PilersaarusiorneqA ‘high’ civilization shall contain whatever is necessary (…) to maintain the necessary wisdom in the human population and to give physical, aesthetic, and creative satisfaction to people. There shall be a matching between the flexibility of people and that of the civilization. There shall be diversity in the civilization, not only to accommodate the genetic and experimental diversity of persons, but also to provide the flexibility and ‘preadaptation’ necessary for unpredictable change. (Gregory Bateson, Ecology and Flexibility in Urban Civilization in Steps to an ecology of mind. 1972/2000, p.503)

Inuiaqatigiit kikkuugaluilluunniit ’eqaatsumik’ ’tamatigoortumilluunniit’ kulturikkut ineriartornermik pisariaqartit-sisarput. Tamanna inuiaqatigiilerituumit Gregory Bateson-imiit sukumiisumik allaaserineqarnikuuvoq, taman-nalu sumiluunniit tunngaviusumik atuuttutut naatsorsuuneqarluni, sumiiffinni inuiaqatigiinniit naalagaaffinni inuiaqatigiinnut, taamatullumi nunarsuarmi inuiaqatigiit ataatsimut isigalugit. Ullutsinni nunarsuarmi inuiaqatigiit ’tamatigoortut’ ataatsimoornerinut uuliatut tamanna toqqammavissiisuuvoq. Ullutsinni inuiaqatigiiusugut inger-lanitsitut uuliamillusooq tarnguteqanngikkutta ingerlaqatigiissinnaanngilavut, siunissamilumi ungasinngitsumi inuiaqatigiinni uuliassaqassuseq apeqqutaalerumaarluni.

Kalaallini oqaluttuarisaanikkut isigaluni, piniagassatigut qanoq innerisigut malinnaasarnikkut taama ammasu-mik periuseqartariaqarsimaneq ersarippoq. Nunasiaataanerup malitsigisaanik, nioqqutissat kiisalu aningaasar-sioriaatsit inatsisitigullu atugassarititaasut nutaat aqqutaallutik, taama tamatigoortuunikkut inooriaaseq akornu-serneqarsimalluni. Kalaallit Nunaanni nutaami inuiaqatigiillu aningaasaqarniarnerata (taamatullu nukissiorfiit nukinnik annertuunik pisariaqartitsiviusut) kingunerisaannik, inuiaqatigiinni kalaallini erngup nukissiorfeqarnerit nutaamik periarfissaqalersitsisutut isigineqarsinnaallutik.

Om planleggingA ‘high’ civilization shall contain whatever is necessary (…) to maintain the necessary wisdom in the human population and to give physical, aesthetic, and creative satisfaction to people. There shall be a matching between the flexibility of people and that of the civilization. There shall be diversity in the civilization, not only to accommodate the genetic and experimental diversity of persons, but also to provide the flexibility and ‘preadaptation’ necessary for unpredictable change. (Gregory Bateson, Ecology and Flexibility in Urban Civilization in Steps to an ecology of mind. 1972/2000, p.503)

En hver sivilisasjon må opparbeide seg ‘fleksibilitet’ eller ‘elastisitet’ i sin kultur for å kunne overleve. Dette er en grunnleggende observasjon som er nøye beskrevet av antropologen Gregory Bateson, og som i prinsippet kan gjelde i alle skalaer, fra lokalsamfunn og nasjoner, til hele menneskeheten. I en felles global kontekst er karbonbasert drivstoff (mineralolje) et av de bærende momenter for elastisitet i vår tid. Uten olje kunne ikke vår sivilisasjon eksistert slik vi kjenner den, og vi vet at en nær fremtid uten olje sannsynligvis vil forandre vår sivilisasjon radikalt.

I et grønlandsk, historisk lys er det like åpenbart at tilgang av byttedyr og evnen til å fange disse har vært en grunnleggende elastisk faktor for å opprettholde det tradisjonelle grønlandske samfunnet. Gjennom kolonialisering, tilførsel av nye varer og nye økonomiske og juridiske systemer, forstyrres og forvitrer denne sårbare elastisiteten. I en fremtidig grønlandsk samfunnsøkonomi (også med etablering av kraftkrevende industri) kan vannkraftsressursene betraktes som en ny elastisitet i det grønlandske samfunnet.

Sumiiffimmi pissutsinut atatillugu – Maniitsumut illoqarfiulluunniit nutaartassaanut – nunap atornissaa, tassalu nunatat sanaartorfissat, qanoq akuttutiginissaat illuliallu nunatamut naleqqussarnissaat, tassaassapput amma-sumik periuseqarnerit. Tamatumanilu aamma aqquserngit qanoq annertutiginissaat nunamilu qanoq inissi-simanissaat eqqarsaatigalugit.

Taama eqaatsumik ammasumilluunniit periuseqarnissaq tunngaviusumik oqallisigineqanngilaq, inuiaqatigiinnili tunngaviusumik ammasumik periuseqarnissaq qaanngiataaginnagassaanngilaq. Assersuutigalugu nukiit tun-ngavigalugit nutaaliornikkut tamatigoortuunerup kinguneranik piujuaannartitsisinnaaneq aqqutissiuunneqartar-poq, atuipiluinnarnermut sanilliullugu. Taamali assersuusiornerit aamma ajornaallisaaniarnerupput, illuatungaa-tigullu toqqammavissatut atorluarsinnaasutut isigineqaannarsinnaanatik, siunissami illoqarfimmik pilersaarusi-ornissamut ineriartortitsinissamullu sungiusaatitut – minnerunngitsumik pinngortitap pissusaa piujuaannartit-sinissarlu eqqarsaatigalugit.

Ataatsimut isigaluni pilersaarusiornerit tamatigut iliuusissatut ineriartortitassatut siunertatullu oqallisaajuarta-riaqarput, - tassalu pilersaarusiorneq sutigut kajuminnartariaqarpa suullu tunngavigalugit ingerlattariaqarluni. Taamatuttaaq pilersaarusiornermi soqatigisat suut salliutinneqassanersut oqallisigiuartariqarluni, inuiaqati-giinnilu pilersaarusiaq sutigut atorluarsinnaava. Pilersaarusiornerup itinerusumik oqallisiginissaa iserfiginian-ngilarput, pissutsilli aallaavigalugit ilaatigut iserfigilaartassallugu, soorlu Maniitsumi nunap pilersaarusiorne-ranut atatillugu, siunissamilu ornitami pingaartinneqartariaqartutut.

