yrke og utdanning

Mekker fremtidenMekker fremtiden

■■ 1. februar 2013 - Yrkes- og utdanningsbilag til Lofot-Tidende.

&Sykepleier

Student

Muligheter

Ny sjanse

Kom hjem

■ Side 7

■ Side 20

■ Side 4 og 5

■ Side 12

■ Side 10 og 11

Yrkeutdanning

Utdanningog yrke er

viktige valg forbåde deg og sam-

funnet. Les mer ommulighetene i Midt- og

Vest-Lofoten, gode råd, forskjellige veivalg og erfaringer i

dette utdanningsbilaget fra Lofot-Tidende.

Dette er altså den tredje YOU-messa somarrangeres i Lofothallen, og den har aldrivært større og mer omfattende enn i dagettersom alle niende- og tiendeklassingeri Vestvågøy, Flakstad og Moskenes er invi-tert sammen med alle klassene ved Vest-Lofoten Videregående skole. Messa er endel av et prosjekt som vi har kalt "KomTebake", som for øvrige har fått tilskuddfra Partnerskap Lofoten, Lofotrådet for ågi bedre informasjon til dere elever omhva som finnes av jobbmuligheteer påheimpassen din dersom du ønsker åkomme tilbake til "hjemtraktene" etterendt utdanning. Prosjektet har også noenandre elementer i seg som omfatter hele

Lofoten; - bl.a. arrangeres det et nærings-livsseminar og en utdanningskonferanse.

Det er flott å se at så mange næringsdri-vene ser verdien i å profilere seg for ung-dommene for å gjøre kjent hvilke yrkes-muligheter de kan tilby. For noen av dereligger det flere år frem i tid, for andre kandet være snakk om til høsten (lærlinger).

Mange har bidratt for å få til dennemessa, og vi vil spesielt rette en takk tilLofoten Sparebank og Vestvågøy kommu-ne som har "sponset" prosjektet medøkonomiske midler. Også en takk tilutstillere - både bedrifter og utdannings-

institusjoner for stor innsats.

Messa er åpen for alle som ønsker å taen tur for å se, og eventuelt skaffe seg enjobb.

Da gjenstår det bare å ønske alle velkom-men til årets YOU-messe i Lofothallentorsdag den 7. februar kl 10.00!

Hilsen fraKomiteen for

YOU-messa 2013

Hilsen fra arrangøren

Informasjon omYOU-messa 2013

Kl. 08.00 – 09.30:Ferdigrigging av stander

Kl 09.15:3. klassingene møter i klubblokalet forinfo

Kl. 09.45: Messedørene åpner Kl. 10.00: ”Velkommen til YOU-messa2013”ved Inge Elvebakk, prosjektleder.

Offisiell åpning ved Vest-LofotenVideregående ”Mannskor”

Kl 10.15: Besøk på standene og semi-narene. Kl 11.00 – 13.00: Gründerstanden eråpen. I år ”Himmel og Havn”

Kl. 14.00: Messedørene lukkes. Bruk tida godt og vær presis!

Dere kan kjøpe mat og drikke heledagen!

Dagsprogram for YOU-messa

F R E D A G 1 . F E B R U A R 2 0 1 32 &Yrkeutdanning

SEMINARER FOR VIDEREGÅENDE: I klubblokalene til LFK

Kl. 09.15: Intro til høyere utdanning(Bare 3.klassene møter))

Kl. 10.20: Universitetet i Tromsø

Kl. 10.45: Høgskolen i Nesna

Kl. 11.10: Universitetet i Oslo

Kl. 11.35: Universitetet i Nordland

Kl. 12.00: UMB

Kl. 12.25: NTNU

Kl. 12.50: Høgskolen i Narvik

Kl. 13.15: Høgskolen i Harstad

Kl. 13.40: BIDisse seminarene skal ta max 20 minutter

SEMINARER FOR 10. KLASSER:I inngangspartiet/kafeen.10.20-10.45 Bygg og anleggsteknikk

10.45-11.10 Elektrofag

11.10-11.35 Helse- og oppvekstfag

11.35-12.00 Idrettsfag

12.00-12.25 Maritime fag

12.25-12.50 Naturbruk

12.50-13.15 Restaurant- og matfag

13.15-13.40 Studiespesialisering

Alle som ønsker å komme på messa, er hjertelig velkommen

Det er gratis, legg lunsjen til messehallen - gjerne sammen med en kollega eller sammen med eget barn

for å diskutere utdanningsvalg!

● Artic Guide Service AS ● Vestvågøy Reiselivsforum ● Ballstad Slip AS● Ballstad Gruppen AS● Europharma AS● Hovdan AS● Karl Bottolfsen VVS AS● Økonor Vest-Lofoten● Lofotkraft● Lofoten Sparebank● Lofotprodukt AS● Nordlandssykehuset Lofoten ● Nav Vestvågøy

● Skatt Nord Leknes● Aker Seafoods● Nordland Havfiske ● Vestvågøy Bondelag● Lofoten gårdsysteri ● Thore Magnussen AS● Lofot-Tidende● Det Norske Oljeselskap● Karrierehuset● Oppfølgingstjenesten● Karrieresenteret● Opplæringskontoret● Bo i Lofoten

● Vestlofoten Bil AS● Lærlingeskolen NESO● Ung i Nord● Den offentlige tannhelsetjenesten

i Nordland ● Himmel & Havn● Vestvågøy Kommune ● Flakstad kommune● Politiet ● Vest-Lofoten videregående skole● Aust-Lofoten videregående skole● Sortland videregående skole● Universitet for miljø og biovitenskap

● Universitetet i Nordland● Universitetet i Tromsø● NTNU● BI Trondheim● Universitetet i Oslo● Høgskolen i Narvik● Høgskolen i Harstad● Høgskolen i Nesna● Folkehøgskolene● AFS

Disse møter du på messa

Jeg var lenge usikker på hva jeg villebli. Jeg har vært innom alt fra flygele-der til lærer før jeg fulgte en tankeom å bli journalist. Jeg hadde studertstatsvitenskap og historie i flere år ogvar litt "lost in space". Det haddevært morsomt og interessant, menville det gi meg en jobb jeg kunne tri-ves i?

Det var jeg plutselig ikke helt over-bevist om. Så jeg begynte på journa-listikkutdanningen i 2007. Jeg vissteikke helt om det var det mest fornuf-tige, men det føltes riktig og det varkonkret. Det var det viktigste.

Det snakkes mye om at ungdom-men må informeres om mulighe-tene. Det er viktig og bra. Men jegtror det er enda viktigere at foreldreog skolen jobber aktivt med åbevisstgjøre ungdom om yrkesvalg.Fortelle dem at det er et viktig valg ogat de må kjenne på ønsker og evner.Like viktig er det å finne ut av hva dejobbene du tenker på egentlig går utpå. Spør de som er sykepleiere, job-ber på trålere, leder en bedrift og leg-ger rør om hva de egentlig gjør. INorge lever vi i en utrolig velstand,men det føles ofte som om vi ikke tardet inn over oss. Arbeidsledighetenblant unge er høy i Europa, mens herer vi foreløpig skjermet for kriseti-dene.

Derfor er det viktig at utdanningenog yrket du velger skal være mulig åleve av og er noe det er behov for.Det er mye som kan høres morsomtut, men det er ikke alt som gir denjobben du tror. Det er ikke alle somkan leve av å blogge og designe påheltid. Faktisk svært få.

Alle skal kunne følge sin drøm hvisde vil, men ikke alle kan få alle drøm-mene sine oppfylt.

Verden er også i rask endring og fåvet hvilke behov man trenger i frem-tiden. Det gjør det også viktig å væreallsidig og forberedt på endringer.Vil du for eksempel jobbe med

media i dag må du være forberedt påat bransjen er inne i store omvelt-ninger med omfattende nedskjæ-ringer som rammer både store ogsmå medier. Det er heller ikke smålokalaviser som oss skjermet fra.

Skal alt være realistisk og iskaldt kal-kulert? Selvsagt ikke. Det er rom forfeil, rom for å ombestemme seg, romfor å satse og jobbe beinhardt motnoe som mange sier er helt umuligog lykkes med det. Mot alle odds,jantelov , bygdedyr og mer eller min-dre gode råd. Det beste rådet jeg kangi er at valget må kjennes riktig, detmå føre til noe konkret og du må villesatse for å få det til.

En bekjent som kjører drosje sa engang at jobben hans var noe alletrenger. Han trivdes med å få folk ditde skulle. Det er en påminnelse omat samfunnet består av mange job-ber vi trenger som kanskje er littusynlige, men ikke mindre viktige avden grunn.

Men uansett hvilke valg man tar erfinnes det heldigvis ingen fasit fordet gode livet. For sjelden har noenfunnet lykken i høy lønn og fin tittelalene. Men kanskje heller i sjarkenpå vei ut på feltet for å trekke garneller på sauesanking i fjellet. Ellerbak kateteret i en grendeskole. Det erheller ikke alle som trives med å gåpå universitetet for å studere teori iårevis, men som heller vil ta praktis-ke fag. Lære et håndverk. Det er ogsåde som ikke må slite med studiegjeldtil langt oppi voksenlivet og som kanbegynne å jobbe tidlig. Det er ogsåviktig å finne ut av for å ta de riktigevalgene for akkurat deg.

Jeg tok sjansen på å flytte hjem tilLofoten. Sommerjobb i Lofot-Tidende var i alle fall en bra begyn-nelse. Dessuten var det hjem til vakreLofoten, ikke så dumt det heller. Ogplutselig hadde jeg fast jobb i densamme avisen som jeg nå snart fireår senere skriver denne kommenta-ren i. Jobbmuligheter, optimisme ogtro på at det går an gir folk som flyt-ter hjem, og det gir også folk somflytter til Lofoten fra andre steder.

Ikke minst er mulighetene her i vårdel av landet og landsdelen store påmange områder. Mye større enn jeg

tenkte på før jeg flyttet hjem.

Det satses for tida på rekruttering avungdom og kompetanse på mangefronter. Det er bra. Men næringslivog politikere må ikke slakke av etsekund. Til det er det for viktig. Fordet handler om så mye: Det er bar-nehagedekning, kvalitet i skolen ogmange ting som er nødvendig for åskape seg en god tilværelse for seg ogsine. Men det er også de små ting-ene. Flere av de som både har kom-met hjem og de som har flyttet tilutenfra sier at de savner noe såenkelt som kafeer som er åpne påettermiddagen, utesteder og godemøteplasser med et mer aktivt tilbudtil nettopp den gruppen kommune-ne jakter på. Det gjelder kanskje sær-lig de som ikke har slått røtter endamed familieliv, og som kanskje kanfristes til å gjøre akkurat det iLofoten.

De med høyere utdanning må ogsåoppleve at kompetanse er verdsatt.De må oppleve at regionen er gira pået løft med tilflytting og vekst. Bådebedriftsledere og politikere bør tainn over seg at både de store og småfortrinnene trengs for å ta avgjø-relsen om å etablere seg et sted.Jobben med ett litt triveligere Leknessentrum er ett viktig steg og litt stør-re vilje til å se nye muligheter og løftei flokk ville vært et stort pluss for dengruppen man gjerne vil ha tak i.

Jeg stortrives med å bo på Vestvågøyog angrer ikke et sekund på at jegflyttet hjem. Summen av en fantas-tisk spennende jobb, en fantastiskvakker region og mange flotte men-nesker holder meg på hjemplassen.Og det gjør at jeg mener akkurat duog alle du kjenner skal tenke grundigpå om ikke Lofoten er stedet åkomme hjem til uansett hvilket yrkedu vil satse på.

Vi trenger deg, og du trengerLofoten!

Øystein Ingebrigtsen er 29 år ogredaksjonssjef i Lofot-Tidende. Han har studert statsvitenskap, historie og journalistikk. Kom hjemtil Vestvågøy våren 2009.

Avisa du nå leser har egentlig kun etttema, selv om det er mange saker i den.

Det temaet er det vi litt høytidelig til-later oss å kalle "det store valget".

For det er ikke mange valg som får såstore konsekvenser, på godt og vondt,som valg av utdanningsløp.

Og selv om valget er fryktelig vanske-lig, så er det enda verre å ikke ta et valg.Dagens samfunn krever at folk har eneller annen form for fagutdanning, ogkall det gjerne spisskompetanse, for deter det vi snakker om.

Du må kunne noe på et felt, og du måkunne det så godt at andre finner det for-målstjenlig å kjøpe tjenester av deg.

Det er slik samfunnet er skrudd sam-men i det 21. århunderet.

Vi kan mye om litt, mens de før osskunne litt om mye.

Det er spissing.Vi mener ikke at alle skal bli enere på

sitt område, men trygg på det man skalkunne.

Trygghet gir selvrespekt, selvrespektgir trygghet og vi snakker i det store oghele om en god sirkel.

Arbeidsmarkedet er jo i realiteten salgog kjøp av tjenesten arbeidskraft, selvom vi i det daglige ikke tenker akkuratslik på det.

Å velge i dag er samtidig en drøm i for-hold til hva tidligere generasjoner harvært stilt overfor. Ikke minst fordi øko-nomien spilte inn, og mange opplevde åaldri få realisert sine utdannings- ogyrkesdrømmer fordi pengene ikke varder.

