elg eller lauv; må vi velge? - nordgen€¦ · •elgen er en planteeter som lever av lauv og...
TRANSCRIPT
Erling J. Solberg mfl.
NINA
Elg eller lauv; må vi velge?
Bakgrunn:•Elgen er en planteeter som lever av lauv og kvist
•Sommerstid - lauv og høyvokste urter•Vinterstid nesten utelukkende kvist fra lauvtrær og furu
•Og den spiser mye•hver elg konsumerer ca 8 tonn friskt plantemateriale pr. år
•120 000 elg i Norge konsumerer ca 1 millioner tonn pr. år
•til sammenligning tar skogbruket ut ca. 10-15 millioner tonn
•Hvilke begrensninger legger dette på produksjonen av lauvtrevirke til andre formål enn elgmat?
Data og kunnskapsutvikling:
XX
X
9 km
3 km
Bestandsutvikling
Beitetrykk
Bestandsutvikling for elg og hjort:
•Øker med økende antall elg pr. matenhet (millioner beitetrær)
•Men lavere økning enn proporsjonal (1 : 1)•hver elg spiser mer ved lavere tettheter
Bestandstetthet og beitetrykk:
Rogn Osp Salix(selje)
Einer Henge‐bjørk
Dun‐bjørk
Furu
Johnson’sranking
1 3 2 4 5 6 7
Compositionalanalysis
3 2 1 4 5 6 7
Randomisation 2 1 3 5 4 6 7
14
3,5
1
1 2 3
Artsseleksjon:
Gran ≈ 0Gråor ≈ 0
Fra Månsson 2007Elgens beitepreferanser:
• I tillegg beites eik og ask – Begrenset overlapp
• Mindre beiting på or og hegg
• Lite kunnskap om beiting på bøk, lind og lønn – Lite overlapp
• Alle arter er sårbare i spirefasen
Elgens beitepreferanser:
Antall rekrutter
• Ingen signifikant endring for gråor og selje
• Økning i antall bjørk (10 %) og rogn (25 %)
• Nedgang i antallet osp (-20 %)
• Og eik (-9 %)
Ulik toleranse:
Effekten av beiting ikke alltid proporsjonal med beitetrykket•Kompensasjon•Toleranse
Interaksjoner med skogbruket
• Hva er referansetilstanden?• Effekt av redusert ungskogspleie
- 90 %
- 50 %
• Valg av treart• Preferanse• Toleranse• Økonomi
• Samplanting med lite eller høyt prefererte arter
• Lite konsistente resultater• Arbeidskrevende
• Valg av bonitet• Lavere beitetrykk på lavere
boniteter• Økonomi
Hvordan unngå beiteskader?
• Alle dyr føler frykt• Og reduserer bruken av
områder med høy predasjonsrisiko
• Elgen er redd for store rovdyr
• Og for mennesker
• Lavere beitetrykk nærme hus og veg (16 % av areal)
• Bedre vekstbetingelser
Aktiv bruk av ‘fryktens landskap’:
Bei
tetry
kk (%
)
Avstand til nærmeste hus (m)
Avstand til nærmeste hus (m)
RO
Spe
r ha
• Høyere lokalt beitetrykk• Lavere regionalt beitetrykk??
• Endrede trekkvaner ??
• Positive effekter på fruktbarheten• Redusert tetthet
• Dyrt !
Tilleggsfôring:
Inngjerding:
• Effektivt for å beskytte små bestand• Men arbeidskrevende• Dyrt
Bestandsreduksjon:
• Effektivt• Størst nedgang nærme folk?• Må gjennomføres over større
områder• Reduserte jaktinntekter
• Elgens mat er hovedsakelig kvist og lauv fra lauvtrær, samt furubar
• Produksjon av kvalitetsvirke fra lauvtrær kan derfor være vanskelig i områder med mye elg
• Ved lavere elgtetthet er beitetrykket moderat, spesielt nærme folk
• Inngjerding og tilleggsfôring kan avbøte problemet, men har andre utfordringer.
• Sats på lite eller moderat prefererte lauvtrearter (eks. or og bjørk) i områder med tette elgbestander
• Reduser elgbestanden til lavere tettheter !!!
Konklusjon
???