På det lokale nivå - i Maniitsoq eller i den nye bydelen - vil bruken av landskapet, dvs. arealforbruk, tetthet og de enkelte bygningers forhold til landskapet være eksempler på elastisitet. Det gjelder også mengden veier som bygges og den måten disse legges på i landskapet.

Det ligger i utgangspunktet ingen verdivurdering i en slik drøfting av elastisitet og fleksibilitet, men det er selvsagt ikke likegyldig etter hvilke prinsipper et samfunn bygger sin fleksibilitet. For eksempel er det relativt åpenbart at en fleksibilitet bygget på fornybare ressurser er mer bærekraftig enn en som bruker opp ressursene for all fremtid. Disse eksemplene er også langt på vei forenklinger, men kan like fullt være nyttige betraktningsmodeller og øvelser å gjøre i forhold til en konkret fremtidig byplanlegging og byutvikling - ikke minst i forhold til økologi og bærekraft.

På et overordnet nivå kan og bør planlegging kontinuerlig diskuteres som metode og prosess, og som hensikt - dvs. hvilke incitament og hvilke motiver som driver planprosessen. Videre bør det til en hver tid diskuteres hvem sine interesser planleggingen ivaretar og på hvilke nivåer i samfunnet planen virker. Vi skal ikke gå dypt inn i generelle planleggingsdiskusjoner, men bare kort diskutere noen forhold ved den konkrete, fysiske planlegging som virker relevante i Maniitsoq, og som bør holdes høyt i møtet med fremtiden.

Pilersaarusiorneq // Planlegging

35

Allamiunik naapitsineq - alumiiniumik aatsiteriffiliornissaqManiitsumi alumiiniumik aatsiteriffiliornissaq sumiiffimmi aningaasaqarnikkullu ineriartornerinnarmut attuumas-suteqanngilaq. Kalaallilli Nunaanni aatsaat taama angitigisumik suliffissualiornissaq inuiaqatigiit tamarmik inui-attut misigissusiannut attuumassuteqarluni, tassa toqqaannartumik inuussutissarsiutitut pingaaruteqarlualertus-samik. Aammattaarli alumiiniumik aatsiteriffiliassaq nunarsuarmi aningaasarsiornermut attuumassuteqarluin-nassaaq, taamatuttaarlumi aamma CO2-mik aniatitsinermut, qanorlu annertutigisumik aniatsitisinnaanissamut. Taamaattumik ajornartorsiutaasinnaasui imaaliinnaq eqqartorneqarsinnaanatik; nunarsuup sinneranut attuu-massuteqavimmata.Naak Alcoamiit siunnersortinillu ilisimasalinnit allaniit paasissutissarpassuit ingerlanneqaraluit, avataaniit isigin-naartutut iliuusissatut toqqakkanut apeqqusiinerit pinngitsoorneqarsinnaanngillat:

- illoqarfimmi Maniitsumi pissutsit ’pioreersut’ kiisalu illoqarfiup ’nutaartassaani’ kilometeritut ungasitsi-gisumiittussami (illoqarfik eqimattaq siammasissorluunniit).- illoqarfiup pioreersup qeqqa piorsaaffigissava imaluunniit nutaassami qitiusumik suliaqartoqassava.- umiarsualivik pioreersoq piorsaaffigissava imaluunniit nutaamik umiarsualiviliortoqassava.- alumiiniumik aatsiteriffissaq illoqarfimmut ungasissusissaani pissusissat (nutaamik aqqusinniornissat nukiillu atorluarniarlugit kissamik pilersuisinnaaneq).

Ataatsimut isigaluni erngup nukippassui imaanaanngitsut ingerlatissatut pilersussaapput, tassalu Maniitsumi nunarsuarmi allameersunit alumiiniumik piiaaviliornissamut kajumissaataasimasut.Sumiiffimmi pissutsit (illoqarfimmi) ataasiakkaallu (innuttaasut) isigalugit pissutsit imaaliinnaq paasiuminaas-sallutik. Kalaallit Nunaanni Maniitsumi suliffissuaqalernissaata aningaasaqarnikkut qanoq ikkumaarnissaanut isummat assigiinngippaloqaat. Aammattaaq illoqarfiup immikkoortortarilerumaagassaata qanoq immikkuulla-ritsiginissaanut isummat assigiinngitsuullutik – soorlu suut pisortat aningaasaliiffigisaatut tamatumani inissin-neqassanersut, taamatullumi Maniitsumi illoqarfiup nutaartassaata qanoq sunniuteqarumaarnissaanut. Imaassanerluni

Møtet med det fremmede - aluminiumsverketEtableringen av et aluminiumsverk i Maniitsoq innbefatter en langt større problemstilling enn den lokale vekst og økonomi. Det berører hele Grønlands nasjonalfølelse gjennom å etablere storskalaindustri som for første gang ikke er direkte relatert til primærnæringene. Aluminiumsverket er også selvsagt en brikke i en global multinasjonal økonomi, og i det globale spillet om CO2-utslipp og utslippskvoter. Det er derfor ikke mulig å løsrive problemstillingen; aluminiumsverk, fra den globale diskusjonen. Selv om det er gjort mange grundige utredninger fra Alcoa og mange andre konsulenter, er det utenfra sett fremdeles relevant å sette spørsmålstegn ved noen av de valgene som synes å være gjort:

-forholdet mellom den ‘gamle’ Maniitsoq og etablering av en ‘ny’ bydel en kilometer borte (tett by eller spredt by). -styrking av eksisterende sentrumsfunksjoner eller nytt sentrum i den nye bydel. -styrking av eksisterende havnefunksjoner eller nye havneetableringer.-forholdet/avstanden mellom aluminiumsverket og byen (bygging av veier og mulighet for overføring av energi og fjernvarme).

