å bygge på i hverdagen.Det å bli leder var en spesiell opp-levelse. Plutselig var jeg ikke helt en av de andre lenger. Du kan ikke henge av deg lederfrakken når du går inn på personalrommet. Og du er leder når du er på julebordet også. Arbeidsgiverrollen følger deg hele tiden. Og det er personalansvaret som er det mest krevende. De du

skal lede er mennesker som du kan-skje kjenner godt. Når du blir leder er det plutselig din oppgave å støtte opp om dem og å stille krav til dem. - Og så fikk jeg altså sjansen til å være rektor. Det å være rektor er en ensom jobb. Og avstanden til selve undervisningen er enda større enn som avdelingsleder. Det blir svært sjelden tid til å bevege seg ut i un-dervisningsrommene. Papirarbeidet er nesten overveldende. Heldigvis har jeg en erfaren assisterende rektor og mange fine medarbeidere å støtte

meg på, men jeg har likevel alltid sluttansvaret.- Jeg har allerede fått være med på mye og blant annet hatt en planleg-gingssamtale med Opplæringsdirek-tør Magne Nesvik. Likevel føler jeg at jeg ikke er 100 % sikker på om jeg har lyst på rektorjobb fast nå, jeg var sikrere før jeg fikk prøve det i prak-sis. Men vi får se. Det er for tidlig å oppsummere helt ennå, sier Solveig Rossebø Kalstad før hun raser videre til neste møte.

- I Rogaland er vi så heldige at man får et halvt års studie-permisjon etter 5 år i jobb som rektor. Dette har vår rektor benyttet seg av nå.Og så fikk jeg tilbud om åfungere i jobben dette halveåret. Siden jeg tar en master-utdanning i skoleledelse på BI nå, var dette en kjempe-sjanse som jeg slo til på.

Solveig Rossebø Kalstad fungerer som rektor på Haugland.

TAnKER FRA En KOnSTITuERT REKTOR


Tidligere konkurrerte de 3 videregående skolene mot hverandre og hadde helt for-skjellige opplegg for arbeids-livspraksis og PTF. Forskjellige opplegg for vurdering og doku-mentasjon, forskjellige tids-punkter for arbeidslivspraksis og forskjellige krav til opplær-ingen i bedriften. Dette gjorde bedriftene frustrerte og mindre villige til å ta imot elevene.

Helhet og samarbeid på Haugalandetda kunnskapsløftet ble gjennomført, iverksatte Utdanningsdirektoratet programmet ”Kunnskapsløftet – fra ord til handling”. Dette var en statlig satsing som skal sette flere skoler i stand til å forbedre læring og læringsmiljø for elever og lærlin-ger og for barn i barnehager. Programmet ga bl.a. støtte til utviklings- og spredningspro-sjekter som styrket sekto-rens evne til å vurdere egne resultater og gjennomføre helhetlige endringsprosjekter i tråd med målene i Kunnskaps-løftet.i Haugesundområdet, også kalt Haugalandet, tok en gruppe personer initiativ til et lokalt utviklingsprosjekt og søkte støtte fra Udirs program. Det lokale prosjektet heter ”Frå praksis til dokumentert kompetanse” og fikk arbeidstittelen DigDok. Prosjektleder har hele tiden vært Anne Karine Bakkevig på vegne av Rogaland fylkeskommune. på digdoks hjemmeside heter det: ”For å oppnå økt gjennomføring, er hensikten å skape helhet og sammen-

heng i fagopplæringen for elever og lærlinger. Dette skal vi oppnå gjen-nom et forpliktende samarbeid mellom skoler og lærebedrifter, der systematisk arbeid med lokale læreplaner (pros-jekt til fordypning og programfag til valg), vurdering og gjennomgående

digital dokumentasjon, fra ungdomsskolen og fram til full kompetanse (fagbrev), er sentrale tiltak.”deltakere i prosjektet var: Haugaland videregående skole, Karmsund videre-gående skole, Åkrehamn videregående skole, Opplæringskontoret for Teknologifag på Hauga-landet, Høgskulen Stord/-Haugesund og Høyskolen i

Akershus. Man valgte å ta program-områdene Teknikk og industriell produksjon (TIP) og Helse og Sosial (HS) inn i prosjektet, siden alle sko-lene hadde disse tilbudene.prosjektet varte i to år fram til som-meren 09 og ble en dundrende suk-sess. Skolene samarbeider på flere områder. Samarbeidet om Prosjekt til fordypning for Vg2 PIT er kommet

lengst. Her behandles elevene fra de tre skolene som en stor gruppe. Her bruker de samme skjemaene og har de samme læremålene for PTF, Elev-ene er utplassert i de samme ukene og bedriftene er svært fornøyde.DigDok har også påvirket hele kulturen skolene mellom. Da en av skolene nylig fikk en opprigning fra Hydro om at de hadde en hall full av utstyr som de ikke lenger skulle bruke, og som skolen skulle få, så ringte Hydros kontakt til de to andre skolene og så dro de sammen ut og fordelte utstyret! Det hadde vært utenkelig tidligere.det er etablert nye møte og sam-arbeidsarenaer mellom skole og lærebedrifter. Nettverksgruppene baserer seg på fagområder der lærere, instruktører og prøvenemnds-medlemmer deltar. Møtekalender blir fastsatt for et år om gangen. Nå har deltakerne i prosjektet bestemt seg for å kjøre prosjektet videre fordisamarbeidet er så verdifullt. Prosjekt-leder blir nå som hittil Anne KarineBakkevig, men prosjektet heter heretter en Helhetlig fag- og yrkes-opplæring.

Samarbeidsmøte i prosjektet. Midt på bordet på venstre side sitter Jofrid Fludal, på høyre side Peder Mosdal, begge fra Opplæringskontoret.

Anne Karine Bakkevig er

prosjektleder.


Marine Aluminium

bedriften har en over 50 år lang historie. Den ble startet i 1956 som Marine Aluminium Aanensen & Co AS. Den har også vært en del av Hydro-konsernet, men er i dag et pri-vateid as. Adm dir Jan Johannesen er også hovedaksjonær. På sitt område er bedriften i dag verdensledende.YRKE blir vist rundt på fabrikkan-legget av Lærling/kursansvarlig Arne Thomas Larsen. Han gjør også en del informasjonsarbeid og har en lang historie i bedriften. Overalt ser vi trapper, gangbruer, gjerder, veggmoduler og plattformer under konstruksjon, eller klar til avhenting. Det glitrer og blinker i aluminiumsprofilene. Bjelker formet som H-profiler, ca 30 cm brede er ikke sveiset sammen men valset ut av enorme aluminiumsblokker på Hydro Karmøy, bare noen kilometer lenger sør.- Aluminium er totalt resirkulerbart, forteller Larsen. –Alt restmetall fra produksjonen blir sendt til gjenvin-ning.

Mye av produksjonen går til platt-former i Nordsjøen eller til skip. Marine Aluminium har utviklet et produkt som er spesialtilpasset bevegelige kon-struksjoner, nemlig teleskop-gangbruer. Disse brukes f eks mellom boligplatt-former og produksjons-plattformer i Nordsjøen og har ingen problemer med at de to plattformene beveger seg i forhold til hverandre i sterk sjø. Men selv om disse broene er enorme, finnes det faktisk fly som er store nok til å frakte dem, selv om skip er den vanlige transportmetoden. Der-for ligger fabrikkanlegget helt inntil Karmsundet med egen kai.

Bedriften har også utviklet en sveise-metode kalt friksjonssveising der alu-miniumsplatene rett og slett smeltes sammen. De forskjellige elementene blir dermed i prinsippet til enorme sammenhengende plater uten noen egentlig skjøt.

Et annet teknisk avansert verktøy er en ”vannsag”. Her presses vann blandet med litt sand under enormt trykk ut av en liten dyse. Strålen som dannes, skjærer uten problemer plater av metall eller stein. Den kan skjære stålplater opptil 150 mm. tykkelse. De enorme helikopterdekkene kom-mer fullt utstyrt fra bedriften til monteringsstedet. De har f eks både elektrisk anlegg med lys og kraftig brannslukningsutstyr som utløses automatisk inkludert i selve kon-struksjonen.

Når du kjører over Karmsund bru fra Haugesundsida, ser du et fabrikkanlegg rett ned til høyre på Karmøy. Det er Marine Aluminium AS. Marine Aluminium har spesialisert seg på å bygge helikopterdekk og gang-broer. Begge deler i aluminium. Dimensjonene er store,noe som betyr at fabrikkhallene også er veldig store. Og materialet er evigvarende…

Adm dir Jan Johannesen og opplærings/lærlingansvarlig

Arne Thomas Larsen.


Fra produksjonshallen. Bjelkene er valset ut fra aluminiumsblokker.


lærlingerVi har ”alltid” hatt lærlinger her, sier Larsen. – De fleste får også jobb her når de har fått fagbrevet. Nå har vi sju løpende lærekontrakter. Alle er i aluminiumskonstruksjonsfaget. Vi får med oss to av lærlingene ut av støyen i konstruksjonshallen og over i et kontor på lageret. Thomas Leknes og John Storesund har begge vært læringer i ett år.Jeg gikk på Haugaland videregående på Vg2 da jeg var utplassert her på bedriften under Prosjekt til fordyp-ning, forteller John - Jeg hadde aldri hørt om dette faget før, men likte både arbeidet og plassen veldig godt. Egentlig lurte jeg litt på platearbeider-faget, men dette er både plate og sveis.Thomas forteller at familien hans har vært i transportbransjen, og har hatt egne båter ute i Karmsundet, og at han hadde sett på bedriften fra sjøen mange ganger. – Jeg kom også fra Haugaland og søkte på alt innen sveis. Så kom jeg hit på intervju og fikk kontrakt. Det er voldsomt greit arbeidsmiljø her. Arbeidstida er 7 – 15 og i løpet av den tida kan vi gjøre mange forskjellige ting. Defor blir arbeidet veldig avvekslende. - Jeg er ikke blitt så flink til å sveise ennå, forteller John. – Og så er tegn-ingslesing vanskelig.- Det sier alle, skyter Arne Thomas Larsen inn. – Når det nærmer seg fagprøven, ber nesten alle lærlinger om å få bli drillet litt mer i å lese tegninger.Selve fagprøven kan ofte bestå i å lage en metallkonstruksjon, f eks en trapp på fem – seks trinn med rekkverk med tilhørende plattform.

Hovedoppgavene i faget består i å forme detaljer av tykke og tynne plater, rør og profiler av valsede og ekstruderte lettmetallegeringer og å sette disse sammen til større kom-ponenter og konstruksjoner. Arbeid med fasadeelementer og glassmonter-ing ligger også til faget. sentrale arbeidsområder i plate-arbeiderfaget er• å forstå og tolke tegninger, spesielt

plateutfolding• å arbeide etter arbeidsinstruk-

sjoner og ”WPS” (sveiseprosedyrer)• å ha gode material kunnskaper om ulike lettmetaller• å bruke andre festemetoder enn sveising.• å håndtere materialer, hjelpestoffer og verktøy for materialbearbeiding• å bruke aktuelle platebearbeidingsmaskiner• å planlegge arbeider i bred forstand, herunder også helse-, miljø- og

sikkerhetstiltak for seg selv og kollegene, og å ta aktivt del av bedriftens internkontrollsystem

• å tilrettelegge arbeidet før arbeidsprosessen starter• å utføre isolering av aluminiumskonstruksjoner.• å bearbeide, tilpasse og montere glass i vinduer og dører samt kunne

fuge og tette disse.• å vurdere kvaliteten av eget arbeid mot de krav som er stilt, og rapportere avvik• å vurdere de økonomiske konsekvensene av metodevalg, avvik og kvalitet i forhold til de krav som stilles til produktet• å utføre selvstendig vedlikehold og feilsøking på verktøy og sveiseutstyr.

krav til kunnskap og ferdigheterFagets krav til kunnskaper og ferdigheter er knyttet til kvalitetssikring, tegning, sveiseteknologi, materialteknologi, metallbearbeiding og digitale ferdigheter. En fagarbeider må kunne se sin arbeidsprosess i sammenheng med de arbeidsordrene som gis, og tolke disse i forhold til nasjonale og interna-sjonale standarder og produktkrav. Arbeidet må kunne utføres innenfor gitte rammer, med bl.a. detaljplan-legging av eget arbeid innenfor den tilvirkningsprosess som inngår i bedriftens virke. Fagarbeideren må bidra til å skape en trygg arbeidsplass i et flerkulturelt miljø der kompetansebakgrunnen varierer. Tilleggsutdanning med sertifikat som fører av kran, personløfter og eller truck er vanlig for en aluminiumskonstruktør.

Aluminiums-konstruktør

Vannsag.

John Storesund og Arne Thomas Larsen.


det som slår oss på Åkrehamn er en slags entusiasme. Kanskje er det nyansatt rektor Åse Bratthammer som lar sin sinnsstemning smitte over på resten av besetningen? Sam-men med avdelingssjef for Tip og elektro, Odd Ståle Vikene, orienterer hun oss om skolen. Og om det store PTF-prosjektet som hun var en av initiativtakerne til og fortsatt gløder for.Åkrehamn vgs har 420 elever som i hovedsak kommer fra Karmøy, men også fra fastlandet.

bedre samarbeidDet store PTF-prosjektet er beskrevet i en egen artikkel i dette bladet, men vi lar Bratthammer slippe til med noen poenger: - Vi ser nå hele det 4-årige løpet som en helhet. Samarbeidet med de aktuelle opplæringskontorene har vært veldig godt hele tiden. En av de åpenbare gevinstene ved prosjektet er at samarbeidet mellom skolene er blitt mye bedre og dermed går også samarbeidet med næringslivet mye greiere. Vi får alle elevene ut bedrift i PTF og elevene får et bedre fokus på fagene. Kvaliteten på PTF-oppholdet er blitt mye bedre fordi vi lager konkrete læreopplegg for tida i bedriften sammen med bedriften og knytter så dette opp mot kompe-tansemålene fra Vg3. Dette sikrer læringen bedre enn før. Læreren er også mye der ute sammen med elevene, de har ansvar for innhold og vurdering i faget og dermed blir også læreren faglig oppdatert. Finanskrisa har gjort at vi til dels har måttet redusere tida i bedrift fra 2x3 til 2x2 uker, men den siste uka lager vi et relevant opplegg her på skolen. Vi klarer stort sett å finne bedrifter som er plassert slik at elevene kan bo hjemme disse ukene.

god tilbakemeldingDette er det 3. året med PTF og bedriftene er blitt kjent med oss og opplegget. Vi får veldig god tilbakemelding fra elevene. Forel-drene er sjokkerte: ”Han står opp av seg selv om morran!”. Og elevene sier at de oppdaget faget først da de så det i praksis i en bedrift. - Hele vår undervisning er basert

Praksisbasert undervisning

På Karmøy ligger Åkrehamn videregående skole. Det er en ren yrkesfaglig skole med elektro, TIP, Bygg og anlegg, Helse og Sosial samt Media og Kommunikasjon. Dessuten et spesialopplegg

innen alternativ opplæring.


Hvert lag må være i vater alle veier.

Rektor Åse Bratthammer og avde-lingsleder Odd Ståle Vikene.


på at vi tenker fra praksis til teori. Mange hos oss har 90% praksis, 10% teori, og denne teorien knytter vi til praksis. Vi bruker modellen fra fagprøven i all undervisning: Planleg-ging, produksjon, dokumentasjon.- For PTF innen PIT kan elevene velge mellom 18 fagområder ut fra hva våre samarbeidsbedrifter kan tilby. Det er viktig å ha fokus på

det lokale næringslivet sitt behov for lærlinger. Men vi kan også lage prosjekter for elever som er særlig interessert i smale fag.

Rundtur på skolenSå leder Bratthammer og Viken an i en rundtur på skolen. På TIP vg1

er det fresing av hammere som står på programmet. Konsentrerte elever stiller inn verktøyet, enten manuelt eller elektronisk. Noen må ha hjelp av læreren for å få det helt riktig. De er klar over at feilinnstilling kan føre til at hammeren eller verktøyet blir helt ødelagt. Og verktøyet er dyrt. Over til Byggfag der vi treffer en gruppe Vg1 elever som murer piper av teglstein. Lærer Ludvig Vea er selv tømrer og mener at det nye byggfaget er blitt for bredt. – Vg1 gir nærmest bare en oversikt over alle fagene, som en slags yrkesorienter-ing. Det er først på PTF at de får noe som likner en fordypning. Men vi påtar oss eksterne oppdrag for å komme nærmere ”virkeligheten”. Nå skal vi f eks bygge en garasje.Elevene er i alle fall entusiastiske nok og murer på harde livet. Når vi spør om framtida, så skal likevel de fleste bli tømrere.

utplassert fra aker!Åkrehamn har Vg2 Automasjon og her har Vikene bygd opp et fint øvelsesrom. Her treffer vi også lærer Geir Jørgensen. Han er egentlig elektriker fra Aker, men har fått 2 års permisjon for å sjekke tilstanden i skolen. – Noe er forandret fra jeg selv gikk her for 30 år siden, smiler han. - Læreplanene er blitt mer ge-nerelle, mens undervisninga er blitt mer praktisk. Han mener videre at det er viktig at elevene får oppgaver som er mest mulig realistiske.

Hvert lag må være i vater alle veier.

