aktuelle tema for dagen del1: før lunch
Post on 12-Jan-2016
36 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
Ninni Hannevold - psykologspesialist
1
MINDFULNESS/-BEVISST TILSTEDEVÆRELSE/-
OPPMERKSOMT NÆRVÆR
-”hvordan takle en stadig mer krevende hverdag?”
Ninni HannevoldPsykologspesialist
Trysil 03.02.12
Ninni Hannevold - psykologspesialist
2
AKTUELLE TEMA FOR DAGEN Del1: før lunch
STRESS SOM DET MOTSATTE TIL MINDFULNESS
-utdype flere aspekter ved fenomenet,
sette oss inn i hva stress gjør med kropp og sinn
Hvorfor gjør vi ting mot oss selv som vi ”vet” er skadelige?
Kort om hjernens utvikling og fungering
Ninni Hannevold - psykologspesialist
3
Hvordan kan vi forebygge og behandle stress- Del 2 Mentalisering Oppmerksomt nærvær-Mindfulness, Pustens betydning Øvelser, som kan brukes i hverdagen for å
dempe kortisolutskillelse, senke blodtrykk, stimulere frontallapp-som igjen gjør oss gladere, mer konsentrert og samlet slik at vi gjør bedre valg.
Tid til refleksjon
Ninni Hannevold - psykologspesialist
4
HELSESØSTRE BÆRER MYE AV HELSEANSVARET I BEFOLKNINGEN PÅ SINE SKULDRE
Ninni Hannevold - psykologspesialist
5
STATLIGE FØRINGER, ÅRSMØTER, SAMHANDLINGSREFORM, STADIG NYE OPPGAVER SOM BLIR LAGT PÅ,FØLGE OPP ASYLSØKERE, FØLGE OPP PREMATURE, ANSVAR FOR PSYKISK OG FYSISK HELSE FRA SVANGERSKAP TIL VIDEREGÅENDE SKOLE, HJEMMEBESØK, KARTLEGGINGSVERKTØY, KVIK, MARTEMEO, UNDERVISE I SKOLEHELSETJENESTEN, KOORDINERINGSANSVAR, RIKTIG HJELP TIL RIKTIG TID, TYDELIGGJØRE VANSKELIG TING, VAKSINASJONSPROGRAM, PREVANSJONSVEILEDNING, ME-UTBRENTHET, KRAV FRA FORELDRE, KRAV FRA ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE, DEPRIMERTE MØDRE, SPEDBARNSKONTROLL, HA ET DOKUMENTERT TILBUD TIL BEFOLKNINGEN, KRAV TIL DOKUMENTASJON, REGISTRERING OSV…OSV…
Ninni Hannevold - psykologspesialist
6
Helsesøstres hverdag kan være slik:
Ninni Hannevold - psykologspesialist
7
Men; kan også være sånn
.
Ninni Hannevold - psykologspesialist
8
Ninni Hannevold - psykologspesialist
9
Stress
Stress regnes som en normal overlevelsesreaksjon, i korte perioder
Moderat stress skjerper organismen
Fight-Flight-Freeze Stress, latinsk
”stringere”: stramme inn, snøre til
Ninni Hannevold - psykologspesialist
10
•Det er når stressreaksjonen vedvarer over tid at den blir skadelig: Sammenhengen mellom helse og stress Enkelthendelser med høy stressfaktor Kjennetegn for stressfremkallende
situasjoner Hormonelle/biologiske reaksjoner Stress i arbeidslivet Hans Selyes stressteori
Ninni Hannevold - psykologspesialist
11
HELSE OG STRESS
Ninni Hannevold - psykologspesialist
12
Ninni Hannevold - psykologspesialist
13
•Hjerne og nerver:hodepine, følelse av desperasjon, mangel på energi, tristhet, nervøsitet, sinne, irritabilitet, konsentrsjons/-og hukommelsesproblemer, panikk
Hud: akne,utslett, kløe
Hjerte: raskere hjerteslag, økende blodtrykk, økende kolestorol, forhøyet risiko for hjerteattak, økende fettsyrer i blodet
Muskler og ledd: stivhet, smerter (spes. nakke og skuldre), betennelsestilstander
Mage: kvalme, magesmerter, vektøkning, økende magesyre og andre fordøyelsesproblemer
Tarmer: diare, forstoppelse, økende risiko for diabetes pga økende produksjon av blodsukker for å få mer energi
SAMMENHENGEN MELLOM HELSE OG STRESS
Ninni Hannevold - psykologspesialist
14
Sammenhengen mellom…
Reproduksjonssystemet:
-Kvinner: premenstruelle plager,uregelmessig og smertefull menstruasjon, redusert seksuell lyst
-Menn: impotens, lavere spermieproduksjon, redusert seksuell lyst
Immunsystemet:
- Nedsatt immunforsvar fører til nedsatt forsvar mot sykdom og høyere allergirespons
Ninni Hannevold - psykologspesialist
15
Enkelthendelser med høy stressfaktor
Ektefelles og egne barns død: 100 Skillsmisse: 73 Separasjon: 65 Nær families død: 63 Ekteskap: 50 (noe mer for kvinner enn menn)
Ninni Hannevold - psykologspesialist
16