I dag kan alle i realiteten velge det devil, dog forutsatt at man har de rettefagene og resultatene.

Det er for så vidt ikke noe helt urime-lig ordning, som ikke minst bidrar tilfremdrift og utvelgelse.

Som lokalavis har vi engasjert ossutdannings- og yrkesvalg fordi vi er langtover gjennomsnittet opptatt av lokal-samfunnet vi bor i.

Vi ønsker at folk fra Midt- og VestLofoten skal utdanne seg, og vi ønskerogså at de som har lyst, kan ha noe å flyt-te hjem til.

Da trenger man en oppegående kom-munal sektor, og et pulserende nærings-liv.

Vi mener, i grove trekk, at vi har beggedeler, men man må også rigge seg forfremtiden.

Det er ikke til å stikke under en stol atbyene trekker, og da må vi ha noe å stå imot med.

En godt utdannet befolkning er detbeste vern mot avfolking av et av Norgesmest attraktive områder.

Hilsen oss i Lofot-Tidende,som for øvrig har lært masseved å skrive dette bilaget

Den storeavgjørelsen

Oppfordring:

Flytt hjem,vi trenger deg!

Utgiver: Lofot-Tidende. Ansvarlig redaktør: Rune Andreassen. Trykk: Trykk: K. Nordahls Trykkeri AS

Hva skal du bli når du kan bli hva du vil? Velg medhjertet og hodet, bli noe det er bruk for og kom hjemtil Lofoten.

KOMMENTAR:ØYSTEININGEBRIGTSEN

3F R E D A G 1 . F E B R U A R 2 0 1 3 &Yrkeutdanning

AV ØYSTEININGEBRIGTSEN

Det er ikke bare selve produksjo-nen av fiskekaker, røykelaks ogannen fiskemat man jobbermed i bedriften på Storeidøya.Det kreves også en rekke ulikefagfelt med ansatte som harmange år med høyere utdan-ning bak seg.

Ørjan Håkonsen, ChristerJohansson, Kristel P. Zimmer-mann, Håvard Henningsen,Trine Stiberg og Runar ByePaulsen jobber alle i administra-sjonen til fiskematbedriften oghar mange års utdanning bakseg. De vil vise at de gode, rele-vante jobbene finnes også iLofoten.

Nye muligheterAlle seks har ulike veier til job-bene de har i dag. Noen flyttetetter kjæresten, andre oppdagetmuligheten til å flytte hjem igjentil naturskjønne Lofoten ellerman så Lofoten som en helt nymulighet. Trine Stiberg fraSkjomen utenfor Narvik gjordedet første og fulgte etter kjærlig-heten til Reine.

- Jeg trodde ikke det var destore mulighetene til å få en rele-vant jobb med den utdanningenjeg har, så da denne jobben duk-ket opp ble jeg veldig glad ogoverrasket, sier Stiberg som erkvalitetsleder og utdannet sivil-ingeniør innen bioteknologi.

Innkjøpssjef Runar ByePaulsen flyttet sørover fraBåtsfjord og har hatt ledendestillinger i Aker Seafoods før hankom til Lofoten.

- Jeg har jo jobbet med fiskhele livet, og for min del vardette et interessant firma somhar gjort spennende ting, sierPaulsen.

De har ulike utdanninger ogbakgrunn, men jobber sammeni fiskerinæringen. En næringsom har mange muligheter ogkan lede til mange ulike jobber.Ikke bare i selve produksjonen,men også i ledelse og adminis-trasjon.

- Fiskerinæringen er utroligspennende fordi det er mangestudier der man kan kombinerefisk med andre ting. Vi som sitterher har mange års utdannelsepå forskjellige områder, men vijobber alle i fiskerinæringen,sier økonomi- og personalkon-sulent Kristel P. Zimmermannsom opprinnelig er fra Ballstad.

Jobb til begge toHåvard Henningsen er opp-rinnelig fra Gravdal og har blantannet bakgrunn som offiser i

Hæren. Han flyttet først hjem tilen stilling som avdelingsingeni-ør ved medisinsk-teknisk avde-ling på NordlandssykehusetLofoten. Før jul begynte han ijobb som teknisk leder hosLofotprodukt.

- Både samboeren min og jeghar familie her, så valget om åflytte hjem var enkelt når detdukket opp en spennende jobb,sier han.

Samboeren hans er også fraVestvågøy og hjemvendt stu-dent. Og å sørge for at den andreparten får en relevant jobb erviktig, mener de seks kollegene.

- Man er jo gjerne to somhelst skal ha en spennende jobb,sier Kristel P. Zimmermann sommener det er verdt å jobbe aktivtfor å skaffe begge to en god jobbnår man vil hente kompetansetil Lofoten.

- På den lille øya Lovund påHelgelandskysten fortalte enbedriftsleder meg en gang at deikke bare rekrutterer ansatte,men samfunnsborgere. Dersomden beste kandidaten ønsket åflytte til øya med familie, var deopptatt av å finne jobb til beggeto. Hvis man vil ha befolknings-vekst er det en god innfallsvin-kel, mener hun.

NettverkUtviklingssjef Christer Johans-son har bodd flere år utenforOslo, og flyttet for to år siden tilLofoten. Nå bygger han hus påBallstad sammen med kona somer ballstadværing.

- Mange unge ønsker å flyttetil andre deler av landet eller ut iverden for å skaffe seg utdan-nelse og arbeid. Det er positivt.Men det er viktig å vite at detogså finnes muligheter til inter-essant arbeid i distriktene, entendet er rett etter utdannelse, ellerom man kommer tilbake mednoen års fartstid, sier han.

Vil man utforske mulighetenei Lofoten for en spennende stil-ling er det viktig å vise seg frem.Og det må man gjøre tidlig. Skaffen sommerjobb og få erfaring ognettverk er blant rådene.- Ikke alle stillinger lyses ut, så

det er viktig å ha et nettverkhjemme også når man borborte. Og hvis man har en tankeom å flytte hjem med tiden, ska-der det ikke å banke på noendører for å høre hva som skjer ogpresentere seg selv når manførst er hjemme på besøk, sierKristel P. Zimmermann.

Trine Stiberg mener det ikkenødvendigvis er så lett å få øyepå den type jobber de selv har.

- Jeg vet at mange ønsker å boi Lofoten på grunn av naturen,

men så virker det som om detikke er så mange relevante job-ber. Det er kanskje flere ennman tror, mener hun.

Justerte kursenØrjan Håkonsen jobber somcontroller i selskapet. Han harerfart at det kan lønne seg å ori-entere utdanningen bredt.- Jeg begynte innen finans medspesialisering på verdipapirer ogaksjer, med mål om å forvalte enaksjeportefølje. Men etter jobb iNordea innså jeg at spesialise-ringen var rettet mot et for sne-vert marked, og gjorde dermedendringer i studieløpet. Det blemer matematikk, analyse og sta-tistikk, for å gå bredt ut på øko-nomi og posisjonere meg for etstørre marked. Det valget angrerjeg ikke på i dag, sier Håkonsen.

- Ingen fasitHåvard Henningsen mener deter vanskelig å gi et godt svar påhva som sikrer en jobb i hansbransje.

- Som ingeniør er det ingenfasitsvar, og ingen som kan si atom du gjør slik eller sånn så erdu garantert jobb. I Lofotpro-dukt har vi seks mann i tekniskavdeling som alle har ulik tek-nisk bakgrunn. Personlige egen-skaper spiller også en viktig rollenår man søker jobb, sierHenningsen som oppfordrer til åha is i magen.

- Man må være innstilt på åkanskje jobbe noen år lengre"ute" enn forventet før man fårjobb hjemme. Men å spørre segfor og søke jobb er den enestemåten å komme inn i det, sierhan.

Og at den erfaringen man fårpå bortebane er gull verdt nårman flytter tilbake til Lofoten er

de enige om.- Det er godt å kunne vende

hjem med litt mer kunnskap ogerfaring i ryggsekken enn førman dro, sier Kristel P.Zimmermann som selv blantannet har arbeidet med mar-kedsføring av norske bedrifter iShanghai.

MøteplasserNår man har jobbet eller studerten helt annen plass setter manpris på det hjemplassen har å bypå. Det har teknisk lederHenningsen erfart.

- For vår del har det gått utro-lig greit å flytte hjem. Jeg setterpris på de tingene vi har her iLofoten nettopp fordi jeg harvært borte. Det har derfor værtutelukkende positivt å kommehjem, mener Håvard

Henningsen.Hva er så viktig å gjøre for å

være et område unge mennes-ker vil søke seg til eller kommehjem til? Store kompetansemil-jøer er viktige å beholde ogbygge ut, og de seks kollegenetrekker frem Nordlandssyke-huset Lofoten som et eksempelpå et slikt miljø som gir attrakti-ve arbeidsplasser. Tilretteleggingfor familieliv med barnehager,skoler og helsetilbud er andreviktige sider.

Det er også nødvendig medgode sosiale treffpunkter ogmuligheter for å møte andre.

- Det er andre sosiale arena-er i Lofoten enn i for eksempelbyene. Det kan være vanskeligfor en innflytter å finne naturligetreffpunkter for å bli kjent medfolk dersom kafeene stenger

■■ - Bygg nettverk lokalt ■■ Muligheter i distriktene ■

De valgte seg Lofoten - og Bli kjent med bedriftene og skaff deg et nettverk tidlig.Det sier seks tilflyttere og hjemflyttere i fiskematbedriftenLofotprodukt AS. De mener mulighetene for relevant jobbetter endt utdanning finnes også i Lofoten.

Trives: De seks kollegene ved Lofotprodukt AS trives med å ha valgt LofotRunar Bye Paulsen.

Lofotprodukt AS

■■ Hovedkontor og fabrikkpå Leknes.

■■ Etablert i 1994

■■140 ansatte

■■ Omsatte i 2011 for 206millioner og forventer omset-ning i 2012 på 270 millio-ner.

■■ Produksjonsanlegg ogsåi Bergen, og salgs- og mar-kedskontor i Oslo


FAKTA

z

Ungdom mellom 15 og 17år bosatt i Lofoten får nåmulighet til å satse på fis-kerinæringen med støttefra selskapet.

- Gjennom Lofotpro-dukts utdanningsstipendønsker vi å støtte en ung-dom i Lofoten som har etbrennende ønske om åutdanne seg til en karriere ifiskerinæringen, heter det i

en pressemelding fra sel-skapet.

Stipendet gir 10.000 kro-ner for hvert bestått år medvideregående utdanningetter innvilget søknad.Mulighet for sommerjobber også blant fordelene.Det består også av besøkpå fabrikken på Storeidøyaog fokus på utdanninger ogstillinger til de ansatte. Den

som får stipendet vil ogsåfå en fadder som skal gi rådog diskutere yrkesvalg.

- Kriteriet er at søkerenhar et klart mål for hvordanvalgt utdanning kan bringehan/henne videre til enkarriere i fiskerinæringen,skriver selskapet.

Stipendet skal offentlig-gjøres i mai.

■■ Variert fiskerinæring

stortrives med det!■■■■ HÅVARD A. HENNINGSEN:

Teknisk lederAnsatt i desember 2012. Utdannettelematikkingeniør og krigsskolefra forsvaret. Bakgrunn som inge-niør i forsvaret og avdelingsingeni-ør ved medisinsk teknisk avdelingved Nordlandssykehuset Lofotenfør han begynte hos LofotproduktAS. Henningsen er fra Gravdal oghar kjøpt hus på Leknes sammenmed samboeren som er fraBallstad.

■■ TRINE STIBERG: KvalitetslederStartet i august 2012. Utdan-netsivilingeniør innen bioteknologived Universitetet i Tromsø. Harjobbet som forsker og ingeniør vedMarbio/-Universitetet i Tromsø.Flyttet til kjæresten på Reine i fjorsommer. Stiberg er opprinnelig fraSkjomen utenfor Narvik..

■■■■ RUNAR BYE PAULSEN: InnkjøpssjefPaulsen kommer fra Båtsfjord oghar mange år i hvitfiskindustrien iFinnmark bak seg. Blant annet somdaglig leder for tre av filetanleg-gene til Norway Seafoods ASA. Hanhar også vært innkjøpssjef forsamtlige fabrikker i selskapet. Borpå Ballstad.

■■ KRISTEL P. ZIMMERMANN:Økonomi- og personalkonsulentKommer fra Ballstad og startet ijobben i januar 2012. Har bachelori marin økonomi og ledelse, ogmastergrad i internasjonal handel.Hun har jobbet som bedriftsrådgi-ver i Bergen og med markedsføringi Shanghai. Flyttet hjem i 2011 oghar etablert seg på Leknes medfamilien.

■■ ØRJAN HÅKONSEN:ControllerGravdalsværing med bachelor ifinans ved Handelshøyskolen BI iOslo, mastergrad i samfunnsøko-nomi ved NTNU i Trondheim, og toår med realfag fra Universitetet iOslo og Høgskolen i Narvik.Håkonsen har i studietiden jobbetsom lagerfunksjoner og formann iCoop Norge, samt assisterendecontroller i Nordea Markets. Etterferdig utdannelse jobbet han to årsom analytiker i Nets (tidligereBBS). Startet i jobben hos Lofot-produkt i september 2011, og plan-legger nå husbygging på Gravdal.