På et overordnet nivå er det lett å se at tilgangen til uendelige vannkraftsressurser er drivkraft og motivasjon for et multinasjonalt aluminiumskonsern til å etablere virksomhet i Maniitsoq.På det lokale nivå (byen) og på individnivå (borgerne) er ikke forholdet nødvendigvis like entydig. Det er i Grønland åpenbart ulike oppfatninger av i hvilken grad et anlegg vil gi direkte økonomisk uttelling for byen Maniitsoq. Det er også ulike oppfattninger om hvor selvstendig en eventuell ny bydel skal være - hvilke offentlige-/fellesinvesteringer som skal legges dit, og bydelens rolle i det store bildet av Maniitsoq. Er det f.eks. slik at det er kommunen generelt (eller Grønland nasjonalt) som får skatteinntektene fra verket, eller tilfaller det f.eks. eiendomsskatt til Maniitsoq? Det kan derfor også lokalt være interessant å avklare noen grunnleggende problemstillinger som:

nalinginnaasumik suliffissuarmiit akileraarutitigut isertitassat kommunimut (imaluunniit nuna ta-makkerlugu) tutsinneqassanersut, imaluunniit assersuutigalugu Maniitsumut nunap atorneranut akileraarute-qassanerluni? Taamaattumik aamma sumiiffimmi soqutiginassalluni tunngaviusumik ajornartorsiutissat tulliuttut aaqqiivigineqarsimanissaat:

- suut pingaartinneqassappat – illoqarfitoqqap piorsaaffiginissaa, imaluunniit illoqarfiup nutaartassaa aningaasaqarnikkut ’nutaamik’ nammattuulissanerluni? Illoqarfitoqqami inissiinikkut taamatulli iluaqu-taatigissanerluni, imaluunniit allaat Kalaallit Nunaat ataatsimut isigalugu nukittunermik inississagaluar-nerluni?- pilersaarutip aningaasatigut qanoq inissisimanera (inissialiortiternermi) takuneqarsinnaassanerluni sumiiffik eqqarsaatigivallaarnagu? Assersuutigalugu illoqarfiup nutaartassaanut atatillugu pingaarnertut aqqusinissat 150 mio. koruuninik akeqartussatut naatsorsorneqarnikuupput.

Siunissami Maniitsumi qanoq aningaasaliisoqartassava?Illoqarfiup nutaartassaani attaveqaatitigut aningaasartuutissaniit illoqarfitoqqap piorsaaffiginissaanut nuutsi-soqarsinnaassava, Maniitsup ineriartortinneqarnerani eqimattaanerulersillugulu aaqqissuunnerani aatsiterivi-liassaq nukissanik aallerfissaassanerpoq. Norge-p Avannaanit assersuummik Hammersfest (9500 missaani innuttaqarfiusoq) tigusissagaanni, taanna Snøhvitfeltemiit gassimik qalluiviuvoq, tamatumanilu akileraarutitigut isertitat (suliffissuup nunamik atuinerminut akileraarutai) kommuni aatsaat taama aningaasarissaartigilerpoq – kulturikkut illorsuaq nutaaq, atuarfiit nutaat illoqarfiullu qeqqanik inerisaanerit il.il. Arkitektitut qangatut isiginiassagaanni, sumiiffimmi nutaami attorneqanngitsumi toqqammavianiit nutaamik illo¬qarfiuliornissaq orniginarnerussaaq, tamatumanili sorpassuartigut unamminartoqartussaavoq, tassa illoqarfi¬toqqami aningaasaliinissamik arkitektit isiginneriaasiat pilersaarusiornerlu eqqarsaatigalugit. Maniitsup eqi¬mattaliorfiunissaa annerusumik isiginiassagaanni, suut nutaarluinnarmik nukissamik aallerfiginissaat isigini¬assallugu unamminartuussaaq. Qanorluunniimmi iliussagaluaraanni Maniitsup nunarsuarmi soqutiginaateqar¬nissaa siunnerfiusariaqarmat.

-hva er viktigst - en styrking av eksisterende by, eller en etablering av et nytt ‘byikon’ for ny økonomi og ny bærekraft? Kan etablering innefor eksisterende by få samme bærekraftsstatus, eller til og med bli et enda sterkere symbol på urban bæredyktighet i Grønland?-er det mulig å se på økonomien i prosjektet (boligetableringer) uavhengig av lokalisering? Det er f.eks. knyttet en kostnad til opparbeiding av det overordnede veifordelingsnett i den nye bydelen på sannsynligvis over 150mill.

Hvor skal det investeres i fremtidige Maniitsoq?Dersom det er mulig å omfordele økonomien fra infrastrukturkostnader i en ny bydel til styrking av den eksisterende byen, er det i realiteten mulig å se på etableringen av en ny smelter som en driving force i oppgradering og fortetting av eksisterende Maniitsoq. For å bruke et eksempel fra Nord-Norge med Hammerfest (ca. 9500 innbyggere) som base for ilandføring av gass fra Snøhvitfeltet, så har skatteinngangen (eiendomskatt fra anlegget) gitt en kommuneøkonomi som byen aldri før har vært i nærheten av - med nytt kulturhus, nye skoler og generell oppgradering av bysentrum og liknende, som konsekvens.

Ut i fra en mer tradisjonell arkitektsynsvinkel er det fristende å gå løs på et nytt, jomfruelig område og med en idé om å bygge en mønsterby fra grunnen av, men det er på mange måter en større utfordring, både arkitektonisk og planleggingsmessig å gjøre investeringene i eksisterende by. Dersom hovedfokuset legges på eksisterende Maniitsoq gjennom en fortettingsstrategi, vil utfordringen være å lage et bærekrafts-ikon av en helt annen type. Det vil uansett være en ambisjon å gjøre Maniitsoq til et sted av global interesse.

