DEBATT

KK I Klassekampen 11. desember etterlyste Olaug Titlestad en dokumentasjon aven uttalelse Leif VetleselL- i et intervju 14. oktober -lot falle om Peder Furubotns holdning i 1940. I dagens kronikk legger Vetlesen fram kjennsgjeminger og indikasjoner som gjør at han i høy grad fInner det berettiget å sette et stort spørsmålstegn ved Furubotns standpunkter fra det første krigsåret. .

KRONII(K J-1-. DeS. I C\~'--'i Peder Furubotn i 1940

Kommun istenes offisielle Etter dette utbrudd fort-holdning til krigen kom satte han talen med å

til uttrykk i en uttalelse fra sitere Kominterns defini-Den komlTIunistiske inter- sjon av krigen som gjengitt Ii~~e (Komintern) som ovenfor. Det vil også ha ble gjort kjent umiddelbart interesse at han avsluttet . eU.e.rJu:igsutbrudde.t i sep- med en oppfordring til å tember 1939. Her heter det «sende en flammende hil-at «den naværende krig (er) sen til det internasjonale etter sin karakter og sitt ve- proletariats prinsippfaste sen fra begge krigsførende fører, ~»sam-parters side en imperialis- tidig som han forsikret sine tisk urettferdig krig». I tilhørere om at arbeider-samsvar med denne defini- klassens sak var i gode sjonen uttalte Furubotn i hender så lenge «kamerat sin store tale på kommunis- Stalin står ved roret». tenes festmøte i Oslo i Denne oppfatning av kri-anledning revolusjonsda- gen som en imperialistisk gen 7. november samme år.3? krig som ikKe vedkom ar­følgende: - beiderklassen, fastholdt

«Det er karakteristisk for Furubotn også gjennom de herrer sosialdemokra- 1940, dvs. ogsrelter den tys-ter, reformister, opportu- ke okkupas'onen av Nor e. nister og da særlig for de sm uru o n- lOgrafi, trotzkistiske banditter av bind Il, side 69, skriver såle-alle avskygninger, som av des Torgrim TItlestad at historien er dømt til å være han i tida etter 9. april tjenere og lakeier for de im- «gong på gong og i kvasse perialistiske borgerskap... ,ordelag hevda at England at de fullstendig er ute av vareistormaktsomførstog stand til å ta en noenlunde fremst tenkte på å sikra eig-riktig klassemessig stilling ne imperialistiske interes-til den nåværende imperia- ser». En slik holdning, listiske krig som er brutt ut mens Norge - støttet av i Europa.) England og Frankrike -

bokstavlig talt kjempet en

kamp på liv og død mot de tyske inntrengere kunne neppe karakteriseres som videre patriotisk. I tysker­nes ører måtte det i hvert fall lyde som søt musikk . Torgrim Titlestad forteller da også hvordan Furubotn allerede 9. april sørget for å få trykt el-flygeblad Ql.~<l oppfordring til .. befolknin- I gen om å--fu5IOe sel:" i ro Qg: . «sjå tida am;'- . I samsvar med Komin-~ paroler o~de

kommunistiske partier skulle gå til kamp mot og kreve utskifting av regje­ringer som søkte å trekke sine land inn i den imperia­listiske krigen, sendte NKPs sentralkomite 21. juni 1940 ut et opprop hvor de reIste krav om at det skulle «dannes en regje­ring som vil løse disse y hovedoppgaver: Fred mel- " ~ Norge og T)rsklanCL­.Opphevelse av det tidligere !r reg-Jermgsvedtak om krigs- . allianse med Englanct og Frankrike»."'"' -

Det spesielle ved dette oppropet var at det var

sendt ut i fellessk~ av Sen­tralkomiteen Og oaJ_tlefs

)

Pr!lf"r FnruhfJtns rolle nndrTi[ "Il li,/li'll' jos,-n" l' "ri[11"n - for Hil· /f"r.Tysklnn<l "n!lrf"J) Snl·.ielwnin>lf">1 - ,'I' .,lrrU omrfi.dnll,:rl.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

';lo "od-s. ')

Onsdag 27. desember 1989 3

organisasjoner på Vestlan­det. Dette kan bare tolkes mtFien at forslaget opprin­nelig var tatt opp av Vest-landske Distrikt hvor Furubotn var den nærmest allmektige politiske sekre­tær. Den fortolkning støttes også av at kommunis~enes avis i Bergen - «Arbeld~» _ apent forfektet en slik lin­je. Den ..!2. juli skriver såledf\s aVls en på leder­pla'" ~

'tongen og Nygaard::;-vOHiregjerinfen vil fortset­te krlge!l- på den. britiske. imperialismens slde.. F>et

I!I norske folk blir nødt til a ta , landets skjebne i sine egne O hender og_avsette J<onge ?/L

regjering;... -s~ star reg]e­nngsspørsmalet pa dagso.r­denen og krever sm løsning».

D en såkalte Vestlands­konferansen som

Furubotn tok initiativet til og som ble avholdt i Bergen 21. ju1L194Q, represente~r

enoppfølgning av denne lm­jen. Manifestet fra konfer­ansen slutter med et «Ned med den imperialistiske krig! Leve freden!», og de

«Retningslinjer for arbeids­folket i dag» som ble vedtatt - kravet om at arbeideror­ganisasjonene i samarbei­de med bøndene, fiskerne, åndsarbeiderne qg andre organisasjoner måtte skaf-

<....-._.

f~t et nytt statsstyre _ er på dette punkt praktisk talt ord for ord identisk med oppropet fra Sentralkom~­teen og Vestlandske Dl­strikt som ble sendt ut en måned tidligere - 21. juni. En av hovedtalerne på kon­feransen var da også NKPs daværende generalsekre­tær Henry W. Kristiansen.

