før 2011

Ingeniørutdanning skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger

internasjonalt.

Ingeniørutdanningskonferanse 2012

Hovedemnet Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag skal bestå av delemnene:

− Matematikk og statistikk minst 25 studiepoeng

− Fysikk minst 10 studiepoeng

− Kjemi og miljø minst 10 studiepoeng

− Datateknikk minst 5 studiepoeng.


Det faglige innholdet i delemnene Matematikk og statistikk, Fysikk samt Kjemi og miljø skal bygge på det til enhver tid gjeldende opptakskravet for ingeniørutdanning.

Innholdet i disse delemnene skal være relevant og hensiktsmessig for å nå målene for ingeniørutdanningen, jf. kapittel 3.


Noen temaer i disse delemnene vil være av generell karakter og må gis grundig dekning i alle studieprogrammer og studieretninger, mens andre temaer kan variere avhengig av behovet i hvert studieprogram eller studieretning. Institusjonene kan etter behov splitte disse delemnene i mindre tematiske emner.


Kandidaten har forståelse for omverdenen og realfagenes rolle innen samspillet mellom den teknologiske utvikling og samfunnet, samt innsikt i miljømessige og etiske utfordringer i dag og i fremtiden.

Kandidaten kan oppnå relevante svar på faglige problemstillinger, gjennom anvendelse av fysiske, kjemiske og statistiske undersøkelser og metoder.

Kandidaten forstår fysiske, kjemiske og statistiske tenkemåter og metoder, og kan formidle disse skriftlig og muntlig.

Kandidaten kan bidra til å utvikle ingeniørdannelse og allmenndannelse


En kan ha egne emner i fysikk, kjemi og statistikk.

Men det gis og muligheter for andre interessante implementeringer, for eksempel kombinasjoner av emner fra andre emnegrupper


Mekanikk 15 stp 2. Semester Mekanikk

Statikk: likevektsligningene, indre krefter for fagverk, tau og rammer

Fasthetslære: massegeometri, spenninger, tøyninger, deformasjon, knekking

Energi: arbeid, potensiell energi, kinetisk energi, termodynamikk

Dynamikk: Newtons annen lov, støt, rotasjon, spinnsatsen

Fluidmekanikk Hydrostatikk: trykk i væsker, resultantkraft Hydrodynamikk: kontinuitetsligningene, Bernouillis

ligning


Fysikk og Kjemi for Data 10 stp 2. Semester Fysikkdel: (7sp)

Mekanikk (Bevegelse, Newtons lover, energi)

Elektrisitet og Magnetisme Resistans, strøm, spenning, effekt, Ohms lov,

Kirchhoffs lover Ladning i elektrisk felt, Gauss lov, potensial, energi, kondensator, tidskretser

Ladning i magnetfelt, magnetiske kilder, induksjon

Halvlederteknologi - dioder, transistorer, forsterkerkretser


Elektrofag I 10 stp 1. Semester Innhold

Grunnbegreper, enheter, kretselementer, resistans, strøm, spenning, effekt, Ohms lov, Kirchhoffs lover, Thevenin- og Nortonekvivalenter, superposisjon, kapasitans, induktans, 1. ordens RC- og RL-kretser.

Teknikker for analyse av likestrømskretser med resistans, induktans og kapasitans.

Elektrisk ladning, elektrisk felt, Gauss lov, elektrisk potensial, energi, kondensator, kapasitans

Magnetfelt, magnetiske kilder, elektromagnetisk induksjon. Tallsystemer og koder. Logisk algebra. Kombinatoriske kretser. Vipper,

tellere, tilstandsmaskiner. Beregnings-, simulerings-, analyseverktøy blir benyttet. Praktisk laboratoriearbeid er sentralt i kurset.


Ektrofag II 10 stp 2. Semester Innhold

Teknikker for analyse av vekselstrømkretser. Impedans. Komplekse tall og viserdiagram benyttes. Beregning av aktiv og reaktiv effekt. Enkle transformatorer. Beregning av strøm, spenning og effekt i balanserte 3-fase kretser.Bruk av Laplacetransformen i kretsanalyseSteady-state, transientanalyse, transferfunksjonenBruk av halvlederkomponenter som dioder, transistoren og operasjonsforsterkeren. Frekvensrespons. Filtre. Grunnleggende forsterkerteknikker Det periodiske system. Faststoffysikk Halvlederteori. PN-overgang. Nanoteknologi


Reguleringsteknikk 1 med fysikk 10 stp 3. Semester Innhold MEKANIKK

Newtons lover, translatorisk og roterende bevegelse Masse, treghetsmoment, lineærmoment, angulærmoment,

dreiemoment Energi, effekt, støt, arbeid

FLUIDMEKANIKK Trykk i væsker, krefter på flater, Strømningslære, kontinuitetsligningen, Bernoullis ligning.