Odd Ståle Vikene og Geir Jørgensen.

sammen med Anne Marith Sand-håland gikk hun på et IKT-kurs. Der fikk de to ideen til å lage et instruk-tørkurs. De begynte i det små, men kurset har utviklet seg. Nå er det et 3-dagers kurs for instruktører som tar i mot lærlinger innen helsefagene. De som deltar kan f eks være hjelpe-pleiere, omsorgsarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, kokker eller renholdere. Kursene holdes enten på arbeidsplassen eller på Åkrehamn. - Det er kommunen eller fylkeskom-munen som bestiller oss, forteller de to. Fylkeskommunen har fått midler gjennom Kunnskapsløftet til kompe-tanseheving for instruktører. - Kurset tar opp: Hvordan ta i mot en ny medarbeider, Rollen som veileder/instruktør, Veiledning i praksis, hva hemmer og fremmer læring, obser-vasjon, vurdering, vurderingssam-taler, lærlingens plikter, lærlingens

rettigheter, orden og atferd, konse-kvens ved fravær.- De som har gått kurset er veldig takknemlige. De føler seg tryggere i instruktørrollen, vet mer om hva som forventes av dem og hvordan de skal gripe oppgaven an. Til nå har vi nok kjørt oppimot 16 kurs. På det sis-te kurset deltok det 99 instruktører fra hele Karmøy kommune.- Vi på vår side har fått mye bedre forståelse for hva som venter elevene og kan forberede dem bedre både til PTF og til læretida, forteller Ember-land og Sandhåland. Spesielt er det viktig å innprente frammøte samt orden og atferd.- Vi vil nå knytte erfaringene fra denne instruktøropplæringen sam-men med erfaringene fra vårt samar-beidsprosjekt rundt PTF. Dermed kan vi dele det positive i samarbeidet med bransjen med andre.

Instruktøropplæring– Når elevene i omsorgsfaget skulle ut i lære, så ble

de ofte sammenliknet med hjelpepleiere, sier Jorunn Emberland. Instruktørene visste lite om hva elevene

kunne, og disse ble ofte overlatt til seg selv.

Ingen vil bli helsefagarbeiderUnder omvisning på Åkrehamn videre-gående skole kom YRKE innom en klasse Vg2 Helsefagarbeider. De 10 elevene jobbet med et ernæringspros-jekt. Men da vi spurte hvor mange av dem som tok sikte på jobb som helsefagarbeider var svaret – ingen. En trodde nok hun kom til å jobbe et år i yrket, men så ville hun, som de andre, gå videre.

Det mest populære framtidsvalget var allmennfag påbygning og så syke-pleierstudiet. Da vi så spurte hvorfor de gikk på Helsefagarbeider og ikke Studiespesialisering var svaret godt nok: Dette gir mye større faglig tyngde.Læreren ble nok litt skuffet over elevenes tanker om framtida, men kunne bekrefte at høyskolene helst ville ta inn studenter som hadde gått denne veien.

Da vi så spurte elevene hvorfor de ikke ville bli helsefagarbeidere kom svaret med full tyngde: Lønna står ikke i forhold til jobben og det er vanskelig å få fast jobb i full stilling.Behovet for helsefagarbeidere er akutt, men ungdommen velger bort yrket. Nå må myndighetene snart bestemme seg: Vil de ha helsefagar-beidere eller vil de spare penger?

Disse helsefagelevene skal ikke bli helsefagarbeidere.

Anne Marith Sandhåland og Jorunn Emberland har laget kurs for instruktører.


marius avla fagprøven 8/9-09, og har bare vært fagarbeider i en og en halv måned da vi traff ham. Han kom til Statoil som lærling fra Kvadraturen videregående skole i Kristiansand. Der hadde han gått grunnkurs prosess-kjemi og klarte deretter å ta to Vk1 kurs på ett år, nemlig labora-toriefag og prosessfag. På skolen likte han seg godt, men særlig tirsdagene, for da fikk han være hele dagen i praksis i laboratoriet. - Innføringen av TIP gjør nok at færre velger kjemi/prosess, fordi man ikke får testet det før andre året pluss at mange skoler ikke har tilbudet.At det er skrikende mangel på læringer innen laboratoriefaget har Marius vanskelig for å forstå. - Dette er et svært interessant yrke. Arbeidet er ikke tungt og det er mye avveksling.

Selve jobben som fagoperatør i Drift- og vedlikeholdslaboratoriet på Kårstø består i kvalitetssikring av produktene, og testing av vannet som brukes i produksjonen. - Kårstø produserer stort sett gass. Vi tar inn naturgass, eller rik-gass fra feltet. Den blir så destillert til

– Dette er drømmejobben.Jeg har likt å blande og mikse og teste ting hele livet. Marius Daaland er nyutdannet laborant på Statoils anlegg på Kårstø. Og han stortrives.

Entusiastisk laborant

Marius Daaland i sving på laboratoriet.



bl a propan, normalbutan, isobutan, nafta og metan. Jobben består i å hente prøver på alle produktene ute i anlegget og så teste dem her i labora-toriet. Vi henter inn prøver hver dag, flere ganger i døgnet 7 dager i uka. Prøvene hentes uanmeldt, men vi varsler på radio når vi er underveis. - Renheten skal være innenfor et avviksområde. Er det større avvik enn tillatt, varsler vi og arbeidet med korrigering starter umiddelbart. - Vi tester også vannet som brukes til å produsere dampen som brukes i produksjonen. Dette vannet ville nok alle i utgangspunktet kalle rent, men vi må ha det ekstremt rent.

gode arbeidsforholdArbeidet foregår i lyse og vennlige lokaler. Alle vet hva de skal gjøre og det er en avslappet atmosfære her. Laboratoriet er delt i to saler, en som ser ut som en tradisjonell kjemisal med reagensglass, gummislanger, glassflasker og rør i alle fasonger. In-nenfor er en sal fylt med elektronikk. Mange firkantede bokser på størrelse med en liten kopimaskin viser seg å være gasskromatografer. Det er her gassen testes. Resultatet viser seg på en skriver som likner den som måler jordskjelv. All målingen skjer elektronisk. Det er likevel strenge sikkerhetstiltak her på grunn av stor eksplosjonsfare.

På anlegget går alle i oransje verne-klær, vernesko og med flammehem-mende undertøy innerst mot krop-pen. Kårstø er verdens 3. største anlegg for produksjon av LPG (liquified petroleum gas). Gassen destillers i gigantiske apparater kalt kolonner.På Melkøya lager de LNG, (liqui-fied natural gas) som er naturgass, i hovedsak metan. De er 17 ansatte på laboratoriet, nokså likt fordelt på 3 skift som holder testarbeidet i kontinuerlig drift året rundt.- Dette er rett og slett et spennende yrke. Det kan anbefales, avslutter Marius Daaland.

Marius ved gasskromatografen. Gassprøvene hentes i slike små metallbeholdere.

Statoils anlegg på Kårstø.


kirsten bjerkebo er avdelingsleder for Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Karmsund videregående skole. Hun forteller at skolen har 5 klasser på Vg1 TIP, 2 klasser på Vg2 Kjemi/prosess og 2 på PIT. Dessuten har skolen 3 klasser på Vg2 Maritime fag og 4 elever på Vg3.

- Vi har oversøkning hvert år, fortel-ler Bjerkebo, som selv har bakgrunn som realfagslærer og har vært med på å bygge opp skolens Kjemi/pro-sessavdeling. Hun underviser fortsatt noe ved at hun går inn som vikar av og til, samt har støtteundervisning i matte. - Det er en del elever som vil bli lærlinger i laborantfaget, men vi har ikke nok søkning til å kunne sette opp egen klasse på Vg2. Disse elevene drar da til Årstad vgs ved Bergen.Bjerkebo viser oss rundt i de store TIP-lokalene. Både kjemi, elektro og TIP/PIT er godt forsynt med rom og utstyr. Maritime fag har en egen bygning med en stor samling skipsmotorer av mange slag. Avde-lingens stolthet er likevel maskin-romssimulatoren ”på loftet”. Faglærer Bjarne Hestenes føler seg trygg på at en maskinsjef på en moderne båt ville kjent seg hjemme her. Viktigere er det selvsagt at elevene etter å ha trent på simulatoren vil kjenne seg hjemme på en båt. Erik Kallevik forteller at han har noe praksis til sjøs på en bøyelaster. Han er nokså sikker på at framtida hans blir som motormann. Etter litt dis-kusjon kommer man fram til at den båten han var på, har en motor på rundt 20 000 hestekrefter, noe som er veldig mye på landjorda, men slett ikke uvanlig til sjøs.

Skolen ved KarmsundTeksT og FoTo peTTeR oppeRud

Stine Therese Wollertsen og Elise Marie Blikshaven følger spent med på hva som skjer i prøveglasset.

Elektrolærer Svein H Pettersen med Simon Haaland og Alf Karsten Magnussen.

Kirsten Bjerkebo.


Rolf jarl sjøen er utdannet faglærer fra Stabekk høyskole. Fra den tida kjenner han svært mange som senere ble drivende krefter i Norsk Faglærer-lag. Etter Stabekk er han utdannet som ernæringsfysiolog ved Univer-sitetet i Oslo. Han er nå avdelingsled-er på restaurant og matfag på Karm-sund og har ansvar for 4 Vg1 klasser, 3 Vg2 kokk/servitør og 1 vg2 matfag. Han forteller at avdelingen ble helt nybygd da skolen ble bygget om, og at avdelingen var ment å inkludere en klasse Vg1 kjøttfag. Så kom om-leggingen til matfag, noe som gjorde at lokalene ikke ble fullt så ”skred-dersydde” som de var ment å være. Han er likevel storfornøyd med både lokaler og utstyr og tar oss med på en rundtur. Og at skolen er godt utstyrt, er ikke akkurat noen overdrivelse. Her er kjølemottak, kjøttskjæringsrom, demonstrasjonskjøkken med video-kameraer og skjermer fast montert, storkjøkken, og diverse kjøle/fryse la-ger. Til slutt kommer man til skolens

kantine, eller til skolens restaurant. Begge deler kan delvis forsynes fra elevproduksjon.- Hva vi skal tilby av opplæring er avhengig av en rekke faktorer. Lær-ernes kompetanse, skolens utstyr og elevenes interesser uttrykt ved hva de søker på. Vi følger selvfølgelig gjeldende læreplaner. VG2 matfag omfatter det som tidligere var 8 forskjellige VK1 kurs (i gammel struktur). Vi legger ikke undervis-ningen opp slik at alle på Matfag får like mye/lite av alt, men slik at elev-ene i stor grad får opplæring i det de ønsker å utdanne seg til. Vanligvis er det slik at de fleste elevene på RM vil bli kokk - inspirert av TV-kokkene... Det har vært vanskelig å fylle matfag-klassen. Vi har imidlertid fokusert mye på interessante yrkesmuligheter i matfagene og har nå rimelig god søkning til vg2 Matfag.Elevene fra Vg1 har spisepause da vi treffer dem. Vi ba om en håndsopp-rekning og et solid flertall skulle bli kokk.

Restaurant og matfagkåre johan sørvåg er ny som rektor

ved Karmsund vgs, men kommer fra samme jobb på Åkrehamn. - Jeg burde hatt mer tid til å gå rundt og se på undervisningen, men tida rekker ikke til, sier Sørvåg. Som erfaren rektor vet han å trekke hele kollegiet med seg. – Jeg leder via avdelingslederne og personalet for øvrig, sier han. - Jeg liker godt yrkesfaglige skoler. Selv er jeg ingeniør i automatiser-ingsfaget. Men det er umulig for meg å ha personlige kunnskaper om alle skolens fagområder. Det er viktig at lærerne deler sin spisskompetanse med kollegene. Det blir også satt av midler til kompetanseheving. Jo flere som jobber innen samme felt, desto større blir gløden. Man løfter hverandre. Intern opplæring skaper et engasjement, sier Sørvåg.- Rogaland er delt i 4 regioner. Her i Nord er det 8 rektorer. Vi møtes jevnlig, særlig vi 3 her i Haugesund. I hele fylket er det 30 rektorer. Vi møtes minst 1 gang pr måned. Vi har en direktør som vil at vi skal være kompetente og ha det kjekt i lag. - Selv trives jeg som rektor. Det er en spennende jobb. Man er ikke herre over sin egen arbeidsdag, det skjer mye på en skole som krever opp-merksomhet. Men noe må alltid være strukturert, sier Kåre Johan Sørvåg. Han er for øvrig spent på hva arkitekturen har å si for den nye jobben. På Åkrehamn satt han godt skjermet på det innerste kontoret i en lang administrasjonskorridor. På Karmsund er det bare en åpen glassvegg mellom ham og den lange ”hovedgata” på skolen. - Jeg sitter på utstilling, men kan trekke meg litt inn i møtekroken her. Og skulle jeg trenge litt avskjerming kan jeg trekke for gardinene, men det skal ikke skje hver dag, avslutter Sørvåg.

Ny, erfaren rektor

Såååå mange skal bli kokker.

Karmsund videregående skole – En skole med røtter langt tilbake i tid. Lengst tilbake, i 1874, opprettet Haugesund kommune sin egen navigasjonsskole. Etter hvert ble det også opprettet både maskinist-skole, radioskole og skipselektrikerskole.

disse skolene er anene til det som i senere tid har vært Haugesund maritime/tekniske videregående skole. Fra 1976 har denne skolen inneholdt både videregående skole og teknisk fagskole. I 1998 ble maritim utdanning lagt inn under teknisk fagskole som maritim teknisk fagskole.Haugesund kommunale husmorskole ble etablert i 1913. Denne skolen ble senere hetende Haugesund husstell-skole, og deretter Breidablik videregående skole. Siste navn før fusjonen var Storasund videregående skole.Denne skolen åpnet en ny avdeling for elever med om-fattende hjelpebehov høsten -95. Avdelingen var første byggetrinn på den nye sammenslåtte skolen. For over 50 år siden ble Haugesund stuertskole etablert i Haugesund sentrum. Skolen skulle gi opplæring til de som hadde ansvaret for forpleiningen om bord i handels-flåten, derav navnet. I 1968 flyttet skolen inn i nytt og moderne bygg på det maritime skolesenteret ved Salhus-vegen. Opplæringstilbudet ble utvidet og navnet endret til Haugesund kokk- og stuertskole. Frem til begynnelsen av 1970-årene var skolen en ren sjømannskole. Utover i 1970-årene avtok søkningen til de maritime skolene grad-vis. På den tiden ble det opprettet nye landbaserte opp-læringstilbud og skolen opplevde en veldig økning i in-teressen for disse nye kursene. Mot slutten av 1980-årene ble den siste rene sjømannsklassen nedlagt. Skolen vi-dereutviklet sine opplæringstilbud, først og fremst innen Hotell- og næringsmiddelfag, men etter hvert også innen Reiselivsfag. Samtidig skiftet skolen navn til Karmsund videregående skole. Navnet Karmsund videregående skole ble videreført ved fusjon av Haugesund maritime/tekniske videregående skole, Storasund videregående skole og Karmsund videre-gående skole. Studieretningene ved disse 3 skolene ble også videreført i den nye skolen. Den fusjonerte skolen er for øvrig en av landets mest moderne skoler og blant de største av videregående skoler i Rogaland.

Faglærer Audun Aase lager fenalår og lutefisk.


Jeg stortrives her. Jobben er variert og vi ansatte er som en familie nr 2. Sist sommer sto vi mesteparten av tida i t-trøye i strålende solskinn og monterte rekkverk på en brygge på Karmøy. Men sånne jobber er ikke like artige i

mørke og snøfokk om vinteren. Men det hører med!

et norsk småindustrilokale er ganske ofte en plasthall til produksjonen og en tilhørende brakke til kontor og spiserom. Rustfri Industri på Karmøy har et lite hus i stedet for brakka. Ellers er det som hundrevis av liknende virksomheter.Kristoffer Halvorsen er lærling i det helt nye industrimontørfaget på andre året.- Faget er veldig allsidig. Det gjør at jobben ofte er variert, men det gjør også at du lærer mye du får bruk for utenfor jobben også. Vi lager deler på bestilling her i hallen, og så drar vi ut og monterer. Vi har en masse småjobber og noen større prosjekter. Kristoffer kom fra mekaniske fag/Plate sveis på Haugaland vgs. og søkte læreplass på alle de store industriene i området. Gjennom opplæringskontoret fikk han så plass hos Rustfri industri som deres første lærling noensinne. - Jeg begynte

på mekaniske fag nærmest ved en tilfeldighet, hadde aldri skrudd på sykkelen min en gang. Men så fikk han sans for faget og nå stortrives han.- Livet i bedrift er veldig annerledes enn jeg hadde tenkt meg, forteller Kristoffer. En ting er at det er strenge krav til presist oppmøte. Her står det folk og venter på deg om morgenen, fordi vi skal ut på en jobb sammen. Da nytter det ikke å møte for seint. Dessuten er selve jobben av og til ganske tung. Vi lager nesten alt i stål, og det er et tungt materiale. I tillegg må man være nøye med arbeidsmiljø og sikkerhet. Her er det både sveise-flammer og svært skarpe kanter. Og så går mange av maskinene veldig fort. En gang satte en ansatt armen fast i dreiebenken. Han ble skadet, men det gikk bra, bortsett fra et stygt arr.I tillegg må man kle seg godt, for det kan være kaldt å stå her i den åpne hallen om høsten og vinteren.- Det første året var jeg stort sett her i verkstedet for å lære meg å betjene maskinene og lære om produktene og arbeidsrutinene. Nå er jeg myemed ute på montasjejobbene når vi har laget ferdig det som skal monteres. Da blir arbeidstida mye mer variert og interessant. - Det å kunne lese tegninger er en veldig viktig del av jobben. Det er sjefen som lager tegningene ut fra kundens bestilling. Og når f eks et rekkverk skal være på 200 meter, får det veldig store utslag om man

ikke er nøyaktig og produserer hver enkelt del helt etter tegningen. - Vi kjøper inn materiale fra hele ver-den, Kina, Vietnam, Korea, Danmark er noen land vi kjøper mye fra. Disse innkjøpene er det sjefen som står for. Men dersom vi i det daglige arbeidet mangler ting som skruer eller bolter, så er det bare å kjøpe. Inne på kontoret/spiserommet treffer vi Tor-Sten Lauvdal og Rolf Slagvik. De er godt fornøyde med å ha en lærling, men det har selvsagt også stilt krav til firmaet.