Vestlandskonfe ransens politiske innhold og målset­ning kom forøvrig særlig klart frem da den kommu: nis tiske bystyregruppa l Bergen inviterte formann­~apet til å tiltre konferan­sens beslutninger. I invitasjonen som bærer preg av Furubotns karakte­ristiske klo, stemples Norges inntreden i krigen på de alliertes side som en «forbrytersk krigsaktivis­me» som har ført til «den største ulykke for vårt land og folk som historien kan oppvise». . . 'Furubotn er ogsa av parti-

feller ved flere anled­ninger tillagt et medansvar for de før omtalte lederar­tikler i «Arbeidet», og som etter kngen pa førte redak­tøren en fandssvikdom. Ifølge rettsreferatet TAr'=' beiderbladet 17. november 1949 uttalte således den kjente kommunisten o~ ad: vokaten, Ragnar Solhelm, l en injuriesak mot Morgen­bladets redaktør som ver­serte den gangen, at «Det er Peder Furubotn som har skrevet de artiklene J ohan­na Bugge Olsen er dømt for i byretten i Bergen». Saken hadde forsåvidt ingenting med «Arbeidet»s holdning under krigen å gjøre, men påstanden bl.e fr~msatt i en replikkvekslmg l retten om grensene for redaktøran­svaret i en avis.

gr, .,,c-

{i Furubotns holdning i $40

ble også gjort til gjenstand for særlig behandling; på NKPs landsmøte i februar ~O (oppgjørslan~s~et hvor eksklusjonene ay"Fu: ru botn og hans tilhengere ~dfestet). I sitt innled­ning8foredrag, offentlig­gjort i brosjyren «Oppgjø­ret med Det annet sentrum», (Ny Dag 1950), karalileriserte partiets for­mann, tidligere stortings­representant Emil Løvlien, påstå-nden om at Fu~n i denne tiden skulle !1aStilt seg kritisk til.Partlets hold­ning til de"i'l tyske okkupa­sjonen og gått inn for en mer aktiv motstand, som «svin­del». Løvlien kom ogsaTnn påartiklene i «Arbeidet» og hevdet at Furubotn «tvang» disse !ruri avisa mot redak- , tørens vilje.

I vedtakene fra landsmø­tet, også gjengitt i brosjy­

ren, heter det at Furubotn som politisk sekretær i Vestlandske Distrikt «i kamp mot store deler av partiet på Vestlandet trum­fet ... gjennom en linje som nærmet seg samarbeidslin­jen overfor okkupantene». Som «drastiske eksempler på denne feilaktige poli­tikk» pekes det i vedtaket på en rekke artikler som for­sommeren 1940 var «skre­vet, diktert eller inspirert av Peder Furubotn».

Dette blir også tatt opp av , Torgrim Titlestad i overfor

nevnte bind av hans Furu­botn-biografi. Han vjl ikke gå med på at artiklene er ført i pennen av F'urubotn, men medgir at «trulig har han lese einskilde av arti­kl ane før dei gjekk til pren­ting. Han har ikkje sett seg imot at dei vart tekne inn».

I nteressant i denne for­bindelse er det også at

historieprofessor Knut Ei­nar Eriksen 1 en artikkel 1 Dagbladet 10. november 1980 (<<Da NKP sprakk») i spørsmålet om Furubotn holdning 1 1940 påpeker at det ikke er «mulig å finne en samtidig uttalelse fra Furu­botn hvor han støtter Stor­britannia og Nygaards­voldsregjeringens krig mot Tyskland». Heller ikke har han, skriver Eriksen «sett påvist noen oppfordring fra NKPs og Furubotns s.ide i denne perioden om en væp­net norsk kamp for å ramme tyske økonomiske og militære ressurser.

Furubotn har da også selv

gitt svaret på hvorfor noen slike uttalelser ikke kan et­terspores. I et brev til NKPs sentralkomite datert 13. desember det følgende' år (1941) og offentliggjort i do­kumentsamlingen «Vårt partis politikk under kri­gen», utgitt av partiet i august 1945, begynner han

Siik: «Kjære kamerater. Som

dere vil forstå er det min faste overbevisning at vårt parti hadde til oppga ve å stille spørsmålet om 'linjen for hele den mer aktive poli­tikk, dvs. Norges krigspoli­tikk mot Hitler-Tysklands krigspolitikk på dagsorde­nen den 22. juni 1941. 'l)

Og hva var det som skjed­de på denne dato og som

senere i brevet får Furu­botn til å gjenta enda en gang at «historien stilte vårt parti denne oppgaven 22. juni 1941»?

Jo, det var den t:yske inn­mar~n i Sovjetunionen som iføl~Kom!n.terns samtidige analyse f.~

let krigens karakter fra en, i'i'l1perlahsbsk røvet kl ig-1tt en folkenes frigjøringskrig mot fascismen. --

* ••

Som Olaug Titlestad vil se, foreligger det en rek­

ke både kjensgjerninger og indikasjoner som gjør det i høy grad berettiget å sette et stort spørsmålstegn ved Peder Furubotns holdning i 1940. En avisartikkel har el­lers sin begrensning, og hvis hun er interessert i yt­terligere materiale fra denne tiden, har hun jo en utmerket kilde for hånden. Jeg tenker på Torgrim Tit­lestad som både har hatt hånd om Furubotns etter­latte papirer (Furubotnar­kivet) og dessuten har foretatt en omfattende inn­samling av data om disse spørsmål.

For ordens skyld vil jeg gjerne tilføye at jeg har

en stor respekt for Furu­botns innsats som leder av NKPs illegale kamp mot de tyske okkupanter i krigens annen fase. Det gjelder selvsagt også Henry W. Kristiansen som senere ga sitt liv i motstandskampen.

LEIF VETLESEN

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Fredag 19. januar 1990 3

;01,

ONIKK

· ske· krigen M ye er sagt og skrevet. '. mende tilIltsmann ønsket å fagopposisjonsfortolkning vår politikk Innen fagorga-

om Peder Furubotn, bryte med partiet. Eventu- gir manifestet fra møtet nlsasjonen forbindes med NKPs motstandsleder og eHe påstander om at FUI"4' den 21.juli inntrykk aven det nasjonale spørsmål og tidligere generalsekretær. I botn før 9. april og fram til begynnende motstandspoli- at det kommer til uttrykk i Klassekampens kronikk utgangen av 1941 hvor Fu- tikk orientering. et politisk dokument, som den 27. desember 1989. teg- rubotn ledet Vestlandske Forsøket på å bygge bro bringes til det norske folks ner Leif Vetlesen et bilde av Distrikt av NKP. I Bergens- mellom de ulike radikale kunnskap.» Furubotn som den nidkjære dlstrlket bar sItuasjonert bevegelsene på Vestlandet vetlesens sItatbruk fra og ortodokse «paktpolitlke- våren 1940preg av de økono- sommeren 1940 viste seg brevet til sentralkomI-ren» som gjennom hele 1940 mlske og sosiale krlsevirk- imidlertid å bli en for vans· teen den 13. desember 1941 holdt seg strengt til den Sov- ningene som den tyske ','Lei/Vetlesen kelig oppgave. Vestlands- er det all grunn til å stille jet-styrte vurderingen av invasjonen og de videre tegneretuny- konferansen utgjorde spørsmålstegn ved. I til-verdenskrigen. I denne ana- kamphandlingene hadde . ansen bilde av likevel et motstandspolItisk knytnlng til det ufullstendi-lysen var krigen et oppgjør framkalt. I tillegg til den;rI940-politike- fundament for Peder Furu- ge utdraget Vetlesen gjør