Pilersaarusiorneq // Planlegging

37

1:15000

Illoqarfitoqqap eqimattaliorfiunissaaIlloqarfinnik ineriartortitsinerit tamarmik (tassa nunanut pilersaarusiorfiusartunut ilaasimaguni – nunarsuarmi il-loqarfippassuupput pilersaarusiorfiusanngitsut, - imaluunniit annikitsuinnarmik pilersaarusiorfiusartut), siunis-sami silaannaap allanngoriartorneranik nunarsuullu kissakkiartornera, nunarsuup innukkaluttuinnarnera nut-tarnerillu, pinngortitap tunniussinnaasaanik atuipilunnikkut taamatullu aamma nunarsuarmi aningaasaqarnerup allanngoriartornera ilisimaaralugit allanngoriartortussapput. Tamanna tamanut atuuppoq, aamma Kalaallit Nu-naanni illoqarfinni minnerusunut. Tamannalu ima paasisariaqarluni, pilersaarusiornermi naatsorsuutinut aam-ma illuliassat qanoq akuttutiginissaat, suliffeqarfiit, pisortat kiffartuussivii, kiisalumi pinngortitamut tamanullu atugassarisaatitanut qanoq qanitsigineri ilanngunneqartariaqassallutik, pinngortitap naleqassusia mininnagu.

Illuliorfissat nutaat aaqqisuussinerini aningaasartuutit tamatumanilu nukkiit atukkat sanilliutissagaanni (ki-ngusinnerusukkut aqqusinernut aningaasartuutissat takukkit) – tamatumani attaveqaatit angallassinerillu annertusinissaat ilanngullugit, illoqarfiup eqimattaanerulersinnissaa imminut akilersinnaassaaq.

Maniitsumi illut akulikinnerusulluunniit eqqarsaatigigaanni, nunatanik atuineq 50 procentiinnaavoq, (tassa illut illutaqanngitsullu ataatsimut angissusii aallaavigalugit), illullu minnerit akorngi 10-15 procentit akornanni aku-likissuseqarlutik. Ullumikkut periarfissat atuinnarlugit illut 50 procentit angullugit amerlisinneqarsinnaapput, ullumikkut anersaarfissalimmik siammasissumik inissisimanerit innarlinngikkaluarlugit. Ullumikkullu illoqarfiup qeqqani pisortat periarfissarititaat kulturimullu tunngasut annertusarneqarsinnaallutik, tamatumani aamma niuertarfiit inuutissarsiuteqarfiillu eqqarsaatigalugit, tassa sumiiffiup pissusaanik annertuumik allannguinngik-kaluarluni. Pilersaarusiorneq taamatullu nunatatigut tamatigoortumik atuineq illoqarfiup isikkuani inissaqarput, tamatumalu saniatigut aamma nunaannarmi.

Angallanneq annertunngikkaluaqisoq ingerlariarfissaqarnissaa piorsaaffigisariaqarpoq, taamatullumi aamma pisummik sikkilinillu ingerlaffissat qularnaatsuunissat qulakkeertariaqarluni. Tamannalu aningaasaqarnikkut peqqinnissamullu atatillugu pingaaruteqarluni, aammalumi illoqarfimmi attaveqarsinnaanerit periarfissaqarluaq-qullugit. Pisuinnaat sikkilertullu aqqutissaasa takisuujunnginnissaat anguniartariaqarpoq, biilinik ingerlavinnut sanilliullugit imminnut ataqatigiinnerulersillugit.

Ineriartortitsineq illoqarfiullu qeqqata piorsaaffiginissaa nutaamik illuaqarfiuliortoqassanngikkaluarpalluunniit isumannaartariaqarpoq. Ullumikkut illoqarfiup qeqqa talittaqarfeqar-fillu pisortat suliffeqarfiutaannut soorlu kulturikkut illuliorfissatut/filmertarfiliorfissatut naluttarfiliorfissatulluunniit, illoqarfiup qeqqani illuliorfissatut niuertarfinnut nutaanut, tuniniaavinnut piukkunnarluartuuvoq. Aalisakkeriviu-simasup toqqavia allanut atugassanngortinneqarsinnaavoq, tassa Maniitsumi umiarsuliaviup immallu tungaa-nut piorsaanermut atatillugu.

Illoqarfiup nutaartassaa Maniitsup avataniittussaq ullumikkut illoqarfimmiit 1 kilometeritut ungasitsigisumiip-poq. Illoqarfiullu immikkoortuisa taakku akornatigut aqqusinniorfissanik arlalinnik periarfissaqarluni, sullorsua-liornissarli aamma naannerpaasutut periarfissaalluni (immikkut eqqartornera takuuk). Illoqarfiup nutaap isikkus-saata ullumikkut illoqarfiup isikkua assigiinnassavaa, illuliorfissalli qaqqajunnaaniissallutik tamakkulu akorni qooruarnartaassallutik. Sumiiffiit isikkivigilluinnartumiissapput, taamatullumi aamma seqerngup nuisaffianiissal-lutik. Tamanna naasoqarfiuallaanngilaq, imeq, masarsuk orsuaasanillu naasoqarfiulluni, illoqarfiliornermi kusanaqu-taajumaartussat. Illoqarfitoqqamut naleqqiullugu, sumiiffissat allanngorarnerusussaapput qattunerasaarnerullu-tik. Tamanna ammasuusoq, illuliortiterfissaqqillunilu (500-iniit 1.000-inut), niuertarfiit pisortallu suliffeqarfiutaat.

Maniitsup illoqarfitoqaani ineriartortitsiffiusinnaasut misissueqqinnikkut paasinarsivoq, illuliorfissat arla-qaqisut. Misissueqqissaarnikkut paasinarluni illoqarfik akulikinnerusunik sanaartornikkut ineriartortiffissaqar-luartoq – illoqarfitoqqami illoqarfiullumi qanittuani. Sumiiffiit tamakku ima annertutigipput, allaat illoqarfimmut immikkoortortaqarfiusinnaallutik, soorlumi isuma tamanna siunnersuutaasimagaluartoq. Illoqarfiup iluani peri-arfissat marlussuit immikkut soqutiginaateqarput: qulimiguulinnut mittarfiusimasoq ujaqqeriviusimasorlu. Qu-limiguulinnut mittarfimmi inissiat 300-t angullugit periarfissaqarpoq, ujaqqeriviusimasumilu inissiat 150-t tu-ngaannut. Taakku tamarmik seqinnarissumiipput, isikkivigilluinnarlutillu – aammalumi aqqutissaqarluartik.

