4.2. terror og kriminalitet

4.2. Terror og kriminalitet4.2. Terror og kriminalitet----------------------------

Forelesning 4. oktober 2011Øyvind Kalnes

Høgskolen i Lillehammer

Legal Illegal

Økonomi

Politikk

Global kapitalisme(TNCs)

Global kriminalitet(MaNGOs)

Globalt sivilt samfunn(NGO’er)

Global terrorisme(Volds-NGO’er)

Den ”moderne” Den ”moderne” staten som staten som

”skallinstitusjon”?”skallinstitusjon”?

Den ”moderne” Den ”moderne” staten som staten som

”skallinstitusjon”?”skallinstitusjon”?

Transnasjonale aktører

Giddens: Global risiko og sosial konstruksjon

Menneskeskapte farer Oppfatning av faren,

dens årsaker og ev. mottiltak Global oppvarming HIV/AIDS Svineinfluensa Kriminalitet Terrorisme

Illegale transnasjonale aktører

POLITIKK: “Volds-NGO’er”ØKONOMI: “MANGO’er – Mafia

NGO’er”

Felles at deres virksomhet er ulovlig, enten for:

Økonomisk vinning eller Politiske motiv

Skillet i praksis flytende:

Kriminelle som påberoper seg politiske motiv og

Terrorgrupper som finansieres ved kriminell virksomhet

2. “MANGOs – Mafia NGOs”Transnasjonalt organisert

kriminell gruppe:

Eksisterer over en viss tid og samarbeider for å begå en forbrytelse med minst 4 års strafferamme for å oppnå materielle fordeler

Opererer i flere land, ved enten å begå forbrytelser flere steder eller planlegge ett sted og gjennomføre dem et annet sted

(FNs konvensjon mot transnasjonalisert organisert

kriminalitet, 2003)

Victor Bout – The Merchant of DeathVictor Bout – The Merchant of Death

McMafia (Misha Gleny)Global Pillage (The Guardian)Deviant Globalization (Nils Gilman)

Deviant Globalization

Deviant globalization in a word is the unpleasant underside of globalization.

For every legitimate industry that is out there, there's a deviant counterpart

Nils Gilman

Klikk på kloden eller se video på:

http://fora.tv/2010/05/10/Nils_Gilman_Deviant_Globalization

Transnasjonalitet: Identitet og kriminalitet

Transnasjonal rekkevidde

Nettsvindel

Piratvirksomhet Opererer i internasjonalt

farvann fra base i mislykket stat Uklart ansvar for beskyttelse:

Eks “Asphalt Venture” Norsk eid, indisk mannskap, utleid

til Emiratene, registrert i Panama

Patruljert av 30 marinefartøy fra drøyt 12 land og 2 flernasjonale operasjoner

Men angrepene fordoblet i 2009 og fex fire skip kapret på en uke i 2010

Globalisering som drivkraftMye samme problematikk som for (legale) TNCs etter liberalisering og kommunikasjonsrevolusjonen:

Global fri flyt: Globalt finanssystem Åpnere grenser og store volum på

handel Billigere transport og enklere flytting av

penger

Nasjonalstaten / politikkens begrensede rekkevidde

Triangulering i smuglerruter Motaksjoner fra politi i ett land

medfører relokalisering Jurisdiksjonsproblemer i politisamarbeid

…. Men også statlig forfall (“failed states”)

Statstomme rom

Statstomme rom:

•Fremvekst av organisert kriminalitet i områder hvor staten er svakt etablert (Mafiaen i Sør-Italia, “Det Ville Vesten”, De syv hav)

•Etter 1989: Stater holdt sammen av den kalde krigen kollapser og kriminelle grupper rykker inn

Staten kan ikke verne befolkningen eller sørge for dens levekår

Muligheter for inntekterLokal beskyttelse / underkastelse

Rivalisering med staten om kontroll økt konflikt og vold (f.eks. Mexico)

Sovjet, Øst-Europa, Somalia, Liberia, Colombia, Mexico, Libanon, Afghanistan, Pakistan, Det Gyldne Triangel

OrganisasjonsformTradisjonelt som lukkede hierarki (Mafia, Yakuza, Triader, Tongs) med lokalt fokus. Ofte etnisk basert Hierarki dårlig tilpasset globalisering og nettverksform vokser fram

Nasjonalt organisert politi dårlig tilpasset håndtering av transnasjonale nettverkNettverk betyr også at det hjelper lite å ta bestemte grupper andre kommer til

POLITIKK: “Volds-NGO’erTerrorismeIkke-statlige grupper som angriper

sivile og symbolske mål for å oppnå politiske målsettinger.