RUSTFRI INDUSTRI AS

Produksjonshallen.

Tor-Sten Lauvdal og Rolf Slagvik.



RUSTFRI INDUSTRI AS

- Det er viktig å gi lærlingen men-ingsfylte oppgaver hele tida, og å la ham få stadig større selvstendig-het. Og så må de lære seg noen grunnleggende regler fra første dag. Det handler om oppmøte og pauser, men f eks også om begrensa bruk av mobiltelefon i arbeidstida. Kristoffer er den første lærlingen vi har hatt og dette fungerer veldig fint. Han sklei rett i arbeidet og miljøet her fra første dag, sier de to.

Produksjonshallen.

Industri-montørLærefaget Industrimontør er ganske nytt. Du kan starte på Vg1 Elektrofag eller Tek-nikk og Industriell Produksjon (TIP). Så må du ta Vg2 Industriteknologi før du kan søke læreplass som industrimontør.Om faget kan man lese dette på Vilbli.no/Kompetanseplattformen:

aktuelle arbeidsstederArbeidsplasser for en industrimontør finnes innenfor en rekke virksomheter som me-kanisk industri og kjemi og prosess-, olje-, og skipsbygging. En industrimontør jobber med industriell montasje innen både land-basert industri, offshoreverft og skipsverft.

sentrale arbeidsoppgaverSentrale arbeidsområder i industrimontør-faget er:• å lage, forstå og tolke tegninger,

spesielt tekniske tegninger i forbind-else med sammenstilling og monter-ing av konstruksjoner, mekaniske og elektromekaniske komponenter, samt koblingsskjemaer

• å bruke maskinelementer og aktuelle håndverktøy og småmaskiner ved byg-ging, montering, reparasjon og vedlike-hold av maskinelt og mekanisk utstyr

• å forstå målesystemer og kunne bruke aktuelt måleutstyr og instrumenter etter gitte tegninger og standarder

• å utføre produktkontroll ved bruk av ulike måleverktøy

• å utføre reparasjonssveising og skjæring i ulike materialer og vurdere kvaliteten av utført arbeid

• å planlegge arbeider i bred forstand, herunder å ivareta helse, miljø og sikker-het for seg selv og kollegene og ta aktivt del i internkontrollsystemet i bedriften

• å tilrettelegge arbeidet før start av arbeidsprosessene, bestille reservedeler osv.

• å foreta elektriske fra- og tilkoblinger ved reparasjons- og vedlikeholdsarbeid etter gjeldende forskrifter for slikt arbeid

• å bruke ulike festemetoder og skrue-forbindelser osv.

• å montere pneumatiske og hydrauliske komponenter, samt funksjonsprøving

• å bruke oljer og smøreutstyr riktig• å vurdere kvaliteten av eget arbeid mot de

krav som er stilt, og rapportere avvik• å vurdere de økonomiske konsekvensene

av metodevalg, avvik og kvalitet i forhold til kravene til produktet

personlige egenskaperEn industrimontør må kunne arbeide plan-messig, nøyaktig og effektivt, selvstendig og i samarbeid med andre. Du bør ha godt håndlag og interesse for teknologi.Kristoffer Halvorsen.


På OFTs hjemmeside (www.opptek.no) kan vi lese dette om arbeidsopp-gavene:

OFT gjør bl a dette: Administrerer alt som har med lærlingene å gjøre• skriver lærlingkontrakt• opplæringsbøker• oppmelding fagprøver

Kvalitetssikrer opplæringen• følger opp lærlingen gjennom hele

opplæringsløpet• hjelper til å utarbeide interne opp-

læringsplaner• seminarer for lærlinger (og ansatte

i lærebedriftene)• arrangerer kurs for faglige ledere

og instruktører

Rekrutterer søkere til fagene• har tett kontakt med ungdoms-

skolen, videregående skolen og fylkeskommunen

• deltar på yrkesmesser

koordinatorer- Først og fremst har vi rollen som koordinator i mange sammenhenger, sier daglig leder Jofrid Fludal. Vi er eid av 31 industribedrifter og er

deres stemme inn mot skolene. Men ofte må vi også tale enkeltpersonenes sak. Fludal kom til OFT fra jobben som leder for et opplæringskontor for fiskerifag.- Hvis en elev har problem med å finne læreplass, kan vi ofte hjelpe, siden vi kjenner bedriftene og deres behov godt, sier Peder Mosdal. Han ble ansatt ved opplæringskontoret for 2 år siden pga Digdok-prosjektet (Se egen artikkel). Han jobbet tidligere som faglærer ved Årdal videregående skole. - Det er vi som formelt tegner lære-kontrakten med lærlingene, fortel-ler Fludal. Vi setter inn annonse i media om ledige læreplasser. Vi har i dag 15 fag å velge mellom. Så søker elevene og vi går gjennom søknadene før vi videreformidler dem til våre medlemsbedrifter. Det er den enkelte medlemsbedrift som bestemmer hvem som skal gis tilbud om lære-plass. Oppmøte og orden er noe våre bedrifter legger stor vekt på når de skal tilsette lærlinger. Dernest ser de på fagkarakterene. Til slutt intervjuer de aktuelle kandidater. - Vi bruker mye tid på å besøke lær-

lingene og kan også hjelpe til dersom det skulle oppstå problemer, sier Mosdal. I dag kan OFT ta inn lærlinger i disse fagene: Aluminiumskonstruk-sjon, automatiseringsfaget, CNC-maskineringsfaget, elektrikerfaget, finmekanikerfaget, industrimaler, industrimekaniker, industrimontør, industrirørlegger, kjemiprosess, labo-ratoriefag, logistikk, platearbeider, produksjonsteknikk og sveisefaget.

kontakt med elever og foreldreOpplæringskontoret bruker mye tid på skolebesøk både på ungdomstrin-net og videregående. De ønsker også å få foreldrene i tale og informere hvor viktig det er at de forsikrer seg om at barna deres faktisk er på sko-len og møter opp i tide. Foreldrene bør vise interesse hva barna deres faktisk gjør på skolen. - Det holder ikke å spørre dem om hvordan det går på skolen over middagsbordet, sier Mosdal. Ofte får en lite ut-dypende svar. En bør spørre mer konkret og få dem til å fortelle om hva de har lært. Det er også viktig å ha en positiv dialog med skolen.

Opplærings-kontoret

- Dette hadde aldri gått uten Opplæringskontoret! Det var en setning YRKEs utsendte fikk høre mange ganger på vår 3-dagers turne på Hauga-landet. Og Opplærings-kontoret, det er Jofrid Fludal og Peder Mosdal. Offisielt kalt Opplæringskontoret for Teknologifag på Haugalandet (OFT).

Jofrid Fludal og Peder Mosdal.


i desember 2007 anbefalte eit fleirtal i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) at det skulle innførast ei såkalla gjennomgåande dokumentasjonsordning for opplæring i skule og bedrift innan dei yrkesfaglege programområda. Utdanningsforbundet reserverte seg mot ei slik ordning for Vg1 og Vg2 i skulen fordi vi ikkje ønskjer ei ordning som kjem i tillegg til og ved sidan av det eksisterande nasjonale systemet for vurdering og dokumentasjon. Bakgrunnen for SRY si anbefaling er mellom anna at fleire bransjar og faglege råd meiner at dei nye læreplanane for dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er for omfattande og generelle. Ein viser til at fag- og sveinebrev i fleire bransjar ikkje er tilstrekkeleg som doku-mentasjon for å kunne arbeide sjølvstendig i faget. Bedrifter som skal tilsette faglærte stiller difor stadig strengare krav om dokumentasjon ut over fag- og sveinebrev for å sikre seg at kandidatane har den nødvendige kompetansen.

Kunnskapsdepartementet (KD) gav Utdan-ningsdirektoratet i oppdrag å greie ut forslaget frå SRY. Svaret frå direktoratet kom i juni 2009. Her seier dei mellom anna at SRY sitt forslag er samansett og omfattande, og at det synest som ein ønskjer å ta vare på fleire og til dels motstridande omsyn. Framstillinga av ordninga er ikkje eintydig når det gjeld å skilje mellom dokumentasjon av opplæringa (aktivitetar som er gjennomført) og dokumentasjon av kompetanse som er oppnådd. Dette fører til at føremålet med dokumenta-sjonsordninga synest uklar. Utdanningsdirektoratet meiner det ikkje er føremålstenleg å innføre ei deskriptiv gjen-nomgåande dokumentasjonsordning i dei yrkesfaglege ut-danningsprogramma. Direktoratet har heller ikkje funne andre modellar for ei slik ordning som vil kunne fungere i samsvar med gjeldande læreplanverk i Kunnskapsløftet og gjeldande vurderings- og dokumentasjonsordningar.

I august 2009 sa KD at dei likevel meinte det var grunn til å prøve ut ordningar for gjennomgåande dokumentasjon i skule og lærebedrift, men klargjorde at ordninga berre skal dokumentere kva slags stoff eleven/lærlingen har fått opp-læring i, ikkje kompetansen til elevane i faga. KD inviterte LO, Utdanningsforbundet, KS og NHO til å delta i ei arbeidsgruppe som skulle foreslå eit mandat for utprøv-inga. Forslaget er no klart, men det endelege mandatet blir fastsett av KD i desember, etter at SRY og dei faglege råda har uttalt seg.

For Utdanningsforbundet er det sjølvsagt heilt uproblema-tisk at elevar og lærlingar sjølv vert bedne om å skrive noko om kva slags aktivitetar dei har deltatt i, enten dette skjer i form av ein logg, ein CV, eller eit refleksjonsnotat. Dette vil ofte vere ein naturleg del av elevane og lærlin-gane si læring. I faget prosjekt til fordjuping er det dessu-tan eit nasjonalt krav at den lokale læreplanen og det dokumenterte arbeidet undervegs skal vere eit vedlegg

til elevane sine kompetansebevis, og at dette skal kunne leggjast fram når ein lærekon-trakt blir inngått.

For dei som skal ut i eit yrke og jobbe som til dømes elektrikar er det nødvendig å lære seg å dokumentere at elektriske installa-sjonar er gjort forskriftsmessig. Dette er ein del av faget, men det vert problematisk dersom bransjane likestiller dokumentasjon på gjennomgått læringsaktivitet med eit kompetansebevis som seier noko om kor godt elevane meistrar faga. Det vil vere ei fare for elevane og lærlingane sin rettstrygg-leik om bedrifter først og fremst er ute etter å vurdere i kva grad elevane/lærlingane har hatt den mest relevante opplæringa i høve til verksemda sine eigne behov og ikkje ser på elevane sin samla kompetanse i faga. Lære-

tida er ein del av vidaregåande opplæring og skal først og fremst legge læreplanen til grunn. Det er dette ansvaret ei lærebedrift påtar seg.

Det blir også problematisk dersom ei slik dokumenta-sjonsordning blir innført i programfaga. Her seier jo lære-planane kva mål elevane skal nå gjennom opplæringa, medan karakterane seier noko om nivået på kompetansen til elevane. Viss problemet er at læreplanane på Vg1 og Vg2 er for generelle, så er det ein annan debatt.

I mandatforslaget frå arbeidsgruppa er det lagt opp til ei forsøksordning som skal gjennomførast i fem fylker skuleåret 10/11. Utdanningsprogram for elektrofag, TIP, bygg og anlegg og helse- og sosialfag skal vere med i forsøket. Det er lagt opp til at elev/lærling sjølv dokumen-terer. Ordninga skal følgje alle kull frå og med Vg1 til og med Vg3 (i bedrift) parallelt. Forsøket skal evaluerast. Så gjenstår det å sjå om dette gir grunnlag for å ta stilling til om ei slik dokumentasjonsordninga skal gjerast til ei permanent ordning.

Forsøksordning med gjennomgåande dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringa

Forbundskommentaren:

Ragnhild Lied har til nå vært seksjonsleder for

videregående opplæring. Fra nyttår er hun 2.

nestleder i utdanningsfor-bundet.


Det er to lærere, Emil Haugseng og Lars Astrup, samt elevene Preben, Vegard, Kenneth og Kurt Ove som har fått jobben med å fikse på spei-derhuset. De fire elevene har hver sin individuelle opplæringsplan. - Dette går mye ut på å lære en del grunnleggende teknikker fra bygg-fagene, samt få tro på at man kan mestre en arbeidssituasjon, sier

Haugseng. – Det å kle en vegg er dessuten en motiverende oppgave, tilføyer Astrup. - Det er ikke veldig vanskelig og du ser resultater raskt. Det samme gjelder å mure opp en mur med murstein. Men samtidig er dette veldig hyppige oppgaver på de fleste byggeplasser. Så kunnskapene elevene får er svært verdifulle i seg selv.

Huset ved siden av båthuset er et større hus som er samlingssted, lager og verksted for sjøspeiderene. Dette ble i sin tid i sin helhet bygget av byggfagelever fra Gand. Her holder nå en annen gruppe elever på med å rustbanke og male båtslipper av metall. Prinsippet her er det samme som for byggfagelevene, arbeidstren-ing står helt sentralt. - Men man kan smugle inn mye læring i denne type arbeid, uten at man trenger å kalle det naturfag eller matte, sier faglærer Ståle Ree. - Hvor mye maling trenger man for å ha nok til alle slippene? Hvor mye vil det koste når 1 boks koster kr xx? Kan vi ta alle spannene i bilen når bilen bare kan ta y kilo og hvert spann veier z kilo?- Dette er morsomt arbeid, men jeg vet ikke om det er tømrer jeg vil bli, sier Kurt Ove. Han liker selve byggfaget og arbeidet går raskt og ordentlig unna. Stemningen på ar-beidsplassen er god og de to elev-gruppene trives åpenbart sammen. Om fullt fagbrev synes vanskelig å oppnå, kan dokumentasjon på en

Ved en båthavn et stykke nord for Sandnes sentrum har sjøspeiderene sitt tilholdssted. Båthuset ligger så tett ned til sjøen at båter kan dras rett fra vannet inn i et lagringslokale

i huset. Her har byggfag på Gand Videregående skole fått diverse oppdrag bl.a gi en vegg ny bordkledning, samt mure

opp en mur som skal sikre rommet ved springflo.


Litt gøy på kaia til ære for YRKE

Læring og arbeidserfaring

Emil Haugseng og Lars Astrup.

Haugseng instruerer Kurt Ove.


lavere kompetanse være det som skal til for å unngå et liv på trygd.

studieverkstedetNår Kenneth og Kurt Ove skal ha teorifag, så velger de å gå til Studie-verkstedet på Gand vgs. Hit går også elever som har lyst til å gjøre unna to års opplæring på ett år. Eller elever som vil ta eksamen på høyere nivå, f eks for å få studiekompetanse. Og her møter de alltid minst en filolog og en realist, samt leder John Kris-tian Helland.På studieverkstedet kan du jobbe med matte, engelsk og norsk, ja faktisk alle fag, forteller Helland. Her går elever som er blitt enige med læreren om at de ønsker et annet opplegg enn klassens. Lengre tid, f eks etter en individuell opplæringsplan, eller kortere tid. Noen er her hele dager, andre bare de timene klassene deres jobber med de samme fagene. Og noen er her litt utover vanlig skole-tid. Alle elever får en individuell plan å jobbe etter, og det settes klare krav til innsats.

Lærerne her er litt idealister og jobber nok noe mer enn det avtalte årsverket, sier Helland. Dette begynte med et valgfag på slutten av 90-tallet der elevene selv valgte hvilke fag de ville jobbe med. Elev-ene måtte lage plan for timene, og de evaluerte eget arbeid på slutten av økta. I timene var det både realist og filolog til stede, og skolen oppdaget raskt at dette var en effektiv måte å hjelpe mange elever samtidig. Etter hvert ble det videre-utviklet til et studieverksted der nå mesteparten av skolens B-time pott benyttes. En annen elevgruppe som bruker studieverkstedet mye, er klassene som i dag heter utvidet praksis. Da åttergruppene ble avskaffet rundt år 2000 ble de aktuelle elevene plassert i vanlige klasser, der de raskt falt ut. På Gand kunne vi ikke rolig se på det som skjedde, og vi opprettet noe

vi kalte “Tverrfaglig årskurs”, fortel-ler Helland. I denne klassen fikk elevene smake litt på ulike studieret-ninger, og de fikk teorifag etter evner og ønsker. Noen av elevene brukte dette som et modningsår og begynte siden i vanlig klasse, mens andre ble værende i flere år i kombinasjon med utplassering i bedrift. Det viktige har hele tiden vært at elever som er tatt inn på individuell opplæringsplan likevel kan få tatt fag eller deler av fag på studieverkstedet. Dette har spesielt vært til stor hjelp for de som har gått inn i vanlige klasser. Til å begynne med dekket vi alt med skolens egne midler, men nå har vi 4 klasser utvidet praksis (2 Byggfag, 1 HS og 1 TIP) finansiert på vanlig måte. Vi samarbeider også godt med opp-følgingstjenesten og får kr 175 000 i året derfra, sier Helland. De bruker vi for å gi tilbud i ett eller flere fag til ca 20 elever. Dette tilbudet der OT-elever både blir integrert med skolens vanlige elever og også får mulighet om å gjøre seg ferdig med

ulike fag, har vist seg særdeles effektivt. Det bør også nevnes at der-som en elev skulle få psykiske problemer i løpet av skole-tida, så har de muligheten til å tilbringe hele skoledagen her. Totalt er det 8 lærere tilkyttet studieverkstedet. Av disse er 6 CRISS-sertifiserte som eks-perter på læringsstrategier. Det er viktig å vekke for-kunnskapene til elevene, sier

Helland. - Elevene må dessuten få tydelige mål og en tydelig plan før vi bruker et variert utvalg strategier i selve undervisningen. Elevene må selv oppdage hva de har lært. Hvis de ikke klarer det, må vi skifte strategi. Studieverkstedet på Gand videre-gående skole er nok nokså unikt i Norge, og vi har ganske mye besøk fra andre skoler og fagmiljøer. Vi rei-ser også en del rundt og forteller om studieverkstedet og dessuten holder vi CRISS-kurs både innenlands og utenlands, avslutter Helland.

