anatomi vev og organ niak soh · anatomi • organ • organsystem: • skjelettsystemet: •...
Post on 01-Apr-2019
227 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Norges Idrettsakademi
Anatomi Anatomi Anatomi Anatomi
• Organ
• Organsystem:
• Skjelettsystemet:
• Oppbygning
• Funksjon (ledd)
• Muskelsystemet
• Oppbygning
• Funksjon (muskler)
• Nervesystemet
• Oppbygning
• Funksjon
• Funksjonell muskelanatomi
– Plan retninger og bevegelser
– Musklene på overeks.
– Musklene på truncus
– Musklene på undereks.
Organsystemer
Norges Idrettsakademi
SkjelettsystemetSkjelettsystemetSkjelettsystemetSkjelettsystemet
Norges Idrettsakademi
KNOKLERKNOKLERKNOKLERKNOKLER
• Rørknokler
• Korte knokler
• Flate knokler
• Uregelmessige knokler
⇒ lårbeinet
⇒ handrot / fotrot
⇒ skulderbladet, brystbein
⇒ ryggvirvler
Norges Idrettsakademi
SKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVER
• Reisverk og festepunkter
• Beskyttelse av viktige organer
• Vektstenger og akser
• Lager røde blodceller i rød benmarg
• Viktig saltlager
Mekaniske funksjoner
Ikke mekaniske funksjoner
SkjelettetSkjelettetSkjelettetSkjelettetDe viktigste knoklene
Navn på knokler – Os …..
Overextremiteten:
Radius (Spolebeinet)
Ulna (Albubeinet)
Humerus (overarmsbeinet)
Scapula (Skulderbladet)
Clavicula (Kravebeinet)
Trunkus:
Columna vertebralis
(Ryggraden / virvelsøyla)
Costae (Ribbene)
Sternum (Brystbeinet)
Sacrum (Korsbeinet)
Pelvis (Bekkenet)
Underextremiteten:
Femur (Lårbeinet)
Patella (kneskåla)
Tibia (Skinnebeinet)
Fibula (Leggbeinet)
Talus (Fotrotsbein)
Calcaneus (Hælbeinet)
Norges Idrettsakademi
TYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDD• Bindevevsforbindelser
1. Bånd og mellombenshinner (Syndesmoser)
2. Sømmer (Suturer)
• Bruskforbindelser1. Hyalinbrusk (Synkondrose)
2. Fiberbrusk (Symfyse)
• Synovialledd (ekte ledd)• leddspalte og leddbrusk (hyalin brusk)
• leddkapsel og leddhule
• Synovialvæske og synovialhinne
Norges Idrettsakademi
EKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSEREKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSEREKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSEREKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSER
• Stramme ledd
� svært liten bevegelse
• Frie ledd
� en-, to- og treaksete ledd
Typer frie ledd
• Hengselledd
• Dreieledd
• Salledd
• Eggledd
• Kuleledd Bevegelsesakse = den aksen en
knokkel beveger seg rundt under en
bevegelse
Norges Idrettsakademi
Navn på ledd – Art .
