fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i trøndelag ......–psykososiale kriseteam som fagteam...
TRANSCRIPT
Psykososiale kriseteam
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i
Trøndelag
Scandic Hell, Stjørdal 6. desember 2017
Knut HermstadDr.art, rådgiver
RVTS Midt
Katastrofer, ulykker og kriser
• Kriser eller krisesituasjoner forstås som dramatiske og potensielt
traumatiserende hendelser som kan true eller svekke viktige
funksjoner og verdier hos enkeltpersoner, familier eller
lokalsamfunn, eksempelvis:
Plutselig barnedødsfall, selvmord, ulykker eller andre akutte, uventede
hendelser (med eller uten dødsfall), vold, voldtekt og seksuelle overgrep
• Ulykker er uventede og potensielt traumatiserende hendelser som
kan ramme menneskers liv og helse
• Katastrofer er uventede og potensielt traumatiserende hendelser
av større omfang, der mange personer rammes samtidig, og der
antall rammede personer med hjelpebehov i en periode overskrider
de tilgjengelige ressursene som finnes i nærområdet til katastrofen,
eksempelvis:
Transportulykker, naturkatastrofer, terror, massedrap
Psykososiale tiltak
• Oppgave: Bistå enkeltpersoner og/eller grupper, eller
lokalsamfunnet
• Målsetting: Bidra til å normalisere livssituasjonen,
mobilisere nettverkene og forebygge/redusere
psykiske, rusrelaterte, somatiske og sosiale problemer
som kan oppstå i tilknytning til hendelsen
• Aktører: Helse- og omsorgstjenesten, nødetatene inkl.
brann- og redningstjeneste, politi, samt frivillige
aktører som inngår i kommunens kriseplaner; for
eksempel Røde Kors m.fl.
Kommunens kriseplaner
• Arbeidet med kriseberedskap innebærer
samspill mellom 3 ansvarsområder:
– Psykososiale kriseteam som fagteam
– Den kommunale kriseledelsen
– Det ordinære tjenesteapparatet
• I tillegg kommer frivillige aktører, dersom
disse inngår i kommunens kriseplaner
Kommunens ansvar for
kriseberedskapen
• Kommuneledelsen har hovedansvaret
• Psykososial krisehjelp bør ha en sentral plass i
kommunens øvrige beredskapsplaner
• Helsetjenesten har ansvar for at det gis forsvarlig
helsehjelp i alle situasjoner
• Forsvarlig helsehjelp ved kriser, ulykker og katastrofer
innebærer at det bør finnes et tilbud om psykososial
krisehjelp i kommunen
• Det er ikke nødvendig å ha egne psykososiale
kriseteam, men det vil vanligvis være det mest
hensiktsmessige
Hva bør en kriseplan inneholde?
• Beskrivelse av administrative forhold:
– Organisatorisk plassering og forankring i kommuneledelsen
– Aktiverings- og varslingsplan
– Vaktordninger, beredskap og økonomi
• Beskrivelse av faglige forhold:
– Faglige og andre krav til medlemmene
– Beskrivelse av kunnskapssituasjonen
– Definere teamets oppgaver
– Plan for kompetanseutvikling og faglig påfyll
• Tilpasning til og samarbeid med kommunens øvrige
hjelpetilbud, inkl. de frivillige organisasjonene
De kommunale kriseteamene
• Kriseteamet skal ikke drive behandling eller
avansert kriseintervensjon
• Debrifing av rammede og berørte er ikke
anbefalt
• I den første fasen er oppgaven først og fremst å
yte omsorg og kanskje praktisk hjelp
• Teamet bør bestå av trygge og erfarne
fagpersoner
Noen viktige aspekter ved krisehjelp
• Proaktive tiltak:
– Oppsøkende, både i tidlig fase og senere
– Taktfullt motivasjonsarbeid, slik at rammede
og berørte vil ta imot hjelp
• Søke å identifisere de mest sårbare
• Balansegang mellom:
– Helsehjelp og medmenneskelig omsorg
– Innsats i akuttfasen og langsiktig oppfølging
Helsedirektoratets føringer
• Den psykososiale oppfølgingen har en tydelig rolle, ved
enkelthendelser og større hendelser
• Kommunen har en egen plan for psykososial oppfølging
• Vekt på proaktiv hjelp, med særlig fokus på personer i en
sårbar livssituasjon
• Rammede personer/familier får en kontaktperson
• Aktiv brukermedvirkning
• Helhetlig og langvarig oppfølging
• Psykososial oppfølging reguleres i samarb.avtaler mellom
kommune, spesialisthelstjen, frivillige m.fl.
