AFt EnTuRers A Ft EnTuRers Ofte UklarEOfte UklarE

r eF l EK SjoNerreFl EK SjoNer

En samling skriblerier og kludrerier

Gunnar Stromness-Andresen

år 2003

H E I ! ( ? ) H E I ! ( ? ) Sju samlinger med skriblerier er for meg

en masse tid med hjerneknuffing og grublerier, sikkert både sunt og usunt.

En blir jo ikke snillere og klokeremed årene og denne sjuende

er vel et resultat av nettopp det.

Spørsmålene kan være viktigere enn svarene, svarene blir ofte for enkle, for dømmende,

ekle og låsende…Hvis en gidder å vente til de kommer.

Det å sette søkelys på undringen,vil hjelpe oss å nærme oss svarene

på en mer forløsende måte.

Selv klarer jeg ikke å gi noen av svarene, selv om jeg fortsatt er sterkt undrende og funderende til det meste rundt meg.

Verre er det kan hende at de rundt meger undrende til meg…

Send meg gjerne noen ord, hvis du fikk noen tanker rundt

skribleriene og kludreriene.

Med varme ønsker Med varme ønsker

Gunnar Andresen

InNhOLD :InNhOLD :

135) Første reis – el ler var det den siste?136) Sjøfugl og fisk137) Ospetre-følelsen er her igjen…138) Avskårne blomster139) Frisk bris140) Retro141) Aftenturers ofte uklare refleksjoner142) Morgensol og aftenstjerner143) Har du lest det?144) Treets visdom145) Fryktens kjerne146) Bukken igjen147) Kjærligheten, de lates oppfinnelse?148) Sakte

N o .N o . 1 3 5 F ø r s t e R e i S 1 3 5 F ø r s t e R e i S - e l L E r v a R d e t D e n s i S t e ? - e l L E r v a R d e t D e n s i S t e ?Vi tror barna står oppreist, for vi kan ikke forestille oss dem annerledes. Med skolesekk på rygg, på stadig vei til og fra.Er de i virkelighet fartøy utlevert til vinden og havet?Iaktta menneskebarna,de er seilskip jaget bort fra sin egen lune havn.Havnefogden er drikkfeldig og mor er i arbeid.Hvis deres ferd blir tyngre underveis,er det fordi de lengter etter denne havnen. Likevel…Men det er når de er forvist fra den.

Egentlig, som på liksom, vil de oppleve litt vind i seilene.Kan hende de da, uten kart og seilkunnskap,håper å møte en sterkere vind, som blåser med dem.Kan hende de da selv uten seil, finner seil.Likevel møter de styrmenn som så gjerne vil hjelpe,men selv styrmenn ser ikke farene som lurer der ute.Mange av styrmennene har selv forlist, kan hende.Mytteriet er det neste, men det er nytteløst,for de vet ikke hvor de er. Da blir forliset det neste.Det siste vindpust fra Moder Jord, kan hende…Lytter vi til havet når stormene brøler i mot oss? Gjør du?

Er virkeligheten havet eller havet virkeligheten?Har vi lært å styre skuta?Og har vi lært bort det vi kan om havet og livet der?Og hvem skulle i så fall vært der og lært oss det? Du? Skal nå alle få være sin egen ”Mester Svenn”?Ideen om å drukne er der nok fortsatt.Vannskrekk og hjemlengsel.Er det slik virkeligheten er?

Fartøyet heter ”For l is”…Verset er skrevet sammen

med Anne Kr istoffersen.

No . 1 3 6 S jøfugl og F i skNo . 1 3 6 S jøfugl og F i sk

Fisk svømmer.I vann.Sult.

Sjøfugl vader.I vann.Sult.

Fisk svømmer.Ser bein.Redd.

Sjøfugl urørlig.Lenge.Sult.

Fisk svømmer.Glemmer.Sult.

Naturens gang.Sjøfugl mett.Fisk død.

No . 1 3 7 O spetre-følelsen No . 1 3 7 O spetre-følelsen e r her i gjen… e r her i gjen…

Osp…Nå føler jeg meg som et ospetre igjen.Ospetre-følelsen er her…Ospetre? – spør du kan hende.Nå må det ha rablet helt.

Osp…Ikke at jeg er så høy og rank, akkurat.Ikke at jeg er så veldig gammel, heller.Rister og skjelver gjør jeg jo inne i mellom,uten at det bør være noe så veldig galt i det.Jeg har vel trigget balansenervene en gang eller to for mye…

Osp…Hovedtanken min om osper jo den at ospen er særbu,akkurat som jeg føler meg nå.Det er for langt til neste ospetre,og det bør fortrinnsvis være noen hunnrakler på det.