Kjennetegn på stressfremkallende situasjoner
Høy IntensitetLang varighetHøy grad av uforutsigbarhetUkontollerbartFølelse av avmakt/håpløshet
Ninni Hannevold - psykologspesialist
17
Hormonelle/biologiske reaksjoner
Det autonome nervesystemet: består av det sympatiske (gasspedalen) og parasympatiske (brems) nervesystemet
Adrenalin-Kortisol utskilles fra binyrene når det ”gasses” opp
Adrenalinet aktiverer hjernestammens retikulærsubstans og skjerper din bevissthet
Adrenalinet øker bl.a blodtrykk, puls og pust og kroppen settes i beredskap og øker energien
Ved f.x. jobbstress, hvor det ikke er reell fare, forblir kroppen i en tilstand av overstimulering
Ninni Hannevold - psykologspesialist
18
Forts….
I alle stressreaksjoner øker kortisolsekresjonen fra binyrenebarken, for at du skal tåle den økte adrenalinutskillelsen
Kortisol påvirker alle kroppens celler. Den påvirker nedbrytningen av proteiner og fett, øker glucosekonsentrasjonen i blodet og hemmer immunforsvaret
Økt kortisolinnhold i blodet er svært skadelig for hele organismen hvis det pågår over tid.
Forhøyet kortisol over tid har vist seg å drepe nerveceller i hjernen, ødelegge muskulatur, skape fettansamling på magen. Bryter ned kroppen
Ninni Hannevold - psykologspesialist
19
En glad laks….
Laksen kan svømme i havet i mange år og være lykkelig. Når den når en viss alder kan den spore ferskvannsmolekyler fra sitt opprinnelige fødested. Den finner da den riktige retningen, skifter farge, slutter å spise og begynner å skille ut store mengder kortisol, som fortsetter å øke til det punktet at fisken dør etter gytingen
Ninni Hannevold - psykologspesialist
20
Stress i arbeidslivet Økende krav til produksjon, effektivitet, kontroll,
dokumentasjon, juridisk angst, stadig nye pålegg og arbeidsoppgaver, generelt økende byråkrati osv. gjør at arbeidstakere stadig oftere er stresset på jobben.
Følelse av avmakt, maktesløshet, meningsløshet, tilkortkommenhet og kaos er ofte reaksjoner på dette stresset
Mange føler at de ikke får gjort det de utdannet seg til, men må forvalte byråkratiske rutiner mye av arbeidsdagen
En sterk følelse av å henge bakpå, være for sen til, ikke rekke over
En følelse av å være overveldet av kompleksiteten i jobbsituasjonen. Man kjenner at noe er feil, men klarer ikke å systematisere og sette ord på det
Ninni Hannevold - psykologspesialist
21
Fysiolog Hans Selye: Stressteori (GAS) Fase 1/Alarmreaksjon: beredskap og opphisselse.
Kroppen reagerer raskere og blir sterkere Fase 2/Økt generell motstand: Binyrene skiller ut
ephinephrine og nonephinephrine. Økt motstand mot ytterligere stress, sterkere immunsystem. Man tåler mer, takler problemer
Tar utgangspunkt i stress som varer over lengre tid, med den virkning at kroppen bruker mye ressurser på å holde ut
Fase 3/Generell utmattelse: Binyrene klarer ikke lenger å opprettholde funksjonen. Økt mottakelighet for stress, svakere immunsystem. Kroppen har gått på lånt tid, brukt opp reservene og trenger ny ”oppladning”
Ninni Hannevold - psykologspesialist
22
Fase 1: er ”i farta”
Ninni Hannevold - psykologspesialist
23
Fase 2: Har fortsatt tro på en løsning, bare du prøver hardt nok
Ninni Hannevold - psykologspesialist
24
Fase 3: utmattelse, overveldelse. Trenger opplading
Ninni Hannevold - psykologspesialist
25
Hvis vi da ikke får DETTE:
Ninni Hannevold - psykologspesialist
26
SÅ… skjer dette:
Ninni Hannevold - psykologspesialist
27
VI ER SKAPT FOR:
Ninni Hannevold - psykologspesialist
28
Ninni Hannevold - psykologspesialist
29
Ninni Hannevold - psykologspesialist
30
SÅ HVORFOR GJØR VI TING MOT OSS SELV SOM VI VET ER SKADELIG FOR OSS? Hvorfor tenker vi ikke mere selv? Hvorfor stoler vi ikke mer på egen
dømmekraft Hvorfor setter vi ikke tydeligere grenser for
oss selv ifht krav utenifra? Hvorfor ser vi ikke ting slik de virkelig er? Hvorfor godtar vi bare rammene andre
setter?