De svakes våpen: Få oppmerksomhet, skape frykt, og

framprovosere reaksjoner

Suksesskriterier

I enkelte tilfeller oppnådd legitimitet i opinionen og innenfor internasjonalt diplomati.

Lykkes ofte i å skape frykt

Reza Aslan Hva sier han om terrorismens formål?

Hos John Stewart (om tid)

Sosial konstruksjon: Verdiladning Verdiladet/stigmatiserende begrep: En

manns geriljakriger eller frihetskjemper en annen manns terrorist?

Legitimeres ved:

Allmenn støtte i befolkning Ordinære politiske kanaler lukket Ekstremt undertrykkende myndigheter Voldsbruk rettet direkte mot myndighetene

militær

Jfr. Normativ teori om “rettferdig krig”?– Formålet, og midlene (proporsjonal voldsbruk og som siste utvei).

Eller absolutt forkastelse – kun staten som har legitim rett til å bruke vold uansett (realisme)?

Nelson MandelaNobel Peace Prize 1993

Menachem Begin1978 Nobel Peace Prize

Fra nasjonalt til globalt• Tradisjonelt en del av intern

kamp i enkeltstater om statsmakten

• Liten trussel mot det internasjonale statssystem som sådan.

• Inntil 1990: • Nasjonal frigjøring (IRA, ETA,

PLO) eller “klassekamp” (Røde Brigader, RAF/Baader Meinhof), av og til med andre stater som åsted (i.e. “internasjonalisering”)

End of history Slutt på tradisjonell terrorisme

• Delegitimering av ideologisk og nasjonalistisk basert voldsbruk

• Mer åpenhet for forhandling fra staten

• Østblokkstater opphører som vern for ideologisk baserte terrorister

• Henvisning til forhandlingsveien

Etter 1990: Fra nasjonalt til transnasjonalt

Jihad / Al Qaeda som noe nytt; et transnasjonalt, globalt nettverk mot en “global fiende”.

Særlig etter 911: “Franchise”

Men fortsatt ikke noe entydig fenomen:

Mye terrorisme med lokale røtter som har lite med hverandre å gjøre:

Baskerland, Palestina, Kashmir, Sri Lanka, Tsjetsjenia, Nord-Irland

Globalisering / Clash of Civilizations?

Kulturell globalisering: • Forsvar av identiter / sivilisasjoner på

defensiven (eller bare muslimer mot moralsk korrumpert Vesten?)

Økonomisk globalisering: • Forsvar av fattige / reaksjon mot

kapitalistisk utbytting,• Eller bare frustrert og marginalisert

middelklasse i/fra Midt-Østen?)

Muslimske stater som nytt vern for religiøst baserte terrorister (Iran, Afghanistan)

Globalisering Motivasjon?

Globalisering terrorister nye middel

Teknologisk utvikling (internett, mobil, flytransport, video, kryptering osv) (“Al Qaeda 2.0”)

Globalt publikum I den globale landsby

Markedets krav: Liberal “fri flyt” over landegrensene

Migrasjon: Transnasjonalt nettverk av sympatisører og aktivister

Globalisering Nye former for terror Operere i spredte nettverk

bestående av små “celler” som deler informasjon og utfører nøye koordinerte og dødelige angrep

Kan anskaffe eller lage masseødeleggelsesvåpen med potensiale for katastrofale angrep

Fly som terrormål (skyjacking) Globale media gir publikum

(men krever også stadig mer spektakulære hendelser for oppmerksomhet)

Kan lage og distribuere egne “mediaproduksjoner”

Global rekkevidde og identitet

8. juli 2010: Tre menn med opphav i Kina, Usbekistan og Irak pågripes av norsk og tysk politi. En er norsk statsborger og de to andre har lovlig opphold i Norge

PST mener gruppen har tilknytning til Al-Qaida og de er siktet for å planlegge terror og for å anskaffe eller oppbevare sprengstoff eller ingredienser for å tilvirke sprengstoff.

Sprengning av kinesisk ambassade?