Osp, tenker jeg…Er det sl ik l ivet blir?

No . 1 3 8 Avskårne b lomster No . 1 3 8 Avskårne b lomster

Avskårne blomster.

Trist skjebne.

Mord for hyggens skyld.

Uten å kunne yte motstand.

- - -Putte blomster i en vase…

Vakkert, men trist.

Å måtte se enda en roses sakte død.

Mon tro om potteplantene mine har det noe særlig bedre?

No . 1 3 9 F r i Sk BR I S No . 1 3 9 F r i Sk BR I S

Vind i seilene.Utover havet.Frisk bris.Sol.Lettskyet.

Herlig å seile,herlig å leve!

Det rykker til i seilene.En stor mørk vegg kommer mot oss.Skipperen blir ropt på plass.Litt yr til å begynne med.Så kraftig regn.Haglbyger.Null sikt.Havet fråder.Sterk storm.Skipperen står der fortsatt.Fast i blikket og i grepet om roret.

Det letner.Sikten blir bedre.Solen skinner.

Det er igjen frisk bris.Havet har hilst på oss.

Havet har godkjent oss for denne gang.

Endel ig landl igge!

No . 1 40 Retro No . 1 40 Retro

Retro. Litt retro, kan hende…Åttitallsgarderoben taler jo sitt om det.Folk rundt meg tror jeg forsøker å være ”in”,men jeg har vært litt retro hele tiden,helt siden åttitallet.Cirka om lag tjue år!Og det uten aldri å ha vært ”in”…På noen slags måte.

Retro!Mens andre har gravd dypt i lommebøkene,har jeg en nesten komplett retro-garderobe.Nå tror jeg det er på vei ut igjen å være retro.Men det endrer ikke meg.

Retro!Musikksmaken min er visstnok også retro.Gyllene tider svinger ennå, for meg.Et hjem fullt av gammelt tankegods, ting og ”stæsj”.

Retro!Kan hende jeg skulle fornye meg litt?Kvitte meg med noe?Hva er igjen da?Hva blir jeg da?Fra Abba-unge til nyretro?Post-retro?

N o . 1 4 1 A f t e n t u r e r s o f t e N o . 1 4 1 A f t e n t u r e r s o f t e u k l a r e r e f l e k s j o n e r u k l a r e r e f l e k s j o n e r

Langs gatenes lysende lykter jeg en liten aftentur rusler.Høsten har sagt farvel og borte er løvets rakende trusler.

Om kun i fargen være truende, er de nå blåst vekk.Vinterens gater er gråhvite, fylt av kuldevinds trekk.

Kulden biter, jakken dras igjen av fingre med vanter.Pusten fryser til og blir kjølig som sure, gamle tanter.

Om våren snart ville komme, tenker jeg hvor jeg vandrer.Slik våren i fjor, Vips! var den der og alt forandrer.

Sommeren ble til på altfor kort tid for meg i fjor,uten at jeg rakk å oppleve at våren spirer og gror.

Intet av dette kan lenger erindres og minnes,hva som mellom streng kulde og varme hete finnes…

Våren må gjerne snart komme, tenker jeg igjen.I år vil jeg forsøke å sette av bedre tid til den.

Jeg tusler rundt det siste kvartalet og er snart hjemme,ingen av turens refleksjoner huskes, alt vil jeg glemme.

- - -På knaggen henger jakken, inne er det lunt og varmen stiger i meg.

Fra vinduet ser jeg at sneen daler og Kong Vinter ennå biter i fra seg.

No . 1 4 2 MorgensolNo . 1 4 2 Morgensol O g aftenstjerner O g aftenstjerner“Morgensol og aftenstjerner” er arbeidstittelen på det jeg holder på med nå..Det skal bli en roman, en gang…Alle gjør jo det nå for tiden,skriver, mener jeg.Leser en og annen roman selv, også.De fleste er middels, synes jeg.Så nå har jeg tenkt å bevege meg inn i det høylitterære selskap.Har ikke kommet så langt ennå, akkurat.Har skrevet innledningen og den lyder slik:

Den lille byen våknet sakte,men utilbørlig til liv,og for et liv det skulle bli denne dagen!Morgensolen steg over horisonten.Noen sto opp og noen la seg.Radioen summet fra kjøkkenvinduene,der gardinene blafret letti den svale og varme morgenbrisen.Et par vekkeur prøvde å kalle noentilbake til en ny arbeidsdag.Noen gikk en liten morgentur,mens andre igjen fortsatte krangelen,der de slapp i går.

En roman blir ofte lang, kan hende altfor lang.Det tror jeg ikke blir tilfelle med denne.