Ninni Hannevold - psykologspesialist
31
Svaret er:
Gjennom barndommen formes vi inni i en ”sannhet” som vi godtar og ikke tror vi kan utfordre
Det lages et usynlig fengsel av ”må”, ”burde”, ”skulle”, ”vi kan da ikke bare…?!”, ”man har alltid gjort slik” osv..
Ninni Hannevold - psykologspesialist
32
Ninni Hannevold - psykologspesialist
33
Ninni Hannevold - psykologspesialist
34
Ninni Hannevold - psykologspesialist
35
The Truman show, et virkelig reality-show
Ninni Hannevold - psykologspesialist
36
Utvikling av hjernen
En hjerne er mer komplisert enn noe annet system i vårt univers-inkludert alle galakser, sorte hull og stjernefødsler
Nesten 100 milliarder nerveceller sender elektriske og kjemiske signaler til hverandre i et gigantisk samspill som kombinerer presisjon med hastighet
Resultatet ser vi som våre mangfoldige evner, fra sansning av farge og smerte, til bevegelser med styrke og eleganse og våre tanker med undring og innsikt, fantasi og hukommelse
Ninni Hannevold - psykologspesialist
37
Forts. Hjernens utvikles gjennom mange trinn, som
alle er avhengig av hverandre Som alle kroppsdeler styres hjernens
utvikling av gener. 30 000 må til for å lage en hjerne.
Utvikling av nervesystemet starter allerede 10 dager etter befruktning
Ninni Hannevold - psykologspesialist
38
Synapser
Utvikling av en hjerne der 100 milliarder nerveceller skal danne synapser med ca 10 000 riktige partnere, og der prosessen styres av 20 000 gener som skrues på og av på bestemte tidspunkter, er så krevende at det er rart det ikke går mer feil
Ninni Hannevold - psykologspesialist
39
Ninni Hannevold - psykologspesialist
40
Nevroner som sammen tenner blir gode venner!
Ninni Hannevold - psykologspesialist
41
FØR:
Trodde vi at menneskets hjerne sluttet å vokse tidlig i 20 årene
Nå vet vi at hjernen vokser hver dag, alt etter hvordan den påvirkes
Dermed kan vi ”omprogrammere” oss selv
Fenomenet kalles ”nevroplastisitet”
Ninni Hannevold - psykologspesialist
42
Ninni Hannevold - psykologspesialist
43
Hjernen vår er to-delt
Venstre hemisfære: -logisk, matematisk, objektiv, systematisk,
foretrekker ord framfor bilder, opererer best via strukturer og sekvenser, enkeltdeler framfor helhet, konkrete beskrivelser
Høyre hemisfære -opererer i bilder, metaforer, ser etter helhet,
skape sammenheng, opplevelse av en situasjon, gjør mange ting samtidig, nye ting
Ninni Hannevold - psykologspesialist
44
Anbefales: Jill Bolte Taylor ”My stroke of insight”. Ligger på Youtube og TED.com og utgitt som bok
Ninni Hannevold - psykologspesialist
45
Vi må vite hvordan vi kan ”ferdes” imellom høyre/venstre
Ninni Hannevold - psykologspesialist
46
-”Det var neppe gjennom min rasjonelle tenkning jeg kom til innsikt om universets grunnleggende lover”.