Litt gøy på kaia til ære for YRKE

John Kristian Helland.


los utdanningsrådgiver per syv-ersen er elektriker. Han har fagbrev som elektromontør, elektriker og signalmontør. Det siste tok han da Lambertseterbanen ble bygget og kom i drift i 1966. Sitt første verv i fagbevegelsen fikk han som lærlingrepresentant i styret til Elektropersonalets forening i 1962. De var en del av Jernbanefor-bundet. I 1974 kom han inn i styret i Oslo Sporveiarbeideres forening og var samtidig klubbleder for elektrik-erne.Etter hvert ble han valgt til fore-ningens studieleder og gikk senere gradene. I 1983 kom et avgjørende sprang. Da ble Syversen valgt til Opplærings- og informasjonssekretær i Kommune-forbundets Osloavdeling. Det var en heltidsjobb og medførte at han etter hvert ble NKF Oslos represen-tant i Oslo Kommunes Utviklings og opp-læringsfond. Der satt han i 6 år før han kom inn i Yrkesopplærings-nemnda i Oslo.- Jeg var valgt og ansatt i Kommune-forbundet helt til 1995, da ble jeg Utdanningsrådgiver i LO etter Kai

Olav Winther og Jan Løkken. Det var en spesiell jobb. Her fikk jeg forholde meg direkte til politisk ledelse i LO, selv om jeg selvsagt rent adminis-trativt har en avdelingssjef. Arbeids-feltet er skole og utdanning opp til og med videregående opplæring. Men det er fag- og yrkesopplæringa som er kjerneområdet. Per Syversen har også arbeidet med fag- og yrkesopplæring internasjon-alt. Det inkluderer 10 år representa-sjon i Leonardo da Vinci – utvalget og 7 år ved CEDEFOP-kontoret i Hellas Tent på opplæring- Jeg tente på opplæring da jeg ble studieleder. Det å være studieleder har egentlig mest med tillitsvalgtopp-læring å gjøre. Men det ble litt spedt nå i kunnskapssamfunnet, så etterhvert jobbet jeg med etter- og videreutdanning i Sporveien siden yrkesrettet opplæring i Oslo Kom-mune. - Da Liv Nilsson var forbundsleder i NKF, fikk vi en diskusjon om de to helsefaga, B-U-arbeider og omsorgs-arbeider. Liv ville ha generalistut-

danning, men jeg syntes det ble for bredt. En stund hadde vi flere fag, men nå er de slått sammen igjen til helsefagarbeider. - Før Reform 94 hadde vi over 360 fagbrev. Med reformen ble det redusert til 200. Nå er det rundt 176, jeg synes det er ganske passe. Det er også LOs syn. Ytterligere spesialiser-ing får være arbeidsgivers ansvar. - Etter- og videreutdanningsreformen har stoppa opp. Men nå fatta LO-kongressen vedtak om å få den i gang igjen. Og et vedtak på LO-kongressen er viktig. - Men når det gjelder lovfesta rett til læreplass er jeg ikke helt på linja. Gerd Liv Valla ville først ha slik rett i offentlig sektor. Så utvida LO-kon-gressen dette til hele arbeidslivet. Og nå ble det vedtatt en gang til. Men jeg er redd en slik rett vil føre til at det blir stilt mindre krav til ungdom-men og at mange bedrifter vil trekke seg ut av fagopplæringssystemet. - I dag er det mye skriving i media i august om alle de som ikke har fått læreplass. Men i november har alle fått plass. Det er fordi mange skaffer seg læreplass utenom de offentlige

Yrkesopplæringhele livet

Sjøl har han 3 fagbrev. Og ca 50 års medlemskap i fag-bevegelsen. Men mesteparten av livet har han arbeidet med å

forbedre og kvalitetssikre andres opplæring. Det er myekompetanse som vandrer ut av Folkets Hus på Youngstorget

når Per Syversen går av med pensjon ved årsskiftet.

kanalene, og da kommer de ikke med i statistikken. De utgjør kanskje 4 – 5000 kontrakter.- En annen kjepphest er frafallspro-blematikken og praksisbrevordningen. Her har LO og Utdanningsforbundet sammenfallende syn. Da ordningen ble lansert, var vi redde for at dette ville bli et sparetiltak og en snarvei til spesialarbeider for ungdom som ikke gadd å ta full fagutdanning.Det var viktig for oss at dette ikkeskulle være noe man kunne søkepå. Det var noe som man skulle bliplukka ut til hvis det ble klart atman ikke kunne klare fullt fagbrev,men kanskje kunne klare en be-grensa kompetanse. Så var det noen møter mellom LO og NHO og vi støtta etter hvert en forsøksordning i noen fylker. Og det har vel gått greit. Men praksisbrev må ikke bli et nivå i det formelle opplæringsløpet, det er en individuell ordning som ikke har noen plass i Ecvet eller andre oversikter.

lese- og skriveproblemerPer Syversen brenner for mye. Og han er ikke inne i en nedtrappings-periode. Tvert om kan det virke som om han nå girer opp for å rekke over mest mulig før han forlater sin post som LOs utdanningsrådgiver.- Jeg brenner for å få gjort mer for folk med lese- og skrivevansker, sier han. Yngre folk er ganske åpne på dette, for nå for tida er det mye mer snakk om det enn før. Men du skal slite hardt for å få en 50-åring ut av skapet. - AOF- i Sarpsborg var tidlig ute med å lage programvare og kurs på dette feltet. Så oppdaget VOX dette. Det henger sammen med kampanjen for Basiskunnskaper i Arbeidslivet. Litt avhengig av hvordan du måler er det mellom 900 000 og 400 000 nord-menn som har lese- og skrivevansker i en eller annen form. - Jeg synes det offentlige tar for lite tak i dette og lærerne burde hatt mer kompetanse. Det burde vært en vikti-gere del av lærerutdanninga. - En annen ting er fagskolene. Her er vi inne i et arbeid for å få en ny

strategi for styrer og råd og for å få finansieringa over til staten. - Og så arbeider vi for å få kompe-tansetillitsvalgte ute i bedriftene. De skal jobbe for å få mange flere til å søke etter- og videreutdanning. Det blir en del av det nye arbeidet med Etter- og videreutdanningsrefor-men. Her kan skoleverket få store nye oppgaver med bedriftsintern opplæring. Det var en utvikling på gang her for noen år siden da mange videregående skoler etablerte noe de kalte ressurssentre. Men det virker som om dette har dødd bort. Det må startes opp igjen.

usikkert liv som pensjonistDet mangler ikke på planer for opp-

læringsvirksomheten i Norge inne i hodet til Per Syversen. Men når vi spør om planene for pensjonisttil-værelsen, stopper taleflommen. - Nei, jeg får vel finne meg en slags jobb, sier han. –Kanskje noen har bruk for kompetansen min. Jeg kan jo ikke holde på å pusse opp huset hele tida. Og turer i skog og mark er utelukket på grunn av litt sjabre bein og rygg. - Men 9. desember er jeg i alle fall 67 år og ved nyttår er det ut herfra, sier han i det han følger oss til heisen gjennom korridorene i Folkets Hus, der han har vandret de siste 14 åra.YRKE gratulerer med dagen, takker for innsatsen og ønsker lykke til med et nytt liv.

Per Syversen.


living Crafts er en engelskspråk-lig bok om vern, videreføring og utvikling av håndverkskunnskap, nasjonalt og internasjonalt. Boka er på 152 sider og inneholder 24 artik-ler, skrevet av 29 forfattere. Artiklene tar opp ulike tema innen den imma-terielle kulturarv med vekt på hånd-verkskunnskapen.Redaktører er Eivind Falk som er leder for sekretariatet for Norsk Håndverksutvikling på Maihaugen og Hans-Jørgen Wallin Weihe som er forskingsleder på Maihaugen. Living Crafts er et påkostet praktverk med massevis av flotte fargebilder i stort format om de forskjellige hånd-verkene som presenteres. Likevel koster boka bare 300.- kroner.

Living Crafts er en flott presentasjon av små, gamle og verneverdige hånd-verksfag som fortsatt praktiseres i Norge. Den presenterer også det arbeidet som gjøres her i landet for å ta vare på og utvikle disse fagene.Men boka går også langt utenfor Norges grenser og presenterer sjeldne håndverk fra Japan, Roma-nia, Polen, Georgia og Tsjekkia. Og vi får selvsagt lese om samisk hånd-verk, og om “de reisendes” hånd-verkstradisjoner.Det er en klar styrke for boka at den er skrevet av fagfolkene og bearbei-det av forlaget, ikke omvendt. Om vi skulle peke på noe vi savner, så måtte det være en kort oppsummer-ing på norsk og en ordliste engelsk-norsk over faguttrykk.

Praktverk om håndverk

Hvis du på noe vis er i hånd-verkerbransjen og leter etter en julegave til uten-landske forbindelser, så trenger du ikke lete lenger: Her er den. Living Crafts. Men boka egner seg også ypperlig til engelskunder-visning for yrkesfagelever og den bør finnes i klasse-sett på enhver videregående skole.

Hans-Jørgen Wallin Weihe og Eivind Falk.


Som en konsekvens av brede og generelle læreplaner innen fag- og yrkesopplæringen har bedrift-ene over lengre tid bedt om mer kunnskap om hva elevene har vært med på og hva som vil være helt nytt for dem når de kommer ut i bedrift. En slik ordning vil gjøre overgangen fra opplæring til arbeidsliv lettere for både ar-beidstaker og arbeidsgiver.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerorgani-sasjonene har foreslått en ordning som heter gjennomgående dokumentasjon. Tanken er at elevene/lærlingene selv skal fylle ut en slags CV fra de begynner videregående opplæring, gjennom læreti-den og videre ut i yrkeslivet dersom de skulle ønske det. Lærer/instruktør skal kreditere at CVen stemmer, men skal ikke gjøre noe videre vurdering. Ordnin-gen skal være en enkel og ubyråkratisk ordning, som bare deskriptivt skal vise hva vedkommende har vært gjennom og ikke gjøre noen form for kvalitativ vurdering.

Den kvalitative vurderingen gjøres allerede i dag gjennom karakterene i skolen og fag-/svenneprøven. Gjen-nomgående dokumentasjon skal kom-me i tillegg og skal gi arbeidsgiver et enkelt bilde av hva arbeidstakeren har vært gjennom tidligere.

I og med at læreplanene er svært vide og generelle, er det vanskelig for en arbeidsgiver å vite hva arbeidstak-eren har vært gjennom i læretiden. Gjennomgående dokumentasjon vil lette opplæringen av nye ar-beidstakere og øker også sikkerheten, siden det blir oversiktlig hvilke typer maskiner og utstyr hun har arbeidet med tidligere.

Et nasjonalt skjema som følger eleven/lærlingen vil også tilrettelegge for mobilitet. Det er mange bedrifter og skoler her i landet og ingen av dem har alt som finnes av utstyr. Det hadde heller ikke vært hensiktsmes-sig. Det vil derfor være lettere for en bedrift i Sør-Varanger å ta imot en læresøknad fra Agder dersom de får en enkel oversikt over hva lærlingen har vært gjennom i sin tid på skolen. Dette vil jo også gjelde for bedrifter som tar mot nyutdannede arbeids-takere fra et annet sted i landet enn den lokale videregående skolen som de kjenner fra før.

Norsk Industri er som mange andre opptatt av at lærernes hverdag skal avbyråkratiseres og at mer tid skal kunne brukes til læring. Vi er derfor opptatt av at en slik ordning ikke skal være nok et skjemavelde som bidrar som tidstyv for lærerne. Gjennom-gående dokumentasjonbør være et enkelt system, gjerne digitalt, der lærer og instruktør

bare attesterer det eleven/lærlingen foreslår.

En viktig bivirkning av en slik ord-ning er at det kanskje innføres en CV-kultur innen yrkesfagene. Det vil gjøre det lettere for arbeidstakerne å være mobile i arbeidsmarkedet og bedriftene kan gjøre en bedre vurder-ing av hvem de skal ansette. En slik CV vil gi oversikt over kunnskaper som mange arbeidssøkende ofte eller ikke ville huske å nevne i en søknad eller ansettelsessituasjon.

Viktigst for oss i Norsk Industri er uansett at bedriftene får den infor-masjonen de trenger for å kunne gi effektiv og riktig opplæring. En fordel for alle parter.

Gjennomgående dokumentasjon

Carla Botten-Verbovenkompetansedirektør i

norsk Industri.

Sett av mandag 15.februar 2010

«Et løft for formgivings-fagene» – en konferanse for lærere i formgivingsfag – til refleksjon og inspirasjon.

Pa programmet:

• Gunnar Danbolt, UiB• Frithjof Bringager, Nasjonalmuseet• Jorunn Sannes, kunstner• Kjetil Thorsen, Snøhetta Arkitekter• Liv Merete Nielsen, HiO• Leif Verdu-Isachsen, Norsk Form• Åse Kleveland, Rikskonsertene

Sted: Utdanningsforbundet, konferansesenteret, Hausmanns gate 17 , Oslo

Tid: 15. februar 2010 kl 10.00 – 16.00

Invitasjon kommer til skolene i november.

Mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs

Arrangorer:

• Utdanningsforbundet • Gyldendal kurs og kompetanse • Høgskolen i Oslo, Avdeling for

estetiske fag • Nasjonalt senter for kunst og kultur

i opplæringen• Kunst og design i skolen


de forteller meg, at de som 10. klassinger egentlig er så trøtt av skolen, at de ønsker å begynne i arbeid for å lære. Dette var en mulighet som var mer tilgjengelig for noen tiår siden. Muligheten er vel strengt tatt til stede nå også, men blir muligens sett på som heller “lite ønskelig”. Dermed blir de umotiverte unge håpefulle lost inn på videregående skole.

”ole” som da er skolelei, velger seg en mekanisk linje (teknikk og industriell produksjon, TIP). Han tenker at nå får jeg arbeide, og ikke bare sitte på skolebenken, for det er så kjedelig å sitte på skolebenken. Vi voksne er snar med å fortelle ungdommen, at livet består av mange timer “kjedelig”, og at det må de venne seg til. Ole sliter seg gjennom de to årene på videregående, og får et karakter-snitt på 3,1, og et fravær på 20 timer og 15 dager, grunnet mangel på motivasjon. Dette resulterer dessverre i at Ole ikke får læreplass. Fylke plikter å gi Ole et tredje år, men hva er alternativene? Et vg 3 “allmenn påbygg”? (det er de fleste gymnasfagene på et år) eller vg 2 en gang til?

Når dette er tilbudet ole får, er det vel ikke så vanskelig å forstå at frafallet kan bli stort. Frafallet koster samfunnet store summer, ikke bare fordi de detter utenfor i denne omgang, men for at det er veldig vanskelig å få de inn igjen på rett spor. Det var slik jeg kom til å tenke på et alternativ, “Fagbrevfabrikken”.Jeg tenker at fagbrevfabrikken skal være et tilbud til de som ikke på egenhånd klarer å skaffe seg en læreplass, eller som er dyktige arbeidere, men ikke klar for mer

L2L; fagbrev-fabrikkenFrafall! Ropes det om fra skolene. Ja, det er kanskje et faktum. Det forskes og undres på hvorfor, samt hva en kan gjøre, for å fore-bygge frafallet. Da jeg som daglig leder for et opplæringskontor, er rundt og snakker med elever samt nyervervede lærlinger, får jeg stort sett de samme svarene. Den grup-pen jeg refererer til er de ungdommene som velger industrifagene.

Yrkesopplæring i Skandinavia:

Tre land – tre modellerPå verdensbasis er det sjelden at 3 naboland er så like som Norge, Sverige og Danmark. Mye av historien er felles og selv om de har hvert sitt språk, er disse så like at man med litt godvilje forstår hverandre. Styringssys-temene er svært like og i 40 år har man kjørt på samme side av veien.Skolesystemene er også i stor grad svært like, men sys-temene for yrkesopplæring er, av en eller annen grunn, helt ulike.

sverigeSverige har til nå hatt den enkleste modellen. All videregående opplæring, inklusive yrkesopplæring, har foregått i Gymnasieskolan. Lærlinger har man ikke hatt i Sverige. Fra 2008 har man imidlertid innledet forsøk med lærlingeperioder, men lærlingen har fortsatt status som elev ved en skole i læretida og det er skolen som har ansvar for opplæringen.I Sverige har man ikke noen fagskole, men i stedet har man hatt noe som kalles Kvalificerad.Yrkesutbildning. Denne har foregått uten å være sam-let i noe system. Fra i år av har man imidlertid innført yrkesopplæring på høyskolenivå (Yrkeshøgskolan) og her har man samlet all yrkesopplæring etter Gym-nasieskolan.

