elg eller lauv; må vi velge? - nordgen€¦ · •elgen er en planteeter som lever av lauv og...

Erling J. Solberg mfl.

NINA

Elg eller lauv; må vi velge?

Bakgrunn:•Elgen er en planteeter som lever av lauv og kvist

•Sommerstid - lauv og høyvokste urter•Vinterstid nesten utelukkende kvist fra lauvtrær og furu

•Og den spiser mye•hver elg konsumerer ca 8 tonn friskt plantemateriale pr. år

•120 000 elg i Norge konsumerer ca 1 millioner tonn pr. år

•til sammenligning tar skogbruket ut ca. 10-15 millioner tonn

•Hvilke begrensninger legger dette på produksjonen av lauvtrevirke til andre formål enn elgmat?

Data og kunnskapsutvikling:

XX

X

9 km

3 km

Bestandsutvikling

Beitetrykk

Bestandsutvikling for elg og hjort:

•Øker med økende antall elg pr. matenhet (millioner beitetrær)

•Men lavere økning enn proporsjonal (1 : 1)•hver elg spiser mer ved lavere tettheter

Bestandstetthet og beitetrykk:

Rogn Osp Salix(selje)

Einer Henge‐bjørk

Dun‐bjørk

Furu

Johnson’sranking

1 3 2 4 5 6 7

Compositionalanalysis

3 2 1 4 5 6 7

Randomisation 2 1 3 5 4 6 7

14

3,5

1

1 2 3

Artsseleksjon:

Gran  ≈ 0Gråor  ≈ 0

Fra Månsson 2007Elgens beitepreferanser:

• I tillegg beites eik og ask – Begrenset overlapp

• Mindre beiting på or og hegg

• Lite kunnskap om beiting på bøk, lind og lønn – Lite overlapp

• Alle arter er sårbare i spirefasen

Elgens beitepreferanser:

Antall rekrutter

• Ingen signifikant endring for gråor og selje

• Økning i antall bjørk (10 %) og rogn (25 %)

• Nedgang i antallet osp (-20 %)

• Og eik (-9 %)

Ulik toleranse:

Effekten av beiting ikke alltid proporsjonal med beitetrykket•Kompensasjon•Toleranse

Interaksjoner med skogbruket

• Hva er referansetilstanden?• Effekt av redusert ungskogspleie

- 90 %

- 50 %

• Valg av treart• Preferanse• Toleranse• Økonomi

• Samplanting med lite eller høyt prefererte arter

• Lite konsistente resultater• Arbeidskrevende

• Valg av bonitet• Lavere beitetrykk på lavere

boniteter• Økonomi

Hvordan unngå beiteskader?

• Alle dyr føler frykt• Og reduserer bruken av

områder med høy predasjonsrisiko

• Elgen er redd for store rovdyr

• Og for mennesker

• Lavere beitetrykk nærme hus og veg (16 % av areal)

• Bedre vekstbetingelser

Aktiv bruk av ‘fryktens landskap’:

Bei

tetry

kk (%

)

Avstand til nærmeste hus (m)

Avstand til nærmeste hus (m)

RO

Spe

r ha

• Høyere lokalt beitetrykk• Lavere regionalt beitetrykk??

• Endrede trekkvaner ??

• Positive effekter på fruktbarheten• Redusert tetthet

• Dyrt !

Tilleggsfôring:

Inngjerding:

• Effektivt for å beskytte små bestand• Men arbeidskrevende• Dyrt

Bestandsreduksjon:

• Effektivt• Størst nedgang nærme folk?• Må gjennomføres over større

områder• Reduserte jaktinntekter

• Elgens mat er hovedsakelig kvist og lauv fra lauvtrær, samt furubar

• Produksjon av kvalitetsvirke fra lauvtrær kan derfor være vanskelig i områder med mye elg

• Ved lavere elgtetthet er beitetrykket moderat, spesielt nærme folk

• Inngjerding og tilleggsfôring kan avbøte problemet, men har andre utfordringer.

• Sats på lite eller moderat prefererte lauvtrearter (eks. or og bjørk) i områder med tette elgbestander

• Reduser elgbestanden til lavere tettheter !!!

Konklusjon

???