■■ CHRISTER JOHANSSON:

Utviklingssjef Johansson begynte i mars 2011.Han er utdannet sivilingeniørinnen industriell ved Luleå teknis-ka universitet. Jobbet ni år i detinternasjonale selskapet KraftFoods. De siste tre årene haddehan stillingen som fabrikksjef vedMaaruds fabrikk på Disenå nordøstfor Oslo. Flyttet til Ballstad medkone og tre barn.

ten for å jobbe og bo. Fra venstre Kristel P.Zimmermann, Trine Stiberg, Håvard Henningsen, Ørjan Håkonsen, Christer Johansson ogFoto: Øystein Ingebrigtsen

Lanserer egen stipendordninghalv fem, sier Zimmermann.

- Gode ledereFor Christer Johansson er blantannet dyktige ledere i nærings-livet også et poeng.

- Når vi skulle bestemme ossfor å flytte til Lofoten var detinntrykket vi fikk av lederen ogden fremtidige arbeidsplassenen viktig faktor. Hvis du allere-de har en interessant jobb i etbra arbeidsmiljø skal det noe tilfør du bryter opp. En bedriftmed inspirerende og fremtids-rettet ledelse vil derfor stå sterkti konkurransen om ansatte, sierJohansson som kom fra stilling-en som fabrikksjef påMaarudfabrikken nordøst forOslo.

Lofotprodukt AS lanserer nå et helt eget utdanningsstipendfor videregående utdanning.


Hva ønskerdu å jobbemed?

AV KARIN P.SKARBY

20-åringen er inne i sittsiste halvår av to år sommotormannlærling påAker Seafoods-båten MS"Havtind".

Han valgte en mari-tim karriere i motorromfordi han liker å skru.

- Og så ville jeg ha enjobb der jeg kan jobbeskift. Da jobber man nårman jobber, og har frittnår man har fritt og kanjobbe ekstra hjemmeved siden av, sier bøstad-mannen.

Det er ikke mye fritidfor mannskapet på tråle-ren. Det går stort sett iett.

På frysetråleren job-ber han med alt maski-nelt, for eksempel nede imotorrommet og ifabrikken på tråleren.

- Det er alltid noe ågjøre, sier lærlingen.

Når de er ute på jobber de fem uker på, femuker av. Hans arbeidstidi sitt de fem ukene er 8-20. De andre på båtengår en skiftordning medseks timer på, seks timer

av og så videre, men hangår bare dag for å kunnejobbe sammen medbåde maskinisten ogchiefen.

- Hvis det skjer noeutenom det vanlige nårjeg ikke er på vakt, gårjeg også opp, sierKlausen Nordstrand.

Lønn i lærlingtidenHan kan ikke klage pålønna. I 2012 har hantjent mer enn for eksem-pel en journalist medflere års fartstid har i års-lønn.

- Jeg har vært heldig,og har tjent ganske godt,sier Klausen Nordstrand.

Han tjener som lær-ling i det andre året halvhyre av en fisker, og eravhengig av hvor myebåten tjener inn. Lønnaer forskjellig fra månedtil måned.

FremtidenNår han er ferdig medlærlingetiden er hanmotormann. Fortsetterhan studiene kan blimaskinist, og det blirsannsynligvis tekniskfagskole til høsten for å

komme seg dit.- Det er like bra å bli

ferdig med det, sier 20-åringen, som også kantenke seg å jobbe påplattform en gang ifremtiden.

Det er mangel på båt-maskinister, og slikt sett

ser fremtiden lys ut, påtross av at lavere fiske-priser i år vil gi laverelønn.

- Det er et interessantyrke med gode fremtids-utsikter, og det er ikkeproblem å få seg arbeid.Fergene blant annet

skriker etter folk, siermaskinsjef Jan BertinHartviksen på MS "KArctander".

- Ja, det er nok etgenerasjonsskifte pågang, sier Tor KlausenNordstrand.

HENNING MØLLER (15),REINE

Hva kan du tenke deg åjobbe som?- Styrmann eller kapteinpå cruiseskip.

Hvorfor har du lyst tilakkurat det?- Det er godt betalt.Dessuten er det morsomtmed store, fine båter.

Hva skal til for at du skalflytte hjem til Lofoten?- Jeg syns det er bra akku-rat som det er.

THEA HENNINGSEN (15),BØSTAD

Hva kan du tenke deg åjobbe som?- Sykepleier

Hvorfor har du lyst tilakkurat det?- Jeg liker å jobbe medeldre folk, det er veldigkoselig. Så jeg kunne tenktmeg å jobbe på et syke-hjem.

Hva skal til for at du skalflytte hjem til Lofoten?- Ingenting spesielt, jeghar tenkt å bo her uansett.

Skrur seg enkarriereTor Klausen Nordstrand tjener godtsom lærling og vil neppe gå arbeidsle-dig med sitt yrkesvalg. I tillegg triveshan å jobbe med maskiner på MS"Havtind".

Motorinteressert: Tor Klausen Nordstrand fra Borge blir aldri sjøsyk, ogkan skru på maskinene på tråleren når det trengs.

Foto: Karin P. Skarby

Kan du si hva du etter ca. ethalvt år i prosjektstillingentror prosjektet kan bidra med,og hva det allerede har fåttgjort?

- Prosjektet har strategier om

å gjøre noe på følgende områ-der:

■■ Stipendordninger- Vi holder på å utarbeide sti-pendordninger rettet mot desom gjør et større skolearbeid.

Det er spesielt rettet motbachelor- og masteroppgaver,mens det heller ikke utelukkerstørre arbeid på fagskole- ogvideregående nivå. Dette vil viha klart til å lansere iløpet avfebruar om alt går etter planen,forteller Arntzen.

■■ Traineestillinger- Vi forsøker å få i gang et prø-veår på traineestillinger iLofoten. Det er en konsekvensav at mange ønsker å flytte tilLofoten, men mange synes det

er vanskelig å finne attraktivejobber. Traineestillinger håpervi kan bidra med at bedriftenetør ansette personer som kanutvikle næringsliv- og bedriftervidere.

■■ Oppvekstområdet- Her ønsker vi å bistå de somallerede jobber med dette ogtilrettelegge til samarbeid mel-lom kommunene og mellomaktører som er interessert i fel-tet. Per i dag har vi hatt noesamarbeid med ungdomsrådet

Ungdomsprosjekt i LofotrådetI august 2012 startet Ørjan Arntzen (bildet) i jobben medå lede et toårig ungdomsprosjekt med mål å gjøreLofoten til et attraktivt å bo for unge mennesker.Prosjektet er nedsatt av Lofotrådet. NappværingenArntzen er for øvrig en av dem som er rekruttert tilbaketil Lofoten.



HANNA AUSTLI PETTERSEN(18), SKULBRU

Hva kan du tenke deg åjobbe som?- Ergoterapeut eller sosio-nom.

Hvorfor har du lyst tilakkurat det?- Jeg har alltid ønsket å haen jobb der jeg er i kontaktmed andre mennesker,spesielt barn. Ingenarbeidsdager vil være likeog jeg vil få nye utfor-dringer hver dag.

Hva skal til for at du skalflytte hjem til Lofoten?- Etter jeg har etablert megog vært borte noen år, viljeg nok uansett komme til-bake til familien, om detfinnes gode jobbtilbud.

EILA SKOG (15), FYGLE

Hva kan du tenke deg åjobbe som?- Tannlege.

Hvorfor har du lyst tilakkurat det?- Det er bare noe jeg alltidhar ønsket. Det ser spen-nende ut og jeg får jobbemed folk. I tilegg er det enutdannelse jeg vil kunnetjene godt av.

Hva skal til for at du skalflytte hjem til Lofoten?- Om jeg finner meg enmann som ønsker å bo her,vil jeg nok komme tilbake.Men da må jeg ha mulig-het til å få jobb, i tilegg tilat det finnes gode tilbudpå boligmarkedet.

Bjarne Stoltenberg harvalgt å bli sykepleier, ogi fjor flyttet han tilbakehjem til Vestvågøy for åjobbe på sykehuset påGravdal.

AV KARIN P. SKARBY

- Og her blir vi, sier Bjarne Stol-tenberg.

Den opprinnelige vestvågøy-væringen og hans kone flyttet tilLeknes i fjor. Begge fikk jobber.Bjarne på nattskiftet på sykehu-set og hans kone hosFiskeridirektoratet med kontorpå rådhuset på Leknes.

I dag har to blitt tre, og fami-lien har kjøpt hus på Leknes.

Bjarne Stoltenberg ser mangefordeler med å flytte hjem.

- Vi er i nærheten av én avfamiliene våres, og det er kjekt,sier 29-åringen.

I tillegg syns småbarnsfarenat de har alt de trenger og benyt-ter seg av, på tross av at han sav-ner en skikkelig konsertscenepå øya. Fjellturer, quiz og kinofyller opp fritiden.

- Vi er ikke avhengige av etstort uteliv, og vi har enomgangskrets vi ser, sierStoltenberg.

Liker jobbenFamilie og fritid er tilfredsstil-lende, og i tillegg trives han godtpå jobben.

I ett og et halvt år har hanjobbet som sykepleier på kirur-gen på sykehuset på Gravdal.

Han er fornøyd med at allekjenner alle på Gravdal-sykehu-set, og at det er lett å hente kom-petanse fra andre avdelingerhvis man trenger det.

- Jeg angrer ikke et sekund.Det er kjempeartig. Jobben ervariert, vi behandler alt fra folksom kommer inn med skader, tilkreftpasienter, og det er et høyttempo, sier 29-åringen.

Han syns han har mangemuligheter i sitt yrkesvalg:

- På de største arbeidsplas-sene i den her kommunen kanman jobbe som sykepleier. Å tasykepleierutdannelse er en hel-gardering, sier Stoltenberg.

Lønnen er heller ikke så verst,særlig med tanke på hva detkoster å få seg for eksempel ethus.

- Med de prisene som er her,er lønna helt ok.

Helgardering

Sykepleieren: Bjarne Stol-tenberg angrer ikke et sekund påat han valgte å flytte hjem etterendt utdannelse.

Foto:

i Vågan og en forespørsel om åutvikle samarbeid mellomkommunene fra Moskenes. Itillegg bistår vi KathrineWindsrygg fra Vågan i utarbei-delsen av et ungdomsprosjektut fra en ide hun har. Genereltkan jeg si at det er et ganskeutfordrende samarbeid, ogdette er noe fordi det er få per-soner å samarbeide med, og desom jobber med dette sitterofte på små stillingsressurser.Men vi registrerer også at det ermange gode ideer og ildsjeler

som utmerker seg både frivilligog blant de som arbeider meddette "til daglig."

■■ Sommerjobber- Helt konkret arbeider vi medå få flere ungdom i sommer-jobb i Lofoten. Det er kanskjedet området vi er kommet kor-test på, og vi har noen konkre-te planer, men det er usikkertom vi greier å få finansiering.Men målet må være å få bedrif-tene i regionen oppmerksompå at ungdom gjerne vil ha

sommerjobb, og ungdommenoppmerksom på at bedriftene iregionen er spennende ogrepresenterer en karrieremu-lighet.

■■ Informasjon- Og alt vi jobber med knyttes-sammen av et ambisiøs, kan-skje til tider overambisiøs,arbeid med informasjon. Vimøter og samtaler med ung-dom, tilflyttere, bedrifter ogjobbsøkere, vi informerer omarbeidet vårt og mulighetene

via Facebook og etter hverthjemmesiden vår. Blant anneter en viktig del av det vi skaljobbe med informasjon omjobb- og bomuligheter.

■■ Nordlandssykehuset påGravdal har ca. 330ansatte.

■■ Pr. i dag er fem stilling-er, inkludert vikariater, ledi-ge.

■■ Det er gjort et omfat-tende kartleggingsarbeid iHelse Nord når det gjeldertrender og fremtidensbehov i forbindelse med

utvikling av strategisk kom-petanseplan innen spesia-listhelsetjenesten og strategifor kompetanseutviklingetter behov som følge avSamhandlings-reformen.Ingen av disse arbeideneer ferdige. Den sistnevnteer kommet lengst og vil fer-digstilles i løpet av våren,mens den første ennå ikkehar skrevet tiltaksplan.

FAKTA



Vennlig hilsen Jonny FinstadOrdfører i Vestvågøy

Kjære ungdomMange av dere står nå foran et av livets viktigste valg. Dere skal finne ut hva dere har lyst til å bli, ogdere skal velge skolested.

Mulighetene har aldri vært flere, og heldigvis er det ikke lenger foreldrenes økonomi som avgjør hvemsom får bli hva. Da blir valget av utdanningsløp og karriere et resultat av det man har lyst til, og hvaman ser det er behov for.

Vestvågøy og Lofoten har fantastiske utviklingsmuligheter. Det er dere, ungdommen, som skal utvikledisse mulighetene og skape de nye spennende arbeidsplassene i fremtiden.

Snakk gjerne med personalavdelinga i kommunen og næringslivet, som kan fortelle deg hva Vestvågøykommune har behov for nå, og i fremtiden. Husk at også fagutdanning med lærlingeplass i lokal virk-somhet også er en ettertraktet lokal utdanningsvei - i tilegg til Lofoten studie og høyskolesenter påLeknes.