TERMODYNAMIKK Temperatur, termisk likevekt, temperaturskalaer Varme, varmeoverføring.

ELEKTROMAGNETISME Ladning, Coulombs lov, elektrisk felt, Gauss lov, potensial,

energi Magnetiske kilder, magnetisk felt, Faradays lov, ladning i

magnetisk felt, Maxwells likninger


LINEÆRE SYSTEMER Matematisk beskrivelse av dynamiske

systemer, differensiallikninger Laplace-transform, transferfunksjon,

blokkdiagram Tilbakekoblede systemer, karakteristiske

egenskaper Stabilitetsanalyse Frekvensanalyse Design av reguleringssystemer med

regulator Praktiske eksempler. Praktisk laboratoriearbeid er sentralt i

kurset.


Statikk og fasthetslære 10 stp 1. Semester Innhold Modul I: Statikk

Kraften som fundamentalt prinsipp i mekanikken. Kraftsystemer, opplagringssystemer, likevekt for krefter og momenter. Statisk bestemte konstruksjoner i planet, fagverk, leddkonstruksjoner. Friksjon. Tyngdepunkt, flaters første og annet arealmoment. Kraft og momentdiagrammer.

Modul II: Fasthetslære Hookes lov. Spenninger på grunn av aksialkraft,

skjærkraft, bøyemoment og vridning. Knekking. Bøyningsdeformasjoner.


Termodynamikk 10 stp 3. Semester Innhold

Egenskaper av rene stoffer. Termodynamikkens 1. hovedsetning anvendt på lukket og åpent system. Termodynamikkens 2. hovedsetning. Entropi. Kretsprosesser for gass og damp. Blandinger av ideelle gasser og fuktig luft. Varmevekslere og varmegjennomgang. Eksergi. Ideelle gasskraft- og dampkraftsykluser. Forbrenning.


Dynamikk og Fluidmekanikk 10 stp. 3. Semester Innhold

Partikkelkinematikk: rettlinjet og krumlinjet bevegelse i planet, relativ og absolutt bevegelse. Partikkelkinetikk: Newtons 2. lov, arbeid og energi. Stive legemers kinematikk i planet: absolutt og relativ bevegelse. Stive legemers kinetikk: Newtons 2 lov, arbeid og energi, moment og impuls. Mekaniske svingninger.

Grunnleggende egenskaper for væsker. Fluidstatikk: krefter som virker på plane og krumme flater. Dynamiske egenskaper til fluider: viskøsitet, laminære og turbulente strømninger. Kontrollvolumsanalyser. Eulers ligning, Bernoullis ligning. Termodynamikkens 2.lov. Strømning i rør. Krefter som virker på legemer i væsker.


Fysikk for Kjemi 10 stp. 2. Semester Innhold

Mekanikk (Bevegelse, Newtons lover, energi)

Elektrisitet: Resistans, strøm, spenning, effekt, Ohms

lov, Kirchhoffs lover. Trykk i væsker, krefter på flater,

kontinuitetsligningen, Bernoullis ligning. Halvleder teknologi - dioder, transistorer,

forsterkerkretser


MEKANIKK 15 stp 2. semester Innhold

Statikk: likevektsligningene, indre krefter for fagverk, tau og rammer

Fasthetslære: massegeometri, spenninger, tøyninger, deformasjon, knekking

Energi: arbeid, potensiell energi, kinetisk energi,

termodynamikk Dynamikk: Newtons annen lov, støt, rotasjon,

spinnsatsen Fluidmekanikk Hydrostatikk: trykk i væsker, resultantkraft Hydrodynamikk: kontinuitetsligningene, Bernouillis ligning


Studenten skal kunne gjøre greie for grunnleggende prinsipper og begreper i mekanikk

Studenten skal kunne gjøre greie for grunnleggende prinsipper og begreper i fluidmekanikk

Studenten skal kunne gjøre greie for prinsipper, teorier og begreper knyttet til elektrisitetslære og disses relevans opp mot sitt eget fagfelt

Studenten skal kunne gjøre greie for prinsippene for halvledere


Kandidaten kan arbeide med grunnleggende elektriske kretser og beherske aktuelle metoder og verktøy

Kandidaten har et relevant begreps- og formelapparat

Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.


Kandidaten kan anvende fysiske prinsipper innen mekanikk, fluidmekanikk, elektrisitetslære og halvleder teknologi innen eget fagfelt

Kandidaten kan gjøre rede for grunnleggende fysiske fenomener og anvende disse for å forklare faglige problemstillinger


Kandidaten kan formidle fysiske tankemåter og metoder, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig.

Kandidaten kan kommunisere med andre fagpersoner ved hjelp av relevant fagterminologi

Kandidaten forstår og kan kan måle fysiske parametre


før 2011

Documents