NorgeDet norske 2+2 systemet med offentlig støtte til lærebedriftene er relativt enestående i verden og er omfattet av stor internasjonal interesse. Det store fra-fallet fra yrkesopplæringen i Norge har likevel svekket systemets anseelse noe.

danmarkDanmark har et vekselsystem der elevene/lærlingene veksler mellom kortere perioder på skole og i bedrift gjennom hele opplæringen. Alle må likevel først gjen-nom et ”Grunnforløp”, tilsvarende våre Vg1.Lærestoffet er delt opp i moduler og man gjør seg ferdig med modul etter modul. Man kan ta pauser når som helst i opplæringen og så starte opp igjen når man vil. De forskjellige fagene tar ikke nødvendigvis like lang tid. Alle elever har sin side på et nasjonalt data-system der alle data om progresjon legges inn og kan sjekkes av de berørte parter.Det er elevene selv som skaffer seg kontrakt med en lærebedrift.


skole (etter endt 10. klasse). Jeg snakket med en mor, hun fortalte at sønnen hadde bygget sin egen moped i garas-jen, han gledet seg veldig til å begynne på videregående, fordi han få skru, og bruke evnene sine. Gutten begynte på skolen, men mente at det var “bare teori”, han sluttet da dessverre på skolen. Han kunne vært en super kandi-dat/lærling i fagbrevfabrikken.Fagbrevfabrikken kunne vært organisert på følgende måte. Bygget kunne vært et selvstendig bygg, gjerne i et industriområde, eller i en del av et allerede eksister-ende verksted. Fra dag en av skulle de som arbeidet der (elever) få beskjed om at nå er dere “voksne”, vi kommer til å behandle dere som og respektere dere som voksne.

dette vil fjerne dem fra elev/lærer forholdet som de ikke ønsker. Fra første dag av måtte det også klargjøres hvilke holdninger, moral og arbeidsmiljø som aksepteres på fagbrevfabrikken. Dette bringer meg over til det viktigste av alt, menneskene som skal arbeide på fagbrevfabrikken. Det viktigste suksesskriteriet for å få et slikt prosjekt vel-

lykket, er de ansatte. Her mener jeg at vi skal bruke de fantastisk flinke fagarbeiderne som har arbeidet i en lang årerekke i Norsk industri.

”kollegaene Hans, oskar og eivind har arbeidet hos Aker til de nå ble pensjonister, de ser alle frem til dagen de går av med pensjonen. Dagen kommer og det føles godt, men etter tre måneder, og koner fortsatt er i jobb, er de litt mer utilpass og ensom i sin nye rolle. Den nye situasjonen der de er hjemme, støvsuger og lager middag, er kanskje ikke som forventet. De lengter de litt tilbake til yrkeslivet og kollegaene sine...” det er her jeg finner de gode arbei-derne med den rette kunnskapen, holdningene og tiden. Jeg ønsker at en rekke av de pensjonistene skal komme og være arbeidsledere, vise ungdommen hvordan for eksempel en industrirørlegger skal arbeide, lese tegnin-ger mm. De kunne selvfølgelig fått velge dager og tider selv, da hadde de fått brukt sin kunnskap samt møtt igjen tidligere arbeidskollega.

så til utfordringen om hva som skal produseres i fagbrev-fabrikken? Et godt spørsmål som kan være vanskelig å svare på. Men her tenker jeg at det finnes mange mu-lighet, i travle tider kan fabrikken avhjelpe verksteder i nærområdet. Ellers er det kanskje muligheter til at en kan sveise, reparere for eksempel rekkverk til kommu-nale bygg. I tillegg er det et stort miljøfokus, så kanskje det finnes en del “restmateriale” på ulike verksteder som fagbrevfabrikken kan dra nytte av. Det finnes mange kreative mennesker, kanskje spesielt blant de unge, så her er jeg sikker på at den enkelte fabrikk kunne finne på noe spennende.

Hovedhensikten med fagbrevfabrikken er at ungdom-mene i løpet av tiden på fabrikken skal tilegne nok kunnskaper og praksis til et fagbrev. Dette kan gjøres på flere måter, et alternativ kan være at Ole etter et år på fabrikken, har tilegnet seg så mye kunnskap, samt gode holdninger og rutiner, at han får en vanlig læreplass siste året. Et annet alternativ er at “Lene” som kom rett fra ungdomskolen, etter et år på fagbrevfabrikken forstår at det er nødvendig med mer teori. Hun begynner derfor på skolen tre dager i uken, og er fortsetter på fagbrev-fabrikken to dager i uken. Når ungdommen selv kommer til en beslutning om at det er nødvendig med mer teori, er den det indre motivasjo-nen som er tilstede. Muligheten for og lykkes er derfor mye større. Etter tilstrekkelig opplæring, erfaring og prak-sis vil de da være klar for en fagprøve, og forhåpentligvis få sitt fagbrev!

Grethe BjorøyDaglig leder i

Live2Learn opplæringskontoret for Sotra og Øygarden


kontaktseminar er etablerte møte-plasser for forskjellige utdannings-institusjoner, bedrifter og organisa-sjoner som ønsker å delta i euro-peiske prosjekter. Seminarene varer i 3-4 dager, og har deltakere fra de fleste europeiske landene. Hvordan gjennomføres et kontakt-seminar, hva vektlegges, er det lærerikt og knytter man egentlig kontakter? Som leder for Program-utvalget for Leonardo da Vinci deltok undertegnede på et kontaktseminar 22.–24. oktober 2009 på Island, hvor

fokus var miljø og klimautfordringer i fremtidens arbeidsliv: New skills for new jobs: Anticipating skill needs Applying Environmental Approach in Technical Vocational Education.

aktuelt tema og stor interesseKontaktseminaret ble arrangert i et samarbeid mellom programkon-torene i Norge, Island og Danmark. Selv om graden av vellykkethet avhenger av deltakernes innsats og vilje til å delta, er rammen og den faglige vinkling er viktig. På dette

Grenseløst samarbeid

Gjennom EØS-avtalen, bilaterale avtaler og nasjonale tiltak er Norge en aktiv partner i flere samarbeids- og utvekslingsprogrammer innen EU-områ-det. Alle programmene har fokus på den europeiske dimensjonen innen utdan-ning og forskning.Leonardo da Vinci-programmet er en del av EUs program for livslang læring (LLP) og administreres av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU). I Norge har man valgt å organisere

arbeidet med egne programutvalg som består av representanter fra organisa-sjoner innen utdanning og arbeidsliv.Gjennom Leonardo da Vinci kan lærlin-ger og elever blant annet få midler til å ta deler av læretiden i bedrifter i Europa. Institusjoner kan få midler til fagsam-arbeid med yrkesfaglige institusjoner i Europa. Bedrifter og opplæringsinstitu-sjoner kan blant annet få midler til å spre bruk av gode opplæringsprodukter.

(Kilde: SIU).

av astrid kristin moen sund

Gjennom Leonardo da Vinci-programmet fikk norske utdanningsinstitusjoner og bedrifter

i 2009 tildelt ca 28,5 millioner kroner til samarbeidsprosjekter med europeiske partnere. For enkelte kan den største utfordringen være å

komme i kontakt med partnere i andre europeiske land. En måte å komme i kontakt med potensielle

partnere på, er å delta på et kontaktseminar.

kontaktseminaret var det over 100 påmeldte fra til sammen 21 land! Mange hadde med en idé eller et påbegynt prosjekt, andre ønsket å bli partner i et prosjekt. Vi skiller her mellom såkalte mobili-tetsprosjekter og partnerskapspro-sjekter. Mens mobilitetsprosjekter i stor grad retter seg mot å gi økono-misk støtte til opphold i europeiske land for organisasjoner og institu-sjoner, er partnerskap ment å fremme faglig og personlig utvikling blant deltakerne og bringe nye impulser til organisasjoner innen fag- og yrkes-opplæring.

Fakta om programmet

Kenneth urdshals, Tore Kjærgård, Astrid Kristin Moen Sund, Leif Henrik Henriksen og Hrønn Thorisdottir.


Grenseløst samarbeid

Hensikten med dette seminaret var å bidra til økt samarbeid og dialog mel-lom tekniske utdanningsinstitusjoner og bedrifter om miljørelatert utdan-ning og arbeidsliv. Her fikk partene gode muligheter til å diskutere pro-sjekter med en forsvarlig miljømes-sig tilnærming i tiknytning til nye utfordringer og behov for ferdigheter i fremtidens arbeidsliv.

Norsk deltagelseVi var en liten gruppe som deltok fra Norge. To pågående partnerskaps-prosjekt ble presentert, - BEAM - Building Ecologically in Alterna-

tive Materials som ble presentert av Hrønn Thorisdottir og Kenneth Urdshals, Stavne Gård KF og Simula-tion based educational energy games ved Tor Ivar Eikaas, Cyberlab.org AS. Begge solide prosjekter som står godt på egen bein, men som var ute etter et europeisk tilskudd for å videre-utvikle ellers gode prosjekter. Yrkesfaglærer Leif Henrik Henriksen fra Alta videregående skole var med som mulig partner. Siv Andersen og Tore Kjærgård fra SIU var ansvarlig for en solid norsk innsats i planleg-ging og gjennomføring av kontakt-seminaret, mens artikkelforfatteren

hadde innledning med fokus på ut-fordringene for utdanningssystemet ved en sterkere miljømessig tilnær-ming i fag- og yrkesopplæringen. Det var også lagt inn et bedriftsbesøk på ett av Islands kraftverk, en meget interessant opplevelse i seg selv. Har du en idé til prosjekt, eller et prosjekt og ønsker partnere, eller har du lyst til å være med som partner i et prosjekt – det er midler og muligheter – ta kontakt med SIU, www.siu.no. Samarbeid på tvers av landegrenser er spennende og absolutt å anbefale.

Kenneth urdshals, Tore Kjærgård, Astrid Kristin Moen Sund, Leif Henrik Henriksen og Hrønn Thorisdottir.

Betong og kompetanseRescon Mapei satser mye på kompetanse. Under finanskrisa måtte vi dessverre kutte i arbeidsstokken, men det var aldri aktuelt å gjøre de helt store kuttene i kompetansearbeidet. En av de fire avdelingene her er en forsknings- og utviklingsavdeling, vi har et utstrakt samarbeid med både ungdomskole og videregående skoler og hvert år arrangerer vi matematikkonkurransen ”Matteknekkern” for 10. klasseelevene i fylket.


Catharina Andersen, Grethe Sagen og Øyvind Grinden.

grethe sagen er stolt av bedriften sin, Rescon Mapei, og hun er stolt av kompetansearbeidet organisert gjen-nom ”Rescon Mapei skolen” som hun nå har ledet i 2 år. Området hennes er bedriftene i Norge, Sverige og Finland.


Betong og kompetanseRescon Mapei er en del av et stort internasjonalt konsern som bl a leverer mørtel, herdeplast og tilset-tingsstoffer til betong. Firmaet selger noe til forbrukermarkedet, men det er entreprenørfirmaer som er hovedkundekretsen. Hovedanlegget i Norge ligger plassert på et såpass uvanlig sted som Sand i Nord-Odal, ca 9 mil nordøst for Oslo, et område som minst av alt kan betegnes som tett industrialisert. - Vi har 160 ansatte og har i mange år hatt lærlinger, det normale er kanskje 5-6 om gangen, fordelt på 1. og 2. års lærlinger. Akkurat nå har vi 3, men vi skulle så inderlig gjerne hatt flere, særlig har vi et skrikende behov for lærlinger i laborantfaget, forteller Sagen. Dette faget er imid-lertid ukjent blant ungdom, svært få søker det, og det er nesten ingen skoler som tilbyr det. Faget ligger under TIP, men kan også tas som et kryssløp fra Vg1 Studiespesialisering. - Vi tar inn lærlinger selv om vi ikke trenger nye fagarbeidere hele tiden. Det er en del av vårt samfunnsansvar, sier Sagen.- De fleste med interesser i retning laboratoriearbeid velger det mer kjente yrket Bio-ingeniør. Men en laborant hos oss får gjøre svært mye interessant arbeid, forteller Sagen. - Vi har både et forsknings- og ut-viklingslaboratorium der vi utvikler nye produkter, og et kvalitetslabo-ratorium der våre egne produkter blir kontinuerlig testet. Inntil videre løser vi rekrutteringsproblemene ved å ansette ordinært og lære opp gjennom praksiskandidatordningen i laboratoriefaget.- Når det gjelder samarbeidet med skoler, så har vi både samarbeid og partnerskapsavtaler med flere skoler,

og samarbeidet er best utviklet med Sentrum videregående i Kongsvinger, som har en stor TIP-avdeling.

3 lærlingerØyvind Grinden er lærling i industri-mekanikerfaget. Han er fra distrik-tet, så bedriften har han alltid visst om, men nærkontakt ble det på en oppfinner-, teknologi- og design-messe mens Øyvind gikk på ung-domsskolen. Gjennom videregående hadde han Prosjekt til fordypning på bedriften og var her en dag i uka. Nå er han lærling. - Jeg trives veldig godt med både bedriften og faget, forteller Øyvind. - Arbeidet er selvstendig og variert. Jeg jobber sammen med 4 industri-mekanikere og en elektriker. Det meste av utstyret er pneumatisk eller elektrisk og jeg skal kunne hele anlegget. Vi har rutinemessige gjen-nomganger av alt produksjonsutstyr og kommer løpende dersom noe skulle gå i stykker eller stoppe opp. Industrimekanikere har bred kompe-tanse og skal i prinsippet kunne reparere det meste, også instru-menter. Men rent elektrikerarbeid overlates til rette fagfolk.- Vi har en skift/vaktordning, fortel-ler Øyvind. Dette sikrer at det alltid er en industrimekaniker i nærheten når produksjonen går. Øyvind har hele industrianlegget som sin arbeidsplass. Det er i praksis tre forskjellige fabrikker. Avdelingen der man produserer tilsettingsstof-fer til betong er helautomatisert og datastyrt etter resepter som er veldig hemmelige. Her er det lite deler som skal repareres. Avdelingen for herde-plast/epoxy er noe mer manuell, særlig der hvor man lager produkter i forholdsvis små kvanta.

Mørtelverket er derimot noe nær en god gammeldags fabrikk, med digre lagringssiloer, blandemaskiner og transportbånd. Og så er det mye intern transport, særlig med truck, fra produksjonen til de digre lager-hallene.

produksjonsteknikk og kontorMats Mastad er lærling i produksjons-teknikk og vi treffer ham i full sving med monteringsarbeid ute i en av de digre hallene. – Jeg skulle egentlig vært på en samlebåndfabrikk, men så gikk den konk, og så havna jeg her, forteller Mats. Han sier at han liker seg svært godt på Rescon Ma-pei, men at selve jobben er mye mer datastyrt enn han hadde tenkt seg. - Dette er veldig interessant, men jeg liker nok egentlig å bruke krop-pen litt mer, sier han. Han er likevel innstilt på å gå læretida si her på bedriften, for det er mye å lære her som kanskje peker fram mot fram-tidas industribedrifter.

Stig Fjeld skulle gjerne hatt en laboratorielærling ved siden av seg.


Catharina Andersen er lærling i kon-tor- og administrasjonsfaget. Hun kom fra Studiespesialisering etter vg 2 Salg, Service og Sikkerhet på Øvrebyen skole i 2008. Hun fulgte ordinær framgangsmåte for å bli lær-ling og fikk etter kort tid telefon fra Grethe Sagen på Rescon-Mapei om at de var interesserte i å tegne kontrakt. Opplæringen omfatter Resepsjonsar-beid, kundeservice, personal, lønn, sentralbord og en del andre temaer. Best liker Catharina resepsjonsarbei-det og hun sikter seg inn mot jobb på en hotellresepsjon. Nye ansatte blir alltid sendt gjennom et intro-program når de begynner på Rescon Mapei. Lærlingene får i tillegg et 3 dagers kurs i bedriftslære. De blir de vist rundt på bedriften og får lære om historien, strategier, visjoner, forskningsarbeid og forskjel-lige rutiner. Mange av programmets temaer gjennomføres av toppleder-gruppa i det nordiske konsernet. Grethe Sagen understreker at dette er prioritert fra ledelsens side og at alle sammen alltid stiller opp.Catharina mener det er helt nød-vendig å kjenne bedriften ganske godt for å kunne gjøre en god resep-sjonsjobb. - Det er ikke alltid folk vet akkurat hvem de skal prate med når de ringer eller kommer til resepsjo-nen. Da må jeg forstå omtrent hva

eller hvem de leter etter, sier hun.Den siste halvårsprøven gikk ut på å sette opp et budsjett for en firmatur, ta i mot et besøk og planlegge et arr-angement. Faget inneholder også datakunnska-per og godt kjennskap til office-pak-ken er helt grunnleggende.

Rescon mapei skolen- Rescon Mapei Skolen har ikke bare ansvaret for lærlingene her, forteller Grethe Sagen. Vi har en stor intern kompetanseutviklingsplan og det årlige budsjettet er på ca 550 000, og dette går kun til rene kursutgifter. - Kompetanseutviklingen er indivi-duelt lagt opp, forteller Sagen. - Våre avdelingsledere gjennomfører årlige medarbeidersamtaler og her kommer det fram ønsker om kompetasehev-ing, enten fra den ansatte eller fra sjefen. Behovene meldes meg, og jeg finner fram til kurs/utdanning som matcher behovet. Eller i enkelte tilfeller finne fram til noen som kan lage et skreddersydd opplæringsopp-legg. Det kan holdes her på bedrift-en, eller vi reiser ut, og det kan være for 1 person eller for flere. Kompe-tansehevingen er oftest målrettet mot å gjøre den enkelte bedre i stand til å

gjøre den jobben han står i, eller for å kvalifisere for nye oppgaver.- En gang hadde vi en lærling her som manglet to fag fra videregående. Vi kartla problemene og fant ut at dette skyldtes spesifikke leseprob-lemer. Da fikk vi laget et helt indi-viduelt opplegg på vår partnerskole Sentrum vgs i Kongsvinger. Resulta-tet ble stålende med en 4-er i norsk!- Så fikk vi en avtale med de rette myndigheter om muntlig førerprøve og snart var førerkortet på plass også. Til avskjed har Grethe Sagen ett stort ønske: - Tenk om oppslaget i YRKE kunne føre til at vi fikk en lærling i laboratoriefaget!