Illoqarfimmut qanittumi inissianut assigiinngitsunut 600-t tungaannut periarfissaqarluni (inissamik 50 procentit tungaannut atorluaaneq). Ataatsimut isigaluni imaalluni, Maniitsup iluani qanittuanilu inissianut 1.000-t tu-ngaannut periarfissaqarluni. Illoqarfimmi qanittuaniluunniit sanaartorneq ataatsimut isigaluni pisortat suliffeqar-fiinut niuernermullu attuumassuteqartunut periarfissatsialaassasoq, piffissallu sikitsup iluani aallartinneqarsin-naallutik. Tamatumunngalu atatillugu aamma pisuinnaat sikkilertullu periarfissaani pitsaanerulissallutittaaq.

illoqarfiup nutaartaa: najugaqarfiit illoqarfiullu qeqqani susassaqarfiit

ny bydel: boliger og ev.

sentrumsfunksjoner

illoqarfiup qeqqa: eqikkaaneq, illoqarfiup qeqqani susassaqarfiit iluarsisat, kulturi illulu

sentrumssone: fortetting, rehabilitering

av sentrumsfunksjoner, kultur og bolig

illoqarfiup qeqqata qanittua: najugaqarfiit

sentrumsnær: utbyggingsområder bolig

Fortetting av eksisterende byAll urban utvikling globalt (under forutsetning av at den er underlagt et planleggingsregime – det er store deler av verdens byer som vokser uten formell planlegging, -eller liten grad av planlegging) vil i fremtiden måtte skje med en bevissthet om de forandringskrefter som skjer på grunn av miljøforandringer og global oppvarming, global overbefolkning og folkevandring, overforbruk av naturressurser og forandringer i globale økonomiske strukturer. Dette gjelder i alle skalaer, også for byplanlegging i små byer i Grønland. Det betyr i all enkelhet at planleggingsøkonomien også må inneholde regnestykker om verdien av nærhet mellom bolig, arbeid, offentlige servicetilbud, og verdien av nærhet til naturområder og rekreasjonsområder, og OM verdien av naturen i seg selv.

Dersom man sammenlikner opparbeidingskostnader og ressursbruk ved etablering av nye boligområder (se senere tall for veikostnader) - også gjennom økt infrastruktur og økt transport, ligger det en økonomisk gevinst og økt bæredyktighet i å arbeide med en økt tetthet i bystrukturen.

Selv i de tettest bebygde boligområdene i Maniitsoq er den maksimale utnyttelse på rundt 50% (etter definisjonen av samlet boligareal delt på tomteareal), og de spredte småhusområdene har en tetthet på 10-15%. Det er fullt mulig å øke antall boliger innenfor eksisterende strukturer med minimum 50% selv om man ønsker å beholde karakteren av åpen og spredt by som i dag. Det er også mulig å forsterke de sentrumsstrukturer som finnes i dag både i forhold til offentlige tilbud og kultur, og i forhold til handel- og næringsvirksomhet, noe som også antatt vil styrke stedets identitet. En planleggings- og arealmessig elastisitet kan like gjerne finnes og oppdages innover i bystrukturen, som utover i jomfruelige landskaper.

Selv om trafikkintensiteten er relativt moderat er det også tydelig behov for å styrke fremkommelighet og sikkerhet for gående og syklende. Dette er viktig i et økonomisk og helsemessig perspektiv, men også for å skape korte og effektive kommunikasjoner i byen. Gang- og sykkeltraséer må alltid tilstrebes å være kortere og mer direkte sammenbindende enn bilveier.

Utvikling og forsterkning av sentrum er en strategi som bør følges uansett om det satses på en ny bydel eller ikke. Dagens sentrums- og kaiområde har et stort potensiale for nye offentlige bygg som kulturhus/kino og svømmehall i tillegg til mer handel, marked og sentrumsboliger. Den tidligere fiskeforedlingsfabrikken kan frigjøre plass for aktiviteter som vil styrke Maniitsoqs nærhet til havna og sjøen.

Den nye bydelen utenfor Maniitsoq ligger i luftlinje ca. 1 km fra dagens by. Det kan antas flere ulike alternativer for anleggelse av hovedvei mellom de to bydeler, der et tunnelalternativ er det klart korteste (se egen beskrivelse). Topografien i den nye bydel er ganske den i eksisterende by, med byggeområder på rene bergknauser, og med mellomliggende daler og kløfter. Området har storslagen utsikt, og god soleksponering. Det finnes kun lav vegetasjon i området, men vakre partier av små vann, myr og lav vegetasjon som kan bli en berikelse i en ny urban struktur. Sammenliknet med eksisterende by, er det nye området noe mer kupert. Det er arealmessig et åpent potensiale for bygging av et stort antall nye boliger (500-1000), handel og offentlige institusjoner i området.

Nye utbyggingsområder i eksisterende Maniitsoq har ved nærmere undersøkelser et stort potensiale for bygging av boliger. Ved grundig befaring er det funnet flere svært egnede områder for byutvidelse og fortetting - både innenfor eksisterende bystruktur, og i nær tilknytning til byen. Disse områdene er i størrelse sammenliknbare med etablering av en helt ny bydel slik det opprinnelig er foreslått. Innenfor bystrukturen er det spesielt to områder som er interessante: den gamle heliporten og det tidligere steinbruddet. I området ved heliporten er det et potensiale på opp i mot 300 leiligheter – i steinbruddet er potensialet opp i mot 50 leiligheter. Begge steder er solrike og har gode utsiktsforhold – i tillegg er det god, eksisterende infrastruktur i områdene.

De aktuelle områdene i nær tilknytning til byen har et samlet potensiale på opp i mot 600 boliger av ulik type (utnyttingsgrad opp til 50%). De betyr at det samlet vurdert er et godt potensiale for opp i mot 1000 nye boliger i eller i umiddelbar nærhet av Maniitsoq. All utbygging innenfor og i umiddelbar nærhet til eksisterende by vil forsterke grunnlaget for eksisterende offentlig og merkantil virksomhet, og kan igangsettes på kort varsel. I tillegg er det mulig å legge tilrette for enda bedre forbindelser for gående og syklende.

Pilersaarusiorneq // Planlegging

39

Illoqarfiup nutaartarisinnaasaanut aatsiteriffiliassamullu allatigut aqqusinniorfiusinnaasutManiitsumi illoqarfiup ineriartortinnissaanut siusinnerusukkut siunnersuutaasimasuni, illoqarfimmiit aqqusinnior-fiusinnaasut marluugunarput. Aappaa taseq sinerlugu aqqusinniassatut suliaasimalluni, taamaattorli amitsuul-luni sivingasuullunilu. Aappaata qoruarnartaq aqqusaarlugu illoqarfitoqqamiit nutaassamut ingerlasuulluni.

Taseq sinerlugu aqqutissatut suliaasimasoq, illualuit sanioqqullugit ingerlavissaqarluni aqqusinertut pingaar-nertut naleqquppallaarani, aamma sivinganera eqqarsaatigalugu. Taamaattorli ineriartortinneqarsinnaalluni illoqarfiup nutaartassaanut atatillugu periarfissatut, soorlu pisuinnarnut sikkilertunullu atugassaqqilluni.

Pingaarnertut aqqusinissatut siunnersuut, periarfissaq 1, 1.460 meterit missaaniittoq, apisarnera pissutaalluni unammillernartuussaaq. Taanna qooruarnartakkoorpoq amitsuararsuakkut, illoqarfiup tungaanut sakkortuumik ammukariamiilluni. Aammalumi illoqarfitoqqamut attavia sivingasumiikkami pingaarnertut aqqusineqarfissaq-qissumiigani.

Siunnersuutigissavarput ingerlavissatut nutaatut marluiit naliliiffigineqassasut, periarfissaq 3, 1.700 meterit misaanniittoq, nunaannakkut ammasukkut avannarpasinnerusukkut ingerlaveqarpoq, periarfissaq 1-mut sanil-liullugu silinnerusumiilluni. Maniitsumut atanera periarfissani taakkunani marlunni ataasiuvoq, ingerlavissarli una aatsiteriffissamut toqqaannartuunerulluni, taamaalilluni illoqarfiup nutaartassaani nunatanik atorluaane-russalluni. Tamatumanilu aamma kangimut isikkivigilluinnartussaalluni, sumiiffimmut isaavittut.

Periarfissaq 2 sullussuaasaaq, takissusiali isigalugu naannerpaajussalluni (sullorsuaq 980 meteri), Maniitsumi aqqusinermut pioreersumut pulariarfeqassalluni. Sullorsuaq aamma aatsiteriffissamut toqqaannartuussaaq, ta-matumani pisariaqanngitsumik nunatanut akornutaanngitsumik – aammami illoqarfissap illoqarfioreersullu akornanni pinngortitamik atuilluarnerussalluni. Naatsorsuutigineqarporlu sullorsuaq periarfissanut allanut mar-luusunut sanilliullugu akimigut unammillerluarsinnaassasoq – soorunalimi silissusissaa pitsaassusissaalu a-peqqutaajumaarlutik. Sullorsuaq periarfissanut ammasunut sanilliullugu 20-30 procentit angullugit akisuneru-sinnaavoq, ingerlatsinikkulli (ukiukkut) akikinnerungaatsiassalluni aammalumi qaartitikkat allatigut atorluarne-risigut iluaqutaassalluni (umiarsualiviup iluarsaaneranut allineranulluunniit atornerisigut).

aqqusineqarneq vegsystem

1:20000

Biilinut aqqusernit nutaat pioreersullu Maniitsumi nunap sannaa/ilusia inissisimaneratalu ineriartortitsinissami pitsaasunik ajornaat-sumillu aqqusinniorsinnaaneq killeqartippaa, nunatanik annertoorujussuarmik allannguinngik-kaanni. Illoqarfitoqqap ineriartortinnissaani aqqusinniornissamut sipaaruteqangaatsiartoqar-sinnaavoq, tassa pioreersut atorluarnerisigut.

Nye og eksisterende kjøreveier Landskapsform og topografi i Maniitsoq gjør det krevende å få frem gode og enkle veiføringer til alle utbyggingsområder uten at terrenginngrepene blir svært store. Ved en utbygging i eksisterende by er det mulig å spare vesentlige veiinvesteringer ved å knytte seg til eksisterende veisystemer.

aqqusinersuq nutaaq ny hovedveg

qinigassaq 3 alternativ 3

Maniitsumi aqquserngit pingaarnersaata allanngortissinnaaneraAqqusineq pingaarneq mittarfimmiit illoqarfiup qeqqanukaartup ingerlaffia ullumikkut pitsaavallaanngilaq. Taanna toqqaannarnerusumik assartarfik (allanngortittariaqassalunili) aqqusaarlugu ingerlavilerneqarsinnaavoq. Maniitsoq qanorluunniit ineriartortissagaanni iliuusissaq taanna tulluartuussaaq, immaqali aatsaat aatsiteriffiliornermut illoqarfiup nutaartaliorneranut atatillugu pisariaqassalluni (mittarfeqarfimmiit, inuutissarsiuteqarfinniit aatsiteriffissamiillu angallannerup annertusinissaa naatsorsuutigalugu). Aqquserngup pingaarnerup ineriartortinnerani, illoqarfiup qeqqani pisuinnarnut sikkilertunullu aqquserngit ilaatinneqartariaqarput.

Eventuell omlegging av hovedvei gjennom ManiitsoqHovedveien gjennom byen fra flyplassen til sentrum følger i dag en noe omstendelig trasé. Det er mulig å legge en ny og mer direkte trasé i området ved fotballbanen (forutsetter omlegging av fotballbanen). Dette kan være hensiktsmessig uansett utvikling av Maniitsoq, men sannsynligvis en forutsetning ved utbygging av en smelter og en ny bydel (antatt en viss økning i trafikken mellom flyplassen, eksisterende næringsområde og smelteren). Ved fornyelse av hovedveisystemet bør det uansett legges tilrette for gang- og sykkelbane gjennom sentrum.

pisuinnaat aqqutaat/cykelertut gang/sykkel

pisuinnaat aqqutaat nutaaq- cykelertunullu aqquitt nutaat Illoqarfiup imminut nammassinnaasumik ineriartortinnissaani tunngaviusumik pisuinnaat sik-kilertullu aqqusinernit naanerusunik toqqaannarnerusunillu aqqutissaqarnissaat pisariaqar-poq. Illoqarfitoqqami illoqarfiullu nutaartassaani piusinnarnut sikkilertunullu pitsaasunik aqqu-sinniortoqartariaqarpoq, minnerunngitsumillu ukiukkut sisoraartarfinnut aqqutissaqartariaqarluni.

Nye og eksisterende gang- og sykkelveierSom et prinsipp i en bærekraftig byutvikling bør alltid gang- og sykkelveier være mer direkte sammenkoblet og med kortere avstander enn kjøreveier. Både i eksisterende by og i ny bydel er det hensiktsmessig å bygge ut gode og sammenhengende kommunikasjonsstrukturer for gående-, syklende og ikke minst for skigåing om vinteren.

Veialternativer til eventuell ny bydel og smelter I de forslag for byutvidelse som tidligere er laget i Maniitsoq er det vist to veitraséer fra den eksisterende byen. Den ene følger langs sjøen i en trasé som er delvis bearbeidet for vei, men som er noe smal og bratt. Den andre følger en naturlig kløft i fjellet mellom eksisterende by og ny bydel.

Veien langs sjøen går forbi et småhusområde og er lite egnet som hovedadkomst til området, også på grunn av stigningsforhold. Det er imidlertid en vei som kan utvikles som sekundærvei til bydelen, og som en fin trasé for gående og syklende.

Den foreslåtte hovedtraséen, alternativ 1, ca. 1460m, er foreslått i et område som vil være utfordrende på grunn av snøforholdene. Det er valgt en svært trang kløft, og en svært bratt nedkjøring til bydelen. Videre er tilknytningsveien til eksisterende Maniitsoq for bratt til å være en hovedveitrasé.

Vi foreslår vurdert to nye traséer der den ene, alternativ 3, ca. 1700m, går åpent i landskapet noe lengre nord, og i en bredere terrengformasjon enn alternativ 1. Tilkoblingspunktet i Maniitsoq er det samme for begge disse alternativene, men denne traséen leder mer direkte videre i mot smelteverket, noe som sparer viktige naturområder i den nye bydelen for veiføringer. Det er også en storslagen utsiktssituasjon østover, som en port til området.

Alternativ 2 er et tunnel-alternativ som i distanse er det korteste alternativet (tunnellengde ca. 980m), og som forslagsvis kan legges med et innslag i Maniitsoq som går mer direkte inn på en større, eksisterende veitrasé. Tunnelen leder også direkte inn på veien mot smelteverket uten å ødelegge viktige naturområder - det er også et moment å kunne beholde naturlandskapet mellom ny og eksisterende bydel. Det er antatt at et tunnelalternativ vil være konkurransedyktig i pris med de andre to alternativene - noe avhengig av bredde og standard. Tunnel kan bli 20-30% dyrere enn et åpent alternativ, men vil ha vesentlig mindre driftskostnader (om vinteren) og vil gi et tilskudd i regnskapet for utsprengte steinmasser (alternativ bruk i opparbeiding eller utvidelse av havn).

qinigassaq 2alternativ 2

qinigassaq 1alternativ 1

Pilersaarusiorneq // Planlegging

41

NajugaqarfiusinnaasutNajugaqarfiit pioreersut nutaanngorsarneriInuutissarsiuteqarfiusinnaasut - umiarsualiveqarfilluInuutissarsiuteqarfiit piorsaavigineri pitsanngorsarneriluInissiaqarfissatut/inuutissarsiuteqarfissatullu periarfissat

Maniitsumi qanoq ilornikkut nutaanik inissialiortoqarsinnaanersoq, assimi ersersin-niarneqarpoq. Tamatumani illoqarfitoqqap akulikinnerusunik inissialiorfiusinnaanera sumilu nutaaliorfiusinnaanera takuneqarsinnaallutik, illoqarfiullu nutaartassaani pe-riarfissaasinnaasut. Piviusumik pilersaarusiornermi illoqarfitoqqami sukumiisumik misissuisoqartariaqarpoq, tassa qanoq amerlatigisunik inissialiortoqarsinnaanersoq –pissarsiarineqarsinnaasullu immaqa amerlanerusinnaallutik (pingaartumik illoqarfiup nutaartassaani atuilluartoqarpallaannginnera eqqarsaatigalugu) – soorunalimi inissiat qanoq ittuunissaat apeqqutaassalluni.

Illoqarfitoqqami – attaveqaatitigut aningaasartuutissat annertunngitsut:Illoqarfitoqqap iluani sumiiffiit ataasiakkaat misissuiffiupput, annertunerumaanik a-kulikitsunilli sanaartorfissaqqissut. Aammattaarlu illoqarfiup qeqqani inuutissarsiuteqarfissat ilanngunneqarlutik. Illoqarfiup qeqqani blokkeqarpoq arlalinnik nutaan-ngitsunik ingutsigassaasinnaasunik, pitsaasunillu taarserneqarsinnaasunik. Ataatsimut katillugit naatsorsuutigineqarluni inissiat 420-t inissaqartinneqarsinnaassasut.

Potensielt boligområdeOppgradering eksisterende boliger Potensielt nærings- og havneområde Effektivisering av eksisterende næringsområdePotensielt bolig/næring

Bildet er et mulighetsstudie som viser en nøktern fremstilling av et potensiale for bygging av nye boliger i Maniitsoq. Her vises både eksisterende by med fortettingsområder og nye byggeområder, og de muligheter som ligger i en eventuell ny bydel. Ved konkret prosjektering må det gjøres en grundig analyse av de enkelte byggeområdene for å undersøke antallet boliger som kan bygges – tallene vil da sannsynligvis bli noe større (spesielt i den nye bydelen hvor det er vist relativt lave utnyttelsesprosenter) – alt etter hvilke bygningstyper som velges.

t.a.* = toqqavikut atorneri (illumi inissat atorneqanngitsut / toqqoq)t.u.* = tomteutnyttelse (netto bygningsareal / tomteareal)

Illoqarfiup nutaartassaa – attaveqaatitigut aningaasartuutissat qaffasissut:Illoqarfiup nutaartassaani sanaartorfissaqassaaq, taamaallaalli sanaartorfissap siammasissusiatigut nunallu sanaatigut/ilusaatigut killeqartussaassalluni. Naatsorsuinermi sapinngisamik annertunaarisoqarnaveersaartoqarpoq – ilaatigut sumiiffimmi periarfissat qanoq ittuunerat apeqqutaalluni, ilaatigullu Maniitsup illoqarfitoqaani sanaartukkat akuttussusii najoqqutarineqarpajaarmat. Ataatsimut katillugit ikinnerpaamik inissiat 650-t eqqarsaataallutik, ilaqutariinnulli inissiat, blokkit majuartarfiusatullu inissitat akulikinnerutillugit sanaartorneqassappata, taava taakku marloriaatinngorsinnaanissaat naatsorsuutigineqarsinnaalluni.

Ny bydel – store infrastrukturkostnader:Det er et stort potensiale for boligbygging i en ny bydel, bare begrenset av utstrekning og bakenforliggende topografi. Det er lagt inn moderate utnyttelsesprosenter i estimatet – delvis på grunn av en noe krevende topografi innenfor området, og delvis for å sammenholde tettheten med omtrent det som finnes i eksisterende Maniitsoq. Samlet er det estimert et potensiale for minimum 650 boliger, men der det med en større tetthet av flerfamilieboliger, småblokker og terrassehus kan regne med en dobling av dette antallet.

Illoqarfitoqqap qanittuani sanaartorfissat nutaat – attaveqaatitigut aningaasartuutissat annertunngitsut: Naatsorsuutigineqarluni ataatsimut katillugit ikinnerpaamik inissiat 380-t tamaani sananeqarsinnaassasut, pingaartumik illut imminnut attuumasut sanaartugaassappata, blokkit majuar

Nye byggeområder nær eksisterende by – moderate infrastrukturkostnader: Det er beregnet at det samlet kan bygges minimum 380 boliger i disse områdene dersom det i hovedsak bygges sammenbygde hus, terrasseblokker og enkelte punkthus, og i mindre grad enfamiliehus.

Eksisterende by – små infrastrukturkostnader:Innenfor eksisterende by er det utredet enkelte områder som er godt egnet til større utbygging med høy tetthet. Det er også tatt med en viss boligbygging i sentrum i kombinasjon med næring. I sentrumsområdene er det flere eldre blokkområder som har potensiale til renovering til høy boligstandard. Samlet er det estimert et potensiale for minimum 420 boliger.

Pilersaarusiorneq // Planlegging

50%

t.u.

*na

juga

qarfi

it : i

niss

iat q

uler

iit m

ikis

ut/n

ajug

aqar

fiit

anee

rsua

rtarfi

llit/il

lut u

ilule

riiaa

t bo

liger

: sm

åblo

kker

/ te

rass

ebol

iger

/ re

kkeh

us12

5

50%

t.u.

*na

juga

qarfi

it : n

ajug

aqar

fiit a

neer

suar

tarfi

llit/il

lut u

iulu

lerii

aat

bolig

er: t

eras

sebo

liger

/ re

kkeh

us12

0

50%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: ini

ssia

t qul

eriit

mik

isut

/inis

siat

ane

ersu

arta

rfillit

/illu

t uilu

lerii

aat

bolig

er: s

måb

lokk

er/ t

eras

sebo

liger

/ re

kkeh

us90

30%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: ini

ssia

t qul

eriit

mik

isut

/naj

ugaq

arfii

t an

eers

uarta

rfillit

/illu

t uilu

lerii

aat

bolig

er: s

måb

lokk

er/ t

eras

sebo

liger

/ re

kkeh

us45

15%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: qiti

usum

i illu

t ass

igiin

ngiia

artu

t bo

liger

: bla

ndet

sen

trum

sbeb

ygge

lse

10 90%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: qiti

usum

i illu

t ass

igiin

ngiia

artu

tbo

liger

: bla

ndet

sen

trum

sbeb

ygge

lse

60

60%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: ini

ssia

t qul

eriit

por

tusu

ut

bolig

er: p

unkt

hus

5010

0% t.

u.* na

juga

qarfi

it : i

niss

iat q

uler

iit a

neer

suar

tarfi

llitbo

liger

: ter

rass

eblo

kk /

rekk

ehus

300

20%

t.u.

*na

juga

qarfi

it : i

niss

iat q

uler

iit m

ikis

ut il

lullu

ane

ersu

arta

rfillit

bo

liger

: sm

åblo

kker

/ te

rrass

ebol

iger

200

15%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: illu

t mik

isut

illu

lluat

aasi

akka

atbo

liger

: sm

åhus

/ en

ebol

iger

9015

% t.

u.* naju

gaqa

rfiit

: illu

t mik

isut

illu

llu a

taas

iakk

aat

bolig

er: s

måh

us /

eneb

olig

er35

15%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: illu

t mik

isut

illu

llu

ataa

siak

kaat

bolig

er: s

måh

us /

eneb

olig

er10

15%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: illu

t mik

isut

illu

llu a

taas

iakk

aat

bolig

er: s

måh

us /

eneb

olig

er40

30% t.u.*najugaqarfiit: inissiat quleriitmikisut illullu aneersuartarfillit boliger: småblokker / terrasseboliger15020% t.u.*

najugaqarfiit : inissiat quleriit mikisut illullu aneersuartarfillit boliger: småblokker / terrasseboliger40

20% t.u.*najugaqarfiit : inissiat quleriit mikisut illullu aneersuartarfillit boliger: småblokker / terrasseboliger80

43