II d · . l' ti k P ntane arbeidsledigheten' renPlider ' botn og BergenspartIet. I . bruk av for å belegge sin på-me om e ImperIa IS ses o ": Furubotn (bil-stormakter som arbeider- tvang de kommunale myn- ',l' detj,skrlver: brevet til partiets formann stand om Furubotns mang-klassen måtte unngå å ta dighetene Igjennom en : .. ·.·FrodeFærøy . Henry W. Kristiansen den lende·- motstandsholdning elel i. drastisk reduksjon av '. somlkkeMr 8. oktober 1940 viste Furu- før angr~pet på Sovjetunio-

Dette portrettet av 1940- lønnsutbetalingene til ar-'vanakeligheicr botn' til vedtakene den nen, finnes det en sviende politikeren Peder Furubotn beidere og funksjonærer. I . meddoppdage 21. juli, i det han gjorde par- kritikk av NKP-Iedelsehs blir ufullstendig og lite hel- denne situasjonen passet andre sider ved ,tiledelsen ansvarlig for at forsøk på å referere til ut-hetllg fordi Vetlesen unn- analysen om den Imperla- '. NKndPsm

Z 0dt - fa.,gopposlsjonen var blitt viklingen etter den 22. juni

later å gå Innpå: listIske røverkrigen som . '. . Co... • sta seer. 'misbrukt I forbindelse med gjennom begreper som «det 1. Furubotns politiske ak- hånd I hanske til agitasjo. periOden 'frastartiiav- ,'.de .. ~.~ beid.erparti, seinere ~missariatets po- nye avsnitt» og «den nye

tivitet på lokalplanet i nen mot borgerskapets og ~ådsforfi'andlnæene. . 'forsyprsm~~r og Stor. .litikk O~for..-dlID slUende etappe». Furubotn karakte­Bergens-distriktet før og et· fin~nskapltalens represen. _~dt \ J~gfram~. be. ..' tin~reSideri .. t Nils L~ng. '.' ~~~I;~.e;: __ p1ene'~b~rb11e94aQX1, SIaeti.

t riserte denne ordbruken

ter partIforbudet den tan,er. gynne sen av september er ,hen~I'·passer.så avgort lkke ~-"'_ _ __ som et forsøk på; «å tilsløre 16. august 1940. En vlrksom- . treffende blitt karakteri. inn:;.~ NKP., og fagopposi- nyt~v til flere framtre- og fordunkle partiets poli-het som resulterte t nærkon· Når det gjelde~ ~tit sert somillus1oneneS" hør sjOn$folden>,Møtene med dende medlemmer av Vest- tiske fortid.» takt med grupper og dømmende o ,sommer i-norskpotmli: :" ; Langhelle· på 'våren og for- landske Distrikt den For avslutningsvis å gå enkeltpersoner som utvil- vesfii:1aKtene og ~res B.Ih.. Troen l!å at en forband.· "sommeren 1940 fant ifølge 15. april 1941 - etter åtte tilbake til sommeren somt sympatiserte med SVllFfi'irtl'rgenI1irorge later llngsføsning skulle K\mne.~ fleret inform~ter . sted måneder på flukt fra G~s.ta. 1940 og NKPs ~aværende eksilregjeringen og konge- Il<1re-FtJrot5Otå ha Inntatt resultere i et indre se~sty.(j' "hjeItlme hos FUrilbotn i Val. po - knyttet FurubotmgJen syn på okkupaSJonen, har husets motstandslinje. noen mindre kritisk linje,. ]JLYarutbreat_I alle P91tiS;~;~kendOrfsgaten' ogl boligen .yestlandskonferansen til Vetlesen t!"olig rett i at Fu-

~. Økonomiske og sosiale Budskapet i det omtalte fly., ke mil øet. -Flffl8jlelidet.:'. '.-til .. $okat Sverre Koltveit. . det som nå var blitt en over- rubotn polltikk ikke innebar krIsevirknInger I kjølvan. gebladet som Furubotn . genværende' Storting .' ;re.,~ ~Gjerinorn:~.Koltveit· ble det . veiende verdikonservativ noe definitivt brudd med net av 9. april som kan etter alt å dømme medvir.,. presenterte som kjEm ' tet-~ ('også ført samtaler med re .. kamp mot NS-reglm.ets alt- Kominterns analyse,av den

',forklare hvorfor NKP og I ket til, skilte seg Imidlertid >~ unntak,-:netl!rHørste kke'" ±&~eBn..1fi1.ter.foqla.primær. omfattende, nyordnll;gspo-.. pågåen_de krigen. 'FIl !ro~ ~ærhg grad B~rgenspartiet. neppe avgjørendE! fra para:--:-llyg'av:nem.te-1ik1are~ 118.SirI'fe . '·næringsorgarusa--'-liUkk. .... -r01"-:11:' Vtr>1Uandskonferan­mtensiverte sm klassepoli·" lene til mer «ansvarlige» '-"sjonen'at faioi>po·sISjOnen~;~' .. sjonene' på Vestlandet:· Ser Henvisningen til Vest- sen var et tiltak spm ~Iart tiske propaganda mot kretser som også oppfor- NKPs og Peder Furubotns .. - .vi denne aktiviteten I sam- landskonferansen og bygde på okkupasJonsfIe~t­krigen. dret til ro og sindighet.. politiske standpunkter bør) : mel'lheng' med frammø1eJ det nasjonale spørsmålet lige og anti-tyske hold nm-

3. ~n '0lrdering av NKPs A)lgr~p~s~ vurderes. Det gjelde~,(jgså , .. til,~ omkring 200 deltager. I;:om endelig fram I et brev ger, vurder.te. neppe politIkk I sammenl1eng med reg.je.!!.n.gens, motstandslln..:- de sju omtalte .. j;.'arttlt1ene-.". ;: .. ne ·.ipå Vestla.tU'ISKonferan- til en rekke Internerte loka. Furubotn regjerIngen ,og elen aHm~nne dataltismen ~-:Kom 'tørst apennU. som: Arbeidets. da.væ~nde::~ '.:sen,.: tyder mye på at le partillitsvalgte på Ulven, . kongehusets tlIknytnmg og de polItiske illusjonene i:tryEK. i den lokale parti. redaktør Johanna BUgge:; Furubotn og hans medar. fangeleir den 10. j~_' som uttrykk for en progres­som preget sentrale deler avisen «Arbeidet» den Olsen måtte stå 'til rette'for;' •.. , bei4ere lyktes I å .~e me år. Foranledmngen var siv motstan<;lskamp. Med av samfunnslivet somme- 7, mai. Det var etter at be. 'etter krigen_ At FurUbotn deler av den IsolasJ.<~!!.ell eti1t'e\>" Furubotn mottok fra dette mener Jeg å sl at ver­ren 1940. ~n om å fortsette selv forfattet minst ~. av I so~ hadde omgItrpartiet NKPs faglige sekretær denskrigen . - av Peder