Rescon Mapei

Størst i Nord-OdalBedriften Rescon ble startet i 1976 i Nord-Odal kommune. Da Rescon ønsket å starte med produksjon av betongprodukter og lager for dette i Nord-Odal, ble det fattet et vedtak i kommunestyret om rimelige lokaler og tomt til bedriften, under forutsetning av at kommunens tekniske etat skulle ta over bygningsmassen vederlagsfritt hvis prosjektet mislykkes. Dette var et politisk vedtak som fikk mye oppmerksomhet i 1976.Rescon mislyktes ikke, og er i dag Nord-Odals største private bedrift med over 150 ansatte. Etter hvert kom det flere bedrifter som hadde noe med Rescon å gjøre. Blant annet Resconsult, som er et firma som rehabiliterer betongkonstruksjoner. Ruuds Transport, som har det meste av transportoppdragene for Rescon. Samt flere firmaer innen gulvavretting, epoxybehandling og lignende.

Rescon blir Rescon mapei I 1999/2000 ble selskapet kjøpt opp av det internasjonale konsernet Mapei, som har hovedkontor i Italia. Rescon endret navn til Rescon-Mapei as. På verdensbasis har Mapei-konsernet 5000 ansatte i over 80 land.

produkterI dag er det produksjonslokaler for tilsetningsstoffer til betongindustri med eget mørtelverk der mørtel, sparkelmasse, lim, silikon, epoxy og andre byggrelaterte varer produseres. Mapeikonsernet har også et stort laboratorium i Nord-Odal. Rescon Ma-pei as ble landkjent da bedriften var med i forbindelse med tetting av Romeriksporten.

Fra det enorme lageret.

Mats Mastad tester elektronikken.


Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble begrepene kunnskap, ferdighet og holdning sammenfattet i begrepet Kompetanse. I det europeiske Kvalifikasjonsrammeverket ( som Norge også om kort tid vil bruke ) benyttes begre-pene Kunnskap, Ferdigheter og Kompetanse. Innen allmennfagene er tradisjonen ulik yrkesfagene. Teorien er ofte utgang-spunktet for de praktiske gjøremål og konsekvenser. Dette ser vi tydelig innen vitenskapsfagene som har lengre og større tradisjon i forhold til allmennfagene enn yrkesfagene. Yrkesfag-ene har etter hvert fått et større innslag av ren teori for å bevisstgjøre praksisen.Begrepene taus -, fortrolighets -, påstands - og ferdighetskunnskap brukes i debat-ten om teori og praksis og knyttes til forholdet mellom språk og virkelighet. Taus kunnskap vil si at den ikke uttrykkes med ord. Den har basis i våre hand-linger. Oppmerksomheten kan rettes mot selve handlingen eller andre aktiviteter og ikke selve språkformuleringen. Denne kunnskapen kan være bevisst eller ubevisst. Fortrolighetskunnskap er lik taus kunnskap ved at den ikke verbaliseres. Den utvikles gjennom personlig erfaring, handlinger og deltagelse i arbeids-/undervisningsoppgaver. Det er din egen person-lige kunnskap. Påstandskunnskap er verbalisert kunnskap. Det vil si at den uttrykkes med ord. Det vil ikke ensidig si å ha en teoriforankring i sin språkbruk, men kunne innbefatte å uttrykke verbalt selve handlingen. Ferdighet-skunnskap vil si at du verbaliserer din egen handlemåte eller selve handlingen. Denne type handlingskunnskap er viktig i veiledning av elev og i samarbeidet mellom kol-leger for å utveksle erfaringer.Hvordan går en håndverker inn for å løse en oppgave som skal vurderes, og brukes av andre? Hvordan gjør vi

det selv ? Hvor bevisst handler vi ? Har vi fått overta en utviklet og levende kunnskap om hvordan vi forholder oss til utførelsen, verktøybehandling, bekledning for ulike formål, vurdering av materiell så vi kan konsentrere oss fullt og helt med arbeidets gang? Slike spørsmål kan vi re-

flektere over og i disse ligger det vi kaller praktisk kunnskap. I begrepet teori kan det ligge teoretisk - og/ eller praktisk kunnskap. En teoretisk tenkende person kan legge frem et utkast som kan kritiseres og korrigeres (utvikles). Et praktisk arbeid er mer omfattende. Det trengs produksjonsressurser, materialer og arbeidskraft. Materialet som er gått med, er for alltid forbrukt. Eventuelle feil rettes ikke med ord, men med handling. Disse rettingene krever kroppsarbeid foruten i langt større grad en rekke stillingstagender og beslutninger som kan kreve avansert mental energi. Et skille mellom teoretisk - og praktisk kunnskap er tydelig: ”Den teoretiske er

hele tiden foranderlig og usikker. Den er ikke definitiv og behøver ikke være rett eller feil til slutt. Praktisk kunnskap er definitiv og påtagelig. Den erfarne hånd-verker kan gi oss råd når vi skal utføre et praktisk arbeid. Gode råd er like viktige som materiell og verktøy. Hånd-verkeren bygger på tidligere generasjoners erfaringer og sine egne.Praktisk arbeid er knyttet til ansvar for handlinger. I det ligger at utførelsen og med det sluttresultatet, må bygge på kunnskap, vurderinger og beslutninger både før -, under - og etter iverksettelsen. Resultatet er ikke gitt å kunne endres. Usikkerhet og dårlig/feil kunnskap kan gi dårlig/feil handling og resultat. Teoretisk kunnskap kan endres. I praktisk arbeid står utøveren også overfor etiske - og estetiske valg, for eksempel i forhold til kvalitet, tid,

PraksisteoriJeg bruker begrepet praksisteori for å få frem den nære sammenhengen mellom

praksis (fag -yrkeserfaring) og teorigrunnlaget for denne innen yrkesfagene. Å skille disse to i utdanningen og i refleksjon rundt eget fag/yrke/lærerpraksis og tema som tas opp er

vanskelig. De er ikke bare sammenvevd, men avhengige av hverandre for å gi både faget/yrket/lærerpraksisen endrings - og utviklingsmuligheter, men også å gi

utøveren grunnlag for endrings - og utviklingskompetanse.

Jarl Ove Glein

Av 1. lektor Jarl Ove Glein PLU/NTNU


pris og utførelse på en annen måte enn ved teoretisk kunnskap.Michael Polanyi sier: ”We can know more than we can tell”. Med andre ord vet vi og kan vi mer enn vi kan uttrykke i ord. Polanyi betoner kunnskapens aktive og personlige side. Vi kan kjenne igjen og gjøre ting uten å kunne si hvordan vi kjenner det igjen eller nøyaktig hva vi gjør. Mester - lærling tradisjonen bygger på mesterens person-lige erfaringer og lærlingens lære, se og øve.Den tause kunnskap og de praktiske overleveringer fra generasjon til generasjon og fra person til person er omtalt i filosofiske skrifter fra tusener av år tilbake blant annet Sokrates. Typisk eksempel på taus kunnskap er sykling. Det er vanskelig og meningsløst å gi en skriftlig/muntlig beskrivelse av sykling som en kan lære seg, for så å sette seg på og sykle. Verbalisering av yrkeskunnskapen kan være viktig i den enkeltes læreprosess, men det kan også være vesentlig i forhold til en mer kollektiv utvikling av yrket. I yrkesret-tet utdanning vil det være viktig å legge vekt på erfaring med aktuelle yrkesfenomener, siden dette er den verbale kunnskapens tause fundament. Videre er det behov for

å vektlegge andre måter å kommunisere kunnskap på enn det verbale, samt verbal fokusering og bevisstgjøring knyttet til profesjonelle handlinger.Praktisk kunnskap er et sammenfall mellom kropp, kultur og handling i vid betydning. I en læreprosess vil språket (skriftlig, muntlig, tegn, symboler og kroppsspråk ) være nødvendig for å overføre praktisk kunnskap fra mester til lærling uansett hva som skal læres av handlinger. Kulturen innvirker på hvordan overføringer gjøres i forhold til egenskaper som mester og lærling har, og hvilken handling som skal læres. Mester - lærling tradisjonen er like aktuell i dag som før, men synet på hva kunnskap er, har blitt gjenstand for mye forskning i de siste 30-40-årene. Begrepet kunnskap brukes både om teoretiske - og prak-tiske sammenhenger der taus kunnskap inngår. Noen har lett for å fortelle hva de gjør, mens andre holder på kunnskapen selv av ulike grunner både kommunikas-jonsmessige, personlige, sosiale og faglige årsaker. En god veileder må kunne uttrykke hva han gjør og ha evnen til å kommunisere med andre på ulike nivåer.

Lykke til i yrkesfagarbeidet!

det norske skolesystemet har blitt mer fokusert på teori og mindre på praksis. For yrkesfagene har de siste store skolereformene ført med seg en teoretisering, siden timetallet for de teoretiske fagene på de yrkesfaglige studieretningene har blitt utvidet. Yrkesfaglig studieret-nings teorikrav og lengden på utdanningsløpene i yrkes-fag medfører et stort frafall. Det er slik at mange av de negative konsekvensene som reformene var ment å endre, fortsatt er gjeldende.

Mange elever søker yrkesopplæringen fordi de ønsker praktisk arbeid. Dagens modell for yrkesopplæring med omfattende teorikrav kan virke umotiverende for mange elever som i liten grad føler at de får benyttet seg av sine praktiske ferdigheter. Derfor mener Fremskrittspartiet det må legges til rette for at yrkesfaglig studieretning igjen kan være en rask vei til et praktisk yrke for elever som ønsker det med alternative utdanningsløp på 1 eller 2 år.

Det er allerede etablert løsninger for kortere utdan-ningsløp innenfor dagens skole som er bra, men dette er stort sett begrensede ordninger som er på siden av det ordinære systemet.

Fremskrittspartiet vil ha permanente ordninger for elever som ønsker et kortere utdanningsløp innenfor yrkesfag med utgangspunkt i elevenes og næringslivets behov.

Det må også legges til rette for at bedrifter eller sam-menslutning av bedrifter kan få starte egne skoler og egen opplæring av elever i bedrift. På denne måten vil man kunne skape et større mangfold av skoler og flere valg-muligheter for elevene. Samtidig vil bedriftene gjennom slike løsninger sikre at man får tak i personer med den kunnskapen man har bruk for. Elevene vil få mulighet til å kunne spesialisere seg i ønsket retning på et tidlig nivå.

Vi vil ha næringslivet inn i skolen på et tidlig tidspunkt og mener at bedrifter som bidrar aktivt til opplæringen i skolen bør få skattefordeler. Det er også viktig for Frem-skrittspartiet å legge til rette for at Ungt Entreprenørskap, som gjør en god jobb med å føre skole og næringsliv sam-men, skal få videreutvikle seg.

Espen EspesetPolitisk rådgiverFremskrittspartietsStortingsgruppe

Mindre teori, mer praksis


Nina moe er avdelingsleder ved De-sign og Håndverk på Lunde videre-gående skole. Skolen ligger idyllisk plassert med ryggen mot furuskog og utsikt mot fjell og vidder. Lave teglsteinsbygninger omkranser en stor skoleplass og undervisningsloka-lene er også store, lyse og godt utstyrt. Men om bygningene og utstyret er aldri så bra, så mener Nina Moe at

delingen av forgivingsfagene har fungert dårlig. - Totalt sett har elevtallet til disse fagene sunket sterkt. Ungdommen skjønner ikke hvilken utdanning de skal velge, og tar heller noe an-net. Design og håndverk har mistet mange av de teoristerke elevene som tidligere tok Formgivingsfag, og de går heller ikke på studiespesialisering med formgiving. I dag har vi tre Vg1

klasser på Design og håndverk mot 4 tidligere og til studiespesialisering med formgiving er det for få søkere til å opprette klasse. Til Vg2 design og trefag og er det også for få søkere til å opprette klasse, noe som er tragisk i et fylke med så rike trear-beidstradisjoner som Telemark har.- Det vi tilbyr nå er 3 klasser Vg1 Design og håndverk og tre klasser på Vg2, henholdsvis frisør, tekstil og

Skolen i skogkanten

Lunde i Telemark er et sted du ikke kommer til dersom det ikke er akkurat dit du skal. Men skal du bli blomsterdekoratør eller frisør og bor i Telemark, da er det hit du skal. Og når du først kommer hit, så angrer du nok ikke, for

Lunde videregående skole er en flott skole.


Snekkerlærer Reidar Brauti og avdelingsleder nina Moe.


blomsterdekoratør. Trearbeid legger vi inn i Prosjekt til fordypning 1 dag i uka i 5 uker på Vg1.Rundt i kantina på Lunde og ute i vestibylen er det glassmontre med utstilling av elevarbeider. Her er det blant annet utstilt flotte kostymer som er resultater av et tilbud som heller ikke finnes på skolen lenger, nemlig kjole, drakt og kostyme. – Vi hadde noen flinke elever der, fortel-ler Moe og viser fram noen prakt-eksemplarer av kostymer ved siden av utgangsdøra.

den må tidlig krølle, som god frisør skal bli!- Vi vil helst at de som velger Vg2 Frisør skal ha hatt 6 timer frisør som PTF på vg1, sier faglærerne Gro Rantallen og Asberg Hynne. – Denne muligheten er ny med Kunnskaps-løftet og gir bedre fordypningmulig-heter i faget enn tidligere. De to sitter og forbereder neste undervisningsøkt inne på en stor og velutstyrt frisøravdeling. Her er en stor sal med lange rekker med frisørarbeidsplasser, en datakrok, godt med plass til ”treningshoder” på stativer laget av TIP-elever, og et eget stort teorirom. - De som har hatt frisørfag som ptf vet bedre hva de går til og vi merker at de oftere blir i faget enn de som kommer fra skoler som ikke selv har frisørfag og som derfor ikke har hatt frisør i prosjekttimene. Den siste elevgruppen er oftere uforberedt på at frisørfaget både innebærer van-skelig teknikk og vanskelig teori. De er kanskje fascinert av de es-tetiske sidene ved faget og er min-dre forberedt på at dette faktisk er opplæring til et yrke, en jobb. De har f eks ikke tenkt godt nok gjennom at man må gjøre samme tingen om og om igjen, år etter år. - I prosjekt til fordypning på Vg2 er elevene ute i praksis i frisørsalonger.

Da er de spredd over hele fylket og noen ganger så langt unna som Oslo, Bergen og til og med Steinkjer. Vi prøver å la elevene få praksisen nær der de bor. I skoletida bor mange elever på hybel her i Lunde, siden vi er den eneste skolen i Telemark som har dette tilbudet. - På Vg2 har vi 30 elever som vi kjører i stor gruppe med 2 lærere. Det blir mye folk i ett lokale, men vi opprett-holder lærerautoriteten fra første time, sier de to. – Det må være klart hele tiden at det er vi som er lærere og at elevene er her for å lære av oss. Vi må ta de avgjørelsene vi mener er riktige, selv om de av og til kan være litt upopulære, sier Rantal-len og Hynne.Inne på den store teorisalen står resultatet av et fellesprosjekt mel-lom frisørelevene og deres kolleger i blomsterdekoratørklassen. Svært kunstferdige frisyrer er sammen-vevet med blomster, strå og kranser. Selv om de botaniske elementene er litt visne etter noen dager på utstill-ing.

2 eleverForan de store speilene på veggrekka holder Silje Torre og Martine Ler-stang på å stelle håret på hvert sitt øvelseshode. De kommer begge fra Notodden og begge har bestemt seg for å bli frisører.- Dette yrket bestemte jeg meg for for mange år siden, sier Martine. Og Silje mener det samme. Silje og Martine er trygge på å få læreplass og jobb, de har gode kon-takter i lokalmiljøet. Når vi spør om de ikke er bekymret for de tradi-sjonelle arbeidsmiljøproblemene i frisørfaget, som f eks allergi, svarer de at det er kommet nye stoffer som har fjernet mange av problemene. - Men arbeidet kan være tungt, sier Silje. – Det å stå med armene hevet veldig lenge, er slitsomt, men da gjelder det å bruke tilgjengelige hjelpemidler, som å senke stolen kunden sitter i. De to har ingen spesielle preferanser innen faget, begge liker å jobbe med både damer, herrer og barn.

Silje Torre og Martine Lerstang skal bli frisører.


det er lett å merke at formgiv-ingsmiljøet er sterkt på Lunde. Tidligere elevarbeider er utstilt i korridorer og trappeganger og både nåværende og tidligere fagtilbud set-ter et sterkt kreativt preg på mange av bygningene. Helt borte i den ene enden av skolen holder Vg2 blomsterdekoratør til. Lunde er den eneste skolen i Tele-mark som tilbyr denne opplæringen og følgelig er klassen full. Langs den ene veggen i klasserom-met står en rekke dekorasjoner. Disse ble laget til en eplefestival på Gvarv og lærer Hanne Hermansen kan fortelle at prinsesse Märtha Louise hadde åpnet festivalen.Hermansen er selv blomsterdekora-tør og jobber i blomsterbutikk ved siden av lærerjobben. Lise Johansen og Nini Gleditsch viser fram kranser de har laget ved å feste hortensiablomster med myrtetråd på en bakgrunn av strå. Begge har be-stemt seg for yrkesvalget og skal gå i lære som blomsterdekoratører.

En etasje opp finner vi Vg2 Design og tekstil. I øyeblikket tegner de 9 elevene bæreposer. De skal lage en bærepose av papir og dekorere den med en logo for sin egen (fantasi)bedrift, forteller faglærer Solveig Haraldson. Her er det mye talent og håndlag.Tonje Pettersen skal starte tegne-serieparadiset ”Oh, My God!” og logoen forestiller Gud som kommer med tegneseriene til butikken!!!