Som ordfører i Lofotens største kommune er det viktig for meg å sikre at Vestvågøy kommune også ifremtiden kan ha dyktige ansatte med relevant utdanning, i tillegg til at vi skal fortsette å ha et blom-strende næringsliv. Det får man ikke uten faglig dyktighet, og det betyr i realiteten skolegang. Jeggleder meg derfor stort over å se at så mange utdanner seg, og jeg gleder meg enda mer over å se atmange unge vender hjem etterpå fordi Vestvågøy er et bra sted å bo.

Slik vil vi ha det også i fremtiden.

Vestvågøy kommunePb. 203, 8376 LeknesTlf. 76 05 60 00 - Fax. 76 05 60 01E-post: [email protected]


��

�� !"�#��$%&��' �� (��#)��* � �� +��,#��-��'�� .!(�/ � �' !�"��#)��(� �0#��(��'�! �0$ �� %�#��* ��#�� ).�!�� -�� $�#$$1��#'' �$�(� �' !%�#��* ��$-��', ��(�(��! (��.!��'�%�!�#��$�% !� �� "$�#� ��

�� 2�0�� $%&�� (��#)�2��(��.!(�/��(��* � �� 0��#$$ ��3��( �1"#�� -�� $� ��,#��%$#��#�� $#�(� �0#��(�� 0��0�� 3��( ��

�� !��"#$%��2��$0�456�78�976�� !��"#$%��"&'��(�2��$0�456�:;�995�� !��"#$%��2��$0�456�7;�:66

#��)�!��*��%��

+++%��%��,#��)�!��

Kraftbransjen - en sikkerog spennende fremtid!

Kom å få informasjon på vår stand og seom ikke dette kan være noe for deg!

prom

onor

ge.n

o - S

volv

ær

Foto

: PRO

FOTO

Lof

oten

FH

S

www.lofotkraft.no

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

FISKERINÆRINGENER SPENNENDE!Synes du også det? Vi introdusererLOFOTPRODUKTS UTDANNINGSSTIPENDfor videregående utdanning.

Gjennom Lofotprodukts utdanningsstipend ønsker vi å støtte enungdom i Lofoten som har et brennende ønske om å utdanne segtil en karriere innen fiskerinæringen.

Vår stipendiat får mulighet til åbli bedre kjent med næringen,veiledning rundt yrkesvalg, som-merjobb og inntil 30.000 kronerfor fullført utdanning.

Søknadsfrist: 20. april.

For informasjon om søknadsprosess,se www.lofotprodukt.no

eller besøk vår stand på YOU-messa

AV KARIN P. SKARBY

- Jeg har fått muligheter i Norgesom jeg ikke hadde fått i Kongo,eller i et annet land, sier MaddyBile Sondey.

Hun flyktet fra Kongo i 2008,tilfeldigheter tok henne tilNorge, hun bodde ett år på etmottak utenfor Harstad, fikkoppholdstillatelse og fikk tildeltVestvågøy som bokommune i2009.

Hun har siden hun kryssetgrensen vært opptatt av å lærespråket og ta en utdannelse i sittnye hjemland.

- Mine barn har vært minmotivasjon for å lære språket.Barna var i barnehagen, og for åkomme i kontakt med folk vardet vanskelig å bruke engelsk.Jeg begynte med å lese hjemmeog skrive lapp til barnehagen,forteller 34-åringen.

Hun var alene med barna iNorge i begynnelsen av opphol-det. Hennes mann var fortsatt iKongo, og hun var usikker på omhan en gang var i live.

- Jeg var nødt til å lære språketfor å kunne forsørge familien.

Språket har vært en døråpnertil det meste.

- Jeg har fått venner, er foreksempel med i gospelkoret, ogjeg deltar på ungenes aktiviteter.Språket er nøkkelen, sier Maddy.

VestvågøyDa familien, nå også inklusivefamilienes ektemann og far, flyt-tet til Vestvågøy begynte hunmed det obligatoriske, toårigeintroduksjonsprogrammet for

innvandrere. Etter ett år var hunferdig med programmet, og hunkunne bruke det andre året til åta samfunnsfag.

Hun ønsket studiekompetan-se.

I Kongo var hun utdannetskoleveileder, men denneutdannelsen kunne hun ikkebruke i Norge. Hun måttebegynne på nytt.

- Høsten etter introduksjons-programmet begynte jeg pånettbaserte studier på nærings-hagen på Leknes for å få real-kompetanse. Så møtte jegJorunn i KarrieresenteretLofoten og ble invitert til et møteder vi fikk fortalt at vi kunne fåvurdert vår realkompetanse, fåveiledning og tilgang på inter-nett og datautstyr gratis på stu-dieverkstedet på Gravdal.

Hun meldte seg inn for å tamatematikk, engelsk og natur-fag.

- Jeg fikk stipend, stand-punktkarakterer og mulighet tåta studiet uten så stor økono-misk belastning. Det var vellyk-ket, sier Maddy.

Studiet var nettbasert, og hunkommuniserte med læreren pånettsider og Skype.

På denne måte fikk den ferskevestvågøyværingen studiekom-petanse og mulighet til å søke tilhøyskoler og universiteter.

I januar begynte hun i desen-tralisert sykepleierutdannelsen i75 prosent i Bodø.

En utdannelse som gir godejobbutsikter.

- For meg har det aldri vært etønske om å bli Nav-klient, siersykepleierstudenten.

ArbeidsmarkedetDa hun ventet på svar på omhun skulle komme inn påUniversitet i Nordland fikk hunveiledning fra karrieresenteretom hvordan hun skulle gå framfor å søke jobb.

Jobben hun søkte på kalte innhenne til intervju, men hun fikkikke denne stillingen. Likevel vardet et godt første møte medarbeidslivet i Vestvågøy.

- De var positive, og det harstor betydning for meg, sierMaddy.

I stedet fikk hun jobb på kon-toret i Lofoten Karrieresenter.

- Jeg var skeptisk i begyn-nelsen. Ville ikke folk bli overras-ket over at en innvandrer fraAfrika tok telefonen, tenkte hun.

Selvtilliten lå ikke på topp,men hun hadde samtidig etsterkt ønske om å få flere til kar-rieresenteret i Lofoten. Ikke allevet om det.

Etter hvert fikk hun flere opp-gaver, og hun har i følge sine kol-legaer blant annet hatt storbetydning for innvandrere sombesøker senteret. De ser at enperson fra et annet land sitter påkontoret der, og de tenker "hvor-for skulle ikke vi kunne få en

jobb i Norge som hun". Maddyblir et forbilde.

- Jeg er veldig takknemlig formuligheten jeg har fått, og trivesgodt med alle på jobb. De somløfter meg opp, er sola i mitt liv.Jeg bryr meg ikke om de som ernegative, og prøver å ta inn detsom er positivt, sier Maddy, somhar møtt på rasisme, men velgerå tro at hun kan gjøre noe medfremmedfrykt ved å være sosial,omgjengelig og stille opp.

- Jeg har opplevd masse, jeghar mistet alt jeg hadde, men detjeg har i hodet vil jeg aldri miste,avslutter Maddy Bile Sondey.

Kunnskap for livet

AV KARIN P. SKARBY

I 2012 fikk 350 personerhjelp med å finne veien iyrkeslivet av Karriere-sen-teret Lofoten, med kontorbåde på Leknes og iSvolvær.

- De som kommer hit erfolk som er arbeidssøkere,de som ønsker seg ny real-kompetanse, gjøre noeannet, finne og realiseredrømmen sin eller de somhar jobbet lenge og harhørt at de kan ta fagbrev,oppsummerer Jan Ekhornvirksomheten.

Han forteller om envanlig torsdag på jobb:

- Den ene som var

innom hadde sagt oppjobben sørpå fordi hanønsket å flytte nordover.Han hadde vært arbeids-søkere i ett år da Navsendte ham hit. Her tokhan Proffråd-testen, somsier noe om hvem du ersom person og hva som erdine styrker. Han fikk vei-ledning til å ordne en skik-kelig CV som han kan pre-sentere for firmaet hanønsker å jobbe i. Denandre som var innomhadde vært i arbeid imange år, var noen ogførti år, og tenkte at "... erdet det her jeg vil gjøreresten av livet? Nei, jeg vilbli sykepleier, men hvor-dan får jeg det til?", fortel-

ler Ekhorn.Med testen, litt veiled-

ning og ekstra guts kom-mer mange seg videre ikarrieren.

For å få veiledning måman bestille time.

- Men det er lav terskelfor å komme hit, sierJorunn Strømsvåg, som erleder på senteret.

Sammen med de andretilbudene i den røde brak-ka ved Vest-Lofotenvideregående skole skalstort sett alle kunne finneveien videre.

- Her blir veisøkere settmed flere briller, sierStrømsvåg.

■■ Fylkeskommunen er formelleeier, videregående skole ivaretarlønns- og personalansvar og det erdelfinansiert av alle seks kommu-ner i Lofoten.

■■ Det ble startet opp i 2010.

■■ De er i partnerskap både påfylkesnivå og regionalt, med blantannet Nav, LHO/LO, kommuneneog videregående og høyskoler.

■■ Målgruppen er ansatte iarbeidslivet, utdanningssøkende,arbeidssøkende, personer medulike støtteordninger, lærlinger ogelever/studenter med behov utoverdet skolene kan gi.

■■ De jobber med individuell kar-riereveiledning og som ressurs forskolene, Nav, det offentlige og pri-vate virksomheter.

■■ De utfører tester for å vurderekompetanse og muligheter.

■■ De samarbeider med andreinstanser, og kan for eksempelvære med som støtte på møter.

■■ De skal være tilgjengelig foralle, og de har taushetsplikt.

■■ De driver ulike prosjekter, somfor eksempel opplæring i nyelæringsmetoder og metoder for åhjelpe barn med lærevansker. IKarrierebanken kan personer fålån for å for eksempel ta førerkort.

■■ De som kommer til karriere-senteret kommer i hovedsak påeget initiativ. Ca. 40 prosent erarbeidstakere når de oppsøkersenteret.

Maddy Bile Sondey begynte på sykepleierstudiet i januar. Veien til et

nytt yrke har gått via flukt, språkopplæring, introduksjonsprogram og

veiledning.

Løfter i lag

Karrieren din: Maddy Bile Sonday, Jorunn Strømsvåg og Jan Ekhorn jobber på KarrieresenteretLofoten, der de hjelper folk til å finne ut mer om veien videre i yrkeslivet.

Karrieresenteret Lofoten hjelper personer som har falt utenfor

skolesystemet, eller vil oppfylle jobbedrømmen sin.

KARRIERESENTERET LOFOTEN


Hvilke institusjoner job-ber i den røde brakkaved Vest-Lofoten videre-gående skole?

■■ Karrieresenteret Lofoten

■■ Oppfølgingstjenesten forvgs fanger opp ungdom somfaller ut av videregåendeskole.

■■ Flerfaglig opplæringskon-tor i Lofoten følger opp lær-linger og melder dem opp tilfagprøve.

■■ Ny Giv, et nasjonalt pro-sjekt hvor man blant annetjobber med samarbeidmellom Oppføgingstjenestenog Nav og å hindre frafall ivideregående skole.

Utdanner seg til sykepleier: Maddy Bile Sonday begynte på sykepleierstudiet i Bodø/Stokmarknes i januar.Alle foto: Karin P. Skarby

CHRISTIAN ELTOFT (17),FYGLE

Hva kan du tenke deg åjobbe som?- Kabinsjef i Norwegian.

Hvorfor har du lyst tilakkurat det?- Jeg har vært interessert ifly hele livet og er veldigreiseglad. I tillegg ønskerjeg å jobbe med mennes-ker.

Hva skal til for at du skalflytte hjem til Lofoten?- Da måtte vi hatt en stør-re flyplass her.


MARLIN CATHARINAMYRVOLD (18),GRAVDAl

Hva kan du tenke deg åjobbe med?- Noe innen markedsfø-ring eller reiselivsledelse.

Hvorfor har du lyst tilakkurat det?- Fordi det er spennendeog kan gi meg mangejobbmuligheter. Det erogså et pluss at jeg kantjene godt.

Hva skal til for at duskal flytte hjem tilLofoten?- Akkurat nå ser jeg ikkefor meg at jeg vil flytte til-bake. Men om jeg får engod jobb og eventuelt enfamilie, er det et fint stedfor barn å vokse opp.Men plassen trenger åutvikle seg på mangeområder.

FAKTA


Lærer gjennomegen bedrift

Elevene bak ungdomsbedriften Aurora Polaris har lært mye om å drive egenbedrift. De har utviklet og solgt en karaffel inspirert av nordlyset og satser ogsåpå internasjonalt samarbeid om et reiselivsnettsted.

Ungdomsbedrift: Foran fra venstre markedsansvarlig Emilie Olavsen Høyen, produktansvarlig Hans-Olav Martinsen, daglig leder Anders Røed

Bruun, økonomiansvarlig Torje Johansen. Bak fra venstre markedsansvarlig Sandra Elisabeth Bekken Jakobsen og produktansvarlig Sofie Arctander.

Foto: Øystein Ingebrigtsen


- Vi satt en dag og ventet på bus-sen og så dukket bare ideen opp,forteller daglig leder Anders RøedBruun.

Bedriften består foruten Bruunav Emilie Olavsen Høyen, SandraElisabeth Bekken Jakobsen, TorjeJohansen, Vegard Frantzen, SofieMartinsen og Hans-OlavMartinsen.