Overextremiteten:
Håndledd
Albueleddet (
(Humero-ulnar leddet)
Underarmen
(Radio-ulnar leddet)
Skulderleddet
(Gleno-humeral leddet)
Skulderbuen
(inkluderer Scapula og Clavicula)
Trunkus:
Mellomvirvelskiveledd og
bueledd
( 24 virvler i Columna)
Ribbe leddene
Underextremiteten:
Hofteleddet
(art. coxa)
Kneleddet
(art. genus)
Ankelleddet
(art. talocruralis)
Vristleddene
Norges Idrettsakademi
LEDDETS STØTTEMEKANISMERLEDDETS STØTTEMEKANISMERLEDDETS STØTTEMEKANISMERLEDDETS STØTTEMEKANISMER
• Leddflatens utforming (kongrurens)
• Menisker/leddlepper
• Leddbånd
• Leddkapsel
• Muskulaturen rundt leddet
Norges Idrettsakademi
OPPBYGNING AV MUSKELOPPBYGNING AV MUSKELOPPBYGNING AV MUSKELOPPBYGNING AV MUSKEL• Muskelbuk
• Muskelfasikler� bunter av muskelfibre
• Muskelfibre� bunter av myofibriller
• Myofibriller� sarkomerer i serie
• Myofilament
• Sarkomer� aktin og myosin mellom to Z-skiver
epimysium
perimysium
endomysium
Norges Idrettsakademi
Oppbygging av Oppbygging av Oppbygging av Oppbygging av muskelmuskelmuskelmuskel
Norges Idrettsakademi
MuskelMuskelMuskelMuskel----glidning glidning glidning glidning (kontraksjon)(kontraksjon)(kontraksjon)(kontraksjon)
Norges Idrettsakademi
UTSPRINGUTSPRINGUTSPRINGUTSPRING----FESTEFESTEFESTEFESTEUTSPRINGUTSPRINGUTSPRINGUTSPRING----FESTEFESTEFESTEFESTE
• Utspring:
�På den knokkelen som normalt er i ro under
kontraksjon av muskelen
Eller: nærmest kroppens sentrum
• Feste:� På den knokkelen som normalt beveges under
kontraksjon av muskelen
Eller: lengst fra kroppens sentrum
Norges Idrettsakademi
Hva kan en muskel gjøre?
En muskel kan bare gjøre en ting;
”prøve å forkorte seg”
Fiberretning og form
• Spoleform
• Segmentert
• Sagtannet
Norges Idrettsakademi
Fiberretning og form
• Ensidig fjærformet
• Tosidig fjærformet
• Multippel fjærform
Norges Idrettsakademi
Hvorfor fjærform?
Anatomisk tverrsnitt
Fysiologisk tverrsnitt
Norges Idrettsakademi
Muskel kontraksjon
• Isometrisk
• Konsentrisk
• Eksentrisk
Hastighet
Kraft
KonsentriskIsometriskEksentrisk
MUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSE
• Agonist
- hovedbeveger
• Antagonist
- motsatt virkning
• Synergist
- hjelpebeveger
• Stabilisator
- muliggjør bevegelse ved å “holde” de kroppsdelene som ikke
beveges
Motoriske forhornsceller i ryggmargen
Hjerne
Motorisk hjernebark
Albue-leddet
2.
3.
Impulsveien
Norges Idrettsakademi
SENTRALNERVESYSTEMET (CNS)
• består av hjernen og ryggmargen. Det er omgitt og beskyttet av ben på alle kanter. Hjernen er beskyttet av knoklene i skallen, mens ryggmargen beskyttes av ryggsøylens knokler.
Nervesystemet• Sentralnervesystemet
Nervesystemet• Sentralnervesystemet
• Det perifere nervesystemet
Norges Idrettsakademi
DET PERIFERE NERVESYSTEMET
• Består av alle nervene som går ut av sentral-nervesystemet og leder elektriske impulser mellom kroppen og CNS
• Det er 31 par spinalnerver som går ut i fra ryggmargen og hver av disse nervene innerverer en bestemt del av kroppen
Motorisk enhet
• En motorisk nervecelle og alle muskelfibrene den har kontakt med
• Alle fibre i en motorisk enhet er av samme type
• Antall fibre i en enhet varierer fra 4-5 til flere hundre
• Små enheter gjør finmotoriske bevegelser
• Store enheter gjør grovmotoriske bevegelser
Norges Idrettsakademi
Reflekser
• Reaksjon på et bestemt irritament uavhengig av vilje.