Tonje vil bli en blanding av skredder, illustratør og motedesigner og både evnene og pågangsmotet er i orden. Elevene har også laget klær og fanta-sien har vært såpass stor at noe som egentlig var ment å være et skjørt viser seg å fungere utmerket som topp! En god, gammeldags muffe er også blant produktene.

Tomme tresalerReidar Brauti er lærer på skolen. Han nærmer seg nå pensjonsalderen og har vært lærer ved skolen i mange år. Han var også elev ved skolen da ha påbegynte sin egen fagutdanning.Nå synes han det er trist å se de to store trearbeidssalene stå tomme. Snekkerbenkene er laget av elever ved skolen i årene 1936 til 1940 og bærer spor etter utallige elevkulls feilskjær.I år er det ikke noe tilbud i Vg2 Design og trearbeid fordi søkningen var for liten. Han deler et håp med avdelingssjef Nina Moe at dette skal være konjunkturbestemt, slik den lave søkningen til byggfag er.Men salene står ikke helt ubrukte. Vg1 Design og Håndverk legger noen timer inn her i PTF og Vg2 Tretek-

nikk får noen timer i programfaget her. Brauti etterlyser likevel engasjement fra bransjen for å rekruterre elever til trearbeidsfagene. Han mener Opplæringskontoret fokuserer for ensidig på byggfagene. – Industrien stiller seg ikke bak oss. Her har det ikke vært en arbeidsgiver og spurt etter lærling på 15 år. Må de først stå uten fagarbeidere før de forstår at dette er alvor? spør han. – Pro-blemet blir jo at etter noen år uten opplæringstilbud kan både lærere og utstyr være vekk. Skolen kan ikke la så store lokaler stå ubrukt i år etter år. Brauti peker også på at snekker-faget forsvant på Vg1 og Vg2 med kunnskapsløftet. – Nå er Vg1 blitt så bredt at det mest er yrkesorientering. Fagopplæringa i de spesifikke fagene er blitt ett år kortere.- ”Design og Håndverk”-paraplyen er for stor, mener både Mo og Brauti. Opplæring i mange av de små hånd-verksfagene må foregå i skole fordi de mange 1-mannsbedriftene ikke har ressurser til å ha lærling. Da må det kunne gis tilbud selv om klassene ikke er fulle.

Blomster, tekstil og tre

Lærer Hanne Hermansen jobber også som blomsterdekoratør.


det er nok ikke mange 5-åringer som går rundt og drømmer om å bli dimensjonskontrollør. - Det var ingen på skolen som kunne fortelle meg om faget, sier Lars Erik Helle. Han har nå vært fast ansatt på Raufoss Industrial Tools i 3 år etter 2 års læretid. Han tok Gk Elektro og Vk1 verkstedsteknikk på Raufoss vgs før han valgte lærefag.- Jobben er veldig selvstendig og jeg styrer i stor grad dagen min selv, så lenge jeg får gjort det jeg skal. Frihet under ansvar, kan du kanskje si. Arbeidsmiljøet og de fysiske arbeids-forholdene her er veldig bra. Jeg

veksler mellom skrivebordet og de forskjellige laboratoriene ettersom hva de forskjellige oppdragene går ut på. Stort sett kan du si at jeg kontrol-lerer verktøy og måleinstrumenter som vi får tilsendt fra kunder. Vi sjekker at de er riktige innenfor de nøyaktighetskravene de oppgir. Vi tester også materialer, hardhet, strekkstyrke f eks. Lengdemålene går oftest i my, 1/1000 mm. Men på finmålingslaboratoriet måler vi i hundredels my. - Mye av opplæringen gikk ut på å forstå tegninger. Jeg må vite akkurat hva det er kunden vil jeg skal måle. Ofte får vi tilsendt ”mastere”. Det er en ferdigprodusert del av f eks styringsmekanismen på en bil. Be-driften bruker masteren til å sjekke de produserte delene opp mot. Da må jeg vite hvor de kritiske punktene på masteren er. Det får jeg vite fra de vedlagte tegningene.- Dessuten må jeg vite hvilke måle-instrumenter jeg skal bruke, utvalget her er stort, sier Helle og viser oss

hylle på hylle med måleverktøy av forskjellige slag. De fleste verktøy-ene er tunge og arbeidsbordene er av tjukke steinplater. Alt skal være stabilt og vibrasjonsfritt.

Helt nøyaktig?- Vi har ca 75 kunder fra hele Øst-landet, men mange av kundene er bedrifter her i Raufoss næringspark. Noen ganger skal vi kalibrere store installerte maskiner eller f eks ovner. Da må vi ta med instrumenter og reise ut. Men stort sett får vi ting tilsendt. - Jeg har lært hele dimensjonskon-trollørfaget mens jeg var lærling her, men det er klart at jeg hadde forkunnskaper fra elektro og verk-stedsteknikk som har ligget ”i bånn”.- Alt måles i henhold til stand-arder og oppgitt nøyaktighetsgrad. Noen ”absolutt” nøyaktighet finnes egentlig ikke. Men når vi kommer ned mot 1/100000 dels millimeter blir det jo forholdsvis nøyaktig. For de fineste målingene må vi bruke

En mann for de små øyeblikk

- Jeg hadde aldri hørt om faget før jeg var på intervju på opplæringskontoret. Der var det en masse bedrifter som pre-senterte seg, men avdelingssjefen på RIT ringte mindre enn en time etterpå og ba meg komme ned. Det gjorde jeg og jeg bestemte meg i løpet av et minutt.

Her er det skyvelæret som testes.


finmålingslaboratoriet. Et av poen-gene her er stabil temperatur mellom 19,5 og 20,5 plussgrader. En grads forskjell kan i mange tilfeller utvide et metallstykke langt utover 1/100000 dels millimeter.- Blant de tingene jeg oftest kalibrer er lengde, tykkelse, moment/kraft, gjenger, rundhet, sleng, vekt og nøyaktighet på måleur/instrumenter. Men det er klart at min egen nøyak-tighet er viktig. Hvis jeg ikke fester det som skal måles skikkelig, eller ikke starter måleuret nøyaktig på null, 10, 100 osv, så blir jo målingene fullstendig gale. Fetthinnen fra en finger kan gi utslag, støv likeså.

Hvem kontrollerer kontrolløren?I naborommet treffer vi Knut Linne-rud. Han er kalibreringsingeniør og har gått en annen utdanningsvei, men de to overlapper en god del i detdaglige arbeidet. Linnerud tester f eks trykk, vakuum, hardhet, lednings-evne. De to blir stående og snakke om hvor måleverktøyene testes. Det viser seg at RIT sender mye av sitt verktøy til et laboratorium i Sverige for årlige kontroller. Sverige sender i sin tur utstyret til Tyskland, som igjen tester sitt i Frankrike. For de helt grunnleggende enhetene i det metriske systemet, som f eks en meter og en liter, finnes det endelige fasiter. En meter var lenge en bestemt trestokk som lå innelåst i et skap i Paris, men er nå definert som et visst antall bølgelengder av et bestemt lys.

Om oss...Raufoss Industrial Tools AS

Raufoss Industrial Tools AS (RIT) konstruerer og maskinerer komponenter, maskindeler, samt industrielle produksjonsverktøy. RIT utfører også varmebehandling og kalibrering av måleutstyr.RIT er lokalisert i Raufoss Industripark som er en av Norges største industriparker beliggende i kommunene Vestre Toten og Gjøvik. RIT er en del av Bandak Group og har søster-selskaper i Norge og Sverige.Raufoss Industrial Tools AS har i dag 47 ansatte og en budsjettert omsetning i 2009 på ca. 54 MNOK.RIT utfører og leverer konstruksjon, CNC maskinering, varmebehandling og kali-brering. Vi skal være kjent for gode, raske leveranser og fleksibel produksjon. Forbed-ringsarbeidet skal være vår garanti for dette.Vi leverer hovedsakelig til kunder i Norge, men eksporterer også produksjonsverktøy og maskinerte maskindeler til Sveits og Canada. kalibreringOver 50 års erfaring i eget laboratorium med dyktige medarbeidere gjør oss konkur-ransedyktige på de fleste typer kalibrering. Vi kalibrerer bl.a. mekaniske dimensjons-måleverktøy, temperatur (ovner og kli-maskap), trykk, vakuum, elektriske målein-strumenter, fuktighet, kraft (presser og strekkmaskiner), ledningsevne, moment og vekter. Raufoss Industrial Tools har lange tradi-sjoner innen presisjon og produktkvalitet. Dette er tradisjoner som bygd på leveranser til flyindustri og romfart. Vi er sertifisert iht. NS-EN ISO 9001. Bedrif-ten har også eget kalibreringslaboratorium som er akkreditert iht.NS-EN ISO/IEC 17025 (2000).RIT har et eget program for kontinuerelig forbedring. Alle medarbeidere i bedriften er engasjert i forbedringsprogrammet som har som hovedmål å gjøre våre kunder enda mer fornøyde.RIT er sertifisert i henhold til ISO-EN-14001.

kalibrering - standard måle-instrumenterVi kalibrerer de fleste typer måleutstyr. Eksempler på dette er følgende:Passbiter 0,5 - 100 mm, ”Akkreditert kalibre-ring”, bøylemikrometer med 25 mm skrue, dybdemikrometer, alle typer, innvendig 3-punkt mikrometer, alle typer, innvendig stavmikrometer, alle typer, skyvelære og måleur, alle typer

Hulltolk og ringelære, sylindrisk og konisk (evt. med lengdetoleranse). Gjengetolk og gjengering, sylindrisk og konisk. Master (De fleste typer). Gapelære, oppsetting og kalibrering. Høydemåler. Projektor (Horisontal og vertikal skala). Planbord (Inntil 2500 x 2500mm).

moment og vekterVi kan kalibrere det meste rundt vekt og mo-ment. Typisk utstyr vi kalibrerer er:Vekter og loddsatser - Opp til 7500 kgMomentnøkler og momentjigger - Opp til 1000 Nm.

Temperatur, fuktighet,ledningsevne og sjikttykkelseVi utfører kalibrering av temperatur på de fleste typer industrielt utstyr. Typisk utstyr er:Varmebehandlingsovner (temperaturområde 100°C - 1100°C)Klimaskap (temperaturområde -60°C - 80°C)Prosessbad (temperaturområde 30°C - 100°C)Temperaturinstumenter (dataloggere, kali-bratorer og håndinstrumenter)Temperaturfølere (termoelementer og PT-100)Akkreditert kalibrering av termoelementer type K ( -50°C - 1080°C)Hygrometere (0-100%RF og 10°C - 30°C)Fuktighetsgivere med instrumenteringLedningsevneapparater Ledningsevnestandarder (aluminiums-blokker)Vi utfører kalibrering utstyr for sjikttykkelse-måling.SjiktykkelseapparaterBeleggstandarder (5µm - 1000µm)

elektrisk, kraft (skyv og strekk), trykk og vakuumVi kalibrerer instrumenter både mhp. spen-ning, strøm, resistans og frekvens. Typiske instrumenter er: Multimetre, voltmetre og amperemetre.Vi kalibrerer kraft både mhp. skyv og strekk. Typiske instrumenter er: Kraftmålere,lastceller/indikatorer, dynamometere, strekkmaskiner, presser og hardhetsmålereVi kalibrerer trykk både mhp overtrykk (opp til 1200 bar) og undertrykk (vakuum).Typiske instrumenter er: Trykkfølere, mano-metre, vakuummålere.Lars Erik Helle tester stoppeklokke.


Hans William lærte møbelsnekker-faget på sin fars verksted på Hammersborg i Kristiania. Da faren døde, prøvde moren å drive videre med en erfaren svenn som faglig ansvarlig, slik skikken var, men da også hun døde, ble verkstedet nedlagt. Det var i 1850. Den unge sønnen hadde heldigvis rukket å avlegge svenneprøve og skaffe seg litt erfaring. Nå bestemte han seg for å følge den gamle tradisjon og ”vandre på faget” for å lære mer. Han satte kursen for København. Etter å ha arbeidet der et par år, dro han videre til Hamburg, Berlin, Paris og London. Han lærte fag, og han lærte språk. Etter hjemkomsten fortsatte han som svenn i Christiania, tok mesterprøven og startet sitt eget verksted. Det ble etter hvert en stor håndverksbedrift med opptil 40 svenner og lærlinger.Hans William Schrøder ble snart kjent som en usedvanlig dyktig tegner, og etter hvert skapte han noen av sin tids beste møbelformer. Han deltok på møbelutstillinger i Stockholm og Paris og mottok flere priser. Han leverte møbler etter egne tegninger til slottet i Kristiania. Til kongens kontor, statsrådsalen, og biljardværelset ble det kjøpt møbler fra verkstedet til Schrøder. Flere ganger dro han til utlandet for å studere de tekniske og estetiske

forandringene i sitt eget fag. Schrøder fulgte også nøye med i den industrielle utviklingen som nå var i gang, og var sterkt opptatt av hvilke følger den ville få for håndverksfagene. Han var en av dem som best forstod den krevende omstillingen håndverkene var inne i, og han hadde evnen til å se både problemer og muligheter.Schrøder deltok da håndverks- og industriforeningen i hovedstaden ble dannet, og da ”Den Norske Fællesforening for Haandverk og Industri” ble stiftet i 1886, ble han valgt inn i styret. Senere ble han både nestformann og formann i organisasjonen.

ut i europa med statsstipendFagopplæringen ble hans hjertebarn. Han hadde kommet til at de gamle opplæringsformene ikke strakk til lenger. Nye maskiner og nye fag kom stadig til, og det var for dårlig tilgang på lærlinger. Han bestemte seg derfor for å reise ut på nytt og finne ut hva man gjorde i land der det var sterke håndverkstradisjoner, og der industrialiseringen lå i forkant av utviklingen i Norge. Reisen han foretok i 1895 fikk historisk betydning. Denne gang dro han med offentlig stipend. Det var Fællesforeningen som hadde fått regjeringen til å sette opp dette. Foreningen ville

ha kunnskap om de nye, faglige forskolene i utlandet. Det var nok første gang at en håndverker fikk statsstipend. Schrøder reiste denne gangen i 13 uker. Studieferden gikk til Danmark, Tyskland, Østerrike og Sveits, der han mente det var mest å hente. Om det han så og lærte, skrev han artikler i Norsk Tidsskrift for Haandverk og Industri. Året etter leverte han en samlet rapport til Departementet for det Indre, som straks lot den trykke og utgi. Det var noe som sjelden skjedde. Schrøder ble på denne måten en av de viktigste impulsgiverne til utviklingen av fag- og yrkesopplæringen i Norge. En av hans store fortjenester var at han fikk håndverkernes og industriens egne organisasjoner til å involvere seg aktivt i opplæringsspørsmål. Det var de som nå var pådriverne, ikke regjering og Storting. Det var særlig den yngre garde av industrifolk som var på offensiven. Håndverkerne var stort sett konservative og lite endringsvillige, men nå måtte de lytte, for denne gangen var det en av deres egne som skrev og talte.

Tanker for en ny tidSchrøder hadde på sin reise funnet ut at det for håndverkere var blitt helt nødvendig med fagskoler bygd på folkeskolen. Mer opplæring måtte

Hans William Schrøder (1831-1912)

En møbelsnekker med innsyn, utsyn og fremtidstanker

Én måte å levengjøre yrkesopplæringens historie på, kan være å løfte fram i dagens lys noen av dem som stod i spissen da grunnlaget for yrkesopp-

læringen i skolen ble lagt. Da er det ett navn som straks melder seg, i alle fall hos meg: Snekkermester Hans William Schrøder (1831-1912).

Av Ivar Bjørndal


til om håndverkeren skulle kunne følge med i utviklingen og greie seg i konkurransen. ”Derfor har man indseet Nødvendigheden af at oprette baade theoretiske og praktiske skoler”, skrev han i rapporten fra reisen.

Han konstaterer at aftenskoler med vekt på tegning er en selvfølge i de land han har besøkt. På dette området, for eksempel innenfor bygnings-håndverkene, trengs det størretekniske kunnskaper. De mågis i så stort omfang, at det barekan skje i dagskoler. Her må både næringsorganisasjonene ogstaten ta ansvar. Bare i de landder det offentlige bidrar til hånd-verkernes fulle teoretiske utvikling, kan de greie seg i den internasjonale konkurransen. Dette er helt ny tenkning. Til alle tider hadde håndverkerne og laugene deres holdt fast på at opplæringen var deres sak, og deres alene. Men Schrøder hevdet at skolen måtte inn og gjøre grunnopplæringen effektiv, sikre rekrutteringen og få inn nye krefter. Han la fram sine tanker på et møte i Fællesforeningen året etter studiereisen. Han fikk sterk støtte i foreningen og dessuten fra Trondhjems Håndværks- og Industriforening og andre.Schrøder var langt forut for sin tid. Mange av næringslivets folk viste initiativ. De skjønte at vi trengte impulser og erfaringer utenfra. Men både departementsfolk og politikerne var trege. Etter årelang nøling fikk departementet endelig oppnevnt ”Fagskolekomitéen av 1905. Schrøder hadde innsett at han på kort sikt måtte nøye seg med ”det aldeles Nødvendige”, å skaffe landet faglige forskoler (”verkstedskoler”) og modernisere de tekniske aftenskoler, der han ville ha samfunnskunnskap på timeplanen. I Stortinget var det rundt århundre-skiftet liten interesse og få perspek-tiver når det gjaldt ungdommens praktiske opplæring og det nye næringslivets behov, selv om ”Den

nye arbeidsdagen” i det selvstendige Norge hadde begynt. Pådriverne manglet.

et nytt fundament 1911 godkjente Stortinget likevel en normalplan for de tekniske aftenskoler. Videre fattet Stortinget de første vedtak om faglige forskoler (verkstedskoler), om elementær-tekniske dagskoler og om opprettelse av et Statens Teknologiske Institutt for videreutdanning. Forskolen for Jern- og metallarbeidere i Kristiania” (opprettet i 1910) ble mønster for utviklingen av verkstedskolen. Selv om Schrøder tenkte lengre og videre enn de som satt på Stortinget, fikk han oppleve at et fundament ble lagt med vedtakene i 1911, året før han døde. Dessuten tenker jeg at opprettelsen av forskolen i Kristiania gledet ham: Her ble det undervist i verkstedarbeid, tegning, materiallære og morsmål. Lærerne skulle få stipend til å reise utenlands og besøke tilsvarende skoler. Skoletiden ved forskolen ble høyt vurdert.

