fra skriveregler til retorisk medborgerskap - utfordringer ... · kommunikation, medborgarskap och...

Fra skriveregler til retorisk medborgerskap - utfordringer til Statens klarspråksprosjektKjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

k.l.berge@iln.uio.no

2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Formålet med foredragene

•Utfordre DiFi til å bidra til å tydeliggjøre det ideologiske/politiske

grunnlaget for klarspråksarbeidet

•Synliggjøre noen potensielle alternative forståelsesrammer basert

på ideen om “retorisk medborgerskap”

•Vise konkret utfordringene med å utvikle klart språk i Staten

•Oppfordre til nasjonal forsknings- og utviklingsdugnad om

klarspråksarbeidet

3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Fra et blogginnlegg på Klarspråk.no

Kva er klart språk? Lat oss først sjå på korleis Klarspråk definerer

klarspråk: “Med klarspråk meiner vi korrekt, klårt og brukartilpassa

språk i tekstar frå det offentlege”. Korrekt og brukartilpassa språk

vil vi gjerne ha, men kva er eigentleg klart språk? Adjektivet klart

brukt om språk er rett og slett ein metafor vi er så vane med å

bruke at vi ikkje tenkjer over at det er ein metafor. Det som er

klart, har med synet å gjere. Når noko blir framstilt klart, kan vi sjå

det for oss. Og dette kan vi greie med hjelp av språket.

Spørsmålet er om vi kan det. Og er det så sikkert at vi kan

kommunisere godt om berre språket er klart nok? (…)

4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

To dominerende metaforer/forståelsesrammer:

“Den eine er teknisk orientert og har røtene sine i informasjonsteori der bodskapar kan overførast friksjonsfritt frå sendar til mottakar om berre signala er tydelege nok. I dag er dei fleste einige om at ein slik teori ikkje høver til å gjere greie for kommunikasjon mellom menneske, og at tekniske signal er noko heilt anna enn menneskespråk. Den andre tenkjemåten er kanskje vanskelegare både å oppdage og ta avstand frå. Den er meir terapeutisk retta og ser på kommunikasjon som medisin og sjukdom. Er det for mange substantiveringar i ein tekst, lid han av substantivsjuka. Og medisinen er å bruke verb i staden for substantiv. Dåblir teksten frisk og kommunikasjon god, trur vi. Innan begge tenkjemåtane finn vi ei tru på at om ein berre uttrykkjer seg klart nok, såvil dei fleste kommunikative problem kunne løysast, også når staten talar til borgarane i klarspråk.”

5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Det er grunn til å tru at dei tekniske og terapeutiske ideane om

kommunikasjon frå forrige århundre lever vidare i nye former.

Dersom vi verkeleg ønskjer å kommunisere godt, er det nok ikkje

berre språket og teksten som må undersøkast, men også

konteksten og dei store samanhengane som utgjer vilkåra for

kommunikasjon i vår tid.”

Norunn Askeland, førsteamanuensis ved Høgskolen i

Vestfold

6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Lesermetaforer

Hvordan forstår vi/gir vi mening til leseren av Statens tekster?

“Kunde“: handlende i “AS Norge”?

“Bruker”: klient/pasient i omsorgsboligen “Norge”?

“Innbygger”: juridisk medlem av staten “Norge”?

eller

“Medborger”: deltaker i det samfunnet tillitsvalgte i Storting og

regjering har utviklet på grunnlag av kontrakt inngått ved jevnlige

valg?

7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorisk medborgerskap (”citizenship”) (1)

•Retorisk medborgerskap kan forstås som det å ha tilgang til de

relevante kommunikative ressursene for deltakelse i viktige

tekstkulturer:

– Man tilskrives posisjon som en myndig deltaker i kulturen enten som skaper

av tekster eller leser/bruker av tekster eller begge deler:

”medborgardeltagande är nödvendigt för att bli bemyndigad som människa”

Svensson, Jakob.2008. Kommunikation, medborgarskap och deltagardemokrati. Studies in Media and Communication. Lund

– Medborgerskap innebærer retten til å hevde egne meninger og retten til å

kunne forstå offentlige tjenestetilbud, men også plikten til å utvikle forstå og

ytre seg på relevante måter

8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorisk medborgerskap (”citizenship”) (2)

•Alternativ til medborgerskap

– Klientifisering av folk flest

– Rettsliggjøring av kommunikasjonen mellom innbyggere og offentlige

institusjoner

– Utstrakt bruk av pressen som klagemur og oppvigler

– Privatisering og ”outsourcing” av offentlige tjenester: offentlig informasjon blir

PR

9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorisk medborgerskap: være en deltaker i samfunnet

Å kunne skape tekster og forholde seg forstående og kritisk til

tekster fra ulike sammenghenger

– Produktive ressurser

– Muntlighet

– Skriftlighet

– Reseptive ressurser

– Samtaler

– Lesning

– Kommunikasjonsteknologier. ”literacy”