4. De synlige og godt do- felttoget I Nord.Norge ble disse, er jeg personllg.ikke l etter utbruddet ay: ~~.!:. Martin Brendberg I begyn- Furubotn og andre såkalte kumenterte.mot.~etnl~g~!:e kj.e~t. Som Vetlesen helt tvilom.Menhvorfodl9-teta !ff1gen ... " " ~- nelsen av juni. Brendberg norske «motstandskommu-

.L _____ -- T'Ul~ ___ l.I~~ .... "" ........ A... ~rlot h!llr VøQthlnnQ. lT\~I"\""'TY'I.o.rt.o t 1.rl!l1T"tolrcrt ntrl!lt nister» - fortsa!!...J;>le opp·

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

f1'urubotnog den~mpe~~~r ~ke. krIgen ~.~:. : ":'~tt:;ti,j·~~~:.~c_;·:.c~~ ".~ ~.-

M ye er sagt og skrevet. '. mende tillitsmann ønsket å fagopposisjonsfortolkning vår politikk Innen fagorga-om Peder Furubotn, bryte med partiet. Eventu- gir manifestet fra møtet nlsasjonen forbindes med

NKPs motstandsleder og elle påstander om at Furt)- den 21.juli inntrykk aven det nasjonale spørsmål og tidligere generalsekretær. I botn før 9. april og fram til begynnende motstandspoli- at det kommer til uttrykk i Klassekampens kronikk utgangen av 1941 hvor Fu- "~',o' tikk orientering. et politisk dokument, som den 27. desember 1989.teg- rubotn ledet Vestlandske Forsøket på å bygge bro bringes til det norske folks ner Leif Vetlesen et bilde av Distrikt av NKP. I Bergens- mellom de ulike radikale kunnskap,» Furubotn som den nidkjære dlstrlket bar sltuasjoneri bevegelsene på Vestlandet vetJesens sitatbruk fra og ortodokse «paktpolitike- våren1940pregavdeøkono- :;;;':-::>, sommeren 1940 viste seg brevet til sentralkoml-rem> som gjennom hele 1940 miske og sosiale krisevirk- imidlertid å bli en for vans- teen den 13. desember 1941 holdtsegstrengttiidenSov- ningene som den tyske :cLei!Vetlesen kelig oppgave. Vestlands- er det all grunn til å stille jet-styrte vurderingen av invasjonen og de videre tegner et uny' konferansen utgjorde spørsmålstegn ved, I til-verdenskrigen. I denne ana- kamphandlingene hadde ' ansert bilde av likevel et motstandspolitisk knytnlng til det ufullstendi-lysen var krigen et oppgjør framkalt. I tillegg til den ";'·1940-politike· fundament for Peder Furu- ge utdraget Vetlesen gjør mellom de imperialistiske spontane arbeidsledigheten '- ren Peder " botn og Bergenspartiet. I bruk av for å belegge sin på-

, Furubotn(bil· b t t ti t f d F b t stormakter som arbeider- tvang de kommunale myn-/ detj, s,kriver' reve il par e s ormann stan om uru o ns mang-klassen måtte unngå å ta dlghetene igjennom en : 'Frode Færøy Henry W. Kristiansen den lende motstandsholdning del i. drastisk reduksjon av som ikke ha.r 8. oktober 1940 viste Furu- før angr~pet på Sovjetunio-

Dette portrettet av 1940- lønnsutbetalingene til ar- ;;.',.vanakeligheier botn til vedtakene den nen, finnes det en sviende politikeren Peder Furubotn beidere og funksjonærer. I ' medåoppdage 21. juli, i det han gjorde par- In'IUkk av NKP-ledelsens blir ufullstendig og lite hel- denne situasjonen passet andresiderved . .tiledelsen ansvarlig for at forsøk på å referere tll ut-hetlig fordi Vetlesen unn- analysen om den imperia- mot· fagopRosisjo~n var "blitt viklingen etter den 22,junl later å gå innpå: listIske røverkrigen som misbrukt I forbindelse med gjennom begreper som «det

1. Furubotns politiske ak- hånd I hanske til agitasjo- seinere ~mlssariatets po; nye avsnitt» og «den nye tivltet på lokalplanet I nen mot borgerskapets og og Stor- ,litikk O~lID slitende etappe». Furubotn karakte-Bergens-dlstriktetføroget- finanskapitalens represen. Nils Lang. L~~§Jill som ble a~ riserte denne ordbruken ter rartiforbudet den tanter. septembllr er passer så avgort ikke . aen ~~pteJIlber 194Q, l et som et forsøk på; «å tilsløre 16. august 1940. En vlrksom-, blitt , kar~terl.NKP-: og fagopposi. nytt orev til flere framtre· og fordunkle partiets poli-het som resulterte l nærkon- Når det gjelde~ N~&~ sert som:i1l\ll!joneneS:;hø~r~',' . Møtene med dende medlemmer av Vest- tiske fortid.» ' takt med grupper og, dømmende o sommer i 'norsk pottUk ,,. ~åren og for- landske Distrikt den For avslutningsvis å gå enkeltpersoner som utvil. vest:naktene olLililres lUl.=._ "~roen på at en forhand- , . 1940 fant ifølge 15. april 1941 - etter åtte tilbake til sommeren somt sympatiserte med svar fOr1{rigefn Norge later 1mgsløsning skulle 'nne,., informanter sted måneder på flukt fra Gesta- 1940 og NKPs daværende eksilregjeringen og konge. l!{ke--Farubot!1å ha inntatt resultere I et In _~ "hjemme hos Furubotn i Val- po - knyttet Furubotnigjen syn på okkupasjonen, har husets motstandslinje, noen mindre kritisk linje" ~ar utbre _ alle polit1s:" ;7kendortsgaten og i boligen ,yestlandskonferansen til Vetlesen trolig rett i at Fu-

2. Økonomiske og sosiale Budskapet l det omtalte fly, ke mlljø~r. FlertaileW det (I, :;.t1l,a~vokat Sverre Koltveit. de~ som nå var blitt en over· rubotn politikk Ikke innebar krise virkninger I kjølvan- gebladet som Furubotn . gjenværende Stortingit;re-'", i'Gjel'lnom~Koltveit, ble det ; veIende verdikonservativ noe definitivt brudd med net av 9, april som kan etter alt å dømme medvir- , presenterte som kjen~tet~ :'også ført'samtaler med re. ,kamp mot NS-reglm,ets alt- Kominterns analyse av den