”kontroll på lavt nivå”
Norges Idrettsakademi
MUSKELMUSKELMUSKELMUSKEL---- OG SENESPOLEROG SENESPOLEROG SENESPOLEROG SENESPOLER
• Muskelspoler� måler hastighet og lengde i muskulatur
� ved for rask strekk av muskulaturen sørger muskelspolen for kontraksjon i muskelen (strekkerefleks)
• Seneorganet (senespolen)� måler kraften som muskelsenen utsettes for
� mest sensitiv for aktiv kontraksjon
� blir kraften for stor sørger bl.a. senespolen for at muskelen slapper av (refleks)
Refleksbue
• Reseptor
• Sensorisk neuron (afferent)
• Refleks senter
• Motorisk neuron (efferent)
• Effektor organ (muskel)
Norges Idrettsakademi
Nervesystemets funksjonelle oppdeling
• Nervesystemet er kroppens kommunikasjonsnett. Vi kan dele det opp i to funksjonelle hoveddeler:
• Det autonome nervesystem
• Det somatiske nervesystem
Norges Idrettsakademi
Funksjonelle hoveddeler
• Det somatiske nervesystemet
• Motorisk
• Sensorisk
• Det autonome nervesystemet
• Sympatikus (”gass”, noradrenalin)
• Parasympaticus (”brems”, acetylkolin)
Nervesystemet oppsummering:
Nervesystemet
CNS
MotoriskSensorisk
Somatisk AutonomtPNS
SympatiskParasymp.
Hjerne og ryggmarg
Spinalnerver og nerver
Norges Idrettsakademi
Antall utspring og fester
• Biceps = to hoder
• Triceps = tre hoder
• Quadriceps = fire hoder
Anatomiske navnAnatomiske navn
• Anterior (frem, foran)
• Ventralt (foran)
• Superior (øverst, over)
• Medialt (nærmest midtlinjen)
• Proksimalt = nærmest trunkus
• Kranialt = oppover, mot hodet
• Posterior (bak, bakenfor)
• Dorsalt (bak) (dorsi = rygg)
• Inferior (nederst, under)
• Lateralt (mot siden)
• Distalt = lengst fra trunkus
• Kaudalt = nedover, mot ”halen”
Posisjon og plassering
Anatomiske navnAnatomiske navn
Norges Idrettsakademi
Størrelser og dybde
• Major (den store) Minor (den lille)
• Longus (den lange) Brevis (den korte)
• Longissimus (den lengste) Latissimus (den bredeste)
• Eksternus (utvendig) Internus (innvendig)
Anatomiske navnAnatomiske navn
Norges Idrettsakademi
Den Anatomiske utgangsstilling
1. Oppreist
2. Hælene sammen
3. Tærne fremover
4. Håndflatene fremover
5. Hodet fremover
Norges Idrettsakademi
PlanPlanPlanPlanPlanPlanPlanPlan• Sagitalplan
• deler kroppen i en høyre og en venstre side
• Frontalplan
• deler kroppen i en fremside og en bakside
• Transversalplan
• deler kroppen i en
øvre og en nedre del
Norges Idrettsakademi
AkserAkserAkserAkserAkserAkserAkserAkser
• Sagitalakse
• en akse i sagitalplanet
• går fra forsiden til baksiden
• Frontalakse
• ligger i frontalplanet
• går fra side til side
• Longitudinellakse
• går ovenfra og ned i kroppen
BevegelserBevegelserBevegelserBevegelserBevegelserBevegelserBevegelserBevegelser
• Ekstensjon = strekkebevegelse
• Adduksjon = bevegelse mot midten
+ (Sirkumduksjon⇒ sirkelføring, distale ende
beskriver en sirkel)
• Fleksjon = bøyebevegelse
• Abduksjon = bevegelse ut til siden
• Rotasjon⇒ rundt en longitudinell
akse
+ Lateral fleksjon = bøye til siden
Norges Idrettsakademi
• Pronasjon (innoverdreining av underarmen )
• Supinasjon (utoverdreining av underarmen )
• Plantarfleksjon (bevegelse i ankelleddet mot fotsålen i sagital retning)
• Dorsalfleksjon (bevegelse i ankelleddet mot fotryggen i sagital retning)
BevegelserBevegelser
top related