De har utviklet karaffelen som

er inspirert av nordlyset og produ-sert i Henningsvær.

Responsen på produktet menerde har vært veldig god.

- Det har vært overraskende bratil at den er litt dyr, mener elevenesom går markedsføring- og ledelseved Vest-Lofoten videregåendeskole.

De skal delta på YOU-messa oghar også søkt om å få støtte til å drapå messe i Wien. I tillegg håper deå nå opp i konkurranse med andreungdomsbedrifter i Norge.

De samarbeider også med enskoleklasse i Slovakia. De har sam-men startet en ny ungdomsbedrifti en såkalt Joint Venture.

- Forretningsideen her er åutvikle et reiselivsnettsted sommarkedsfører hverandres regioner.Vi skal skrive om Lofoten, og etter-som vi har nordlystema i vårthovedprodukt er det naturlig å sepå Lofoten som et vinterreisemål,skriver de i en søknad til NordlandFylkeskommune.

De har møter på Skype, bruker

Facebook aktivt og kommunisererpå engelsk. - Det går helt greit, null problem,

sier Anders Røed Bruun.På messen i Wien planlegger de

å treffes fysisk for første gang, ogbli ordentlig kjent.

Elevene mener arbeidet gir goderfaring. Det gir også erfaring medinternasjonal handel.

- Det er veldig spennende, er deenige om.


AV KARIN P. SKARBY

- Følg dine interesser og fullføren utdannelse, da er du etter-spurt i markedet, sier rådgiverKjell Martinsen i Nav Vestvåg-øy.

Det andre rådet til arbeids-søkere er å gå inn på nav.no ogse på ledige stillinger. Det gårogså an å abonnere på søk påjobber man er interessert i, ogdette koster ingen ting.

Hele tiden legges det ut nyejobber.

- Det er en jevn etterspørseletter folk arbeidstakere med hel-sefaglig utdannelse, og det kom-mer til å øke, blant annet fordibefolkningen blir eldre, sieravdelingsleder Leena Pettersen iNav Vestvågøy.

Også Nav vil etter hvert fåbehov for ny rekruttering.

- Vi har mange over 60 år her.Vi stiller krav om tre års høysko-leutdannelse for å få jobb hososs. Alle som jobber her har ulikbakgrunn, men man må ha enevne for å sette seg inn i hvamarkedet krever for å kunnejobbe i Nav, sier Pettersen.

KompetanseDet er stor etterspørsel etterblant annet ingeniører, syke-pleiere, leger, butikkmedarbei-dere, førskolelærere, mekani-kere, kokker, assistenter i barne-hager, pleie og skole og pedago-ger.

- Med tiden vil det mest sann-synlig bli oljevirksomhet utenforLofoten, og de vil trenge folk,sier Martinsen.

Erfaringene de har på NavVestvågøy er at arbeidssøkere fårjobb etter hvert.

- For de som ønsker å komme

tilbake til Lofoten er det absoluttmuligheter. Det er relativtmange jobber som utlyses iVestvågøy og vi har storgjennomtrekk arbeidssøkende,sier Martinsen, og han oppfor-drer ungdom til å tenke høysko-le blant annet for kunne møtedet som kan bli fremtidensnæring i regionen: Olje.

De vil ha behov for alt fraingeniører til renholdere.

Innenfor bygg og anlegg erdet en del ledige stillinger, og detåpner opp for å ta inn arbeidsta-kere fra utlandet. Det ikke er nokfaglærte tømrere, elektrikere ogrørleggere å få tak i lokalt.

- De som er her har ikke for-mell kompetanse, sier Pettersen.

NavingOrdet naving ble innført i detnorske språket i 2012. At ung-dom velger å ta et friår, og fårpenger fra Nav. På NavVestvågøy er ikke det noe manser på som et problem. Ungdom mellom 16 og 18 år kanfå individstønad, men det vilsamtidig være krav til deltakelsei arbeidspraksis.- Det er viktig å merke seg atman godt kan komme innomNav for veiledning i forbindelse

med utdanning og jobbsøkinguten å nødvendigvis være regis-trert som arbeidssøker hos oss,sier Martinsen.Det er heller ikke bare å meldeseg som arbeidssøker og få dek-ket en utdannelse.

- Ungdom under 26 år fårnormalt ikke økonomisk støttetil utdannelse, da skal det værenoe helt spesielt. Vanlig, friskungdom må betale selv, sierPettersen.

Nav har et utvidet samarbeidmed oppfølgingstjenesten ogLofoten karrieresenter for å fåungdom ut i aktivitet.

Lys fremtid for arbeidssøkere

Hjelper arbeidssøkere: Kjell Martinsen og Leena Pettersen påp Nav Vestvågøy er noen av demsom hjelper arbeidsledige ut i aktivitet. Foto: Karin P. Skarby

Bare tre prosent av arbeidsstokken i Midt- og Vest-Lofoten er arbeids-ledige. Arbeidsmarkedet skriker etter folk med utdannelse.

... Etter 1955 harNordland bare økt sinandel av Norges befolk-ning i ett år, i 1979. Hvisutviklingen i Nordlandsammenlignes medSogn og Fjordane ogFinnmark, som har hattomtrent samme utvik-ling, har Nordland hattmindre utflytting, medsamtidig lavere fødsel-soverskudd og innvan-dring enn disse to fyl-kene.

... Bodø er den enestekommunen i Nordlandsom har hatt positivutvikling i fødsler,innenlands flytting oginnvandring. Vestvågøyligger på sjette plass ibefolkningsvekst etter2000. Flakstad ogMoskenes ligger pårespektive 38. og 41.plass av Nordlands 44kommuner.

... Det går bedre forarbeidsplassvekst ennfor befolkningsutviklingi Nordland. Fylket harhatt en vekst på 5,9 pro-sent i antall arbeidsplas-ser etter 2000. Vestvågøyer på 2. plass i arbeids-plassvekst, etter Træna,av Nordlands kommu-ner de siste fem årene.

... Siden 1994 harantall fiskebruk blitthalvert og årsverk i fis-keforedling er redusertmed 25 prosent siden1995. To av fem fiskereer borte, og bare 25-30prosent av fangstenesom leveres i Norge ertatt av kystfiskeflåten,resten av havflåten.

... Reiselivet vokser iLofoten, både i antallbedrifter, omsetning ogsysselsetting. Veksten erkonsentrert til Vågan ogtil dels Vestvågøy.

... Mye av tilveksten iNord-Norge er innvan-dring, hovedsakelig fraEuropa. Det er snekkere,helsearbeidere, utleidarbeidskraft, industri ogbergverk og serviceyrkersom flytter inn frautlandet

... Nord-Norges ster-keste næring er sjømat,fulgt av maritim og for-nybar energi. Reiselivkommer på 4. plass.

(Kilder: SSB,Telemarksforskning, KnutVareide og Hanna Storm"Næringsutvikling, inn-ovasjon og attraktivitetNordland", konjunktur-barometer for Nord-Norge høsten 2012 fraSparebank 1 Nord-Norge)

Visste du at

NAV VESTVÅGØY:■■ Det var 298 ledige stil-linger i løpet av 2012 iVestvågøy, 335 i Vågan, 29 iMoskenes og 24 i Flakstad.

■■ Det er ca. tre prosentledige i Vestvågøy, Flakstadog Moskenes.

■■ I desember 2012 var 49ungdommer mellom 20-24år helt eller delvis arbeidsle-dig.

■■ Det som er etterspurt i2012 var ca. 10 ingeniørstil-linger, 45 fagarbeidere, 35pleie-, barnehage- eller sko-leassistenter. 30 innenforøkonomi og administrasjon,65 helsestillinger med kravtil høyere utdannelse og 25pedagoger.

Prognose for utviklingen påarbeidsmarkedet i Nordland2013:

■■ Ledigheten vil gå ned medca. tre prosent eller 100 perso-ner i gjennomsnitt, og utgjøreca. 2,6 prosent av arbeidsstyr-ken, eller 3150 personer i fyl-ket.

■■ Navs tre utfordringer er åfå flere i arbeid og aktivitet,færre i stønad og jobbe for etvelfungerende arbeidsmar-ked.

■■ 13.600 ledige stillinger vargjennom Nav-systemet i 2011. nn I 2011 ble 1400 flere syssel-satte med arbeidssted Nord-land.■■ Det er problemer med å

rekruttere personell i en delyrker hvor det kreves fagbrevog spesialkompetanse, somfor eksempel elektrikere, rør-leggere og tømrere.

■■ Bedriftene i Nordland bleikke like rammet av konjek-turnedgangen som andredeler av landet, blant annetfordi fylket har en stor deloffentlig ansatte.

■■Til sammen 116.254 haddejobb i Nordland i 2011.

■■ De fleste arbeidsplassenemellom 2010 og 2011 er mis-tet innenfor jordbruk, skog-bruk og fiske. Det falt fra 6701til 6456. Innenfor helse- ogsosialtjenester har antall sys-selsatte økt mest. De økte fra

26.530 til 26.919.

■■ Lofoten hadde 81 ledigestillinger i oktober 2012.

■■ Nav Nordland forventer atutviklingen av arbeidsmarke-det vil holde seg stabil i 2013.Yrkesaktive økte med 1500personer fra 2011 til 2012, ogdet forventes en økning avarbeidsstyrken i Nordlandmed 882 personer fra 2012 til2013.

■■ 19.200 personer mottaruførepensjon i Nordland. Deter 12,8 prosent av yrkesbe-folkningen.

■■ Ledigheten har gått nedfra 2011 til 2012, og forventesogså å gå ned i 2013.

FAKTA


som blant annet eier Europharma. Han err etter nye folk.


em - Trives med dyr og natur

eksten hun selv har hatt, og tok med seg fami-Foto: Audun Rønningen

AV AUDUNRØNNINGEN

Oddbjørn Andersen ervokst opp på gård, så val-get om å bli gårdbruker påUttakleiv falt for hamnaturlig.

- Jeg driver med sau ogkyr, storfe i hovedsak, noejeg er oppvokst med. Formeg ble det et veldignaturlig valg. Det å produ-

sere mat føles som enganske bra ting her i ver-den. Ellers så trives jeggodt med å ha mye kon-takt med dyr og natur, sierhan.

Er du glad i å arbeide,kan gårdbruker være ting-en for deg, menerAndersen.

- Det kan til tider blihektisk, noe som samtidigbetyr at det aldri blir kje-delig. Og ingen dag er lik.

En vanlig dag består avfjøsstell om morgenene,forefallende arbeid, altetter hvilken årsstid maner i, og så er det fjøsstellpå kvelden, sier han.

Andersen har ikkeutdanning innen land-bruk, og lærer dermednoe nytt hver dag, fortel-ler han.

- Jeg har drevet meddette i ett år nå cirka, oglærer etter hvert som jeg

blir nødt til det. For desom har et ønske om å bligårdbruker vil jeg nokanbefale å pense inn påutdanning innen land-bruk om man har denmuligheten. Det kunnegodt jeg ha gjort, men hel-digvis har jeg en far og forøvrig en hel familie somstiller opp med hjelp ogstøtte når det trengs.

Gårdbruker: - Jeg har aldri angret på at jeg valgte å bli gårdbruker. Jeg trives med dyrene og natu-ren rundt meg, og ingen dag er lik, sier gårdbruker Oddbjørn Andersen.

Gårdbruker er et variert yrke med lange tradisjoner i Norge.

Oddbjørn Andersen (30) driver med storfe på Uttakleiv.


... Lofoten har langtfærre innbyggere iarbeid som har høysko-le eller universitetspo-eng enn snittet i bådeNorge og Nordland. ILofoten har bare 22,8prosent av de som er iarbeid høyskole- elleruniversitetsutdannelse.Landsgjennomsnittet er34,1 prosent, i fylket27,4 prosent, Oslo 53,1prosent ogTromsøregionen 39,5prosent.

... Hele 32,8 prosent iarbeid har bare grunn-skole i Lofoten.Landsgjennomsnittetligger på 21,8 prosent.

... Flakstad,Moskenes, Røst og tilsist Værøy har denlavest utdannete befolk-ningen av alle kommu-ner i Nordland.

... Moskenes ogFlakstad er rangertblant de tretti kommu-nene i landet medlavest lønnsomhet inæringslivet.Kommuner med fåregnskapspliktige sel-skap har som oftestlavest lønnsomhetsin-deks.

... Lofoten er blant deti regionene i landetsom har lavest innova-sjon av produkter, pro-sesser og markeder.

... Flakstad har denhøyeste konsentrasjo-nen av naturbasertnæring i Nordland, med30 prosent av samletsysselsetting.

... Folketallet iNordland hadde sitthøydepunkt i 1982, da145.156 bodde i fylket.Etter det har det veksletmed nedgang og vekst,med en klart synkendetrend fram til 2008. Dabegynte det å vokseigjen, og nå har innbyg-gerantallet vokst 2008-2011 med over 2000 fyl-kesbeboere.Befolkningsutvikling sessom den viktigste indi-katoren for regionalutvikling

... Det er totalt 160-180 ledige stillinger foringeniører og sivilinge-niører i Nord-Norge.

(Kilder: SSB,Telemarksforskning, KnutVareide og Hanna Storm"Næringsutvikling, inn-ovasjon og attraktivitetNordland", konjunktur-barometer for Nord-Norge høsten 2012 fraSparebank 1 Nord-Norge)

Visste du at

Lokale: Øystein Bie Pettersen er informasjonssjef i Nordly Holding sselv fra Vestvågøy og sier selskapet vektlegger lokale søkere når de leter

- Godt å komme hjeIngrid Aasved Skjerpeng synes

Fygle var et godt sted å vokse

opp. Etter at hun selv stiftet familie

fant hun derfor ut at det var på

tide å flytte tilbake til Vestvågøy.

God oppvekst: Ingrid Aasved Skjerpeng ville gi sine egne barn den samme oppvelien hjem til Vestvågøy.

Satser på lokale folk

AV ØYSTEIN INGEBRIGTSEN

Bie Pettersen sier det også har værtutfordrende å rekruttere til høyerestillinger for konsernet.

- Vi har dessverre hatt litt pro-blemer med rekruttering til høyerestillinger som krever en del erfaringog spesiell kompetanse, vi kjennerlitt på at det kan være en utfordringnår man holder til her oppe, sierBie Pettersen.

Han sier det varerier noe hvaslags kompetanse de trenger.

- Vi har hatt litt utskiftinger påøkonomisjefstillingen, og alle støt-tefunksjonene trenger med jevnemellomrom folk. Akkurat det somgår på oppdrett med spesialkom-petanse ansetter vi endel folk tilsom har peiling på fiskehelse, sierhan.

Nordly Holding har for tidenutvidet med selskapet FishGuardsom tar mål av seg å bli en lands-dekkende aktør langs kysten på fis-kehelse.

- Vi blir flere og flere, sier han.Konsert vektlegger i følge Bie

Pettersen lokale søkere.- Vi er alltid interessert i folk

som har en lokal tilknytning, da ersjansen mye større for at vi fårbeholde dem. Kommer noen uten-fra blir de kanskje ett år og for-svinner videre, det er ikke mer ennjobben som holder dem her, sierØystein Bie Pettersen som blantannet har bakgrunn i Lofot-Tidende og selv

Han fikk nylig en ny kollega påinformasjonssiden med KjerstiFossåskaret Eltoft, også hun fraVestvågøy.

AV AUDUNRØNNINGEN

Ingrid Aasved Skjerpenghar en mastergrad i øko-nomi og administrasjon,med spesialisering innenstrategi, organisasjon ogledelse, og har nylig til-trådt som økonomirådgi-ver i Vestvågøy kommune.

- Jeg begynte å studererundt 2002, uten at jeghelt konkret visste hva jegville gjøre. Jeg startet påøkonomi og administra-sjon i Kristiansand, fordijeg visste det førte tilmange muligheter. Etterat mannen min fikk segjobb i Trondheim tok jegresten av utdannelsen påTrondheim økonomiskehøgskole, sier hun.

- HeldigeDa Aasved Skjerpeng ogmannen, som også er fraVestvågøy, stiftet familie,fant de ut at de ville atbarna skulle vokse opp påsamme sted som seg selv,og begynte å kikke etterjobbmuligheter i barn-domskommunen.

- Vi begynte å følgemed på Finn.no, NAV ogslike steder. I tillegg har vijo begge familie herfra, så

der fikk vi også høre littom hva som foregikkhjemme. Det var ikkesånn at vi ville flytte forenhver pris, for når manførst har tatt en langutdannelse vil man jobruke den kompetansen,sier hun.

- Mannen min erutdannet sivilingeniørinnen elektronikk og tele-kommunikasjon, og det erikke så mange jobber sompasser der, men han varheldig og fikk seg jobb iNordly AS. Ikke lenge etterfant jeg en stilling sompasset meg. Vi lette aktivt ito år, og jeg føler vi harvært heldige som fikkrelevante jobber begge to,legger hun til.

TilbakeSelv om både Ingrid ogmannen titt og ofte har til-bragt feriene på hjemtrak-tene, er de glade for å hafunnet veien hjem igjen.

- Vi flyttet hjem igjen tiljul, og har egentlig ikkefått erfart ordentlig hvor-dan det er enda, men vi erjo begge godt vant i nær-miljøet. Det var uansettveldig godt å kommehjem igjen, sier hun.

Nordly-konsernet som blant annet eier Euorpharma satser pålokale søkere når de skal ansette nye. Det gir større sjans for åholde på nye folk, mener informasjonssjef Øystein Bie Pettersen.



ALT DET BESTE TIL BADET!

Se alle kampanjetilbudene og vinterens nyheter på www.varmefag.no

TLF. 76 08 05 50 - FYGLEVEIEN 53, 8370 LEKNES - www.botolfsenvvs.no

Med Contura 790strekker vi oss litt høyere. En omramming av kakkeleller kleberstein følger den strenge formen. Den har fåtten påbygging som kan romme store mengder varme-lagrende powerstone hvis man ønsker det. Den høyesokkelen gir ilden et ordentlig løft. Contura 790 er lett åplassere, selv om du ikke har så store flater. Siden ildenkommer et godt stykke opp fra gulvet, kan du væresikker på at den synes og lyser opp hele rommet.

Klebersteinsovnergir maksimal varme lengeKleberstein er en vakkert året stein med svært godevarmelagrende egenskaper. Steinen blir varm ved fyringog kjøles langsomt ned når ilden har sluknet. Det girflere timers lagret varme. Conturas klebersteinsovnerfås i fl ere størrelser. En liten klebersteinsmodell dekkeroppvarmingsbehovet på hytta eller i fritidsboligen. Destørre modellene kan kompletteres med varmemagasini olivinstein. En slik løsning fungerer meget eff ektiv tiloppvarming av store, åpne flater med stor takhøyde.Med en vifte får du ekstra sirkulasjon av den varmeluften – varmen sprer seg snart fra rom til rom.

Rais Q-tee innsatsEn smart liten innsats som gir mulighet til å få hyggelig varme på steder hvordet ellers ikke var plass! Skakerist og en effektiv askeskuff følger med. Ovenenkan fås med AIR-system som henter forbrenningsluften utenfra, beregnet forlavenergihus.

Riva Studio 3Dette er den bredeste godkjente peisen i dagens marked, og et imponerendeskue. Toppmodellen i Riva Studio serien er Riva Studio 3. Peisen kan by på pano-ramainnsyn til rolige dansende flammer gjennom den brede glassdøren på hele118 x 29 cm. Med plass til mye ved kan denne peisen brukes til å varme opp storearealer, men vil også brenne pent ved lav last. Glassdøren er hengslet nederst ogvippes enkelt ut ved hjelp av et medfølgende stålhåndtak.. Kan også monteresuten ramme.

VikingBad A304 massasjebadStørrelse: 173x120x82 cm. (kan leveres venstre- og høyrevendt). Kontrollpanel m/fjernkontroll, radio, 20 dyser, vannmassasje, hånd-dusj, vannfall, automatisk vannpåfylling via vannfall og avtagbart frontpanel. Avbildet venstrevendt. Startsett med pleiemidler medfølger.Velg med system 3 for å få varmeelemet og boblesystem i tillegg.

Frost hvit 60+100+30Avbildet med heluttrekkskuff i 100 cm. bredde, med myklukking. Hvite fronter. Tidsriktig heldekkende servant istøpemarmor. Skuffeinnredning i lakkert kryssfinér.Overdel leveres med speil eller speilskap og ledlystoppm/stikkontakt. Høyskap med hyller B: 30 x D: 35 x H: 168,5cm. og midtskap med hyller B: 60 x D: 33 x H: 112,5 cm.

Kilen fra AspenKilen 60 antrasitt. Underskap, servant og speil.

➸

➸

Solvik 100hvit rammespeilDen smarte vippeskuffenunder porselensservantenutnytter møbelets oppbeva-ringsplass maksimalt.Skuffene er produsert i trefor å få et stille og behage-lig baderomsmiljø, og skuf-febunnene er kledd mednålefiltmatte. En flyttbarrominndeling følger med.Komplettér gjerne med til-valgt stikkontakt i skuffen.

NYHETER HOS VARMEFAGDesignog InspirasjonDitt ildsted skal varme opphuset - men kan også væreen viktig del av interiøret. Vihar peisovner som passertil mange stiler og design-retninger.


Vi har mange gode produkterfor ungdom:

Studentkonto

Vivo-KortBSU

Valgfritt design på debetkortAPP

Besøk oss påwww.lofotensparebank.no

Besøk oss på vår

stand på messa

- 907 26 641

AV LENA SOLVOLL

Flakstad kommune er en av lan-dets mest typiske fiskerikommu-ner, med hovedsakelig mindrefartøy som driver kystfiske.Kommunen har merket trendenmed lav rekruttering til fiskeri ogdermed økende gjennomsnitts-alder blant fiskerne.

- Vi har defor tatt initiativ til etregionalt pilotprosjekt - FIRELOmed fokus på fiskerikunnskap,rekruttering og lokalsamfunn.Pilotprosjektet har som mål åbidra til god rekruttering til kyst-fiskeriene og positiv tilhørighet ilokalsamfunn. Det første årethar de tre skolene i Flakstad del-tatt, og det er laget en tilpasset

læreplan som tar i bruk dethandlingsrommet som skolenehar. I tillegg skal FIRELO-pro-sjektet tilføre en del ressurser forå følge opp denne satsinga. Allekommunene i Lofoten er med iprosjektet, og flere skoler kom-mer med etter hvert, sier fjorå-rets leder for prosjektet, KurtAtle Hansen.

Pilotprosjektet som startet ifjor gir elevene en lokal vinklingpå fiskerinæringen. Meningen erat elevene i barne- og ungdoms-kolen skal få opplæring ogarbeidstrening innen fiske, fiske-mottak og foredling, marineøkosystem, service og adminis-trasjon.

- Alle ønsker ikke å bli fiskere,men det er viktig å ha kunnskap

nok om noe som er så sentralt ivår kommune. Fiskeri er hoved-næringen her og den hengersammen med resten av samfun-net på alle måter, sier rektor påRamberg skole, Seija Klaveness.

- Vi skal være stolt av at vi hartilgang til verdens største matfat,sier hun.

Prosjektet setter en lofotvink-ling på kunnskapsløftet og ersponset av Ffinansdeparte-mentet. Målet er å oppnå godrekruttering til kystfiskeflåten ogpositiv tilhørighet i fiskerisam-funn i Lofoten.

I fjor besøkte blant annet ele-vene Vest-Lofoten videregåendeskole, og fikk dra på havet medskolefartøyet MK Skårungen.

De deltok også på sikkerhets-

kurs og seminarer. I år som i fjorskal elevene ha en temauke hvorfiskeri, økonomi og lokalsam-funn vektlegges.

Resultatet av temauken eråpen skole, hvor alle som erinteressert kan stikke innom å sehva elevene har jobbet med.

- Det er viktig at elevene fårkunnskap om det kystsamfun-net de lever i. De får se mulighe-tene og oppleve praksisen pånært hold. Prosjektet flettes inni undervisningen gjen-nom heleåret, sier Klaveness.

Leder for prosjektet har framtil i år vært Flakstad kommunesprosjektleder Kurt Atle Hansen,nå er det Hilde Rødås Johnsen ikystfiskarlaget som har fått rol-len.

Fiskeri på lære-planen

Fiskeri på lære-planen

Valgte kunsten

AV KARIN P.SKARBY

- Kunst var for meg etnaturlig valg. Jeg følte detallmennfaglige varbegrensende, i hvert fall iforhold til lære gjennompugging og si det sammesom står der, sier CamillaNicolaisen fra Storfjord.

Hun leser i dag sosial-antropologi, og drivermed kunst som sidege-skjeft. Veien til kunstenhar gått via barnekunst-skolen i Stamsund frahun var fire-fem år, teg-ning, form og farge påAust-Lofoten videregå-

ende skole, Kunst ogfilmfagskolen i Kabelvågog Kunsthøyskolen iBergen, avdeling kera-mikk.

Veien til kunstutdan-nelsen har gått fra å like åtegne og male veiledet avkunstner Vebjørg HageneThoe på barnekunstsko-len, til kunstevents, per-formance, installasjonerog skulpturer.

Enn spontanbutikkinne i et galleri er en noeav kunsten 24-åringenhar vært med på det sisteåret, et prosjekt der hunfikk interagere med etpublikum.

- Jeg forsøker å jobbemed menneskelige rela-sjoner i min kunst, foreksempel hva som skjermed et kunstpublikum i

møte med et rom. Det erderfor jeg tar sosialantro-pologi, jeg har lyst åmikse kunst og antropo-logi. I sosialantropologi-

en får jeg en teoretiskinnføring til å se på inter-aksjonen mellom men-nesker, sier CamillaNicolaisen.

FAKTAINDEKS NORDLAND■■ Indeks Nordland 2013ble publisert i midten avjanuar. Bak den stårNordland fylkeskommune,DNB, Innovasjon Norge,Nav, NHO ogKunnskapsbanken Bodø erpartnere.

■■ Det kom netto 788 nyei arbeid i løpet av 2012, ogdet forventes 1000 nye job-ber i 2013.

■■ Eksporten fraNordland vokser for fjerdeåret på rad.Eksportomsetningen var i2012 på 19,5 milliarderkroner, 1,9 milliarder merenn i 2011.

■■ Nordland står for 65prosent av eksporten fraNord-Norge, derunder 94prosent av metalleksportenog 50 prosent av fiskeek-sporten.

■■ Det forventes en vekstpå mellom én og to pro-sent i eksportindustrien i2013. Ordresituasjonen erforbedret og markedsutsik-tene tilsier vekst.

■■ Fiskeeksportørene skil-ler seg ut med en fortsattnegativ trend i 2013 påtross av økte torskekvoter.

■■ Varehandel, transportog reiseliv fortsetter vek-sten i 2013. Den forventeså øke med 3,5 prosent.

■■ Lofoten er den regio-nen i fylket som har ster-kest økning i sysselsetting-en med 12,4 prosent.

Kompetanse-nytt...Har noen i din bedrift tatten videreutdannelse?Eller har bedriften ansattnoen som kommer innmed ny kompetanse? Elleropprettet en ny stilling?

Har en kollega, nabo,familiemedlem tatt fag-brev? Eller studiepoeng?Eller et kurs?

Har du eller noen i dinnærhet fått ny kompetan-se, som du og de kan tipseLofot-Tidende om?

Fremtiden har behov forfolk med kunnskaper. Allebransjer i Lofoten skrikeretter godt egnete folk.Kompetanse fører til nyeeller utvidete bedrifter oget velsmurt samfunn.

Lofot-Tidende ønsker åsynliggjøre vår felles kom-petansebank, en konto fyltopp med kompetanse,arbeidsplasser og fremtid.

Hjelp oss med å synlig-gjøre anstrengelsene, stu-diepoengene, fagbrevene,de nye stillingene, nyeansatte, kursbevisene,videreutdannelsene. Send inn bilder og/ellerinformasjon til [email protected].

Lofotvinklet kunnskapsløfte: Rektor på Ramberg skole Seija Klaveness er positiv til pilotprosjektet og ser verdien av atbarn og unge på et tidlig stadium lærer hva fiskerinæringen innebærer. Foto: Lena Solvoll

På Ramberg skole er elevene med på et pilotprosjekt hvor fiskerinæringenflettes inn i undervisningen. Ønsket er at elevene danner seg et positivtbilde av hva næringen innebærer når de skal velge yrkesretning.

For Camilla Nicolaisen var det naturlig åutdanne seg innenfor kunstfaget.

Interaktiv kunst: Camilla Nicolaisen på Galleri Bokboden i Bergen.Foto: Privat



Yrkes- og utdanningsmes-sa i Lofothallen arrangeresi år for tredje gang og medelever fra Vestvågøy,Flakstad og Moskenesinnom. Med alle niende ogtiendeklassinger i grunn-skolen, og alle videregå-ende elever innom blir detsnaut 1000 ungdommer.

- Det er tredje året viarrangerer dette og detviser at messa har kommetfor å bli. Den har økt ogøkt, sier Inge Elvebakksom er prosjektleder for"Kom telbake", en sats-ning som vil informereungdom om mulighetenefor å komme hjem etterendt utdanning. YOU-messa er en del av detteprosjektet.

OffshoreÅrets utgave har enda flereutstillere med.

- Samtlige som var medi fjor er med i år også, og

pluss at det er kommet tilti nye utstillere. Det er jofantastisk, sier Elvebakkbegeistret.

Blant annet trekker hanfrem offshore-bransjen ogDet Norske Oljeselskapsom er med på messa. - Det går helt fint å jobbe

med offshore og bo iLofoten, det er ikke noeproblem. Jeg anslår at deter så mye som 650 perso-ner i Vestvågøy som jobbermed offshore allerede, sierhan.

Han trekker også fremutdanningsstipendet somLofotprodukt AS nylig lan-serte der de vil støtte enungdom som vil satse påfiskerinæringen.

- Det skal ikke vi taæren for, men jeg tror detkan være en sammenhengmed at det tenkes rekrut-tering og fremtidigearbeidsplasser og å sikredrift og egen arbeidsplassfremover, sier Elvebakk.

InformasjonHan mener også at infor-masjon er sentralt for å giungdom grunnlag for å tasine valg.

- Derfor er det viktig åopplyse mest mulig omhva som finnes av jobbtil-bud i vår region, sier han.

Tidligere har han sattfokus på at mange her iLofoten kanskje ikke vet såmye om hvor mangearbeidsplasser og hvorstore muligheter som fin-nes.

Samler næringslivI tillegg til selve messaarrangeres det både enutdanningskonferanse forlærere og rådgivere, samtet næringsseminar. Derskal næringslivet samles ikommunstyresalen påLeknes med en rekke temarundt rekruttering pådagsorden. Blant annetskal Erlend Bullvåg fraHandelshøgskolen i Bodødelta, i tillegg til lokalenæringslivsledere.

1000 elever på YOU-messe

Torsdag 7.februar inntar nesten 1000 ungdommerLofothallen for å få vite mer om yrkesliv, utdanning og

jobbmuligheter i Lofoten.

Gjentar suksess: Prosjektleder Inge Elvebakk forteller at det er tredje gangmessa arrangeres og han legger vekt på at ungdom må få vite om mulighetene lokalt.


Stor messe: Yrkes- og utdanningsmessa i Lofothallen torsdag 7.februar samlersnaut 1000 ungdommer. Her fra fjorårets messe. Årets utgave har enda flere utstil-lere på plass. Foto: Øystein Ingebrigtsen

Vinn - vinn situasjon

- Ta en utdanning: Søren FredrikVoie er rektor ved Vest-Lofotenvideregående skole. Han mener det erviktig å skaffe seg utdanning og kom-petanse. Arkivfoto

Rektor Søren Fredrik Voie ved Vest-Lofoten videregående skole sier en slik messe betyr mye.Både for ungdom, skolen og næringsliv.


- Vi er både initiativtaker ogmedarrangør til messa, og viser at det minst er en todeltsak. Det ene er å informerevåre nåværende elever ommulighetene som finnes forvidere utdannnig og studier.Det andre er for de elevenesom ser for seg en akademiskutdannelse og de som snart erferdig med yrkesutdanning,de får informasjon om

arbeidsmulighetene lokalt.Det er viktig, sier Voie.

Han trekker også frem atdet er en god mulighet forlokalsamfunnet både foroffentlig og privat sektor.

- Her møter de ungdom frahele Vest-Lofoten, både påungdomsskolen og videregå-ende.

Rektoren mener YOU-messa er en vinn-vinn situa-sjon.

- Det informerer ungdomom utdanningsløp og hvasom finnes lokalt, og nærings-

livet får eksponert seg forfremtidige arbeidstakere.

Det tror han blir enda vikti-gere i årene som kommer.

- Det vil bli enda størrekamp om de gode hodene, ogde mest produktive arbeidsta-kerne. For ungdommene erdet viktig at de blir oppmerk-som på alle mulighetene somfinnes i arbeidslivet i Lofoten,sier han.

Rektor Voie sier yrkesvalgfor tenåringer er utfordrende.

- Det aller viktigste er atman tar en god utdannelse og

får en kompetanse. Har manførst fått det er arbeidslivetslik at det er fullt mulig å til-passe det til i andre yrker ogbruke fagkunnskapen. Mankan også supplere det manhar, sier han og oppfordrerogså foreldrene til å besøkemessa.

- Jeg tror mange foreldre vilha nytte av å besøke en slikmesse for å se mangfoldet isamfunnet. Det er lett at manhver for seg er veldig opptattav egen arbeidsplass med detman gjør til daglig.



TORJE JOHANSEN (18), BORGE

HVA KAN DU TENKEDEG Å JOBBE MED?- Siviløkonom.

Hvorfor har du lyst til akkurat det?- Det høres spennendeog morsomt ut og jeg vilha mange jobbmulighe-ter. Da utdanner jeg megiallefall ikke til arbeids-ledighet.

Hva skal til for at duskal flytte hjem tilLofoten?- En grei jobb i enmellomstor bedrift. Ogikke minst et aktivt ogengasjerende lokalmil-

SONDRE ANDRÉHOLMEN (15), REINE

Hva kan du tenke deg åjobbe med?- Maskinfører.

Hvorfor har du lysttil akkurat det?- Det virker både spen-nende og interessant.Det er noe jeg har hattlyst til lenge.

Hva skal til for at duskal flytte hjem tilLofoten?- Det skal ikke så mye til,jeg ønsker å bo her.

Midt i blinken

Får papirer: Susann Skeistrand Skjerpen er én av tjue studenter som i dag tar førskoleutdannelsen i Ldere lokalt.

■■ Et flerlokalisert studiesenter i Lofoten medlokale studiesentre i Vågan (Svolvær),Vestvågøy (Leknes), Flakstad (Ramberg) ogMoskenes (Sørvågen), Værøy og Røst.

■■ De har mange tilbud, som studiekompe-tanse, etter- og videreutdanning for lærere,bedriftsprogrammet, utdannelser i pedagogis-ke fag, økonomi, organisasjon og ledelse,data og språk.

■■ Utdannelsene tilbys i samarbeid medHøyskolen i Nesna, Høyskolen i Vestfold ogØstfold, Høyskolen i Telemark, Universitetet iTromsø, Høyskolen i Hedmark, Høyskolen iSør-Trøndelag, Frisvold NettGymnas ogvideregående skoler.

Utdanningstilbud 2013/2014:■■ Etter- og videreutdanning for lærere,kompetanse for kvalitet.Engelsk, lesing, norsk, matematikk.

■■ Pedagogiske fag.Grunnstudium i pedagogikk med fordypning isosial- og spesialpedagogikk, flerkulturell for-ståelse, grunnskolelærerutdanning, rådgiv-ning, praktisk pedagogisk utdanning, økono-mi, organisasjon og ledelse, bedriftsøkonomi,organisasjon og ledelse, emnegruppe i øko-nomi i og administrasjon, påbygging til regn-skapsfører, påbygging til revisor, mellomleder-utdanning.

■■ DataInformasjonssystemer (IT).

■■ Studiekompetanse

■■ Studiekompetansefag/programfag.

■■ Bedriftsprogrammet.

■■ Arbeids- og organisasjonspsykologi,arbeidsrett, datahåndtering med samfunns-

FAKTA LOFOTEN STUDIE OG HØYSKOLESENTER

Susann SkjerpenSkeistrand har jobbet ibarnehage eller i skole imesteparten av sitt voksneliv. Da det kom et tilbudom å få studiekompetansei Lofoten kastet hun segpå tilbudet.AV KARIN P. SKARBY

Varaordføreren i Flakstad flyttet som18-åring fra Vestvågøy til Napp etterendt videregående utdannelse.

I store deler av voksenlivet harhun jobbet som assistent i barneha-ge eller på skole.

Da tilbudet om å ta desentralisertførskoleutdannelse på Lofoten stu-die- og høyskolesenter kom i 2010var hun ikke i tvil: Endelig kunne hunfå mer kompetanse i faget hun likteseg godt i, og uten å flytte.

Hun jobber allerede i barnehage iFlakstad kommune, og slipper å blitrukket i lønn for å ta utdannelsenhun tar på deltid. Som gjenytelse harhun bundet seg til å jobbe i kommu-nen to år etter endt utdannelse.

- Jeg har jobbet så lenge i barne-hage og skole at jeg vet at jeg vil fort-sette med det: Jeg brenner for ung-ene, sier 36-åringen.

Tjue personer tar tredje året påførskoleutdannelsen i Lofoten, ogkullet har en høy snittkarakter ettermuntlige og skriftlige eksamener. Defleste som har valgt studiet er godtvoksne familiefolk, de vet hva de vilog er personer som vet at de vil jobbeinnenfor faget resten av sitt liv.

Skjerpan Skeistrand tror at ikkealle vet om at det går an å ta enutdannelse lokalt, og hun anbefalerLofoten studie- og høyskolesenter pådet varmeste.

- Hvorfor har du valgt det studietdu har valgt?

- Først og fremst har jeg alltidtenkt at jeg skulle ta dette studiet, ogda det endelig kom til Lofotenbegynte jeg. Jeg har en mann somreiser veldig mye og mange unger.Jeg har søkt på Nesna to ganger, menikke kunnet ta plassen der. Da detkom hit var det midt i blinken. I til-legg kan jeg etter utdannelsen jobbesom pedagogisk leder, og jeg kanvidereutdanne meg innenfor faget,for eksempel med å ta spesialpeda-gogikk eller bli lærer. Tidligere har jegjobbet som assistent, og da har jegkjent at jeg ønsket å lære mer. Det jeghar lært så langt har vært godt ogpositivt for meg.

- Hva tror du Flakstad kommunetjener på at du ikke flytter for å tautdannelse?

- De tjener mye på det. For det før-ste beholder kommunen innbygger-antallet. Vi er seks personer i vår hus-stand. For det andre både jobber ogbor jeg i Flakstad kommune. Pålandsbasis mangler de 10.000 førsko-lelærere, og i Flakstad, som andresteder, jobber mange på dispensa-sjon. Flere med utdannelse vil tilførekompetanse til kommunen. De vilogså tjene på at jeg har bundet megtil å jobbe i kommunen to år etter atjeg har avsluttet utdannelsen.


Lofoten. Hun anbefaler tilbudet om å stu-

SUSANN SKJERPENSKEISTRAND

Utdannelse: Videre-gående skole. Går nå påtredje året på desentralisertførskoleutdannelse påLofoten studie- og høyskole-senter.

Politikk: Arbeiderparti-poli-tikeren er varaordfører i Flakstad kommune.

Sivilstatus: Gift. Fire barnpå 4, 7, 9 og 14 år.

Bor: På Napp.

Jobb: I barnehagen på Napp.

Alder: 36 år

vitenskapelig metode, forhand-linger i teori og praksis, grunn-leggende bedriftsøkonomiskanalyse, grunnleggende organi-sasjonsfag, grunnleggenderegnskap, prosjektledelse ogendring, teamutvikling og team-ledelse, med flere.

■■ Språk. Norsk for fremmedspråklige,spansk, tysk, engelsk, italienskog russisk.

■■ Alle tilbudene er ikke heltklarert pr. dato, og nye studiervil komme.

■■ Mer informasjon ligger påstudiesenteret.no og lsh-lofoten.no.

AV LENA SOLVOLL

I dag er Bringen blomsterbåde kaffebar, blomster- oginteriørbutikk. Den blirdrevet av Inger Lise Møllerog hennes to døtre, AnetteMøller og Synnøve Olsen.

Hele familien trådte til daden gamle sykestua påReine fikk sin renessanse.

- Vi pratet i mange år omå gjøre noe mer ut av butik-ken. Vi måtte skape noeselv om butikken skulle haen framtid, og tenkte påhvilket umettet markedsom fantes i pmrådet, sierAnette Møller som har job-bet på Bringen blomstersiden hun var 19 år.

TrivesHun flyttet hjem etter endt

utdannelse som blomster-dekoratør og har ikke ang-ret på det.

- Jeg kunne ikke gjortnoe annet, og jeg kan ikkekomme på noe som ernegativt med arbeidsplas-sen min. Det er god moti-vasjon å drive sin egenbutikk, sier 26 åringen somhar fått noen års erfaring.

Folk i alle aldre er innomden lokale kafeen. Et etter-lengtet tilbud vil mange si.

- Det er positivt å se atfolk benytter seg av det vi

har fått til. Vi føler at vi harbidratt til bedre samhold ibygda, sier reinejenta.

Hardt arbeidMøller kan fortelle omstore utfordringer i startfa-sen. Den bød på langearbeidsdager og dårlig medutbetaling.

- Det var nesten ikkegrunnlag for å ta ut lønn ibegynnelsen. Nå har detheldigvis stabilisert seg,men det er noe som har

skjedd gradvis. Alt kommerikke på plass med én gang,selv om man helst vil det.Man må begynne i det små,sier Anette Møller.

Den aller største utfor-dringen faller nok på fami-lielivet, jobben som selv-stendig næringsdrivendetar mye tid.

Lite fritid- Det er ikke en ti til firejobb. Man jobber ofte fratidlig morgen til sent påkvelden. Når man da har en

gutt på fem år hjemme blirdet litt vanskeligere.Dessuten får man lite støttetil fødselspermisjon foreksempel, når man driverselv, og i fjor var mannenog sønnen min på feriemens jeg jobbet, sierMøller. Men hun er alikevelikke i tvil om at hun harhavnet på rett sted.

- Det er virkelig verdtdet. Det er rett og slett artig,jeg kunne ikke tenkt megen annen jobb, eller etannet bosted, smiler hun.

- Verdt de lange dageneBringen Blomster på Reine ble vurdert nedlagt. Det var før AnetteMøller flyttet hjem og pustet nytt liv i butikken sammen med søsterenog moren.

Mor og datter: Anette og Inger Lise Møller. - Vi har hver våre arbeidsområder, dermed går det greit å jobbe såtett på familien, sier de to. Foto: Lena Solvoll

Selger blomster: Synnøve Olsen har startet nettbutikken Bringen gaver og interi-ør. - Vi prøver å ha flere bein å stå på, sier Olsen.


De er unge og de vet hvor et støpsel skal festes.Elektroelevene på Vest-Lofoten videregående skolehar valgt en utdannelse med fremtiden foran seg.

AV KARIN P. SKARBY

- Det mangler 12.000-15.000 elek-troingeniører i Norge, det er et skri-kende behov, sier GjermundKristiansen på elektrofag på Vest-Lofoten videregående skole.

Læreren ser mange muligheterfor elevene som velger elektrofag påvideregående.

For eksempel prøver oljeselska-pene å rekruttere flere med elektro-fag i bunn. Hvert år får elektro i Vest-Lofoten én av ni lærlingplasserStatoil tilbyr til elektroelever overhele landet. En tidligere elev påLeknes, som nå er lærling på en olje-plattform, har i vinter kommet tilba-ke til utdannelsen og fortalt dagenselever om hvordan det er å jobbe påplattform, hvordan lærlinger blir tatti mot og hva Statoil er ute etter nårde ansetter folk.

- De er ikke bare ute etter folk

med toppkarakterer, de er ute etteralle typer folk, sier Kristiansen.

Mange muligheterPå andre året på elektro går 15 guttersom har planer om å bli for eksem-pel elektrikere, ingeniører, romtek-nologer eller skipselektrikere.

Fra høsten får Vest-Lofotenvideregående skole også en utdan-nelse i data og elektronikk for førstegang. Det er stor etterspørsel iarbeidsmarkedet etter folk medkunnskaper innenfor dette faget.

- Hvorfor har du valgt elektro?- Jeg skal bli skipselektriker, sier TorLauritsen, fra Reine, som har enpappa som er fisker.

- Jeg har lyst å bli elektriker, detvisste jeg allerede i 6. klasse, sierAleksander Iversen fra Ballstad.

- Jeg liker å koble, sier Andreas

Tetlie fra Limstrand.- Det var et åpenbart valg, det er

det jeg er best på, sier Erlend Restadfra Leknes, som er spesielt interes-sert i romteknologi.

- Det vil sikre meg en god fremtid,og jeg vil kunne få en god jobb, sierGlenn Danielsen fra Bøstad.

- Det ligger i slekta, både minonkel og søster er elektrikere. Minonkel bygger plattformer i Korea,sier Adrian Olsen fra Sørvågen.

- Jeg gadd ikke å flytte fra øya, ogdet vil sikre meg en jobb i fremtiden,sier Kenneth Granås fra Leknes.

- Det hørtes interessant ut, ogpappa er elektriker, sier MathiasArctander fra Leknes.

- Fordi jeg syns det er interessant,viktig og et godt valg for fremtiden,og for at jeg ikke skal gå og dalt, sierKristian Nygård fra Borge.

Elektrofag 2. året: Andreas Tetlie, Morten Paulsen, Kevin Bolle, Aleksander Iversen, Kristian Nygård, Sigurd Knedahl, Simen Hansen, Erlend Restad, TorLauritsen, Mathias Nilsen, Glenn Danielsen, Adrian Olsen, Kenneth Granås og Mathias Arctander. Foto: Karin P. Skarby

VEST-LOFOTEN

VIDEREGÅENDE SKOLE

■■ Vest-Lofoten videregående skole/LofotenFagskole og OPUS Lofoten har lokaler på Leknesog Gravdal

■■ Skolen har ca. 650 elever, fordelt på sju ulikeutdanningsprogram og skipperutdanning påFagskolen

■■ Det tilbys kurs innen seks ulike program-områder på yrkesfag:

■■ Bygg- og anleggsteknikk, VG1 og VG2

■■ Elektrofag, VG1 og VG2

■■ Helse- og sosialfag, VG1 og VG2

■■ Maritime fag (Teknikk og industriell produksjon), VG2

■■ Naturbruk, VG1 og VG2

■■ Restaurant- og matfag, VG1 og VG2

■■ Det tilbys to ulike programområder på studie-forberedende: IIdrettsfag, VG1, VG2 og VG3 Studiespesialiserende, VG1, VG2 og VG3


Elektrisk studie

Det ligger i slekta,både min onkel ogsøster er elektrikere.Min onkel byggerplattformer i Korea,

Adrian Olsen

AV RUNE ANDREASSEN

Personalkonsulentene SolveigAngelsen og Cato Hansen, ogderes kolleger, har som hoved-oppgave å forsyne Vestvågøysstørste arbeidsplass med flinkefolk. Det betyr at de hele tidenmå være i forkant, for det er entøff kamp i dagens Norge om såvel lærere som sykepleiere ogingeniører.

Oppsøker studiestedeneAngelsen og Hansen kan fortelleom et årlig behov for minst 30lærere, og det dobbelte av detinnenfor omsorgssektoren.

-Vi er på utdanningsmesser,karrieredager og ikke minst for-teller vi potensielle nye medar-beidere om flere stimuleringstil-tak som bidrar til å gjøreVestvågøy kommune attraktiv,forteller de to. Blant tiltakene erutdanningsstipend og godskri-ving av ansiennitet for nyutdan-nede.

Angelsen jobber mye medrekruttering innenfor omsorg,mens Hansen har ansvaret for at

de åtte skolene i kommunen harnok lærere.

Han frister nye lærere medmulighet for utdanningsstipendpå 50.000 og åtte års ansiennitetsom «velkomstgave».

Det har selvfølgelig mye å sifor lønna, i tillegg til at Vestvågøykommune fortsatt holder på åtilsette lærere på en bestemtskole, i stedet for å sende læreremellom skolene. Både fordi manmener det ikke er heldig, dessu-ten ville det gå bort verdifull tidtil kjøring. I tillegg til disse tilta-kene kan søkere også få dekketdeler av flytteutgiftene sompåløper ved å bosette seg her.

Omsorg krever folkPå omsorgssiden driver Vest-vågøy kommune svært aktivrekruttering, ikke minst når detgjelder å tilrettelegge for at desom allerede jobber innenforomsorgssektoren videreutdan-ner seg til å bli sykepleier.

Angelsen merker godt at syke-huset er en stor konkurrent nårhun skal rekruttere innenfordenne yrkesgruppa

-Dessuten er vi veldig opptatt

av å tilby lærlingeplasser innen-for omsorgsyrket, og per i daghar vi 16 lærlingkontrakter, for-teller Angelsen.

Det betyr at Vestvågøy kom-mune klarer å rekruttere faglær-te ansatte, sågar fra andre dis-trikter, da det ifølge Angelsenikke er alle kommuner som til-byr lærlingeplasser.

For sykepleiere gjelder detsamme som for lærerne, bådeutdanningsstipend på 50.000, ogat de får godskrevet åtte års ansi-

ennitet. Det betyr at en nyutdan-net sykepleier starter på 369.900kroner i årslønn i Vestvågøykommune. Dette gjør at de fak-tisk har topplønn etter tariffetter bare to år, redegjørAngelsen.

Pensjon og trygghetNår Lofot-Tidende spørAngelsen og Hansen hvilke for-trinn de vil trekke frem med å haVestvågøy kommune somarbeidsgiver, fremholder detrygghet for egen jobb, mulighe-ter for avansement innenfororganisasjonen og ikke minstden gode pensjonsordningensom kommunen har.

-Vi ser selvfølgelig at vi innen-for en del områder ikke kan kon-kurrere med private virksomhe-ter på lønn, men samtidig er detjo slik at man i kommunen for-holder seg til normalarbeidstid,noe som kan være en stor fordelfor mange, ikke minst barnefa-milier, understreker CatoHansen.

Han trekker frem ingeniør-yrket som et eksempel på dette.

-Hos oss kan en ingeniør få

oppgaver med stor variasjon iløpet av yrkeslivet, mens man idet private kanskje kan oppleveå måtte jobbe rund tid innenforsnevrere fagfelt over tid, sierhan.

Personalkonsulentene er hel-ler ikke redd for å råde ungemennesker til å tenke på at detfaktisk bør være en jobbmulig-het i den andre enden av utdan-ningsløpet. Begge ser en del søk-nader med utdanninger som ersammensatt på en slik måte atdet kan være vanskelig å finneen jobb som passer, og de gjørseg til tider tanker om hvilke rådde unge får.

-Vi kan i hvert fall med enrimelig grad av sikkerhet tilbyjobber innenfor skole, omsorg,tekniske tjenester, både nå og iårene som kommer. Det viserbåde våre tall, og de framskrevnetallene fra Statistisk Sentralbyrå,sier Angelsen og Hansen.

Personalkonsulentene forhol-der seg til en prognose som gårfram til 2020, og den gjør at deikke er redd for å anbefale disseyrkene som fremtidige yrker.

Framoverlentrekruttering

Rekrutterer aktivt: Vestvågøy kommune med sine ca 1100 ansatte har et så stort behov for nye ansatte at Solveig Angelsen, Cato Hansen og flere kolleger må jobbeaktivt med å tiltrekke seg utdannet arbeidskraft. Årlig har Vestvågøy kommune om lag 100 tilsettingssaker. En tilsettingssak kan innebære tilsetting av flere ansatte samtidig.

Foto: Rune Andreassen

Antall ansatte:1.000 - 1.100Antall årsverk: ca. 650

Antall tilsettingssaker2012: 972011: 1122010: 992009: 802008: 80

Personalavdelinga i Vestvågøy tenker langsiktig, og har en aktiv tilnærmingtil å skaffe kommunen kvalifisert arbeidskraft.

VESTVÅGØY KOMMUNE

SOM ARBEIDSGIVER


HOLD KONTAKTEN

Få Lofot-Tidende til studentpris

DigitaltHelårkun kr 747,-

LT student 2080

yrke og utdanning

Documents