'..forklare hvorfor NKP og i ket til, skilte seg Imidlertid' unntak.:Dehr1første~kke·" ,,1>~e~Yæter.for~~;primær- omfattende nyordnu;gspo.. pågående krigen. Til tros\:; særlig grad Bergenspartiet , neppe avgjørende fra paro;--11ys 'avtleIl1le'uk1are~ "'lIaserte "næringsorganisa:-4iUkk, ror-tlt'-Vl!'t,UandskonferaJi: intensiverte sin klassepoli-" lene til mer «ansvarlige» -'sjonen'at fag()'i>po'sisjonen:~;'"" sjonime' på Vestlandet, Ser Henvisningen til Vest., sen 'var et tiltak som klart tiske propaganda mot kretser som også oppfor- NKPs og Peder Furubotns,- vi denne aktiviteten i sam· landskonferansen og bygde på okkupasjonsfient­krigen. dret til ro, og sindighet. politiske standpunkter bør .. ) ~mex!peng' med f.!'am_l!løl~ det nasjonale spørsmålet lige og anti· tyske holdnln-

3. En vurdering av NKPs AJl~~r~syo~d- vurderes. DetgjeldeJ;'fogsa. ' til>~ omkring 2ffo deltager. I,l:om endelig fram i et brev ger, vurderte neppe politikk i sammenueng med regJe!!!l$ens, motstandsllIl:... de S,jU omtalte\"arUJtlene-,<;; .. :ne ':l;Jlå Vestla.tfcISKonferan- til en re'kke Internerte loka- Furubotn regjeringen og den alimenne daiaitismen fft?3r rørst åpenttil , som, Arbeidets .. davæ~ndei~ ;:sen/ tyder mye på at le partillitsvalgte på Ulven . kongehusets tilknytning og de politiske illusjonene ~_ ry~i den lokale parti. redaktør Johanna, B\1gge;;'Furubotn og hans medar- fangeleir den 10. juni sam-" som uttrykk for en progres­som preget sentrale deler avisen «Arbeidet» den Olsen måtte stå,til rette:for,:>:, bei4~re lyktes i å .~e me år. Foranledningen var siv motstan<,lskamp, Med av samfunnslivet somme- 7. mai. Det var etter at be- 'etter krigen. At FUr\lbotn deler av den isolasJc~!l etbte'VFurubotnmottokfra dette mener Jeg å sl at ver­ren 1940. ~n om å fortsette selv forfattet minst en av som' hadde omgITfpartiet NKPs faglige sekretær denskrigen ,- av Peder

4. De synlige og godt do- felttoget I Nord-Norge ble disse, er jeg personilipdre ~ etter utbruddet a;v ~~ Martin Brendberg I begyn- Furubotn og andre såkalte kumenterte motsetningene kjent. Som Vetlesen helt tvilom.Menhvortorutketa Irrlgen.' ,r ; '-' ~~ nelsen av juni. Brendberg norske «motstandskommu­som oppstod mellom Furu· riktig påpeker sluttet Furu· turen om Riksarkivet og de ~det bak Vestlands· informerte I klartekst om at nisten> - !or~att ,9le ~pp, botn og NKPs sentralledel· botn og partiorganene på" landssvikdømte artiklene, .l konferansen lå det utvil- sentralledelsen nå hadde fo. fattet som l penallsbsk, se fra høsten 1940, og som Vestlandet seinere fullt opp Vetlesen. Da ville d~!kke " somt mer enn de fagopposi. retatt et motstandspolitisk En ~igjø~ln~7se~. IDi først ble endelig bilagt om kravet om en ny regje. lenger vært henvist :Jr!" de ~ sjo~motivene 'som Leif linjeskifte: «Det gjelder for det ImperlaiiSii eItler, gjennom lederskiftet i par- ring utgått fra det arbelden- sjikanøse anklagene Om Fu- Vetlesen og mange andre oss i særlig grad å finne for- Tyski'ana som 1;iasertt se,!: tiet den 31. desember 1941. de folkets organisasjoner. rubotns påståtte kolla\>ora.· har' tillagt dette arrange· mer for å knytte an ti! den ~ støtte. fra de~

Det synes lite formålstje. Dette arbeldermaktper- sjonismefra., ekskIwljons- mentet. Manifestet fra nasi2Dal~ ·frihe1:ille.vegel. Il!æer<l:!ll§!lll!ll.l> kunne Iføl: nelig å speide etter spektivet var alt I midten av landsmøtet! februar :I,\}50.;. konferansen Inneholdt for- se.-»EITtef et halvt års Isola- ge aeU:esynet Ik~e lede ti.

avvik fra den offisielle pakt- , mai kommet til uttrykk I På den lokale arenaen-1 muleringer som gikk Inn på lfjOn tok NKP-ledelsen med noen virkelig naSjonal uav Ideologien blant NKP-lede- partiorganet «Arbeiderem>, Bergen er det ikke vanske- trusselen mot ytrlngsfrihe- dette Igjen opp kontakten henglghet. r>"nne oppfat re slik Vetlesen I godt mens oppropet av 21. jUpL lig å oppdage et mer Wan. ten" samt forsvaret av med Furubotn. I brevet til nlngen Inn ,lr en klal selskap med andre har først fant sted nærmere o sert ogukonvensjoneltbilde humanitære og-demokratis. Ulven.fangene tok Furu- revisjon av paktlinjen ford gjort. En analyse med ut./ uker etter den militære Ifit-. av politikeren ped, er JfUru- ~. ____ L_'_ ---" -,~-,,~ lm~ gangspunkt i Sovjetunlo- as onen . juni. lnit att:" botn. Kontakten ,me~ den' nens grunnleggende ve en . um 1""f0l"§te Nygaardsvold-lolale,GO!l-, sikkerhetsbehov ville det rekke sees I sammenheng 'Tem.E,Iar-ungdomsbeve.gel.,; være utenkelig å opponere med dannelsen av fagoPI1o- sen samt lIendavæ~ende ' mot med mindre vedkom. sisJonen en uke nangere, formannen i Bergen forene;

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

I " .. \S"KAMI'EN !!!.. Lmdal( :I. februar 1990 DEBATT

KK KRONIKK

I sin kommentar (19.januar) til min artik­

kel om «Peder Furubotn i 1940» (Klassekampen, 27. desember 1989) gjør Frode Færøy i det vesentligste Fu­rubotn-biografen, Torgrim Tillestads synspunkter til sine egne. På to vesentlige punkter avviker han imid­lertid fra denne kilde. Det gjelder Furubotns holdning i de dramatiske aprildage­ne da tyskerne gikk i land i Norge og det gjelder hans­Furubotns - ansvar for de artikler som påførte «Ar­beidets» redaktør en lands­svikdom etter krigen.