• Plan for kompetanseutvikling, og gjennomføring av øvelser
Interkommunalt samarbeid om kriseteam
• Ressurssituasjonen: Økonomi og fagpersonell
• Beredskap: Sikre stabile og forutsigelige vaktordninger,
med en arbeidsmengde som verken er for stor eller for
liten
• «Mengdetrening»: Team-medlemmene får jobbe med et
tilstrekkelig antall saker gjennom året
• Fagutvikling: Et miljø som er stort nok til at medlemmene
kan utvikle seg faglig sammen med kolleger
• Samarbeidskonstellasjoner: Eksisterende
interkommunale ordninger, eks. regionråd,
legevaktsamarbeid, eller lignende
Helseberedskapsloven
• Kommunen har plikt til å utarbeide en beredskapsplan
for helse- og omsorgstjenesten
• Beredskapsplanen skal også dekke psykososial
oppfølging
• Planene for beredskaps- og krisehåndtering skal
bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-
analyser):
– Lokale forutsetninger
– Dimensjonere beredskapen
– Dimensjonere tjenestene for ekstraordinære situasjoner
• Ingen krav om egne planer for psykosial innsats
Psykososiale tiltak og helsehjelp
• Et psykososialt tiltak er helsehjelp dersom
hjelperens bistand er av en slik karakter at den
omfattes av helsepersonelloven
• Dersom bistanden er helsehjelp, har hjelperen
taushetsplikt og dokumentasjonsplikt
Hvem er helsepersonell i krise- og
ulykkessituasjoner?
• De som har autorisasjon etter helsepersonellovens
bestemmelser
• Også ikke-autoriserte medlemmer av kriseteamet
omfattes av helsepersonellovens bestemmelser dersom
de er ansatt i helse- og omsorgstjenesten
• Øvrige medlemmer av kriseteamet omfattes ikke av
helsepersonellovens bestemmelser
• Tjenesten i det kommunale kriseteamet vil normalt være
definert som helsehjelp selv, om ikke alle medlemmene
av teamet er helsepersonell eller kommer inn under
helsepersonellovens bestemmelser
Kommunen har et ansvar for
oppfølgingen av kriseteamene
• Legge til rette for kompetanseutvikling, opplæring og
øvelser
• Sikre ivaretakelse av teamets medlemmer:
– Mulighet til å snakke om innsatsen underveis
– God støtte fra leder teamleder, samt kollega- og likemannsstøtte
– Gjennomgang av de enkelte deler av hendelsen og de oppgavene
som ble løst når innsatsen er avsluttet
• Erfaringsmøte og gjennomgang etter endt innsats:
– De ulike sider av det som skjedde
– Teammedlemmer med behov for oppfølging?
– Anerkjennelse og støtte fra ledelsen
Kommunen må sette av nødvendige økonomiske midler
Krisehendelser utløser et bredt samspill
mellom mange aktører
• De kommunale kriseteamene
• Kommunens helsetjeneste:– Kontaktpersoner til de rammede og deres pårørende
– Fastlege
– Psykiatri-tjeneste / psykiatrisk sykepleier / helsesøster
– Barnevern
• Spesialisthelsetjenesten: Barn, unge, voksne
• Familievernkontor
• Skoler, høyskoler, universitet
• Prest / menighet
• Politi, rettsvesen
• Arbeidsgivere
• Frivillige organisasjoner
Kompetansebehov hos teamets
medlemmer
• Nødvendige teoretiske og praktiske ferdigheter
• Personlig egnethet
• Kunnskap om sorg- og krisereaksjoner
• Helsefaglig kompetanse
• Organisasjonserfaring
• Politiske kontakter
• Variert yrkeserfaring både fra offentlig og privat
sektor
• Interesse for mennesker
Sammensetning
• Lege/kommunelege
• Politi/lensmann
• Prest/diakon
• Psykiatrisk sykepleier/hjemmesykepleien
• Psykolog/psykiater
• Helsesøster
• Sosionom
• Barnevern/PP-tjeneste
• Repr. fra skole/førskole
Når skal kriseteamet aktiveres?