Et halvt år i skolen ga et helt år i fradrag i læretid for dem som ville ta svenneprøven.

Hundre år forut for sin tidSchrøder så langt fram. For ham var fag- og yrkesopplæringen noe mer enn å skaffe effektiv arbeidskraft til verksteder og bedrifter. Han la et videre kunnskapssyn til grunn. Han ville stimulere elevenes intellekt, skaffe demet fundament for omstilling og gi dem trygghet og selvtillitsom aktive samfunnsmed-lemmer.

Hadde tidsreiser vært mulig, burde Hans William Schrøder

ha kommet og holdt foredrag for dagens politikere med Kristin Halvorsen i spissen, med næringslivsfolk og skoleledere! ”Det må ved hjelp av skolene sørges for at de unge gis anledning til å tilegne seg kunnskaper som kan heve dem i intelligens og dannelse, for det er en kjensgjerning at med dette til grunnlag, kan man i hvilken som helst stilling i livet arbeide lettere, friere og med større sikkerhet, likesom man på dette fundament kan opptre med større berettiget selvbevissthet og kan gjøre seg mer gjeldende.”

Hans William Schrøder (1896)

Litteratur:Ivar Bjørndal: ”Videregående opplæring i 800 år - med hovedvekt på tiden etter 1950.” (Forum Bok, 2005).T. Knudsen: Om fagskoler. Norsk Tidsskrift for Haandværk og Industri, 1896Hans William Schrøder: Om Haand-værksskoler. Reiseberetning (s.s.) Indnstilling fra Fagskolekomién av 1905.

Om forfatteren:ivar bjørndal har hatt en rekke lederstillinger i utdanningssektoren, bl.a. som fylkes-skolesjef, direktør i Rådet for videregående opplæring, høy-skoledirektør og utdanningsdirektør i Østfold. Ivar Bjørndal.

Hans William Schrøder (1839-1912)


Høy stemning, kreativitet og samar-beid kjennetegnet skolekonkurransen som ble arrangert i forbindelse med PEA-messen på Norges Varemesse på Lillestrøm 27.-29. oktober. Et 20-talls elever fra VG2 og VG3, men også fra 10. klasse, kjempet om å bli best i automatiserings-faget. - Vi har begynt med slike skolekonkur-ranser for å skape større oppmerksomhet rundt faget. Vi ønsker å rekruttere til dette faget fordi industrien trenger flere dyktige medarbeidere, forklarer Espen Lynne Amundsen i Norsk Industri. Norsk Industri arrangerte skole-konkurransen i samarbeid med Festo AS, WorldSkills Norway og Produk-sjon, Elektronikk og Automatiser-ingsmessen. glade vinnere- Dette kom overraskende, sier en strålende blid Kjersti Helene Gunleiksrud fra VG3 på Skogmo videregående skole. Jenta kommer opprinnelig fra Rjukan og trives kjempegodt i automatiseringsfaget. - Jeg oppfordrer alle andre jenter også til å vurdere dette faget! Hun er glad hun fikk med Tonje Henriksen

fra 10. klasse ved Gimsøy skole på laget. - Jeg har fått et spennende innblikk, sier Tonje. - Jeg tror jeg vil søke denne retningen fra neste skoleår!- Alle deltakerne gjorde en flott innsats! Det var helt umulig for oss dommere å plukke ut vinnerlaget, så vi måtte kåre to, sier Øystein Fagerli fra Polarsirkelen vgs ! Flaske med vann - i samlebåndElevene ble delt inn i grupper og løste flere oppgaver innen automati-sering. Siste og avgjørende oppgave gikk ut på å lage en mini brusfabrikk

AUTOMATISERING – også for jenter!

Norske industribedrifter ønsker at flere gutter og jenter vil være med å lage nye produkter og løse

verdens utfordringer. Flere unge elever fikk 27.- 29. oktober prøve seg i automatiseringsfaget.

- Automatisering er også for jenter!

De to vinnerlagene: Skogmo vgs og Polarsirkelen vgs: bak f.v.: Erik Johansen

(10. klasse Mo ungdomsskole i Mo i Rana), Ruben Iversen (VG3 Polarsikrelen vgs i Mo

i Rana), Sindre Flåto (VG2 Skogmo vgs i Skien), Jonas André Jensen (VG3 Polar-

sirkelen), Kjersti Helene Gunleiksrud (VG3 Skogmo) og Tonje Henriksen (10. klasse

Gimsøy skole i Skien).

TeksT og FoTo espeN lyNNe amuNdseN

satt sammen av flere komponenter.Her skulle et samlebånd føre en flaske framover, det skulle gjenkjenne at det var den riktig flasken før flasken ble fylt med vann og kork satt på. Det hele skulle skje ved riktig programmering av ”fab-rikken” og uten berøring av men-neskehender! - Mange skoler har fått tilbud om å være med, og vi har fått til en fin gruppe elever her, sier Bjørn Ten-nung i Festo. - Det som er spesielt er at også elever fra 10. klasse er med. Dette er elever som ikke enda har

valgt noen fagretning, så dette er for at de skal få et større innblikk i hva faget har å by på. Elevene som er eldre og som har begynt å stu-dere faget fungerer da som coach og veiledere for de som er yngre. Dette samarbeidet ser ut til å fungere meget bra. Vi håper dermed at vi får nye ambassadører for faget. spennende å følge arbeidet- Det er spennende å følge med på elevenes arbeid, sier lærerne Øystein Fagerli fra Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana, og Helge Strømme fra Skogmo videre-

gående skole i Skien. - Det som er ekstra gøy er at det er to jenter med på laget også. Det er ikke veldig mange jenter som velger automati-sering, men det virker som om det blir stadig flere og det er bra!

- Deltakelse i denne konkurransen er fint å kunne skilte med senere når man skal ut å søke jobb. Deltakelse her gir også en viss mulighet for å senere kunne delta i større automati-seringsmesterskap som NM, Euro-Skills og WorldSkills, sier Elisabeth Lange i Worldskills Norway.

- Det er kjekt å ha jenter med på laget, sier Sindre Flåto, her med Kjersti Helene Gunleiksrud (til v.) og Tonje Henriksen. - Automatisering er spennende, det er kreativt og interessant og vil by på mange spennende jobber, sier jentene. - Jeg kan tenke meg å

dra offshore, sier Kjersti! Her vises fram samlebåndet de har laget, som fyller vann på flasker.

Julemat Mat & drikke

TeksT og FoTo jaNNe HViTsaNd solsTad

Julen knakker på døren og vi kan se fram til mange deilige tradisjonelle måltider sam-men med familie og venner. De fleste har sine egne skikker, noen som kan spores flere ledd bak i familien mens andre mikser litt. Ribbe er på topp julaften i Norge, men pinne-kjøttet haler innpå. Lutefisk, rakefisk, juletorsk og kveite hører også med. I mange hjem står også kalkun på bordet, en skikk vi har adoptert fra USA.

det var da jeg tenkte på kalkunen at jeg husket en Spansk «julekylling», Pollo Relleno. Den tilberedes litt ulikt fra hvilken del av landet du befinner deg i. Likt for alle er at kyllingen er fyllt med noe godt, relleno betyr fyllt eller stuffing. En minivariant av kalkun kan du si, krever kortere steketid og muligheten for å bruke fersk kylling er absolutt tilstede. Jeg vil anbefale Livechekylling til denne retten, det er kylling som er foret på løpstikke og har derved en spesiell god smak. Denne kyllingen har også god størrelse slik at det er godt mulig å få en kylling som holder til 4 personer.

Et godt alternativ til den tunge maten en av dagene i romjula?

pollo Relleno de CantabriaOvnsstekt kylling fyllt med serrano-skinke og olivenstuffing(Cantabria ligger på nordkysten i Spania)

dette trenger du1,35 kg kylling125 g løk2 fedd hvitløk1 ss olivenolje1 kyllinglever (kan sløyfes og erstattes med litt kyllingkjøttdeig)10 grønne oliven uten stein55 g serranoskinke1 ss hakka bladpersille1 ss revet Manchegoost45 g brødrasp1 eggolje til steking1 ss vineddik1 ss Spansk Brandy1 dl vannsalt

slik gjør du:• Tørk innsiden av kyllingen med

kjøkkenpapir• Finhakk løk og hvitløk og stek blank

og myk i olivenolje (skal ikke brunes)• Hakk opp kyllinglever, persille og

oliven. Skjær skinken i fine strimler• Tilsett alt sammen med løken, og la

det surre sammen til leveren mister sin rå farge

• Rør inn brødrasp, manchego og sammenvispet egg (Ikke ha i salt, da oliven og skinke gir nok saltsmak)

• Fyll alt i kyllingen og sy igjen åpnin-gen, bind sammen kyllingen.

• Smør inn kyllingen med olivenolje og gni inn salt

• Forvarm ovnen til 90 grader• Brun kyllingen i panne og legg den i

ildfast form• Ha vann, brandy og vineddik i forma• Stek på nederste rille til kyllingen har

en kjernetemperatur på 80 grader• Bruk en skje og øs kraft fra forma

over kyllingen med jevne mellomrom under steketiden

• Vil du ha sprøtt skinn så ta ut kyllingen mens du setter grillen på 225 grader, når oven er varm legger du inn kyllingen på rist og snu den med jevne mellomrom slik at den får en jevn skorpe. Dette tar bare 2 – 3 minutter

• La kyllingen hvile i 10 minutter før servering.

Server med ovnstekte potetbåter og bresert rødkål. Bland kraften fra kyllingen med potetene på slutten av steketiden, eller lag en god saus av kraften.Eller server med en god frisk salat.

Rosèvinen Vinanco Rossado 2008, fra Rioja smaker utmerket til.

Da ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nyttår, eller Feliz Navidad y feliz ano nuevo :o)

Matglad hilsen fraJanne Hvitsand SolstadFaglærer restaurant og matfagVestby Videregående skole

la oss ta ”en Spansk” en


Først litt om ølJeg drikker mye mindre øl enn da jeg var ung. Dette skyldes blant annet fremskredne fysiologiske forandringer. Men det er noen unntak. Fotballkvelder på min lokale pub er f eks anledninger der alt annet enn noen gode halvlitere ville vært miljøkriminalitet.Til jul kjøpes det også inn øl. Og her har jeg to helt klare favoritter: Ringnes pils og Ringnes julebokk. Såkalt ”juleøl” er etter min mening bortkastede penger. Pils skal helst smake forholdsvis lite og ikke ha for mye kullsyre, mens Julebokken er en smaksbombe med en alkoholprosent på over 9! Denne skal absolutt ikke brukes til mat!

så litt om rødvinNår det gjelder vin til julematen, så blir det for omfattende å ta opp det her. Vinmonopolet har fortreffelig litteratur om temaet. Vi er heldige her i landet, som har Vinmonopolet. Men til god-stolen og familiepraten utover kvelden passer det ypperlig med noen gode, fyldige rødviner i glasset. Her kunne jeg nevne mange, men jeg skal nøye meg med 3. Seghesios Zinfandel Sonoma fra 2007 har jeg nevnt i YRKE tidligere. Den er

så god at den fikk en ensom kveld pået hotellrom i Haugesund nylig til åframstå som ren høytid. Den koster kr 215, men den har hele 15,2% alko-hol og hver eneste prosent er brukt til å konsentrere smak. Den finnes også i en variant som kalles ”old wine” til kr 330. Den har jeg ikke prøvd, og i øyeblikket er den utsolgt, men skulle man få 5 rette i Lotto har man et godt formål her.Australske viner rundt kr 150 er alltid verdt pengene. Skulle man få lyst på noe helt spesielt kan man kikke på fir-maet Penfold. Her kan man f eks velge den som heter Grange og som rangeres blant verdens beste viner. Den fra 2004 koster kun kr 1935.-!Så er det alltid mye godt fra Sør-Afrika. Firmaet Allesverloren har en serie med svært mye kraft og fylde. De fleste polutsalg har 2-3 varianter og de koster rundt kr 150.-

portvin og whiskeyTil jul kan man unne seg noe man ikke drikker så mye av ellers. Et glass eller to av en god portvin er ypperlig litt utover de sene julekveldene. Men noe særlig mer enn to glass frarådes dersom man ikke har et godt lager med Paracet liggende.

Man kan velge mellom de fatlagrede tawnyene eller de flaskelagrede ruby. Her er det bare å velge etter hva man vil betale. De blir til en viss grad bedre jo dyrere de er. Men jeg vil nevne at vinfabrikanten Allesverloren fra Sør-Afrika også har en hetvin som ikke kan kalles portvin fordi den ikke er fra Portugal, men som er like god. Jeg er ingen ekspert på whiskey og drikker det svært sjelden. Men jeg har 2-3 favoritter. Skal det være en skikkelig mannfolk-whiskey med trøkk og smak av torv og tang og måkeskitt, så blir det Lagavulin 16 år. Men jeg må likevel innrømme at firmaet Balvenie har 2 som jeg kanskje liker bedre. De har en som heter Dou-blewood til ca kr 450 og en som heter Port Wood. Den siste finner jeg ikke i pollistene nå, men kanskje du har flaks i et utsalg. Den koster riktignok over 1000 kr, men man må jo ta i litt når julenissen er i nærheten og kanskje vil smake litt! Disse whiskeyene har ikke voldsom røyksmak men god fylde og mye smak samtidig som de er runde og gode.

God Jul!

Julegodt i glasset!Så nærmer årets største høytid seg med stor fart, samtidig som vi er inne i årets mørkeste og våteste periode. Begge deler gir grunnlag for inn-kjøp av godsaker til glasset. Denne gangen vil jeg ta for meg mine favoritter innen ”alle sjangere”, altså ikke bare vin. Noen vil kanskje forvente at dette vil inkludere noen ord om cognac og hvitvin, men det gjør det ikke, for det drikker jeg (i all hovedsak) ikke.

F a g b l a d o m y r k e s o p p l æ r i n g

Nr. 1 - mars 2007

Bilfag de luxe

på Byåsen...side 8

Tema: Transportfag

Meierientusiastene

Lærefag uten lærlinger

11

18

26


Nr. 2 - juni 2007

Formingsom fag

side 20

Voksenopplæring

Blikkenslager

Helsefagarbeider

4

13

26

Design og Håndverk:


Nr. 3 - oktober 2007

12-18

32

8

4

Tema: Snekker´n

Yrkesfagutvalget

Søtt og rundt

Maskinen som kan “alt”

NR. 1 - maRs 2008 - åRgaNg 52 YRKEFagblad om yrkesopplæring

Utgitt av UtdaNNiNgsFoRbUNdet

Prosjekt til fordypning:

3 modeller side 9

tømrerassistenter på Hellerud

side 4

FiFF - dokumentasjon av fagopplæring

side 32

instruktøropplæring i buskerud

side 24

NR. 4 - DESEMBER 2008 - ÅRGANG 52

YYYRKERKERKEYRKEYYYRKEYRKEYRKEYYYRKEYFAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

Null frafalli Dalen

s. 26

Med ROLLS-ROYCE til fagbrevs. 9

Yrkesopplæring i Bolivias. 34

Oljesmurt opplærings. 28

NR. 1 - MARS 2009 - ÅRGANG 53

YYYRKERKERKEYRKEYYYRKEYRKEYRKEYYYRKEYFAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

Yrkesopplæring i Paraguayside 20

Blyglassfaget er kunstside 37

Elektro og Flyfagside 32

Strid om matfaget

NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52 YRKEFagblad om yrkesopplæring

utgitt av utdaNNiNgsFoRbuNdet

Fordjuping

i hestefag s. 4

“de gule englene”s. 18

Yrkesfag på ullersmos. 30

Lager bil på skolens. 20

NR. 3 - OKTOBER 2008 - ÅRGANG 52 YYYRKERKERKEYRKEYYYRKEYRKEYRKEYYYRKEYFagblad om yrkesopplæring

UTGITT AV UTDANNINGSFORBUNDET

Asfaltsom fag s. 26

Tema Teko: Gjennom ild og vanns. 4

Danser blir møbelsnekkers. 20

Få vil bli helsefagarbeiders. 18

Returadresse:UtdanningsforbundetPostboks 9191 GrønlandNO-0134 Oslo

b-blad

Siden relanseringen med ett nr i 2004 har YRKE kommet med 4 utgivelser i året. Vi har fortsatt overskuddseksemplarer av de fleste utgivelsene. Ett nr er helt ute, noen er det ganske få igjen av, mens andre har vi flere hundre av. Hvis du vil sikre deg noen tidligere utgivelser, så kan du sende en mail til [email protected]. Da vil de komme i posten til deg og du betaler kun porto.

Vil du ha gamle nummer av YRKE?

yrke nr. 4 - desember 2009 - årgang 53 - forside - … · 2017-02-02 · yrke - desember 2009 •...

Documents