Med henvisning til det fly­geblad med oppfordring til «å sjå tida am" dvs. ikke sette seg til motverge mol de tyske okkupanter, som

\

Furubotn lot trykke og di­stribuere 9. april 1940, skri­ver Færøy at Furubotn i dette stykket neppe skilte seg «avgjørende fra parole­ne til mer 'ansvarlige'.

o kretser som også oppfor: \ dret til ro og slndigheb>. Dette i mots2tning til den slerkt heroiserende biogra­fien til Ti tlestad hvor Furubotn konsekvent frem-

Det er i ),,,,y grad be~ ~ttiget å sette et stort spørsmålstegn ; ed Peder ~rubotns st~nd­punkter fra det første krigsåret under den an~en -yerdenskng, skrev Leif Ve~lesen ~ en kronikk 27. desember i fjor. Han fikk svar fra histonestudent Frode Færøy 19. Januar som mente Vetlesens framstilling var fri for nyanser vedrørende NKPs manglend~ mots~andspo­litikk fram til 22. juni 1941 (Hitlers angrep på Sovjetunionen). I to krorukker, l dag og mandag, legger Vetles~n fram nytt materiale som underbygger hans standpunkter.

Peder Furubotn i 1940 Il Peder Stavnes erogså kil­

den for Titlestads opplys-) ninger om flygebladet. Ikke mindre interessanl er imid­lcrtid Slavnes' svar på Titlestads spørsmål om han kan huske noen karakteris­tiske uttalelser fra Furu­botn i disse dagene, dvs. i dagene etter den tyske ok­kupasjonen. Ifølge bånd­opptak av samtalen, dalcrt 7. mai 1974, svarer Stavnes at Furubotn blant annet ut­talte at «Aldri har komJPll­nistene ·gatt så trygL.J.. j3ergens gater som i dag», Svaret har åpenbart sjok­kert Titlestad for han spør om denne uttalelsen virke­lig skal forståes slik al Furubotn hentydet til tys~ beskyttelse, . «Ja. nettopp det», er Stavnessitt utvety­dige svar_

stilles som den klartskue­nde lederskikkelsen i kampen m9t de tyske ok­kupantene, og det famøse flygebladet fortolkes i ret­ning av at Furubotn vHle vinne tid til å mobilisere si­ne tropper. Færøy plasse­rer med andre ord Furubotn i samme kalegori som andre tvilrådige og vaklende samfunnsstølteer og borgere på denne tiden.

Vi .har imidlertid ikke lov til å glemme at da Furu­

botns flygeseddel med oppfordring til «å sjå tida am; ble delt ut på gatene. i Bergen, ble det langs den norske kysten samtidig kjempet desperat for å hindre de tyske landstignin­gene, og mange nordmenn hadde allerede falt i forsva­ret av landet. Det må også presiseres at de «paroler» Færøy vel i første rekke sik­ter til, nemlig oppropet til, befolkningen i Oslo og

. omegn 011) å avstå fira sa.bo­tasje og vise «ro, orden_og disl.I!llUl', tross alt l"ji.hl ble sendt ut før den 15. april, dvs. pfet tidspunkt hVOlOcte regulære militære kamp­handlinger på delte/front­avsnitt var avsluttet .

. /-/

Siden det i denne debatten først og frcmst dreier

seg om arbeiderbevegel­sens rolle, kan det også være på sin plass å nevne at det allerede den 10. april ble sendt ut et opprop fra topp­ledelsen i DNA/LO - kring­kastet fra Hamar - med oppfordring til alle tillits­menn i arbeiderbevegel>;en og <Lndr·e lojale befolknings­lag om «å organiser·e at­beidernes innsats i landeJs forsvar.» -IEr!a.v de hovedkilder Tor­grim Titlestad kan vise til når del gjelder I<'urubolns virksomhet og holdninger i tiden etter 9. april og frem til august 1940, er Pedcr Stavnes. Stavnes som var sjømann av solid kommu­nistisk virke, delte i denne tiden leilighet med Furu­botn og hans familie i Walckendorfgt. i Bergen. I hele denne perioden var han Furubotns håndgagne mann og deltok i planleg­gingen og gjennomføringen av alle de politiske initiaiiv Furubotn utfoldet i denne ti­den, inklusive den meget omtalte Vestlandskonfer­ansen.

T itlestad legger ellers ik­ke skjul på at Furubotn

delte Kominterns oppfat­ning av krigen som en «ty­pisk imperialistisk krig» slik han lar en annen av sine hovedkilder fm denne ti­den, Halstein Andersen sitere Furubotn. Det kom­mer også frem at \·'urubotn «i kvasse ordelag hevda al ~~gl<l!ld var ei stor·makt

Leif Vl'tlesen '" forffLtta.

som f0l·sl_og.1r.emsl tenkte på å sikra eil:"ue imperiali:;­tiskelnteresseI'l'. - DeTliOm-lmidlertid ikke går frem av Tilll'stad-uio­grafien og hellet· ikke av Titlcslads senere arbeidcr, el' at Furubotn - i nøye samsvar med Sov jelunio­nen og Kominterns hold­ning i krigens første fase -åpenbart har forfektet at Nazi-Tyskland tl'OSS a!!.PJ.r' del minste av to imperialis­tiske onder. Sovjeluniotll'ns holdrlfrli.{var her en nalurlig konsekvens av den lysk· sovjel;,;kc ungn'pspaklen (Rihbcnlrop-Molojov-avla­len) av august I!J:\\J. l sin tale til Del øverste sov jd i forbindelse med ratifiserin­gen av denne avtalt'tl uttal­te således Molotov 1:\1 :'ilk[Ji­ber 19:\U)~at «Iltag er

~.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

, Tys!illUl.d...clLs!IJ.~ \ 'l"ieretter Il faSlutt I?å krigen

lInareSfmung og st~­! ~ fred, mens ~t!.\Jlll­i nlao~~r~~år lnI1-!iforå~n~går t Imot en fredsslutning». Og M:OiOt~~--;Det er Ikke bare m~ningsl"-,,t, men også fO'!:pr~~ slik ~z..for \lintetglørelse av~n', under på­skudd av kamp for 'demo-kratiet'».