Kan jo hende det blir en liten novelle i stedet…

No . 1 4 3 H ar du lest d ET ? No . 1 4 3 H ar du lest d ET ?

Einar Økland har skrevet mye fint, synes jeg.

I ett dikt om sin beste venn,har han en linje om at nettopp sin beste vennkan være langt borte fra han.

Det har vi vel alle opplevd, tenker du kan hende.Og det er ikke det som er det underlige her.

Dette er et av mine mange favorittdikt,og det som er det merkelige her,det gir meg ikke ro og trygghet,som de andre favorittdiktene mine…

Einar Økland skriver nemlig videreat bestevennen vet ikke om at han er til.

Jeg forstår ikke meningen.Ergrer meg grønn…

Samtidig synes jeg det er utrolig vakkert skrevet.

Tror jeg har opplevd det, en gang i tiden…Meg om det!

Her erdiktet

avEinar

Økland…

No . 1 4 4 Tre E ts vi S d omNo . 1 4 4 Tre E ts vi S d om

Et frø blir til et tre, naturlig det.Et tre blir til jord, tenker du kan hende?Hva er da meningen, når det likevel skal dø?Er det dette i mellom??? Blomstring og frø!

Svarene på dette får vi ikke vite.Treet vet alt, intet eller lite.Kan hende det uvitende gror opp,til å bli en høy, rank og flott kropp.

Blader, frø, løv, greiner og røtter.Barna kommer ikke løpende på føtter.Tankene om livet er for treet ikke fremme,mer er vann, varme, sol og skygge.

Skal dette også være menneskenes begrensing,det å ikke vite noe om livets mening?Eller når livet skal ta slutt og finne sin ende,om sjelen dør eller at intet blir igjen, kan hende…

Ulogisk for en søkende menneskehjerne,men kan hende nettopp dette er sakens kjerne.Treets tanker kan ingen lenger forstås eller minnes,hemmeligheten om livet kan hende ikke finnes?

Treet lever i hvert fall i naturen og krever lite.Gror og trives i det grønne og i det frie.Kan hende det skaper harmoni i sjelen?Å være enkel og den som ingenting vet. Hvem vet?

No . 1 45 F r ykt Ens KjeRNENo . 1 45 F r ykt Ens KjeRNE

En liten lapp med sirlig håndskriftfalt ut av en bok jeg leste forleden.

Så ut som det var min håndskrift,hvis en kalle det for det,i det hele tatt.

Det eneste en frykter når en har overvunnet alle farer og kriser, er seg selv.

Det er det som sto skriblet på den l i l le lappen.

Sant nok, nikket jeg ti l meg selv .

Hoc Est Simpl ic is imum = Fordi jeg er gal !

No . 1 4 6 BukKen i gjen No . 1 4 6 BukKen i gjen

Nå dukker bukken opp igjen- fra sitt sommerbeite,flytter den videre.

Går i sine egne fotsporfra årene før.

Når vinterens skare har satt seg- graver den maten frem med klovene,sulten og mager.

- - -Vente på vår og enda en sommer.

Bukken vandrer videre,om enn l itt lutere for hvert år .

Men,klarer seg al ltids.

No . 1 4 7 Kjærl i gheten ,No . 1 4 7 Kjærl i gheten , d e l a tes oppf innelse? d e l a tes oppf innelse?

Et sted der ute,er det mange menneskersom tror de har kjærlighet.

Til hverandre…

Det tror jeg ikke noe på.!

Kjærligheten er noe oppdiktet.

Jeg tror det er de lates oppfinnelse,de som ikke gjør noe annetenn å dyrke seg selv og sine.

(Som for eksempel en hund).

No .No . 1 4 8 S akte1 4 8 S akte

Sakte.Tiden går sakte forbi om dagen, for meg.Det var kan hende bedre før, tror jeg.Det kan se ut som ting ikke er helt bra nå.Bra og bra, det har det kan hende aldri vært,det har jeg jo sagt tidligere…

Sakte og ryddig.Alt er så klinisk, rent og ryddig.Uker går som planlagt, det gjorde det ikke før.Før gjorde en ting uventet og overraskende.Ikke nå lenger…

Sakte og kjedelig.Før var en kan hende oppglødd og full av l ivsgnist.Ikke nå lenger…

Sakte og forutsigbart.Nå er alt så ordnet og pyntelig.Er det alderen som har nådd meg igjen?Er ikke så gammel, egentlig.Har bare blitt det, sakte…

Usj, s l ik var det ikke før.

Det kommer sikkert merDet kommer sikkert mer en annen gang… en annen gang…