Jyllands-posten?

…og vansker for statene .. Vanskelig med koordinert samarbeid fra

myndighetssiden.

Formell myndighet fremdeles på statsnivå Ulikheter mellom stater ad hvordan de er

utsatt for terror, de oppfatter terror og hva som er “passende” reaksjon

Myndigheter får større problemer med etterretning og kontrollere / monopolisere informasjon

Den globale krigen mot terror som sosial konstruksjon

911 –> Hegemonisk narrativ («Fortelling»)

Forenklet perspektiv på en kompleks verden. Hendelser og aktører velges ut og kobles sammen.

Trusselen om uventede angrepDel av uunngåelig sammenstøt mellom gode og onde krefterMuslimsk drøm om det nye kalifat (særlig etter 2003)Gjenoppdagelse av USAs «nasjonale karakter»Løfte om triumf til slutt

Godtatt i administrasjon, militæret, «mainstream» media og ledende tenketanker og akademikere

Kritisk teori: Hegemonisk imperialisme

Vestlig etnosentrisme – «oss» og «de andre»Neo-orientalismeOverser de faktorer som leder til at fåtall faktisk griper til voldEnsidig identifisering av terrorisme med islamMonolittisk framstilling av «islamsk sivilisasjon»

Narrativ som legitimering av politikk

Floating signifier – kan benyttes av myndigheter til å legitimere ulike typer handlinger

Utvide myndighetenes fullmakterInnskrenke sivile rettigheter interntTilsidesette internasjonale forpliktelserFrie tøyler og utvidede budsjetter for den utvidede «sikkerhetsindustrien»Mediene fremmer «oss» vs «dem» og «beskytter» publikum mot å se de verste sidene ved krigen

Mottiltak for å beskytte segTenk deg at myndighetene hadde

mistanke om at et terrorangrep var nært forestående. Synes du myndighetene burde ha rett til å..

1. Holde personer i forvaring så lenge de vil uten å stille dem for retten?

2. Avlytte folks telefonsamtaler?

3. Tilfeldig stoppe og ransake folk på gaten?

Innbyggere i 15 stater spredt over hele verden ble spurt (inklusive Norge) ble spurt. Innen hvilke “sivilisasjoner” ville du forvente størst motstand mot slikt?

22/7 – En norsk narrativ

Alle slike hendelser krever et fiendebilde, men hvilket?

Situasjonelt fiendebildeDisposisjonelt fiendebilde

Sinnsykt / ondt individ som representerer avvikRepresentant for gruppe av likesinnede

Anti-jihadismen

Klare paralleller til sin motsatsNostalgi overfor romantisert fortid (kristent, forent Norden / Europa)Syndebukker / forrædere med skyld i nåtidens misære (multikulturalister, feminister og Eurabister)Vilje til makt og vold for å nå mål i framtiden (tempelriddere som martyrer)

Pamela Geller, Robert Spencer, Gisèle Littman

Understrømmer i nettverket

Armadillo Formuler noen kriterier på hva det

er som gjør en dokumentar “god» og gi filmen en karakter fra 1 (dårligst) til 10 (best) ut fra dette. Begrunn hvorfor.

Hvordan oppfatter dere soldatenes forståelse av oppdraget de har og de omgivelsene de inngår i?

Hvilke muligheter har de til å gjennomføre oppdraget?

Hvordan bidrar filmskaperne til å skape sympati eller antipati for soldatene og hva de kjemper for? Begrunn.

LitteraturAl-Rikabi, J. (2011). Norway’s promise: a measured counter-terrorism strategy. I KompendietBaylis, J. et al. (2008), The Globalization of World Politics, Oxford University Press, Oxford, Kap. 21. Terrorism and Globalization, James D. KirasGol, A. (2010). The War on Terror and the Rise of Neo-Orientalism in the 21st Century. I Kompendiet.Kalnes, Ø. et al. (2010), Internasjonale relasjoner . Cappelen Akademisk, Oslo. Kap. 2. Delen Transnasjonale aktører (om kriminalitet og terror)Strømmen, Ø. (2011). Violent “Counter-Jihadism. I KompendietUnited Nations. (2010). Globalization of Crime: A Transnational Organized Crime, I KompendietZalman, A., & Clarke, J. (2009). The global war on terror: a narrative in need of a rewrite. I Kompendiet