Opp til kommune selv å bestemme, men særlig i
følgende tilfeller er det aktuelt å bruke teamet:
– Ved større ulykker; mange involverte og rammede
– Ved terrorhandlinger
– Ved naturkatastrofer
– Ved mindre hendelser av alvorlig karakter, eks.
dødsulykker, plutselig spedbarnsdød o.l.
– Selvmord
– Vold og seksuelle overgrep
Hva har vi lært etter 22. juli?
• Psykososial omsorg og beredskap er et komplekst
felt
• Når noen blir rammet, er det mange andre som også
er berørt
– Hjelpen må sees i et større, helhetlig perspektiv
– Mange vil yte hjelp
– Langsiktighet er viktig
• Hjelpetiltakene må være forankret i det eksisterende
hjelpetilbudet: Helsetjeneste, skole, osv.
Nye perspektiver
• Et nytt fokus på barn og unge
• Familien er viktig
• Proaktiv heller en reaktiv bistand
• Krisehjelp må sees i et langsiktig
perspektiv
De nærmeste pårørende(jfr. også Pasient- og brukerrettighetsloven)
• En stor gruppe:
– Foreldre
– Barn
– Søsken
– Ektefeller/partnere
– Besteforeldre
• Venner regner seg ofte som nærstående, men
sliter med å bli anerkjent som sørgende
• Juridisk er venner å regne som «berørte»
Familieperspektivet
• Komplisert sorg i en familie krever særskilt
kompetanse
• Hvert familiemedlem har sine egne,
spesielle behov
Utfordringer
• Tidlig identifisering av sårbare personer, eks.: Kartlegge
risiko for utvikling av PTSD o.l.
• Skille mellom normal sorg, og forløp der det er behov for
oppfølgende helsehjelp
• Psykososial støtte og omsorg versus behandling og
diagnostikk
• De berørte har sine egne og spesielle problemer:
– Vennene
– De som var på landsiden
– Naboene som drev redningsarbeid på sjøen
«Posttraumatisk vekst»
• 70% har opplevd positive endringer; setter
mer pris på livet, økt evne til å se det
positive i andre mennesker
• 85-90% forteller at de har folk rundt seg
som bryr seg, og at de får kjærlig omsorg
• Sorgen tar lang tid; ikke 1-3 år som
tidligere antatt, men minst 4-5 år
Dokumentasjon – et tveegget sverd
• Helsehjelp skal alltid dokumenteres i en
pasientjournal
• For enkelte av de rammede / berørte kan slik
dokumentasjon være nødvendig for senere
erstatningssaker osv.
• For andre kan dokumentasjon av å ha mottatt
psykososial støtte, omsorg eller behandling skape
problemer for videre karriere, f.eks. ved opptak på
bestemte skoler osv.
Hvordan dokumentere i praksis?
• Kriseteamet skal vær tilbakeholden med å registrere
detaljerte opplysninger om involverte
• Det bør føres en mest mulig nøyaktig logg for
virksomheten
• Møte- og øvelsesvirksomhet bør
loggføres/dokumenteres – dette for å sikre ettersyn,
kvalitetsarbeid og brukerrettigheter
• Dokumentasjonen om møte- og øvelsesvirksomheten
skal inngå i kommunens arkiv
22. Juli – et særtilfelle eller en modell for
fremtidig krisehjelp?
• Hele samfunnet ble rammet – og: følte seg rammet
• En ressursbruk som overgår alt vi tidligere har sett
• Forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker?
• Uansett planer og økonomi, er vi avhengig av at
enkeltmennesker på alle nivåer engasjerer seg
• Kjeden er ikke sterkere enn det svakeste leddet
22. Juli er både et særtilfelle og en modell for
fremtidig krisehjelp