Ninni Hannevold - psykologspesialist
47
Ninni Hannevold - psykologspesialist
48
Hjernen vår søker å danne mening og helhet
Vi ser ikke alltid tingene slik de er Vi kan se bevegelse der det er stille Og vi kan oppleve at det står i ro når det er
bevegelse (som f.x. jordens enorme hastighet som vi ikke oppfatter)
Ninni Hannevold - psykologspesialist
49
Ninni Hannevold - psykologspesialist
50
Ninni Hannevold - psykologspesialist
51
Ninni Hannevold - psykologspesialist
52
Og; nå over til anti-stress
Ninni Hannevold - psykologspesialist
53
Mentalisering: Hvordan vi forstår oss
selv og andre, sett innenfra og utenfra
Forstå at andre har en annen indre verden enn det vi selv har
Ninni Hannevold - psykologspesialist
54
Evne til mentalisering øker aksepten og empatien for andre
Ninni Hannevold - psykologspesialist
55
Mentalisering er evnen til
Å ha innsikt i seg selv og utsikt til andre Å forstå seg selv innenfra og utenfra Å forstå at andre har en indre verden, som
ikke er lik sin egen Å reflektere rundt sin egen væren, se seg
selv i forhold til andre og reflektere rundt hvordan andre ser en selv
For å kunne mentalisere bør man være rolig til sinns
Ninni Hannevold - psykologspesialist
56
Mindfulness-oppmerksomt nærvær
Ninni Hannevold - psykologspesialist
57
Mindfulness
Er egentlig fra buddhistisk tradisjon Buddhisme er både en religion og en
livsvisdom. Man kan være troende buddhist eller bare leve etter buddhistisk forståelse
Den ikke-religiøse buddhistisk tradisjonen har kommet for fullt til den vestlige verden og til vestlige psykoterapier og behandlinger
Kjernen i denne retningen er aksept, ro og oppmerksomt nærvær
Ninni Hannevold - psykologspesialist
58
Tibetansk buddhisme
Knytter mental helse til oppmerksomhetsfunksjonen.
For å oppnå mental balanse, må vi kunne feste oppmerksomheten.
Denne evnen har sunket drastisk de siste 10 årene, særlig hos unge mennesker, viser en britisk undersøkelse. Overstimulering!
Medisinen er Meditasjon
Ninni Hannevold - psykologspesialist
59
HVA FYLLER VI HJERNEN VÅR MED?
Ninni Hannevold - psykologspesialist
60
Dalai Lama Skjønte at vestlig vitenskap og tibetansk
buddhisme kan befrukte hverandre. I 1987 dannet han ”Mind and Life Institute”,
en gruppe av lamaer og vitenskapsfolk som møtes
Ut fra dette er det opprettet et stort forskningsinstitutt, ”Santa Barbara Institute for Consciousness Studies” som finansieres av UCLA og Berkley
Ninni Hannevold - psykologspesialist
61
Forskning på buddhistisk meditasjon Meditasjon har blitt gjenstand for mye
forskning de senere årene Det har spesielt blitt forsket på tibetanske
lamaer med daglig, langvarig meditasjonspraksis, med bl.a fMRI scanning av hjernen(R.Davidson)
Resultatene viser en klar forstørring av hjernens frontallapp, spesielt på venstre side som bl.a refererer til området for glede og lykkefølelse
Ninni Hannevold - psykologspesialist
62
Øvelser i meditasjon, mindfulness,yoga, tapping, pusteøvelser, avspenning :
Redusere kortisolnivå i blodet
Tenke klarere
Gjøre bedre valg
Stimulerer frontallappen i hjernen
Fysiologisk trykk i kroppen går ned
Fremmer en god fordøyelse
Bedre konsentrasjon og hukommelse
Gjør oss generelt gladere
Ninni Hannevold - psykologspesialist
63
Pustens betydning
Vi kommer til verden på inn-pust og forlater verden på ut-pust
Hele livet er vi avhengig av at ”blåsebelgen” går. Ut og inn- ut og inn, i forskjellig dybde og forskjellig hastighet- alt etter hva vi gjør og hvordan vi har det
Pusten er knyttet til vårt autonome nervesystem Måten vi puster på vil derfor påvirke nerve- og
hormonsystemet, kroppen og sinnet Når du kobler deg på pusten, utløses
avspenningsresponsen
Ninni Hannevold - psykologspesialist
64
HER OG NÅ
FORTIDEN ER FORBI
FRAMTIDEN HAR ENNÅ IKKE KOMMET
ALT VI HAR ER HER OG NÅ
Ninni Hannevold - psykologspesialist
65
ØVELSER
”minutt-pusten” Grounding, puste-
bevissthet Slenge med armene Stående yoga Kryss-øvelser X2 Endorfin-stimulering Hjertemeditasjon Tapping HUSK: vann
Ninni Hannevold - psykologspesialist
66
Ninni Hannevold - psykologspesialist
67
Ninni Hannevold - psykologspesialist
68
Ninni Hannevold - psykologspesialist
69
Ninni Hannevold - psykologspesialist
70
Ninni Hannevold - psykologspesialist
71
Ninni Hannevold - psykologspesialist
72
Ninni Hannevold - psykologspesialist
73
top related