Det er i denne sammen­hengen en må lese

Furubotns utsagn om at den tyske Invasjonen trygget kommunistenes stilling I Norge. Enda klarere kom­mer imidlertid Furubotns holdning til uttrykk somme­ren 1940 - dvs_ etter Frank­r:_tk~~l og foran det lyske blltz-angrepet på England. Ifølge båndopptaket med Peder Stavnes uttalte Furu­botn ved denne anledning at

I, «Hver bombe Hitler lar fal-

I)--~=

biografi. Det er ellers vel verd å merke seg at denne_ Furubotns uttalelse i Ud er . sammenlallenl!e med plan­leggingen og gjennomførin­gen av VestIandskonferan­sen_

Når det gjelder ansvaret for de artikler som «Ar­

beidets» redaktør - Johan­na Bugge Olsen' - fikk landssvik dom for, er Frode Færøy kommet Ul at «Furu­botn selv forfattet minst en

'llfb -av dlsse»_ Her skiller han, som nevnt, lag med TltIe­stad som i sin biografi tar Furubotns egen avvising av delte tll etterretning, jfr. min forrige artikkel. Færøy har da også god dekning for sin påstand_ Av båndoppta­ket med Peder Stavnes, går det fram at Stavnes s,'llv var med Furubotn i «Arbei­dets» redaksjon da den omtalte artikkelen ble le­vert. Stavnes forteller at Johanna Bugge Olsen er­klærte seg uenig i artikke­lens Innhold og ble sterkt opphisset under samtalen. Til å begynne med nektet hun også å trykkeartlkke­len. Furubotn presset henne Imidlertid og brukte i følge Stavnes «storslegga» mot henne.

På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå Frode

Færøys sterke subjektive utfall mot behandlingen av denne saken på NKPs landsmøte (oppgjørslands­møtet) I februar 1950. Under henvisning Ul frem­lagt materiale !!.ler E;!mll Løv~ i sin innledning på

-aeITe møtet stort selt ~ noe annet em det Peaer Stavnes senere har fortalt til TitIestad. Ordbrukenfil Løvlien peker forøvrig I ret­ning av at han i saken om de famøse artiklene I «Arbel­del» har sine beste informa­sjoner nettopp fra Stavnes. Etter min oppfatning var dette også en av de få saker hvor det vlrkelii var sub­stans 1 Løvllen-fløyens anklager mot Furubotn_

SlIk jeg ser det, må det være atsklllig sterkere grunn tll å reagere på Furu­botns opptreden i denne saken. Det skulle her være nok å vise til at han ikke på noe tidspunkt under rettSsa-

, Var Peder Furubotns holdning det første krigsåret mer unasjona! enn vi tidligere har hatt forståel­senav1

ken mot «Arbeidets» redak­tør sto t;em og tok sin del av . ansVaret. "Tvert Imot var l'lan oVerfor'sine tiffiengere travelt opptatt med å tUdek­ke sine egne holdninger på dette tidspunktet og ga ut­takk for en dyp f9raitnOr Johanna Bugge Olsens skri­verier.

Dommen i saken mot Jo­hanna Bugge Olsen

kommer vel neppe inn un-

der betegnelsen-jusUsrtiord _ hun hadde tross alt et re· daktøransvar. Det kan imidlertid være liten tvil om at dommen - seks måne­ders fengsel - hadde blitt en rumen dersom alle fakta _ bl.a. om Furubotns besøk i redaksjonen - hadde lig­get på bordet. Heller ikke kan det være tvil om at de opplysninger som nå har kommet frem, ville gitt et

fullgodt grunnlag for en gjenopptakelsesbegjæring av straffesaken. I dag er imidlertid alle hovedaktø­rene, både Furubotn selv Johanna Bugge Olsen og Peder Stavnes forlengst av­gått ved døden.

LEIF VETLESEN

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

DEBATT' Mane' '>. februar 19903

[ KLASSEKAMPEN

KK Det er i høy grad berettiget å sette et stort spørsmålstegn ved Peder Furubotns stand..: punkter fra det første krigsåret under den annen verdenskrig, skrev Leif Vetlesen i en kronikk 27. desember i fjor. Han fikk svar fra historiestudent Frode Færøy 19. januar som mente Vetlesens framstilling var fri for nyanser vedrørende NKPs manglende motstandspo­litikk fram til 22. juni 1941 (Hitlers angrep på Sovjetunionen). I to kronikker legger Vetlesen fram nytt materiale som underbygger hans standpunkter. Den første sto lørdag. KRONIKK

Når det gjelder Vest­landskonferansen den

21. juli 1940, har Frode Fæ­røy rett i at den represen­terte et forsøk fra Furubotns side på å bryte ut av den isolasjon NKP hadde havnet i. Det var med andre ord snakk om god, gammel kommunIs­tisk efihetsfront-takbkk.

'"Her som så mange ganger ellers lyktes det imidlertid dårlig. Færøy viser bl.a. til deltakelse fra NGU, og . det er forsåvidt riktig at tidligere formann i Ber­gen og Fylkene Kreds av NGU, Halsteln Andersen. ikke bare deltok på kon­feransen, men også var dens sekretær. Nå var imidlertid Halsteln An­dersen en nær medarbei­der av Furubotn og hadde, slik Titlestad forteller i sin biografi, kort tid l forve­gen også meldt seg inn i det kommunistiske parti.

Med hensyn til Furu­botns kontakter til Nils Langhelle, gir redaktør Olav Brunvand som..*W-

arbefdet nært med ~ helle l aen aktue e . perlOden, en ganSKe annen

,~ " ", .f

J"'"'!.~-:'.~''';~:';'''''"''''!

FlJ.rubotns krigspolitikk fremstilling enn de~ vi kan ~Velf!e -artrigsaill?J!§en som på dette ~id~punkt.et ~or es ove?alli te og lese i Tltlestads bIOgrafi. . ··e(111~ngland og Frankri- .~dde. tilkJennegItt. for unds elle 13-

mpen for

Brunvand avviser på det e. __ ~.d __ .n .-c:~_.c-':::::::. sme sympatier for NS, og et fritt Nor~. Det var og-mest bestemte at Langhel- I sln artikkel i Arbeider- som senere skulle bli et av sa---C denne situasjonen le var til stede på Vest-. bladet bekrefter Brun- okkupasjonsmaktens vik- Furubotns uttalelse om at lan~skonferansen .. _ vand at sentralt på tigste redskaper i fagbe- «hver bombe Hitlerlarfal­D~nrnotdHtoKBi'Un\l'and konferansen sto kravet om vegeisen, til konferansen le over England, er en ~ v _ i samråd med en ny regjering som «skul- s<;>mj!Qyedinnleder. Det er seier for arbeiderbevegel-

LeI/Vetlesen er forfatter.

