10 Lørdag 13. november 2010

■ ■ 1979: Tromsøhallen blirtatt i bruk. Taket i hallenbegynner å lekke samme år.

■ ■ 1999: Norge arrangererverdensmesterskap i håndball.Håndballforbudet ville leggekamper til Tromsø, men dekketi Tromsøhallen var for dårligpå grunn av vannskader.

■ ■ MAI 2003: OL i Tromsø2014 lanseres.

■ ■ MAI 2003: Omfattendevedlikehold av Tromsøhallener nødvendig, men blir utsatt ipåvente av OL-svar.

■ ■ APRIL 2005: Stortingetsier endelig nei til Tromsø2014.

■ ■ JUNI 2005: Tromsø 2014skifter navn til Tromsø 2018 AS,og leverer en ny søknad.Omfattende vedlikehold avTromsøhallen er fortsatt nødven-dig, men blir utsatt i påvente avnytt OL-svar.

■ ■ AUGUST 2007: Norgeskvinnelandslag skal møteRomania til to kamper. Kampene

legges til Tromsø, men på grunnav dårlig vedlikehold av Tromsø-hallen legges kampene til Bodøisteden.

■ ■ OKTOBER 2008: RDA lover200 millioner til idretten. Dissepengene skal idretten gi videresom byens egenandel i forbin-delse med anleggsbygging til etOL.

■ ■ OKTOBER 2008: Søkna-den om statsgaranti trekkestilbake. OL-ild i Tromsø forblir endrøm.

■ ■ JANUAR 2009: Ideen omen storstue for idrett og næ-ringsliv i Tromsø presenteres.RDA-millioner foreslås til dette.

■ ■ FEBRUAR 2010: «Idretts-

- «PONGA OG VASA»: Driftssjef Øyvind Jørgensen og brukerne har sett på at Tromsøhallen har lekket som en sil siden 1979, mens politikerne har

Lørdag 13. november 2010 11

byen» lanserer planen om ennasjonalarena på Templarhei-men som skal huse et 20-tallsidretter. Søker om RDA-midler.

■ ■ JUNI 2010: RDA setterav 200 millioner kroner til åbygge en storstue for idrett iTromsø. Denne skal koste500 millioner kroner.

■ ■ SEPTEMBER 2010:«Gullegget» presenteres somstorstue, det skal legges tilden gamle fyllinga, rett sør fordagens fylling. Kostnaden ernå 1,2 milliarder for «stor-stua».

■ ■ SEPTEMBER 2010: RDAgir «Idrettsbyen» avslag på de200 millionene.

■ ■ OKTOBER 2010: RDAøremerker de 200 millionene til«Gullegget».

■ ■ NOVEMBER 2010:Nødvendig vedlikehold avTromsøhallen mangler fortsatt.

■ ■ NOVEMBER 2010: Norgeskvinnelandslag i håndball skalmøte Island 26. november i llen.

12. OKTOBER:Vannet drypperinn og gjørbanedekket iTromsøhallensåpeglatt.

En våtdrømFerske beregningerviser at «Gulleg-get» blir et stortpengesluk. Menspolitikere, nærings-liv og idretten noken gang diskutereret luftig prosjekt,tetter de lekkasjermed håndduker iTromsøhallen.Reparasjon av Tromsøhallen blesatt på vent da OL-planene for2014 dukket opp.

Da en ny søknad for 2018 blesendt inn, måtte brukerne avhallen vente nok en gang.

Nå er et nytt storanlegg pågang, med «Gullegget» i Troms-dalen.

Driftssjef Øyvind Jørgensenfrykter nye utsettelser på heltnødvendig rehabilitering avTromsøhallen blir satt på vent –nok en gang. Samtidig punktererfotballprofessor Bernt Bertheus-sen gulleggprosjektet, som ifølgehan vil få en økonomisk sprekkpå 77 millioner kroner.

Mens man drømmer om detbeste prosjektet, må det godelide.

DØRFIKSEREN: 6.870 barn,unge og voksne bruker Tromsø-hallen hver uke. Inngangsdørenei Tromsøs idrettshaller er dendelen av byggene som må skiftesoftest. Faktisk har kommunenansatt en egen mann som kun

jobber med å skifte inngangsdø-rer.

Men i Tromsøhallen er ikkedette nok. Hallen er konstruertslik at den lekker som en sil. Dethar den gjort siden åpningen i1979. Det drypper fra taket,gulvet er et lappeteppe og mugglever glade dager i veggene.

Der det flate garderobetaketmøter den majestetiske buen tilhallen, samles snø og regn. Såsildrer det ned i garderobe og inni hallen. Tre større reparasjonerhar ikke hjulpet nevneverdig.

Øyvind Jørgensen er leder fordriftsavdelingen for kultur ogidrett i kommunen. Sammenmed leder for teknisk drift, PålKristian Olsen, tok han iTromsømed på en inspeksjonsrunde ihallen.

– Om man går på garderobeta-ket etter en regnskur, er detnesten som å gå på en vannseng.Når vannet kommer ned iisolasjonen blir det mugg og enforferdelig lukt, sier Olsen.

Idretten trenger en rehabiliterthall eller en helt ny storstue.Noen mener et gullegg er lagt iTromsdalen.

MÅ HA MOT: Grete Kristoffer-sen er nestleder i RDA-styret ogleder for næringsforeningen.Hun mener «Gullegget» vil giTromsø et skikkelig løft, barepolitikerne tør. Men når vil idrettog næringsliv få sin etterlengtedestorstue?

– Gurimalla, det må du nestenspørre rådmannen om. Vi harspurt om kommunen kan utrededette videre innen 15. januar.

Regulering og konsekvensutred-ning tar gjerne et år. Da er vi ijanuar 2012, sier Kristoffersen.

Hun innrømmer at det er lett åkalle hele prosjektet et luftslott.

– Men skal vi få noe til må vivære villige til å utrede tingskikkelig. «Gullegget» kommerhele befolkningen i Nord-Norgetil gode, forklarer Kristoffersen.

Blant godbitene som «Gulleg-get» skal inneholde er bade- ogsvømmeanlegg, et stort konsert-og arrangementssted, samtkonkurransearenaer for en rekkehallidretter.

Alt dette må noen betale for.Kostnaden på 1,2 milliarder kanvirke avskrekkende nok for demsom skal bruke byggverket.Derfor er store arealer satt av tilbutikk og kontorlokaler.

– Men dette er ikke et kjøpe-senter, noe som er understreketflere ganger. Butikkene som ertenkt lagt til «Gullegget» er enmatbutikk, samt spesialbutikkersom kan selge spesialproduktersom bandasjer og plaster, eller enoptiker, sier Kristoffersen.

KJØPESENTERSTOPP: Statenhar nemlig innført en forskrift foretablering av kjøpesentre over3.000 kvadratmeter. Kommunenhar tatt hensyn til denne i sittoverordnede planverk. Der er detnevnt to kjøpesenterområderutenfor bykjernen. Det erPyramiden og Langnes.

I forrige uke stoppet fylkes-mannen et planlagt kjøpesenter,noen hundre meter unna«Gullegget». Fylkesmannenviser til at kommunens planverk

«ponga og vasa» med andre mer vidløftige prosjekter.

12 Lørdag 13. november 2010

PETER REINHOLDTSENpeter.reinholdtsen@itromso.no

THOR-ANDERS ANGELSENthor.anders.angelsen@itromso.no

RONALD JOHANSEN (foto)ronald.johansen@itromso.no

må gi en helhetlig vurdering avkjøpesenterstrukturen ikommunen.

– Vi er ikke motstandere avutvikling, men det må skje påen måte som sikrer at befolk-ningen har fått sagt sitt. I denplanen som gjelder i dag, enplan fra 2008, har kommunensagt nei til kjøpesenter iområdet, sier Per Elvestad,fylkesmannens sjef for areal,klima og samfunnssikkerhet.

Det som trengs for å «blid-gjøre» fylkesmannen er atkommunen endrer sine vedtat-te planer.

– Man kan ikke ta snarveierrundt folks medbestemmelses-rett. Innbyggere skal være medpå all planlegging, sier PerElvestad.

Det som gjelder for Toma-sjordnes gjelder også for«Gullegget». Det er ikke lov åetablere kjøpesenter der.Likevel er ikke dette ikkenevneverdig nevnt i rapportenom «Storstua for Tromsøregio-nen».

HEMMELIG REGNESTYKKE:Arne Rydningen, sjefen forAcona, har til nå vært prosjekt-leder for rapporten om «Gulleg-get». Han har vist sine regnearkover økonomien til næringsli-vet, og gitt pressen et kjaptglimt. Men, ikke mer enn etglimt. iTromsø får ikke tallene idag.

Han ønsker å bli trodd på atberegningene gjort på forhånder moderate, og at prosjektetburde være fullt mulig å få til.Alle tall skal være kontrollert avrevisor, regnskapsfolk, utleiereog leietakere i Tromsø-marke-det.

– Tilbakemeldingene harvært at vi har truffet i forhold tilleiepriser og inntekter, selv omvi alle vet at idretten ikke erveldig gode leietakere, sierRydningen.

Dårlig vedlikehold i gullegg-prosjektet skal forhindresgjennom et eget driftsselskap.

– Leien som betales skal gå tilå dekke nødvendig vedlikehold.Sett i lys av den forfatningenTromsøhallen er i nå, så blir deten helt annen styringsmodell,siden et privat selskap står bakdriften. Nå er det skiftendekommunestyrer som bestem-mer hvor mye penger som skalbrukes til vedlikehold, sierRydningen.

Han understreker at «Gulleg-get» fortsatt er på et tidligstadium i planleggingsproses-sen. Gulroten i prosjektet erutvikling av de 180.000kvadratmeterne som skalbygges utenom selve egget.

– Politikerne må bestemmeseg for hva de ønsker, og ut fradet som står i avisene er ikke detlett for dem, sier Rydningen.

PÅ VEI INN: Driftssjef ØyvindJørgensen er på vei inn ipolitikken for Arbeiderpartiet.Mens Jørgensen og makkerOlsen går gjennom gangene i

idrettshallen, forteller dehistorier som pirrer bådelattermusklene og musklenesom får deg til å rynke pannenog heve øyenbrynene samtidig.Som den gangen kommunenbestemte seg for å skifte utisolasjonen bak dusjveggene.

– Isolasjonen måtte byttes,og det var jo bra vi fikk nyisolasjon som kunne fylles tilranden med vann, for taket er joikke tett uansett, sier Olsen.

Jørgensen ler oppgitt.– Det ville vært flere som

hadde gått inn i politikken omde gikk her og så all elendighe-ten, sier han, og forteller omtimene før Tromsø Stormskulle spille kamp og hallenventet besøk av over 1.000ivrige fans.

– Vi måtte bruke lift for åkomme til ventilasjonsanlegget.Så stappet vi håndduker inn idet for å stoppe en lekkasje.

Slikt er en stor ekstrakostnadfor kommunen, sier Jørgensen.

BADEHALL: Før en storstuestår ferdig, kan Tromsø stå utenen storhall for inneidrettene.Driftssjefene Jørgensen ogOlsen står rett innenfor godtbrukte dører i inngangspartiettil Tromsøhallen. Skoleeleversom spiller innebandy roperivrig, og ekkoet slår i veggeneog ut til inngangspartiet. MenJørgensen og Olsen er ikkeglade.

– Jeg stenger hallen om detkommer mer vann inn påbanen, sier driftssjef Jørgensen.

Han er bestemt, og ikke villigtil å gi etter en tomme.

– Vann inn på banen erlivsfarlig. En renovering er ikkenoe vi kan vente særlig lengrepå, sier Jørgensen.

– Nei, venter vi lengre nå, såhar vi snart et badeland iTromsø, skyter makker Olseninn, og begge småhumrer.

De legger ikke skjul på atfortsatt neglisjering av Tromsø-hallen kan få konsekvenser forde 6.870 barn, unge og voksne.Men om driftssjefene er åpne,er det vanskeligere å få utinformasjon om «Gullegget».

STØRRE ENN BREIVIKA: Noesom har vært underkommuni-

sert er størrelsen på tomtensom inngår i «Gullegget».Tomten som idémakerne bakprosjektet ønsker seg, er påtotalt 300 mål. Her kan detvære plass til så mange boligerog forretningsområder at detrommer både et Langnes ogdeler av Håpet.

Totalt legges det opp til at detkan bygges 180.000 kvadrat-meter bolig-, nærings-, ogundervisningsbygg. Og det altsåi tillegg til de knappe 50.000kvadratmeter som «Gullegget»,minus badeanlegget, skalromme.

Så hvor stort er egentlig180.000 kvadratmeter? FraAvdeling for bygg og eiendomved universitetet opplyses detat Campus Breivika er på154.000 kvadratmeter. Omman bygger tre hus på størrelsemed rådhuset i Breivika, itillegg til de mange universite-tet har der fra før, så har manstørrelsen på hva forslagsstiller-ne ser for seg i Tromsdalen. Ogda er altså ikke selve «Gulleg-get» regnet med.

MANGE ORD, FÅ TALL: Irapporten har de gått grundiggjennom selve byggemetoden.“Bæresystemet utføres medstål- og betongkonstruksjoner(plasstøpt og prefabrikkert).

Tak over selve fotballbanenutføres med stålfagverk medlengde 110 meter, med påmon-terte isolerte lettakskonstruk-sjoner som tekkes.”

De har altså god kontroll påhvordan egget skal bygges, menifølge «fotballektor» Bernt ArneBertheussen står det dårlig tilmed tallforståelsen. Han menerikke minst at prosjekt somkostet en halv milliard kronertil St. Hans, og 1,2 milliardernoen måneder senere, vitnerom det.

– Det er mange ord og få tall.De tallene som er, de ser tilgjengjeld ut som om de erspredt utover rapporten med etmøkkergreip. Det er ingenøkonom som står bak disseforsøksvise regnestykkene, sierBernt Bertheussen.

Han er førstelektor vedHandelshøgskolen i Tromsø oghar satt seg godt inn i norskfotballøkonomi.

UTEN BÆREKRAFT: Enøkonom ville satt opp etregnestykke med utgifter oginntekter, for deretter kommemed hva som står på bunnlin-jen. Det har ikke dem som stårbak rapporten gjort. iTromsøhar bedt førstelektoren gjøre etforsøk.

– Med å bruke de tallene de

INGEN SPÅMANN: Økonomilektor Bernt Bertheussen er ingen spåmann med løse spådommer, han viser til økonomiske lover når han har regnet seg

Jeg steng-er hallen

om det kommermer vann inn påbanen.

Øyvind Jørgensen,driftssjef

Lørdag 13. november 2010 13

GULLEGGET OG ØKONOMIEN:

ET MINUSFORETAK:

selv har kommet med, oggenerelle økonomiske lover, harjeg laget et konservativt anslagfor «Gullegget». Det viser etårlig underskudd på 77 millio-ner kroner, sier Bernt Bertheus-sen.

Og det er ikke så hakkendegalt, når han ser det opp moteksempelvis Telenor Arena ogStabæk. De har tapt knappe 100millioner kroner til sammen, baredet siste året.

– Og det på en arena somkoster under halvparten av«Egget». Arenaen som ligger midti landets tetteste befolkningskon-sentrasjon, har tapt nesten 70millioner kroner, klubben nesten30. Arena- og klubbøkonomihenger meget nøye sammen, sierBertheussen.

Litt avhengig av hvordan manregner på det, ligger kvadratme-terprisen på leie av forretnings-arealene i «Gullegget» på omtrent2.000 kroner årlig. Totalt skal detkomme inn 65 millioner kroner ileie. Det er altfor lite.

MÅ DOBLE HUSLEIEN: –Dobler du husleien er du nær-mere der du bør ligge. Da får manavkastning på kapitalen, selv omdet ikke er overvettes mye, sierførstelektoren.

Og avkastning på egenkapita-len må man ha, for dersom ikke,

sier man at alle samfunnets behover dekket. Egenkapital, som detteprosjektet er ment å ha en halvmilliard kroner av, må ha størreavkastning enn øvrig kapital.

– TIL skal leie det størstearealet, og dette er en klubb somhar blitt tilført 20 millionerkroner årlig de siste tre årene. Detsier seg selv at dette er et risiko-prosjekt, og avkastningskravetbør derfor være høyere enn omrisikoen ikke var der, sier han.

Men, her er det ikke ment ategenkapitalen skal gi noen somhelst avkastning. Den skal tvertom tappes for hvert år som går.

– Det er det samme som å si atdet er nok penger til sykehjems-plasser og alle andre ting itromsøsamfunnet. Man gjør bådeTIL og byens befolkning entjeneste ved å gravlegge prosjek-tet – slik det ligger i dag, sier

Bernt Bertheussen.

KAN IKKE VENTE: En midlerti-dig reparasjon har holdt Tromsø-hallen delvis tett den siste tiden.Men erfaring som strekker segtilbake til 70-tallet tilsier at taketvil lekke på nytt. Når det skjer,stenger driftssjef JørgensenTromsøs storstue – lenge før etalternativ er på plass.

Jørgensen er klar på hvemdette går ut over. Han peker innmot banen der skoleklassenspiller innebandy.

– Småjenter og småguttertaper på dette – hver eneste dag.Og vi har 6.870 brukere i uka,sier Jørgensen.

Driftssjefen mener ansvaretligger hos politikerne. For iverenetter å få OL til byen har utsattrenovering av Tromsøhallen.

– Vi kan ikke la hallen forfallevidere mens vi venter på et«Gullegg». Nå har politikerne«ponga og vasa» så lenge at det ergrunnleggende skade på byg-ningsstrukturen, sier Jørgensen.

Driftssjefen er forbannet. Meni armoden trår teknisk sjef PålKristian Olsen til og får opphumøret igjen:

– Tror dere rådmannen haddefunnet seg i å gå sikksakk mellomvannbøtter i gangene på rådhu-set, for så å svømme opp påkontoret?

Regnestykket til førstelektor Bernt A.Bertheussen viser at «Gullegget» kommertil å koste byen svært dyrt:

Inntekter per år: 65Driftskostnader (eks avskrivninger) 20Avskrivninger: 30Rentekostnader 18Avkastning på egenkapital 75Kostnader per år: 143ÅRLIGE UNDERSKUDD: 77 millioner kronerAlle tall i millioner kroner

Utgangspunktet for regnestykket er de tall han har klart å finnespredd rundt i rapporten «Storstua for Tromsøregionen».Der er kostnadene stipulert til 1.200 millioner kroner, hvorav enhalv milliard kroner er egenkapital. Leieinntektene er satt til 65millioner kroner årlig. Det er regnet med 40 års levetid. Drifts-kostnadene er regnet ut fra et areal på 40.000 kvadratmeter.

Her er økonomien i rapporten «Storstua iTromsøregionen»:Rapporten ble lagt fram 22. september i år. Det er selskapeneAcona Technopole AS, Skanska AS, Ernst & Young AS og team 2AS som står bak.Den første kolonnen er byggekostnadene, og den neste er inn-tektspotensialet.

BYGGEKOSTNADENENæring, kultur og idrett: 413.500.000Fundamentering, bygg/spilleflate: 129.000.000Tomteverdi: 102.000.000Badeland: 202.500.000Stadionanlegg: 280.000.000Uteareal: 10.000.000Parkering: 15.000.000Vei, vann, avløp: 20.000.000Risikomargin: 28.000.000SUM: 1.200.000.000

INNTEKTER FRA LEIETAKEREType areal antall kvadratmeter leiesum per år

Forretning/handel: 10.000 15.000.000Kultur, kontorer, service, etc.: 14.000 13.300.00Annen trening7aktivitet: 6.500 6.305.000Helserettet og medisinsk støtte: 2.000 2.400.00Stadionanlegg; fotball, konserter:15.500* 16.000.000Sponsor; arena/Stadion osv. 5.000.000Svømme/badeanlegg: 7.000.000SAMLEDE LEIEINNTEKTER: 65.005.000

* Arealet er kun medtatt spilleflater og tribuner, ikke konsertsal ogbadeland.Alle tall er uten mva. og uten felleskostnader og innredning avegne lokaler.

DriftskostnaderForvaltning, drift og vedlikeholdskostnadene er stipulert tilpluss/minus 500 kroner per år, ikke medregnet merverdiavgift.Det står lite om hvor stort badeanlegget til drøye 200 millionerkroner skal bli, mens det øvrige arealet er på til sammen 48.000kvadratmeter.Driftskostnadene skulle derfor, igjen ikke inkludert badelandet,bli på 24 millioner kroner årlig.

fram til at «Gullegget» kommer til å gå med nesten 80 millioner kroner i underskudd årlig.

Tallene serut som om

de er spredtutover rappor-ten med etmøkkergreip.

Bernt Bertheussen,økonomilektor