10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorisk medborgerskap: viktige og uviktige tekstkulturer

•Viktige tekstkulturer i samfunnet gir tilgang på makt

•Private sammenhenger

•Offentlighet

– Som privatperson

– Som tillitsvalgt

•Arbeidsliv

– Tekstkulturer i serviceyrker

– Tekstkulturer i skapende yrker

11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Internasjonale og nasjonale premissgivere 1

•OECDs forsøk på definere viktige kompetanser i det

etterindustrielle samfunnet: DeSeCo

– Interacting in socially heterogeneous groups

– Acting autonomously

– Using tools interactively

12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Internasjonale og nasjonale premissgivere 2

•Kunnskapsløftet og VOX

– Innføring av grunnleggende ferdigheter i skole og voksenopplæring

– Muntlighet

– Skriving

– Lesning

– Regning

– Digitale ferdigheter

13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Svensk klarspråksforskning

•Svenske forskning med klarspråksarbeid, dvs. å utvikle mer

tilgjengelige offentlige tekster

– Britt-Louise Gunnarson. Lagtexters begriplighet

– Olle Josephson. Svåra ord

– Margaretha Westman. Bruksprosa

– A.M. Karlsson, P. Ledin & Olle Josephson. Skriftbruk i arbetslivet

14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Fire måter å forstå forholdet tekst og kommunikasjon på

•Som overføring:

– Teksten formidler mening så friksjonsfritt som mulig

•Som samtale:

– Teksten legger til rette for samarbeid mellom de kommuniserende om

forståelse av den erfaring teksten representerer

•Som kompleks struktureringsorden

– Teksten legger til rette for å innordne de som må eller vil forholde seg til

teksten i en viss ideologi eller forståelsesramme

•Som selvkommunikasjon

– Teksten bekrefter eller videreutvikler ytrerens selvforståelse

15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Tekst og forståelse (1)

•Lesbarhet vs. leseforståelse

•Lesbarhet

– Å huske teksten

– Å registere tekstinnholdet

– Kan måles på grunnlag av generelle egenskaper, f.eks. “lix”

16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Tekst og forståelse (2)

•Leseforståelse

– Innebærer å forstå ytrerens omverdensoppfatning

– Innebærer å innlemme den i egen omverdensoppfatning

– Innebærer at en kan gå fra forståelse til relevant handling

– Kan måles på grunnlag av kulturelle normer, men ikke situasjonelt, f eks. lesetester

17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Teksten i samfunnet: teksten som genre (1)

•Kulturkontekst og tekstkulturer:

– Forståelsesrammer, ideologier og diskurser

– Hva er den institusjonelle ramma?

– Hvilke tekstkulturer finnes?

•Tekstnormer og kommunikasjonskontrakter:

– Mer eller mindre underforståtte samhandlingsnormer gjennom tekst

– Varierer med tekstkulturene

18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Teksten i samfunnet: teksten som genre (2)

•Ikke-kompetente og kompetente deltakere:

– De som har tilgang til/ikke har tilgang til relevante tekstlige samhandlingsnormer

– Kompetente deltakere har tekstkulturell dannelse

•Modellytrer og modellmottaker

– Ytrerens posisjonering i teksten

– Posisjonering av leserens kompetanse gjennom teksten

•Genrer

– Mer eller mindre stabile/forutsigbare måter å handle gjennom tekster på i en tekstkultur

19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Tekstens meningsskapingsressurser 1

•Tekstnivå

– Handlinger som utføres i og gjennom ytringen

– Identifiserte tema og deres egenskaper

– Komposisjonelle trekk

– Tekststrukturelle mønstre: s argumentere, å forklare, å beskrive og å fortelle

– Stemmer: hvem får ytre seg, hvem ytrer seg med autoritet i ytringen?

– Leseveier: tilrettelagte ruter for ulike modell-lesere der de kan oppdage relevante handlinger, temaer, stemmer og tekststrukturelle mønstre

20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Tekstens meningsskapingsressurser 2

•Språknivå

– Stil

– Setningskompleksitet

– Ordforråd og ordvariasjon

– Grammatiske metaforer

21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Noen konklusjoner 1

•En tekst blir ikke vellykket dersom ikke:

– Den grunnleggende kommunikasjonsforståelsen er utviklet, jf. forslaget til Regjeringens kommunikasjonsplattform

– Den gjensidige kommunikasjonskontrakten mellom relevante deltakere er etablert og evt, synliggjort

– Genrenormer er stabilisert og tilgjengelige for deltakerne

22 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Noen konklusjoner 2

•Tekststrukturen er trukket opp som tilgjengelige leseveier

•Språket tilpasset tekstens oppgaver

•De digitale ressursene blir tekstliggjort

23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

En utfordring og en oppfordring

•Klarspråkprosjektet bør stimulere til en nasjonal forsknings- og

utviklingsdugnad der forskningsmiljøer og statlige institusjoner

samarbeide om å legge til rette for retorisk medborgerskap