nghelle og gruppen le ha som første oppgave å saledes ikke grunn til å sen» brente seg inn i Peder rundt ham _ sammen ~P fredsforhandlinger undre seg over at denne Stavnes. med en annen Arbeider- 'med TySkland». Manifes- konferansen kunne ayyik- som professor Knut Ei­partimann, Kristen Hat- tet som Konferansen les i full åperifiet midt på nar Eriksen skrev i levik. I en artikkel i vedtok slutter da også blanke søndagen i Bergen Dagbladet 10. november Arbeiderbladet 11. juni med appellen «r:-Ied med sentrum. 1~80. er det «~k~e mulig å 1977, formet som en skarp den ~Eeriallstlske~ Flere deltakere reagerte fmne en samtIdIg uttalelse tilbakevisning av Title- Leve freden!» Det er i den så sterkt på det som ble stads fremstilling, gJ'ør forbindelse interessant·å sagt,atdeforlotkonferan- fra Furubotn hvor han sen i protest T B Il støtter storbritann. ia. og Brunvand detaljert rede merke seg at da Furubotn .' ·itsee

u for dette og for sine egne i et radioprogram i NRK som også v!!-V __ de på NygaardsvoldsregJenn-og Hatieviks inntrykk fra 21. september 1980 (i et ar- konfer!'lnsen, fortalte ~eg gens krig mot Tyskland»), konferansen. De var, skri- kivopptak fra Sveriges forøVrig for no~n år SIden Og selv om Furubotn - for ver han, «sjokkert» over radio) selv leste opp dette at selv om h3;n lkk~ lenger å nå frem tll andre enn si-var l stand bl å k II ne egne tilhengere og det de hlOrte. manifestet, utelot han gjen a e forbundsfeller på. Vest-detaljer, husker han at

denne sluttappellen. han forlot konferansen landskonferansen -som jeg hevd~t i mln ar- Brunvand beretter vide- dypt deprimert. Det· er i sørget for å pakke sine. for-

tikkel 29. desember, re om de sterke anti- denne forbindelse viktig å slag til vedtak inn l en kan det ikke være tvil om britiske utfJill som fant være klar over at denne svulmende nasjonal patos at Vestlandskonfer<U1sen i stea p'å komeransen. Fu- konferansen med sine - er det, slik professor realiteten var en politisk rubotri bekrefter aa også . \sterkt anti-britiske hold- Eriksen også sier. heller oppfølging av det oppropet (Titlestad-biografien side nlnger og krav om fred ikke mulig å påvise <<noen NKPs sentralkomite l fel- 91) at et av formålene for med Nazi-Tyskland, ble oppfordring fra NKPs og lesskap med Vestlandske konferansen var «å løsrive avholdt på .et tidspunkt da Furubotns side i denne pe-Distrikt av NKP _ med oss fra k~n"sjonen med i d m væpnet norsk

Fu tn y.... Frankrike hadde kapitu-' r o en o

rubo som allmektig den engelske' lmperialis- til å kamp for å ramme tyske sekretær _ en måned l for- me». Dette var, ifølge lert og Hitler sto klar økonomiske og mili~re veien hadde sendt ut, og Furubotn, hensikten med kaste hele sin samlede som krevde fred mellom å invitere Halvard Olsen krigsmakt inn i et av gjø- -,NorgeogTysk1~opp-. rende slag mol England,

~=. ".' ': ,:,",,0 '.~ ~".-: /} '. ,:,-' ~~",~",~~~~",:~~l~'~'2:".j',_,.~ ___ ~l~~.J.~~~2:~ .. ~ .. ,2..:... . ......:, .. _ .... _...-~ __ ...... '-"-.0, __ ~, ......... 4.~~d'" ~'"' ,"-._.""-~~" -. 4~"'~"""""'~' o . -~. __ .","', ,."

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

'smålstegn ved P. L verdenskrig, sk >riestudent Frode lrørende NKPs m: tunionen) . I to kre unkter. Den først

• 19SP< n på dette tidspunkt ~dde tilkjenneg le s~mpatier for N.S .. ; n sen~re skulle bli et c kupasJonsmaktens vi ste redskaper i fagb gelsen, til konferans4 nj!9vedinnleder, Det ,edes ikke grunn til dre seg over at deru 1feransenkunne ayyi

y;~", l .. " .,: , ~ .

Peder Furubotn var ikke tilhenger av noen væpnet norsk kamp m~t de tyske okkupantene før etter det tyske overfallet på Sovjet·

i full åperifiet midt I mke søndagen i Berg4 ltrum.

unwnen i 1941, hevder Deif Vetlesen. lere deltakere reager

brei tverrpolitisk mot. så sterkt på det som b standskamp» kan han ~,at de forlotkonfera derfor ikke gjør~ krav på å 1 i protest. TrYgYe B\ bli tatt alvorlig., ' n også v'!r til Slede I

Når jeg i disse artiklene rlferansen, fortalte mt

, har gått så vidt grun. 'øvrig for noen år sid, dig inn på disse spørsmå- selv om han ikke leng lene, er det ikke bare fordi r i stand til å gjenkal

ressurser». Som Furubotn selv skrev i sitt brev til NKPs sentralkomite 13. desember 1941, var det da også hans - Furubotns -«faste overbevisning» at en slik væpnet kamp - en «krigspolitikk» som han kaller det, først ble aktuell med det tyske overfallet på Sovjeturuonen 22. juni 1941. Denne uttalelse som altså er Furubotns egen \ lar seg ikke rokke ved og motsles da heller ikke av noe annet som står i dette brevet. Når TiUestad l sin blograft kaller Vestlands­konferansen for det dørs-

""te kvelkjande sl~ om en

Titlestads mor, Olaug Tit- taljer, husker han lestad l to innlegg i Klasse- rl forlot konferans

l

kampen har krevet belegg [lt deprimert. Det' el for en uttalelse jeg kom me forbindelse vikti~ med om Futllbotns hold- re klar over at den ning l 1940 i et intervjU i 'lferansen med si avisa i fjor høst. Det er og- rkt anti-britiske hol så fordi ToreTim T\tJe~h .. ! unyanserte og idealiserte. tger og krav om fr selv nylig har sendt ut et J!Udg ay hoved~rso~' !d Nazi-Tyskland t nytt bokverk om Furubotn Glasnost sltteI apenbart 'oldt på et tidspunkt _ «Hvem varPederFunl- langt inne t enkelte ven§; ankrike hadde kapi1 botn?» _ hvor vi ettsent~- B~~~er ~ ~~ " tog HiUer sto klar ti res for det samme' -T~ ~~ ',' ste hele ,sin samle _ '~":" LEIF' ."gsmakt inn l et avg

lde slag mot EnglaJ

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

CHR. CHRISTENSEN Kampengt. 11 -

Kampen, / t>. !.!.. j 9 'lo 0654 Oslo 6 Telefon (02) 19 20 94

l .

tf~ krr- i{)l.

cJU-~ ~ ~ ~ 01-0 L ·~~rf<æ-·~~ kt1r-t? ~ L' ~r- ~. lt~ .uut. ';;'~~l M/ a.I il b MlU c:! cy;~( ~ Il' ~Ie~ .

1d4~tJ kL

C.C

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO